Jump to content

Måssåbjønn

Aktiv medlem
  • Posts

    39
  • Joined

  • Last visited

About Måssåbjønn

Profile Information

  • Gender
    Male

Recent Profile Visitors

1,043 profile views

Måssåbjønn's Achievements

  1. Jeg er generelt skeptisk til slike komponenter som er "rebranded" uten at det oppgis original produsent eller flere detaljer, det er sjeldent et kvalitetstegn i mine øyne. Barents Outdoor produserer selvfølgelig ikke egne aluminiumsstenger, så dette er slikt som umiddelbart trekker ned kvalitetsinntrykket og inntrykk av seriøsitet betraktelig for min del. Antar at de stengene med diameter 11 mm og segmentlengde 44 cm er samme stenger som Helsport bruker for sine Trek-telt, slik som denne, altså Yunan-stenger? Helsport selv sier vel at Trek-teltene er beregnet på mer typisk camping-telting enn villmarkscamping, så styrken og vekten på teltstengene er også deretter. Skuffende om det er tilfelle at Barents nå sender med budsjett-stenger på teltene sine, prisene på teltene tilsier jo at det burde være kvalitetskomponenter, særlig på så viktige komponenter som teltstengene! Ut fra nettsiden er det slik jeg ser det oppgitt "Barents" på teltstengene på alle teltene, slik at det ikke fremkommer produsent på noen lenger? Siste; ser at Trollheimen 3 Ultralight har 9 mm stenger. Ser ut som det kun er Ultralight-teltene til Barents som har teltstenger på 9 mm. Både Trollheimen Basic og Classic har 11 mm. Er teltstengene på Ultralight-teltene da svakere enn på Basic/Classic, eller er det her benyttet sterkere stenger fra kvalitetsprodusent à la DAC? I og med at prisen på Classic og Ultralight er den samme, så er det jammen ikke godt å si...
  2. Må si meg enig her. Et par punkter jeg har merka som har endra seg: Outlet-en på hjemmesida til Helsport er stort sett tilnærmet tom. Det som eventuelt ligger der er ikke akkurat outlet-priser for å si det sånn, man får kjøpt de samme produktene til samme priser hos forhandlere. Tidligere kunne man gjøre skikkelig gode kjøp her hvis man var kjapp på avtrekkeren. Jeg kjøpte f.eks. et Spitsbergen Pro 3 Camp til ca. 4500 fordi det var satt opp i forbindelse med en photoshoot en gang – teltet var dermed så godt som ubrukt, og jeg sparte noen tusenlapper på det. Tidligere var jeg jevnlig innom outleten for å se ettersom ting ble lagt ut der fortløpende, nå er det ingen vits lenger. Kundeservicen er så som så. Mitt siste spørsmål til de var hvorvidt det hadde vært noen endringer på Finnmark 6-8 mellom 2009 og i dag, da jeg hadde muligheten til å kjøpe en slik lavvo. Svaret jeg fikk var kort oppsummert nokså intetsigende (og selvmotsigende?): Det siste er etter mitt skjønn litt smør på flesk; hadde lavvoen i hovedsak ikke vært den samme, så hadde den vel fått et nytt navn... Jeg har vært tilhenger av Helsport-telt, og har 5 stk per i dag, men må si at jeg har mista litt av "lojaliteten" etter at de flytta fra Melhus. Det blir nok mer aktuelt å se i retning av Barents Outdoor i tida fremover, har mer tillit til at de har kunden i fokus. Helsport ble den merkevaren det var mye grunnet nettopp eksepsjonell kundeservice (og gode produkter såklart), men inntrykket er at dette er det første som forsvinner når det kommer større eiere inn på banen og kostnader skal kuttes.
  3. Jeg har benyttet meg av telt på jobbreise før, men da grunnet godt vær, kortere avstand fra teltet til dagens "kontor" og smittevern mht. covid-restriksjoner. Jeg skal nok innrømme at det i enkelte tilfeller vil være mer aktuelt med hotell/brakker i stedet for telt grunnet flere forhold: På reiseregning får jeg ikke mer betalt for å benytte eget telt (og annet privat utstyr) enn jeg gjør for annen overnatting uten kokemulighet. Sånn sett blir jo økonomien i det dårligere for meg personlig hvis man hensyntar slitasje og eventuelle skader på utstyret, samt at man ikke har samme mulighet for tørking av arbeidsklær etc. Her kunne nok flere arbeidsgivere i sin miljøiver om å være "grønne" vært litt mer frempå med å tilby litt høyere døgnsats for slik overnatting, da de tross alt slipper utgifter til losji direkte, som gjerne koster alt fra 500–1000 kr/natt. Jeg er jo sånn sett ikke veldig interessert i å dekke denne "besparelsen" 100+ % for arbeidsgiver når jeg ikke har noen større insentiver enn egeninteresse for teltliv. Synes det er unødvendig at arbeidsgiver skal "profittere" på mine fritidsinteresser, om man ser sånn på det. Skille mellom jobb og privat som er blitt trukket frem. Blir fort mer mas og jag med å være et gitt sted til en gitt tid, klar til dagens arbeidsoppgaver på jobbreiser, og da forsvinner en del av kosen ved teltinga. Det blir gjerne telting relativt nærme vei også, noe som også reduserer trivselen noe for meg. Tilgang til strøm og internett. Tidvis er jo dette også nødvendig på jobbreiser, og da blir det ikke tilstrekkelig med powerbank om PC-en er med. Småting som mobil og hodelykt kan lades i bilen eller med powerbank, men erfaringsmessig er det lite gunstig å jobbe med PC i bil. Ikke alltid at det er særlig med mobildekning der jeg er på jobbreiser heller, noe som vanskeliggjør jobbing utover ettermiddagen/kvelden. Samtidig har jeg en jobb hvor slike jobbreiser ofte innebærer oppmøte et stykke unna tettbygde strøk, gjerne litt opp i fjellene, så da reduserer man samtidig nødvendig kjørelengde. Så jeg ser både fordeler og ulemper med telting kontra hotell/brakke, så noen universalløsning er det nok ikke for meg.
  4. Trådstarter skriver også «kan»: Så da er det jo ikke urimelig å anta at et tunneltelt som er enkelt å sette opp er aktuelt, selv om det sannsynligvis vil være mindre aktuelt av grunnen over. Det som taler til fordel for tunneltelt er jo vekt/volum-forholdet på disse kontra kuppeltelt, ettersom vekt også er et tema som trådstarter trekker frem.
  5. Har skjønt at du er ganske dreven med symaskina. Hvor tykk nål bruker du til slik sying? Har tenkt å sette bort selve syjobben til fagfolk (bestemor), men alltid kjekt med innsåill fra folk med peiling! Klarte selvfølgelig å få stålkanten av skia borti teltduken på mitt nyinnkjøpte brukttelt, så en liten rift på et par centimeter som må sys...
  6. Har nok også vært av typen som setter mobilen i flymodus på lengre turer, men greit å ha i bakhodet at man kan ha telefonen «påskrudd» dersom man er avhengig av bistand. Jeg er av typen som har gått til innkjøp av oransje refleksvest som jeg har liggende i sekken. Den veier nesten ingenting, og det er en ekstra trygghet å vite at jeg har den om uhellet skulle være ute. Hadde jo mange refleksvester liggende fra før, men storparten av disse var gule, mens jeg synes signaloransje skiller seg lettere ut i terrenget enn gult, både på sommer og vinter, men særlig sistnevnte. Ikke koster de mye heller, sett opp i mot hvor stor verdi de potensielt kan ha i en kjip situasjon. Jeg var dog ikke kjent med at forskjellen på en uten og en med refleks i nattoptikken i redningshelikopteret var så stor som artikkelen fra Hovedredningssentralen viste – enda større trygghet av å ha refleksvesten i sekken Ellers har jeg hørt at dersom man har glowstick/chemstick eller lignende pluss en taustump blir man mye mer synlig på nattestid dersom man kjører i gang med å slynge denne rundt i sirkel i reneste rave-party-stil som på videoen under. Kanskje ikke så vanlig å ha med i sekken, men om man mot alle odds skulle ha det, så er det greit å vite om. Har hendt at jeg har hatt én slik i topplokket på sekken på turer i høstmørket, selv om bruksområdet for en slik er veldig begrenset.
  7. @ost Hvis du har Android-telefon kan du få OsmAnd+ gratis fra F-Droid (på Google Play ligger bare gratisversjonen, og man må betale for OsmAnd+). Skal vel ikke være nødvendig å ha annet enn gratisutgaven for å få inn kartet. Ut fra husken ligger kart som heter «Statkart Topo4 (NO)» under «Kartkilde...», mulig man må inn på «Installer flere...» for å få opp dette valget.
  8. For bruk på telefon vil jeg anbefale OsmAnd. Har brukt en del kartapper opp gjennom, men må si at denne overgår de aller fleste veldig greit. Den kan bruke kart fra både OpenStreetMap, Kartverket, Lantmäteriet og Satelittbilder (Google), samt fjellskygger, og man kan lagre interessepunkter med ulike symboler, i ulike mapper, med notater etc. I tillegg har man mulighet til å lage ulike «brukerprofiler» – Jeg har for eksempel en profil med sjøkart og dybdekart som jeg bruker ved kystfiske, en med topografisk kart og ortofoto for turkart, én for bilkjøring osv. I tillegg er det enkelt å tegne en rute i appen og lagre denne, eller å spore/tracke en rute man har gått. Så kan planlagte/sporede ruter deles som GPX-filer over til andre. Denne GPX-filen kan man da for eksempel importere på norgeskart.no. Denne appen henter også høydedata fra nett, slik at man får høydeprofil for sporet direkte i appen. En annen fin funksjon i denne appen er at man kan måle avstand mellom to punkter ganskje kjapt; bare trykk én finger på hvert av punktene, så får du avstanden direkte i kartet. Dette er utvilsomt den kartappen jeg bruker mest, og som jeg har hatt desidert størst nytte av.
  9. Er det et alternativ å benytte GIS-programvare på datamaskin, for eksempel QGIS med WMS-kart (nettkart) fra Kartverket? Da kan man printe/lagre kart f.eks. i PDF-format med ulike markeringer for ruter og lignende. Man har nok ikke en nettbasert løsning som enkelt kan deles med andre på denne måten, annet enn gjennom eksport/printing. Jeg synes det er en fordel å gjøre det på denne måten, da man kan legge til alle slags mulige markeringer, rutenett og bakgrunnskart for å få akkurat det kartet man selv ønsker. Jeg pleier for eksempel ofte å legge inn fjellskygge på kartet, slik at terrengformen kommer tydeligere frem. I tillegg hender det at jeg legger inn et kartlag med bratthet hvis det er aktuelt, kanskje aller mest i planleggingsfasen. Og hvis det er snakk om turer i grensestrøkene til Sverige legger jeg også inn kart fra det svenske Lantmäteriet (Kartverket) på svensk side av grensa. Sist legger jeg stort sett alltid inn koordinater på rutenettet. I forbindelse med jakt legger jeg inn grensene på valdet også, dersom det er tilgjengelig. Etter turen kan jeg importere GPX-tracking fra telefon/GPS og legge denne inn på kartet. Samtidig har man da muligheten til å printe kartet fysisk i en gitt målestokk slik at det kan tas med ut på tur.
  10. Greit å være oppmerksom på at R-verdien må sees på som veiledende heller enn fasit, særlig frem til relativt nylig (ca. 2020). Tidligere var det meg bekjent ingen felles standard på hvordan denne R-verdien ble målt, og ulike produsenter kunne derfor operere med ulike målemetoder (og dermed ulike resultater). I tillegg vil man for et tykt oppblåsbart liggeunderlag får et større konveksjonstap dersom man ligger uten beskyttelse fra yttertelt, særlig hvis det er litt vind, ettersom sideveggene på liggeunderlaget vil bli eksponert for mer bevegelig og kald luft enn inne i et telt hvor lufta står "stille", i tillegg til at lufta inne i underlaget vil omrøres når man beveger på seg. Dette gjelder også for soveposen som et utgangspunkt, med mindre den er vindtett. Dette er forsåvidt en av grunnene til at man legger vindsperre på utsiden av isolasjonen i yttervegger på hus. Et lite sidespor: i tillegg er det slik at R-verdien gjerne vil bli noe redusert ved økende fuktinnhold i lufta (men relativt neglisjerbart for dette formålet). Kald luft holder på mindre fuktighet enn varm luft, og man vil derfor få en høyere relativ luftfuktighet (RF) inne i underlaget når temperaturen synker. Dette er grunnen til at man bør lufte ut oppblåsbare liggeunderlag etter bruk, da man kan få kondensdannelse og mugg inne i underlaget. Et oppblåsbart liggeunderlag som ligger rett på kald snø/innertelt vil nok derfor være mer utsatt også for slik problematikk enn et som ligger oppå et skumplastunderlag, selv om man i teorien vil føle seg varmest med skumunderlaget oppå det oppblåsbare. Og dette er vel også hovedgrunnen til at man ikke bør blåse opp liggeunderlag med luft som har vært en tur innom lungene først. Mye av dette blir i grunn ganske analogt med hvordan man regner temperaturfordeling gjennom en yttervegg på et hus, så man lærte tross alt noe nyttig på universitetet også 🤓 Et annet punkt som jeg ikke ser nevnt er størrelsen på soveposen: en for stor sovepose vil også gjøre at man føler seg noe kaldere, ettersom det er mer luft (og materiale) som må varmes opp av kroppen. Om man er 175 cm lang vil det derfor ikke være gunstig å ha en sovepose på 215 cm på vinteren, for å sette det på spissen. Ellers er jo et annet tips når man skal sove ute på vinteren å være litt i aktivitet rett før man kryper ned i posen, slik at man får i gang varmeproduksjonen i kroppen litt før man tar av seg klærne. Da kommer man fortere opp i komfortabel temperatur i soveposen uten at kroppen trenger å varme opp masse kalde klær i tillegg til soveposen fra en hviletilstand. Da er det ikke snakk om aktivitet som gjør at man svetter, men sånn at blodpumpa kommer litt opp i turtall
  11. Har Helsport helt sluttet med telt av denne typen? Meg bekjent er jo også Trolltind Superlight 2 også en utgått modell, så slike små 1- eller 2-mannstelt kan nå kun skaffes på bruktmarkedet hvis man er heldig? Synes dette ser ut som et veldig spennende telt, synd de er så vanskelig å få tak i.
  12. Nok et telt i hus: Helsport Svalbard High 3 Camp fra 2011. Grønn X-trem-utgave, kjøpt brukt på Finn for en grei sum. Litt lagringslukt, så utlufting og klutvask av ytterduk ble først på agendaen, i tillegg til pluggvask og ruskfjerning fra innertelt 😅
  13. Nå er det slik at Jodix har en oppgitt/påstemplet holdbarhet på 4 år, men tablettene holder seg lenge over oppgitt dato (gitt at de er oppbevart riktig, selvfølgelig). Dette ble jo plutselig tema nå ettersom Jodixen som er til salgs i Norge i dag har en påstemplet dato 09-2022 ut fra det jeg kjenner til, og at det ikke kommer nye parti til landet før senere i år. Legemiddelverket har en sak om nettopp Jodix hvor følgende er nevnt: Dette gjelder flere legemidler – den påstemplede datoen er den datoen som produsenten garanterer for, altså er den knyttet mer opp mot juss enn at virkningen av legemiddelet nødvendigvis er redusert. Samtidig finnes det også legemidler som ikke bør benyttes etter utløpsdatoen, så det blir jo sånn sett på egen risiko om man velger å gjøre det uten konkrete råd. Tidsskrift for Den norske legeforening har en sak om dette.
  14. Jeg har selv gått hytte-til-hytte på ski med en Bergans Helium 55, og synes den fungerte godt til formålet. Relativt liten egenvekt på ca. 1,0 kg. Denne har ikke lommer på hoftebeltet, og kommer ikke i veien for stavføringa. Denne sekken kan bli noe "slapp" om den ikke er godt utfylt, så gjør seg best om man trenger volumet som er tilgjengelig. Synes det var fint med mulighet til å justere høyden på skulderreimene ut fra min egen høyde. Ellers må jeg si meg enig i dette med å få et litt lavere tyngdepunkt i sekken ved skigåing enn ved fotvandring, særlig i oppkjørte løyper. Utenfor oppkjørte løyper blir det tross alt mest diagonalgange, og man får vekta mer "ned gjennom leggen". Ved staking blir posituren noe mer fremoverlent, og tyngdepunktet vil derfor forskyves litt fremover. Derfor litt fordelaktig at tyngepunktet av sekken blir liggende nærmest mulig hofta heller enn opp mot skuldrene. Hvem har vel ikke opplevd å nesten stupe forover når man er litt ivrig med stakinga med en litt tung sekk på ryggen? 🤣
  15. Skjønner, da har nok du bedre oversikt over området enn meg, jeg er bedre kjent i det søndre dalføret Jeg har selv tenkt å ta turen opp dit for å fiske i sommer/høst, er vel på tide å bli litt kjent i de nordlige strøkene også 😅 Uansett, god tur!
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy