Gå til innhold

Gisle Uren

+Støttemedlem
  • Innholdsteller

    294
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Gisle Uren vant dagen sist September 19 2017

Gisle Uren hadde mest likt innhold!

1 følger

Om Gisle Uren

  • Bursdag 27. aug. 1971

Nylige profilbesøk

1 361 profilvisninger
  1. Gisle Uren

    Hardangervidda vinter 2018

    Her er en aldri så liten bildereportasje fra årets litt lengre «guttetur» sammen med kameraten min Jens. Vi fikk åtte herlige dager på tur meg hunder og sleder på Hardangervidda. Vi hadde til sammen halvannen dag med sol, resten bestod stort sett av lavt skydekke, dårlig sikt og lange perioder med whiteout. Men tur er tur, og vi koste oss skikkelig. En stor takk til @Elisabethsk som lånte oss telt til denne turen. Det var utrolig fint å få testet Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp uten å måtte kjøpe først. Teltet møtte de fleste av våre forventninger, så det er ikke utenkelig at det blir handlet telt nå i etterkant av turen. Jeg kommer ikke til å skrive en a-å reportasje, men lar bildene få hovedfokus og skriver heller litt tekst under hvert av dem. Ikke vær redd for å stille spørsmål om noen ønsker å vite mer. Vi startet seint fra Dyranut der vi parkerte, kjørte omkring 4 km i mørke med hodelyktene trygt nedpakket i bunnen av sledene. Både vi og hundene våknet om morgenen og kikket oss forventningsfulle rundt. To skiløpere nærmer seg leiren. Et spennende øyeblikk i en hunds liv. Flokk og familieliv. Unge Føyke hilser sin mor Eqqo med en sunn dose respekt ved å slikke henne i munnvikene. Eqqo viser dempende signal ved å gjespe. På tur har jeg hundene på en lang felleskjetting, med kortere utstikkere til hver hund. Tett nok til å ha kontakt med sidemannen, men ikke tett nok til at de kan surre seg om en annen. Jens og damene. Vi hadde med åtte hunder, fire tisper og fire hannhunder. To av tispene var i slutten av løpetiden, så vi valgte å kjøre kjønnssegregerte spann på denne turen for ikke å få for mye rot underveis. Jeg har stort sett hunder som er tett i familie med hverandre. Det gir en mer harmonisk hverdag med lite bråk og uro i flokken. Tispene i front er Jinta (lys) og hennes datter Eqqo. Tispene bak er Eqqos døtre Anori (lys) og Føyke(mørk). På vei over Tinnhylen. Vi veksler på å kjøre først. Både fordi det gi avveksling og er kjekt å være fremst, men også fordi hundene i bakerste spann alltid trekker litt mer intenst for å ta igjen spannet foran. Er du først må du gå litt mer selv, er du bakerst kan du henge mer på slep, hvile litt og fotografere. Særlig når gutta gikk bakerst kunne det gå heftig unna. Det luktet godt i front, og det var tilløp til angst og desperasjon om jeg bremset og lot luken bli for stor. Med fire grønlandshunder foran sleden får du stort sett med deg alt du trenger for en uke i fjellet. Du får egentlig med deg en god del du ikke trenger også... Sleden er av typen som kalles Nansenslede og bortsett fra styrebøylen og bremsen bak, så er den nesten identisk med sledene som ble brukt over Grønland i 1888. Denne type slede er ideell til hundekjøring i nordisk stil der hundekjøreren beveger seg på ski. Det er mange ulike teorier om hvor mye en hund kan/skal trekke. Jeg har erfart at om hunden ikke belastes med mer enn omkring sin egen kroppsvekt, så holder de jevnere fart og blir mindre påvirket av litt variasjoner i terreng og føre. For mine grønlandshunder vil det si ca 30 kg pr hund når spannet består noenlunde jevnt av hanner og tisper. Morgenstund ved Melrakktjønne, langs (Numedals)Lågen mellom Rauhelleren og Lågaros. Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp, et romslig og solid telt for de som tenker i kilo og ikke i gram. En stor takk til @Elisabethsk som lånte ut teltet sitt til denne turen. På vei mot Lågaros passerer vi denne kunstferdige varden. Kanskje bygget av eierne av en av buene like ved, som syntes utsikten ble for kjedelig? Damene Det ble klesskifte hver gang vi byttet plass. Den som gikk fremst svettet og den som gikk bakerst småfrøs. Etter to og en halv dag med dårlig sikt og whiteout gjorde det utrolig godt med en halvtime med sol i det vi stopper for å slå leir. Leirplassen var på en liten holme i Øvste Krokavatnet i Kvennavassdraget. Du skal leite lenge for å finne noe som er like robust, nøysomt og arbeidsvillig som en grønlandshund. Her er Branoq en fire år gammel hannhund, som gjør seg klar for nok en natt sammenkveilet i snøen. Pause foran Holken etter en seig oppstigning fra Litlos. Strekket fra Litlos til Besso var ett av stedene vi godt kunne ha tenkt oss at var ferdigstikket. Med flatt lys og elendig sikt ble det litt ekstraarbeid å orientere. Siste dag, på vei tilbake til Dyranut, ble vi endelig belønnet med strålende sol fra en nesten skyfri himmel. Glade hunder, strålende vær, skarp luft og tørr snø. Bedre enn dette blir det nesten ikke på tur. Vi mennesker har selektivt minne og avslutningen på turen har mye å si. Selv etter syv dager med langt fra ideelle forhold, så er det dag åtte med strålende vær den som huskes best. Neste år kikker jeg sikkert på bildene og tenker, - Hæ, var det ikke strålende sol alle dagene?
  2. Gisle Uren

    Fjellsport-rabatt 2018?

    Noen endringer i forhold til rabattkode hos Fjellsport?
  3. Gisle Uren

    Isbjørn sovepose

    Ser på profilbildet at du har hund. Hund = pulk. Pulk = god plass. Da burde det gå fint med en romslig sovepose.
  4. Posen er nok romstor ja, men i den prisklassen så har du ikke mye valg. Enten velger du en stor og varm pose, eller så velger du en mindre og ikke fullt så varm pose. Jeg er også 170 cm høy og bruker den korteste av de to standardutgavene. Jeg har aldri følt at fotenden var vesentlig kald når jeg har ligget utstrakt. Om jeg ligger i fosterstilling, så blir det jo litt mer tomrom i fortende som ikke varmes opp. Da er det kaldt å stikke tærne ned når jeg strekker meg ut igjen. Om du får den spesialsydd, så blir jo det problemet enda mindre. Den kan sys smalere også om du ønsker. Jeg bruker varianten med to overlappende glidelåser i full lengde. Det gir posen et større bruksområde i forhold til temp. Det kan bli veldig varmt å ligge i kun noen få minusgrader uten mulighet til å lufte ut.
  5. Gisle Uren

    Hvor får man kjøpt tjære til trepulk?

    Velassorterte malerforretninger har gjerne tjære til salgs. Det du skal ha defineres gjerne som tretjære eller milebrent tjære, som er utvunnet av furu. Det finnes også noe som kalles steinkulltjære eller karbolineum, men det skal du ikke bruke. For gamle hundesleder var oppskriften å blande 1/3 del hver av linolje, tjære og terpentin. Jeg vil tro en segebaden kan behandles på samme måten. Smøre inn med dette i flere strøk etter hvert som det trekker inn i treverket. Dette har lang tørketid og kan godt gjøres utendørs om våren, før insektene begynner å bli mange. Det skal være viktig å bruke både tretjære og ekte/maler terpentin som er vegetabilske produkt, og ikke karbolineum og white spirit som er utvunnet av henholdsvis kull/olje. Sistnevnte sies å bryte ned celle-/fiberstrukturen i treverkets overflate fremfor å beskytte den.
  6. Jeg ser absolutt fornuften i det argumentet, men da bør du nok investere i en pose som har lavere komforttemperatur enn -9. Den vil ikke oppleves vesentlig varmere enn de to sommerposene dine. Kanskje kaldere også. Har du kikket på soveposene til Isbjørn (www.isbjorn.no)? De har gode soveposer til en svært fornuftig pris. Modellen Jan Mayen er en skikkelig vinterpose som vil holde de fleste varm i de temperaturene vi normalt opplever på fjellet her i Norge.
  7. Jeg kan virkelig sympatisere med at ikke økonomien strekker til for å kjøpe det utstyret en virkelig kan ønske seg eller også egentlig burde ha på tur. De fleste av oss her inne på forumet har vært der og mange av oss er der egentlig i større eller mindre grad enda. En komforttemperatur på kun -9 er i minste laget for å kunne bruke soveposen til trygg og komfortabel overnatting hele vinteren. Mange netter vil temperaturen bli lavere enn dette, og da vil du kunne fryse eller i verste fall bli farlig nedkjølt. For å fungere over flere dager på tur trenger man ok nattesøvn. Tilstrekkelig varm sovepose er derfor verdt å investere i. Har du ikke penger, så invester tid og oppfinnsomhet. Du kan få en veldig god løsning ved å kombinere to tynnere soveposer. Om du eks har en ok høstpose (tre sesongs) nå, så kan det kanskje være nok å tre en tilsvarende tjukk eller en tynnere pose utenpå den. Det øker isolasjonen ganske mye og kan gi deg en fullverdig "vinterpose". Den doble posen har selvfølgelig ingen oppgitt T-verdi, så du må jo prøve deg litt frem til hva som fungerer for deg. Kanskje har du to poser du kan kombinere allerede, eller du kan kanskje låne fra noen i familien eller fra venner. Pengene du sparer kan du sikkert få brukt på annet nødvendig utstyr, proviant eller til å reise til fjells.
  8. Gisle Uren

    Spitsbergen X-Trem 4 Camp

    Jeg er på utkikk etter et nytt telt til lengre vinterturer og vurderer et Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Jeg synes det er litt i overkant å kjøpe et så pass kostbart telt før jeg er helt sikker på om det er rett type for mitt bruk. Spørsmålet mitt er derfor; Er det noen av dere her inne som har et Spitsbergen X-Trem 4 Camp, og er villig til å leie/låne det bort for en testtur i vinter? Jeg og turkameraten min skal på en lørdag til lørdag tur på Hardangervidda 3. mars - 10. mars. Dersom noen her inne er villig til å ta sjansen på å la oss bruke teltet sitt, så hadde det vært en glimrende anledning for oss til å prøve før jeg kjøper. Vi skal selvfølgelig stelle pent med teltet og betaler gjerne en liten sum for å dekke den normale "slitasje" vi påfører. Og vi betaler naturligvis reparasjon av eventuelle skader som måtte oppstå når vi bruker teltet. Om noen av dere har telt til låns, så send meg en PM. Gisle Fra vårtur på Hardangervidda i 2015, med Hårteigen i bakgrunnen.
  9. Gisle Uren

    Vintertelt

    Jepp, står på listen. Utfordringen er som alltid økonomi.
  10. Gisle Uren

    Vintertelt

    Jeg har Fjellheimen X-trem camp 4 og er mellomfornøyd med dette teltet. Jeg har brukt det i halvannet år av vekselvis to voksne, og en voksen og to barn. Kvalitetsmessig har jeg ingenting å utsette på teltet. Alt av materiale, sømmer osv. er av svært god kvalitet. I forhold til praktisk bruk og løsninger savner jeg en del. Det største aberet for meg er utformingen av yttertelt/innertelt i fotenden. Det skrånende taket fra midterste til bakerste stangbue er grei nok egentlig, men fra bakre stangbue og ut i fotenden forsvinner det veldig mye gulvplass innvendig. Slik inner- og yttertelt er koblet sammen, så er det umulig å stramme opp innerteltet skikkelig. Det henger slapt og subber nedi fotenden på soveposen slik at denne blir fuktig av kondens. Man mister altså mye gulvplass ved denne løsningen. Jeg synes også at bardunsnorene er pinlig korte. Fullt utstrakt rekker de bare et lite stykke utom snømattene. Det synes jeg er alt for kort. De burde etter mitt syn være dobbelt så lange, slik at de rakk akkurat utom snømattene når de var helt kortet inn. Det ville gitt en mye bedre vinkel på bardunsnorene når man hadde bruk for det og plass til det. Særlig merkbart blir dette på bardunene på siden av teltet. Når disse strammes blir teltet alt for salrygget. Et godt telt, men med klart forbedringspotensial på disse punktene.
  11. Gisle Uren

    Vindvotter

    Her er mønster til vindvottene. Jeg har laget to versjoner, en der alt er fordelt på A4 ark, og en der alle deler er tegnet overlappende på et A3 ark. Når dere klipper ut og syr sammen deler, så husk å lage en høyre- og en venstrevott. Mønsteret viser deler til underdelen (håndflate/tommel) for høyrevott. Overdelen er lik for både høyre og venstre. Vottemønster enkeltvis A4.pdf Vottemønster samlet A3.pdf
  12. Gisle Uren

    Vindvotter

    Ja @martin.m, har prøvd meg et par ganger med slik snorløsning. Har aldri blitt helt fortrolig med det, men det er vel mest en vane. Det er uansett praktisk at vottene ikke så lett kan forsvinne. Tipset med "det svakeste ledd" i form av en plastspenne på brystet er god. Om snoren hekter seg og den ikke ryker lett, så er det fort gjort å bli liggende igjen i snøen mens hunder og slede fortsetter uten deg. Jeg brukte tynt skinn av storfe som jeg hadde liggende fra et tidligere prosjekt. Tykkelse og mykhet omtrent som i en skinnjakke. Dette er narvlær/skinn, som vil si at det er ytterste del av huden etter at den er spaltet. Det gir en glatt overflate som er lett å impregnere med lærfett el. Jeg har også noe reinskinn liggende, men turte ikke spandere det på det første paret med votter. Skinn av sau/geit er trolig ikke slitesterkt nok. Og ja, skinn på innsiden av tommelen. Jeg skal legge ut mønsteret. Det er et svært enkelt håndtegnet mønster, uten beskrivelser, anvisninger eller annet. Skal ta det med på jobb og skanne det. Tror det greit lar seg gjøre å få de tre enkeltdelene inn på hvert sitt A4 ark. Det blir lettere å skrive ut i riktig målestokk. Jeg har et annet vindvottemønster også. Ikke så godt egnet til håndflate/tommel i skinn på grunn av måte delene klippes ut, men kan legge ut det også. Går det forresten greit å legge ut .pdf filer som vedlegg, eller er det kun bildefiler som kan legges ut?
  13. Gisle Uren

    Vindvotter

    Behovet for nye vindvotter meldte seg denne vinteren. De gamle var utslitt i håndflatene og på innsiden av tommlene. Jeg valgte bomull i «anorakkvalitet» og tynt, mykt skinn til håndflate og tommel. Utstyrt med noen tusen meter kraftig nylontråd og en gammel Husqvarna 2000 med kraftig nål, var prosjektet gjennomførbart på en kveldsøkt. Dette paret er primært tiltenkt hundekjøring og jeg laget dem derfor traktformet og uten stramming så de er lette å ta av og på seg. Jeg opplever nemlig at vottene er langt oftere av og på under hundekjøring, enn under en skitur uten hund. Etter inspirasjon fra Børge Ousland laget jeg vindvottene ekstra store, sydde fleecevotter i tilsvarende størrelse og har et par strikkevotter av ull innerst. Da tåler de noen minusgrader. Til hundekjøring der jeg går på ski sammen med spannet, det som kalles nordisk-stil, holder det stort sett med et par strikkete og tovete ullvotter, om ikke det blåser kraftig eller er svært kaldt. På ski er man merkbart mer fysisk aktiv enn når man står på sleden. Da er det også mye lettere å holde varmen i fingre og tær. Om jeg er fornøyde med vindvottene, så er planen å lage et tilsvarende par som er både lengre og litt smalere oppover armen, og med stramming av snorlås og rundstrikk øverst. Fine å ha i anorakklommen i tilfelle ruskevær på de turene der jeg går på ski.
  14. Gisle Uren

    Iglobygging ❄️ med Ice Box iglobygger☃️

    Interessant. Jeg har kikket litt på dette "verktøyet" tidligere, men har ikke overbevist meg selv om å kjøpe. Det er jo besnærende å bygge seg en iglo til overnatting når og hvor man har lyst. Kjenner jeg ble litt skeptisk til systemet når du brukte fem timer på en iglo. Det er lengre tid enn det tar å grave en romslig snøhule. Med så lang byggetid blir ikke iglo aktuelt som overnattingsmulighet etter en lang dagstur innover fjellet. Håper du opplever at byggetiden kortes inn. Røynde inuitter bygger iglo til hele familien på mindre enn én time. Da blir det liksom mer interessant som overnattingsmulighet. Det blir spennende å høre dommen din etter flere gangers bruk.
  15. Gisle Uren

    pulk

    Hvis pulken skal trekkes av hund vil du ha behov for å bremse og styre pulken en del med line festet til. I blant må du også rett og slett henge på slep for ikke å bli etterlatt. Da vil du trolig ha mer glede av en pulk i stivere glassfiber, enn et sklibrett i mykere plastikk.
×