Vinnerliste

Ja masse vis av einer her omkring. Jeg orker bare ikke all jobbingen for å få tak i veden. Problemt mitt er egentlig at jeg har en kronisk sykdom som heter Morbus Chrons. Den gir konstant betennelse i tarmene, med diiare som resultat og mye smerter ...tenk deg 10 år med sydenmage....med på kjøpet da følger utmattelse. Slik at som oftest har jeg mer enn nok med bare å være der ute, og som regel har jeg svært lite igjen (ingenting) når det blir for en rast med med litt varmt i kroppen. Det hender jeg må ta meg en hvil bare for å få viljestyrken til å pakke ut ovenen å lage meg meg noe i det hele tatt. Og eneste grunnen tl at jeg komme rmeg ut er at den lille bagen min med utsyr for noen timer ute (et eller anna å koke vann med og i, drikkekopp og turkniv) altid henger klar i gangen...for må jeg pakke også, kan jeg bli såpass sliten i kroppen at jeg ikke orker å gå...du kan tenke deg hvordan det er når du har gåttt deg helt tom på fjellet. Sånn kan jeg ha det etter å ha pakket en liten dagstursekk hvis jeg må lete litt etter utsyr.). Så når jeg bestemmer meg for at nå går jeg en tur...må det skje der og da. På med støvlene og rett ut døra og inn i skauen...helst hver dag, og får jeg ikke den turen blir jeg bare verre. Og det er den koppen med varm sjokolade som drar meg ut... Så da forstår du at det bør være minst mulig pes med å skaffe seg brensel og få i gang et lunk på kjelen...disse små kvistovnene blir for mye stress, med leting ettter tørr ved, behandling av veden for å få den til å brenne etc, selv om de utvilsomt har sin sjarm, og ahdde jeg vært i bedre form, hadde jeg nok investert i en bush box. Men det får bli en enkel trangiabrenner, med tilbehør denne gangen. Antagelig blr den erstatet av en Kovea spider slangebrennersiden den og en gassboks vil passe nedi soloturkokestetet mitt og kan brukes det meste av året. Kunne vel egentlig bare tatt med en termos med varmt vann hjemmefra...men det å sitte der å varme seg litt vann til litt sjokolade eller en rett-i-koppen rett etc er i grunnen en del av turen som drar meg ut dit...

Etter tre flotte, men harde, dager føles den 38. dagen som å komme litt ned på jorden igjen. Vandringen fra Hostal Roig til Massanès bar mer preg av å være en transport-etappe på ruten enn å ha noe egenartet å by på. Likevel var jeg tilfreds der jeg gikk, vandringen manglet ikke på utsikt, men den var ikke like spesiell som før. Overnattet i en stor masia (en stor tradisjonell gård, hvor første etasje gjerne brukes som en del av gården og de øvrige etasjene er der folkene bor), som jeg ble etterlatt alene i om kvelden. Ett hull i klippene Roc de Benavent. GR1 Sendero Historico dag 38, fra Hostal Roig til Massanès: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/hostal-roig-massanes.html

Dehydrering + vakuumpakking lager lang levetid på en rekke matvarer selv i litt temperatur. Det finnes mye å lese om emnet for den interesserte som vil redusere matvekten på tur. Tror jeg lar det være med det i fall Tiur3 mener dette er utenfor hva TS har ønsket svar om... Selv synes jeg der er morsomt å kunne overraske turfølget med foliebakt kveite ved bålet etter å ha hatt med frosne stykker pakket i aviser og rullet i soveposen en dag eller to. For noen er mat like mye opplevelse som næring om det gjøres riktig...

Er ikke lenger så aktiv her inne, det har sammenheng med at jeg stort sett driver med terrengsykling og teltlivet er stort sett lagt på hylla til ungen blir eldre. Det vil si: Jeg har hele tiden hatt en ambisjon om å få med treåringen mer ut på tur. Vi er mye ute på dagturer i nærområdet og Østmarka, men teltturer har det ikke blitt noe av, til tross for mange gode intensjoner. Har tidligere hatt stor glede av å lese andres rapporter fra teltturer med småbarn, så tenkte å dele noen erfaringer. I stedet for en A-Å-rapport skriver jeg litt punktvis. 1. Logistikk. Det er lett å bli rusten. Jeg hadde glemt å sjekke på forhånd at alt var der det skulle være og det viste seg at mye at utstyret lå oppbevart hos familie etter forrige flyttelass. Det er også lett å glemme andre essensielle ting. Jeg glemte både regnjakke til ungen, kontaktlinser til meg selv og sykkelhansker til regnværet på vei hjem. 0-1. 2. Å sykle med Nordic Cab, unge på rundt 13 kg og bagasje på rundt 20kg går ikke veldig fort. Men det er bare å sykle på lavt gir, så kommer man opp bakkene likevel. Jeg kommer nok likevel til å sette på frontbærer på neste tur og ta telt og sovepose på sykkelen, så får jeg fordelt vekten noe bedre, håper jeg. 1-1 til pappa. 3. Selv kanskje Østmarkas mest populære teltplass, Katisa, er lite trafikkert etter klokka 18 en lørdag, i hvert fall når det er meldt regn dagen etter. Et riktig flott sted er det også, selv om pappa ikke helt får villmaksfølelsen er vi likevel langt nok borte til at det ikke føles som å telte i hagen. Bra valg. 2-1 til pappa. 4. Selv om det er tørt og lett å fyre bål er det fint å ha med grill. Kullet fra grillen gjør det nesten litt for lett å starte bålet etterpå også. Selvsagt ikke engangsgrillskit. 3-1 til pappa. 5. Ungen foretrekker likevel kalde pølser, som alltid og blir likevel sur når han ikke kan grille pølser på bålet med pinne. 3-2 6. Uansett hvor trygg og glad ungen er i skogen vil han likevel hjem til mamma. Vi burde kanskje prøvd en telttur i hagen eller helt i nærområdet aller først. 3-3. 7. Det er da man henter frem sine pedagogiske evner og forklarer at hvis du går inn i teltet så er det ingen insekter. 4-2 til pappa. 8. Gutten kravler like mye rundt i teltet som han gjør i senga og liggende i kulden på liggeunderlaget. Pappa må finne en sovepose som kan snurres igjen litt bedre. Kanskje en av de andre vognposene kan brukes. 4-3 . 9. Når gutten vil ligge inne i soveposen til pappa er ikke livet så verst likevel. 5-3 10. Når det regner dagen etter og gutten våkner og er kald er det fint at man har et hundretalls utedøgn bak seg. Å rive leiren og pakke sykkelen tok bare ca. 15 minutter. 6-4 til pappa. 11. Når gutten sover (kl halv ti!) får pappa en time eller to foran bålet. Det er veldig kjærkomment. Nå er jeg spent på hva han sier neste gang papa vil på tur. Håpet er å få til noen hverdagseventyr der jeg henter i barnehagen på ettermiddagen og leverer rett fra skogen dagen etter. En fin helgeekspedisjon kan nok også være å prøve å gå litt selv med sekk. De fineste vannene i Østmarka er ikke helt innenfor rekkevidde, men i Nordmarka er blant annet Fagervann en mulighet. Da må nok pappa rote frem noe av lettpakkerutstyret. Gutten er også glad i å fiske, så skal det sies at han så langt har klart seg fint med en pinne uten snøre eller krok. Må kanskje kjøpe en liten fiskestang med dupp og mark, jeg så det vaket på kvelden. Bilder ja. Det blir vel ikke turrapport uten bilder. Husker ikke hvordan jeg legger de inn i innleggene, så det ligger vedlagt.

Årets første overnattingstur i høyfjellet gikk til Finnkonnakken, helt nord i Bodø kommune, med flott utsikt mot Sjunkhatten Nasjonalpark, Steigen og Lofoten! Været var fantastisk, men det ble noen blå i løpet av natta. I påvente av ny sovepose testet jeg et toposesystem for første gang. En sommerpose med komf. +15 og en annen med komf +4. Det funket utmerket og jeg var aldri spesielt kald! Sov med ulltøy på.

Naturen er terapi for sjelen, så enkelt er det faktisk for meg. Jeg har aldri behov for ferie for å ta pause fra fysisk arbeid, det har jeg gjort hele livet og trives med det, men hverdagens plikter og forventninger er det jeg tar pause fra når jeg er ute, mental hvile. På langturer pakkes mobil og klokke ned i sekken og døgnrytmen styres av solen. Jeg er som oftest godt inne i "turmodus" når jeg våkner etter første natten i telt, noe som gjør at "filosofering" tar en større del av oppmerksomheten enn det ellers gjøre hjemme. Sitter ofte mye og bare ser på naturen og omgivelsene og tenker på hvor "riktig" det føles å være der jeg er. Selv etter nesten 2 uker i skog og mark kjenner jeg på en viss motvilje mot å reise hjem. Jeg spiller en del dataspill på fritiden, og etter en tur for noen år siden tok det en hel måned fra vi kom hjem til jeg begynte å spille igjen. Jeg tenker at det sier litt om hva naturen gjør med mennesker, hvertfall meg, når en slik interesse ikke blir tatt opp igjen før 4 uker etter hjemkomst. Det følger en viss melankoli med det å reise hjem, og det er ikke fritt for at det henger igjen et savn en stund. For øvrig er jeg og en kamerat av samme oppfatning; Man går ikke ut i naturen, man går inn i naturen, så går man ut igjen når man skal tilbake til det vanlige livet. Neste alle jeg treffer snakker om at de skal ut i naturen som om de skal til et fremmed sted. Man skal jo egentlig "hjem" til der man en gang kom fra.

Nei, det er åpenbart at slike jakker ihvertfall ikke tåler vanlig "bålefyreturbruk". Til skiturer og toppturer funker det bra.. Jeg kommer bruker nå kun skalljakke som (ekstremt dyr) regnjakke.

Dessverre er "alle" skalljakker slik. Særlig 1 og to lags. Tåler ingenting. Min første tur med en Hagløfs 1-lags jakke fikk jeg en stor rift i armen fra en tørr grein. Har også en trelags Norrøna som får småhull fra pulkselen... Helt komisk dårlig.

Hei En del standard varer holder bra i sekken i hvert fall en ukes tid: Frokost: havregryn blandes på stedet med melkepulver, litt salt (filmboks) kanel, sukker, rosiner, gjerne nøtter og kvelles med kokende vann - altså IKKE kokt klistergraut! Hertil evt. brødskiver med syltetøy (fås på plastflaske) eller ost fx. skiveskåret eller brie. Lunsj: Et par brødskiver med ovennevnte ost, syltetøy, spekepølse, speke ?? Kaviar på tube. Nugatti. Bare nugatti pm sommeren! (Fullstendig hardt om vinteren) Brunost fylt med kalorier. Mye spekepålegg holder bra. Middag: Frysetørket (Real dyrt) men det finnes masse retter fra Toro mm. Potetstappe, nudler, ris, spagetti. Sjekk, at det bare skal tilsettes vann - og ikke melk. Bacon, i bland får man skalker av spekemat på supermarkedet. Blir til "Brennende Kjærlighet" med potetstappen. Evt. tørket løk. Jeg liker å ha brød med selv om det fyller og veier. Jeg bruker 100% fra Kiwi eller annet "massivt" brød. Jeg syns, at polarbrød er dårlige pyse-greier, som heller ikke metter noe særlig. Rema har noe "dansk rugbrød" som er ganske massivt og metter bra. Vil man ha det "lettere" kan man ta mel - melblandinger med og bake evt. med bakepulver som hevemiddel på stekepannen eller i kjele. Det går bra med litt øving. (google bannock brød). Det finnes visst noe gamle tråder om dette på fjellforum. Knekkebrød holder bra og er lett, men det går jo en halv pakke pr. måltid, så det kan bli stor volumen - og så hetter det jo ikke knekkebrød uten grunn. Blir lett til muesli på bunnen av sekken! Jeg har alltid noen filmbokser med litt krydderier og en liten plastflaske med olivenolje med for å sette smak på tilværelsen. Selv frysetørker blir noenlunde hvis det for et oppkok, så det faktisk er oppløst og et skudd olivenolje og krydderier som smaks forsterker. Elgen

Lettere? Hah! Aldri blir det skravlet og tøyset så langt ut på natta som når ungene får ha med venner i teltet. ;P Jeg tenker erfaring vil gjøre at gutten din blir tryggere på sovingen i teltet. De første par gangene med barna mine tok det også lang tid.

To knallharde netter på Vigdarvatnet kan ikke anbefales, de myke kan!

Huff, den kommentaren din i første setning var litt vittig å lese😜😳😂

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Jeg ville ikke gått der. Men så har jeg overhodet ikke greie på dette heller da.

Jeg drakk to liter vann av drikkesystemet når jeg gikk opp Dyrhaugstinden. Finnes ikke vann i steinrøysa. Drakk vann fra elva nede i dalen i tillegg til det jeg hadde med meg. Dagstur går det med en liter vann på varme dager, og så har jeg ofte en mindre flaske med saft også. Har gått på vannmangelsmellen og det er ikke så lurt. Har jeg drukket lite så sliter jeg også med å få i meg mat. Så det kommer jo litt an på hvor man går og hva slags tur det er.

Jeg bruker 30 cm på selve teltet og 51 cm på bardunene. Teltet forankres uansett med snø på stormmattene som klappes/tråkkes til. Det komprimere seg/setter seg ganske fort, men jeg forstår trådstarter. Det vanskeligste er mye løssnø + vind når man setter opp - da er man avhengig av at det sitter fort. Og det kan ta litt tid. Litt avhengig av tykkelsen på snølaget så kan det hende man må spa av det øverste topplaget før man finner bedre feste. Da kan en eller flere pakkposer eller soveposetrekk med snø i på de viktigste festene hjelpe til man får feste på de andre... Her er de fleste av bardunene demontert og de løkkene i toppen er greie for både å trekke opp med + å lokalisere de i snøen. Vet flere sprayer de med orange merkespray osv for samme effekt... Jeg pleier også ha med to brøytestikker som er ca like lange som lengden på pulken. Dvs ca 170. De bruker jeg på vindsiden under oppsett for sikker ankring av teltet. De brukes også til å søke i snøen med så jeg er sikker på at jeg setter teltet på dyp nok snø til å grave nesten meteren med kuldegrop. Tidligere har jeg brukt skiene som søkestav, men var redd for å splitte de om man var uheldig å treffe feil type stein. I tillegg så er det refleks på dem. Det hjelper hovedsaklig mot å få en snøskuter som har kjørt seg bort inn i teltet i den mørke årstiden...

Jeg bruker vanligvis en halvliters flaske, som det har vært Bris på, men her har jeg en vannflaske fra Spania fordi den er litt kraftigere. En Bris(Farris /isklar flaskeer å foretrekke, fordi disse ikke har noen bismak# (se lenger nede) når jeg fyller på vann. I tillegg borer jeg ett hull i korken og stikker en plastslange nedi, slik at det er stadig vekk er lett å ta seg en sup. Plastslangen får du kjøpt på Biltema. For å hindre heverteffekten blåser jeg slangen tørr. Flasken fester jeg til en liten dings som jeg har kjøpt hos Clas Ohlson. Dermed er det bare å klipse flasken på plass, og låse nedre del vha et strikk som igjen er festet til hoftebeltet I campen bare klipser jeg flasken av og setter på en kork, Dermed har du vannflasken klar om du trenger påfyll i løpet av natten. . Når det gjelder vann i campen har jeg med meg 3 stk "Platipus" vannbholdere a 2 liter pr stk. 1 vannbeholdr veier 34 gram. Disse har jeg kjøpt på EBay. Der finnes også andre løsninger, men jeg foretrekker to literne fordi de er lette å stue vekk i sekken. #Bismak. Om kun en Colaflaske er for hånden fjernes Bismaken, colasmaken lett vha bakepulver. Fyll flasken med vann, ha på et parteskjeeer bakepulver. Vent en stund, rist og tøm ut, og colasmaken på vannet er borte. Og med det samme jeg er inne på bakepulver. Rør ut i bakepulver i litt vann til en passe grøt og smør det på et kløende myggestikk. Det lindrer hver fall mine myggestikk, og de er svære..

Ja, jeg kommer ALDRI til å svi 5500 for en sånn jakke igjen, det er helt uaktuelt.

Jeg har nettopp hatt en Arcteryx alpha ar som ikke holdt til helt vanlig vedhenting. Fikk en rift i stoffet som Arcteryx ikke vil dekke og der brukås heller ikke går inn og gir reklamasjon. Synes kvaliteten på jakka var dårlig ift pris og ville ikke brukt de plaggene som arbeidsklær. De passer fint hvis du skal gå en topptur og ikke tryne på vegen ned. Eller stå stille i Majorstukrysset eller noe.

Hei Veldig mye omtalt i den gamle tråden som før nevnt: Svar til Hva har du i førstehjelpsettet ditt? Herfra mitt glitrende innlegg: 😜 "jeg skal ikke komme med en liste over mitt innhold som tilfeldigvis motsvarte "Elginnens" førstehjelps innhold - og hun har jobbet som intensiv sykepleier. Multifunksjon kan være et nøkkelord, og jeg ser flere har trekanttørklæ med til fatle - og har heldigvis aldri brukt det.. Mye andre kledningstykker kan jo brukes til dette. Andre tar fra den militære nødhjelp pakk, men jeg forventer altså ikke akutte skuddskader på fjelltur. Jeg fik dog noe kvalifisert inspirasjon fra denne video hos utemagasinet: http://www.utemagasinet.no/Magasin/Plastfolie-den-nye-livredderen Hilsen Elgen

Mener jeg leste noe ganske nylig om at man ikke skal bruke kaldt vann ved forbrenning, men heller lunkent. Såvidt jeg husker var det noe med at det veldig kalde vannet får blodårer til å trekke seg for mye sammen slik at det er mer til hinder enn til nytte.

3) For at en skal kunne feste en line midt på pluggen, så det er lettere å begraved den med sikker forbindelse til bardunen (og lettere å finne den igjen når du skal ha den opp igjen).

Mye er nevnt men egg og bacon, ferdigstekte karbonader, pølser osv.. holder seg også helt greit, minst et par dager om du passer på litt. Jeg tar gjerne med litt ferskt som brukes opp de første dagene og så spiser jeg heller tørrmat mot slutten av turen.

Frysetørkede middager som Real er jo både lett og praktisk. Selv om en også får både frokost og lunch fra Real, har jeg aldri benyttet med av det. I steden for havregrøt, kan du kjøpe korblandinger fra bl.a. AXA. De har mange forskjellige typer og med forskjellig smak. Og med tørket frukt, rosiner, nøtter, m.m, sammen med div. kornsorter, er det brukbar smak UTEN melk. Så jeg koker kun opp vann, heller over kornet og lar dette trekke i min. 5 min, i en trekopp/kopp, så er kornet oppbløtt. Enkelte av korblandingene har ikke rosiner/nøtter, men det kan kjøpes seperat og tilføres, hvis en likevel ønsker en blanding uten dette. Kjøp noen forskjellige pakker og test hjemme. Selvfølgelig så er det ikke melkesmak på korblandingen, men for meg er dette greit. Bruker en brød/polarbrød, er det mye å få på tube. Div. tubeost (skinke, reke, bålskimmer, m.m.), makrell i tomat, kaviar. Det finnes også hermetisk makrell i tomat i små beger og mindre bokser. Ellers klarer både (salt) spekeskinke og saltpølse seg bra i varmen. Prøver likevel å skjerme maten/pålegg i sekken, så det ikke blir unødig oppvarmet. Selv om Toro har mange gode suppeposer, blir det for mye suppe for meg, på aleineturer. Da er posene til Knorr bedre, kun 0,5 liter suppe. Foreløpig er ikke utvalgt så stort, men trolig kommer det mer. Spessielt suppene med sopp og den med asparges, kan annbefales.(hender jeg benytter dette hjemme også).Tilfører gjerne litt snarkokt makaroni, hvis jeg tar bryet med supper, da får en også med lettfordøylig hvetekorn. Bruker selv mest korn og brød til frokost og lunch sommerhalvåret. Har ingen tips til Snacks. Hvis det ikke er for varmt, hender det jeg har med litt sjokolade, ellers ikke noe.

Hverken ulv eller troll sett på finnskogen. Dette til info. http://www.hengut.no/2017/05/06/finnskogen-uten-ulv-og-troll/

Det er nok mulig, men det blir et slit og ingen tid til å nyte turen. Uten å virke negativ ville jeg anbefale deg å velge en kortere tur om du bare har 4 dager. På ski er det vanlig å ta turen på 4-5 dager, men til fots blir noe helt annet. 30 kilometer i snitt per dag, hver dag i 4 dager går nok greit om du er i knallform og vant til å gå med tung sekk. Tipper du må forvente 10-12 timer til gåing hver dag. Jeg har tenkt til å gå tilsvarende tur en gang, men setter av 7 dager.

Apropos Ticket To The Moon: Hengekøya leveres uten myggnett, men dette kan kjøpes separat. Jeg har dette, og det fungerer glimrende. Problemet er bare at det veier like mye som hengekøya, om ikke litt mer. Det pakker også litt mer enn køya. http://tickettothemoon.no/nettbutikk/myggnett_360_/ Nå har jeg fått i hus et annet og enklere myggnett, som jeg tanker å bruke når jeg sover på bakken under tarpen. Dette pakker svært lite, og veier nesten ingen ting. Nettet er åpent i bunn, men laget slik at det kan plugges i hjørnene, og med en slags "skjørt" som kan stappes under liggunderlaget. Jeg tror at dette også kan brukes med hengekøya, om man henger hodeenden i mønelina (som for anledningen går under tarpen), og nettet stappes under soveposen eller liggeunderlaget, om du bruker det. At det ligger nedpå soveposen i fotenden gjør ikke noe, bare det løftes opp i hodeenden. Jeg skal i alle fall teste det ut om ikke lenge. Mulig at denne løsningen fungerer like bra, og er uansett både billigere og lettere. http://www.outnorth.no/sea-to-summit/mosquito-net-single

En kan si mye rart om hvilke rutevalg de forskjellige langdistanse-rutene gjør, men rutevalget som ble tatt på det som ble min 37. dag på GR1, var direkte uforståelig. For på denne dagen gikk ruten over Montsec de Rùbies, men istedet for å gå opp på toppen av ryggen, noe som ville gitt en fantastisk ryggvandring, forsvant ruten inn i skogen rett nedenfor på en skogsbilvei. Etter å ha slitt seg opp til toppen etter en lang klatring opp ønsket jeg å gå med en fortjent utsikt, ikke skjult inne i en skog. Det var en skuffende avslutning på en hard klatring. Det gikk derfor ikke lang tid før jeg lot ruten ligge og gikk opp til toppen av ryggen for å følge den videre, til flott utsikt til alle kanter og med en bratt klippevegg rett ned på den ene siden. På veien opp til Montsec de Rùbies gikk jeg forbi både ruinene av en gård og et gammelt steinbrudd, og nok en forlatt landsby liggende rett under klippeveggene. I blogg-innlegget har jeg beskrevet en alternativ rute for å gå over toppen av ryggen istedet for å følge ruten som GR1 opprinnelig følger, i tilfelle det er noen der ute som ønsker å gå den. Utsikt tilbake mot Vall d'Àger og Montsec d'Ares fra Montsec de Rùbies. GR1 Sendero Historico dag 37, fra Àger til Hostal Roig: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/ager-hostal-roig.html.

Vær obs på fiskekortregler. Mye ulikt forvaltede områder. Enkelte områder er organisert i grunneiarlag med fiskekortsalg over inatur.no.. Andre selger privat. Mens noen nessekonger som ikke tillater noe som helst på sine eiendommer og har bekledd vannkanten på "vannet sitt" med ALT FISKE FORBUDT-skilt godt hamra ned i berget.

I Nordmarka er det nok litt blanda. Hovedsakelig drives skogen av de to store grunneierne, Løvenskiold og Oslo kommune. De rydder nok ved søplespann og noen rasteplasser. I tillegg må de respektive turforeningene (Turistforeningen og Skiforeningen) rydde i tilknytning til sine hytter og stier. Ellers er det deg og meg og hvem ellers som måtte være villig til å rydde på andres vegne.

Denne dagen var en av de mest fantastiske opplevelsene på turen, når GR1 gikk gjennom Congost de Mont-Rebei. Dette er en kløft som går mellom Montsec d'Ares og Montsec de l'Estall, hvor det bare er tyve meter mellom klippeveggene på det smaleste, som man går gjennom på en rute hugget ut i klippeveggene. Området rundt hadde også mer å by på, som en hengende trapp som går loddrett opp en klippevegg. "På den andre siden av dalen kan jeg se en fantastisk konstruksjon, opp en loddrett klippevegg er det oppført en trapp av tre som praktisk talt henger i ‘løse luften’ ut fra klippen." GR1 Sendero Historico, dag 36, fra Puente de Montañana til Àger: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/puente-de-montanana-ager.html.

Må bare nevne Hammerfest kommune sin skrytevideo av Seiland nasjonalpark, den fikk ihvertfall meg interessert i å svinge innom en gang.

Jeg kan kanskje bidra litt i tråden mht mine vurderinger av kuppeltelt. Jeg har tunneltelt; Hilleberg Keron 3 GT, så var ikke intr i et nytt tunneltelt for 2 personer. Jeg vurderte lenge mellom Allak, Orion Extreme og Staika samt Reinsfjell SL. Ok da, Reinsfjell ble diskvalifisert pga lettvektskonseptet da jeg ikke er i tvil om at det sikkert holder høyfjellets uvær, men tvilen kommer altså ikke et slikt lettvektsprodukt til gode, når jeg har opplevd uværet på Hardangervidda, Dividalen og Senja... Kan hende Reinsfjell SL holder, sannsynlig ikke...og det orker jeg ikke ligge inne i teltet å tenke på. Vurderte da Reinsfjell Extreme fra en som solgte sitt i Tromsø, men vekten var jo 3,6-3,8kg mener jeg huske og da var jeg over på Staika sin vekt. Allak ble enda raskere diskvalifisert pga symmetriske åpninger og igjen, har du ligget på åpen vidde med vind så er det et rent helvete å ikke ha assymetriske åpninger.... Det må rett og slett bare prøves i praksis for å forstå hvor jævlig det er å få 20 sekundmeter rett inn.....Så Allak var fin mht vekten på rundt 3,2-3,3 kg men helårstelt? Nope. Orion Extreme var lenge favoritten, men igjen så har dette en lufteglipe ved bakken og ikke i toppen. Funker sikkert fjell i lavlandet, men på høyfjellet hvor jeg ferdes 90% av tiden, så var det dette med snø opp etter sidene da. Så der blei det diskvalifisert gitt. Vekten på 3,5kg er ok. Tenkte faktisk også på myggsesongen her i nord hvor myggen er LN-registrert....dvs jeg kan tenke meg å kunne stenge alt ute. Jeg valgte da et Hilleberg Staika som helårstelt når jeg camper alene. Jupp, det veier vel 3,6kg men om det hadde veid 2,5kg så hadde det betydd ingenting ift om vekten på sekken er 17kg eller 20kg. Jeg våger påstå at er du godt trent og sterk så spiller 17 eller 22kg liten rolle på ryggen din. Grensen min går på 25-27kg i bratt terreng og er den tyngre så går marsjhastigheten merkbart ned pga mange pauser. Staika er kanskje overkill for sommerbruk, men tryggheten og visstheten om dette når høststormene herjer og vinterfjellet viser seg fra sin verste side, da vil du sette pris på både ekstra vekt og solid materiale med særdeles gjennomtenkte løsninger, Vinterstid er jo ventilasjone avgjørende. Staika er faktisk bedre enn Hilleberg Keron 3 GT mht kondens. Hadde ikke kondens i det hele tatt i mitt Staika i 10-12 minus med meg og bikkja inne i teltet. Med Keron 3 GT var det rimfrost. Så ventilasjonen i Staika er særs god. Staika er allikevel et telt jeg mener er typsik enmannstelt om vinteren spesielt om du har hund med deg. Det er mye mer utstyr om vinteren og jeg konluderte med at ikke pokker om jeg drar på vintertur med 2 stk i dette teltet, da skal vi være særs gode venner og veldig feltdrevne. Hadde jeg hatt med meg en rotekopp og urut person ville jeg hatet fra start til slutt...;-) Staika har god innerhøyde, 110cm og er bredt 140cm. Forteltene er ikke de største men, jeg må si de funker bra til vinterutstyr. Staika eller Reinsfjell Extreme er derfor et av de teltene jeg ville vurdert som 4 sesongs vintertelt. Avslutningsvis vil jeg personlig si at det fokuseres vel mye på vekt og vi snakker om en kg til eller fra...jeg tror faktisk ikke en eneste her inne med hånden på hjertet kan påstå at de merker om teltet veier 2,7 eller 3,7kg i sekken.... Jeg tror mange her inne heller skulle fokusert på å få en noe lavere fettprosent på egen kropp fremfor å være så vektfokusert på telt, sovepose og liggeunderlag Det først når du har fjernet det du kan på deg selv du kan profittere på å fjerne gram på turutstyret ditt. Det blir litt som på Birken dette, hvorfor betale 50 000,- for en sykkel som veier 7,7kg når fyren som kjøper denne sykkelen ser ut som en middels oppblåst ballong? Hvor er logikken? Btw, jeg har alltid vært vektfokusert på utstyr selv....men funnet en balansert avveining da kroppen er det stedet som er enklest og billigst å fjerne noen kilo på

Har selv Hilleberg kaitum 2. Anbefaler på det sterkeste Veldig lett å sette opp,bra takhøyde,langt nok for en på 1,88cm. Tåler også mye vind.

Synes NRK burde prøve å få med lillebror på flere program. Artig kar. Serien hadde jo gode seertall, så det er vel lov å håpe på mer.

Strålende fornøyd med hele serien, godt at det finnes kvalitetsprogram på boksen til tider

En av tingene som sikkert drar opp vekta en del, i forhold til folk på "vanlig tur", er vel filmutstyr, og ikke minst strøm til dette. Men det er nok flere faktorer. De bærer jo, for eksempel på ganske store gryter/kjeler.

Jeg måtte le da Jan dro frem tran-flaska. Å dra på tur med en som gidder å bære med seg en glassflaske full av tran i to uker må jo være helt herlig, han ofrer tydeligvis ikke en god latter for å få lavere vekt i sekken

Hei REs NRK har interne regler for produktplassering. De ønsker høy troverdighet og tillit blant seerne, og derfor godtar de ikke sponsing av produkter eller produktplassering. Reglene går ut på at plagg som medvirkende har på seg må være betalt av personen eller produksjonen. De kan ikke være "gave". NRK aksepterer en god rabatt på klærne, f.eks. 50% rabatt, men ikke sponsing eller gaver. I verste fall kan NRK heve avtalen dersom filmprodusenten ikke følger opp dette. Når det gjelder capsen til L.M. så vil jeg anta at han har fått denne gratis av Komplett Fritid, og dermed må logoen sladdes i henhold til NRKs regler. I min dokumentarfilm om seterjentene på Inner Gammelsetra (sendes 6. april på NRK) så hadde budeiene egne klær fra både anerkjente produsenter og Felleskjøpet. Ingen av disse logoene blir såvidt jeg vet sladdet, siden produktene hører naturlig til oppe på setra, og er blitt betalt for uavhengig av min filmproduksjon.

En som er vant til turstøvler blir vel også litt usikker på stiletthæler.

Det var vel en fremstilling av hvordan det kan være når du aldri har prøvd en packraft. Alt i alt var det vel god reklame for packraft tenker jeg. Til og med kona fikk lyst på en

Hvis jeg ikke så for mye feil så hadde noen sladdet teksten fremme på capsen til Lars. Kanskje vi begynner å bli som i USA at alle produkter som ikke er fra en registrert sponsor blir sladdet. På dette bildet viser reklamen, men jeg mener at den var fjernet, enten på denne capsen eller en annen, når filmen ble vist på tv. Jeg kommenterte dette til min kone da vi så programmet, kanskje jeg ikke var alene om å se dette?

Jeg vil vel heller si at fleece er et stoff som bør fases ut. Hver gang et fleeceplagg vaskes, så skylles det ut mikroplast i naturen. Mikroplast er en av de større miljøutfordringene vi står overfor.

Jajaja... Bisfenol A og alle andre kjemikalier imiterer østrogen og bla bla bla... Platy-flaskene er godkjent i California for drikkevannoppbevaring, og deres regler er sinnsyke nok for meg allerede. HMS-kravene går etterhvert over stokk og stein. Aluminium gir deg alzheimers. Plast er kreftframkallende. Bålrøyk er drepen fra første drag. Når alt kommer til alt, så satser jeg faktisk på at både kropp og sjel har det så aldeles strålende fint på fjellet at hvert eneste tilbragte minutt over tregrensa gir netto positiv helseeffekt i forhold til alternativet. Jeg lager mat direkte i kinesiskproduserte plastposer med kokende vann, jeg lener meg over små kokebål inni pyramideteltet i dagesvis, drikker ufiltrert vann med sauedrit og harepest, og røyker til og med en sigar i ny og ne. Dessuten spiser jeg rødt kjøtt og smågodt proppet med e-stoffer, og skyller det hele ned med utenlandsk, ikke-økologisk alkohol. Men hver mann går sin tur: bare kos dere med algegresset og tangsalaten, dere

Jo mykere plast, jo mer svetter den ut av smak og kjemikalier. Spesielt når du varmer den opp:-D

Helt korrekt, jeg er så konsekvent jeg bare klarer. Hilleberg telt har ikke jeg heller råd til å kjøpe. Jeg har som prosjektleder jobbet med kinesere og sett fra innsiden arroganse og korrupsjon så jeg er nok preget av det. Ikke har jeg råd til å kjøpe Breitling klokker heller, men Kina har en egen fabrikk som lager kopier. Fatter ikke at noen går rundt med Kina kopier og tror at det er noe å ha. Har litt samme holdningen til svart arbeid. Har en ikke råd til å betale det det koster, er det tre muligheter, låne penger, spare, eller la det være. Utviklingen av den svarte økonomien i landet vårt har ikke min støtte,

För den som inte är intresserad av lättpackning kan jag gott förstå att diskusjonerna på lättviktstrådarna ser lite extrema och insnöade ut. Det finns säkert några kommentarer som kommit ut väldigt olyckligt i duskussionens hetta, men generellt upplever jag att de flesta lättpackare har en "lev och låt leva" i sättet att tänka när det gäller de som gärna bär mera vikt. Jag har absolut inga problem med att andra bär tungt. Det finns dock ett par saker som jag blir provocerad av. Det ena är när någon hävdar att vissa saker inte går att göra, t.ex att gå tur på fjället med lättviktstält. Det går helt utmärkt, jag har flera tiotals fjällnätter, också med nära stormvindar på fjället och både jag och tältet är lika helt. Ett annat som provocerar mig är när någon påstår att ETT specifikt sätt att gå på tur är rätt. Jag är superförnöjd med min lätta packning, och jag gläder mig över att @Nordhauk har lika fina turer med sin packning. Ingen av oss har rätt eller fel, vi har bara olika tankesätt, och det är helt ok. Gillar man inte diskussioner om lättvikt är det lyckligtvis "varningsflagg" på de trådarna, blå flaggor med vit text, "Lettpakking".

Jeg pakker bare sekken og drar på tur, jeg..

Det finnes ekstremister overalt; noen bærer lett og noen bærer tungt, noen spiser bacon mens andre spiser Nutrilett. Jeg er nok mer i Nordhauks reir enn i småfuglenes, men jeg synes nå folk må få pakke som de vil! Jeg har aldri hatt følelsen av at lettpakkerne ser ned på meg med 120-liters sekken, og ikke ser jeg ned på dem heller. Men skulle jeg møtt noen på fjellet så hadde jeg foretrukket Nordhauk, for han har sikkert med seg så mye godsaker at han kunne dele...

Spøk?? Dette er jo ren fornuft og logikk! Det blir kanskje litt tøysete å krangle om hvor tung sekken skal være, men jeg må si at de hippe ultra-nano-lettpakkerne på forumet har fått meg til å tenke helt annerledes enn før når det gjelder utrustning. Jeg blir nok aldri noen lettpakker i ordets rette forstand, men ved å sette opp pakkliste og være litt kritisk til hva jeg egentlig trenger på turene så har sekken blitt vesentlig lettere enn før. En kamerat syns fortsatt det er stas å gå med tung sekk, og det syns jeg også er helt i orden