Vinnerliste

Søndagstur fra morgen til kveld på Skrim med liten og stor, perfekt destinasjon for en dagstur som er innen en snau halvannen times kjøring hjemmefra. Bading, topptur og hygge i nær villmark - en finfin søndagen

Da julituren skulle bli bestemt, var det mange alternativ jeg kunne går for. Høyfjellsfisket er jo i gang for fullt, og da finnes det mange spennende muligheter her på Sunnmøre. Etter nøye vurdering ble turmålet bestemt. Denne gangen skulle jeg igjen prøve et vatn som egentlig bare har påført meg lidelse fiskemessig, de siste åra. Fire ganger har jeg vært der tidligere, og fortsatt kunne jeg ikke vise til en eneste fisk. På mange måter har dette fjellvatnet blitt min store nemesis, så hvorfor gidde å ta turen akkurat dit, lurer du? Jo det er jo selvsagt fordi jeg vet (tror jeg) at der finnes stor fisk, ved et par anledninger har jeg fått kjent på kreftene til ørreten der oppe, men den har klart å slite seg løs før landing. Som den selvpineren jeg er, måtte det bli en nytt forsøk. Julituren skulle bli et sted i Reinheimen nasjonalpark. Tåka lå lavt da jeg parkerte ved Trollstigen og begynte å bevege meg innover en av de mange flotte dalene i området her. Jeg fikk strengt tatt ikke sett så mye i denne tåka, men fra tidligere turer visste jeg at her er det virkelig vakkert innover. Innimellom lettet det opp i korte perioder, men tåka ville aldri slippe helt taket. Da jeg endelig var fremme må jeg ærlig innrømme at den store troa uteble. Men nemesisvatnet skulle ikke få knekke meg, litt tåke måtte jeg tåle. Dermed ble fiskeutstyret montert, og sluken ble kastet ut i det blikkstille fjellvatnet. Jeg hørte bare et plask når sluken traff vatnet, skodda var såpass tett at jeg ikke engang så hvor sluken landet. Dette virket jo lovende. Der kom skodda gitt. Alltid stats med årets første tur i Reinheiemn nasjonalpark En liten nedkjølig for en sliten og svett selvpiner. Ikke mye utsikt å skryte av her. Så skulle nemesisvatnet slå til igjen, og nok en gang ble det i negativ forstand. Etter ca seks timer med effektiv fisking var det endelig napp. Jeg kjente umiddelbart at dette var storfisk. Herlig! Sakte, men sikkert fikk jeg dratt den nærmere og nærmere land. Den ga seg ikke lett, og hadde flere hissige utras. Til slutt var den så nærme at jeg kunne se fisken klart og tydelig. Første tanken som slo meg var at denne var hvert fall over kiloen. Men da jeg akkurat hadde rukke å prosessert hvor stor denne ørreten faktisk var, kjente jeg motstanden ga seg, den gikk. Snakk om smart fisk, eller heller snakk om usympatisk fisk. Dette var så ille at jeg måtte tute ned to pils sporenstreks for å komme over skuffelsen. Det hjalp egentlig lite, jeg burde tatt med mer. Ikke noe å si på teltplassen her. Har lagt til meg dårlige vaner under fotball VM. Legg forresten merke til herr stankelbein. Så for å oppsummere fiskemessig. I løpet av åtte timers fisking, ble det ett napp og ingen fisk på land. Jeg tror alle skal være glad for at det ikke blir laget minutt for minutt program av de turene mine. Det hadde blitt syltynne greier. Når det er sagt så var det til tross for den usympatiske ørreten, flott å være på tur. Jeg sov som en stein gjennom hele natta, og når morgenen kom hadde været letta noe. Det er ingenting som slår å ligge i teltet, og kikke ut mot et blikk stille fjellvatn. Ikke minst med nykokt kaffi i koppen for sette den såkalte prikken over i`en. Planen om å fiske noe mer denne dagen utgikk, det var alt for behagelig å ligge her. Dette turlivet er jo ikke så verst allikevel da. Når det gjelder nemsisvatnet kan jeg garantere nye forsøk og sikkert nye skuffelser. Men kanskje en dag så sitter den. Amen! Blir ikke bedre utsikt enn dette. Min medisin. Aldri en tur uten. En godt dokumentert gjesp, og en rolig start på dagen. En noe slukøret, men alt i alt fornøyd kar tar turen hjem. Se hele artikkelen

Etnefjellene er aldri feil å dra på tur til. Det er flere innganger til fine områder i disse fjellene. Oppheim og Fjellstøl er inngang til Olalia-området. Ved Ongelsvatnet ca. 1 km før fjellstova er det fin teltplass ved utoset av vannet. Godt med fisk i vannet i steikepannestørrelse. Fritt fiske i vannet. Rusvegen (avkjørsel fra veien langs Søreelva i Etne) er en annen inngang og da litt lenger øst enn Olalia. Aktuelle vann her er Lysevatnet og Høylandsvatnet. Kun noen km å gå fra parkeringsplass på tydelig sti. Fin fjellørret i vanna. Fiskekort (Sørfjellet) for voksne kjøpes hos Grindheim & Sønn i Etne. Rusvegen er bomvei. Noen tiere i en kasse nederst i veien. Skarstøl/Kritle innerst i Litledalen i Etne. Parkering på Skarstøl mot noen tiere i en kasse. Flere muligheter her. Strypeheiene. Løkjelsvatnet. Fiskekort (Midtre Etnefjell) for voksne kan betales på parkeringsplass eller hos Grindheim & Sønn i Etne. De fleste tjønner og vann i Strypeheiene inneholder fjellørret. Tjønnene i nærheten av Løkjelsvatnhytta har fjellørret. Bor du på Løkjelsvatnhytta til turistforeningen kan du låne båt på Løkjelsvatnet! Seljestad. Følg T-stien (gml anleggsveien) fra parkeringsplassen oppover mot Steinavatnet. Flådalsvatnet og tjønnene rundt har fjellørret. Lenger inn (ca. 10km) er det fjellørret i Sandbotnevatni. Jeg vet ikke hvor det selges fiskekort for dette området, eller om det selges. Ta gjerne en kikk på bloggen min for mer fra Etnefjellene.

Det gikk ikke mange minuttene ut i førte sending før småen var i meg.... "pappa, kan vi ikke gjøre slik som Lars" 4 åringen i hus er blitt bitt av friluftsbasillen, til fars store begeistring. Men med sine beskjedene 110 cm, er det greit å finne en rute som ikke er for krevende og ikke for lang. Det skal jo være en positiv opplevelse på hans premisser. Været er meldt strålende og Triangelet i Stølsheimen så ut som et godt utgangspunkt. Der kan man kjøre ganske nært opp til Selhamar hytten, så første dagen var ikke på mer enn 5 km. Man går 1,5 km langs grusvei før man kommer inn på godt merket T sti som tar deg i lett kupert terreng mot hytten, forbi Raudeberg. Vading i elv var naturligvs spennende og ga rom til både lek og kast av stein Små konkurranser for å motivere til gange og bæring av egen sekk må til, å telling av T-varder falt i god smak. 4 år og første gang med på DNT hytte.... Det falt definitivt i smak hos junior. Solen steker fra nesten skyfri himmel, og livet smiler! En liten dukkert, vaske av seg turen og ett par lag med solkrem, det var definitivt kaldere enn det ser ut til på bildet Jeg hadde feilberegnet en smule turen til Åsadalen. Jeg hadde kikket på GPS, som viste 6,8 km.... men dette var jo i luftlinje. Når jeg sjekket med Kartet viste det seg å være over dobbel så langt. Vi tygget litt på om vi skulle gå hele veien. Vi vet jo at småen har gått like lange turer tidligere uten noe klaging, men følte kanskje at dette kunne bli litt langt siden det ville bli to slike lange dager på rad. Det skulle vise seg å bli en ordning på det "problemet" Vi hadde ikke kommet oss mer enn 1 km på tur, før småen stupte på trynet, kilte hånden mellom berget og en vandrestav, kløyvde negelen på fingeren, blodet sprutet og alt var krise. Jaja, vi fikk tørket vekk verste blodet, plastret såret på finger og albue før vi ble enige om at vi heller skulle gå til bilen enn neste hytte. Dessverre ble det bare en kortere tur, men på tross for skade, satt hele familien igjen med en kjempe positiv opplevelse. Satser på å få mange slike turer framover. Selhamar hytten kan absolutt anbefales. Utrolig flott skue når man får sett Raudeberget i solnedgang.

Bilder fra i går og i dag. Qvintushøgda mellom Storwartz og Olavsgruva i går (Røros). Rogne i Holtålen i dag. Nydelig utsikt over Gauldalen på vei opp.

Fikk byttet den i dag, så nå har jeg et velfungerende eksemplar 🙂

Nå er ikke togforbindelsene nord for Fauske så bra at det gjør noe, men det skjer jo at det går en buss i ny og ne. 😂 Har vært ute på tur med packraften igjen, så en liten rapport. Utbrodering kommer nok i bloggen når jeg en gang får tid. Tok med packraften til Rago. De fire ekstra kiloene er noe herk i oppoverbakkene altså. Men det VAR verdt det (etter å ha tenkt meg en del om), å bare kunne blåse den opp og suse innover et vann der det ferdes laaangt færre folk. Så selv om det var en god del folk, så traff jeg bare på folk den første dagen. De to siste dagene så jeg folk på avstand, men jeg måtte ikke hilse på en eneste en! Og det meste av tiden var jeg helt alene. Rett og slett et kjempenyttig redskap for å komme seg til litt steder man ellers ikke ville dratt til. Jeg hadde et håp om å kunne padle en del av elven nederst på tur fra Storskogvatnet, men jeg tok ikke sjanse så uerfaren jeg er. Kommer man seg opp på land når det nærmer seg fosser, hvor mye stryk er greit osv. Nei, det tør jeg ikke noe som helst ennå. Men gøy, ja. Og jeg har lært litt mer om når jeg gidder å blåse den opp/legge sammen og ikke. Og slått fast at vanntett bukse er lurt så snart det blir litt lengde på turene, spesielt om man skal padle i litt straum og bruke styretak - da renner det nedi. Og den lekker sånn at det ser ut som man har pisset i buksa. Det der med å komme seg inn og ut av den er fortsatt noe her, synes det er mye vanskeligere enn med kajakken. Men da har jeg jo tørrdrakt og våtsko på, så det er liksom ikke nøye med noe. Med packraften vil jeg jo unngå å bli våt på føttene - og denne luftballongen skyver seg jo så lett fra land når jeg er underveis over liksom. Plutselig står jeg i spagaten med vann under. 😂 Må studere noe mer filmer tror jeg. Fisking fungerte ganske bra faktisk, fant en ok løsning med stanga, i hvert fall funker det foreløpig. Fisk fikk jeg også, om enn noe smått. Bare ikke legg den i vanndammen på spruttrekket mens du holder på å få prekivert sluken så den ikke hekter seg i noe, for da kvikner'n til og svømmer ut av packraften plutselig. Bløgg først av alt, uansett hva sluken hekter i. 😂 Ellers så virker det som solide saker, men tydeligvis et svakt punkt med brettene når den er stroppet fast utenpå sekken siden det ikke er noe euti. Så dypt ut, men virker ikke som det ble hull gjennom. For øvrig spent på å sjekke GPSn etter farta når jeg padlet for å komme meg på land unna tordenvær. Da peiste jeg på. Blir egentlig stadig mer fornøyd. 👍

Det er tidlig morgen, vi har fått tips kvelden før om at største innrykket av turister ankommer med busser i 10:00 tiden. Da er det bare å komme seg opp tidlig og starte turen før "alle de andre". Vi overnattet på Preikestolen Camping. En stor og egentlig fin camping, med rene og fine sanitæranlegg. Jeg purrer opp familien klokken 07:00, telt og alt skal være pakket senest 07:45 Det er godt med parkeringsplasser oppe med Preikestolen fjellstue, og første delen av turen går på grusvei. Men det tar ikke lange tiden før vi er inne på sti autostradastien som leder oss ut til Preikestolen. Jeg er mektig imponert over jobben sherpa'ene har gjort med denne stien. Helt enormt for en innsats og stykke arbeid som er gjort. Turen startet i lett morgentåke og et sinnsykt hav av mygg/knott.... vi holdt på å bli sprø alle sammen. Der var ikke rom for å stå stille, og hvert bilde ble tatt med en kommentar som ikke passer seg på trykk Det er fine temperaturer og egentlig litt trykkende, jo høyere vi kommer jo tettere blir tåken, men det er meldt strålende vær utover morra kvisten, så vi kjemper oss gjennom myggsvermer med smilet og motet i behold. Vi kommer oss opp til første "høyde" og ser antydning til blå himmel.... jo nærmere vi kommer, småen teller pinner må dere vite! Jo finere blir været Egentlig en utrolig fin tur å gå med små barn. Masse spennende å utforske, godt tilrettelagt sti og flere småvann med rumpetroll og frosker. Kjempe kjekt med "stolpejakt" på veien også, som gjorde turen langt lettere for oss foreldre. Nesten fremme Det skal sies, jeg kjente litt på det når vi kom fram til platået, det kilte godt i "hanka" og jeg passet litt ekstra på når jeg holdt småen i hånden. Her var det ikke rom for fri lek og løping. En som ikke var helt fornøyd med at pappa måtte snakke litt "tydelig" og holde hånden når vi skulle fram på kanten, han skulle jo selvfølgelig klare selv! Helt uaktuelt. Jeg tok han med fram til kanten, vi la oss ned på magen og han fikk kaste en liten stein utfor... Da var dagen reddet. Mor satt på trygg grunn med hjertet i halsen En fantastisk tur jeg gjerne går igjen... Det skal sies at vi brukte dobbelt så lang tid ned, vi møtte jo selvfølgelig på strømmen som kom med de første bussene. Å hjelpe meg for en mengde folk som er oppe her hver dag... Helt grei tur om du unngår den mest populære tiden på døgnet.

Det var slett ikke verst å våkne opp til denne utsikten idag: Har hatt to netters husmorferie med ei venninne i fjella rett øst for Gaustatoppen. Fant masse molter, og kom tett på et fjellvåk-par ved Tordskyrkje (?). Fantastisk vær, og ingen mygg.

Mer matauk på Austra i dag😀 Gikk ut på et fint skjær og der fikk to torsk, to lyr og en bitteliten makrell slippe med skrekken, mens en fin sjøørret ble tatt med tilbake til feriehuset: Kanskje blir det ørret til middag, med multer til dessert i morgen 😋

Ta turen allikevel 😊 Det er jo så fint i Femundsmarka! Dra innom noen av hyttene og lag mat hvis du klarer å legge ruten slik. Så blir det ikke kald mat hver dag. Iskaffe er også godt nå i varmen 😊 Hvis det er en trøst når man ikke får den vante kaffekoppen på morgenen. Var i Sølen i helgen, nydelig tur!

Jeg tenker som så at det kan være greit å huske at bilder og videoer ikke nødvendigvis er dagsferske, og det kan til og med hende at fyren er andre steder enn i Femundsmarka innimellom. Så med mindre man er sikker på at bålet ble brent i Femundsmarka og at det ble brent når det er totalforbud (altså, står det "sjekk ut bålet mitt i Femundsmarka i går" så er nå saken grei da kan man jo si i fra, på en hyggelig måte) ellers tenker jeg det er like greit å avstå fra beskyldninger. Når det er sagt, det er sannsynligvis en bedre fremgangsmåte å avvæpne kritikere med en svarkommentar enn å slette og blokkere. Er det forøvrig noen som har sjekket om det er innført bålforbud i den delen av Femundsmarka som ligger i Røros ? Siste jeg så her var opphevelse av totalforbud.. men det er noen dager siden nå ...

Tusen takk for kjempefine forslag! Det blir nok en av disse turene 😁 Bloggen din er forresten helt fantastisk! Blir veldig inspirert til å dra på flere turer framover 🤩

Sånn bretter jeg

Det er vel forskjellige personlige preferanser på plass, høyde, vekt osv på telt for hos hver av oss? Noen skviser inn 6 personer i et Hilleberg Keron 4 GT (to pers i forteltet) Jeg har standardisert med 4 pers sommerstid for Helsport Spitsbergen 4 og 3 pers vinterstid (kun plass til 3 Downmats LW, mye volum på utstyr), og tilsvarende 3 og 2 pers på Svalbard 3. Men for f.eks. Salewa Sierra Leone III (3 pers) teltet skviser jeg inn 4 personer (Max høyde ca 175 cm) sommerhalvåret når vekt og volum betyr en del. Og i andre telt har jeg tatt i bruk forteltet for overnatting. To telt er også et godt alternativ som vi bruker litt. Hver for seg er to telt lettere, men gjerne tynge en et stort (samtidig kan vekten enkelt fordeles på flere). Barna her liker denne løsningen. F.eks. 2 pers + 3 pers telt, da har du mye å velge mellom ut frå om du er alene på tur eller om dere er 2/3/4 + hund på tur. 2 mindre telt er er ogdå lettere å få plassert i terrenget en ett stort mtp krav til jevnt underlag/grunnflate. Minuset er at det fort koster litt mer.

Ikke veldig populært å mene at det som har blitt lagt ut ikke er bra. Teksten er endret/lagt til i ettertid. Han har også slettet to kommentarer ang primus hvor jeg påpekte at dette ikke var greit. Og han har blokket meg som bruker på insta. Vi har så stor skogbrannfare som vi ikke har hatt på 70 år! Allikevel skal det brukes primus og vurdere selv...., på tross av hva fagpersoner veldig lokalt sier. Både brannvesen og Engerdal fjellstyre bør ha litt peiling. Så vi blir nok ikke enig ang dette.

Da kunne jeg plukke opp en Kipara Char 250 ultra light i fargen grønn i dag på posten. Hyggelig kjøpsprosess med Kipara, skulle egentlig ha en orange men den var ikke inne og selger ringte meg på tlf og forhørte seg om jeg kunne ta en grønn i stedet, ok det. Sånn umiddelbart ved åpning av pakken hvor jeg umiddelbart veide packraft, så synes jeg denne Char 250 kanskje var litt i overkant tung, bikket 3 kg med sete og ryggstøtte. Sjekket med aktuelle packraft både hos packrafting.no og packraftNorge.no så er vekta omtrent lik som Kipara. Ok, dette er håndlaget så variasjoner på vekt kan forekomme. Fikk blåst packraft opp og tatt den nærmere i øyesyn og den virker veldbygd egentlig. Ikke noe å utsette, stoffet packraft er lagd av virker kvalitet. Str 250 var nok en liten bommert av meg, burde gått for 220 modellen da det viser seg at den hadde vært akkurat passe lang til meg. Men det er ikke Kiapara.no sin feil. Men greit da har jeg plass til utstyr under trekket i baugen. Nå går jeg bare å vente på å få testet farkosten, småbarn og i tillegg til turnus for herr og fru i huset har sine utfordringer.

Sommerferie! Første del ble tilbragt i Jotunheimen. Litjtuppa hadde ønsket seg Glittertind. Den fikk vi 8 juli, og i samme turen rasket jeg med meg Glittertindsokslene, da jeg ikke hadde de fra sist tur der oppe. Dag to med datter, hennes kjæreste, min nevø og JohnTiger ble på Kyrkja. John endte opp med å være turguide ikke bare for oss, men for endel andre også Sist jeg var på Kyrkja sto jeg litt og vred på det på klyvepartiet, det skjønte jeg ikke hvorfor nå, er jo så gode tak både for hender og føtter der! Så sendte vi barna hjem, og dagen etter stod Loftet for tur, og for en herlig dag! Bare finvær, og lettgått på snø leeeeeenge Kjørte deretter til Beitostølen, da vi skulle møte Harald der dagen etter. John hadde fohåndsgått turen uka før, for ifjor snudde vi før Leirungskalven, men nå var planen å gå opp fra Torfinnsbu, altså motsatt vei. Med to sterke mannfolk kom jeg meg helt over denne gangen, passe forskrekka da jeg plutselig sto oppi " hullet" jeg snudde ved sist gang. Jeg får mere og mere høydeskrekk med årene, og det irriterer meg! Planen var å overraske en venninne på Knutshø dagen etter, men vi fant ut at det var best å høre på kropp ( og ikke minst knær ), så vi satte nesa mot bartebyen for å ta noen dager hjemme. Nå er vi dag laga sånn at vi kjeder oss litt med for mye ro, så søndag dro vi til Ruten, en topp vi har vært på før, men før opp24 kom igang, så vi måtte få logget den. Tåke og dårlig utsikt, men venninna mi som ble med og vi hadde en super tur allikevel Mandag ettermiddag kjørte vi til Mo i Rana, lå i telt på en campinglass den natta. Tirsdag kom vi oss endelig ut til Lovund! Satte fra oss bagasje ( hadde bare med oss en liten sekk ut dit, bilen fikk stå igjen på andre siden ), stakk innom Joker for drikke og satte snuten mot Lovundfjellet. Og i himmelens navn hvor bratt og varmt det var opp dit! Fantastisk gresslette på toppen, fantastisk irriterende drone som surret rundt, og fantastisk utsikt! Træna lå der ute og ropte på oss, men det får bli en annen gang, med fører. Knær sa fra på vei ned, og da var kjettingen gull. Ikke bare føltes det tryggere, men det var mye bedre for bena og gå baklengst ned der man kunne. Vel nede kunne vi badet på den fine stranda på vei " hjem " men vi ( eller ihvertfall jeg ) var veldig opptatt av å rekke å kjøpe et par kalde pils på Joker før den stengte Svette og fornøyde satt vi med en pils på Emaus pub og var enige om at det hadde vært en fin dag. I rorbua på kvelden fikk vi oppleve noe spesielt, hildring. Øyer som ikke skulle være der, og som forandret seg minutt for minutt. Fascinerende! Anbefaler virkelig alle et besøk på Lovund. Dagen etter satte vi kursen mot Dønna. Vi hadde egentlig tenkt å ligge i telt der, men været meldte regn på kvelden, så etter mye telefonering fikk vi et rom på vandrerhjemmet i Sandnessjøen, herlig! Jeg var litt skepp til Dønnmannen etter ulykken et par dager før, men ble beroliget med at vi skulle gå opp fra andre siden. Fint terreng oppover, og vann å fylle på i varmen fra elva. Faderullan hvor varmt det var! Oppover bratta var det løst. Jeg falt på slik grus da jeg gikk søstrene for noen år siden, og har kjemperespekt for slikt terreng. Så da vi kom til det bratteste med tau, ble jeg mildt sagt skrekkslagen JohnTiger har lært meg å aldri stole på tau etc som henger igjen i fjellet. Bratt var det, ikke visste jeg hvor mye de tauene hadde gnisset mot steinene, eller hvordan det var festet på toppen. Men kom meg opp med god hjelp, selv om hodet fikk kjørt seg slik at jeg egentlig ikke nøt da vi kom oss helt til hovedtoppen. Gikk greit å gå bortover dit, men alle tankene var på at jeg skulle ned igjen det tauet. Men det gikk da fint det og shø. John gikk først og hjalp til, så nå jeg slutte med det der gruegreiene som tar all energi! Deretter ferge og inn til Sandnessjøen hvor vi akkurat rakk oss inn før det begynte og tordne og lyne. Sjeldent har vel noen vært så takknemlige over en kebab på Sandnessjøen grill kl 2130 Neste del av prosjektet var Vega. På vei dit stoppet vi på Igerøy for å stikke opp på Ørntuva, øytopp akkurat over grensa- 102 moh Deretter ble det kaffe med slekt av John, før vi satte fra oss bagasje på campinghytta, handlet og kjørte litt rundt på vakre Vega. Grillings i fjæra på kvelden, men utsikt rett mot Søla- som ser ut som en fantastisk topp! Vi må visst bare bli bitt av kajakkbasillen, så vi kommer oss ut til slike topper! Vega kunne by på gedigne elger, hare, ørn og rådyr. Morgenen etter tok vi sikte på Trollvasstind, kommunetopp på Vega. Fin tur opp, og mere folk enn vi hadde sett på lenge. Egentlig ganske lettgått hele veien. På toppen kom John i snakk med noen som skulle ta runden, vi visste ikke at det faktisk var mulig å gå opp fra den siden vi var på dagen før, stranda. Vi hadde bilen der den normale ruta går, så vi tuslet samme vei tilbake. Nå begynte knærne virkelig å si fra, og vi ( eller rettere sagt jeg ) brukt lengere tid ned enn jeg pleier. Mye klegg og fluer, men hjemmelaget myggolje fungerte tålelig bra. Lite vann å finne på denne turen. På fergeleiet kom venninna fra ruten av med kajakk på taket, mens vi kjørte ombord for å sette nesen mot Brønnøysund. Hvor vi kom fram på ettermiddagen. Sjekka inn på Thon, tok en velfortjent dusj, på med turklær igjen, for nå skulle vi på kveldstur! Stakk opp til Torghatten ( toppen ), hvor vi møtte en forvirret franskmann som skulle inni hullet fra motsatt side.....mener vi så ham på vei ned da vi var nesten nede, heldigvis. Vi måtte selvfølgelig få med oss Torghatthullet vi også, jeg hadde ikke vært der siden 97. Nok en fantastisk irriterende drone, millimeter fra å si fra til vedkommende. Tilbake til hotellet, ny dusj og god mat og drikke på Kred. Dagen etter skulle vi til Lysingen. Jeg begynte å bli litt skeptisk, da knærne nå virkelig begynte å få nok. Igjen en solrik og fin dag. Heldigvis traff vi på rett rute med en gang, John hadde gjort en god jobb som vanlig. Stort sett lettgått hele veien, et lite stykke litt bratt, men opp var det ikke noe problem. Lang pause på toppen, nesten svaberg å ligge på der oppe Stedvis litt forvirrende med gammel og ny merking. På vei ned fikk vi bevis for hvor fort været forandrer seg, det gikk fra full sikt til relativt tett tåke på kort tid. Nok en lang nedstigning for min del. Men det er jo bare å ta tiden til hjelp, så går det bra. To altfor korte stikkinnom besøk til slekt på Krokå på veien tilbake til Brønnøysund. Søndag og siste dag. Romsskåla i Leka var siste tur. For en tur! Lettgått som fy, merkinga har tydeligvis blitt mye bedre, selv om skiltet som starter ruta bør flyttes til kanten av traktorveien så folk ser inngangen. Små partier med skog, ellers bare berg som gjorde turen helt fantastisk. Utsikt til verdens ende og Heilhornet, men at noen sier de kan se Lovund og 7 søstre derfra tror vi ikke noe på Rakk selvfølgelig akkurat ikke ferga, men da ble det is isteden Feriefangst: 10 2000 meter topper, hvorav jeg hadde to fra før. 5 øytopper og 6 kommunetopper ( inkludert Ruten ). Jeg har spist hver sjokoladebit og potetgull med verdens beste samvittighet- og mener selv at jeg ikke kan ha lagt på meg et eneste gram i ferien Norgesferie? Anbefales!!

Jeg tror DNT driver å rydder opp. Fikk en mail selv på en av de lokale turene jeg hadde lagt inn. Ikke noe negativt men jeg hadde egentlig glemt bort noen beskrivelser Jeg håper virkelig ikke de begynner å fjerne ruter og stier som ikke er DNT stier. Finnes jo utrolig mange merkede løyper som er laget av idrettsforeninger og velforeninger rundt om i landet.

Ja, men vi snakker jo ikke om Engerdal .. men ja .. jeg ser den er økende i Engerdal (og der er det allerede totalforbud så den saken er grei) Vi håper jo absolutt på regn herover ja, nordover er de vel helt fornøyd med å klare seg uten .. de har vel fått nok. 2018 er katastrofe for de fleste som driver planteproduksjon på Østlandet.

Sidespørsmål: Jeg har opplevd at enkelte turbeskrivelser er forsvunnet fra ut.no. Dette er småturer lokalt (som nå er skiltet her i marka) og mer eksponerte turer (slike som DNT ikke lenger vedlikeholder T-merkingen på). Er det DNT som rydder eller kan private brukere som legger ut turbeskrivelser også fjerne disse igjen om&når de måtte ønske det?

Takk for svar 😊 Har 2 ukers ferie fra 12 august. Men skal tenkte på om jeg skal søke en ukes ferie i september også! Får sikkert mer ut av finnmarksvidda da. Med mulighet for kvelder med nordlys utenfor teltet og uten mygg!

Var på jakt etter DAB-radio selv for bruk på tur, både til fjells og skogs. Etter å ha kikket en del rundt endte jeg opp med denne: https://www.multicom.no/sangean-dpr-67-dab-fm-reiseradio-sort/cat-p/c/p7434408 Jeg var opptatt av størrelse, at den kunne bruke AA-batterier og ikke hadde internt batteri(man kan og bruke oppladbare batterier og lade de i radioen da den har innebygget ladekrets), god lyd og ikke minst - spilletid. Kanskje ikke den minste, men tar ikke allverdens plass. Jeg måler den til (LxBxH): 164x108x37mm og 488gr med 4 stk AA-batterier. Det som overasket meg var hvor lenge den spiller. Jeg testet den når jeg fikk den, og den spilte sammenhengende i 26 timer. Brukte gode og nye Duracell-batterier Nå er jeg igrunn spent på hvor lenge den overlever, da jeg ikke har noe kjennskap til byggekvalitet osv til dette merket.

I min lokale Rema-sjappe så står den sammen med Viking-melk på boks sammen med bakevarene (tenker da på mel etc., ikke ferdibakte boller). I samme hylle som det står eggekrem, vaniljekrem og andre bakeartikler med lang holdbarhet.

Da har jeg jo eid og brukt denne ganske mye, lengden er som nevt over ikke problematisk for meg, men jeg skal ikke være veldig mye lenger før jeg tror det blir knotete. Men mitt Exped 9 cm røyk i fjor og nytt 7 cm ble handlet inn, og jeg syns faktisk 7 cm er bedre enn 9 cm. Ligger igrunn litt bedre på et vis Tarpen som følger med er fortsatt det jeg er minst fornøyd med, savner tarpen som fulgte med Exped Ergo køya jeg hadde. I sommer har jeg slått opp telt enkelte ganger istedet for hengekøye grunnet vind. Merket også i fjor at om man ligger litt utsatt til i sterk vind og litt regn så er den litt for åpen med tarpen som følger med. Dessverre ikke overalt man kan velge og vrake i egnete trær . Kjøpte min første køye for ca 7-8 årsiden, det var ei tradisjonell køye, og det finnes helt klart steder jeg savner den. Ei tradisjonell køye er ikke like kresen på solide trær som amok/exped køya, jeg sover iallfall like godt selvom det er et tre som svikter litt. Amoken krever litt mer stabile trær enn de tradisjonelle Så kan godt være jeg går tilbake til ei tradisjonell køye når amoken er utslitt

Glimrende, er kjempehygge de turene der Synd med skade på småen, kjenner til det - turen kan bli fortere ferdig enn planlagt når det smeller på ei lita ulykke. Men sånn er det, godt det ikke var verre enn å tørke av litt blod og tårer. Ser frem til forhåpentligvis bilder og skriverier fra neste tur

Insta'n du refererer til her er jo ikke fra denne sesongen. Kjedelig at du out'er denne karen som elsker F.marka. Jeg tror ikke han har gjort mye galt der inne. Undertegnede derimot....

Med maling i sekken. Det er alt slått fast at jeg omtrent ukentlig tar en tur til Blåfjellenden. Søndag til mandag i denne uka, men da broderen ville innover på fredagen sammen med Sondre (barnebarn . 17 år...), valgte jeg å slå følge. Det er kjekt å dra på overnattingstur med broderen. Det er hyggelig, når vi får både kveld og morgen i sammen. Barnebarn er også kjekke folk, og når jeg ikke har noen som foreløpig er gamle nok, er det helt greit å være med å "dele" broderens barnebarn. Det vedvarende finværet har gjort det enkelt å dra på tur. Sekken er omtrent pakket. Det blir brukt lite klær, og "sikkerhetsutstyret" får ligge i ro. Maten for et døgn på Blåfjellenden, er kjapt å kjøpe inn. Jeg trenger ikke en handleliste. Det er de samme tingene fra gang til gang. Denne gangen glemte jeg bare VG.... Jeg var klar for tur. Det ble litt endringer i det faste opplegget. STF mente hytta trengte maling, og den hadde ikke kommet inn med scooteren i vinter. Hans hadde meldt seg frivillig til å bære malingen inn til hytta. Men trengte transport opp til Hunnedalen. Det var ikke noe problem å plukke opp hans og frue ved Eikeskog og ta de med opp til Høgaleitet. Her ventet broderen og Ådne. Vi lastet opp. Det betød at Hans fikk 20 liter maling i sekken. Jeg tok en tre-liter og de andre utsyr. Jeg hadde gitt klar beskjed om at jeg ikke på noe viss ville være med på å bære inn maling. Så mye hastet det ikke med å få malt bygningene. Det koster nesten ikke krefter å sende maling med snøscooter. Sekken min ble noe tyngre enn vanlig. Jeg kjenner normalt ikke at jeg har sekk på ryggen. Denne gangen sank skuldrene etter hvert. Det gikk likevel greit innover. Vi hold en fin fart, og det var lite å stoppe for. Det var bare så vidt det rant i fossebekken, og de andre småbekkene oppover var tørre. Jeg har aldri i mine mer enn 30 år i heia sett slik tørke. Noen bjørker er alt brune. Moltene modner etter hvert, og de som var røde i forrige uke, er borte... Det ble en litt travel kveld. Det var mange gjester på hytta. Vi ble nesten 40 tilsammen. Selv om mange er vant med selvbetjeningssystemet, er det alltid noen som har spørsmål, og det er nesten alltid noen som ønsker mer informasjon om stien og neste turmål. Selv om det var mange folk på hyttene, ble det en tidlig kveld, rolig natt og frokost rundt 8. Det var ikke mer enn 12-13 grader på morgenen og det blåste friskt opp dalen. Vi hadde på vindfleec - til bakken. Som i hele sommer ble det varmt opp bakken. Vi tok det rolig. det vil si i et tempo som gjør at pulsen ikke kommer helt på topp. Rolig, jevnt tempo er det som skal til for å ha pust igjen på toppen. Vi kom opp og fortsatte mot Hunnedalen. Etter en stund følte jeg det gikk omtrent i "vanlig" tempo. Både broderen og Ådne holdt følge, og da var det bare å fortsette. Vi tok en vannpause ved Fossebekken som var blitt "mindre" i løpet av et døgn. Nede ved bilen kunne vi se at det hadde gått greit unna. Vi brukte omtrent to timer og femten minutter. Og alle mente de hadde hatt en fin tur. Les hele artikkelen

Da ble det en Packraft fra Kipara og kajakkåre fra XXL. Klarte ikke la være å kjøpe packraft

Et veldig godt kamera dette... Men er du ikke redd for at det blir litt stort?

Opplevde akkurat det samme som beskrives i bloggen over med et Nallo 3 på sommers tid på Dovre. Her var det heller ikke snakk om storm. Men anbefaler fortsatt Nallo av den grunn. Oppplever ikke at at det frarådes bruk av Superlight-telt av disse brukerne etter dette. Tvert i mot så er jo teltet brukt i fjellet over halve Norge. Stangbøying kan nok skje mange telt om vinden treffer riktig/galt(det er jo en grunn til at det følger med ekstra stangledd). Tror ikke det har noe med superlightduk å gjøre.

Er en Polakk og som har gått Kongevegen på Filefjell ihvertfall og delt sin opplevelse av det: http://kraina-trolli.pl/tag/kongevegen/ (er link til en engelsk versjon på de forskjellige postene)

Tok turen opp Hellers-ura på Austra for å se etter multer i dag. Mye kart ennå, bare man kommer seg 2-300 meter opp. Det ble da uansett et par liter i fint turvær😀 (Tror dette er min første posting direkte fra mobilen, forresten.)

http://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/veier/kongeveien http://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/veier/kongsferder-gudbrandsdalen DenTrondhjemskeKongeveiGjennomStange.pdf Vestre Trondenhjemske Kongevei.pdf

Da har jeg og konemor vært 3 dager i Finnemarka. Ikke møtt en sjel på 3 dager. Fisk ble det også! Duplex med 2 stk går helt fint. Morgendis kl 05.20! Varmt og fint, lite insekter også. Flott odde på det søre Pene tjernet. Lite brukt vernet område.

Senhovd på søre Vegglifjell har stått og lokket på meg en stund, og i dag fikk jeg endelig somlet meg avgårde.

Jeg kom hjem fra tur Finse - Geiterygghytta - Østerbø - ned Aurlandsdalen til Vassbygdi - buss til Flåm - Flåmsbanen til Myrdal - nattoget hjem til Oslo i går. Her et bilde av soloppgangen fra fjellpartiet mellom Finse og Geiterygghytta:

I Juni gjekk eg John Muir Trail i California. Det var ei fantastisk oppleving. Tok ikkje så mykje bilete, men har laga ein kort video for dei som er interessert:

Tirsdagens tur: Hyllingen 1205 moh. Fantastisk flott (åpen) bu ble passert på vei mot toppen . Sjeldent ren og ryddig bu med en panserflott beliggenhet. Hit vil jeg tilbake!

Dagens turmål Korssjøvola 1120 moh nådd etter vandring i myr og lyng, og lyng og myr. Riktignok ekstrem tørr myr da... Utsikten var verdt slitet.

Ultralett er bare sååå 2018 - For 2019 blir det en FlexTrek 37trillion på meg!! https://youtu.be/1nM6wfjuirE?t=97

Har vært noen dager ved Stavern, fikk brukt Nigor Stix teltet, greit med store ventiler i varmen. Det står veldig bra. Ekstemt tørt, laget ikke mat på primus, selv om brannslangen var 5 meter unna. Helsport Bjørgefjell 4 camp, var det andre telt på campingen, ikke spesielt bra satt opp. Svensker slår ikke opp telt, de strekker det opp, mye bedre uttrykk! Gikk en tur på kyststien, eller hyttestien som vi kalte den. Så ikke sjø, bare hytter, og litt dårlig merket i tillegg. Trodde kyststien var mere åpen.

Fortsatt godvær i indre Trøndelag som må utnyttes maks. I går var planen å plukke multer, men det var ingenting å finne. Dermed ble det to topper i stedet: Knippen og Brekkfjellet øst for Røros. Begge toppene ble besøkt i fjor også, men hyggelig med et gjensyn i knall sommervær. Bildet viser Aursunden som ble stadig mer synlig jo høyere opp vi kom. I dag gikk turen til Hyllingen i Holtålen kommune. Nydelig tur opp langs en elv som etterhvert viste seg å ha utspring i et stort elvedelta. Her ble det mange bekker å krysse, men så tørt som det har vært i sommer, var det en enkel sak å komme seg over disse. Turen videre gikk via Skjellåbua som har en fantastisk beliggenhet ved Skjellåtjønnan. Etter en kort kaffepause her brukte vi 30 minutter til toppen. Returen ble lagt på andre siden av vannet for variasjonens skyld.

Blåstrupe på Dovre. Hadde håpt på å se Moskus, men...

Sommer på ordentlig i indre Trøndelag nå. Herlig 😎😀 Dagens tur gikk fra Rugldalen stasjon (nedlagt) til Muggruva og videre til Orvsjøen og Fjellsjøene før retur til Rugldalen. En vandring i Falkbergets rike. Fint lite folk og dyr å møte. Dagens dyreliv besto av en fjellvåk som kretset over meg ved Mugg.

En liten tur på en topp i Levanger komune. Megen fin utsikt utover Trøndelag da

Tok bussen på jobb i dag, for å vandre i yr-meldt solskinn over Lyderhorn hjem igjen. Det ble litt forsinket avgang fra jobb, men solskinnet viste seg å være enda mer forsinket (faktisk ser det ut til at det uteble helt idag ) Samtidig hadde det poppet inn en SMS om at en pakke jeg ventet over helgen kunne hentes allerede i dag - og da ble det plutselig full fart og null pause for å rekke det før de stengte. Det gikk med god margin - fikk skikkelig fin flyt i klyvingen oppover og småløpingen nedover, tror ikke jeg har tatt turen så raskt tidligere

Noen dager på etterskudd. Bildene er fra forrige lørdag. Hadde lånt med meg bikkja til en kollega for helgen, og lørdagens tur gikk over tre topper (+ en kolle) med start og retur ved Pantslåtten utenfor Røros. Flott tur i lettgått terreng på og utenfor (u)merket sti. Lunchen inntok vi utenfor Marenvollen turistforeningshytte. Hadde ikke med DNT-nøkkel, men det var fint vær, så utelunch var helt greit.

Jukse når en er ute på sin egen tur? Er det i det hele tatt mulig? Vil jo håpe de setter sine egen mål, og går NPL fordi de har lyst til å gå NPL. Noen deler til og med turen opp i etapper over flere år. Noe går turer Norge på langs i de flotteste områdene. Noen insisterer på å gå i Norge hele turen. Noen går fra Lindensens til Nordkapp. Noen går langs grensa. Noen tråkker milevis langs vei for å gå hele turen. Noen tar båten over Akkajaure til Ritsem, og kanskje til og med en tur med båten over Kilpisjavri. Men er poenget å skrive om turen og imponere, så kan det jo være en idee å nevne at det ble haiket gjennom Nordkapptunellen og slikt

Aldri for sent å svare, er det vel? www.skistart.com/nor/aret-rundt/frysetorket-mat.html