Vinnerliste

Takk for det. Fant nettopp ut at det var flere turfølger som ble hentet ut av røde kors med snøscooter ved Krækkja i går kveld 😳 Jeg gikk forbi en teltgjeng på 7 personer på fredag, og de traff jeg igjen nå. Jeg hadde gått fort til Krækkja i går, jeg hadde en snittfart på 6km/t med pulken (nydelig føre!) for planen var komme fram å få opp teltet før det skulle begynne å blåse. Den andre gjengen kom visstnok noen timer etter meg, men de måtte bli hentet ut på Krækkja av Røde kors. Det samme ble ett turfølge på 2 som kom litt etter dem. Imens, 80-90 meter lengre borte i snøfokken, står jeg dypt konsentrert og graver grop til teltet mitt, og tenker at jeg nok er den eneste i området i dag 🤣🤣🤣 Skal ta toget hjem nå. Jeg må sitte værfast på Dyrnaut i hele morgen om jeg fortsetter, og på Fredag/Lørdag vil jeg få sterk motvind og snøvær den siste etappen, og der er ikke kvistet pga. villrein. Så jeg må ta nedstigningen omtrent i blinde uten kvister å se etter, og har ingen åpne hytter å søke ly i, jeg synes marginene kan bli litt små på den siste delen. Det kommer flere kjangser, så slipper jeg kanskje å kjempe meg fra safespot-til-safespot for å rekke over vidda i værvinduer. Det ble en helgetur i stedet da

Teller vel ikke som turbilde når det er utsikten fra kontoret .. men er jo fjell da om ikke annet Ellers er det mye fint lys om dagen, får nyte solnedgangene mens man har dem.

Som vanlig har jeg sittet og puslet med pakklister før denne turen også, og selv om den ikke er så veldig forskjellig fra fjorårets liste legger jeg den ut her. 😊 https://lighterpack.com/r/adqp2j

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Mildværet og vinden de siste par dagene har gjort at siste rest av snø har smeltet her ytterst ved trøndelagskysten. Så i dag var det på med de høye Lundhagsstøvlene og ut på fottur i Rusasetfjellan. Mye vann og vind i dag. Klopplagt over Helvetesmyra. I dette bildet er det mye trøndersk vårstemning. Utsikt over Ørlandet.

Samme erfaring her etter 5 sesonger med kiting på vidda. Meldes det 10 m/s eller mer så tyder det på at du har vær systemer som er i bevegelse, da kan det fort bli en god del mer vind.

Dette var jo ikke lange turen, men jeg legger ut et kart som viser ruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert. 😊

«Den gode runden fra Gramstad» I mange år var det turen rundt Li jeg benyttet meg av gjennom vintersesongen. Ofte ble det to ganger i samme uke. Om været samarbeidet. Li fjellet er en helt grei treningsrunde og selv om det etter hvert går litt saktere i bakken, så er dette en skikkelig treningsrunde. Det er langt opp fra sjøen og til toppen. Som pensjonist har det blitt mye mer tur enn da jeg jobbet. Alle turene er ikke like lange, men det blir en del turer på to timer og vel det i uka. Heldigvis «oppdaget» jeg Gramstad med et utvalg mulige turer. Det har vært helt greit å få nye – nå gamle – turer på programmet. En av disse turene er langturen fra Gramstad om Matisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten. Jeg sjekket arkivet, og det var ikke så mange ganger jeg hadde tatt denne turen siden første gang i 2018. Jeg har alt tatt denne turen en gang i år, men det var på tide og gjøre det en gang til. Jeg trenger en avveksling til turen rundt Lifjellet. Det er en grei tur på omtrent tre timer. Det var en del biler på Gramstad, og noen var parkert ved stien mot Paradis-skaret. Jeg ville ikke bli alene denne dagen, men så ingen på vei bortover mot «Rindå». Oppover bratte bakken gikk det bedre enn de siste gangene. Jeg hadde hevet ut et par kilo av sekken og det gjorde nok merkbar forskjell. Heldigvis møtte jeg ingen oppover. Det er ikke kjekt å møte andre når tunga henger som et slips. Oppe på toppen møtte jeg tre kjekke damer fra Klepp, som var ute og samlet poeng slik som Bestyrerinnen. De var ikke på sin første fjelltur, men muligens blir bakken nedover mot Paradisskaret en utfordring. På toppen av Bjørndalsfjellet var det helt andre forhold enn da jeg var der alene i forrige uke. Ikke et haglkorn å se, og nesten ikke vind, skikkelig bra forhold. Det hadde gått helt greit opp bakkene mot Bjørndalsfjellet så det ble ingen pause. Jeg snudde etter å ha nådd varden og tok fatt på bakkene nedover mot veien. Heldigvis var det nesten tørt. De «nye» skoene holder fortsatt, og det var ikke snakk om å gli der det ikke var vår sorpe. Selv etter mer enn et år, om enn ikke så hardt brukt, så er ALFA Impact skoene nesten nye. Selv om bakkene opp mot Fjogstadnuten ikke er spesielt bratte, krever de likevel en del. Denne gangen forsøkte jeg å holde farten slik at pulsen ikke kom i «rød» sone. Det hjelper å kjenne bakkene. Bortover flyene mot Revesdal og Kvitemyr vurderte jeg å ta turen direkte tilbake til bilene, men fant fort ut at denne dagen var «nødvendig» å gå om toppen på Dalsnuten. Det er veldig god sti oppover, med trapper i de bratteste kneikene. Igjen var det greit å ta bakkene, selv om det var helt i orden med en liten pustepause på det flate partiet. Det ble ingen stopp på toppen av Dalsnuten heller. Jeg kom meg til varden og snudde og tok fatt på det siste stykket tilbake til bilen. Det hadde vært en flott tur, og den hadde gått bedre enn hva jeg hadde trodd. Jeg var i god form etter tre timer på beina. Telefonen mente turen var på omtrent 14 kilometer, men det må være feil. Jeg skulle tro den er 10-11 kilometer.

Høres lurt ut - du har uansett fått en tur du ikke vil glemme på en stund god reise hjem.

CO2 kan forsåvidt fortrenge oksygenet ved tilstrekkelig høye konsentrasjoner, men har vondt for å tro at det vil inntre i et telt. Dessuten er det mengden CO2 i blodet som regulerer åndedrettet, så om man får for lite oksygen pga mye CO2 vil man bli andpusten eller til og med begynne å hyperventilere. CO, derimot, påvirker ikke åndedrettet, og det tas opp lettere enn oksygen selv når det er tilstrekkelig oksygen i lufta.

Tittet litt mer på Nagualero, denne kreative bushcrafteren, multikunsteren (spiller og maler) med sans for gode måltider over åpen ild: Hans siste nå: www.youtube.com/watch?v=gCE6gH8C9CA Tittet også litt på Swedwoods sin siste forleden dag; www.youtube.com/watch?v=FiY4sUYB7os Sans for det enkle og god mat han også, men kanskje ikke like imponerende "herremåltider" som de Nagualero lager(?) Lurer på om de ser på hverandres videoer? De holder vel til i Sverige begge to etter det jeg kan forstå.

Som du jo selv indirekte sier: den er ikke giftig, men den kan fortrenge lufta der oksygenet er slik at du ikke får oksygen. HVis CO2 var giftig ville vi dødd nokså fort. Vi slipper ut CO2 i hvert eneste utpust. Å si at CO2 er giftig blir litt som å si at vann er giftig fordi du ikke får puste i det. Men det er altså at vannet fortrenger lufta du skulle ha pustet i som er problemet.

Det som er rart med slike turer, er at selv om du står i det der og da og hater litt, så kommer (for min del) lysten alltid tilbake når du har tråkket rundt i heimen en stund og ser tilbake på turen og utfordringene du mestret. Har forøvrig på flere av vidda-turene mine fått alt i fra whiteout, 23 m/s vind til 30 minusgrader og klar himmel. Det har gitt meg helt utrolige kontraster som jeg vil huske for resten av livet, og det er det som gjør at jeg alltid vender tilbake dit. Nå ser det dessverre ut til at du kanskje har fått mer ensformig shitavær, men vi får satse på at det bedrer seg litt ut over uken, slik at du virkelig får se hva den flotte vidda har å by på! Forøvrig så har det på flere av turene mine blåst 5-10m/s mer enn det som har blitt meldt, når jeg sammenligner etterpå med historiske data på målestasjonene... Det er slettes ingen regel, men kun en erfaring som jeg har notert meg og undrer over... Jeg pleier derfor ofte å vente med å dra dersom værmeldingen viser 12 m/s eller mer, fordi at jeg da har opplevd flere ganger at det reelt sett har blåst en del mer. Jeg bruker Helsport Patagonia 3 og 50cm plugger i tillegg til ski/staver og reserveski/stav. 30cm plugger er ofte litt snaut. Det teltet gir meg en god trygghet, som jeg syns det er verdt. Det har et lite fortelt, men jeg går alltid alene, og da holder det.

Ser du på bildet av kompasset, er det en halv firkant midt på plata med skala fra 0-10. Denne er tilpasset rutenettet og brukes til å måle på kartet for å lettere finne koordinatene. Legg kompasset på rutenettet med sidene på skalaen oppå strekene på kartet for å måle. Ikke alle kompass har dette.

Det som brukes på 71° nord er MGRS-koorordinater (samme som vi brukte i militæret). Det skal stå beskrivelse på kartene hvordan du gjør det. De bruker 6 siffer, som betyr at de bruker en nøyaktighet på 100m. Så hvis det f.eks. blir oppgitt koordinater 123456. Så er 123 øst/vest og 456 nord/sør. Da finner du UTM-rute 12 øst/vest og rute 45 nord/sør. Rutene er 1 km, så 123 blir 300m øst for den linjen som er merket 12 langs øvre/nedre kant av kartet og 456 blir 600m nord for den ruten som er merket 45 i høyre/venstre kant. Får å kunne gjøre dette må du ha et kart med UTM.-rutenett. Disse koordinatene er ikke komplette, så du må vite sånn omtrent hvor du er (innenfor kartet du har er mer enn nok). Komplette koordinater oppgir også UTM-sone og 100-km-rute, som er to bokstaver, og da kan det f.eks. se slik ut: 32V NQ 123456. 32V NQ 123456 er det samme som UTM-koordinat 32V 512300 6945600 eller 62 grader 38 minutter 27 sekunder nord og 9 grader 14 minutter 23 sekunder øst (62°38.452 N, 009°14.393 Ø) Som er nokså nært toppen av Storhaugen i Storlidalen.

Herregud jeg vil også ha sånn utsikt fra kontoret! Fantastiske bilder du har lagt ut i denne tråden.

Kommer også litt ann på hunden og hvor villig den er til å trekke. Har en malamute mix (blanding mellom AH og Malamute ca 35 kg). Min kan være ekstrem å trekke til tider, kan fint dra meg og pulk opp en snøskrent om han vil. Jeg var veldig på han fra 6 mnd og lært han å gå i front med stram line, høyre og venstre osv. Det var litt ball i starten, men dette tok han veldig fort. Min trekker stort sett hele tiden, men kan fort miste interessen når vi går uten for løype og når det ikke skjer eller noe av interesse på veien. Kan fort bli en del ball når vi går i uspora snø, det kan gå veldig sikksakk og han roter rundt, men han blir flinkere og får en bedre rutine for hver tur. Kjekt å sammenligne spor med ande som hatt bikkje med. Sporene etter min er som en rett strek Ulempen med å ha en hund om trekker og trenes til snørekjøring, er at dette ikke alltid er en hund som er like kjekt å gå tur hjemme (drar som en tulling), men det er mulig å trene opp bikkja til å gå noe lunde fint i bånd og trekke som en gud på ski/pulk. Det er min første hund og jeg var rimelig fersk selv. Så her er mine tips! 1. Skal du snørekjøre med bikkje! Må du være god på ski! 2. Ikke forvent å ha en hund som trekker deg er som å være på en fin søndagstur, du må nok jobbe like mye som bikkja og kanskje enda mer. 3. Ha tålmodighet og enda mer tålmodighet. Brøling og fekting med staver etter en hund som ikke oppfører seg høre ikke hjemme på tur, Men det er helt innafor å være ekstrem lydfør når bikkja trekker som en gud og det er silkeføre 4. Gå til anskaffelse av korte ski uten stålkanter, jeg gikk fra 205 til 190 ski. Husk at skiene uten stålkanter er fortsatt farlige for hunden. 5. Du bør trene hunden på barkmark før du tar første turen på snø. Lær den å gå stram line og trekke. Bruk trekksele og ikke en sånn fancy sele som alle andre bruker på tur med hund. 6. Lær den å gå høyre og venstre samt stoppe. Dette var nullstresse for min å lære. Jeg bruker dette hver dag når jeg lufter på bikkja 7. Jeg droppa dette selv og angrer i ettertid. Selv om du går for en renspikka polarhund, kan det være greit å ta valpekurs og lære basis dressur. 8. Lær hunden å gå fint i bånd. Her bør du bruke halsbånd, slik at hunden forstår forskjellen mellom å ha på trekksele og halsbånd. Så di derre fansy selene er bare tull. Vet at det er en del diskusjon om det er vits å lære en trekkhund til å gå i fint i bånd. 9. Om du har en hund som er vant til å trekke og å gå i front. Veldig praktisk på sommer tur og på sti. Lær hunden å gå bak deg når du går ned bratte bakker. Min gjøre dette automatisk flere steder, der den vet at han må gå bak.

Det går i blått om dagen ... månen over Hiortfjellet ...

I går ble det tur til Midtfjell med fruen. Her på vei tilbake med Snørvillen i bakgrunnen. Og kvelden var heller ikke værst Blir nok tur i dag også, (etter krembollene).

Det er tid for soltilbedelse! @TerjeH og jeg var på Landstedet i helga. Plan A var å gå på ski til et fjell der vi kunne se sola. Før vi kom så langt hadde Frank vært innom og sopt med seg alt som ikke var spikret fast (og en del av det som _var_ spikret fast). Over til plan B, broddetur til Dyrøygommen. Vi hadde ikke bedrevet nøye research før start. Ville vi komme opp i sola? Der var ho! Inn i skyggene igjen mens vi ser lyset i fjellene bak. Is og hardpakket fokksnø. Nødvendig med gode brodder. På toppen er det bare å innse at Norges mest fjellrike øy kaster skygge! Vi var nok en halvtime for seine. Vi får trøste oss med ei glinsende rekke av Senjafjell i stedet. Minus 12 grader og sniktrekk gjorde toppausen kort.

Da er det på tide med en dag for dag tråd igjen. Denne gangen en ca 3 uker lang tur. Planen er å gå fra Holtet/Vassbotten som ligger så langt syd som du kommer i Østfold, samme grad som Kragerø så ca. De med rød ring er søndager. Litt krøll da det er søndager/helligdager og post i butikk er stengt. Har pakket og sendt 4 pakker -poste restane. Dette sendes, men gass kan ikke sendes, så det må jeg orde underveis. Blir mye mat på 3 uker. Men pakker til en dag mindre enn beregnet og kjøper heller det lokalt. Pleier å pakke litt for mye. 1 etappe er fra Holtet og til Halden. Vurderte kyststien også. Noe av ruta er pilegrimsleden. Etappe 2 er Halden - Sarpsborg. Bær er postkontor. Det var det nærmeste symbolet jeg fant i Topokart. Etappe 3 er sarp Askim. Etappe 4 er Askim til ytre Enebakk. Etappe 5 er Ytre Enebakk til Oslo(Veitvet) Etappe 6 er Nordmarka og hjem. Den blir planlagt underveis. Pakker som er sendt eller gjort klare. Konemor har sende jobben. Utstyret er omtrent det som ble brukt på Tyrifjorden rundt turen, har tatt vekk litt luksus. Har ikke med fiskeutstyr, det blir sendt til Enebakk og blir med siste delen. Vekta er med mat for 4 dager og drikke, inkl yttertøy. Tanker før turen: gå rolig ca 1 mil i luftlinje hver dag. Ikke gå ned i vekt, ikke få gangsår. Tar gjerne i mot tips på ruta, første del har jeg fått @Rino Holt Larsen til å se gjennom. Har vel en del spørsmål før start: Blir det mye mygg? Burde ha startet før, men det var nå jeg hadde mulighet. Blir det så tørt at jeg ikke kan bruke jetboilen? Hvordan blir været? For varmt er ikke gøy og gå i. Litt krøll før start. Er avhengig av og rekke bussen fra Halden kl 17.15. Og da må jeg rekke toget, men først buss. Men har alt i bilen og sitter på venteværelse i turtøyet. Og legen er forsinket....

Hei, Jeg har tenkt i flere år å kjøpe en telt men klarer aldri å bestemme meg. Jeg blir å bruke teltet på vår/sommer/høst. Jeg så at det var tilbud på fjellsport på Urberg 1-person ul men ville høre først hvor mye bedre en Ringstind SL1 hadde vært. Jeg vil helst ikke bruke 5-6 k hvis denne til 2,500 er greit nok. Jeg har hatt planer lenge, for eksempel, å gå DNT Massiv og kanskje kungsleden (eller noe i den duren). Vil Urberg teltet være ok til det? Jeg går også frem og tilbake på om denne type telt passer best eller om jeg burde gå for en kuppetelt men da kommer jeg fort inn i hellsport vs hilleberg vs MSR og hvis jeg kjenner meg selv blir jeg da aldri faktisk å kjøpe noe. Jeg vil helst ha en telt så lett som mulig og tilbudet på urberg-teltet gjør at jeg kan faktisk kjøpe teltet uten å ha dårlig samvittighet at jeg har brukt en halv Syden ferie på en telt liksom. Men jeg vil heller ikke måtte kjøpe nytt telt etter 2 år hvis kvaliteten er så mye verre....

Et døgn på tur innover fra Maridalen. Hørte en svarttrost i det fjerne da jeg parkerte sykkelen ved Vaggestein utpå lørdagsettermiddagen. Isete på stien i Vaggesteinskleivene, ellers fint føre på stien. Siste del av turen gikk på truger, til stedet jeg hadde sett meg ut på kartet. Viste seg å være en veldig fin teltplass, ihvertfall på vinteren. Stjerneklart og halvmåne i går kveld og natt.

Testet lapskausen til gilde i vinterferien, oppgitt vannmengde er noe snau. Ok på smak og blir nok med på tur, prisen på 79,- er grei.

Hei - det er nok gjort før ja. Ikke bare i Norge men inklusive Jan Mayen. Jeg var sammen med Arne Mæhlen på Jan Mayen det året han klarte det. Han gikk 300 det året de måtte gi opp (2007 tror jeg), men startet på nytt igjen i 2008 og da klarte han det. Han fullførte for øvrig 10 desember 2008 - det er sikkert mulig å klare det kjappere - men avhenger av værforholdene da.

Jeg sa jo det ville bli grunnlag for noen historier Må jo føles greit å ha taklet såpass røffe forhold. Og å ha funnet ut omtrent hvor grensa går uten å måtte bli henta ut.

Faglig er jeg litt på tynn is her; men det er vel ikke noe som heter CO2 forgiftning? Derimot CO (karbonmonoksid) forgiftning, men dette krever en ufullstendig forbrenning. Man puster vel ikke ut CO?

Hva er CO2-forgiftning?

Tusen takk for svar. Da ble jeg klokere i dag også. Ikke verst på en søndags morgen 😀

Kan være greit å være klar over at i år, pga korona, så må flere av de selvbetjente hyttene leies i sin helhet hvis du har tenkt å overnatte der. Tror det vil gjelde Rauhelleren også. Ut.no har kontakt info til de fleste hyttene.

Koordinater er oppgitt i margen på alle turkart, så det er bare å finne riktig koordinatverdi både horisontalt og vertikalt og følge de blå eller svarte linjene i rutenettet for finne riktig posisjon på kartet. Nå finnes det et virvar av ulike kartprojeksjoner og koordinatsystemer der ute, men de vanligste er WGS84 UTM og GPS-koordinater, hvorav UTM koordinater er mest praktisk å bruke på norske turkart. Jeg lærte mye om orientering og bruk av kart og kompass fra denne boka i sin tid. Skal ikke se bort ifra at den er bittelitt utdatert nå. https://www.nb.no/items/dd6a9e6930bf388300d8a90e623a7824

Hei, jeg har ikke noe erfaring med Urberg. Men det mange her på forumet har gjort for å holde teltkostnader nede er å handle på finn. Der får du ofte gode telt til godt under ordinære priser, og man kan jo prutte litt i tillegg. Denne for eksempel: https://www.finn.no/207707918

Jeg lager den ferdig og tørker den. Da er det enkelt på tur, bare å sette til vann og la koke noen få minutter.

Vinden i området rundt Jøkulen er ofte "overalt" når det er rufs, og vanskeleg å ta vindvarselet til etterretning. Det går no greit, men det gir som @Sig Manseier ikkje den store turgleda å ligge å koke kaffe og stramme bardunar over fleire dagar. Har lagt i området rundt Jøkulen i passe rokk sjølv, redningsaksjon under 1 km frå oss sist vi låg, hørte scooterane når det løya. Hadde vind frå alle kantar, og ovanfrå og nedanfrå. Men fekk nok ein gong stadfesta at tunelltelt toler langt meir sidevind enn ein skulle tru ut frå enkelte trådar. Elles kan det kanskje vere like greit å gå til Haugastøl? Meir lettgått og greit å komme seg ut?

Letter litt på dagen i morgen, men yr.no melder kyr i kasta på mandag..

En ting til som er fordel med polarhund, er at de er rimelig "tjukk i hue" og det er business as usual 5 min etterpå. De tåler noe skinnsykt mye både mentalt og fysisk.

Helt kurant telt. Hadde et i noen år. Ligger nå på hytta. Bytta det ut med et større blått fra Helsport til slutt, men bare fordi fruen og jeg syntes exped LW underlag blir på kanten til å være korte (føttene stikkker ut for meg...), og da ble teltet tilsvarende. Helt greit på bamse/3cm selvoppblåsbart.

Hei Vanskelig å svar entydig på. Et er din dødvekt, men også hvor flink du er på ski. Grønlandshunden og de andre "polare raser" er stort sett "traktorer" i forhold til AH, som er raskere. Til gjengjeld er de kanskje litt vanskeligere å håndtere pgr. av størrelse og forhold til andre hunder. Alle er stort sett bandhunder, da de har stor jaktlyst etter alt fra mus til elg. AH er nok noe letter å håndtere og skræmmer ikke tante Agathe i samme omfang. Er du fx flink på skøyteski kan du få mye hjelp og mer FART av Vorstehere/pointer eller AH avdelingen som betegnes Eurodogs (sprint). Derfor brukes de nettopp til sprintløp med snørekjøring eller nordisk slede, dvs hund-pulk- skiløper bak. De er som regel tynnhåret og må ha "klær"/dekken - i hvert fall under hvile. Men de springer altså kortere distanser og til de stuper. Langdistanse AH med god pels og de andre polare raser slutter å trekke, når det blir for tungt eller langt. Derfor holder de til lange distanser 500 - 1500 km løp. Disse løp forgår for en stor del i "ulvetrav" ca.ca. 10 km/tim, men så kan de altså trave 100 km i dette tempo. Du kan nok ikke forvente å stå med slalomstøvler og -ski etter hund, som samene gjør etter rein til konkurranse. Man må som nevnt ha mosjonsopplegg for resten av året uten snø. Sykkel eller sparkesykkel er bra. Du må være oppmerksom på at det sikkert er større individ forskjelle i "trekk kraft" enn rase-. Dette handler om motivasjon. Men en spændende hund langt foran, kan mine AH trekke mig opp hvor som helst - ellers gidder de nødvendigvis ikke. Sau foran på vei om sommer setter også fart på sykling oppover med bremsene på!. Endelig er der opplæringen. Får du valp som du skal trene alene til trekkhund kan det være vanskelig. Den vil sikkert springe, men ikke nødvendigvis trekke. Best resultat vil nok være å få en unghund som har gått i spann og trent med andre hunder. Endelig trives disse hunder best i flokk dvs. 2 hunde sammen. Derfor har jeg selv 2 Alaska husk, som jeg kjører lett slede/kickspark med. men der må jeg hjelpe mass i alle oppoverbakker, men føret hat mye å si! Tispen (28 kg) er halvt sibir og traktoren (men også litt doven). Hannen (26 kg) er godt pelset AH og sprinteren - og lederhunden, som forsøker å holde den andre på sporet, når jaktlysten slår inn. Men pgr. av vektforskjelen ofte med stort strev.

Jeg kjøper mine småtuber hos tannlegen. Koster kun et par tusen, men får som regel med røntgenbilder og pussing av tannstein.

Tre dager i Langsua. Droppet lørdagen pga værmeldinga men til gjengjeld fikk jeg knallvær søndag til i dag. Yddin Fjellstue som utgangspunkt. Første gang jeg er på tur med pulk. Sliter i oppoverbakker 😁 men ellers betydelig mer behagelig enn tung sekk. Mårrakaffe nå og så er det å pakke sammen og vende nesa mot bilen.

@zimwalker Valgte å legge litt mer i det, da jeg kom på at jeg ikke har noen kjeler/pots å bruke på ny brenner. Ble Soto Amicus med kjelesett (2 stk) fra speidersport til 803,- og bare 273 gram totalt 😃 Tusen takk for innspill, soto var ukjent for meg. Men etter å ha lest litt om den og prisen for dette settet tatt i betraktning, så tror jeg det er vel verdt det! MSR pocket rocket 2 DLX sitt sett koster fort 1500,- ++ og selv om dette er "drømme gass brenner" så synes jeg prisen er litt stiv for totalpakken.

Kaldt og hustrig på fjellet i dag.

Ny tur i dag og uten den kalde nordavinden som vi hadde i går. Reine påskeværet har vi her i høyden og den strenge kulda har sluppet taket. Ut fra skistadion følger vi løypa østover, noen små bakker og ei myr og så er vi ved løypedelet på Fjellelva. Vi tar løypa mot Rømåsen og så inn Leindalen som vi følger til sånn ca midtveis av Sollifjell. Her tar løypa opp og klatrer over den østre kanten av Sollifjell og bærer videre mot samme ende av Mostfjell. Skikkelig utforkjøring ned mot Kopnaglen ved Snørvillens østre kam og derfra småkupert til Midtfjell med Solbærtoddy og vaffel. Med sola i ansiktet nytes mat og drikke. Vi drar ikke ut tiden og setter straks ut på de siste kilometrene hjem. Fjellelva har fortsatt noen åpne partier, men så er strømmen også hard her. Over Fjellmyra og så er det bare siste bakkene opp til stadion og vi kan klokke inn 12,5 kilometer. Og tar jeg ikke mye feil har vi fortsatt igjen et par Fastelavensboller til kvelds.

Drømmedag til fots og med truger. Årets femte trugeekspedisjon er unnagjort, og det ble noe jeg sent vil glemme. Hadde vel egentlig ikke noen konkret plan, siden jeg har erfart at truging er føreavhengig, så jeg er alltid forberedt på at det ikke funker. (som turen den på første nyttårsdag, da var det for løst, og da ble det en finfin fottur med truger på sekken i stedet)… Så jeg ville bare ta det som det kom, og improvisere underveis, 100% nytelse var i fokus, og det hadde blitt uansett. Starta fra busstopp ved Kjelsås, og gikk bort til Maridalsvannet. Idyllisk å gå der alene, mens månen forsvant i vest, og sola titta opp over Lillomarka. Gikk i land nedenfor kirkeruinene, og tok veien bort til kirken, og til skolen. Tok så fatt på stien opp mot Fagervann, og tok på meg trugene en km oppe i lia. Det var SUPERBRA forhold. Gikk et godt stykke vekk fra stien, og brukte min elskede Garmin til å sikte meg inn mot Fagervann… hvor jeg satt i solsteiken å nøt matpakka. (Lite som slår en matpakke i nattutr’n). Truget videre opp til Stutehaugen og fikk fin utsikt mot Øyungen, Liggern, Øyungskollen og mange topper jeg sikkert har vært men ikke kan navngi når jeg står og ser på. Visste at det ville være bra der oppe, etter en annen truge-variant i området der i 2015 (mitt første sesong) Sikta meg etter hvert inn mot skiløypa som går fra Øyungen og ned mo skolen, og kom inn på den, like ved utsiktspunktet ved Turtermarka. Der ble trugene tatt av, og jeg gikk ned igjen mot vannet via kirkeruinene denne gangen. Utpå vannet var nå «halve Oslo». Utrolig koselig å se folk av alle slag i alle aldre, på skøyter, ski og spark med og uten drahjelp av bikker. Et par på sykkel. Noen triller barnevogn. Folk grilla og koste seg mens sola så smått begynte å si farvel. Gikk litt mer østover på vannet denne gangen, over Ødegårds og Nestangen og i land ved Midtodden. Veien mot Langsetløkka, over Grefsen og hjem til Tonsenhagen. Ble ikke så kjempe langt, 26 km, hvor av 7 på truger, men det var jo en magisk dag. Jeg går tur i all slags vær året rundt, og nyter tåkete høstdager også, men det er noe spesielt å truge i ensomhet under skyfrihimmel i strålende sol.

Ingenting er som kulde og fint vær. 😊 Rusletur etter jobb #1, på vei til jobb #2 for dagen. 😊

Nordlys og stjerneskudd i Adventdalen

Chinstrap pingviner på et isfjell, like utenfor Elefantøya , Øya der Shakeltons men overvintret.

Panorama blir jo sjelden bra på skjerm, men får gjøre et forsøk likevel Årets siste sol .. fra nå og til midt i februar er sola under horisonten hele døgnet.

Ei gamal sliten bru.

50! 30 blir snaut i løs snø, synes jeg