Vinnerliste

Og dette møtte meg ned Sør-Heggedalen! Turen til Senjabu ble en meget våt opplevelse. Både på grunn av en meget myrlendt terreng, og det som kom ned fra "oven". På Senjabu ble det opptørking den ettermiddagen/kvelden og neste dag. Tåka lå langt nedi marka, og det var bare å vente. Klokka ble 17 dagen etter før det var forsvarlig å gå videre. Den neste etappen gikk gjennom Tromdalen, opp Leirskaret og langs Langdalsvannet før jeg var nede i Kaperdalen like ved tunnellen. Der ble det funnet leirplass. Litt tåke på kveldinga, men et fantastisk lys. En meget fin etappe denne dagen . Dagen etter våkner jeg til et fantastisk vær. Det er denne etappen jeg er mest spent på, det går rimelig bratt opp mot Istind herfra. Det er absolutt vekta på ryggen som er utfordringa. Men det viser ser at det går overraskende greit. Tungt ja, men kroppen venner seg rimelig kjapt til den ekstra vekta på ryggen. Når en har en polarhund med godt utvikla jaktinstinkt er det ikke spesielt morsomt når en hel flokk med rein kommer loddrett ned fra fjellet og rett mot oss! Men det gikk bra. Merkelig at dem skulle "rushe" rett på oss. Over fjellan i et flott steinterreng før vi fulgte Tverrdalen ned til Sør-Kaperdalen. Litt bratt et kort stykke her. Veien gikk rundt Sør-Kapervannet hvor det ble en god matpause og litt fisking før det bar litt oppover igjen og ned til Ånderdalen. Ganske seint på kvelden når vi kom ned til Åndervannet, og kroppen begynner å kjenne dagens marsj. Fantastisk nydelig nede ved vannet, og jeg må fiske litt før jeg går videre langs vannet og mot statsskogs koie i enden av vannet. Den er opptatt så da går jeg videre til gammen på andre siden av vannet. Trenger skotørk, og blir veldig glad når den er ledig. Utgått, og det er deilig å kunne ta inn på denne fantastisk fine gammen. Morgenen etter våkner jeg til nok en nydelig dag. Kaffen kokes oppe ved bålplassen utenfor gammen mens jeg har en nydelig utsikt mot vannet. Kvalitetstid. Denne dagen går turen opp fra Ånderdalen i et fantastisk vær. Det er nesten for varmt, i hvert fall for hunden. Men det går greit, siden vi får en bris når vi kommer litt opp i høyden. Nydelig terreng. Sti fra Ånderdalen som går over i et behagelig steinterreng etter hvert. Jeg går ovenfor Selfjordvannet, og mot Lutvannet. Plutselig kommer en skikkelig kraftig regnskur, men det varer bare kort tid før det klarner igjen. Ved vannkanten blir det en litt lengre mat og kaffepause. Litt fisking. Da jeg skal begynne å pakke sammen, snur jeg meg i retninga der jeg kom fra. Da kommer skodda i ei alvorlig fart innover vannet. Bestemmer meg for å følge vannet en stund, siden det å gå i den tette tåka ikke er et alternativ. Har egentlig tenkt at det bare er å få teltet opp, men plutselig klarner det opp med blå himmel og sol i den retninga jeg skal, så da vandrer jeg lykkelig videre. Siste teltnatt blir ved Reinlivatnet. En meget fin teltplass ved vannet. Det yrer at liv i vannet og i luften. Vakkert her oppe. Går over en liten knaus, og ser at skodda ligger helt nede i havet. Håper på at den ikke kommer opp i løpet av natta. Får opp telt, og fisker kveldsmat. Våkner til nok en sommerdag, og det er egentlig ikke noen selvfølge i Nord-Norge. Så heldig jeg er Ulva er glad i lange rolige formiddager, og nyter det til fulle mens jeg sysler rundt.Denne dagen blir det kaffe og et morgenbad før leiren pakkes, og jeg tar fatt på den siste etappen mot Olaheimen. Det er bare en liten etappe på rundt 7 kilometer til jeg er nede ved Olaheim. Flott fjellterreng i begynnelsen. Deretter er det ned Finnskardet og langs Storbunkevannet. Den siste biten går på grusvei ned til hovedveien. Da var turen unnagjort, men kanskje den mest strabasiøse igjen. Hvordan komme seg til bilen... Finner ut at det går buss fra Å, så det er bare å lange ut de neste 5 km på asfalt. Det går greit, og hunden får bli med. Bussen går til Finnsnes, og da er det 3 timer til bussen går videre mot Svartfjell ved Gibostad. Trør fra sentrum, over brua mot Silsand og går et stykke. Det begynner å plaskregne, og vi tar inn i et busskur mens vi venter. Jeg innbiller meg at det er 4 km fra hovedveien og inn til kraftstasjonen der bilen er parkert. Føttene likte ikke asfalten og traskingen langs vei og begynner å bli ganske umotiverte. Det viser seg at det var over mila innover den veien. Men Breitind viste seg fint fram på turen! Tror det er den i hvert fall! Du verden så glad jeg er når jeg ser bilen. Klokka er blitt 22.45, og det siste drøye mila tok to timer. Det kjennes at det ble nesten 3 mil denne dagen. Ferga er gått, så vi rigger oss i bilen denne siste natta. Kjenner at jeg ikke orker å begynne å lete etter teltplass. Og det fungerer aldeles utmerket med ei natt i bilen i Botnhamn:) En fantastisk tur er over, og jeg er så utrolig fornøyd. Takk Senja og til min flinke turkompis Ulva

Dag 16 forts. Sallie Keys Lake - McClure Meadow, 24 km Etter noen timer ved MTR drar jeg av gårde litt over tolv og går oppover langs "San Joaquin River South Fork" med mange vakre fossefall og fine settinger. Krysser broen ved piute Canyon og videre oppover. Stopper og kjøler meg ned i elva hvor det et en fin fossekulp. Var en varm dag med 25 grader i skyggen, normalt har det ikke vært mer enn 16-17 grader og selv det føles veldig varmt med en sol som tar mye mer enn hjemme. John Muir Trail oppover langs San Joaquin River South Fork Framme ved veiskillet mellom Evolution Valley og Goddard Canyon blir det en ny pause før jeg fortsetter opp, opp og opp langs switchbacks som fører til Evolution Valley. I de bratte bakkene kjenner jeg godt at sekken har blitt vesentlig tyngre etter resupply ved MTR. Utsikten fra fjellsiden er litt hemmet av røyken fra skogsbrannene lenger vest som har gitt mye smog de to siste dagene. Kommer meg omsider opp til Evolution Meadow hvor jeg hadde planlagt å campe, men det ender med at jeg går noen km til og camper like nedenfor McClure Meadow. Viser seg at plassen jeg har funnet bare har 3 cm sand over fjellet så jeg må bardunere teltet med steiner noe som egentlig fungerer veldig greit. Fikk også fikset ene staven litt bedre nede på ranchen så nå tåler den å brukes med litt mere spenn uten å bøyes så jeg kan ha full høyde på teltet igjen. V: Evolution Meadow M: Mye hjort å se langs stien på kveldene H: Solnedgang ved Evolution Creek rett nedenfor teltplassen Dag 17 Mcclure Meadow - nedenfor Helen Lake. 24 km Planla en kort dag og kun gå opp til Evolution Lake, så tok det rolig på morgenen. Gikk forbi McClure Meadow og Colby Meadow før stigningen mot Evolution Lake startet. Stoppet ved nydelige Colby Meadow og tok litt bilder. Himmelen var skyfri og brilliant blå, men røyken fra skogsbrannen lå som et teppe mot vest. Colby Meadow og Evolution Creek Da jeg kom opp til nydelige Evolution Lake hadde røyken også kommet hit og sikten ble dårligere. Veldig synd siden dette er et av de flotteste områdene i Sierra. Ble sittende å prate en stund med han jeg delte posen med m&m med nede ved MTR. Han fortalte at han hadde startet turen sammen med faren, men det hadde blitt for hardt for gamlingen og han hadde avbrutt tidliggere, han ville derfor selv gå ut ved Bishop Pass og fortsette ferien sammen med faren i bil. Trivelig kar og rask til beins, synd han ikke fikk fullført hele JMT da han virkelig virket å være i god form selv. Etter en stund valgte jeg å gå videre og tok en trekvarters pause ved Saphire Lake før jeg gikk videre mot Wanda lake og over tregrensa. Fra Wanda var det ikke lange turen opp til Muir Pass (3644 moh) og der ble det en ny liten pause. På passet står Muir Hut som er et enkelt værskydd i stein satt opp til minne om John Muir av the Sierra Club. Evolution Lake V og M1: Evolution Lake M2: Saphire Lake H: Wanda Lake Muir Hut Fra passet går det nedover mot Leconte Canyon, først forbi et par småvann og så Helen Lake. Veldig steinete og den røffeste delen av JMT jeg har gått så langt. Ville gjerne campe litt høyt, men fant ingen plasser før jeg kom ned pa rett ved tregrensa. Der var det såvidt plass til teltet mellom en stein og et tre, greit med et lite telt som kan settes opp nær sagt over alt. Ble en lang dag likevel og klokka var vel litt over seks når jeg slo opp teltet. Fikk turens første vannblemme på ene tåa også. Sikkert fordi skoene er fulle av støv, greit med lufting i front på Salomon xa ultra 3D , men de kunne gjerne vært støvtette ihvertfall. V: Helen lake M: Black Giant H: Teltplass nedenfor Helen Lake Dag 18 Helen Lake - Deer Meadow 19 km Ble nok en sen start og klokka var over ni før jeg kom meg avgårde. Hadde vært ganske overskyet tidlig på morgenen, men snart var det nesten helt skyfritt. Kom ganske fort ned i mer trebegrod terreng og etterhvert kom jeg på toppen av Le Conte Canyon. Veldig flott sted og elven rant langs stien hele veien. Dessverre kom røyken fra skogsbrannene også denne dagen sigende inn og ødela noe av utsikten. Var lenge usikker på om jeg skulle ta de tre passene langs SHR før Palisade Lake, men valgte å følge JMT nedover langs kings Canyon Middle Fork. Tok en lengre pause ved en eng langs ved elva og fikk meg et avkjølende bad i det varme været. Le Conte Canyon Grouse Meadow og Middle Fork Kings River Omsider nådde jeg krysset mellom JMT og Middle Fork Trail og fulgte JMT noen km til før jeg slo leir. Delte campplass med Matt fra Ohio som gikk motsatt vei av meg. Han hadde skadet kneet ved Forester Pass og var glad for at jeg hadde litt ibux til overs. Mens vi satt rundt leirbålet hørte vi noe leven borte på myra og noen hjort ble forfulgt av et rovdyr. Matt gikk bort for å se og da kom de en ny runde og var bare rett bortenfor Matt. Han løper mot meg og sier det var en puma. Antageligvis skremte vi pumaen for etter en stund kom hjorten med to kalver luskende ut av buskene og senere kom en litt større hjort. V: På vei oppover langs Palisade Creek M: Hjortene som lusket bort etter møtet med pumaen H: Stjerneklart over trærne Dag 19 Dear Meadow - vann nedenfor Lake Marjorie. 24 km For en gangs skyld kom jeg meg opp tidlig. Pakket sammen sakene, ønsket Matt lykke til på sin ferd nordover mens jeg satte kursen sørover. Gikk forbi noen grupper som var i ferd med å pakke sammen før jeg kom til bunnen av Golden Staircase. Teltplassen lå på 2650 moh og golden staircase, som er en flott bygget sti i stedvis bratt terreng, tok meg opp til Palisade Lakes på 3230 moh. V: På vei opp mot Golden Staircase M: Utsikt nedover Palisade Creed fra bunnen av Golden Staircase H: Bunnen av Golden Staircase Golden Staircase er en flott bygget sti i fjellsiden, men er også en av de hardeste etappene pga mye stigning i god høyde John Muir Trail er åpen for bruk av hester og pakkdyr og nedenfor Palisade Lakes var det noen cowboyer som hadde rigget camp. Merkelig nok er det ikke lov med hunder, men en kan ha opptil 15 pakkdyr pr wilderness permit (og nei, man kommer ikke unna med å slenge kløv på hunden og kalle den for pakkdyr). Endelig ble det en dag uten røyk og himmelen var brilliant blå over Palisade Lakes. Fra nedre Palisade Lakes starter stigningen mot Mather Pass (3672 moh) og stien går litt over øvre Palisade Lake i fjellsiden. Stien opp til Mather er fin hele veien, men tusen høydemeter stigning kjennes godt, spesielt i denne høyden. På toppen av Mather Pass var det samlet en god gjeng og rangeren fra Bench Lake hadde tatt turen opp og delte ut diverse råd og tips til de som trengte det. Bla var det en jente som slet med høydesyke på toppen. V: Mulldyr nedenfor Palisade Lake M: Nedre Palisade Lake H: Øvre Palisade Lake V: Flott terreng ovenfor Palisade Lakes M: Utsikt nedover mot øvre Palisade Lake H: Nesten til topps på Mather Pass V: Endel folk samlet på Mather Pass M: Utsikt sørover til Upper Basin H: Fra nedstigningen av Mather Fikk i meg lunch før det bar nedover. Sørsiden av Mather er vesentlig brattere og switchbackene som stedvis er hugget inn i fjellet tok meg effektivt ned til flotte Upper Basin med sine mange flotte små vann og ørkenlignende landskap. Etterhvert kom jeg ned til tregrensa og fortsatte videre ned til South Fork Kings River på rett over 3000 moh før det på nytt bar oppover igjen. Gikk forbi ranchen stasjonen ved Bench Lake og fant en teltplass ved et navnløst vann på 3350 moh litt nedenfor Lake Marjorie. Ble et bad i det varmeste vannet til nå på turen. Hadde vært varmt hele dagen og det hadde nok varmet det grunnet vannet godt opp. Storslått landskap ved Upper Basin V: Teltleir nedenfor Lake Marjorie H: Melkeveien fotografert fra teltåpningen Dag 20 Marjorie lake - nedenfor Baxter Junction 22 km Sola hadde akkurat kommet klar av fjellene i det jeg var pakket ferdig og klar tl å gå. Gikk forbi et mindre vann som lå helt blikkstille og så Lake Marjorie. Fjellene over speilet seg flott i vannet. Gikk forbi et vann til hvor jeg gikk en liten avstikker for å få tatt litt bilder før stigningen mot Pinchot Pass startet. Et ganske lett pass på 3689 moh, men allerede kl 9 viste termometeret som hang på sekken 33 grader i sola og det ble likevel en hard økt opp passet i varmen. På toppen var det samlet en liten gjeng og de første som kom opp hadde sett noen bighorn sheep i fjellsida og jeg gikk litt bortover ryggen på passet for å se om jeg kunne se de, men fant de ikke. Flott utsikt fra passet mot de mange småvannene som ligger på sørsida, med mektige fjell i bakgrunnen. Også dette passet er relativt effektivt ned på sørsida gjennom flere switchbacks før en kommer ned til en lengre slette som går litt ovenfor alle småvannene. V: På vei opp mot Pinchot Pass M: Utsikt nedover mot Lake Marjorie H: Toppen av Pinchot Pass V og M1: Utsikt sørover fra Pinchot Pass M2: Lite tjern et stykke nedenfor Pinchot Pass H: Langs Woods Creek Etterhvert begynte det å gå brattere nedover langs og en bekk rant nedover like ved stien. Tok meg en lengre pause ved en fossekulp og ventet til den verste varmen hadde gitt seg i fire tida. Fra der var det ikke lange veien ned til den beryktede hengebroen Woods Creek Bridge og derfra startet stien på nytt å gå oppover. Var tilrettelagt en ganske stor campplass ved broen og det var satt ut både stålboks til å oppbevare mat i og et toalett. Den populære Rae Lakes Loop går inn på JMT ved broen her så det er litt mer folk i området her enn ellers. Jeg går noen kilometer til og finner en campplass litt over 10000 fots skiltet som markerer hvor det ikke lengre er lov å brenne bål. Har allerede begynt å skumre når jeg slår opp teltet og det blir en kjapp middag før jeg kryper inn i teltet. V og M1: Woods Creek Bridge M2: Sierra Juniper ved Woods Creek Bridge H: En hjort rett ved stien Dag 21 Baxter jct - Bubble Creek 21 km Kom meg opp tidlig og var på vei allerede halv sju. Gikk forbi vannet ovenfor Baxter jct og videre til Arrowhead Lake. Vannene lå blikkstille og speilet fjellene. Fin Dome ligger rett ovenfor Rae Lakes og er et flott landemerke. Oppe ved Rae Lakes kommer også Painted Lady til syne og alle de tre Rae Lakes var virkelig flotte denne dagen. Jeg tar meg god tid langs vannene og tar meg en god stopp ved det øverste. Fin Dome Middle Rae Lake og Painted Lady Painted Lady og Upper Rae Lake Painted Lady speiler seg i Upper Rae Lake Fra Rae Lakes starter stigningen mot Glen Pass (3648 moh). I starten var der ganske lett og etterhvert kom en opp til en rekke vann som ligger litt under passet. Den siste stigningen var ganske bratt og switchbackene lå tett inn i fjellsida. Oppe ved toppen var det som vanlig en god del folk, noen som hadde gått forbi meg på vei opp og andre som hadde vært litt foran meg i løypa hele veien. Flott utsikt fra toppen og switchbackene ned på andre siden var enda mer spektakulære. På vei opp mot Glen Pass Utsikt nordover fra Glen Pass mot vannene som ligger rett under passet Det fortsatte nedover helt til Lower Vidette Meadow på ca 2900 moh før stien bar oppover til Upper Vidette Meadow og videre langs Bubble Creek. Jeg gikk opp til en av de øverste plassene det er mulig å campe for å ha kortere distanse til forrester pass neste dag. Delte camp med Eric som jeg hadde truffet på stien tidliggere om dagen og to andre. Eric hadde gått fire uker langs PCT og skulle totalt gå ca 900 km i løpet av fem uker. Han hadde startet noe nord for Sierra Nevada og krysser hele Sierra på sin ferd sydover. V: Lake Caroline M: Området rundt Vidette Meadow H: Stidelet mot Kearsage Pass V og M: Mye røyk fra skogsbrannen denne kvelden H: Campplassen ved Bubble Creek. Dag 22 Bubble Creek - Wallace Creek 23 km Hadde alarmen på så jeg kunne komme i gang tidlig for å klare Forrester Pass (4023 moh) før det ble for varmt. Kom meg avsted halv sju og gikk forbi den øverste teltleiren hvor de fleste holdt på å pakke, mens et par allerede var på vei oppover. Gikk forbi noen småvann høyt over tregrensa på vei oppover og fylte vannflaska i det øverste før stien gikk videre på en rygg som går ned fra passet. Var to par som tok meg igjen på vei opp og jeg passerte noen andre. Var på toppen litt over halv ni og det ble etterhvert en liten gjeng der oppe før en etter en begynte å rusle ned igjen. På vei opp mot Forester Pass Sørsida av Forrester er imponerende utført med stien lagd tett inn i den bratte fjellsida. Nedenfra er det nesten umulig å se at det går en sti der. Forester Pass ble bygget i 1930 og krevde et menneskeliv da det gikk et steinras under arbeidet. Fra bunnen av Forrester går det gradvis nedover langs et par vann og litt før Tyndall Creek når en tregrensa. Ble lunsjpause ved bekken der før det bar videre litt oppover igjen mot Bighorn Plateau. Hadde tenkt å campe der og rullet ut bunnduken under et tre, men etterhvert begynte det å bli så dårlig sikt at jeg heller gikk videre og campet ved Wallace Creek hvor det hadde samlet seg flere JMT'ere. Ikke akkurat den fineste campsiten, men den fikk duge. Ble en hyggelig prat med noen andre som gikk JMT og et par som gikk HST (High Sierra Trail) denne kvelden. V og M: På vei ned fra Forester H: Ned mot Tyndall Creek Bighorn Plateau Dag 23 Wallace Creek - Guitar Lake 13 km Våknet tidlig siden jeg ikke hadde giddet stå opp for å pisse tidliggere på natta og kom meg avsted før de fleste andre i leiren. En kort etappe denne dagen gjennom et skogsområde rett under tregrensa og første halvdel ved Crabtree Meadow nådde jeg ved nitida. Der stod det en kasse med "wag bags". I Whitney området er det ikke lov å etterlate noenting, ALT må pakkes ut. Og med min rytme de siste dagene var jeg ikke sikker på om jeg klarte å holde meg til jeg var over Whitney. V: Opp fra Wallace Creek M: Sandy Meadow H: Wag Bags... Derfra gikk det oppover til Timberline lake og da var det bare en drøy km igjen til Guitar Lake på 3500 moh. Var noen telt der fra før, men de fleste var folk som gikk Whitney t/r fra vestsida. Fant en fin teltplass og tok meg et formiddagsbad i vannet for å få vekk alt støvet fra stien og kjøle meg ned litt i det varme været. Etterpå ble det en liten runde med fluestanga og på første kastet fikk jeg en flott golden trout som ble turens største. Siden jeg hadde nok mat fikk den gå tilbake igjen. Prøvde en stund til, men var bare småfisk som nappet. V: Timberline Lake M: Rett ovenfor Timberline Lake H: Guitar Lake Etterhvert kom det flere av JMT'erne opp til vannet og jeg hadde en hyggelig prat med to jenter som jobber som backpacking instructors ved en skole for friluftsliv. De hadde mye erfaring med turgåing både i USA og hun ene hadde også vært på Kilimanjaro. Møtte også Eric igjen på vei ned fra Whitney. Han campet ved Crabtree og tok Whitney som dagstur fra PCT siden PCT permit ikke tillater å campe utenfor PCT. Ble en ny runde med fluestanga på ettermiddagen og dirty tricks som wollybuggere og opphengere på dyret ble prøvd ut, men kun småfisk som var interessert. Dag 24 Guitar lake - Whitney Portal 24 km Toppnatta. Alarmen ringer 01:40 med en brutal sirene lyd som vekker meg i panikk for å få av alarmen før jeg vekker alle rundt Guitar Lake. Men det var visst ikke noe problem. Når jeg ser ut er der allerede mange hodelykter og folk gjør seg klar. Et par stk er allerede på vei opp. Jeg pakker kjapt sammen tingene, spiser en larabar og kommer meg avgårde 2:10. Ganske varmt til å være på natta i denne høyden. Og termometeret viser 11 grader så jeg tar kjapt av meg lue og hansker. Første biten av stien er grei med slak stigning opp til den øverste plassen det er mulig å campe. Fra der starter switchbackene oppover. Først ganske greit og så blir fjellsiden brattere og brattere og noen steder er det nesten loddrett fra kanten av stien. Det går drøyt to timer opp til krysset der Whitney Trail kommer inn og jeg er da litt over 4000 moh. Derfra følger stien ryggen oppover og et par plasser går pulsen litt ekstra høyt når det er rett ned på nordsiden. Et par steder er det gap i fjellet så en kan se sørøst ned mot Owens Valley. Etterhvert kan jeg såvidt se en rød linje i horisonten mot øst. Soloppgangen nærmer seg. V: Allerede en del som har startet når jeg våkner M1: På vei opp til stidelet M2 og H: Stidelet V: Et av gapene med utsikt mot Owens Valley H: Fra stidelet går stien langs den taggete ryggen av Whitney. Mt Muir til høyre på ryggen. Den siste biten mot toppen er langt enklere og jeg når Mt Whitney, høyeste fjellet i sammenhengende USA på 4421 moh, et kvarter før soloppgang. Mange har samlet seg på toppen og noen har også kommet opp kvelden før og overnattet i telt i skjul bak nødhytta som står på toppen. Etter soloppgangen begynner folk å trekke ned igjen. Jeg tar en ekstra runde med kameraet. Sikten er fantastisk denne morgenen og mot nord er der klar sikt så langt øyet rekker med endeløs rekke med fjell. V og M: Hytta på Mt Whitney H: Vente på soloppgangen V: Whitney Crest i soloppgangen H: Utsikt mot nord Etter litt begynner jeg å gå ned igjen. Første kilometerne følger samme vei som opp og artig å se hvor forskjellig terrenget virker når det er dagslys. Møter en del på vei opp som har startet noe senere. Ved stidelet treffer jeg igjen de første som startet nedturen. Derfra er det først et lite pass som leder over på østsiden av fjellkjeden og på vei ned "The 99 Switchbacks" møter jeg mange som er på vei opp fra østsiden. De fleste har teltet ved øverste campen, mens noen tar de 2000 høydemeterne og 32 kilometer som en dagstur. V: Blomsten "Sky Pilot" trives godt i høyden M1: Et av gapene på vei ned M2: Mt Muir H: "The 99 Switchbacks" Har stort sett bare burger og øl i tankene på vei nedover, men stien går gjennom et utrolig flott landskap og står seg virkelig flott på egenhånd. Fra toppen er det drøyt 16 km ned og et par plasser småjogger jeg for å få det til å gå fortere. Ved tregrensa må jeg til slutt kapitulere i håp om å slippe å bruke "wag bag'en" og gjør mitt fornødne i skjul bak et tre. Har bare drukket en flaske vann og renser lit vann til de siste 8 kilometerne ned. Disse går unna på ca 2 timer og akkurat kl 12 er jeg nede ved Whitney Portal. Der treffer jeg de to som var foran meg i løypa og vi spiser burger og drikker noen øl. Etterhvert kommer flere av de jeg har truffet de siste dagene før det er på tide å komme seg ned til Lone Pine. V, M1 og M2: På vei ned til Whitney Portal H: Caféen ved Whitney Portal Er heldig å få haik ned av noen som har vært oppe og hentet sin tillatelse for å gå Whitney neste dag. De skulle starte ved midnatt. Nede i Lone Pine er første ærend postkontoret hvor jeg har sendt rene klær og alle de tingene jeg ikke trengte på turen. Finner meg så et hotell og får meg første dusj siden Reds Meadow. Føles godt å være framme, men når jeg våkner opp dagen etter føler jeg allerede et savn til villmarka.