Gå til innhold

ASI

+Støttemedlem
  • Innholdsteller

    455
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om ASI

  • Bursdag 20. juni 1982

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Steinkjer

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Er vel samme hull på så og si alle 75 mm, inkludert Riva, Super Telemark og Voiles 3 pin cable (som sannsynligvis er et bedre valg enn en Super Telemark, etter at Rottefella kuttet ut muligheten for å bruke wire på den.)
  2. Lundhags er vel ganske tydelig på at wire skal brukes, og min erfaring er at det bør kun være wire, da de begynte å løsne fra sålen foran med Voile 3 pin med kabel. ("Vi advarer mot bruk av 3-pin bindinger, fordi disse kan slite ut støvelens tåkonstruksjon. I stedet anbefaler vi bindinger som «Voilé Switchback» og «Rottefella Riva», «412», «Chili», og «Cobra R4»." (At flere av disse er noe vanskelig å få tak i er en annen sak)) Men jeg tenkte mest at du ikke får hælen like langt opp og dermed redusert bøyen. Verken fruen eller jeg har hatt det problemet med de skoene.
  3. Bruker du binding med wire? I så fall kan det kanskje funke å justere denne.
  4. Det enkleste ville være å padle med åra på samme side hele tiden, noe som er fullt mulig med rett teknikk. Da vil man slippe både vanndrypp i kano når åra føres over for hvert andre til tredje tak og vann som renner ned langs ei kajakkåre og gjør en våt i fanget. Men altså, man kan jo ikke vente at folk skal kunne alt, og Lars Monsen har jo også padlet langt med samme løsningen:-)
  5. I forhold til dette med å snu liggelengde; I hine hårde dager var vi en gjeng på 5 som brukte et Helsport Svalbard 6 basecamp på en del turer, og vi prøvde begge veier. Dette smalner også i enden, men dette var jo før det ble vanlig med noe annet enn Tradex, Bamse o.l. underlag, samt reinskinn, så vi dekte vel i praksis hele gulvet med underlag og skinn. Nå var lengden ganske ujevn i denne gruppen fra ca 160 til 192, og løsningen ble jo da at den korteste lå i innsmalnet ende og den lengste ved hoveddøra. Det blir en del styr når noen skal opp på do i løpet av natta. Eller den innerste har ansvaret for primusfyring og havregrøtkoking på morgenen... (men i familiesammenheng er det kanskje far eller mor uansett...) Men, jeg begynte å tenke på tiden på folkehøgskole i Alta, der vi hadde flere telt i klassen og de teltene som var mest ettertraktet å få i loddtrekningen da var Helsport Dovre og Helsport Rago, disse har (hadde er kanskje rett begrep) som Keron rektangulært areal og rette sidevegger, Svalbard 5 var det man prøvde å unngå - fordi det var mest egnet som 3 mannstelt... Men her snakker vi vinterbruk på 4 -5 dagers turer av teltlag på 4 stort sett jevnstore personer i begynnelsen av 20 årene, og stort sett med pulk. I heimen har vi også et Nammatj 2 Gt og et Nallo 2 Gt (vi var begge mye på tur før vi møttes). Er ikke helt sikker hvordan denne sammenlikningen blir relevant, men Nammatj er jo egentlig et mini Keron (dog med kun en inngang og vinkel på innerteltet), men samme stoff og stenger, Nalloen skal vel ha samme stoff som Kaitum. Nalloen skråner mer inn mot fotenden enn Nammatj og går også ned i takhøyde, Nalloen oppleves som mindre, men det har for vår del hatt liten praktisk betydning, og det er like fullt det teltet vi tar i de fleste tilfeller når det skal bæres på sommeren og høsten mest fordi vi uansett bare skal sove der og setter heller opp en presenning i tillegg. Nalloen har jo, som Kaitum, muligheten for å åpne opp forteltet, og få mer luft inn når det er varmt ute. Så skal det jo også sies at om man ser på grunnflatene Hilleberg oppgir så er Saitaris 5 kvm, Kaitum 4,8 og Keron 4,4 - jeg opplevde Keron som rommerligere enn Saitaris (som skråner på alle 4 vegger), så det handler vel også litt om volum på innerteltet. Rette vegger som både Kaitum og Keron har gir nok mer rom enn skrånende. Kaitum er 220 i bredeste ende og 200 i enden, Keron er 210 hele veien. De færreste liggeunderlag (med unntak av Exped LW o.l er) er 2 meter. Jeg tror egentlig du sannsynligvis blir fornøyd uansett, det er jo telt av høy kvalitet uansett, men om vintertelting er en sjelden aktivitet - så ville jeg som sagt valgt det letteste (som nå ser ut til å være pent priset i grønt på fjellsport...) (Og når det gjelder min skepsis til den store wigloen - det er godt mulig at speiderbruk er "noe" hardere enn bruken til en familie, men jeg ser jo over at noen har brukt Keron som vertikal trampoline, det er jeg ganske sikker på at den store wigloen ikke takler:-)
  6. Vi er vel litt i samme situasjon at vi skal ha et telt til det jeg kaller bærebruk for 2 voksne og 1 barn foreløpig. Vi har Saitaris allerede, men jeg ser det som et rent vintertelt, og der er det suverent, har også brukt Keron GT i speidersammenheng og observasjonen om at det er rommeligere kan bekreftes som korrekt. Dog, vi har vært ti voksne personer inne i Saitaris til lunsj, men med 4 voksne personer sovende er det trangt. Jeg tror at om valget sto mellom disse nå - hadde jeg kjøpt Keron, ikke minst for å kunne ha det halvpakket på pulken. Så når Saitaris teltet er utslitt (om en 30 - 40 år), skal jeg vurdere det. Jeg tror at ut fra den bruken du beskriver ville jeg vurdert Kaitum 4 gt rett og slett fordi vinterbruken du skisserer ser ut til å være minimal - og da er det kanskje litt unødig å bære på den ekstra vekten hele året (og Kaitum er jo tross alt også et 4 sesongstelt) , og du får fordelene med å kunne åpne opp forteltet for lufting og redusert vekt. Innerteltet i Kaitum er da 10 cm bredere enn i Keron og 0,4 kvm større innertelt, så da må det være senkingen i takhøyde som gjør det mindre. Når det gjelder wiglo: Vi hadde en tid de største wigloene til Bergans som patruljetelt til speidere, hvis den mindre versjonen er ikke er bedre ville jeg holdt meg unna, uansett - dårlig løsning på glidelåsen som skaper press, bardunfester som er konstruert slik at de lager renner i duken (jada, det kan fikses, men telt bør være optimalisert fra produsent), dårlige plugger, mm. Mulig den mindre versjonen er bedre.
  7. Hvis man ser på hva som finnes i huset, siden det tross alt er felleseie... er det litt flere telt enn det burde, men siden konen må bruke telt i jobbsammenheng av og til er det 9 teltet et resultat av det. - Et stk sølvfarget Ellos telt fra ca 1986 (definert som forskudd på arv) Har en knekt stang, men siden jeg så en kar på skrothaugen som skulle til å kaste tilsvarende stang har jeg reserveledd (hvorfor jeg skulle ha det har den andre parten i felleseiet allerede stilt spørsmål om... men altså... det kan jo komme dårlige tider - kjekt å ha.) - Et stk Eagle Sharp etduks enmannstelt definert som sykkeltelt - fungerte fint som telt når man var ung, tilogmed til høyfjellsjakt i overgangen til vinter. Tøyet ble riktignok aldri tørt siden luftfuktigheten var like høy ute som inne. - Et stk Bergans Fjellbu i dermizax. Hadde et som krympet, som Bergans fikk lov til å ta tilbake, men den nye modellen var ikke like god, men fint telt til sommerbruk med kort gange. Men fikk litt hard medfart på speidertur da speidere med høy og ukontrollert skistavføring passerte på utsiden. - Et stk Hilleberg Nammatj 2 gt. Av undertegnede definert som en mann + hund. - Et stk Hilleberg Saitaris, kjøpt etter å ha prøvd ut ovenstående med det som etterhvert ble kone og hund, mest fordi kone og hund var litt uenige om hvem som skulle ligge hvor (og Komplettfritid tabbet seg grundig ut på prissettingen i en periode...) - Et stk Hilleberg Nallo 2 gt (fulgte med konen - har blitt sommertelt på vandreturer.) - Et stk Helsport Ringstind 1 eller 2 (litt usikker siden det er konens) - Et stk tremannstelt fra Clas Ohlson - kjøpt i Narvik på tur til Sverige etter en kort samtale i bil om hvem som skulle pakket teltet, og kostnaden med å kjøre tilbake ble definert som høyere enn prisen på teltet... jeg antar dette blir leketelt i hagen etterhvert, da det de kaller myggnett ser ut til å være beregnet på insekter på størrelse med klegg. - Et stk Moutain Research Alpine bivi. Men jeg ser jo at det lette firemanns sommerteltet mangler etterhvert som avkommet blir mer enn 60 cm kan det jo bli behov for noe der.
  8. Uten å være fysiker, men jeg hadde en gang tre roverspeidere som på vinterkurs under stormen "Ole" satte opp teltet og la seg med hodet mot vinden. De fikk relativt kjapt beskjed om å snu seg andre veien i teltet, siden snøen bygde seg opp og presset den delen av teltet ned - sånn sette gjør de det neppe en gang til. Det kan jo være en fordel at man våkner med duken presset mot føttene og ikke nese og munn... Nå var det riktignok ikke et Hilleberg Allak... men et Helsport Fjellheimen Xtrem, så det kan jo hende Hilleberg Allak ikke presses ned på samme måte, men jeg forstår godt at Hilleberg ikke anbefaler folk å legge hodet mot vinden.
  9. Primus Omnifuel kan bruke alle flasker, er kun MSR pumper som krever egne flasker (men MSR flasker kan brukes av alle andre), men du trenger sannsynligvis bare å bytte korken til en slik https://www.outnorth.no/trangia/safety-cork-for-fuel-bottle?gclid=Cj0KCQiA4sjyBRC5ARIsAEHsELEoe-gOvGMXv_Q1WqwHPFPraRYk4KpDAO_pWnKUk2FlXs6jrZBqg9kaAkvWEALw_wcB#Onecolour Eller finn fram dremelen og fjern plastikken som stikker ned langs ytterkanten på primuskorken.
  10. Jeg er muligens litt kritisk her nå, men jeg synes det er rart at man monterer BC -binding på så brede ski i utgangspunktet. Jeg har sågar sett Kongsvold med BC bindinger og jeg skjønner ikke hvordan dette kan gi god kjørefølelse. Selv har jeg både Breidablikk og Kongsvold, begge med Voile 3 pin cable 75 mm. Det er mulig det er Åsnes og sportsbutikkene som i mangel av tilgang på skikkelig 75 mm tyr til BC, men optimalt kan det neppe være når skia blir bredere enn Åsnes Nansen. Både Breidablikk og Kongsvold blir begge gode og stabile ski med 75 mm binding og dertilhørende sko. Kongsvold krever igjen enda stivere sko enn Breidablikk for optimal kontroll med pulk og hund...
  11. Eller så kan vi begynne å bruke ironitegnet: https://en.wikipedia.org/wiki/Irony_punctuation
  12. Dette blir mulitens litt OT, men siden diskusjonen kommer opp. I følge Dietz og O'Neill (2014) har man følgende EROEI tall (energy return on energy invested): EROEI for olje borret i USA rundt 1930 var 100:1, i 1970 redusert til 30:1 og i 2005 15:1 Denne artikkelen https://www.researchgate.net/publication/227439252_Energy_Return_on_Investment_for_Norwegian_Oil_and_Gas_from_1991_to_2008 (skal være open access) har noen andre tall for 1970, men har også sett på norske tall og kommer med følgende: Rundt 1990: 44:1 1996: 59:1 Mot slutten av perioden 2001 - 2010: 40:1 Så kan man se på Dietz og O'Neill tall for andre kilder: Vindturbiner: 18: 1 (dvs. høyere enn olje produsert i USA...) Solpanel: 7:1 Biodiesel: 1,3:1 (altså bortkastet bruk av energi, eller kanskje ikke 30% økning i investeringene er jo bra det i finansbransjen...) Denne (https://www.researchgate.net/publication/259850931_Energy_return_on_investment_of_hydroelectric_power_generation_calculated_using_a_standardised_methodology ) antyder forøvrig rundt 110: 1 på vannkraft. Norsk olje produksjon kommer sånn sett ikke så ille ut i forhold til USA, men vannkraft er overlegen alt, så spørsmålet er jo når vind og sol går forbi olje.
  13. Eller flytt fellen over på stålfestet fra de gamle først som sist. (Her tas det for gitt at ingenting kastes av noen.) Det er forøvrig en smal sak, hadde et par hvor Åsnes hadde prestert å feste festet på feil ende. Åpnet festevingene med et skrujern, lagde ny hull på rett side, presset sammen i skrustikka. Sånn sett trenger man vel egentlig ikke å kjøpe nye komplette feller i det hele tatt, men klippe opp langfeller, skjære festehull og presse på plass - meterprisen blir vel noe lavere, enn ved kjøp av komplette (Og sånn sett er det jo også forståelig om Åsnes lager systemet slik at man må kjøpe nye, og ikke bare kan bytte selve fellen... pokkers markedsøkonomi.)
  14. Variocagelås? To sånne stenger med fjærbelastning på midten? Det løses med hardt nok press fra innsiden, så bøyer døra seg tilstrekkelig utover.
  15. Høres ut som typisk fuglehund... Tenke ut pøbel går fint. Vorstheren her i huset har funnet ut hvordan en hyttedør som er låst kan åpnes, samt hvordan døra kan åpnes utenfra så lenge den ikke er låst. At han likevel ikke kommer lenger inn enn løpestrengen tilsier er en annen sak, å gå inn mens resten av familien er ute er sånn sett et merkverdig påfunn. Bur er også fine ting for intelligenstester. Har et Trønderbur i bilen med det jeg trodde var solide låshasper, med treghet. Dyret satt igjen i bilen i bur, jeg var borte en time, hund i baksetet, burdør stengt, begge hasper låst, bur ellers fullstendig helt. Blikket sa: "Nei, jeg satt ikke i buret, dette er fullstendig ukjent" Mitt tiltak, jekkestropp rundt bur. Hundens løsning: bite over jekkestropp, åpne bur, (fremdeles usikkert hvordan i h..... det gikk), lukke bur, sette seg i baksetet."Nei, jeg satt ikke i buret, nå tuller du." Tiltak: burdør i vannfast kryssfiner, ekstra låser....løsning: "Nei, buret er greit det".
Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport

Milrab Milrab

Skitt Fiske

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.