Vinnerliste

Kom over en gammel henger på finn.no som ble gitt bort mot henting. En ganske slitt Tyssehenger med trekasse rullet inn på tunet (til samboers store fortvilelse) like etter. Kassen ble plukket bort. Jeg hadde ikke planer om å bruke kasse, i tillegg hadde den nok sett sine beste dager (for leeeenge siden). Rammen var helt fin, galvanisert. Skiftet skiltplate/lys/el (komplett løsning fra Biltema), pusset bort rust fra felgene og lakkert de (og litt på dekkene 🤔), satt på nytt og noe lengre drag, montert tilbake feste og sikkerthetskjetting. Lurte lenge på hvor veien gikk videre, men med god hjelp fra @Jan Otto fikk vi laget til feste/ramme for 2 kanoer (var vel strengt tatt jeg som hjalp til på den biten). Takk! Nå står de klar til transport her på tunet. Hengeren er så smal at jeg får den inn i garasjen på vinterstid. Størrelsen gjør også at den er relativt lett. La derfor ekstra fokus på å få kanoene så lavt som mulig. Nå er det bare et formsagd bord mellom de (som løftes rett opp ved lasting/lossing). Mulig jeg legger litt betong i brønn på henger etterhvert for å få enda lavere tyngdepunkt. Byggekost 800-1000,-

Here we go! Da blir det SOBO (southbound) fra Canada til Mexico, ca 4 300 km. Flyr til Seattle 27. juni. Blir i byen noen dager, handler inn det siste av utstyr og proviant og setter kursen for den vanvittig vakre fjellkjeden Northern Cascades i Washington. Siden det ikke er lov å entre USA fra Canada via PCT, må man starte ved Hart’s Pass i WA, gå ca 4 mil nordover til den canadiske grensen, for så endelig å begynne ferden sørover.

Jeg har sannelig arrangert et ferskingkurs i friluftsliv, for turlaget her. Det gikk ikke etter planen, for jeg skulle egentlig ha en kompanjong som blant annet skulle sørge for kartdelen (som jeg ikke er stø på), men han ble jo sjuk. Så der sto jeg med hele opplegget alene. Jaja, det var bare å hoppe i det og gjøre så godt jeg kunne, det ble som det ble. En liten blogg fra de to nærturene vi dro på ligger HER i bloggen. Nå tror jeg at jeg kan kart og kompass også, omsider.

Søndag fikk jeg følelsen av å bli uglesett🙈 Det satt en kattugle å så på meg mellom bladene😃

Hei! Jeg var nylig på fjelltur i Afrika, Kilimanjaro. Dette var starten min på 7 summits, og reiser videre til Elbrus allerede neste uke. Gjennom dette innlegget forteller jeg hvordan jeg opplevde fjellet, og dere må gjerne stille spørsmål om du lurer på noe, eller om du skal til det høyeste fjellet i Afrika. Jeg legger ut ukentlige turer og reisemål på https://www.facebook.com/hikeandadventure/ Kilimanjaro When you are climbing this mountain, you go through the rainforest, heath, moorland, alpine desert and arctic climate zones. It’s been said that a Kilimanjaro climb is like traveling from the equator to the North Pole. Throughout this story, you can take a great part in my adventure on one of the mountains in the seven summits. The adventure takes place in Tanzania, Africa, and started out something like this; The sun was rising on a bright and clear late summer day in Norway. I didn't sleep to much that night, I was too excited. When I woke up on this clear day in the end of August, my adventure towards the roof of Africa, Kilimanjaro, was about to begin. I gathered all my equipment I had prepared over the last couple of days and got a lift to the airport. I was traveling alone, and all the people at the airport looked so excited and ready for a time of from their everyday life and so was I. My first flight took me to the Netherlands, where I had a connecting flight to Kilimanjaro airport in Tanzania. During my flight, I stared out the window for hours looking down on the white clouds that looked like cotton candy, always in a change. The feeling of being above the clouds is hard to describe, but a feeling I’m willing to chase. After several hours of staring out the window I finally arrived at Kilimanjaro airport. From the airport, I got a lift to Moshi by the agency I was climbing this mighty mountain with. The municipality of Moshi is in the Kilimanjaro Region and is situated on the lower slopes of Mount Kilimanjaro. The first morning I woke up in Moshi, I felt the warmth of the sun. The first day in Tanzania was a rest day after the travel. My adventure had begun, and I had a day to experience the life of Moshi. Luckily for me I met a guy at the hotel, Agre, who wanted to show me around his birthplace. At first, he brought me on an adventure to the local food marked. The marked was crowded with people where they sold fruits and vegetables, which tasted juicy. After the food market, we drove away from the main city on Agre’s motorcycle to the sugar and rice plantations. In these areas we found some monkeys, and it was really many of them. On our way, back we had a lunch where we ate the national dish Ugali and Nayama Choma. Ugali is a stiff dough prepared with cornmeal. We combined it with nayama choma, which is grilled meat and typical for the local people. When I arrived back at the hotel I did my last preparation before a life in tent on the mountain for the following days. I woke up early in the bed of the hotel, the last morning I was going to wake up in a bed, because on the mountain of Kilimanjaro you sleep in tent. From Moshi, we drove in jeeps to the Lemosho gate. Along our road trip the scenery of the landscape was stunning, with its iconic trees on the vast savannah. I was even so lucky to see giraffes and zebras grazed on the savannah. The sight was amazing and I have never in my life spotted animals like these in the wild before. Eventually we reach the Lemosho gate, as the starting point for my hike. I was hiking the Lemosho rout towards the summit of Mount Kilimanjaro, Uhuru Peak. The starting point is located on an elevation of 2300 meter above sea level. During this first day, our main goal was to reach camp Mti Mkubwa, which means big tree in Swahili. Too get to this destination I had to trek through the rainforest, climbing about 300 meters up towards the clouds. The path to the camp site was solid red sand, and I walked on the red sand with the jungle around me. The sounds of insects and monkeys, and the wind made me excited. On my first day of trekking we saw some colobus monkeys playing around in the high tree tops. After trekking for three hours we reach Big tree camp, and my tent was already ready when I arrived. The dinner was also ready to be served, and enjoying a dinner in the middle of the rainforest made me even more exited. The sun set, and the stars took over the skies, and I felt asleep to all the sounds of the forest in my tent made it a great rest. I woke up to the same sounds as I felt asleep with the night before. The sun was up, and the breakfast was almost ready. For breakfast I got served porridge, filled with a lot of energy for the hike ahead. From Mti Mkubwa, I was hiking almost 18km, and climbing over a 1000 meter in altitude to Shira II. I started out in the rainforest but as I quickly gained altitude towards Shira camp we came out of the rainforest and stepped into the heather and moorland climate zone. All the vegetation was almost gone, because of the heath that strikes you, and it’s hard to find any shadow. When I arrived on the Shira plateau the summit of Kilimanjaro, Uhuru Peak, revealed itself. I was above the clouds, and I could look down on the top side of them, almost like an ocean. A white ocean that was slowly changing into new shapes and forms. The volcano cone on Kilimanjaro was visible with its iconic glacier on top. The glacier on Kilimanjaro has been used for research to see how the temperature on earth is drastically changing. It's been said that the glacier could be gone by 2030. I reached Shira camp I, and had a quick stop here for lunch, before I continued my way to Shira II to meet up with rest of my group. On the third day on the mountain it was finally time for me to set a new elevation record. My highest record was 3776 meters above sea level when I climbed Mount Fuji in Japan. On this third day were we going to Lava Tower on elevation of 4600 meters. This was supposed to be an acclimatization day. Acclimatization is the process by which the body becomes accustomed to lower availability of oxygen in the air and can only be achieved by spending time at various levels of altitude before progressing higher. Our final goal was to reach Barranco on an elevation of 3950m. This made the day a perfect acclamation day. From Shira II, the path towards Lava Tower started out steep, and I could for the first time feel the thin air. I could feel it in that way that every step was more demanding than before. I also had to breath a lot more, and carefully keep track of my heart rate. To prevent altitude sickness is also very important to stay hydrated, and it’s recommended to drink 3 liters a day. From Shira II we walked for four hours to reach Lawa Tower. At this location, we ate lunch and had a short rest before the path continued down towards Barranco camp. On our decent we slowly walked into the clouds, and a new form of vegetation. In the clouds plants started to arrive. The plants that was visibly was giant groundsels. They look something like a cross between a burned-up cactus and a pineapple, and its only found on Kilimanjaro. I woke to the clouds acting like waves of the ocean. The bright clouds came towards the mountain as waves back and forth. From the camp site the path starts out very steep. Climbers must conquer the famous Barranco wall also known as the breakfast wall. The wall is almost vertical, and a difficult part of the path. They call it the breakfast wall because its common to throw up during this part of the trek. The reason is a mix of elevation and that you ate breakfast only minutes before starting at this vertical wall. Luckily for me, my breakfast stayed inside me, giving me energy towards Karanga Valley. During this day, you stay on the same elevation turning it into a not so demanding path to the next camp. The Kranga Valley is located on an elevation of 3900 meters above sea level. From this location, I could see in Mount Meru, another volcano in Tanzania. The peak was shining in the glow of the sun, majestic over the clouds, and a breathtaking view on a bright and clear new day. Our goal for this day was to reach Barafu camp, the last camp before an eventfully summit push. Starting on this path to the next camp you enter the alpine dessert climate zone. Almost all the vegetation is gone, and rocks and sand is our new surroundings. While we walked this path, I walked with the summit on my left side. The majestic glacier and summit is still high over you. The elevation is demanding, but after the acclimatization day at Lawa Tower the body had adapted greatly. My breath slowly became a lot deeper and faster, and this is one of the mechanism in the body to adapt to greater elevation. The guides are even more careful about the phase we are walking in, and always reminds you to walk slowly. You get very familiar with the words, “Pole, Pole”, which means slowly, slowly. We reached Barafu camp around 16.00 in the afternoon. When we arrived, the tents were set and dinner was soon served. During dinner, we got notified that we were going to push for the summit already at 23.00. This gave me some hours to rest, but I found it hard to sleep because of the excitement on the summit attempt ahead. I didn't sleep, I couldn't sleep, I was so excited on the finishing task I had in front of me. I was wondering how it would be, and if I even manage to get to the roof of Africa, finally it was time to find out. I lighted my headlamp and got dressed in my sleeping bag. As I came out of my tent, the moon was slowly rising and shining it glow down on the people on the mountain. The glow was so bright that I could turn of my headlamp, and the moonlight gave me enough light. The last part on the path consist of sand. The sand is not that demanding that you would think. Because of the altitude, the sand freeze during the night and make it hard almost like concrete. This made it a lot easier, but every step in this elevation is tough. After we had walked for seven hours, we reach Gilman’s Point. This location is situated 5685 meters above sea level. When we arrived, the light was slowly returning after the darkness of the night. At this place on of the group member had to turn back because the member was overexerted. The rest of the group continued towards Uhuru Peak. The view of the last part is something I never seen anything like and it is hard to describe. The clouds almost melted into the glacier. It took my breath away, and I could see the icon sign which mark the highest point on the mountain. The sun was rising on the one side of the mountain, and the moon was setting into the clouds as I approached Uhuru Peak. I had made it. I had climb through five different climate zones, and stood on the highest free standing mountain in the world, the highest mountain in Africa, Kilimanjaro. No one else was higher than me on the entire continent Africa. Thank you for taking a part of my adventure towards Uhuru Peak, the summit of Kilimanjaro. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bing your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures.

Første turen jeg hadde i Jotunheimen med 2 kompiser basecampen skulle være innerst memurudalen. Både klatring og bre, samt mat til en uke. Min sekk veide 35 kg. Tungt men greit nok. Ene kompisen greide ikke å bære sin sekk, som veide ca 50 kg. Så vi måtte bytte. Han hadde med en Olabukse, men det værste var at han også hadde med en ekstra olabukse også i reserve.... Han som var minst hadde ansvar for maten, ble på slutten bare havregrøt til alle måltider, så vi måtte ned før tida. Lærte mye på den turen😂 Så høy vekt betyr ikke alltid at det blir bra totalt sett.

@Andre Pedersen veien min inn i "superlett"-tankegangen var mye samme bakgrunn som deg. Jeg har tre barn (11, 9 og 7) og er (dessverre) ikke en av de sterkeste mannfolka. For å komme meg på tur med barna MÅTTE vekten ned. Derfra gikk tanken over til hva jeg trenger når jeg er på tur alene. Samtidig går jeg med en hemmelig drøm om lange turer, og jeg tror jeg kan komme lengre, oppleve mer og samtidig komme bedre ut av det om grunnoppsettet mitt er slik at det ikke er tung sekk som skal sette en stopper for hvor langt jeg går eller hva jeg gjør. Mange drar på tur og er godt fornøye om de har gått 15 km på en dag. Hva om de kunne ha gått de dobbelte, være like slitne og fått med seg like mye opplevelse? Tung sekk er god trening sier mange. Jeg er helt enig, men jeg vil trene når jeg trener og gå på tur når jeg er på tur. Da mener jeg at jeg sitter igjen med mer opplevelse selv.

Hilleberg Unna har da to dører! Ei i ytterteltet og ei i innerteltet. Det er også mulig å legge seg på utsiden om det blir for vamt

Mellom 20-25 kg for en 7-10 dager, kan såklart sløyfe 500 gram cognac og 750 gram rødvin og 1500 gram i deilig matvare utenom tørrmat - men liker å kose meg maksimalt når jeg er på tur

Bildet er fra sist helg på Krokskogen. Hilleberg Tarp 5 og Hilleberg Mesh Tent 1. Kjøpte dette på våren for å ha en enklere og luftigere overnatting nå i den varmen som vi har. Mesh teltet har bunn og fire pluggfester. Takhøyde i front er 95 cm. Godt fornøyd, kan anbefale dette. Har ikke fått prøvd det i skikkelig regnvær ennå, så jeg tar nok hageslangen for å se hva som skjer.

Hmm... testa Salewa Sierra Leone Pro III med 4 stk liggeunderlag på 52x183 cm på tvers. Dette funka og planen er å kjøre dette oppsettet i Jotunheimen i sommer sammen med kidsa. (1 telt vs 2 telt i sekkene for å overnatte oppe på noen av toppene). Normalt pleier jeg å gå motsatt vei, 3p telt er for 2 personer, aldri motsatt. Noen ganger er det konge å være under gjennomsnittshøyden i Norge. 😂 2,9 kg for et robust og vindstabilt 4 personers telt er akseptabelt. 😁

Har man opplevd to innganger med mulighet for full gjennomlufting, og forholdsvis romslige fortelt til kokkelering og bagasje, ja da går jeg aldri tilbake til kun en inngang i teltet. Det er sikkert!

Nå har jeg ikke lest tråden, men på vei til jobb i dag fikk jeg tid til å høre halve episoden av siste BPL-podcast. Lærte mye interessant om mat og ernæring på tur. Kan anbefales

Når jeg er på jakt på fjellet så består maten av en pose real til middag og ei halv pakke knekkebrød med en halv tube rekeost pr dag. Pluss kaffe. Da er jeg en halv kilo lettere pr jaktdag når jeg kommer hjem. Hilsen forsker som foretrekker empiri fremfor teori.

Jeg er veldig enig. Det er stadie 1 i å redusere vekta: Finn ut hva utstyret ditt veier, sett det opp i en liste, finn ut hva man trenger og hva man ikke trenger. Jeg lærte og lærer fortsatt utrolig mye av å gruble på hvordan jeg kan klare meg uten ditt og datt og hvordan jeg best mulig kan få utstyr som gjør jobben. Det viktigste man kan ha med seg om man vil redusere vekt er erfaring. Ikke bare er komfort individuelt, men det å vite hvor grensene går der ute, hvordan man holder seg varm, hvordan man får i seg nok og riktig mat, holde seg tørr osv. er ikke noe man bare kan lese seg opp på. Når det skal sies er mitt inntrykk, hovedsakelig basert på min vennekrets, at det å dra på tur med for lav vekt er en sjeldenhet. Jeg ser oftere at folk er med meg på tur med unødvendig høy vekt; typisk at de tar med seg skift til flere dager. Joda, det hender at folk tar med for lite klær, men da har det ofte ikke vært en bevisst handling for å redusere vekten, det har mer vært manglende erfaring.

Det er sikkert noe å lære av denne tankegangen, men jeg liker å ha litt å gå på. Radio og bøker er ikke med her. Har vært glad for Masi-soveposen min når temperaturen om natta faller under 5+. For ikke å snakke om frostnetter. Fiskeutstyr og mark? Varm mat uten å være avhengig av hytter? Men jeg kommer nok til å gjøre en vektgjennomgang før årets tur(er). Rundt 15-17 kilo ligger jeg på, for en ukes tur.

ehm @Thomas E Går du uten underbukse og sokker ? Belte og buff ?

Når en ser på slike tall, og så leser på turmatposer er det lett å komme med et lite sukk. Barneporsjoner på 5-600 Kcal. Hvorfor lages det ikke voksen mann porsjoner?

Ble 5 timers formsjekk i Vestfoldmarka idag med sekk, helt nydelig tur i blanda vær og mye opp og ned utenfor sti mot siste topp. Svett og blid La ut en serie bilder på Instagram hvis det er interessant.

Etter å ha solgt unna en del utstyr som ikke ble brukt var tiden inne for å reinvestere. Valget falt på et Spitebergen Pro 3. Et nydelig telt om jeg må si det selv (og det kan jeg jo). Skulle egentlig vente og se om det kom en 4-er, men der kunne Helsport informere om at det ikke skjer noe før tidligst 2020. Fin vekt og pakkevolum for et så stort telt. Ser de har endret feste for innerteltet i 2018 (små plastkroker), samt at de nederste festene er sydd lengre oppe slik at de trekker mer nedover (og ikke så mye rett til siden) som tidligere.

Siden jeg tok nest høyeste toppen i Eidsvoll forrige helg, fant jeg ut at det fikk bli kommunetoppen denne helga. Så da gikk turen til Skreikampen, 698 moh.

Fylkesvei 252 (Fv252) er veistrekningen som går mellom det tidligere Tyin Hotell og Eidsbugarden ble åpnet for trafikk kl 09.38 på fredag. Og etter å ha hatt i overkant høyt trykk på å jobb siden påske så kjentes det helt riktig å sette kursen hit etter jobb fredag sammen med @Gittiamo. Tyin er inngangsporten til ett av favorittområdene mine i Jotunheimen. Midnatt og et par uker unna sommersolverv 💖 ☉ Vi visste vi var tidlig ute, og med første snøfonn over veien innover Koldedalen allerede før første bru så ble det omtrent 8 km annmarsj inn til (og tilsvarende retur fra) det vanlie startpunktet for turer til Uranostind, Falketind osv. Et tips er å ha med sykkel på denne tiden av året. Undertegnede har lyst til å gå Pionerruta opp til Falketind og pakka litt for det 😁 (Det så ut til at det fortsatt ligger en bra stor og overhengende fonn der man topper ut klyvinga på eggen mellom Falketind og Østre Stølsnostind. Så sammen med elendig grunnform form var argumentene gode for å droppe dette valget og feige ut denne gangen. 🤣) 1001-1002-1003.... Snøen bar greit innover et stykke men utover dagen ble det markant mer råtten snø og gjennomtråkk. Koldedalen og Morka-Koldedalen var som å være i en bakerovn i solsteiken. Snøfonna som man må klyve over ved vann 1921 i Morka-Koldedalen når man går normalveien var stor, hadde et parti med overheng, og flerke sprekker fordelt utover som indikerte at den kunne kalve snart. Dette sammen med varmen gjorde at vi droppa å krysse fonna denne gangen. I stedet gikk vi i trygg avstand og og kikka på snøskred og stein som buldra ned fjellsidene pga varmen. Min egen varde fikk jeg bygget også. 😁 Det var nok i overkant tidlig for å gå Normalveien eller Pionerruta til Falketind slik forholdene var denne gangen (selv om andre nok kanskje ville vurdert det annerledes). Men bare det å være i dette området når det et omtrent folketomt (vi møtte 2 personer langs veien på returen), og å få en slik helg ute når man et sliten etter mye jobbing, var verdt timene i bil. Anbefales! 🌞

Helga som var overnattet jeg på toppen av Høgdebrotet og ble belønnet med flott utsikt

Jeg har brukt disse et par år nå https://www.salomon.com/uk/product/wayfarer-short-m.html?article=393181 De er veldig elastiske, så man har full bevegelighet selv om de sitter relativt tett på. Luftige og tørker d..tfort. De mest behagelige turshortsene jeg har hatt. 4 lommer.

Jeg mottok mitt fra Fjellsport forrige uke. Det veide 2,4 kg uåpnet/rett fra butikk. Så fjernet jeg manualen som lå inni og klippet vekk labels, satt det opp og pakket det ned igjen. Nå viser vekta 2,29 kg.

Kommer nok aldri til å selge mitt

Jeg er på min andre generasjon med lette sekker på 10 år. Startet med Golite jam2 rammeløs. Funker bra opp til 9-10 kg, og pakker du rett er den god å bære. Har også hatt en zpacks sekk som ligner, men som ikke lengere er i produksjon. På disse sekkene, hvor det er nesten bare en pakkpose med stopper/hoftebelte blir du våt på ryggen. Men har ufattelig mange turer med Golite sekken tipper rundt 4-500 og den er nesten like fin, bortsett fra noen bålhull. Vil anbefale Zpacks.com de har gode sekker/telt etc og oppgitte data er edruelige. Bruker nå arc blast på 52 liter, og den har en bitte liten ramme, som gjør at du får luft på ryggen. Opptil 16 kg er ok slik jeg opplever den, zpacks oppgir det samme. Meget behagelig sekk.

Sekken min havner på ca. 15kg for ei uke. Dette inneholder 5kg med mat (inkl. noen hundre gram med skummel væske) og ca. 1.3kg med fiskeutstyr. Har med 2 haspelstenger og en full slukboks på 300g. Vandring og fisking er prioritert 50/50 hos meg.

Hei, ble imponert over lista @Thomas E! Ble nysgjerrig på sekken - den var veldig lett! Volum? Link?

Ja man kan gå lengre når man pakker lettere. Vi ser ikke mange folk når vi er på fjellet fordi vi ofte går utenfor stier og midt i trafikken, men det hender vi ser noen som jager av sted fra hytte til hytte og da tenker jeg på hvor mye de går glipp av når de farer forbi der vi sitter utenfor teltet med fiskestanga og koser oss når vi ser gråværet komme i full fart i mot oss, da jeg er glad jeg ikke har 2 timer rask gange igjen til neste hytte, med rosa bukse og vindjakke mens jeg tar noen raske bilder av naturen til instagramkontoen min litt på kanten, men som jeg er sikker på du gjør så nyter vi stillheten og roen i fjellet, ikke førstemann til mølla prinsippet blir nok en superlight tur på meg snart også, selv om jeg ikke klipper tannbørsten i to eller setter igjen min fine trekopp med reinsdyr horn

Førstehjelpskit er vel generelt et betent tema med mange ulike meninger og ikke noe godt fasitsvar. Jeg har det med meg, både til meg selv og til utstyret mitt. Noen vil nok mene jeg har med for lite, noen vil mene jeg har med unødvendig mye. Jeg føler meg komfortabel med det jeg har nå. Jeg har selv ikke fått noe barn enda, men både hund og barn kommer nok til i relativt nær fremtid. Det blir spennende å se hvordan jeg skal pakke på slike turer, men jeg har allerede en større sekk som passer bedre til tyngre bør klar til den tid Hvis du spanderer sjokolade så skal jeg by deg på en dram om du liker sånt

Det ligger et headset i Misc-posen min. Jeg er avhengig av lydbøker/podcaster, så stort sett det det går i for min del. Jeg nyter også et varmt måltid i teltet hver dag og har flust med kaffekopper Soveposen holder meg varm et godt stykke under frysepunktet. Jeg har hatt 20+kg i sekken ved flere anledninger, og vinterstid har jeg betraktelig høyere vekt på ryggen. For min del handler det om at trivselsnivået har gått opp med lav vekt og jeg kan unne meg flere luksusvarer om jeg vil. Jeg kan gå lenger og jeg sliter mindre på muskler og ledd. Jeg blir mindre sliten med lavere vekt og opplever derfor at selve gåingen går lettere og blir kjekkere. Samtidig er jeg veldig utstyrsnerd av meg. Jeg syns det er utrolig gøy å lage pakklister, vurdere utstyr opp mot hverandre og planlegge turer.

Jeg kommer også til å bære en halvkilo whisky pluss to pils til første kvelden Ellers interessant poeng du har. Foreløpig har jeg ikke gått så langt at jeg planlegger vannforsyninger mer enn at jeg bare fyller flaska med en mer eller mindre tilfeldig mengde vann. Fokuset havner andre steder enn selve vekta når jeg er der ute og trasker. Når jeg kommer til camp blir jeg derimot ofte sittende og fundere på utstyr. Men på generelt grunnlag blir fokus for denne sesongen å tenke mer på maten. Jeg driver allerede med tørking av diverse mat, men det blir nok enda mer eksperimentering med det fremover.

Ror og skeg, det er fordeler og ulemper med begge deler. Det er skrevet side opp og side ned om dette i bøker og i padleforumer, og det fins gode argumenter for begge deler. Jeg liker personlig best skeg, og jeg tror man blir en bedre padler av å bruke en slik. Roret kan kompensere for mye dårlig teknikk, og pedalene til roret gjør at mange ikke lærer seg å bruke beina (og dermed kjernemusklaturen i magen) mens man padler. Om du velger en kajakk uten ror, så er det allikevel viktig at det er fotstøtter i riktig lengde slik at du kan spenne fra med beina. Kajakken trenger slett ikke padles med full vekt. Det er ikke noe å være bekymret for. Om den ligger dypt i vannet blir den kanskje mer retningsstabil og får ørlite mindre vindfang, men samtidig mindre leken. Man skal ha det gøy i kajakken. Om du vil lære å rulle etter hvert, så er dette kajakktypen å gjøre det med. Skal man ha større retningsstabilitet, så kan man trimme lasten litt ved å legge noe mer vekt bakover. Det er også mye vanskeligere å drive egenredning og kameratredning med en kajakk full av ballast. Lykke til med padlingen! Det blir gøy, uansett hvilken type du velger.

Imponerende! Så at teltet veier rundt 600g. For å sette det opp må du har staver som veier 450g tilsammen. Altså er setupen ca 1kg. Er ikke det en fryktelig dyr setup for noe som ikke er spesielt lettere enn f.eks. bowfin? Nå er det mulig du alltid går med staver da og sånn sett alltid har den vekten med uansett. Personlig ser jeg ikke gevinsten med å gå med staver. Det koster mer energi, og jeg er ikke på tur for å spare tid.

Jeg har ikke gjort det med vilje men har jo opplevd at vinden har snudd. Riktig nok ikke noe ekstrem vind det jeg har opplevd fra siden men akkurat ringstind konstruksjonen er nok litt dårlig på sidevind. Nå har jeg modifisert mitt telt med endel ekstra pluggfester på sidene slik at det med normal vind ikke er noe problem fra siden heller. Men om du ikke har ekstra plugger i de to side dukene så blir det vanvittig blafring forestiller jeg meg

Kan vi ikke låse denne tråden snart, jeg har virkelig ikke bruk for å få lyst på flere telt. Fins det en blokker-funksjon her, sånn som på Facebook? 😂 Det bowfinteltet så veldig kult ut. Spent på hva dette ender opp med.

En nesten perfekt tur. Enkelte ganger, av og til, veldig sjeldent, stemmer det meste på tur, men det var ikke opplagt at det skulle bli en skikkelig tur i det hele tatt på lørdag. Bestyrerinnen har sviktet gamlelandet til fordel for sydlige strender en ukes tid, og det var min oppgave å sørge for transport fra flyplassen og hjem - på lørdagsettermiddag. Og det la en viss demper på humøret - og turmulighetene på lørdagen. Nå var det noen flyledere eller liknende i Frankrike, som åpenbart syntes dette var for galt, og sørget for at flyet hjemover ble forsinket med en del timer... Plutselig åpnet det seg mulighet for en skikkelig tur i heia. Sandvatn er normalt tur nummer to innover heia - og det så snart snøen sånn noenlunde har forsvunnet. Og nå hadde jeg muligheten til å ta avgårde. Turen til Sandvatn tar opp mot to timer å gå, men først en god times kjøring. Selvsagt tilsvarende tilbake... Når pausetid legges til blir det opp mot 6-8 timer totalt. Her ble det full klaff for det meste. Værmeldingen var fortsatt svært optimistisk, sol og sommer og lite vind. Og det kunne virke som om lørdag ville være siste dagen med sommer - i denne omgangen. Her var det bare å kjøre på. Det var masse biler ved Lortabu. Kunne det være så mange på vei mot hytta? Det var i hvert fall folk på vei tilbake. Jeg traff "tilsynet" Guro og Atle som hadde vært innover og jobbet litt. Det var mange innover - sauer og folk. Jeg tok igjen driften akkurat ved "kirkegadå" Sauedriften var en ting, men det var en hel gjeng som var med å drev sauene innover. Jeg pleier å hilse på folkene som driver sauene, her var det folk som var i gang med å ta over som "heiasjef". Ungdom med interesse for sau. Det var kjekt å snakke med folkene, og det gjør dagen bare bedre å vite at sauene er på vei. Jeg skulle et stykke lengre innover heia enn sauene og folkene, og fortsatte videre. Det normale på første turen innover mot Sandvatn, er å gå på snø over lange fenner. Sommeren er kommet og det var snaut fenner igjen i det hele tatt. Kjempefine forhold. Dagen ble bare bedre. Det er en fonn, jeg spesielt sjekker opp. Jeg har bilde av denne fonna tatt 5. oktober 2015. Da var den mindre enn nå, men ikke mye mindre. På Sandvatn var det ikke folk, det ble ingen lang pause, men tid til mat og en kopp te. På tilbakeveien gikk jeg og lurte på når de første folkene ville komme i mot. Jeg traff en gjeng. De hadde tatt en stopp for å bade - i vann med snøfonna på andre siden. Jeg tok igjen sauefolkene, og vi tok følge et stykke nedover. Selvagt fant vi ut at vi hadde felles kjente. Sauefolkene tok et bad mens vi pratet. Da de fortsatte mot bilen, var det min tur til å hoppe ut i vannet. sola kom fram. Det ble varmt og helt greit å sitte i sola en stund. Et bad i Lysebekken er liksom den beste avslutningen jeg kan tenke meg på en fjelltur. Bedre enn turen denne lørdagen er det vanskelig å tenke seg - nesten perfekt. Les hele artikkelen

Er forresten knusktørt i hele vassdraget om dagen! Har aldri sett så lite vann der Jeg og en kompis tenkte vi skulle prøve oss på nederste delen, men vi endte opp med en liten fisketur på det siste vannet istedenfor

Morsomt med slike inspirasjonstråder, @Tor-Erik-L-77. Flere gode eksempler på gass-oppsett her, så det hopper jeg over. Legger heller ved min versjon av sprit-kjøkken, for de som måtte være interessert i det. Mindre kjele, så ikke det mest fleksible, men til soloturer der det primært trengs å koke vann (kaffe, suppe, frysetørret etc.) brukes det mye. Inkludert fuel til ett oppkok kommer vekta på 187 gram (alltid ferdigpakket i dagstursekken). Uten fuel og fuelflaske: 153 gram. Toaks 550 ml kjele med lokk. Hjemmelaget Fancee Feast spritbrenner. Lighter, svamp (rengjøring, og reduserer skrangling i settet) og trakt for refylling av fuelflaske. Liten folie-bit som underlag, og vindskjerm. Full kjele kokes opp på ca 5-6 min og bruker 20-25ml rødsprit, avhengig av temperaturen. På overnattingsturer har jeg med mer fuel i 100ml flaske.

Klattermusen Byggvir. Minus ift krav om mange lommer, men fantastisk god på tur (og ellers).

Til Thomas: Nettingteltet fra “Trekker Tent” ser veldig fint ut. Bestilte du det enkle eller doble teltet? Hvor stor er tarpen du bruker? Min tarp måler 3x2,9 m - tror du den er stor nok for det doble teltet? Lurer også på om tau, plugger og eventuelle trestammer er tilstrekkelig for å slå opp nettingteltet. Eller er stenger nødvendig? Beklager dumme spørsmål - de skyldes min nybegynner-status i friluftsliv. For tiden praktiseres tørrtrening i hagen. Håper jeg etter hvert tør å forsere hekken og bevege meg ut i skogen.

Tok disse bildene for noen dager siden. Det var virkelig så magisk å padle inn i solnedgangen. Solnedgang gir alltid fint fotolys. Bildene er tatt med mobil gjennom plastikken på en billig vanntett pose. Jeg hadde flaks her gitt 😀 bildene er også klisjefylte fra ende til annen, men jeg liker de (til tross for midtstilt) Kajakken er blå på begge bildene

Fant to gammer ved Borggastat @Fjellfinnen - har lagt ut den ene på Turkartet her på Fjellforum, sender deg GPS-koordinatene på PM

Ovenstående er nå forsøkt, med litt sprikende resultat Tok en støtteløs Svea med på svipptur i høyden etter jobb i dag, og kokte først opp vann til en pose Real og deretter en full AeroPress med kaffe mens jeg ventet på at Real-posen skulle bli ferdig. Ganske kraftig vind, men det tok ikke unormalt lang tid å koke opp vannet (brukte ikke klokke) - slett ikke utenkelig at løsningen ble mer vindresistent. Erfarte ingen problem med overoppheting. Prøvde samme Svea-oppsett innendørs i kveld. En tappekrankald "Real-dose" vann (ca 4 dl) kokte ordentlig på under 2 min, hvilket er veldig bra MEN innendørs merket jeg en mye tydeligere eksoslukt enn om kjelestøttene er påsatt. Det indikerer en mer ufullstendig forbrenning, sannsynligvis fordi ribbene under kjelen både reduserer luftgjennomstrømning (som nå altså ikke kan passere under ribbene) og kjøler ned flammen. Min helt private konklusjon er at Sveas kjelestøtter bør være på. I friluft og med vind kan de imidlertid tas av - muligens med en vindskjermings- og varmefangstfordel - når Svea brukes sammen med Optimus Terra Weekend HE.

Ja, var bom det gitt. Vurderte å gå om igjen dagen etter, men det ble Galdhøpiggen.

http://fjelltopper.no/tour/1490/Urdadalstraversen.html En morsom, kort og småluftig ryggtravers! Selv om jeg var bra sliten fra Svellnosbrean rundt dagen før ble dette en knalltur.

Hei! Her kommer mitt første innlegg på dette forumet. Har fulgt med her i lang tid, men ikke bidratt noe selv, så nå tenkte jeg det var på tide! En liten rapport fra helgas fisketur: [ Lørdag (2/6-07) ettermiddag kjørte vi opp til Svartangbunn og parkerte bilen. Herfra gikk vi innover forbi "de små bråkatjerna", Gjetrangseter og over Skibberoset i retning Svartangdammen. Vi ruslet så et godt stykke langs Svartangen for deretter å rusle ut mot vannet som vist på kartet. Her fant vi en flott plass å sette opp lavvuen. Når lavvuen var ferdig satt opp ble det laget en god skaumiddag med påfølgende kaffe og noen gode røverhistorier før fiskinga begynte. Begynte i 19.30 tida å fiske med enkel stang og spinner. Prøvde som vanlig "Black Fury" først, med svært god resultat! Gud som det beit! Her var det bare å hale inn Ørret etter Ørret. (Det skal sies at ikke alle var like store...) Det ble stort sett bare fisket med "Black Furyen" denne kvelden. Ca klokka 23 ga vi oss og krøp trøtte ned i soveposene. Dagen etter (3/6-07) begynte med noen kast for å se om det var mulig å få noe frokostfisk. Etter noen kast hadde jeg en OK Ørret på land, som ble kjempefrokost. Finnes det noe bedre enn å dra fisken på land, renske og rett i panna? Etter en god frokost ble det fisking frem til ca 1530. Også denne dagen dro vi opp et akseptabelt antall fisk (kun Ørret). Dette har vært en utrolig bra helg, med flott vær og mye fin fisk. Merkverdig nok fikk vi ikke EN eneste tryte (Abbor) på alle disse fisketimene. Har aldri fisket så mye i Svartangen uten å få mer tryte enn Ørret, men denne helga skulle vi tydeligvis ha skikkelig flaks! (Takk til ... vår herre??) Det hører med til historien at mesteparten av fisken ble sluppet ut igjen. Noen ble tatt med hjem og levert til en storfornøyd bestemor Godt utpå ettermiddagen begynte vi å bli rimelig solbrente og slitne i "kastearmen", så vi pakket sammen lavvu og fiskesaker og ruslet pent mot bilen. Kort oppsummert: En kjempehelg! La det komme mange flere! Noen bilder: Hele turrapporten og mange flere bilder kan sees ved å trykke her

Nedre rennverdi på Butan er 46,4 MJ/kg Nedre rennverdi på Parafin er 43,3 MJ/kg Nedre rennverdi på Bensin er 44,5 MJ/kg Disse avvikene er så små at jeg ikke merker forskjell, men har lett for å nikke bekreftende. Vindforholdene utgjør himmelvide forskjeller til sammenligning. Problemet med Butan er at trykket blir borte når temperaturen synker. Følgelig kan dette eksperimentet utføres på egen risiko etc. Ved kulde; sett en tom bensinprimus og en gassboks ut lenge nok til at det blir gjennomkaldt. skjær hull på butanboksen og fyll primussen med flytende gass. Flytt deg en god bit unna med primussen og forsøk å fyre uten å pumpe. - Nix fyr. Ta med primussen inn, Vent 1 times tid, fyr opp. - Det funker sånn nogenlunde. Ta primussen ut, la den kjøle ned, pump trykk som vanlig, forvarm og fyr.- Helt perfekt. Farlig???? Antagelig. Tilrådelig? Nei. Spennende? Ja dsk