Vinnerliste

Ja masse vis av einer her omkring. Jeg orker bare ikke all jobbingen for å få tak i veden. Problemt mitt er egentlig at jeg har en kronisk sykdom som heter Morbus Chrons. Den gir konstant betennelse i tarmene, med diiare som resultat og mye smerter ...tenk deg 10 år med sydenmage....med på kjøpet da følger utmattelse. Slik at som oftest har jeg mer enn nok med bare å være der ute, og som regel har jeg svært lite igjen (ingenting) når det blir for en rast med med litt varmt i kroppen. Det hender jeg må ta meg en hvil bare for å få viljestyrken til å pakke ut ovenen å lage meg meg noe i det h

Etter tre flotte, men harde, dager føles den 38. dagen som å komme litt ned på jorden igjen. Vandringen fra Hostal Roig til Massanès bar mer preg av å være en transport-etappe på ruten enn å ha noe egenartet å by på. Likevel var jeg tilfreds der jeg gikk, vandringen manglet ikke på utsikt, men den var ikke like spesiell som før. Overnattet i en stor masia (en stor tradisjonell gård, hvor første etasje gjerne brukes som en del av gården og de øvrige etasjene er der folkene bor), som jeg ble etterlatt alene i om kvelden. Ett hull i klippene Roc de Benavent. GR1 Sendero Historico d

Dehydrering + vakuumpakking lager lang levetid på en rekke matvarer selv i litt temperatur. Det finnes mye å lese om emnet for den interesserte som vil redusere matvekten på tur. Tror jeg lar det være med det i fall Tiur3 mener dette er utenfor hva TS har ønsket svar om... Selv synes jeg der er morsomt å kunne overraske turfølget med foliebakt kveite ved bålet etter å ha hatt med frosne stykker pakket i aviser og rullet i soveposen en dag eller to. For noen er mat like mye opplevelse som næring om det gjøres riktig...

Er ikke lenger så aktiv her inne, det har sammenheng med at jeg stort sett driver med terrengsykling og teltlivet er stort sett lagt på hylla til ungen blir eldre. Det vil si: Jeg har hele tiden hatt en ambisjon om å få med treåringen mer ut på tur. Vi er mye ute på dagturer i nærområdet og Østmarka, men teltturer har det ikke blitt noe av, til tross for mange gode intensjoner. Har tidligere hatt stor glede av å lese andres rapporter fra teltturer med småbarn, så tenkte å dele noen erfaringer. I stedet for en A-Å-rapport skriver jeg litt punktvis. 1. Logistikk. Det er lett å bli ru

Årets første overnattingstur i høyfjellet gikk til Finnkonnakken, helt nord i Bodø kommune, med flott utsikt mot Sjunkhatten Nasjonalpark, Steigen og Lofoten! Været var fantastisk, men det ble noen blå i løpet av natta. I påvente av ny sovepose testet jeg et toposesystem for første gang. En sommerpose med komf. +15 og en annen med komf +4. Det funket utmerket og jeg var aldri spesielt kald! Sov med ulltøy på.

Naturen er terapi for sjelen, så enkelt er det faktisk for meg. Jeg har aldri behov for ferie for å ta pause fra fysisk arbeid, det har jeg gjort hele livet og trives med det, men hverdagens plikter og forventninger er det jeg tar pause fra når jeg er ute, mental hvile. På langturer pakkes mobil og klokke ned i sekken og døgnrytmen styres av solen. Jeg er som oftest godt inne i "turmodus" når jeg våkner etter første natten i telt, noe som gjør at "filosofering" tar en større del av oppmerksomheten enn det ellers gjøre hjemme. Sitter ofte mye og bare ser på naturen og omgivelsene og tenker på h

Nei, det er åpenbart at slike jakker ihvertfall ikke tåler vanlig "bålefyreturbruk". Til skiturer og toppturer funker det bra.. Jeg kommer bruker nå kun skalljakke som (ekstremt dyr) regnjakke.

Dessverre er "alle" skalljakker slik. Særlig 1 og to lags. Tåler ingenting. Min første tur med en Hagløfs 1-lags jakke fikk jeg en stor rift i armen fra en tørr grein. Har også en trelags Norrøna som får småhull fra pulkselen... Helt komisk dårlig.

Hei En del standard varer holder bra i sekken i hvert fall en ukes tid: Frokost: havregryn blandes på stedet med melkepulver, litt salt (filmboks) kanel, sukker, rosiner, gjerne nøtter og kvelles med kokende vann - altså IKKE kokt klistergraut! Hertil evt. brødskiver med syltetøy (fås på plastflaske) eller ost fx. skiveskåret eller brie. Lunsj: Et par brødskiver med ovennevnte ost, syltetøy, spekepølse, speke ?? Kaviar på tube. Nugatti. Bare nugatti pm sommeren! (Fullstendig hardt om vinteren) Brunost fylt med kalorier. Mye spekepålegg holder bra. Middag: Frysetørket (Rea

Lettere? Hah! Aldri blir det skravlet og tøyset så langt ut på natta som når ungene får ha med venner i teltet. ;P Jeg tenker erfaring vil gjøre at gutten din blir tryggere på sovingen i teltet. De første par gangene med barna mine tok det også lang tid.

To knallharde netter på Vigdarvatnet kan ikke anbefales, de myke kan!

Huff, den kommentaren din i første setning var litt vittig å lese😜😳😂

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender!

Hei, det er seint på kvelden nå, men jeg slenger meg med på en SE om det går før fristen går ut om en time.

Jeg ville ikke gått der. Men så har jeg overhodet ikke greie på dette heller da.

Jeg drakk to liter vann av drikkesystemet når jeg gikk opp Dyrhaugstinden. Finnes ikke vann i steinrøysa. Drakk vann fra elva nede i dalen i tillegg til det jeg hadde med meg. Dagstur går det med en liter vann på varme dager, og så har jeg ofte en mindre flaske med saft også. Har gått på vannmangelsmellen og det er ikke så lurt. Har jeg drukket lite så sliter jeg også med å få i meg mat. Så det kommer jo litt an på hvor man går og hva slags tur det er.

Jeg bruker 30 cm på selve teltet og 51 cm på bardunene. Teltet forankres uansett med snø på stormmattene som klappes/tråkkes til. Det komprimere seg/setter seg ganske fort, men jeg forstår trådstarter. Det vanskeligste er mye løssnø + vind når man setter opp - da er man avhengig av at det sitter fort. Og det kan ta litt tid. Litt avhengig av tykkelsen på snølaget så kan det hende man må spa av det øverste topplaget før man finner bedre feste. Da kan en eller flere pakkposer eller soveposetrekk med snø i på de viktigste festene hjelpe til man får feste på de andre... Her er de fleste av b

Ja, jeg kommer ALDRI til å svi 5500 for en sånn jakke igjen, det er helt uaktuelt.

Jeg har nettopp hatt en Arcteryx alpha ar som ikke holdt til helt vanlig vedhenting. Fikk en rift i stoffet som Arcteryx ikke vil dekke og der brukås heller ikke går inn og gir reklamasjon. Synes kvaliteten på jakka var dårlig ift pris og ville ikke brukt de plaggene som arbeidsklær. De passer fint hvis du skal gå en topptur og ikke tryne på vegen ned. Eller stå stille i Majorstukrysset eller noe.

Takk for info, det kan virke som om det blir litt kjølig oppi fjellet ved Gaukhei ja - hadde ønsket litt vårstemning og blomstring på veien uten snø..... Austhei er kanskje mer passende da.

Mener jeg leste noe ganske nylig om at man ikke skal bruke kaldt vann ved forbrenning, men heller lunkent. Såvidt jeg husker var det noe med at det veldig kalde vannet får blodårer til å trekke seg for mye sammen slik at det er mer til hinder enn til nytte.

Dette er et veldig godt poeng, har selv vært med å fyre bål til etter det ble mørkt, lot det brenne ned før vi gikk i teltet, så var det faktisk bare å legge kvist og litt tørt gress på når vi stod opp og blåse forsiktig...så var det full fyr igjen. Glør kan holde mye mye lenger enn man ofte tror. Et annet tips er, hvis man oppholder seg over flere dager på samme plass slik vi har en tendens til, å ta noen "bøtter" med vann og fukte bakken rundt bålet for det tørker opp der også. Pleier å helle vann minst 1/2 meter ut fra steinsirkelen. Den verste episoden jeg har vært med på

3) For at en skal kunne feste en line midt på pluggen, så det er lettere å begraved den med sikker forbindelse til bardunen (og lettere å finne den igjen når du skal ha den opp igjen).

Mye er nevnt men egg og bacon, ferdigstekte karbonader, pølser osv.. holder seg også helt greit, minst et par dager om du passer på litt. Jeg tar gjerne med litt ferskt som brukes opp de første dagene og så spiser jeg heller tørrmat mot slutten av turen.

Frysetørkede middager som Real er jo både lett og praktisk. Selv om en også får både frokost og lunch fra Real, har jeg aldri benyttet med av det. I steden for havregrøt, kan du kjøpe korblandinger fra bl.a. AXA. De har mange forskjellige typer og med forskjellig smak. Og med tørket frukt, rosiner, nøtter, m.m, sammen med div. kornsorter, er det brukbar smak UTEN melk. Så jeg koker kun opp vann, heller over kornet og lar dette trekke i min. 5 min, i en trekopp/kopp, så er kornet oppbløtt. Enkelte av korblandingene har ikke rosiner/nøtter, men det kan kjøpes seperat og tilføres, hvis en likeve

Jeg satser på å kunne beskytte hunden min også. Blir det ille kan jeg sove på bakken og ha ham med inn i nettet.

Jag vet ikke hvor avansert man skal lage det med myggnett, men de gangene jeg ligger ute uten telt her i FInnmark så synes jeg det aller enkleste er å sove med caps på og så sånn myggnett du bare trekker utenpå soveposen. Noe ala dette: [Hidden Content] Noe større synes jeg både blir unødig mye vekt og unødig mye styr....

Hverken ulv eller troll sett på finnskogen. Dette til info. [Hidden Content]

Du skal ikke kimse av tørking av fisk. Det har blitt gjort før

Apropos Ticket To The Moon: Hengekøya leveres uten myggnett, men dette kan kjøpes separat. Jeg har dette, og det fungerer glimrende. Problemet er bare at det veier like mye som hengekøya, om ikke litt mer. Det pakker også litt mer enn køya. [Hidden Content] Nå har jeg fått i hus et annet og enklere myggnett, som jeg tanker å bruke når jeg sover på bakken under tarpen. Dette pakker svært lite, og veier nesten ingen ting. Nettet er åpent i bunn, men laget slik at det kan plugges i hjørnene, og med en slags "skjørt" som kan stappes under liggunderlaget. Jeg tror at dette også k

En kan si mye rart om hvilke rutevalg de forskjellige langdistanse-rutene gjør, men rutevalget som ble tatt på det som ble min 37. dag på GR1, var direkte uforståelig. For på denne dagen gikk ruten over Montsec de Rùbies, men istedet for å gå opp på toppen av ryggen, noe som ville gitt en fantastisk ryggvandring, forsvant ruten inn i skogen rett nedenfor på en skogsbilvei. Etter å ha slitt seg opp til toppen etter en lang klatring opp ønsket jeg å gå med en fortjent utsikt, ikke skjult inne i en skog. Det var en skuffende avslutning på en hard klatring. Det gikk derfor ikke lang tid før

Vær obs på fiskekortregler. Mye ulikt forvaltede områder. Enkelte områder er organisert i grunneiarlag med fiskekortsalg over inatur.no.. Andre selger privat. Mens noen nessekonger som ikke tillater noe som helst på sine eiendommer og har bekledd vannkanten på "vannet sitt" med ALT FISKE FORBUDT-skilt godt hamra ned i berget.

I Nordmarka er det nok litt blanda. Hovedsakelig drives skogen av de to store grunneierne, Løvenskiold og Oslo kommune. De rydder nok ved søplespann og noen rasteplasser. I tillegg må de respektive turforeningene (Turistforeningen og Skiforeningen) rydde i tilknytning til sine hytter og stier. Ellers er det deg og meg og hvem ellers som måtte være villig til å rydde på andres vegne.

Denne dagen var en av de mest fantastiske opplevelsene på turen, når GR1 gikk gjennom Congost de Mont-Rebei. Dette er en kløft som går mellom Montsec d'Ares og Montsec de l'Estall, hvor det bare er tyve meter mellom klippeveggene på det smaleste, som man går gjennom på en rute hugget ut i klippeveggene. Området rundt hadde også mer å by på, som en hengende trapp som går loddrett opp en klippevegg. "På den andre siden av dalen kan jeg se en fantastisk konstruksjon, opp en loddrett klippevegg er det oppført en trapp av tre som praktisk talt henger i ‘løse luften’ ut fra klippen."

Må bare nevne Hammerfest kommune sin skrytevideo av Seiland nasjonalpark, den fikk ihvertfall meg interessert i å svinge innom en gang.

Jeg kan kanskje bidra litt i tråden mht mine vurderinger av kuppeltelt. Jeg har tunneltelt; Hilleberg Keron 3 GT, så var ikke intr i et nytt tunneltelt for 2 personer. Jeg vurderte lenge mellom Allak, Orion Extreme og Staika samt Reinsfjell SL. Ok da, Reinsfjell ble diskvalifisert pga lettvektskonseptet da jeg ikke er i tvil om at det sikkert holder høyfjellets uvær, men tvilen kommer altså ikke et slikt lettvektsprodukt til gode, når jeg har opplevd uværet på Hardangervidda, Dividalen og Senja... Kan hende Reinsfjell SL holder, sannsynlig ikke...og det orker jeg ikke ligge inne i teltet

Synes NRK burde prøve å få med lillebror på flere program. Artig kar. Serien hadde jo gode seertall, så det er vel lov å håpe på mer.

Strålende fornøyd med hele serien, godt at det finnes kvalitetsprogram på boksen til tider

En av tingene som sikkert drar opp vekta en del, i forhold til folk på "vanlig tur", er vel filmutstyr, og ikke minst strøm til dette. Men det er nok flere faktorer. De bærer jo, for eksempel på ganske store gryter/kjeler.

Jeg måtte le da Jan dro frem tran-flaska. Å dra på tur med en som gidder å bære med seg en glassflaske full av tran i to uker må jo være helt herlig, han ofrer tydeligvis ikke en god latter for å få lavere vekt i sekken

En som er vant til turstøvler blir vel også litt usikker på stiletthæler.

Det var vel en fremstilling av hvordan det kan være når du aldri har prøvd en packraft. Alt i alt var det vel god reklame for packraft tenker jeg. Til og med kona fikk lyst på en

Jeg vil vel heller si at fleece er et stoff som bør fases ut. Hver gang et fleeceplagg vaskes, så skylles det ut mikroplast i naturen. Mikroplast er en av de større miljøutfordringene vi står overfor.

Jajaja... Bisfenol A og alle andre kjemikalier imiterer østrogen og bla bla bla... Platy-flaskene er godkjent i California for drikkevannoppbevaring, og deres regler er sinnsyke nok for meg allerede. HMS-kravene går etterhvert over stokk og stein. Aluminium gir deg alzheimers. Plast er kreftframkallende. Bålrøyk er drepen fra første drag. Når alt kommer til alt, så satser jeg faktisk på at både kropp og sjel har det så aldeles strålende fint på fjellet at hvert eneste tilbragte minutt over tregrensa gir netto positiv helseeffekt i forhold til alternativet. Jeg lager mat direkte i kinesis

Hehe, vi har nå kommet til side 3 i denne diskusjonen og trådstarter har ikke gitt lyd fra seg! Tro om han har pakket 30 kilo i sekken og sitter innpå fjellet med whiskeyen sin og godter seg over alle som tok agnet...?!

Når kommer det en tråd for oss "middelpakkere"? En tråd for oss som hverken er lettpakkere eller liker å bære 30-40 kg på ryggen? Jeg vil tro at de fleste av oss er der ett sted mellom 15-25 kg.

För den som inte är intresserad av lättpackning kan jag gott förstå att diskusjonerna på lättviktstrådarna ser lite extrema och insnöade ut. Det finns säkert några kommentarer som kommit ut väldigt olyckligt i duskussionens hetta, men generellt upplever jag att de flesta lättpackare har en "lev och låt leva" i sättet att tänka när det gäller de som gärna bär mera vikt. Jag har absolut inga problem med att andra bär tungt. Det finns dock ett par saker som jag blir provocerad av. Det ena är när någon hävdar att vissa saker inte går att göra, t.ex att gå tur på fjället med lättviktstält

Jeg pakker bare sekken og drar på tur, jeg..

Det finnes ekstremister overalt; noen bærer lett og noen bærer tungt, noen spiser bacon mens andre spiser Nutrilett. Jeg er nok mer i Nordhauks reir enn i småfuglenes, men jeg synes nå folk må få pakke som de vil! Jeg har aldri hatt følelsen av at lettpakkerne ser ned på meg med 120-liters sekken, og ikke ser jeg ned på dem heller. Men skulle jeg møtt noen på fjellet så hadde jeg foretrukket Nordhauk, for han har sikkert med seg så mye godsaker at han kunne dele...

Spøk?? Dette er jo ren fornuft og logikk! Det blir kanskje litt tøysete å krangle om hvor tung sekken skal være, men jeg må si at de hippe ultra-nano-lettpakkerne på forumet har fått meg til å tenke helt annerledes enn før når det gjelder utrustning. Jeg blir nok aldri noen lettpakker i ordets rette forstand, men ved å sette opp pakkliste og være litt kritisk til hva jeg egentlig trenger på turene så har sekken blitt vesentlig lettere enn før. En kamerat syns fortsatt det er stas å gå med tung sekk, og det syns jeg også er helt i orden