Vinnerliste

På beina fra Skar til Øyungen med barn og barns venner. Kunne med fordel hatt ski på. Opplevde vårens første regnbyge midt under bålkosen. En grå langfredag er kanskje ironisk nok riktig, alt ettersom hvem som ser? God påske til dere alle!

Hadde en kort trugetur til en navnløs topp på 1100 meter i Ålsfjella. I bakgrunnen kan man se Reineskarvet.

Forbinder dessverre gapahuk med tauverk, presenninger halvt inngrodd i mosen og nedhogde halvråtne stokker. Litt anekdotisk kanskje, men gapahukbyggere etterlever såvidt jeg kan se heller sjelden regelen om å forlate stedet uten synlige spor av aktivitet.

De fleste skogeiere gjør vel det. Men ikke alle forvalter skogen sin for å få planker. Med tanke på hogst mao. Jeg har bare et formål med skauen jeg eier, og det er å bevare den så urørt som mulig. For egen alderdom og for kommende generasjoner. Vær så god og bruk den til turer og overnatting, men "tilpasninger" som hogst, bygging av leirplasser etc, gjør meg ganske sur. At det er mangel på respekt for meg som grunneier er en ting. En ikke viktig ting. Men i min naturvernfanatiske verden er det mangel på respekt for skauen, for naturen, for trærne (vi snakker steingamle krokfuruer) og for folk som kanskje skulle finne på å legge turer til samme område. Mange mener mangt om Nils Faarlund, men hans mantra om sporløs ferdsel er viktigere enn noensinne. Friluftsfolk bør være de første til å følge den regelen. Fersker jeg folk som kaster søppel eller raserer skau "ulovlig" (mrk, mye skau raseres lovlig), lader jeg muskedunderen med erter å gir en ladning i rævva. Neida, joda, neida, joda......

"Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe."

En billig presenning ca 3x4meter (passe for en stk pluss utstyr pluss en stolpemiger (bikkje..)), fire omkring 6meter lange lengder av flaggstangline (tynne liner kan være vanskeligere å løsne). Denne spennes opp mellom trærne som et skråtak. Der kan du ligge etter friluftsloven i to døgn om du er minst 150meter unna hus, hytte ol - utover det må du ha grunneiers tillatelse. Fordelen med denne løsninganer at du minsker slitasjen på skauen sia du ikke trenger mer granbar enn det du evt bruker til senga di, færremrajer trenger å felles, om noen (kan hende om det ikke er passende trær i nærheten. Presenningen kan brukes mange ganger til du bytter den i en anna tilsvarende og billig presenning (tarp som tydeligvis er et kulere ord og produkt er dyrere å herpe med gnisthøl mm, for det vil uansett komme om en fyrer bål). Slik løser jeg det. Dessverre ser jeg altfor ofte, mange er ordentlige og gjør ikke dette, at folk bare etterlater brukte presenninger i skauen. Stygt som juling. Og skal alle lage tradisjonelle gapahuker av rajer og granbar så vil det bli mye spor etter folk og slitasje på naturen. De lafta gapahukene jeg har sett er nok satt opp av div lag eller kommuner, da er de vel regulert inn på en eller anna måte med tillatelse.

"Fjols til fjells" Denne typen folk har nok eksistert ganske lenge og det kan godt tenkes at de også har formert seg i tiden som har godt. Selv var jeg, sammen med noen kamerater, på tur innover fjellet en påskedag for en del år siden. Vi gikk i retning "bort fra sivilisasjonen" helt til vi mente at hjemturen ville ta så lang tid at vi akkurat var tilbake på rødekorshytta til middag. Da oppdaget vi en person i "fantomdrakt", uten sekk, lue og votter, som gikk litt merkelig. Det viste seg å være en som var ute på treningstur og i en utforkjøring så hadde han brukket den ene skien. Han lurte på om vi hadde en ekstra skitupp som han kunne få låne og det hadde vi selvfølgelig. Spørsmålet var bare hvor mye han ville betale for en skitupp der han var. Uten en ny skitupp så antok vi at han kanskje ville være tilbake i sivilisasjonen en gang i løpet av natten, og med den temperaturen som en stjerneklar natt kunne fremvise så var det ikke sikkert at han ville kommet hjem i det hele tatt. Selvfølgelig skulle vi ikke ha betalt for å låne bort en skitupp, og når denne skiløperen, senere den kvelden, kom til Rødekorshytta i bil for å levere tilbake skituppen så hadde det nok gått opp for ham hvilken situasjon han var blitt hjulpet ut av. Han var veldig takknemlig for den hjelpen han hadde fått.

Jeg bruker alltid liner sokker fra Bridgedale, enten i Coolmax eller Thermal versjon avhengig av årstid. Koster tilsynelatende en del men har til dags dato ikke greid å slite ut noen av parene mine. Det finnes også egne "gnagsårsokker", de får du på noen få apoteker, men du må forske litt for å finne et apotek som har det.

To par sokker! Et par tynnere sokker og en ullsokk på utsiden. Bare test før du legger ut på tur så du er sikker på at de ikke sitter sammen som borrelås slik som ankelsokker fra pirre Robert(dagligvare) og Ulvang sokker gjør.. Poenget er og flytte gnisninger fra mellom huden og sokken til mellom to par sokker. Funka for min del. Prøvde overnevnte kombi uten hell, så gikk jeg på billige ankelsokker fra Nille tror jeg det var,glatte var de i alle fall, Sammen med Ulvang sokken. Det funka:) Også viktig at man fyller skoen så foten ikke sklir frem og tilbake. Har også fått gnagsår rundt områder med tykk hard hud, og trykksmerter da hjelper det med raggsokker syntes jeg. Problemet blir og holde det tørt på sommerdager.

Heisann. Dette er min første "post" på fjellforum, og jeg hiver meg ut i det med å skrive en liten rapport på en finfin tur jeg hadde i sommer, i starten på august! Denne turen har vært på "ønskelista" i flere år, siden slekta kommer ifra Meråker, og mine forfedre har setra områdene fra Funnsjødalen og over til Meråker i mange generasjoner. Både far og farfar har snakket om å "gå over" i alle de år. Min farfar ble det dessverre aldri noe med, og far hadde heller ikke anledning til å være med når jeg bestemte meg for at -"Imårrå går æ!" Turen gikk fra parkplassen inne i Heståsdalen, til Meråker(nermere bestemt Gudå). Været hadde jeg bestilt på forhånd, og forramyrene var vell så tørre som de kan bli.. :DTempen var også upåklagelig! ca 25*C i 7-tia på kvelden. Jeg gikk straka vegen over myrene opp til Reinsjøen, og bøyde ned mot der Glunka renner inn i Forra. Gikk ca 300m oppover Forra før jeg vadet over. Hadde forberedt meg på en nogså fyldig elv med kjølig vann, men ble møtt av ei elv som var pisslonka og nådde meg opp til midt på leggen!(barfot) Deretter gikk jeg langs ryggen på Litj-Kliningen, og slo opp teltet like bortenfor toppen. Som sovepose hadde jeg med meg en "Fjellduken Thermo Hunter". Med åpen glidelås fungerte denne utmerket i sommernatta. Dagen derpå gikk turen videre ovenfor Vassvollhøgda, og ned i Funnsjødalen, her skal familien vistnok ha seterrett, men den horden av åte som møtte meg gjorde det klart at det ikke var rom for leting etter gamle seter-rester. Her ble det bare et raskt oppkok av drikkevann før turen opp til Blåstøyten startet. Turen oppover lia var lettere enn forventet. Mye berg gjorde det svært lett å traske ivei. Midtveis møtte jeg derimot på 1 av de 2 store fjellsprekkene. Her måtte litt befaring til før jeg fant en plass å klatre over. Gikk videre opp til en liten topp før stortoppen..(trianglet, varden eller noe?) Derifra sveipet jeg innom toppen før jeg ruslet ned til dalen via Åkrokene. Det går en sti ned østom Gudåa som er fin å følge ned til dalen. Hadde opprinnelig tenkt å ta 1 natt til på veien over, men får vell ta det som et kompliment til kondisen dette her... Anbefaler denne turen til andre! Mange tror at det er så stort og strabasiøst å gå fra Levanger til Meråker, men jeg har beregnet at jeg gikk omtrent 4 mil... Terrenget er lett å gå i, og vann/brensel er ikke noe problem å få tak i. Kan muligens være noe problematisk å komme over Forra om det er stor vannføring. (Glunka er det bro over oppe ved Glunkvollen) Kar: 6/6 Rein: ca20stk Rype: 7stk Lemen: ∞ Hei&hopp!

Mange tenker sikkert; "Neeei.....ikke nok en lettpakker tråd" Men det er ikke meningen å starte en hvordan-pakke-lett-tråd, eller en "Hvorfor gi fa.... i lettpakkingg"-tråd. Med bakgrunn i å ha lest lettpakke trådene og de tilhørende trådene, så filosoferer jeg litt over alternativene for å nyte naturen i telt. For min del som er særdeles opptatt av dyrevern, opptatt av hvordan tingene jeg bruker blir fremstilt, samt at jeg ønsker å få en grad av sikker komfort, så stiller faktisk ofte lettpakking noen store utfordringer. I alle fall for meg. Likevel ser jeg fordelene med lettpakking siden jeg blir eldre. Rygg og knær er ikke like samarbeidsvillig. Kroppen er ikke like sterk som den var for 20 år siden. For å ta litt om mitt utstyr, så er det ofte bo og sove, samt fotointeressen som gir vekt utslagene. Skal forsøke å belyse "problemene" mine 1. Jeg liker plassen og de to store åpningene i mitt Fjellreven Akka Dome 2 telt, men det veier dessverre rett over 3 kg. Jeg kjøpte et Hilleberg Unna for ett år siden, fordi jeg ville spare 1,5 kg på dette. Men jeg trivdes ikke med bare en åpning og mangel på fortelt. Dessuten ble det litt klaustrofobisk sammenlignet med Fjellreven Akka Dome. Likevel var Hilleberg teltet veldig flott og jeg likte rødfargen Det endte med salg av Unna teltet på bakgrunn av sammenligningen med mitt Fjellreven Akka Dome. 2. Jeg liker å kunne sove uten mye klær på, i en sovepose som holder en 47 år gammel kropp varm gjennom hele natten på snaufjellet. Min gamle Ajungilaq Tyin var moden for utskifting i fjor, og den veide vel nærmere 2,7 kg Jeg tenkte i første omgang å kjøpe en dun pose under 1 kg og fant mange flotte poser. Men da jeg leste meg opp på dunsanking og oppdrett av fuglene ble jeg betenkt. Fjellreven sine poser kom best ut av dette sett med en dyreverners øyne, men likevel forekommer juks og posene til Fjellreven veide mellom 1,2- 1,6 kg for å sikre min ønskede temperatursone. Jeg har en lett syntetpose fra Fjellreven men denne synes jeg er litt kald på snaufjellet i starten og slutten av sesongen. Måtte derfor ha en ny syntetpose, for dun var jo ikke aktuelt. Valget falt da på en Mountain Hardware Lamina 0 som er en veldig varm pose, nærmest en vinterpose. Men den veier greie 1,65 kg. Altså på (Fjellreven) dun nivå. Underlaget mitt er et Expeed Synmat UL7, som her en vekt jeg er fornøyd med på 0,46 kg. Da blir altså min "Bo og Sove" vekt på rett over 5 kg, altså langt fra en lettpakker vekt. 3. Så er det sekken da. Jeg har en Lowe Alpine Terre 75L+ som jeg liker på ryggen og har god plass også til min "Bo og Sove" kombinasjon. Men denne sekken veier voksne 3,1 kg Da jeg leste lettpakkertrådene, kjøpte Unna teltet og planla en liten dunpose så kjøpte jeg en ny sekk. En Osprey Exos 46L som "kun" veier 1,1 kg og er "grei" for ryggen. Men når Unna teltet er solgt og det ble en litt volumiøs syntetpose i stedet for dunposen, så sliter jeg litt med plassen for teltturene. Som hytte til hytte sekk er den super. 4. Til slutt er det denne hersens fotointeressen da Jeg har i mange å slitt med meg speilrefleks utstyr på flere kilo......siste fra den kanten var Canon 5D MkIII med L-objektiver og tilhørende voksent stativ Men etter en "ufrivillig" aha opplevelse så fikk jeg forsøkt et system i MFT familien. Bildekvaliteten var tilnærmet lik Canon fullformaten, og jeg må vel innrømme at pixel mysing med hodet i tungeavstand fra skjermen må til for å se forskjellen. Jeg solgte hele Canon pakken og kjøpte nytt OMD EM-5 MkII og endel Pro-optikk til dette, samt et mye lettere stativ. Dette er kanskje min eneste store positive erfaringen av min "lettpakking" Likevel blir det mellom 1,7 - 2,7 kg med fotoutstyr avhengig av hvilke objektiv og stativløsning som blir med. Så da er jeg allerede i en vekt på ca 9.8 - 11 kg kun med "Bo og sove", sekk og kamerautstyr Da kommer som kjent klær, hygieneartikler, kjøkken og mat. Klærne er også viktig da det her også er viktig for meg at det er miljøvennlig og helst ikke kommer fra animalsk opprinnelse. Har en del av dette og har ikke noen store formeinger at dette skal være mye tyngre enn mye annet. I alle fall ikke det jeg har sammenlignet med. Her tror jeg at vekten ligger godt an og har ikke med meg for mye her. Hygieneartikler ser bra ut, her ligger jeg greit an når jeg sammenligner med andre pakkelister som er lagt ut. Også lettpakker lister, dog ikke UL-pakkelister Kjøkken......her kan jeg nok kanskje spare litt, men er usikker på hvor mye og om jeg vil. Jeg er veldig fornøyd med min Primus Omnifule brenner og gass. Kan nok spare noen gram på kjele og stekepanne. Vekt på kjøkken og hygiene ligger på mellom 3,5- 4,0kg. Noe som ikke er spesielt lett ihht lettpakker tråder. Så......summen av min sekk uten proviant blir da lett 18-19 kg og med mat blir det relativt tungt. Da kommer konklusjonen......hva gjør sånne som meg Jeg tenker at turene må bli kortere pr dag. Mer foto og mer kos i leiren kan fortjenesten bli. Kanskje må turene planlegges slik at store stigninger unngås når telt skal brukes som overnattingssted. Er det andre som har eller har hatt de samme tankene som meg? Og hva tenker dere om dette, hva gjør dere? Er det andre som synes det vanskelig å komme ned på "lettpakker" nivå med slike sære behov, selv om man egentlig ønsker? Vil gjerne høre hva andre gjør

Ei henvending til dei av dykk som har vore på fottur på Island. Eg skal i sommar gå frå nord til sør med startpunkt Rifstangi og avslutning Dyrholaey. I den forbindelse er eg på utkikk etter meir eller mindre gøymde perler/ruter ein bør traske innom som input før eg spikrar noko ruteval. Eg er på eit rimelig tight tidsskjema, så nokre lange avstikkarar er det ikkje plass til i denne omgang. Tips til (passeleg ) varme kjelder på vegen slik at ein får seg ein liten dukkert mottakast med stor takk! Eg ser allereie fram til ein dukkert og mykje trengt rundvask når eg kjem til Landmannalaugar, men det hadde vore fint å vite om moglegheiter utanom det også. Ca rute vert ganske forenkla med waypoints: Rifstangi-over Melrakkasletta-Asbyrgi-Dettifoss-Myvatn-Aldeyarfoss-Nyidalur og Landmannalaugar via Sprengisandur-Thorsmörk- Skógar-Solheimasandur-Reynisfjara-Dyrholaey. Kart: Ser også det er fleire produsentar av kart på marknaden og har lest litt på nett som er for og i mot dei ulike. Nokon som har noko erfaring med kva kart som er dei mest nøyaktige/beste for fottur? Det blir nokre kartblad på denne turen så då vil eg bruke pengane mine på dei beste. GPS-kart: Skal også skaffe meg ein GPS før denne turen og lurer også på om nokon veit om gode kart til GPS for island (helst gratis)? Førebels kan det sjå ut til at eg landar på ein Garmin gpsmap 64s så det må vere kart som passar til den modellen. Bøker/ressursar: Om nokon har tips til litteratur som er verd å lese før turen så tek eg gjerne i mot tips. Det finst mykje forskjellig å finne når ein googlar, men det er ikkje like lett å vite om det er særleg relevant ut i frå eit lite utdrag av boka, så her vil eg gjerne vite kva andre har funne nyttig.

Kom over denne råflotte filmen laget av en gjeng på tur nedover Montana. Verdt å se! Snart tiner vel elvene så vi får padlet igjen https://www.youtube.com/watch?v=vaLTksnmkW8

Ingenting galt med Lars Monsen. Han gjør det han elsker, nemlig å være ute. Og han har en formidlingsevne som gjør at folk virkelig tror han elsker hvert eneste minutt, selv når alt butter imot.

Du kan trygt telte mer en to døgn så lenge det er langt fra folk, og ikke til nevneverdig skade eller ulempe for andre. http://lovdata.no/lov/1957-06-28-16/§9 En kvist til å tre auren på, noen teltplugger og litt granbar til å sitte på er helt innenfor loven, uten å måtte spørre Grunneier om tillatelse: Men om en vil krangle kan en selvsagt diskutere i uendelighet om hva som er av "liten eller ingen økonomisk verdi". En grein eller to fra en voksen gran burde være innafor. Det blir uansett et spørsmål om vurdering og skjønn, og ikke en diskusjon jeg gidder å ta.

Det er så mye rart som står i norges lover. Jeg synes Henry David Thoreau oppsummerte det bra da han skrev " any fool can make a rule , and any fool will mind it". Hvis jeg har vært heldig og fanget ett par aurer i heia, skjærer jeg meg en kvist og tre dem på uten begynne å lete grunneiere for å få tillatelse. Og jeg kan nok finne på å spikke meg noen teltplugger også , hvis jeg synes jeg har for få. Og her i fjor sommer måtte jeg lage noen seljefløyter til ett par barnebarn. Alt sammen kriminalitet i følge norges lover og noen her. Jeg bruker hodet , og det har fungert greit opp til nå i livet...

http://www.an.no/nyheter/meloy/beiarn/slo-alarm-da-han-hadde-mistet-telefonkontakten-med-datter-pa-fjelltur/s/5-4-282252 dvs; slo alarm da hun beveget seg ut av område med mobildekning... , ,

Det kan for øvrig være veldig nyttig å sette seg inn i saken her http://www.ranablad.no/nyheter/lavvo-dom-star/s/1-93-5733942 Hansen ble først frikjent i Tingretten for å ha fast leir. Sett i ettertid er det egentlig ganske utrolig at han ble frikjent i tingretten. Senere dømt i lagmannretten og i Høyesterett. Med utgangspunkt i dommen er det ulovlig å telte mer enn 2 dager på samme sted - det gjør vi jo aldri

Hehe, ja, men Norge er et stort land i forhold til hvor få folk som bor her, og vi har mye skog, så nei, jeg tror ikke nok folk ville være interessert i å bygge gapahuk på gamlemåten (uten presenning, tarp, eller annet) til at det ville blitt et problem. Nei, det er ikke lovlig, noe jeg selv påpeker i første post, lurte bare på hvordan folk praktiserte dette. Og som jeg trodde så "driter folk i loven" og bruker sunn fornuft. Skulle man vendt argumentet til Friluftsnoob på hodet, kunne man sagt: "hva om alle ga blanke i loven og baserte sine valg på sunn fornuft"? Det interessante her er jo at veldig mange bevisst bryter loven når det gjelder friluftsliv (inkludert meg selv). Chrisp forteller jo rett ut at de selv som barn ble oppfordret til "lovbrudd" da de var små, da det selvfølgelig ikke finnes noe unntak for antall kvist så lenge det er fra levende trær. Den samme diskusjonen har pågått i årevis når det gjelder bålforbudet også. Kjente friluftsfolk driter ganske greit i det og speidere forteller også der at man kan fyre bål hele året så lenge "ditten og datten", selv om loven sier man ikke skal fyre i nærheten av skog fra 15 april til 15 september. Er lovene for lite spesifikke? Trenger man lover så lenge det finnes sunn fornuft? Spiller litt djevelens advokat her. Men håper dere ser ironien på dette området. Lover skal ikke bare være veiledende, de skal da vel forsterkes hvis de skal ha noe poeng? Jeg tror jeg fortsetter å lage en gapahuk i ny og ne med god samvittighet Ikke minst sparer jeg skauen for de "heslige" presenningene

jeg har snakket med ortopedikern som jeg gikk oss før og ho jeg går oss nå, begge sier at det er ganske vanlig at folk sliter med gnagsår når de bruker spesialsåler (spesielt de som går mye). Men selvfølgelig, alle er forskjellig og det kan godt hende at TS ikke får noen positiv effekt av å slutte med såler, jeg kom bare med et råd om å prøve noe som har funket for meg.

@Montymastiff Er nok ikke lov å bryte kvister heller, på små grantrær vil det kanskje hemme veksten og slikt. Fra store trær hvor man tar litt bar her og der fra forskjellige trær til granbar seng har nok ikke noen betydning for trærne. Men ser ut til at en kan tolke det av allemannsretten og pliktene en har gjennom den at det ikke er lov. Da har jeg uansett hvor forsiktig jeg har vært; brutt loven gjentatte ganger over år.. Litt granbar til ei seng eller to synes jeg ikke gjør noe, såpass liberal er jeg (det skulle dere ikke tru om meg som er sær på så mangt ), forutsatt at man ikke ribber små trær. Jeg har heller ikke spurt grunneier om lov til å felle tørrtær(egentlig kun lov med grunneiers tillatelse)uansett hvor selektiv jeg er md hvilke trær jeg feller (ikke spesielle eller pene tørrtrær, helst ikke av furu og helst noen mer unnselige graner i noe snar, ikke langs åskanter og bekke-/vannkanter. Tørrtrær har viktige funksjoner I et økosystem, noe som også er greit å ha i tankene - i tillegg til at de gjør noe med den friluftsmessige opplevelsen av å være i en gammal skau)...

I mine yngre år som speider, ble vi fortalt at det var greit å ta granbar så lenge vi bare tok maks 3 grener pr tre. Det gjør jeg en dag i dag. Det gjør lite skade på trærne og synes ikke for forbipasserende. På den andre siden så driver skogeiere med forvaltning av skogen sin. De er opptatt av å få lange planker med lite kvist. Dette gjøres ved enten å plante tett, eller å trimme trærne for kvist.

Det er nok flere enn du tror, som har bygd barhytter og gapahuker, av det som finnes i skogen. Og det er en del bygger fremdeles. Ser det histen og pisten. Noe nytt og desverre, noe gammelt. Men som andre har påpekt, så er det ikke lovlig, uten tillatelse å kappe friske trær. Litt usikker på dette med granbar, men det er trolig ulovlig det også. Men i dag finnes så mange andre muligheter, for å få et "krypinn" i skauen. Alt fra snorer og pressening, til små lette telt, hvor en kan åpne en langside. Er vel flere teltprodusenter, som tilbyr gapahuk telt, for ca 1000 kr. Og en del benytter Fjellduken.

Jeg har kjøpt meg en gapahuk fra magasinet.

Takk for godt innspill Tviler på at alle er interessert i å sette opp gapahuk uansett jeg dog Men tolker svaret ditt som at du innretter deg etter reglene og mener reglene er fornuftige.

Dette skriver jeg vel strengt tatt selv og?

mitt råd er kjøp fottøy som passer. da slipper du gnagsår.

Skal du sette opp gapahuk må du få grunneiers tillatelse. Ikke bare er det ulovlig å felle friske trær, det er heller ikke lov å sette opp byggverk. Når du forlater et sted skal det se ut slik det så ut da du kom.

"Gnagsårproblematikk under fotsålen og i hælområdet". Gnagsår under føttene kommer som regel av at sålene på fjellstøvlene er veldig harde og det blir trykkskader og også varmeutvikling på grunn av at foten glir frem og tilbake et par millimeter for hvert skritt. Dette er velkjent for de som har gått langt med fjellstøvler på asfalt. Jeg vil tro at en litt tykk tettvevd sokk vil hjelpe, eller en myk såle av en eller annen type. Da jeg var i militæret og vi skulle gå tremila på grus og asfalt så var det mange som brukte en tynn nylonstrømpe innerst mot foten. En sånn damestrømpe eller strømpebukse som ble klippet av i passende lengde. Jeg har ikke prøvd dette selv, men hvis denne tynne sokken holder seg i ro så høres det ut som at dette kan være en bra løsning. Lypsyl har jeg aldri hørt om brukt på denne måten, men salisyltalg er et gammelt godt middel mot gnagsår. Det smøres på før du begynner å gå for å gjøre huden myk og glatt. Jeg vet ikke om salisyltalg finnes lenger, men du kan spørre på et apotek.

for "oss" som er plattfot er det best å gå uten formete såler for å forhindre gnagsår, det er ikke bra for verken knær, hofte eller ankel men kjangsen for gnagsår minskes massivt når du bruker vanlige såler. jeg har ikke gått med formete såler på to (?) år nå og er ekstremt lite plaget med gnagsår, før fikk jeg gnagsår på under en time, spesielt da under fotbladene og på hælen. Da gikk jeg også, som nå med to lag (tynn ul innerst, strikka ull ytterst) og med samme fjellstøvler(type:lær, høy, kraftig)

Disse fungerer med et par ullsokker utenpå https://www.xxl.no/nike-2pk-anti-blister-lightweight-lopesokker/p/1074431_1_style

Gni Lypsyl på de stedene du vanligvis får gnagsår!

Det ble en fin tur, og vinden var helt overkommelig. Skikkelig jobbetur med lange dager på ski og lite tid i leir. Ordentlig godt med sånne turer innimellom. Nå later vi oss på hytta med mye god mat og masse familie. Har nok mine øyeblikk når jeg lengter tilbake til teltet...

Den ultimate turkniv er den kniven du trives best med selv.

Ultimat turkniv finnes nok ikke, har som regel en enkel sveitserkniv i lomma, en morakniv enten på utsiden av sekken eller i beltet. Turøks i sekken. Da skulle alle behov være dekket for min del.

Midten av juni er den flotteste årstida å være på fjellet! Nysprunget, grønn fjellbjørkeskog i lavlandet og skiføre i fjellheimen. Mygga er heller ikke kommet enda. Den som får oppleve brytninga mellom vår og sommer på fjellet under midnattssola i juni blir lykkelig! Snøforholdene må man bare se an helt fram til avreise og vurdere kontinuerlig om det er behov for å ha med seg ski eller truger. Noen ganger så kan våren gå over i sommer ila en ukestur på fjellet i juni og man bevitner bare at det siste skiføret bare fordamper bort eller at isen går av fjellvatna. Da kan det feks være greit å ha med et par truger som ikke tar så stor plass på sekken når man må bære de ned hele veien. Vading over flomstore elver i vårløsninga er nok det farligste mange av oss gjør i friluftslivet. Det gjelder å være forsiktig og utvise den største aktsomhet... Det har vært på håret at det har gått bra med både meg og folk jeg kjenner. Her er noen bilder fra en St. Hanstur til fjells

Hvis mitt innlegg om en kjedelig påskevakt ikke skulle bli oppfattet som ironi, så kan man kanskje lure på hvorfor jeg holdt ut i over 20 år med frivillig innsats, ulønnet fravær fra jobb, timevis med kurser, dager og netter med øvelser, aksjoner og vakter der man selv måtte betale for både mat og transport. Jeg pleier å si at jeg har vokst opp mellom to bedehus på vestlandet, og mange av mine barndomsvenner fortsatte i dette miljøet da jeg som 17 åring ble medlem av Hjelpekorpset. I denne perioden av livet er man veldig lett påvirkelig av det miljøet man vokser opp i og hvis jeg i dag sammenligner meg med noen av de ivrigste av mine kamerater som fortsatte i bedehusmiljøet så angrer ikke jeg på at jeg valgte som jeg gjorde den gang. Mitt menneskesyn og mine politiske meninger er nok blitt ganske godt påvirket av tiden i Røde Kors, og i lys av dette så ville det være veldig merkelig hvis jeg satt i solveggen på Rødekorshytta og ønsket at folk skulle skade seg. At man i en situasjon med lite oppdrag opplever litt "galgenhumor" er vel helt naturlig. Forslag som å snike seg opp i slalåmbakken om natten for å strekke opp snubletråder i løypene kan kanskje virke brutalt på de som ikke kjenner hjelpekorpset og den interne sjargongen, og derfor blir slike vitser som regel aldri servert blant folk på "utsiden". Røde kors (Røde halvmåne) er en politisk og religiøst nøytral organisasjon. Deres prinsipper er: Humanitet, Upartiskhet, Nøytralitet, Uavhengighet, Frivillighet, Enhet og Universalitet. Dette har ført til at denne organisasjonen stort sett blir respektert av alle kulturer og religioner i hele verden. Det samme kan jeg dessverre ikke si om det arbeidet som springer ut fra misjonsforeningene som jeg vokste opp med.

For et par uker sia så fikk jeg en melding av naboen min om en kar han kjenner som måtte omplassere hunden sin, en 7år gammal Sweitzerstøver. Hannhund. Kontakt mellom oss to ble formidla og vi avtalte møte. Møtet var vellykka og hunden sjarmerende. Nå har jo ikke denne harehunden vært den rasen jeg har vurdert å ha sjøl. Har liksom vært en spisshundmann med Buhunder, Siberian Husky og en Grønsky (Grønlandshund/Sib.Huskymiks) bak meg. Og planer om å ha Buhund, Grønlandshund, Sib.Husky og Malamute iløpet av livet. Så kom denna inn fra sidelinja! Visste jo at jeg ville ryke på en smell da naboen sa ifra om bikkja hehe. Jeg ble sjarmert, spisshunder kan jeg få meg seinere også - kanskje kan han her være fin å hjelpe til med å prege en valp for han er psykisk sterk, trygg og omgjengelig Jeg overtok han igår og har vært på vår første båltur sammen idag, han Kasper og jeg Foran hundehuset han ikke sålangt tør å gå inn i hehe: https://www.dropbox.com/s/34hakrequ1qdcle/20160323_094010.jpg?dl=0 Fra bålturen idag: https://www.dropbox.com/s/9ah0rd97a4ucqnu/20160323_174854.jpg?dl=0

Lysefjorden i går. Bildet tatt fra Lysebotn av båten som skal hente meg etter en jobbtur inn der.

Har hytte i Tufsingdalen, på vestsiden av Femunden og kan absolutt anbefale å ta en tur rundt Buhøgdene, Flendalen/Grådalen/Flensjøen også. Her er det en del fine fiskevann og det er langt mindre folk enn i nasjonalparken. Tufsingdeltaet er et naturreservat med rikt dyre og planteliv. Østsiden av Isteren kan også anbefales. Lurer litt på om de som anbefaler å holde deg i nasjonalparken har ferdes på vestsiden?

Jeg er blitt så vant med kart på gps at det ville vært et stort savn uten. Jeg bruker gps'en stort sett til å lage sporlogg. Men enkelte ganger synes jeg kartet på gps'en er er veldig lettvint. Bl.a. dersom jeg har krysset en myr og rotet meg bort fra stien så er det bare en kjapp titt på skjermen for å se om jeg må svinge mot høyre eller venstre for å treffe på den igjen.

Hvis vedkommende kjører i lovlig løype eller har tillatelse til å kjøre, kan jeg gjerne by han eller hun på både kaffe og solo. Men hvis det er snakk om ulovlig kjøring, politianmelder jeg vedkommende. Garantert!

Her kommer en kort test med mine tanker om Arctic Bedding HD Les testen på bloggen ved å trykke her! På vintertur med pulk spiller ikke vekt like stor rolle som den gjør når utstyret skal bæres i sekk. Vinterstid er det viktigere at ting er enkelt å håndtere i kulda slik at det blir minst mulig «knot» når man slår og bryter leir. Etter litt prøving og feiling med pakking av pulk fant jeg ut at jeg måtte ha så få kolli som mulig. Valget har derfor falt ned på en stor bag som inneholder alt, bortsett fra liggeunderlag, sovepose, dunjakke og andre småting man bør ha lett tilgjengelig. Det er her Piteraqs Arctic bedding kommer inn i bilde. På ønskelista til jul satte jeg derfor opp denne godbiten, som ingen skjønte hva var, men jeg var allikevel så heldig at den havnet under juletreet. Siden jul har den fått være med på 3 turer på høyfjellet. Piteraq Arctic Bedding HD er siste versjon fra Piteraq med noen forbedringer fra forrige modell, samt kraftigere stoff. Kvalitetsinntrykket er godt og stoffet virker robust nok til at jeg stoler på den. I tillegg har HD versjonen noen smarte lommer som gjør det enkelt å oppbevare f.eks. Dunjakke, litt vann / mat, GPS, hodelykt og ekstravotter. Det er en stor lomme med borrelås og tre mindre lommer med glidelås. Veldig kjekt å bruke til de tingene man trenger underveis og umiddelbart etter at man stopper opp og skal slå leir. Inne i beddingen legger jeg et godt gammeldags «Bamse» skumplastunderlag nederst for ekstra isolasjon og backup om det oppblåsbare skulle punktere. Over bamseunderlaget kommer Exped Downmat 7LW og Mammut Tyin Exp. 5 season (Les test her). Oppå soveposen legger jeg klart det jeg skal ha på meg når jeg kommer inn i teltet slik at jeg slipper å leite det frem fra baggen. Det kan også være lurt å legge brenneren her, slik at man kan fyre opp med engang teltet er oppe.Så fort teltet er slått opp trekker jeg enkelt inn den store baggen og beddingen, åpner beddingen og jeg er klar til å legge meg i soveposen i løpet av 30 sekunder. Særlig mer smidig kan det umulig gjøres. I godt vær spiller ikke disse tingene så stor rolle, men ved uvær kan det være avgjørende å komme seg inn og i soveposen så fort som mulig for å få tilbake varmen. Beddingen har glidelås på tre sider, slik at det er enkelt å åpne den og brette bort «lokket». Når man så skal bryte leir er det like enkelt å bare lukke beddingen, trekke den ut av teltet og stroppe på pulken. Ute i fjellet har det ikke stått på morsomme kommentarer når man kommer trekkende på denne «sengen». Artige spørsmål som «Har du svigermor med på tur» er bare morsomt! Folk er tydelig nysgjerrige på den og skjønner fort hvor smart det faktisk er. Dette er et forholdsvis rimelig og utrolig nyttig produkt. Verdt å merke seg er imidlertid at man bør bruke et stort oppblåsbart underlag som for eksempel Exped Downmat i LW størrelse for å fylle ut beddingen skikkelig. Anbefales på det sterkeste! Kort oppsummert: Pluss: Enkelt og greit genial løsning på tur med pulk! Minus: Ikke noe spesielt bortsett fra at den kanskje burde vært helt vanntett. (Ser imidlertid ikke på dette som noe stort problem da det stort sett er tørt og kaldt når denne brukes. Les testen på bloggen ved å trykke her!

Panorama fra Kvaløya, Troms tatt 14.01.16 (Sony RX100iii)