Gå til innhold

Gisle Uren

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    289
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Gisle Uren vant dagen sist September 19 2017

Gisle Uren hadde mest likt innhold!

1 følger

Om Gisle Uren

  • Bursdag 27. aug. 1971

Contact Methods

  • Website URL
    www.rennfokk.no

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Røros

Nylige profilbesøk

1 162 profilvisninger
  1. Jeg ser absolutt fornuften i det argumentet, men da bør du nok investere i en pose som har lavere komforttemperatur enn -9. Den vil ikke oppleves vesentlig varmere enn de to sommerposene dine. Kanskje kaldere også. Har du kikket på soveposene til Isbjørn (www.isbjorn.no)? De har gode soveposer til en svært fornuftig pris. Modellen Jan Mayen er en skikkelig vinterpose som vil holde de fleste varm i de temperaturene vi normalt opplever på fjellet her i Norge.
  2. Jeg kan virkelig sympatisere med at ikke økonomien strekker til for å kjøpe det utstyret en virkelig kan ønske seg eller også egentlig burde ha på tur. De fleste av oss her inne på forumet har vært der og mange av oss er der egentlig i større eller mindre grad enda. En komforttemperatur på kun -9 er i minste laget for å kunne bruke soveposen til trygg og komfortabel overnatting hele vinteren. Mange netter vil temperaturen bli lavere enn dette, og da vil du kunne fryse eller i verste fall bli farlig nedkjølt. For å fungere over flere dager på tur trenger man ok nattesøvn. Tilstrekkelig varm sovepose er derfor verdt å investere i. Har du ikke penger, så invester tid og oppfinnsomhet. Du kan få en veldig god løsning ved å kombinere to tynnere soveposer. Om du eks har en ok høstpose (tre sesongs) nå, så kan det kanskje være nok å tre en tilsvarende tjukk eller en tynnere pose utenpå den. Det øker isolasjonen ganske mye og kan gi deg en fullverdig "vinterpose". Den doble posen har selvfølgelig ingen oppgitt T-verdi, så du må jo prøve deg litt frem til hva som fungerer for deg. Kanskje har du to poser du kan kombinere allerede, eller du kan kanskje låne fra noen i familien eller fra venner. Pengene du sparer kan du sikkert få brukt på annet nødvendig utstyr, proviant eller til å reise til fjells.
  3. Spitsbergen X-Trem 4 Camp

    Jeg er på utkikk etter et nytt telt til lengre vinterturer og vurderer et Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Jeg synes det er litt i overkant å kjøpe et så pass kostbart telt før jeg er helt sikker på om det er rett type for mitt bruk. Spørsmålet mitt er derfor; Er det noen av dere her inne som har et Spitsbergen X-Trem 4 Camp, og er villig til å leie/låne det bort for en testtur i vinter? Jeg og turkameraten min skal på en lørdag til lørdag tur på Hardangervidda 3. mars - 10. mars. Dersom noen her inne er villig til å ta sjansen på å la oss bruke teltet sitt, så hadde det vært en glimrende anledning for oss til å prøve før jeg kjøper. Vi skal selvfølgelig stelle pent med teltet og betaler gjerne en liten sum for å dekke den normale "slitasje" vi påfører. Og vi betaler naturligvis reparasjon av eventuelle skader som måtte oppstå når vi bruker teltet. Om noen av dere har telt til låns, så send meg en PM. Gisle Fra vårtur på Hardangervidda i 2015, med Hårteigen i bakgrunnen.
  4. Vintertelt

    Jepp, står på listen. Utfordringen er som alltid økonomi.
  5. Vintertelt

    Jeg har Fjellheimen X-trem camp 4 og er mellomfornøyd med dette teltet. Jeg har brukt det i halvannet år av vekselvis to voksne, og en voksen og to barn. Kvalitetsmessig har jeg ingenting å utsette på teltet. Alt av materiale, sømmer osv. er av svært god kvalitet. I forhold til praktisk bruk og løsninger savner jeg en del. Det største aberet for meg er utformingen av yttertelt/innertelt i fotenden. Det skrånende taket fra midterste til bakerste stangbue er grei nok egentlig, men fra bakre stangbue og ut i fotenden forsvinner det veldig mye gulvplass innvendig. Slik inner- og yttertelt er koblet sammen, så er det umulig å stramme opp innerteltet skikkelig. Det henger slapt og subber nedi fotenden på soveposen slik at denne blir fuktig av kondens. Man mister altså mye gulvplass ved denne løsningen. Jeg synes også at bardunsnorene er pinlig korte. Fullt utstrakt rekker de bare et lite stykke utom snømattene. Det synes jeg er alt for kort. De burde etter mitt syn være dobbelt så lange, slik at de rakk akkurat utom snømattene når de var helt kortet inn. Det ville gitt en mye bedre vinkel på bardunsnorene når man hadde bruk for det og plass til det. Særlig merkbart blir dette på bardunene på siden av teltet. Når disse strammes blir teltet alt for salrygget. Et godt telt, men med klart forbedringspotensial på disse punktene.
  6. Vindvotter

    Her er mønster til vindvottene. Jeg har laget to versjoner, en der alt er fordelt på A4 ark, og en der alle deler er tegnet overlappende på et A3 ark. Når dere klipper ut og syr sammen deler, så husk å lage en høyre- og en venstrevott. Mønsteret viser deler til underdelen (håndflate/tommel) for høyrevott. Overdelen er lik for både høyre og venstre. Vottemønster enkeltvis A4.pdf Vottemønster samlet A3.pdf
  7. Vindvotter

    Ja @martin.m, har prøvd meg et par ganger med slik snorløsning. Har aldri blitt helt fortrolig med det, men det er vel mest en vane. Det er uansett praktisk at vottene ikke så lett kan forsvinne. Tipset med "det svakeste ledd" i form av en plastspenne på brystet er god. Om snoren hekter seg og den ikke ryker lett, så er det fort gjort å bli liggende igjen i snøen mens hunder og slede fortsetter uten deg. Jeg brukte tynt skinn av storfe som jeg hadde liggende fra et tidligere prosjekt. Tykkelse og mykhet omtrent som i en skinnjakke. Dette er narvlær/skinn, som vil si at det er ytterste del av huden etter at den er spaltet. Det gir en glatt overflate som er lett å impregnere med lærfett el. Jeg har også noe reinskinn liggende, men turte ikke spandere det på det første paret med votter. Skinn av sau/geit er trolig ikke slitesterkt nok. Og ja, skinn på innsiden av tommelen. Jeg skal legge ut mønsteret. Det er et svært enkelt håndtegnet mønster, uten beskrivelser, anvisninger eller annet. Skal ta det med på jobb og skanne det. Tror det greit lar seg gjøre å få de tre enkeltdelene inn på hvert sitt A4 ark. Det blir lettere å skrive ut i riktig målestokk. Jeg har et annet vindvottemønster også. Ikke så godt egnet til håndflate/tommel i skinn på grunn av måte delene klippes ut, men kan legge ut det også. Går det forresten greit å legge ut .pdf filer som vedlegg, eller er det kun bildefiler som kan legges ut?
  8. Vindvotter

    Behovet for nye vindvotter meldte seg denne vinteren. De gamle var utslitt i håndflatene og på innsiden av tommlene. Jeg valgte bomull i «anorakkvalitet» og tynt, mykt skinn til håndflate og tommel. Utstyrt med noen tusen meter kraftig nylontråd og en gammel Husqvarna 2000 med kraftig nål, var prosjektet gjennomførbart på en kveldsøkt. Dette paret er primært tiltenkt hundekjøring og jeg laget dem derfor traktformet og uten stramming så de er lette å ta av og på seg. Jeg opplever nemlig at vottene er langt oftere av og på under hundekjøring, enn under en skitur uten hund. Etter inspirasjon fra Børge Ousland laget jeg vindvottene ekstra store, sydde fleecevotter i tilsvarende størrelse og har et par strikkevotter av ull innerst. Da tåler de noen minusgrader. Til hundekjøring der jeg går på ski sammen med spannet, det som kalles nordisk-stil, holder det stort sett med et par strikkete og tovete ullvotter, om ikke det blåser kraftig eller er svært kaldt. På ski er man merkbart mer fysisk aktiv enn når man står på sleden. Da er det også mye lettere å holde varmen i fingre og tær. Om jeg er fornøyde med vindvottene, så er planen å lage et tilsvarende par som er både lengre og litt smalere oppover armen, og med stramming av snorlås og rundstrikk øverst. Fine å ha i anorakklommen i tilfelle ruskevær på de turene der jeg går på ski.
  9. Jeg har klart å ødelegge håndtaket på snøspaden min. Er det noen som har liggende enten et håndtak eller skaft med håndtak til en Rottefelle/Witco snøspade? Jeg er i så fall svært interessert i å tilegne meg dette, slik at jeg får snøspaden min klar til neste tur.
  10. SELGES Komtesele og pulkdrag hund

    Størrelsen på komter angis i cm fra toppen av aluminiumsbolten (den tynne stive pinnen som er sydd inn i skinn og som ligger fremom de polstrede putene) på den ene siden og rundt til toppen av bolten på den andre siden. På denne komten skal dette tilsvare ca 55 cm. Pulkdraget i rotting bør ikke brukes slik det er. Det er noen år gammelt og har mistet en del av den opprinnelige formen. Som nytt hadde disse dragene samme bredde forran som det aluminiumsrøret har i bakkant. Det gjør at bøylen som går over nakken på hunden nå er lavere enn den skal være og kan ende opp med å kakke hunden i hodet når den løper. En runde med dampbøying bør nok gjennomføres før draget tas i bruk.
  11. Iglobygging ❄️ med Ice Box iglobygger☃️

    Interessant. Jeg har kikket litt på dette "verktøyet" tidligere, men har ikke overbevist meg selv om å kjøpe. Det er jo besnærende å bygge seg en iglo til overnatting når og hvor man har lyst. Kjenner jeg ble litt skeptisk til systemet når du brukte fem timer på en iglo. Det er lengre tid enn det tar å grave en romslig snøhule. Med så lang byggetid blir ikke iglo aktuelt som overnattingsmulighet etter en lang dagstur innover fjellet. Håper du opplever at byggetiden kortes inn. Røynde inuitter bygger iglo til hele familien på mindre enn én time. Da blir det liksom mer interessant som overnattingsmulighet. Det blir spennende å høre dommen din etter flere gangers bruk.
  12. pulk

    Hvis pulken skal trekkes av hund vil du ha behov for å bremse og styre pulken en del med line festet til. I blant må du også rett og slett henge på slep for ikke å bli etterlatt. Da vil du trolig ha mer glede av en pulk i stivere glassfiber, enn et sklibrett i mykere plastikk.
  13. Juletur i Femundsmarka

    Ta trolig noen dager i Femundsmarka i romjulen hvis vær, føre og familiære forhold tillater det. Skal holde utkikk etter deg og evt andre. Her er bilde fra Langtjønnvassdraget i dag. Ikke mye snø enda, 15-20 cm uten såle under, men det bedrer seg nok til jul.
  14. Isolerande vintermatte i innertelt

    Jeg ordnet (og brukte) heldekkende evazote matte i fjor. Gikk for 10 mm tykkelse og var veldig fornøyd med isolasjonen fra denne. Den rommer mye når den skal fraktes. Jeg fraktet teltet sammenrullet på toppen av hundesleden, med matte og stenger inni. Jeg kjøpte matter fra www.extremtextil.de. De har fra 4 mm og opp til 20 mm tykkelse. Jeg tapet mine to matter sammen med gaffatape. Det holdt bra på turen, men jeg ser tapen delvis har løsnet nå under lagring i sommer. Må nok tape på nytt før vintersesongen.
  15. Grønland / Utstyr

    Hmm, temmelig skeptisk til påstanden om at han "var en av de første som krysset Grønland (etter Nansen)", samtidig som han benyttet Gore Tex... Robert Peary og Eivind Astrup i 1892 Martin Mehren og Arne Høygaard i 1931 Bjørn Staib og Bjørn Reese i 1962 Kjell Bronken m.fl. i 1981 Carl Emil Petersen, første solotur over Grønland i 1983 Men kan strekke meg til at han var en av de første som gikk med Gore Tex over Grønland.
×