Gisle Uren

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    278
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Gisle Uren vant dagen sist September 19

Gisle Uren hadde mest likt innhold!

1 følger

Om Gisle Uren

  • Bursdag 27. aug. 1971

Contact Methods

  • Website URL
    www.rennfokk.no

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Røros

Nylige profilbesøk

1 072 profilvisninger
  1. Isolerande vintermatte i innertelt

    Jeg ordnet (og brukte) heldekkende evazote matte i fjor. Gikk for 10 mm tykkelse og var veldig fornøyd med isolasjonen fra denne. Den rommer mye når den skal fraktes. Jeg fraktet teltet sammenrullet på toppen av hundesleden, med matte og stenger inni. Jeg kjøpte matter fra www.extremtextil.de. De har fra 4 mm og opp til 20 mm tykkelse. Jeg tapet mine to matter sammen med gaffatape. Det holdt bra på turen, men jeg ser tapen delvis har løsnet nå under lagring i sommer. Må nok tape på nytt før vintersesongen.
  2. Grønland / Utstyr

    Hmm, temmelig skeptisk til påstanden om at han "var en av de første som krysset Grønland (etter Nansen)", samtidig som han benyttet Gore Tex... Robert Peary og Eivind Astrup i 1892 Martin Mehren og Arne Høygaard i 1931 Bjørn Staib og Bjørn Reese i 1962 Kjell Bronken m.fl. i 1981 Carl Emil Petersen, første solotur over Grønland i 1983 Men kan strekke meg til at han var en av de første som gikk med Gore Tex over Grønland.
  3. kjelesett

    Jeg har GSI Bugaboo i en eller annen base camper variant, tror det er small størrelsen. Inntrykket mitt er at kvaliteten på kjeler er god. Både selve godset og ikke minst innvendig belegg har vist seg holdbart og lett å rengjøre. Har stor sans for lokkene fra GSI. Slipper ut damp under koking, grei å sile gjennom og jeg slipper å brenne fingrene når lokket skal løftes av. Håndtaket synes jeg lite om. Tanken bak det er god, det ser litt kult ut, men er egentlig keitete i bruk. Det gir litt for mye motstand og knot når det skal klikkes på plass, og jeg har vært farlig nær å velte kjelene mange ganger. Nå holder jeg alltid kjelene fast enten med sleiv mot bunnen eller med lokket når håndtaket skal festes. Og ja, håndtaket må fjernes når kjelen står på brenneren, hvis ikke blir det vannblemmer på fingrene når du skal løfte kjelen bort. Det er litt for kraftig kant på kjelene til at et originalt Trangia-type håndtak kan benyttes. Da må du i så fall frem med filen og tilpasse åpningen på håndtaket. Størrelsesmessig synes jeg small-settet er for lite til 4 personer (to voksne og to barn), det fungerer greit for matmengden til to voksne. Ville gått for medium eller evt large om jeg skulle kjøpt nytt nå. Har ikke prøvd kjelene på bål. Vet ikke om lokkene som er av et plastmateriale hadde tålt det.
  4. Ekspedisjon Pasvik m/barn

    Dette kan bli en fantastisk tur, men det vil kreve en god del planlegging for å få det gjennomført på en trygg måte. Jeg, samboeren og barna våre har mye på vinterturer gjennom årene. Vi har konsekvent bodd på buer når barna har vært så pass små som 5 år. Teltliv krever en del mer, særlig om vinteren. Og ikke minst om det blir sprengkaldt. Vi har også alltid hatt grønlandshunder som trekker utstyret og ungene for oss. Slik jeg ser det er en av de største utfordringene å frakte med dere alt av proviant og utstyr til en tur over så pass mange dager. For en tur på 10 dager vil det fort dreie seg om 50 kg bare i mat som skal med. I tillegg kommer alt av ekstra klær og støvler til barna, soveposer, litt tegnesaker, leker og spill, noen kosedyr osv. Om dere skal bo i telt kommer selvfølgelig alt nødvendig utstyr der også. Og kanskje 2 liter eller mer med brennstoff pr døgn. Er det for kaldt til å være ute, så blir det teltet som er oppholdsstedet. Og da må dere fyre jevnt for å ha det varmt nok for unge barn. Start med å lage en liste over hva dere må ha med, gjerne også hvor tungt utstyret blir. Da er det lettere å se om dette er gjennomførbart eller ikke.
  5. Treski hvordan?

    Spør etter bøker om ski og skihistorie på biblioteket. Det er flere gode bøker å finne. Skimuseet ga ut en god bok for en del år tilbake. Tror den het "Ski i Norge". Om jeg ikke husker feil, så var det både mål, bilder og illustrasjoner av typer gamle ski i den boken også. Det kan sikkert være kjekt å ha som utgangspunkt.
  6. Treski hvordan?

    Det artigste er jo å gå ut i skogen selv og finne egnet emne. Om du bor et sted der det vokser ønsket treslag av riktig størrelse, så kan du kanskje få kjøpt et tre på rot av grunneieren. Kanskje få hjelp til å ta det ned også. Og evt få delt stokken på en lokal bygdesag. Alternativt må du kjøpe hos en spesialforhandler eller om du er heldig gjennom en lokal bygdesag som forhandler litt mer spesielle treslag. Hos større spesialforhandlere vil det ofte være importerte maskin-/ovnstørkete materialer som er til salgs. Om en får tak i lufttørket så er det bedre. I gamledager brukte de nok det som var tilgjengelig lokalt. Både gran og furu har vært brukt, sammen med de fleste løvtreslag. Ask og bjørk er begge godt egnet til ski. Ask er sterkest av de to. Alm ble også anerkjent som godt treslag til ski. Rogn er heller ikke et dumt treslag. Det er både sterkt og seigt. Eik derimot ble lite brukt, og jeg har lest et sted at det ble ansett som farlig å lage ski av eik. Hvorfor er jeg ikke sikker på. Jeg vet at i Nord-Amerika så unngikk de ofte å lage truger av Eik. Jeg har også lest om en engelsk polfarer som opplevde at hundesledene som var laget i eik, sprakk langs fiberretningen når de ble utsatt for belastning i svært lave temperaturer. Om dette var europeisk eller amerikansk eik vet jeg ikke. Tidligere var ski av bartre laget av kantved (stående årringer), mens ski av løvtre var flaskved (liggende årringer). Jeg er ikke sikker på årsaken, men vil anta at det har noe med slitestyrke i sålen å gjøre. Både gran og furu har svært myk vårved, noe som gjør at de vil bli ujevne og kunne flise seg opp i sålen når de begynner å bli slitt. For harde treslag som ask, så var det faktisk anbefalt å velge hurtigvokste emner, dvs stor avstand mellom årringene. Disse skal være både seigere og ha bedre spenn enn emner med tette årringer. Hurtigvokst ask har jeg sett omtalt som grønnask i enkelte bøker. Jeg regner med det sikkert er lurt å velge emner fra samme stokk, og kanskje også fra samme område på stokken for å få likest mulig spenn på begge skiene i paret. I forhold til mål og dimensjoner så ville jeg prøvd å se hva som ble brukt på gamle ski.
  7. Treski hvordan?

    Skal du lage selv, så tror jeg det krever mindre avansert-/spesialverktøy å lage ski i heltre. Jeg har ikke laget vanlige ski, men jeg har laget en del ski, frontbøyler og styrebøyler til hundesleder. Dampbøying er egentlig ikke vanskelig, men det er lurt å trene litt på det før du hiver deg på hovedprosjektet. Det er mange videoer om dette på YouTube. Søk på "Steam bending wood" som utgangspunkt. Til dampbøying er det nødvendig med et kokeapparat som produserer damp, en dampkasse, og en form å bøye emnet på og spenne det fast mens det kjølner/tørker. Jeg opplever det som at dampbøying er lettest med lufttørket treverk. Grunnen tror jeg er at treverk som har gått gjennom en materialtørke har vært utsatt for så pass høye temperaturer at ligninet i cellestrukturen langt på vei er ødelagt/stivnet og dermed ikke lar seg myke opp og bøye. Det er jo nettopp det som skjer når du damper treverket, du myker opp ligninet med varmen og fuktigheten slik at trestykket kan gis en ny form som det beholder når den kjølner. På samme vis føler jeg også at treverk allerede er dampbøyet, ikke så lett lar seg dampbøye på nytt. Jeg bruker vannkokeren fra en tapetfjerner fra Jula til å lage damp. Den går på vanlig 220 V og kommer komplett med slange som kan kobles til dampkassen. Biltema tror jeg har en nesten helt lik i sitt sortiment. Jeg har laget med dampkasse av vanlige uhøvlede furubord. Den er ikke helt tett, men mer enn tett nok til dette. Jeg har luke i ene enden og tett vegg i andre. Emnet ligger på spiler montert et stykke over bunnen av kassen. Det gjør at dampen slipper godt til rundt hele emnet. Det er noen hull i bunnen slik at vannet fra dampen renner greit ut igjen. Sledeskien under damping. Den delen som skal bøyes er ca 12 mm tykk. Jeg lar den dampe i kassen en liten time. En gammel tommelfingerregel mener jeg sier ca 1 time pr 2 cm tykkelse på emnet. Dette varierer nok en del fra treslag til treslag. Her er sledeskien spent fast til formen. Jeg lar den som regel stå fastspent over natten. På bildet er det en ski fra en gammel slede som var til restaurering. Jeg fikk gitt den nytt spenn, men resultatet ville nok vært bedre om treverket hadde vært nytt.
  8. Barnepulk

    Å kjøre nordisk, der en går på ski selv bak eks en Nansenslede er en fin måte å frakte både gods og "gull" med seg på tur. Om man pakker lurt er det plass til både en og to gullunger. Fra Nedre Roasten, påsken 2006. Gubbtjønna, påsken 2007
  9. Barnepulk

    Om du fortsatt har hunder som skal være med å trekke pulken Markus, så vil jeg anbefale å vurdere en nordisk-slede fremfor pulk. Fordelen er at den er mer stabil i forhold til velt, mer komfortabel å kjøre med enn pulk, og ungen kommer høyere opp fra bakken og slipper dermed det ofte kaldere området like over snøoverflaten. Vi plasserte ungene i en gammel romslig barnevognsbag som vi stroppet fast oppå sleden.
  10. Kløv til hunder som trekker

    Ja, jeg er helt sikker på at kløven ikke skal snus! For det første så skal alltid den dypeste delen av kløvsekkene være fremst på hunden. Dette for å hjelpe til med å få den tyngste del av vekten frem og over skuldrene på hunden. For det andre er det i fremkant av kløvvesken at slitasjen er størst, og også der skinnforsterkninger har sin nytte. Det er også i den enden jeg har plassert frem at produsenten har montert brystreimen, og montert hanefoten i andre enden. Jeg synes ikke det er lurt å plassere kløven lengre bak på hunden. Om mulig ville jeg heller hatt den enda noen cm lengre frem. Årsaken til plasseringen er å få vekten mest mulig på skuldrene, og ikke på ryggen. Skuldrene og frambeina tåler belastningen bra, ryggen gjør det ikke. Det første bildet jeg la ut er litt misvisende. Hunden står litt bredt med frambeina, så derfor ser det ut som om kløvvesken går helt inntil, noe de ikke gjør. For at kløven ikke skal komme i konflikt med frambeina er det på denne kløven en egen reim under lokket som går fra ytterkanten på den ene kløvvesken til ytterkanten på den andre. Denne reimen strammes for å trekke toppen av kløvveskene mot hverandre øverst, som da igjen gjør at bunnen av veskene spennes ut fra siden på hunden. De kommer dermed ikke i konflikt med hundens frambein og ikke skaper gnagsår på eks albuene. Togo-kløven er en av de best utformede kløvene som er på markedet i dag. Og da tenker jeg verdensmarkedet. Den har god utforming, enkle, gjennomprøvde detaljer og den er bunnsolid i utførelse. Den komfortabel og stabil for hunden å gå med. En del av de andre kløvene på markedet, særlig en del utenlandske, har feil utforming. De har gjerne for grunne kløvvesker slik at vekten kommer for høyt på hundens kropp, og de plasserer ofte vekten alt for langt bak på ryggen. Her er samme type kløv sett forfra. Her ser man litt bedre at kløvveskene er spent litt ut så de ikke ligger inntil frambeina på hunden.
  11. Kløv til hunder som trekker

    Jeg har både den nye typen TOGO kløv fra seleverkstedet og den eldre modellen som er forløper til den. Begge er gode selv om hunden trekker en del. Det beste hadde selvfølgelig vært om den ikke trakk, men det er ikke lett å få til med sledehunder. TOGO-kløven har brystreim som ligger så pass høyt at den ikke kommer i vesentlig konflikt med frambeina selv om hunden trekker en del. Den har også gjennomgående reim fra festepunktet til brystreimen fremme og bak til ringene hvor du fester hanefoten linen din er festet til. Det gjør at trekket overføres direkte fra brystreimen og bak til hanefoten, uten at selve kløvveskene og sømmene der blir belastet og med tiden ryker. Om du har mulighet så er en god "oppgradering" å bruke komte på kløven/hunden. Komte er halsringen fra en komtesele, en gammel type trekksele som var vanlig ved kjøring i tandemstil/nordisk for i tiden. Komten består av en stiv O-formet aluminiums-bolt/stang som er polstret med en hardstoppet lærpute mot hunden. Den er åpen i toppen og reguleres/lukkes med en spenne i nakken. Det finnes brukte komter på markedet, søk på finn. Det finnes også nye å få kjøpt. Gresshoppa blant annet vet jeg lager komter. Fordelen med komten er først og fremst at den stabiliserer kløven bedre enn en brystreim klarer. Den er bedre egnet til å hindre kløven i å få skli for langt fremover når dere går bratt nedover. Den tar også opp og fordeler trekkreftene fra hunden bedre enn en brystreim. Bakdelene er at den er litt trangere å skli av og på hunden, og ikke minst at den koster noen tusenlapper ny. Bildene viser hund med komte på kløven. Kløven er den gamle modellen, forløperen til dagens TOGO.
  12. Låne hund til langtur

    Jeg regner med du tenker litt mer enn å bare ha en hund som dilter i føttene på deg og holder deg med selskap, så i forhold til en tur som er så lang som 4-5 mnd, så er det viktig å definere litt nærmere hvilket hundebehov du ser for deg. Planlegger du å gå i sommerhalvåret så hunden skal bære kløv? Tenker du vintertur så den skal trekke pulk? Begge disse to vil jo kunne si litt om hvilken type hund du kanskje trenger. Begrepet (pensjonert) sledehund omfatter nemlig enormt mye i både størrelse, utforming, mentalitet, atferd, pelskvalitet osv. Jo mer gjennomtenkt du er på forhånd, jo lettere vil det bli å finne den hunden som passer best til ditt bruk. Et viktig element er jo også det Virrma nevner, hva skjer med hunden etter turen? Er det en avdanka løpshund det er snakk om, så er det ikke sikkert eieren ønsker den tilbake. Hva gjør du da? Videre omplassering er ikke nødvendigvis en god løsning. Innen trekkhundmiljøet, særlig det halvprofesjonelle løpsmiljøet, er det alt for vanlig å omplassere hunder. Dessverre egentlig, for det er en del voksne og eldre hunder som får en ganske trist skjebne. Særlig etter tredje eller fjerde gangs omplassering til nye, kanskje uerfarne hundekjørerspirer som skal satse på langdistanse, men som enten gir opp etter et par sesonger, eller som bytter hunder for å få seg noe bedre og raskere. Hunden blir kanskje litt mindre verdsatt og terskelen for å sende hunden videre til nestemann litt lavere for hver nye omplassering. En utrolig uverdig tilværelse for en hund og etisk svært negativ side ved hundekjørersporten.
  13. Solcellepanel på langtur

    Noen som har erfaring med solcellepaneler og lading i kulde? Eks strålende sol, men -25 grader?
  14. Radius 21, min nye bestevenn!

    Jeg kjenner ikke til Høvik 210, men har en større gammel Høvik selv. Dessverre er det Optimus-brenner og ikke original Høvik-brenner montert på min. Om størrelsen er den samme, så hadde jeg kanskje gått for Høvik siden den er norsk.
  15. Radius 21, min nye bestevenn!

    Hadde jeg vært tålmodig, så hadde jeg nok brukt primusvaskevatn (sitronsyre i vann?) til rustfjerning og til å rengjøre brenneren. Jeg gikk dog litt mer hardhendt og resolutt til verks. Kjørte på med myk roterende stålbørste og deretter stålull på alle ståldeler. På brenner og flammespreder brukte jeg kun stålull med myk hånd. Når jeg får ånden over meg igjen, skal jeg gi brenneren et bad i sitronsyrepulver oppløst i vann. Det skal visst nok gjøre underverker.