Vinnerliste

En natt ved bålet. "Lykken er å finne ei nedfallen tørrfuru med grove greiner"! Ved gjennomgang i arkivet: Dette bilde er mer enn 30 år gammelt, men interessen - den er den samme. Og her brenner en skikkelig furustokk. Ps. Det er ikke bare og bare å se på bilder, for her gjelder ingen vaksine. Egentlig kan jeg dra på ny tur - nå. Har ikke rukket å tømme bilen fra i går enda. Trenger bare å hive 8 skiver brød og litt kaffe i sekken så er jeg klar.

I dag dro jeg på aller første skitur alene med begge bikkjene (vanligvis har vi en hver, men jeg gadd ikke vente på Herr Sovelenge). Stiv og støl etter årets første skitur dagen i forveien. Gikk bare rundt Harestuavannet, men med massevis av innlagte tissepauser, så tok det ganske så lang tid det. Litt overskyet og tåke i dag, så lite folk ute, kanskje like greit så ingen så på da jeg stod hjelpeløst bak bikkjene som dro meg fra et pilkehull til det neste for å se om det var noe spennende der... full kontroll. Virker som det hadde vært greit med fisk da, for noen av hullene måtte de kna seg skikkelig godt nedi.

Fra en tur for lenge, lenge siden. Før jeg lasset meg ned med alt mulig utstyr (1979). Nede i vannkanten hadde jeg en gammel kano. Ble det regn la jeg den opp ned på hver sin stokk, en i hodeenden, og en ved føttene, som tak over hodet. Det ble et par kalde grader om natta, såpass at det ble "snerk" på vannet. Svær dunge tørt gress som madrass, og havfull sovepose med gress. Dermed ble en tynn sommerpose et glimrende rede. Aldri har jeg sovet så godt på tur som da.

Helgetur med Magnus. 10-12.02.17. Fredag: Slang bilen full av utstyr, møtte Magnus på coopen. Snø i lufta. Kjørte til Esso Jevnaker og opp til Tverrsjøstallen og parkerte. Snødde godt nå. Spenner på oss skia, jeg med pulk og han med sekk. Blitt nesten mørkt så planen er å finne en fin plass enten ved Tverrsjøen eller ved Skarvvatnet om vi finner en vei ned. Ikke kjent i området. Etter en liten bomtur i skauen ender vi opp i skogkanten ved Tverrsjøen. Heldige med plassen og finner god tørr ved. Blir pølser på bålet etter teltene er satt opp og maggoten i hullet. Snøværet gir seg utover kvelden og vi skravler og fisker til sent på natt. Lørdag: Våkner til helt blå himmel i nord og skyer mot sør. Lett snødriv i luften. Sjekker pilkestikkene ! Ingenting på meg, men to ørreter på Magnus på morrakvisten. Sitter å fisker en stund til og jeg får en ørrett og en abbor som begge slipper tilbake ned i mørket. Blir ikke lenge før vi pakker sakene og vender nesen mot Ølja. Skyene i sør har bestemt seg for å slippe litt mer snø, men det gir seg fort. Når vi har kommet til Ølja har været klarnet helt og vi tar en lunsj helt sørøst på Ølja. Fantastisk vær, passe kaldt og ingen vind. Ferske spor i snøen etter elgku med kalv. Trærne står snøtunge og solen får snø til å falle av. Lurer hele tia på om det er ei sinna elgku på vei ut av skogen! Etter en runde oppom Øljehytta for å se setter vi nesa mot Bristol vest for Ølja, en liten tømmerkoie fra 1930-tallet som har vært flyttet flere ganger. Denne koia har svært enkel standard med benker og illsted i midten. Ikke noe mer. Ingen ved på hytta så ut i skogen bærer det. Får samlet en god del tørr ved og fyrer opp. Innser fort at døra ikke kan være lukket. Selv med god fyr og god varme fra bålet fylles hytta med røyk og vi må sitte kroket mens vi varmer oss. Lite hell med fiske, temperaturen har krøpet ned godt under -10 og vi tar tidlig kvelden og satser på bedre fiske på morgenen. Søndag: Fantastisk vær og jeg må si jeg er imponert over hvor mange som er tidlig ute på ski. Ikke vanskelig å forstå for dette må være en av årets flotteste dager i marka så langt. Veldig kaldt i hytta så kommer oss ut og sola gir varme. Drypper av taket og kommer oss ned på isen. Ett eneste napp resulterer i en liten abbor. Har egentlig ikke trua så vi finner skia og staker kursen øst over Ølja, ned myrdraget til Johannes-tjernet. Borrer noen hull, men ikke noe napp. Vi er nok ikke de tolmodigste fiskerne. Koser oss i sola en stund før vaffel på Tverrsjøstallen blir for fristende. "Tar ikke kort?! Krise ! Å, dere tar vipps? Bare å skrive ned navn og nr på en lapp ja" For en fantastisk løsning og må si den vaffelen var helt super! Med vaffel i handa er turen over for denne gang. Takk for turen! Her er noen bilder.

Solrik dag i Blefjell. Begynte turen fra Storli P og stå på fjellski til Blestua og tilbake. Egentlig pakket jeg inn dunjakke og liggeunderlag og varm klær... men da jeg var opp i fjellet ved høyde av Blekapell, vært var varmt så mye. Jeg tok alt min varmeklær til ryggsekk og kjørt kortermet hele tur . kanskje 2 mil Takk for idag! Temperaturen i dalen i rv40: -7 C men opp i fjellet +14 C

Må nesten følge opp den med bilde fra mitt nærområde, Krokskogen, Blir noen turer her mens jeg venter på snøsmeltingen på Hardangervidda.

Stoppekurs fra youtube-akademiet, veldig bra! Kunnskap som før gikk i arv, går nå via google. Det moderne menneske må ikke bare "finne opp seg selv" , men gjenoppdage gammel kunnskap på ny, Hvem og hva vi er var mer gitt i hine hårde dager, og det å stoppe sokker var ikke så mye et valg som en nødvendighet. Noen ganger lengter vi etter ufriheten som fulgte av at de fleste valg alt var tatt for oss. For å slippe angsten for å ha valgt feil. Et hvert valg utelukker jo andre muligheter. Noen velger nok da å stoppe sokker, ikke fordi de må, men fordi det er så fredfullt enkelt - i et øyeblikk av konsentrasjon, holdt opp mot et bakteppe av hverdagens mas. Avslappende, som å gå i naturen. Ikke fordi vi må, men fordi vi kan og vil. Så...det var dagens...

Etter 1 liten time med snøbasking og motbakke lå juvet der. Alltid spennende å se og nyte årets iskunst.

Var kjent materiale dette gitt

Apropos "nærområde". Her er en del av mitt.

Vel, det er jo bålforbud da .. med mindre det "åpenbart ikke kan medføre brann" Nytt om bålreglene

Skal man ligge ute over flere netter er det viktig å holde soveposen mest mulig tørr. Å ikke tørk klær i soveposen hvis du kan unngå det er første bud for meg. Fuktigheten blir sittende igjen som is/rim i isolasjonsmaterialet og reduserer isolasjonsevnen. Like viktig blir det å ikke la seg friste til å ha ansiktet nedi soveposen. Det blir mye lunere, men det gir mye unødvendig fuktighet i posen også. På skikkelig kalde netter legger jeg heller en strikkegenser løst over ansiktet utenpå soveposen. Det føler jeg hjelper å lune luften rundt ansiktet så pass at jeg ikke blir kald på nesen. Samtidig slipper ullgenseren nok fuktighet gjennom til at det ikke blir tett og klamt. I forhold til underlag, så er det varmt nok med 2-3 tynne billige underlag. De er hardere komfortmessig å ligge på enn de oppblåsbare, men isolerer mer enn godt nok om du har to eller flere oppå hverandre. De koster bare en brøkdel av et oppblåsbart.

Er kanskje litt seint ute her, men min quick fix for ett slarkete knivslire var 2 dråper med lim på innsiden, brukte Casco Liquid Sole (skomakerlim for ikke-skomakere), det holder seg fleksibelt og mjukt, også i kulde. De to dråpene gjør det akkurat så mye trangere at kniven sitter.

Helt sikkert. Når jeg er på fjellet går jeg aldri forbi, selv den minste heller og tenker: Her kan jeg finne ly om det kniper.

Det er nok huleboer instinktet som slår igjennom hos oss. Vi flytter inn i knøttsmå telt med takhøyde 90 cm og sitter ute ved bålet og samler styrke til hverdagen Jeg har et lite vedlager sjøl som jeg padlet ut med kanoen for 2 år siden. Jeg bare venter til det blir noen bare flekker så jeg kan få teltpluggene ned i bakken så kan jeg begynne sesongen igjen.

Fikk tak i en veldig pent brukt 111 i dag, en av de eldre typene med utstanset rund Optimus-logo på lokket. Jeg fortrekker bråkebrennerne, de er mer effektive og tåler mer vind enn stillebrennerne (111 T og C). Støyen plager meg ikke nevneverdig. Jeg er blitt glad i disse 111-primusene, det er en bortimot genial konstruksjon, og de har vist seg å være ekstremt pålitelige. Jeg har alt for mange av dem, men det dukker stadig opp en som jeg "bare må ha"

De fleste av mine triks er nevnt over, men jeg må nevne det helt grunnleggende siden jeg stadig opplever at folk synder med det: Soveposen må snøres skikkelig igjen, både nakkekraven og rundt ansiktet. Det blir veldig mye kaldere hvis dette ikke er tett. Jeg liker også å sove med en hjelmlue i ull hvis det er kjølig, i tillegg til de tidligere nevnte varmeflaskene. Jeg blir også fort kald over hofter og rumpe, og har ofte lagt dunjakka som et ekstra lag over dette området. Det hjelper masse. På kalde vinterturer med pulk har jeg ofte med en jervenduk med eller uten for. Denne hjelper veldig godt til å holde varmen i pauser og på kveldstid

Jeg har skrevet dette før her på Forumet, men tillater meg å nevne det en gang til, og håper at diktet setter ord på følelsene dine. Jeg har lest det mange ganger og tenker: Slik var det. Og derfor vil jeg aldri mer ha en hund. To ganger til dyrlegen får holde. ------------------ "Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover, som her på Hardangervidda, foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet:" Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

Datteren her i huset endte opp med en Deuter Climber 22L sekk. "Voksen" sekk i barne format. Den er ørlite stor akkurat nå, men fungere helt fint på de korte dagsturene i vinter i påvente av snø. Til sommeren så blir den fin. Datteren er iallfall strålende fornøyd.

Joda. du har så rett. I går natt da jeg sanket tørrkvister kom jeg over flere slike buskegraner, og tenkte det samme som deg

Har Fjellduken King Size fra før. Nå kommer snart Fjellduken Thermo i posten. Den originale, med for. Tanken er å ha den med i sekken på dagsturer, som enkel gapahuk, tarp, poncho, sitteunderlag, eller "varmeteppe" under rast. Jeg synes King Size blir unødvendig tung og stor til dette. Samtidig kan de koples sammen dersom jeg vil ha en større duk som tarp på noen turer. Sammen med endestykkene blir det også et godt og romslig telt. Har jeg med begge kan jo hundene låne den ene. Men den lille passer bra i en dagstursekk, og gjør mer nytte der enn hjemme i hylla der den store ligger.

Takk for tipset, er nok i denne anledning jeg slår til:) tyin 5-season til 2399 tyin winter til 1699 Så jeg tror nok at 5-season blir det beste valget for mitt, selv om jeg tror den blir en del for varm for mange av vinterturene. Håper den ikke blir for varm i bare trusa i -8 grader og oppover

Samme her! Selv på skogsturer i mitt eget nærområde lar jeg blikket vandre etter mulig nødly. Store graner med tette greiner og god plass under. Utstikkende hellere, steder det det er raskt å sette opp en gapahuk eller annen beskyttelse mot vind og vær. Tilgang til tørr ved og drikkevann. Det ligger liksom i blodet etter mange år på tur. Når man er over 60 er det aldri godt å si når man trenger det.

Ha! Da har jeg byttet pakningen! Nå er det bare å få tak i en reservepakning til rep-settet. Pakningen er en 2,9x1,78 o-ring (bekreftet av CEJN). Standard nitril pakningen var 70 shore så en Viton 75 er nok det Optimus bruker. Det er to pakninger i koblingen faktisk, begge har lik dimensjon. Det er litt fjærer og styr inni der så pass på alle delene når du demonterer. Det eneste viktige jeg lærte med litt dyrkjøpt erfaring er at en IKKE må bruke han-delen til å trykke alt sammen sammen etter demontering. Da utvider o-ringen seg så den skjæres i hullene de tre kulene ligger i ellers gikk det fint.

Prata med SAS nå. Kan virke som det bare er å kjøpe et giant bur, med mindre man sjanser på om man kommer gjennom på Gardermoen eller ikke.

Ja såklart. Takk for gode tips😀

Norrøna Recon. Slitesterk sett som tåler det meste.

Fikk en epost her nå fra hektapåtur, her er en del av den.

Kanskje gamle ski har mer sjel enn mye? De har i hvert fall vert med på mye og vekker sikkert flere minner enn de blanke nye skiene. Og så er det kanskje noe med de gamle Atomic skiene. Jeg har et par røde Atomic CCS ski som ble kjøpt i Brgen i 1985 eller 86. De heter faktisk Ulriken utfor. De har til og med vert med til Østerrike på sommerskitur i Kaprun, og der vakte det litt oppsikt at vi rant i alpinbakkene med utstyr som de lokale betegnet som langrennsutstyr. Men vi hadde øvd oss en del på telemarkteknikken før vi dro så vi kjørte fra både franskmenn og svensker. Selv om disse skiene er skiftet ut for noen år siden så ligger de fremdeles på loftet klare for en ny sesong hvis det skulle bli aktuelt. Annonse fra 1985.

Det er vel mye her som er en smakssak, ikke minst bleier. Vi har vært så heldige og iherdige at ungene har slutta tidlig med bleier, det betaler seg på tur. Så mine bleieturer begrenser seg stort sett til bleie for sikkerhets skyld om natta. Jeg har nevnt det et annet sted på forumet, men når det kommer til bæring har jeg forsøkt litt forskjellig. Konklusjonen for mitt vedkommende, er at skuldrene er gode nok. De representerer verken utgift, utstyr eller ekstravekt og de er svært fleksible i kombinasjon med storsekk (powerframe ,130l). Det kommer sjølsagt an på ungen og deg sjøl om det funker, men for meg var det en befrielse å legge fra meg alskens reimer, band og dilldall.

Mitt Ravneskar ble levert med (tunge) glassfiberstenger! Dette var førsteutgaven av Ravneskar, tror ikke det fantes karbonstenger da. Verdens første tunneltelt med to innganger/fortelt. En gang på nittitallet ringte jeg Norrøna og lurte på om de kunne skaffe lettere stenger, og sannelig sendte de meg et sett toppkvalitets aluminiumstenger - helt gratis. Nå er totalvekten 3 kilo. Teltet er fortsatt i bruk

Et alternativ til å streve med smørning er å bruke en smøretape. Det er to store fordeler med den: Jeg har brukt 0 minutter på smørning siden jeg satte den på i mars ifjor. Når føret endrer seg, f.eks fra våt til tørr snø, eller fra isete fra til tørr snø, så fungerer smørningen like bra. Jeg er ihvertfall superfornøyd Jeg har en mindre god opplevelse dog: etter en natt med -10 grader og snøvær, hvor snøen kunne blåses av frontruten hadde jeg dårlig glid. Så hvis du skal gå i skikkelig kaldt vær og nysnø kan det være litt grønn swix hadde fungert bedre. Hadde problemer med ising når det var +3 grader og nysnø, men jeg tror ærlig talt jeg hadde hatt større problemer med tørrvoks på samme føre. Den jeg endte opp på var Rex TapeGrip. Har sikkert gått på den i 2-300km, og hadde det ikke vært for en uke på isete helvete (hvor den ga godt feste og glid), så hadde den nok vært omtrent som ny. Den fungerer fortsatt, men jeg ser at den er slitt litt bort ved hælen og skrap litt vek av grus et par steder.

Regner med du fikk en pose til brillene? Disse er gjerne i microfiber og kan brukes til å tørke glassene med. Lurt å vrenge posen ved bruk. Ellers skaffer du deg en microfiberklut og har med i posen. Uten tvil mest skånsomt for glassene. Pass bare på at kluten er ren. Jeg er ingen fan av disse brillerensene. Er de veldig skitne så er lunka vann ok.

De mørke brukes gjerne for å motvirke blending og det er selvsagt mest aktuelt når sola står lavt og du får den midt i trynet. Jeg foretrekker disse (eller andre varianter av mørk) stort sett så lenge det er sol Gul er gjerne en kontrastøker som gir bedre kontraster i snøen ved flatt lys. Altså du unngår å bli overrasket over fonner i snøen osv. Det er gjerne ved overskyet osv at kontrastene forsvinner Hvis det medfølger klut så puss med denne. Ikke bruk væsker du ikke vet om funker. Noen linser har belegg av forskjellige slag som kan reagere med/løses opp av for kraftige rensevæsker. Jeg foretrekker vann+klut (gjerne lunkent) til det meste av ting det skal lys gjennom som jeg ønsker å beholde kvaliteten på. Noen forholdsregler å ta hensyn til: Unngå å forsøke å blåse vekk rusk med munnen - du vil ikke tro hva som finnes i utåndingsluften som blir minst like vanskelig å tørk bort som rusket du ville fjene. Unngå å ta direkte på dem. Om du kan vifte av rusk osv med kluten (ellerblåse det vekk en blåsebelg eller lignende) så øker levetiden på glasset. Gnikking er og blir gnikking

Jeg ser mange anbefaler Denali-posen. Det er en god vinterpose men overkill for det vanlige norske vinterfjellet (er min erfaring). Den veier for mye og er utrolig vanskelig å komprimere ned i en sekk. I en pulk er den derimot grei, men fortsatt vanskelig å pakke. Det er lettere å pakke 3 små enheter - en liten komprimert dunpose, osv.. På en lengre tur i utlandet var det en i gruppen som handlet en slik denalipose til en annen i gruppen som var på annen reise og trengte pose fra Norge. Han holdt på å falle av stolen når han fikk se posen når de møttes! Ikke sjans til å få den ned i en sekk, og måtte ha den som en 20 liters 4 kilos-tung klodons på toppen av sekken. Å ha flere lag utenom hverandre fungerer veldig godt. Blir det for varmt kan man dra av seg et lag. Det er en utfordring med Denalipose.. Hva gjør man om det er meldt fra pluss 3 til minus 4°? det er jo blitt den nye normalen.. Så start med en liner av noe slag (ull,fleece eller silke), en dunpose og ytterst en tynn fiberpose (grevling e.l.). Det har fungert godt. Liggeunderlag har svært stor betydning - mye større betydning enn man skulle tro.

Hva er egentelig R verdien på et reinskinn?

Ja er nok garving jeg tenker på. Så et garvet skinn er nødvendigvis ikke best da altså, da lærte jeg noe nytt i dag også

Nei, tenker dette gjelder mer rett før leggetid så man rekker å tømme seg godt før man legger seg?

Med barn så må man ofte justere litt på planene ut fra dagsform og i hvilken retning formpila peker. Torsdag var det litt lite futt i prinsessa, og planene for kald overnattingstur over tregrensa denne helga var bekreftet utdaterte når prinsen stod opp fredag med er dyp hoste. Søndag var det likevel så finfint vær at vi måtte bare ta oss en liten tur. 150 m å gå opp til det lokale skianlegget, stolheis opp, videre opp og innover på langrennski, middag, og tilbake og ned alpinbakkene på langrennsski. Fantastisk fint å kunne starte og avslutte slike turer hjemme uten bruk av bil. 😊

Tar lille frisk pause når jeg forbereder meg til intervju: På korsvei opp fra Funkeliahytta i Kongsberg til Knutehytta og tilbake. Kanskje 2,5 mil Bilder vise Korset og fjellski . I dag var det overfullt med ski begeistret folk.

Siden det er morsdag i dag ble det en rolig skitur med bikja og mor mi! Kakao og apelsin hører med!

Og jeg kan ikke forstå hvordan folk klarer å miste teltet. Jeg har aldri hatt noe problem i det hele tatt å finne frem til mitt grønne telt. På natta lyser refleksene best tilbake uansett. Når jeg er i naturen så er det følelsen å være i villmarka som står sterkest. Jeg vil mer identifisere meg som en del av selve villmarka enn å føle at jeg kommer der som en selvlysende turist. Jeg kommer derfor aldri til å kjøpe telt i sterke farger. Det ødelegger følelsen min. Med andre ord; fargevalg er nok hovedsakelig smak og behag. Sterke farger er lettere synlig i terrenget og mørke farger vil blokkere mer av sola (mer varme, mindre lys), men i mitt hode er disse fordelene/ulempene med hver enkelt fargetype så små at man like godt kan velge basert på smak.

Var oppe ved Vasshølet ifjor vinter (ved den lille hytta på videoen). Var "litt" mer snø der da gitt! Målet for året er å komme meg opp på Bletoppen, må bare komme litt mer snø først før jeg gidder. Gir meg tid til å komme i form også. Blir bra med halvmeteren som er meldt denne uka - hvis den kommer som snø. Takk for fine bilder og video, morsomt å se kjente trakter fra andres øyne!

Hei.. Jeg har akkurat de samme erfaringene som Gisle... Jeg har lyst til å legge til et par erfaringer. Jeg foretrekker også stivt drag med en hund og nome ved 3. Ved to hunder så varierer det hva jeg bruker. Dersom jeg da bruker pulk uten brems og godt dresserte hunder som kan "gå bak" kommando så foretrekker jeg enkelte ganger et stivt drag på en hund og koble en hund ved siden av dette draget med hanefot... Det er også mulig å koble flere skiløpere på ekvipasjen som jeg bruker når jeg har med barn som ikke kan gå med hund aleine. Jeg har en liten video der jeg bruker denne metoden for de som er interessert: (hundekjøringa er vel litt ute i filmen) På denne måten kan hundene bremse pulken selv. Jeg foretrekker også å ha line fra hundekjørebeltet og helt fram i selen på hunden og ikke bak på pulken. Ved bruk av 3/4 hunder så foretrekker jeg alltid slede med håndbrems framfor pulk med håndbrems. Terrenget betyr også mye. På flate vidda eller i flate skogsområder er det ikke så nøye, men i svært bratt og ulent terreng er det veldig fint å ha mulighet til å stå bak på sleden. Så småsleder syns jeg det er fint om har såpass lange ski bak at man kan stå og bruke en skutermatte.

Har gjort begge deler og alt, med ett og to barn og med og uten barnefar. Tøybleier bruker vi fra før av, så det valget er enkelt. Det er mye mindre gris enn engangs, for de lekker ikke og det tyter ikke ut, og du kan med stooor fordel velge bleier hvor du skifter innlegg. Ergo trenger du færre. Bæring er et must for meg og mange jeg kjenner. Da lillesøster var liten bar jeg henne på magen med sekk. Til sommeren skal femåringen, treåringen og jeg opp Gaustatoppen - da tar jeg to hoftesekker og bærer lillesøster på tre på ryggen. Velg for ALL del IKKE babybjørn, men en ergonomisk sele (eller sjal). Sjekk Kjøp og salg av bæretøy på fb, evnt meld deg inn i en gruppe. Bæretøyet har vært så gull på ALLE turer! Jeg har hatt to hoftesekker og et barn foran og et på ryggen. Det jeg alltid har i bakhodet ellers er lengde storesøster skal gå, og hvor lenge lillesøster skal gidde å sitte i sele. Derfor er alle turer lagt opp til barnetempo - altså en km på to timer... Har aldri hatt behov for å være nær en bil eller lignende - har pakket med alt vi har trengt. På lengre turer valgt veier hvor man kan ha sykkelvogn - da har jeg den, 100L sekk, bæretøy og to hoftesekker. Da kan du være borte lenge, men ikke nødvendigvis langt! Personlig hadde jeg driti i hva dama hadde sagt om tøybleier - bare ordne det selv, det er enklere og bedre for alle og miljøet, og hun slipper å tenke på det om du tar det. Husk at om ikke barnet bruker tb bør dere tilvenne noen uker før - noen barn reagerer. Kan hende dere trenger engangs på natt.

Jørn Jensen på Lillestrøm selger allslags lær. Om du bor innen rimelig nærhet kan jeg anbefale en tur dit. De har restekasser med lær av alle typer og kvaliteter som man får plukke av og kjøpt for en veldig billig penge. http://www.jjensen.no/

Takk for innspill! Dere sier egentlig akkurat det samme som jeg fant ut i løpet av turen. Vindjakka og pannebåndet var unødvendig - det var det jeg gikk i på tur dagen før, det er for dårlig lufting i skalljakka mi til at den fungerer til å gå i, men på denne turen ble det altfor kaldt. Men på denne turen ble sekken ganske lett likevel - det var så jævlig kaldt at jeg gikk med alle klærne på under marsj - dunvesten var det eneste jeg hadde ekstra da kvelden kom. Det var forresten en 37 liter osprey variant, ikke en 52. Bare regnbuksa ble ikke brukt - jeg hadde akkurat fått opp teltet da det begynte å snø. soveposen og underlaget har fungert godt i noen minus før, men i natt ble det for kaldt - det blåste nemlig tvers gjennom sommerteltet. Så teltet kunne jeg spart meg, hadde vært bedre å bare spenne opp fjellduken tett mot bakken. Men jeg er egentlig veldig imponert over hyperlighten, man kjenner faktisk at det varmer under kroppen. Uansett ga jeg opp etter noen iskalde timer - kledde på meg plagg etter plagg uten at det ble noe varmere, tredde beina ned i sekken og lå i fosterstilling. Fortsatt jævlig kaldt! Men jeg krøyp bare inn i naboteltet, som forsåvidt var helt vindtett. Der ble det fort uutholdelig varmt, måtte av med nesten alle klærne igjen. og jeg må vel bare krype til korset og innrømme at øl var litt unødvendig - neste gang blir det glühwein Men herregud det smakte godt med en kald pils i den første pausen ang karabin på skjea - den var ikke med på tur, men de to grammene var ganske fine den gang den ble brukt til å organisere kokeutsyr i basecamp på en tur i fjor... gpsen ble ikke brukt - den er ofte med på tur i et forsøk på å lære meg å bruke den, men det er jo litt slitsomt med ting man ikke kan... Sko hadde jeg selvfølelig på meg. bever pro, 900 g på hver fot. Veldig fornøyd med det valget da jeg sklei på isen i ei elv og plutselig sto med vann bare en cm fra kanten av skoen... Kjøkkenet fungerte overraskende bra etter forholdene, selv om det er klin umulig å få tak i vintergass i alta i oktober - det er jo ikke vinter enda. Lokket/stekepanna bruker jeg til skål, sånn at jeg kan spise og drikke kaffe samtidig. Oppsummert: Det var en fin tur. Neste gang jeg prøver meg på det teltet og det underlaget blir ikke før tidligst i mai - da er det for varmt til den soveposen. Blir nok storsekken, bensinbrenner, orion-teltet, dunmadrass og en ekstra sovepose neste helg. Turbilder kan sannsynligvis finnes på instagram i løpet av kvelden - annthansten Ikke mann nei, men blir sjelden beskyldt for å være særlig feminin i min fremtreden

Elg-sekkene til Helsport i Outleten ser kurante ut med hoftebelte også. Forholdsvis lette og finnes i tjue og tretti liter. Prisen er det iallefall ingenting å si på: http://www.helsport.no/outlet

hei Padlet motsatt vei for noen år siden, dvs Fuglevann, Garsjøen, Gallotjarvi og Neidenelva. Det er et fantastisk område både i forhold til natur og fiske. Som padleområde er det imidlertid dårlig egnet. Det ble veldig mye bæring fra Gallot og ned til Neidenelva. Deler av Neidenelva er også krevende å padle med langfossen som er et stryk på 3-5 km som ender i et fall som ikke er egnet for kano. Padle motstrøms vil ikke være mulig og medstrøms vil kreve god erfaring fra det å padle stryk. Skal gjerne tilbake til området, men da uten kano.

Husk bare på at mange typer pulversaft består stort sett bare av kunnstige smaksstoffer og kunstige søtningsstoffer. Kunstige søtningsstoffer virker slik på kroppen at når du får søtsmakenn i munnen så begynner kroppen å forberede seg på å motta sukker / karbohydrater. Produksjonen av insulin starter oppp, men når det ikke kommer sukker så blir insulininnholdet i blodet ekstra høyt, altså blodsykkernivået i forhold til insulin blir alt for lavt og da svarer kroppen med sult. Den gir beskjed om at den trenger mat selv om den strengt tatt ikke trenger dette. Dette er ikke så farlig når du er på tur, men for de som ikke har særlig stor fysisk aktivitet og gjerne noen kilo for mye så er ikke dette så bra. De drikker ofte lettbrus og andre tilsvarende ting uten sukker og ender opp med å spise ekstra i stedet. Sportsdrikker som XL-1 og Gatorade er vel laget for å gi rask energi og inneholder druesukker og en del såkaldte elektrolytter for å gjøre kroppen i stand til å ta opp væsken raskere enn hvis du bare drikker vann. Helt fra den tiden da folk gikk i fjellet fordi de ikke hadde andre transportmidler, har det vert kjent at på varme dager når du drikker mye kan du enne opp med såkaldt "vassvomm". Vannet samler seg i magen på grunn av at opptaket til kroppen skjer saktere enn inntaket. Dette kan du motvirke ved å spise litt salt eller saltet tørket kjøtt. På lange varme dager pleier jeg å ha en bit spekepølse i sekken eller i lommen og hver gang leg drikker så skjærer jeg av en bit og spiser sammen med vannet.