Vinnerliste

Spar meg for flere kokkeprogrammer Spar meg for flere programmer om oppussing og interiør Spar meg for flere sangkonkurranser Spar meg for flere programmer om folk som skal selge bolig eller gjette verdien på dem Spar meg for flere programmer der noen skal finne seg kjæreste Spar meg for flere dårlige komiserier Spar meg for flere talkshows uten innhold Spar meg for flere allsang - konsepter Spar meg IHVERTFALL for flere programmer der folk stenges inne på hoteller og skal stemme hverandre ut Alt dette sparer jeg ganske enkelt meg selv for Men kommer det flere programmer om og med folk som er på tur, skal jeg sjekke det ut.

Mot slutten av juli var det grått og trist i sør. I beste fall skiftende. Nordnorge derimot badet i sol og inspirerte meg til å ta med familien på en spontantur til Lyngsalpene. Dette er et område kjent for toppturer på ski, men jeg har lenge drømt om en fottur her. Planen var å gå tvers over Lyngen halvøya, med start på Svensby ferjekai. Gjennom Stortinddalen, ned Russedalen og ta sørover ved Fastdalshytta. Forbi Rottenvikvannet og ned til Lyngseidet. 31 km målt på ut.no sin ruteplanlegger. Vi kommer til Tromsø med fly på søndag 26.07 og må derfor en svipptur med drosje ut på en bensinstasjon på Kvaløysletta for å kjøpe gassboks. Det er gode buss og ferjeforbindelser fra Tromsø til Lyngen, så etter en rask middag sitter vi på bussen og står på Svensby ferjekai 1 times tid senere. De første 2 kilometerne går på grusvei, og allerede her stifter vi bekjentskap med svartfluer og klegg. Fra en annen verden. Nordnorske insekter må være pumpet opp på testosteron eller speed, for dette ligner ikke noe jeg har opplevd før. Heldigvis har vi tatt med myggnetting til å ta over hodet. På kartet er hele turen tegnet inn som umerket sti, men over myrene og inn mot Stortinddalen er det ikke mulig å se noe tydelig tråkk. Det beste er bare å sikte seg inn mot dalen og nyte det formidable synet: Over myrene må Trollvasselva vades. Den flyter rolig og dovent nedover og er uproblematisk å krysse. Vi har i tillegg til myggnetting tatt med crocs, som skal vise seg å være de 2 tingene vi setter mest pris på hele denne turen. Vi bestemmer oss for å legge myr og bjørkeskog bak oss før vi slår leir. Håpet er å slippe unna fluene. Bjørkeskogen står delvis tett, så vi er glade når vi passerer tregrensa, som er på 150 meter i denne dalen. Endelig finner vi en flat høyde der det blåser nok. Insektene gir opp og teltene pakkes ut. Jeg har en følelse av å være på 2000 meter med spisse tinder på alle kanter. Neste dag blåser det enda friskere. Vi kan gå uten å bli plaget av insekter. Det er en gnistrende flott dag med skyfri himmel, og deilig å gå opp den mektige breelva som ligger som et turkist bånd på venstre hånd. Rundt lunsj tid kommer vi til en brølende og stri sideelv som renner ned i fra Storvatnet. For å komme videre må vi krysse den. Det er kun mulig der den renner ut i en stille lagune av breelva. For å forsikre meg om at dette er trygt tar jeg et prøve vad. Elva flater godt ut nederst, så den er ikke dyp. Men det blir en 10-15 meter å krysse. Tilbake igjen. Og så over med hele gjengen. Jeg tror ikke jeg har mye følelse i beina etter dette.....Her blir det en velfortjent lunsj. Innerst i Stortinddalen er det løst vardet og vi følger disse oppover en bratt stigning på 200 høydemeter til vannskillet. Vi ser litt av en brearm, og smeltevannet som fosser nedover. Kondisjon og lår får kjørt seg, og jeg drikker sikkert en liter på vei opp. Solen steker og landskapet vibrerer. På toppen venter en storslått belønning: vi snur oss rundt og tar farvell med Stortinddalen. Nedover Russedalen er stien tegnet inn på sørsiden av elven, men tydelig varding leder oss over på nordsiden. Her må vi ta et viktig valg. Jeg antar at elva vokser seg så stor nedover at det ikke er mulig å krysse den igjen. Skal vi følge kart eller varder? Om vi går ned på sørsiden må vi også krysse en ny stor sideelv som renner ned Fastdalen. Vi bestemmer oss for vardene og heller krysse elva på bro nede ved Fastdalshytta. Men det får bli neste dag. Alle er klare for å slå leir, selv om vi på kartet ser at vi ikke har gått langt i dag. Og sannelig finner vi ikke en liten flekk med vegitasjon i all steinen. I alle fall for det ene teltet. Vi er veldig spent på om valget vårt har vært fornuftig, der vi kruser ned Russedalen. Spesielt siden vi etter en stund ser varder på den andre siden av elva også. Når vi kommer til punktet der elva fra Fastdalen møter elva fra Russedalen er jeg glad for at vi slipper å vade den. Sannsynligvis måtte vi fulgt elva langt oppover for å finne en trygg plass å krysse. Straffen blir det utfordrende terrenget resten av veien til broen. Altfor tett vegitasjon ved bredden tvinger oss opp i grov ur. Det er varmt, det er ingen vind lenger og fluene og kleggen er på krigsstien. I tillegg viser det seg at broen ser en smule tvilsom ut. Jeg går over uten sekk først. Heldigvis ikke noe bevegelse eller knaking. En og en går over med sekk, og endelig er vi ved Fastdalshytta. Jeg skulle selvsagt tatt bilde av denne broen, men man glemmer jo å ta bilder i kampens hete. Alle er varme, slitne og gretne, og det føles som en gave fra himmelen at nøkkelen til hytta henger over døra og betalingsordning finnes. Nå kan vi ha lunsj og en real pause. Fri fra de satans fluer og klegg. Her blir det 2 timers pause med risotto, kaffe og tørking av svette klær. Det blir som å starte dagen på nytt, der en glad og fornøyd gjeng forlater hytta. Målet er å nå Rottenvikvannet. Det er endelig en tydelig sti fra hytta og opp på fjellet. Som selvsagt forsvinner etter 1 kilometer. Heldigvis er terrenget mer lettgått en de 2 første dagene. Den grove ura jeg forbannet noen timer tidligere ser plutselig vakker ut når vi kommer opp i høyden og kan se ned på den. Og fjordutsikt får vi også: Til og med konfirmanten i huset måtte ut med et "wow" her. Etter at høydemetrene er unnagjort går det raskt fremover med sauer og snøfonner oppi lia. Et koselig og mer vennelig fjellterreng. Men crocs må selvsagt frem en siste gang der mange bekker små gjør en stor å: Endelig kommer Rottenvikvannet til syne. Og heldigvis finnes en kvalitetsbro et stykke nedenfor utløpet. På et høydedrag over vannet er det også nok vind og en bekk med smeltevann. En perfekt leirplass. Den siste dagen har vi bare noen få kilometer foran oss, og det eneste spenningsmomentet er om vi treffer stien ned lia, som er merket og mye brukt som nærtur. Det går som en lek og da er det bare å håpe at knær og lår holder helt ned til den saftige hamburgeren som venter oss på Go2 Arctic grill på Lyngseidet. Alle fantaserer om burger og brus nå. Og det skal bli hyggelig å treffe folk, for vi har ikke sett en levende sjel siden vi forlot grusveien på Svensby.

Podens første padletur. Håper det blir en av mange etterhvert. Tore

For å si det sånn, jeg ser heller litt saktegående villmarkstv enn å lese sutre-kronikker på NrK. Meget merkelig å ha slik ensidig fokus på MENN, mens "skrekkeksempelet" som trekkes frem i kronikken er en dame. Forsåvidt enig i at det kunne vært interessant med en serie med fokus på historie, botanikk og fauna, f.eks i Ingstads fotspor eller lignende, men det har ingenting med nåværende seriers kjønn eller innhold å gjøre.

Jeg syns Ytringen er total skivebom. Villmarkens sønner er det ingen grunn til å kritisere - men derimot villmarkens datter. Å kritisere mannen til vedkommende kvinnelig villmarking faller på sin egen urimelighet, og det er gjort kun for å få overskriften til å passe. Det er vel like mye Lars Monsen skribenten kritiserer som andre...?

https://www.nrk.no/ytring/villmarkens-sonner-1.13678583 Jeg er i stor grad enig med forfatteren, det er for mye og for dårlig såkalt villmarks-TV. Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne: Ingen når Lars Monsen til knærne når det kommer til formidlingsevne, engasjement og glede over å være ute i naturen.

Som kjedelig mann på tur føler jeg meg kjempekrenka av dette.

Ettersom temaet er Lyngsalpene-sommertur drister jeg meg til å nevne dagens tur til Øvrevatnet ved Elvevoll. Selv for en bortskjemt (når det gjelder natur) Lyngs/Tromsøværing var det en vakker og flott opplevelse. Og vi støtte på kun en lokal gruppe med turgåere. Nå får den nordnorske sommer ta noe av skylda for opplevelsen; sol, stille, ca 20 grader og kun noen få klegg.

Veldig bra poeng. Det hadde også vært en merkelig vinkling om en mann skulle skrive en artikkel om sutrete kvinnfolk på tur. Det ville vel blitt manns-sjåvinisme. Slipper litt billig unna her syns jeg. Det blir jo også på en måte kritikk av Jens Kvernmo, noe som jeg ikke syns er på sin plass. Det er så mye ræl på TV, så hvorfor noen skal bruke energi på å kritisere slike program er for meg helt uforståelig.

I sommer tok vi utgangspunkt i innfallsportene til landskapsvernområdet. Dette området er vel velkjent for toppturer på fjellene her - men i år har det blitt dalvandring - ikke toppturer. Ikke spesielt lange turer akkurat - men tur er tur - og flott å oppdage nye steder i «bakgården». Nå kan selvsagt turene bli mye lengre - vi satser på et par lengre turer i høst. Noen av innfallsportene har vi vært på tidligere år, som Blåvannet, Lyngstuva og Steindalen. Da vi gikk til Blåvannet for fem år siden - møtte vi to andre, nå er det rene køvandringa ifølge lokalavisa Men uansett, et knippe turmål følger: Goverdalen Fugldalsvatnet / Faueldalsvannet Faueldalen naturreservat, vi ser nedover dalen - vi er på tur opp til vannet. Lyngsdalen, hvor Sydbreen, Midtbreen og Vestbreen sees, og Jiehkkevarri ligger inni der hvis jeg ikke tar feil? Elvevolldalen, Nervatnet. (Elvevolløypene ble kåret til Troms fineste turløype for et par år siden. Utgangspunkt for tur inn Langdalen, og over til Djupen - Friarstien) Det har ikke vært voldsomt folksomt på disse turmålene, en del finske turister, men stort sett har vi bare møtt en og annen hist og pist. Satser på flere turer her nå som høsten kryper innpå, og fluene og kleggen gir seg litt

Sommerferie gir mulighet til å prøve nye turmål. En lørdag i juli satte @TerjeH og jeg oss i bilen og kjørte to timer til Øverbygd for å gå på Rostakulen (1274 moh). Dette fjellet rykket umiddelbart opp på topp-ti-lista mi over flotte fjell! Nydelig terreng og godt planlagt sti. Stien starter bak stabburet på Kongsvold bygdemuseum ved Lille Rostavatn (Rostavatnet på folkemunne). Siden Rostavatnet ligger på bare litt over 100 meter over havet har vi over 1100 høydemeter stigning foran oss fordelt på ca 4 km. Stien er tydelig og godt merket. Den vanskeligste biten å finne fram var faktisk helt i starten der det var svært overgrodd av blom og kjerr. - Er vi på fjellet snart? Turen starter gjennom et par tette plantefelt. Vi lo litt av den tette merkinga på granleggene helt til vi hadde snudd oss to ganger rundt og straks lærte oss å sette pris på den. Videre går stien gjennom åpen bjørkeskog i ei fin stigning opp mot Rostaaksla. Som på alle finværsdager i juli har vi greid å samle med oss en umasse med svartfluer og det Indre Troms er eksperter på: Mygg. Vi begynner å nærme oss skoggrensa og et deilig vinddrag som kan holde insektene litt unna. Tilbakeblikk mot Lille Rostavatn. Vi er kommet opp på Rostaaksla og begynner å se hva som ligger foran oss. Lett å se hvor fjellet har navnet sitt fra. Jeg hadde snakket med kjentfolk i forkant og fått beskrevet siste mulige vannkilde. I området tok vi også dagens første matpause. Det begynte å bli lenge siden frokost. Kleggen blei ivrig med på måltidet. Nå begynner alvoret. De siste 400 høydemetrene går stort sett rett opp. Vi skjønner hvorfor de har satt opp en turpostkasse nede ved fjellfoten i tillegg til på toppen. Stien har sålangt vært lagt med så behagelig stigning som mulig, men opp her greide ikke en gang Øverbygdingene å legge stien slakt. Utsikt tilbake nedover Aksla. Rostaelva, Tamokelva og Målselva slynger seg i solskinnet. Stadige pust i bakken. Utløpet av Rostavatnet med Lombola nedfor og fjellrekka mot sør. Fram til 1100 moh har vi gått på mosesti, men nå blir det meir stein. Dette partiet var det eineste som var litt ekkelt å gå i med litt lausgrus og -stein. Lenger opp blei ura fast igjen. Straks oppe. Fjellene innover Tamokdalen med Hahttagaisi, Sjufjellet og Lille Russetind. Vi klarte det! Et obligatorisk vardebilde. Vi brukte knappe tre timer opp i sommervarme-tempo. Nydelig utsikt fra toppen. Rostavatnet nederst, Devddesjavri/Dødesvatnet bak og Likkafjellene til ventre. Ligger fortsatt en del snø man må over dersom man vil videre til selve Rostafjellet, men ut fra sporene har det ikke vært til hinder for de ivrigste turgåerne. Svett turkompis i sommervarmen. Bak ser vi ryggen videre opp mot Rostafjellet (1514 moh). Det er ca 4 km til neste topp, så det får være til en annen gang. Dette veier mindre enn en termos. Og mat må man ha! Nydelig vær og flott utsikt gjorde at vi ikke hadde noen hast med å gå ned. Vi gikk lengre fram på kanten for få enda bedre utsikt ned mot vatnet. Noen har vært på antikvariat og kjøpt en mekanisk høydemåler fra 70-tallet. Den viste seg å være meir nøyaktig enn alskens nymotens Garmin-greier. På tide å tenke på heimveien. Men området er fullt av framtidige turmål! Bare sjarmøretappen igjen ned til bilen. Takk for turen! (Den inntegna ruta går forbi selve toppunktet og ned mot kanten der stien får videre mot Rostafjellet). Stien er rødmerket av DNT og godt brukt, så det er enkelt å finne fram. I brattpartien snirkler den seg elegant mellom fjellhyllene slik at det ikke blir tyngre enn det må. I tørt vær går det fint an å gå i lave sko. Siste mulighet for vann er på Aksla et lite stykke fra fjellfoten.

Når man kjører i retning yttersida av Nord-Senja er det enkelt å kjenne igjen Astritind (742 moh) ved Botnhamn. En lang og slak fjellrygg med en markant pigg mot nord. Endelig var dagen kommet for @TerjeH og meg til å bestige fjellet. Stien starter ved idrettsbanen i Botnhamn og er merket Kvannhågen (ja, skiltet er så skeivt). Idrettsbanen ligger ca en halv km fra fergeleiet, så ivrige Tromsøfolk kan omså sette igjen bilen på Brensholmen og ta med sykkel på ferga. Nærområdet er mye brukt av lokalbefolkninga så det går stier både her og der, men i starten siktet vi oss heile veien opp mot høyden for å få maksimal utsikt heile turen. Det er en del myr i starten, men det gikk bra i lave sko. Etter et par kilometer over myr og momark kommer turens egentlige stigning opp til Kvannaksla (500 moh). Vel oppe på aksla har noen fraktet opp et bord og benker og rigget til rasteplass. Den passet vi på å bruke på både opp- og nedtur. Det var et par andre familier i marka denne dagen, men det virker heldigvis ikke som om turistene har oppdaget dette fjellet ennå. Oppe på Kvannaksla er det fint og flatt fjellterreng. Litt opp, litt ned og et par småvann der det går an å hente drikke. Selve Astritinden er nå synlig og ser spennende ut. Oppe i høyden er vinden blitt litt kjøligere, så det var godt å få på jakke. Utsikt sørøstover med Stønesbotn nærmest og fjellene på fastlandet bak. Vi begynner å nærme oss selve tinden. Mannen med høydeskrekk er spent. Vi visste det skulle være noen klyvetak på slutten. Det viste seg å være ca en halv km og 150 høydemeter småklyving, så vi fikk øvd oss begge to. Giska nede til høyre med en snipp av Hekkinga utenfor. Stien er godt merket og tydelig, men det er nok best å gå her når det er tørt. "Jaha, ja. Så her skal vi altså opp?" Og videre. Stien begynner til venstre i bildet og krysser over og så opp renna på høyresiden av den hvite steinen. "Jøss! God knall for høydeskrekken dette!" Tørt føre, gode steiner å holde i og gode sko gjør det likevel greit å gå. Den kortvokste må selvfølgelig ned på knærne på vei opp og sile på ræva på vei. Endelig framme ved toppvarden. En litt meir kronglete tur enn vi hadde trodd, men artig og absolutt verdt det. Vi fant oss ei hylle rett under varden for en lang og god pause. Utsikt mot 647-toppen, Hekkinga og ellers rett til Grønland. Utsikt mot nord med Edøya, Hillesøya, Sommarøya og Håja. (Et Instagramvennlig bilde der vi har klipt bort heile vindmølleparken på Kvitfjell/Raudfjell.) På vei tilbake tok vi en titt ned i Baltsfjorden (må ikke forveksles med Balsfjord). Fjellene i Ørnfjorden og Medfjorden bakover med Breitinden som enklest å identifisere til venstre. Vi er midt i juli, men fortsatt uvanlig mye snø i fjellene. Nede på Kvannaksla igjen. Bare 5 km igjen tilbake til start. 6,5 km (en vei) og ca 800 høydemeter fra fotballbanen i Botnhamn og til Astritinden. Løypa er litt sånn cirka tegnet inn siden turen skjedde i de dager Garmin var kryptert tilbake til steinalderen.

Jeg har ikke orket å lese hele teksten i kronikken, men jeg la merke til en setning..: "Men, nei NRK! Nei, TV 2! Det er nok TV-serier om menn på tur!" Er det egentlig det?? Jeg syntes faktisk disse programmene kommer så sjeldent og er såpass korte at her må det være enten noe jeg ikke skjønner, eller så er det skribenten selv som har misforstått noe.. Skulle likt å visst hva kronikk-forfatteren syntes om Paradise hotell, Ex on the beach og lign serier.. Det er hvertfall bortkastet hjernedød Tv, og det kommer nye sesonger hele jæv.. tiden.. En liten sammenligning: - Paradise Hotell Norge: 13 sesonger bak seg med start i 2009, mellom 40-60 episoder pr sesong og de varer 40-45 minutter pr episode. - Jens Kvernmo: Siste sesong(av 3 sesonger totalt) var på bare(!!) 4 episoder på 39 minutter pr episode. - På villspor med Lars Monsen: 2 sesonger, totalt 11 episoder på 1 time pr ep. - Monsen, Monsen og Mattis: 1 sesong, 6 episoder, 30 min pr ep. Og ho syntes det er nok... Det er jo mangelvare!! (Men heldigvis har man Youtube, bare ikke fortell kronikkforfatteren at det er enda fler villmarkssønner der..!)

Logget på her nå for å sjekke stemningen etter å ha lest dette oppgulpet. Ble Noe nysgjerrig på hvem dette bitre kvinnemennesket er. Bakgrunn fra Halvsju. En stund siden med andre ord. Trist å sitte hjemme å å supe rødvin fra kartong å ikke lenger være attraktiv på TV.

Hele denne kronikken fra denne åpenbart bitre kvinnen med åpenbare komplekser fortjener ikke den tiraden som formelig svulmer inne i hodet mitt. Jeg nøyer meg med et "Latterlig "

Det jeg ikke fatter er hvorfor kronikkforfatteren gidder å se på disse tingene. Selv kvittet jeg meg med TV i 1985. Jeg vil heller gå meg en tur opp i marka her og hive et solsikkefrø til granmeisen og høre den kvitre sitt "tusen takk" tilbake enn å sitte i stua og se på TV at det var en bjørn som brølte bak en busk i Canada. ;-)

Klarte ikke lese gjennom hele klage-syte-tiraden hans. Er det kommet noe nytt etter Jens og Blomseth siden kronikkforfatter fikk en plutselig skrivekløe? Jeg syntes Monsen er god. Jens klager en del underveis, men formidler og en mer realistisk opplevelse.

Hun virker over middels opptatt av kjønn, så da er det sikkert greit å få det riktig.

Jeg har vanligvis gått alene med mine to små i flere år. IKEA-poser er gull verdt for å få med seg alt 😅 Liggeunderlag (bamse) og boblejakker i IKEA-posene, resten i sekken. Vi går heller ikke så langt, det er overnattingen som er målet. Ellers er kanoturer bra saker. Får med masse greier ute å drive med bæring

Snakk om skivebom! Makan til grinebiter. Skal man kritisere tv-programmer må det da være plenty med andre sjangre å angripe. Han påstår å være interessert i friluftsliv, men jeg vet ikke? Jens Kvernmo som det åpenbart refereres til uten navn formidler veldig godt gleden ved friluftslivet sånn jeg ser det.

Kronikkforfatter later til å glemme at uansett kanal og sendetid så er det antagelig alltid en form for flertall som egentlig kunne tenkt seg å se noe annet. Enig med karakteristikken skivebom. I disse streaming tider har vi så mange alternativer å velge i at man egentlig godt kan holde munn...

Her er en villmarkens datter jeg har sansen for. Det er en stund siden hun la ut videoer, håper hun ikke har gitt seg. Maltur - ren turglede

headover/halsen til forsvaret.. Buffene du får ellers er bare leketøy i forhold.

Med en 9-fots 3-15g stang, ville jeg vurdert en 2000-snelle fra Daiwa. Eksempelvis Daiwa Ninja LT 2000 D, Daiwa Legalis LT 2000 D eller Daiwa Exceler LT 2000 D. Størrelsen og ytelsen på disse snellene burde balansere stangen din godt

Da har Brusletto Framtid ankommet og jeg må si det er mye kniv for pengene (199kr på tilbud på brusletto sine sider) Den sitter veldig godt i hånda. Selv med fuktige hender, som man som regel har når man sløyer fisk sitter den som støpt. Den var relativt sløv når den kom men etter noen runder på brynet og lærstroppen er den nå barberblad skarp. Lett å sette opp. Ryggen på kniven har en skarp 90 graders vinkel så den er god å bruke tennstål på.

Og her kommer fjerde og siste del av Bikepacking øst for Storsjøen:

Porsjonsposene jeg provianterer på hotell og kantiner på jobb, er jo sunnmøring 🙄.

Takk for flott turrapport. Får nesten tårer i øynene☺️ Var, med familie og noen gjester fra vestlandet ved Rottenvikvannet forrige onsdag. Fabelaktig dag i godt selskap. Bilde under er tatt fra området der siste teltdag ble tilbragt av trådstarter. Knallgrønt vann, stor vannføring i elvene fra Kjosbreen og Rottenvikbreen. Fastdalstinden, som er et populært skifjell, i bakgrunnen. De fleste fra følget tok turen nordover til Lyngseidet der soft- og kulis ventet. PS; Nesten ingen fluer men noen klegg. Antall og aggressivitet kunne dog ikke måle seg med Blindingene på Senja i helga😓.

Flott vær - et par dager Det er fortsatt YR som bestemmer når den ukentlige turen til Blåfjellenden skal gå.. Denne uka, som i forrige uke, ble det en tur fra fredag til lørdag. Og igjen i flott vær. Selv om det hadde regnet mye, veldig mye, i det siste, var det bare «normalt» mye vann i Fossebekken og ved vaet øverst mot Blåfjellenden. Jeg hadde ikke problemer med å komme over tørrskodd noen av plassene. Sola skinte og det var blå himmel, uten en sky, da jeg startet oppover bakkene i Oleskaret. Andre hadde også sjekket værmeldingen og bestemt seg for tur. Dette året har jeg møtt mange teltere, og også denne uka var det folk med store sekker på tur. Ikke så underlig at folk må ta telt i bruk, når Blåfjellenden bare «tillater» 8 gjester, og hyttevakten må ha sine to sengeplasser. Heldigvis har Turistforeningen nå utvidet tilbudet til litt over 20 sengeplasser. Da er det i hvert fall mulig å finne en ledig seng på en eller annen hytte om det blir vær for en fjelltur. Det har alltid vært en del som har brukt stien inn mot Blåfjellenden til sin form for fjelltur – stiløping. Denne gangen var det flere som ville fra Hunnedalen til Mån. En tur på 22-23 kilometer og som «normalt» vil ta 8-9 timer, med lett sekk... Jeg tror de som virkelig gir gass i opp- og nedoverbakkene kan klare denne turen en god del kjappere. Antakelig burde det gå på godt under 5 timer, muligens ned mot 3,5 timer for de aller sprekeste. Det er et par timer fortere enn jeg noen gang har klart turen på, men da uten å løpe. For de som ikke liker telt, men fortsatt ønsker de vanlige fjellturene, så er det lange dagsturer som gjelder. Det er mange som tar ut på skikkelige dagsetapper. Jeg møtte en gjeng like ved Hunnedalen, som hadde startet ved Øygardstølen opp av Lysebotn den dagen. En tur på nesten 30 kilometer. Gjengen hadde opprinnelig planer om å gå til Mån/Eikeskog, men la om planene på grunn av litt helseproblemer. Det hadde blitt en tur på opp mot 35 kilometer. Alt for lang for meg på en dag. Det kom også folk i mot på min vei mot Blåfjellenden som hadde startet fra Flørli og tatt trappene opp. Det blir ikke så mange kilometer, men til gjengjeld mange flere høydemeter. Dette er et «Stunt» jeg har tenkt på, men aldri fått anledning til å gjennomføre. Det haster om jeg skal få dette til.... Det flotte været innover holdt seg ut over kvelden. Vinden stilnet, og det ble speilblankt på pytten utenfor. Det var mildt og flott. Uten skyer var det lyst omtrent til 11. Mygg, klegg og knott holdt seg vekk, og det ble virkelig en nydelig kveld. Det blåste opp på morgenen. Selv om det fortsatt var både sol og varme var vinden så pass kraftig at det ble «oppoverbakke» på flatene øverst. Vinden var ikke mer en 13-14 meter i sekundet, selv på det kraftigste, men altså nok til at det kjentes. Vind i mot gir støy. Det bråket godt rundt ørene nesten hele veien mot bilen. Det ble som vanlig en grei tur tilbake. Helt på slutten kom skyene inn fra sør, som meldt av yr. Og da jeg var nesten hjemme ble det regn.. En flott tur. Les hele artikkelen

Eg bur på Romerike no, og trur kanskje det hadde vore nok med Lillehammer eller Hønefoss. Særleg Hønefoss har bra vegnett for landevegssykling, og kort veg til både skau og fjell. Lillehammer er jo meir snøsikkert, men vegnettet er vel litt tristare. Men der er det bra terrengsykling, bra skiføre og kort veg til fjells.

Salten området. Det er i Nordland, men tilgang både til fly og tog. Lett å komme seg både til Lofoten og Helgelandskysten, i tillegg til fantastiske naturopplevelser i områder. Mange lettgådde fjellturer over tregrensen, og ordentlig vinter om vinteren, samtidig som det er overraskende frodig på sommeren.

Hei, Jeg prøver meg på min aller første tur-rapport. Den blir ikke særlig detaljert, men kort oppsummert og med noen bilder. Turen er: Glitterheim-Spiterstulen-Leirvassbu-Gjendebu-(Gjendesheim med båt) Dag 1: Kjørte fra Moss til Randsverk for å møte turfølge på Glitterheim. Turfølget besto av seks "normalt" tur-vante damer i relativt god form. Parkerte bilen på Randsverk og tok taxi for buss inn til bommen hvor Nasjonalparken Joutunheimen starter. Der finnes sykler man kan låne for å sykle inn til Glitterheim. Sykkelturen er 7 km og tar ca 45 min. Tok sekken på ryggen (men det fantes også sykler med sykkel-vogn for barn / last). Dag 2: ˍVi hadde tenkt på å evt. ta Glittertind denne dagen, men tåke, regn og vind satte en stopper for det. Vi så oppover mot Glittertind, og jeg tenkte at jeg var glad for at jeg ikke skulle opp dit. Vi gikk istedenfor turen fra Glitterheim til Spiterstulen via Skautflye. Dette er korteste veien mellom de to hyttene, og den med færrest høydemeter etter hva jeg forstår. En relativt krevende tur, kanskje meste pga av været. Vi brukte ca. 7 timer med minimalt med pauser. Stående lunsjpause da været var ruskete. Turen er merket ekstra krevende og er ca. 16 km. Noe i ur. Bra med staver. En del vading / steingåing, men vi beholdt støvlene på. Lurt med staver! Rødmerket sti. Ikke vanskelig å finne veien. Denne dagen møtte vi kun to andre tur-følger. På veien så vi også Galdhøpiggen i tåke. Dag 3: Fra Spiterstulen til Leirvassbu. Rødmerket sti. Lett å følge stien. 15,3 km. Noe lettere tur en dagen før. Været ble bedre, og terrenget var litt snillere enn dagen før. Denne dagen brukte vi nok ca. 8 timer, men med flere pauser enn dagen før. Flott tur. Noe vading / steingåing her også. Denne dagen møtte vi to andre tur-følger. På veien så vi lenge "Kyrkja" som var en pen topp å se opp mot. Dag 4: Fra Leirvassbu til Gjendebu. Rødmerket sti. En lenger tur enn dagen før, men lett å gå. Sola viste seg, og alt var flott. Siste km. noe lange med slitne bein. Knærne begynte å kjennes litt, til tross for at det ikke var særlig bratt noen steder. Veldig fin tur nedover til Gjendebu. God sti. Noe steingåing / vading her også. Turen er 18,9 km og er merket krevende. Vi brukte ca. 8,5 timer med mange pauser. Vi møtte ca. 6 turfølger alt i alt på hele dagen. Da vi kom til Gjendebu var det flere folk, men likevel godt om plass for oss der vi satt i sola med hver sin øl. Dag 5: Båten fra Gjendebu til Gjendesheim og hentet biler. Hjemover. Alt i alt en fantastisk tur med veldig flott natur i Jotunheimen. Dagsetappene opplevdes krevende nok for at vi ble glade for å se hyttene hver dag, men overkommelige for oss damer (ca. 50 +). Ville ikke tatt med folk i dårlig form eller små barn. Fordel å ikke gå med tung sekk / telt, i hvert fall for oss. Usikker på om jeg ville tatt denne turen med tung sekk. Jotunheimen har overgått mine forventninger! På alle måter.

Født og oppvokst i Fredrikstad, men drømmer om mer fjell og isbreer. Så de fleste områdene rundt Jostedalsbreen kunne vært interessant, kanskje Sogndal kunne vært noe.

Jeg bor nå i sørnorge(Agder) og er så lei av kuperte turområder med tett skog at her hadde vel alt nord for Jotunheimen vært bra. Jeg ville hatt kort vei til Femundsmarka, men også til fjellområder, og flott kyst der jeg evt kunne dratt på kajakkturer. Så da ser jeg jo at Trondheims-området hadde passet ganske greit som utgangspunkt for mine ønsker, men jeg skal ikke bo i noe by, så måtte blitt utenfor, i distriktet, nærme et bra turområde.

Jeg bor på Askøy utenfor Bergen. For meg som liker å padle havkajakk er det ett eldorado i alle retninger, både med og uten bil. Vinterstid er det en time å kjøre til snøen, eller 2 timer å kjøre til enda mer snøsikre områder. Jeg synes det er litt langt, men det går. Vi har mye regn, men jeg synes det regner mye langs hele kysten i Norge. Det ideelle for meg hadde vert litt lengre nordover, hvor man har gode padleforhold og litt kortere vei til toppturer på ski om vinteren

Finnskogen en plass hadde nok stått høyt på lista. En plass hvor jeg ikke ser naboen, midt inni skogen.

Skulle jeg flyttet på meg tror jeg at jeg jeg hadde endt opp på et småbruk i Innlandet. Kanskje mellom Elverum og Tynset et sted. Ser stadig OK småbruk til 1/3 av rekkehuset vi har i dag.. Flotte turområder som passer meg godt.

Skulle jeg flyttet fra Fredrikstad til et annet sted i Norge, ville jeg vurdert to steder: Finnskogen og Hinnøya. Finnskogen er stor, veldig stor. Om man ønsker å vandre rundt alene uten å høre støy fra veier og tettsteder, så har man virkelig muligheten til det der. I tillegg finnes det utallige muligheter for teltcamp, hengekøye-camp, fisking i små og store vann, bær- og soppplukking, osv. Dessuten: Finnskogen har sin egen historie, som synes og finnes i de mange finn-gårdene. Mange er godt bevart, andre står for fall. Har snakket med flere av de eldre beboerne der oppe, og det er fascinerende å høre historiene fra gamle tider. Når det gjelder Hinnøya, så er jo også den stor. Og, den er vakker med sin lange kystlinje med utallige muligheter for fiske fra land og fra båt. Øya er frodig, og snaufjellet kommer kjapt etter få høydemetre. Også her enorme muligheter for telting og fiske i fjellvann. For de som ikke har vært i Kongsvikdalen, så er den verdt et besøk. Gunstig klima gjør at blant annet bregnene blir mannshøye, og inne mellom de høye plantene ligger ennå noen gammer fra da samene benyttet øya til beite for reinen. Om jeg måtte velge, ville det blitt Hinnøya. Der får jeg kystfiske, som jeg garantert ville savnet etter å ha forlatt Østfoldbyen. Og jeg får tilgang til fjellvandring og utsyn

Trenger ikke spørre hvor jeg hadde flyttet.... Jeg flyttet til Finnmark for 12 år siden for å komme nærmere friluftsinteressene. Her er alt fra kveitefiske, laksefiske, innlandsfiske, rypejakt, seljakt, elgjakt, bærplukking osv osv rett utenfor stuedøra. I tillegg til muligheter for alle slagst turer (med unntak av hengekøyeturer (er knapt et tre på øya jeg bor på, men trenger ikke kjøre mer enn en drøy halvtime før det også finnes trær i turområdene.)) Hvor i Finnmark som "passer for deg" kommer litt an på hvilke turmuligheter og fritidsaktiviteter du ønsker deg, men alt under 50 mil kjøretur er "rett borte i gata" for Finnmarkinger så vi har muligheter for det meste... Noe av det vi får til i løpet av året finner veien til Insta: https://www.instagram.com/espenorud/

Min første innskyltelse var at det måtte bli et sted i det sørlige Afrika, kanskje Zambia. Men det er visst ikke i Norge 😁 Holder vi oss innenlands er det vel ikke så mange steder som ikke har flotte turmuligheter i umiddelbar nærhet. Men kanskje et stykke opp i Valdres så det ikke er for langt å komme seg opp i Jotunheimen? Eller på andre siden av vannskillet langs indre delen av Sognefjorden et sted.

Finnmark, plassen hvor allemannsretten føles mest som allemannsretten syns jeg. Åpent og langstrakt. God variasjon for både sommer og vinteraktiviteter.

Drevsjø. Kort vei til Sverige, kort vei til bortoverfjell (knærne mine er litt lei oppoverfjella vi har på Sunnmøre ), kort (alt er relativt) vei til sentral flyplass og trivelige folk. Mye pent noraførr også, men det blir noe usentralt og det får jeg ta igjen når jeg stempler ut som omstreifende tunnelslusk og får meg 9-4.

Jeg sendte lenken til filmen til Tore Stengrundet. Jeg har også hatt kontakt med Sindre Valan som er nasjonalparkforvalter. Han opplyser meg i dag at det vil komme en reaksjon fra dem på dette.

Uansett. Anmeldelse er levert! Hva det nå måtte koste turbloggeren...

Oppsynet i Femundsmarka er orientert. Det anmeldes!

Sist onsdag fikk sjekking av værmeldingen konsekvenser. Flere dager med knallvær framover, da fantes det bare ett alternativ: pakke pulken og stikke til fjells. Å holde seg i hjemmekommunen plager ikke meg, som jeg skal prøve å vise snart. Det er snakk om Nesbyen og sine fjellområder. Det var skikkelig isete men det gir jo bare fine fotomotiver. Jeg hadde langfeller under skia hele turen, så jeg brydde meg ikke om føret. I tillegg går det mye opp og ned, hvorav ned er mest skummelt etter min mening. Mange plasser var det allerede bart. Nesfjellet er ikke stort, det går fint an å krysse fjellet på en dag. Men vi var på rusletur og ikke på rømmen. Det er fortsatt mange plasser som jeg ikke har utforsket. Denne gangen gikk vi mot Fekjafjell. Nydelig område og for en utsikt fra campen vår. Gaustatoppen til venstre, så Hallingskarvet, videre til Reineskarvet og Hemsedalsfjell. P1050532.MP4 Med "vi" mener jeg meg og bikkja mi. Hun er ikke vant til vinterturer, men hun har jervenhiet og en gammel sovepose i tillegg, så det gikk helt fint. Uansett var posen min mer stas. Til vintertur bruker jeg et Hilleberg Staika. Jeg er veldig glad i teltet fordi man ligger parallelt med inngangen, slik at en kan nyte utsikten maksimalt. Om kvelden prøvde jeg litt på solnedgangsstemmningsbilder. Kjøpte nettopp en kamera som kan alt, men jeg har satt den på "A" siden jeg ikke ser en dritt på skjermen fordi det er altfor lyst pga. sol og snø. Vi traff selvfølgelig lite folk på turen, bare noen hyggelige Nesninger som nyta fjellet som oss. På en måte er det forståelig at hyttefolka får hetta når dem må sitte hjemme nå, men de har valgt å bo i byen og jeg har valgt å bo på bygda. Med alle fordeler og ulemper. Siste campen var på vestsiden av fjellet med utsikt over Tunhovd- og Pålsbufjorden. Jeg tror vi slo leir ganske tidlig på ettermiddagen (har ikke med klokke på tur). Så det var allverdens tid igjen til å nyte dagen. En kort stund tenkte jeg at det hadde vært greit med en lydbok el. men da hadde jeg gått glipp av nettopp stillheten. Rett før vi reiste blusset det opp snøskuterdiskusjonen igjen her i lokalavisa. Det var faktisk mange spor etter skuter på fjellet og det er ikke sikkert hvem som driver å kjøre i det område her. Men om kvelden var det noen som var ut og kjøre. Uten pause i ca. en times tid. Jeg kjente at det begynte å boble. Måtte snart ta noen tabletter. Hvis du skal nyte naturen, så gjør det på naturen sine premisser og naturen har gitt oss to bein! Da lyden forsvant rett før solnedgangen begynte kaklingen av rypene. Så kom det bjeffing av rev i tillegg og når sola gikk ned hørte vi også ulvene fra Langedrag. For en fantastisk konsert! Hunden hadde lagt hodet sitt på beina mine og vi bare så utover fjellet og hørte på lydene i lang tid.

Flott skriving med mange gode tips :) Jeg kjøpte køya, tarp og underquilt fra Kina og havna vel på en rundt 1500,- for alt. Alt er i veldig god kvalitet 👍 Bilder fra sist tur, brukte en sovepose som quilt over meg, og et ullteppe hengenes over ridgeline for ekstra isolasjon. Ble faktisk alt for varmt når det var 8 grader ute.