Vinnerliste

Fjellskitur til Bruviknipa og Utegardsnipa på Osterøy rett utenfor Bergen i går. Er et fengsel på den lille øyen man ser der nede på Sørfjorden. På bildet i midten i bakgrunnen ser man det høyeste punktet i Bergen, Gullfjelltoppen 987m. ' Var på hytta på Hardangervidda i forrige uke. Den ligger ca. 1.5 mil fra Gvepseborg på Rjukan Fikk også med meg noen andre turer i forrige uke. Ørnenipa 1333m på Rjukan med flott utsikt mot Gaustatoppen og Rjukan by, Lauvviksnuten ca 1t utenfor Rjukan og en tur på Haukelifjell

Det går helt fint, men kan bli litt kaldt på nesetippen, hvis du er inni den når den dypfryses.

Liten tur inn i marka i dag, i tåka. Ga bort et par gode felleski til fruen til jul. Men hun har ikke vært helt fornøyd med de, så jeg ble med som «smører». Testing av flytting av bindinger, slik at det ble både gli og feste. Tilbakemelding etter 20 km på ski var: Fantastiske ski😍😍😍

Tjuvstartet påskeferien med en liten tur på langs over Målegge i går. Ikke noe bra fotolys i dag, men fikk besøk av denne lille krabaten som også var ute på tur..

Omtrent slik Fra vinterkontoret.

Det_siste_man _sparer_penger_på _er_fottøy_ !

Gassboksen skulle vært i kassen med turkjøkken og termosen i hylla med perkulatoren og trekoppen.

Hei. Tør jeg driste meg til et par tips selv om jeg synes bildet er fint: Bildet har en såkalt "falsk horisont". Ofte er dette forårsaket av at andre siden av et stort vann eller lignende ligger på skrå eller at f.eks en fjellkjede ligger i horisonten. Øyet oppfatter bildet som skjevt fordi "øyet har en ide om" at horisonten er vannrett. Derfor retter jeg opp bilder som også oppleves som skrå eller skjeve selv om de ikke er det. Bilder tatt midt på dagen på solrike dager kan bli litt "blasse" dersom det ikke benyttes polariseringsfilter. Her har bakken og telt osv fått greie kontraster og farger, mens himmelen kanskje blir litt kjedelig. På slike bilder pleier jeg i Lightroom under HSL-fanen velge Luminance, klikke den lille runde saken oppe i hjørnet til venstre (som lar deg gå ut i bildet med markøren) og så klikke og holde i himmelen og så dra musen ned for å trekke ned lysstyrken i blåfargen noe. Det pleier fungerer kjempegreit når det ikke er masse andre elementer i bildet som er blå. (Kan også brukes sterkt overdrevent som en del av prosessen til å lage et dramatisk bilde hvor man gjerne bruker enda flere triks)

Etter å ha bygget en 7 fots igloo ved Rampa og en 9 fot iglo på Abboråsen minutt for minutt, ved det på tide og prøve seg på en 10 fot iglo. Målene er utvendig og det er ca 3 meter på 10 fot. Første som må gjøres er selve grunnsteinen i hele bygginga, nemlig senterfeste som alt går ut i fra. Hadde på litt vann for at den skal sitte bra. Neste trinn er å tråkke flatt der hvor gulvet blir. Laget også en fast plass for å ta bilder. Tar litt tid og bygge, så hadde med Hilleberg Keron 3 GT på turen som bolig. De tre første blokkene er skrå, slik at det er lettere å komme med neste lag. Kommet i gang. Det er veldig viktig å ha forma vinklet som anvist på første laget, da alt bygger videre på den. Forma pakket og klar til å flyttes et step. Første runde ferdig Snø og sol omhverandre. Skogen hvit og fin Neste dag hadde det snødd enda mer. Lag 4, måtte også lage inngang, for å komme ut og inn. Mye vind om natta, varmt og kram snø. Var målt 22 m/s ikke langt unna. Sov med ørepropper. All snøen blåste og smeltet av trærne. Igloen sank litt sammen. Byggeplassen Flott kveld, ikke så kaldt heller. Prøvde å dobbeltpakke den løse snøen, hadde det først i en kasse, som jeg tro i for å få ut litt luft, før jeg pakket det i forma. Siste delen. Ferdig resultat. Litt ujevn på varmt vær ene dagen. Litt mere kulde på natta igjen minus 10 grader. Fint å ta frokosten inne og se ut ventilen på den bygde igloen. Måtte rette av rundt igloen, og jevnet den på utsiden, brukte åsnes Amundsen som kurvet mal. Ferdig den 26 januar. Den ligger ca 3,5 km fra Kleivstua på ei flott myr. Buet og fin. Måtte selvfølgelig overnatte i den. God plass innvendig, til primus og tørkesnor til votter. Artic bedding. Innvendig diameter 2.7 meter. Tettet døra med Hilleberg Tarp 5 som jeg hadde med. Minus 5 ute, 0 inne Stod like flott om morgenen den 27 januar. Pakket for å reise ned i bygda igjen. Har nå 2 igloer, slik at hytte til hytte har blitt iglo til iglo! Den har vært i bruk av flere, bilde er tatt den 8 februar. Ca 14 dager etter den ble bygget. Fortsatt ok fasong. Gikk opp for å se til den 22 februar -ca 4 uker etter den ble bygget. Kommet mye snø, men står like fin i de kalde været. Det har vært fyrt en del primus i den, så den har et tynt islag innvendig. Påtide å grave den frem igjen. Vinden behandler den som en stor stein på fjellet. Men har samme fasong innvendig. Pakket rundt den og klappet snøen til på utsiden. Bilde fra i dag 23 mars. 8 uker etter den ble bygget. Har vært mye aktivitet rundt den. Den har vært på insta flere ganger. Se rett bak bålet står en iglo! Skal du gå til den, er veien til Bønnerudtjern brukt som transportetappe for Skiforeningen. Lettere å gå med pulk og du sparer ca en km å gå. Detaljbilde hvor den ligger. Gps posisjon Det er bare å bruke den! Hadde håpet at @Sovjetunionen som er stor på insta hadde brukt den og tatt noen fine bilder.

Ble en formiddagstur i dag, med meteorologisk lapskaus over Bergen. Varmegrader og regn har tatt knekken på de flotte stiene i snøen - bæreevnen var såpass svekket at man sakk gjennom for hvert tredje skritt, av og til ned til midt på låret. Puuh! Ble skikkelig andpusten og varm, det var deilig å komme til toppen av Damsgårdsfjellet og bli nedkjølt av en kald og kraftig vind. Holdt på å få en Galaxy S8 under broddene Den må ha ramlet ut av lommen på noen, som sikkert gremmes nå . Jeg gremmes over at det ikke er noen navn eller hint om hvem eieren er - må finne en måte å fastslå eierskapet på den uten å "invadere" den, evt sende den til Politiet og håpe at de prioriterer ressurser for å gjøre jobben med å finne frem. Etterskrift: Da har eieren akkurat vært innom her og hentet mobilen sin, får håpe det er liv i den ennå. Forsto at den hadde ligget der ganske lenge ("mistet den i vinter en gang"), så IP68-klassifiseringen har nok fått kjørt seg godt Mobilen hadde IMEI-nummeret (Link) på et klistremerke, og jeg tok kontakt med Telenor og Telia for å høre om de kunne hjelpe meg - Telenor fant ingen spor i sine systemer, mens Telia hadde den registrert. Av personvernhensyn kunne ikke de gi meg eierens kontkatinfo, men de kunne formidle min kontaktinfo til eieren om jeg tillot det? Slik ble det, og dings og eier er nå gjenforent

Sett opp hyller og pakk alt i gjennomsiktige plastkasser. Gjerne sortert på hva det er. Kjøkkenting for seg, fiskeutstyr for seg osv. Det funker for meg ihvertfall 😃

Drømmedag på turskøyter☀️ Franklin i Rollers hadde lagt ut en invitasjon til nybegynnertur på skøyter på Tyrifjorden. Det kom nesten 40 stk, og ble heftig til å være en nybegynnertur. Etter fellesturen gikk Karianne, Nils og My oss en tur mot Bønsnes. Dette var årets flotteste tur med skøyter selv om sesongen ikke er over enda. Bilder er tatt av Karianne Mortensen, Nils M. Huseby og meg selv.

Ute og tusler på ski da, et par timers tur i nærområdet, konkluderer med skummelt dårlig retningssans. Skal ikke så mye mer til enn å gå til en ende av et jorde man ikke har vært på før før man lurer på hvor man er, så greit at det bare er å følge løypa.

Dagens afterwork på denne fronten, rett bak huset.

Kun 3 dager igjen! Starter å gå fra Lindesnes på Onsdag. Har nå skrevet et nytt innlegg på bloggen hvor jeg forteller litt om hvordan ideen om å gå Norge på langs oppsto og litt om planlegging og rute. Les innlegget her;) Har allerede startet påska med noen flotte dager på Sunnmøre!

En kveld på forumchatten på vårparten var det som vanlig snakk om utstyr, fine turer og andre ting som ikke passer inn i en turrapport. Når jeg hadde skrudd av EDBen for kvelden var det bestemt. @graham og jeg skulle ta en uke i Saltfjellet. Det ble mange revisjoner av planen for turen. Nord - Sør, Øst - Vest, Sør - Nord... Er ikke lett å velge skasei! Eneste jeg visste var at jeg måtte være på jobb kl 0700 25. august i Oslo, så da bestilte jeg like gjerne flybillett hjem fra Bodø kvelden før. Etter dette ble det litt stille. Jeg hadde en tur til Rondane helgen før avreise til Saltfjellet, samt en tur til Tafjordfjella og Reinheimen en uke etter at vi skulle være hjemme igjen. Dette betyr mye planlegging, og jeg hater planlegging! Men etter litt mer research utover sommeren finner vi ut at det letteste logistikkmessig er å ta toget til Lønsdal, gå inn til Saltfjellstua så følge stien nordover mot Lurfjellstua og Bodø. Da bestiller jeg billetter med Norges Statsbaner over telefon. Jeg togbillett fra Oslo S til Lønsdal for kroner 389 inkludert komfort fra Trondheim. Vi fikk sitteplasser sammen hele veien fra Heimdal, hvor Jørgen hoppet på, noe som viste seg unødvendig på Nordlandsbanen, for der kunne man nesten få hele vogner for seg selv. Avreisedato for min del var fredag 15. august i 23 tiden. Torsdag 14. august satt jeg og skravlet med Graham om noen siste detaljer, og det var bra, for jeg hadde helt glemt at vi hadde gjort noen endringer i planene når vi bestilte togbilletten, som gjorde at jeg måtte reise fredag kveld, og ikke lørdag kveld. Da fikk jeg med andre ord et døgn på meg å handle inn all maten, og pakke sekken og utstyret. Dette økte stressfaktoren en liten skvett på fredag, men jeg skulle heldigvis ta nattoget som ga meg nok tid til å skaffe alt jeg trengte etter jobb. Pakkingen gikk også høvelig bra. Ble riktig nok noen bæreposer med mat for første kvelden jeg måtte drasse på. Men til slutt satt jeg på toget som planlagt. Nattoget var skikkelig dritt, som vanlig. Nordlandsbanen derimot var ganske åleit, med god benplass, og masse kaffe. Men etter 17 timer på toget kjente jeg at det vår skikkelig digg å komme fram til Lønsdal. Midt i ingenmannsland(relativt). Det var ca 900 meter å gå til første hytte på turen. Lønsstua var som alle andre hytter i området. En ny og en gammel stue hvor den gamle er forbeholdt folk som tåler hund. Det gjør ikke jeg, så vi holdt oss i de stort sett hundefrie hyttene. Der var det en dame på hytta når vi kom. Hun hadde vært ute og plukket bær, mens hun overnattet på ymse hytter på vei sørover. Vi fikk neste dag sitte på med hun til Semska. Like etter kom to andre damer som også var på bærtur. Så det ble nok plass heldigvis. Denne kvelden ble det noen masse koteletter, poteter og surkål til middag. Intet mindre enn et herremåltid. Det ble også noen obligatoriske øl denne første kvelden, i tillegg til at vi ble påspandert en Jaeger av bærplukkerne. Bra start på turen kan man si. Neste dag startet turen på ordentlig, selv om jeg allerede har hatt to netter på veien. Vi ble som sagt kjørt til Semska. Vi ble fortalt at det var bedre å gå inn derfra, enn fra Lønsdal, for da slapp vi å gå inn den tunge Steindalen. Jeg har dessverre null begrep om tid og kilometer på denne turen, men jeg tipper det var ca 20km, og vi brukte sikkert 7 timer. Da er vi i gang, på vei inn i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Vi prøvde oss litt i et vann halvveis langs stien. Null liv her.. Flott dag, flott sti, dette ga et godt førsteinntrykk av turen Vi ser endelig Søndre Bjøllåvatnet, da er det ikke langt igjen: Flott bru over en forholdsvis stri elv før vi kom til stua. På hytta ble det reinsdyrsgryte med ymse ting og tang. Vi hadde lagt igjen rømmen en eller annen plass, så vi måtte klare oss uten denne gangen. Men det var en flott dag, vi hadde en flott hytte helt for oss selv, og kunne ikke gjøre annet enn å ta ting med knusende ro Saltfjellstua(sikringsbua) i solnedgang: Så ble det mandag. Neste stopp er Bjøllåvasstua. Dette er den korteste etappen på turen, men også den kjedeligste, da vi må følge et vann en tredel av turen. Jeg poserer foran Saltfjellstua før avgang. Og etter ca. 500 meter innser Graham at det er litt krise. Ene skulderreima på sekken har gått opp i sømmen der den er festet i ryggen på sekken. Heldigvis har han drassa rundt på forsvarets sysett i 10 år, og nå er det på tide å bruke det. Det tar ganske lang tid å sy igjennom det tøffe stoffet på reima, men vi kommer i mål, og kommer oss videre. Jeg satt stort sett på ræva og nøt utsikten. Men tilbød meg også å ta litt ekstra vekt for å avlaste sekken så vi ser om den holder. Langs stien finner vi mye levninger etter den gamle telegraflinjen som gikk over Saltfjellet i gamledag(g)er. Og det er jevnt over godt merket her i Saltfjellet, tidvis litt vel godt merket. Vi tok en rask lunsj på Midtistua, i mine øyne en av de finere stuene til Bodø og Omegns turistforening. Saltfjellstua som er enda finere tilhører Rana. Så går stien langs det ca 6km lange Nordre Bjøllåvatnet. Eneste avbrekket her er den flotte Steinbua en times tid før Bjøllåvasstua. Vi tok en liten lunsj på Steinbua, hvor det går helt fint å overnatte. Litt trekkfullt, og lite eller ingen ved. Jeg ser ut som en dust som vanlig: På Bjøllåvasstua tok vi sikringsbua. Var noen tyskere i hovedhytta som mente det var et lurt triks. Vi er ikke vond å be. Brukte ca. 45sek blank på å varme opp. Og til middag ble det litt stekt chorizo med sjalottlauk, hvitlauk og chili. Det er nå langt bedre enn real. Når vi kommer over haugen fra Bjøllåvasstua på vei til Tverrbrennstua innser vi at det blir ganske variert terreng. Det er lover godt, for å gå på flata er kjedelige greier. Vi møter så noen reinsdyr, som ikke blir de siste. Det blir en liten pause ved en idyllisk liten bekk. Jeg innser at det er veldig mye idyllisk i dette fjellet Så går vi på en smell igjen. Det kommer en regnskur så vi må ta på oss regntøy. Når vi skal ta på oss sekkene igjen innser Jørgen at det er noe muffens med magebeltet. Et nytt slag under beltestedet. To låsemuttere har låst seg selv opp, og som en halvhjerta tungpakker som Graham er, så har han selvsagt ikke med seg umbrako. Men jeg finner fram litt av ridgelinen jeg har til tarpen min, og trer om sekken så den kanskje vil holde til neste hytte: Ny pause ved et vann vest for Øver-Oksvatnet. Planen var opprinnelig å fiske i Øver-Oksvatnet. Men rep av sekk tok såpass lang tid at vi sløyfet det. Også var det uutholdelige mengder knott nede ved det vannet, så jeg holdt på klikke i vinkel hver gang vi stoppet opp. Litt synd for dette var det eneste vannet hvor vi så noe særlig liv. Men nå begynner vi å se mål. Med unntak av litt regnvær og sekketrøbbel, så har det vært en fin dag og fin etappe. Når vi kom fram til Tverrbrennstua var det et par bærplukkere der. Hun ene var også hyttetilsyn, og hadde tilgang til utstyrsboden i hytta. FLAKS, for der var det umbrakosett, og vi fikk reparert sekken til G. Det kom litt folk på denne hytta, men var ikke i nærheten av fullt. G og jeg fikk et firemannsrom for oss selv. Middag var omtrent det samme som kvelden før. Så ble det vel onsdag, og neste mål er Lurfjellstua. Vi har nå bestemt oss for å dra dit og ta et par dager der med topptur og fisketur. Klar for avmarsj: Mye spennende steinformasjoner etter Beiarskaret Lokale dusjfasiliteter nede i Misværdalen. Stien i fjellsia langs Gjømmervatnet er ikke så ille som vi liker å gi inntrykk av. Dette var avmerket på kartet som et bygg. Vi drømte om en pub eller lignende brun kneipe hvor vi kunne komme oss vekk fra regnværet for å spise lunsj. Vi ble mildt sagt skuffet Vi har nå de siste dagene tidvis sett det som vi(eller jeg) kalte Spisse Satan. Ifølge de lokale heter det visstnok Djeveltanna, men jeg mener fortsatt det fjellet heter Spisse Satan, så får de forvirra lokale kalle det hva de vil. Vi kom ganske sent fram til Lurfjellstua. Det ble en relativt seig tur med mye kupert terreng. Real til middag, og vi begynte å se bånn av 60% vår, og kokekaffen var det nesten tomt for. Ikke så mye å se fram til lengre, annet enn en finfin topptur på 1300 meter og rykter om godt fiske i Skorrigorri-vatnet. Helt krise var det med andre ord ikke At sekken til G hadde holdt hele veien hit var jo også et mirakel. Dette hyttetunet er ett av de mest idylliske jeg har vært på. Det er to hytter, samt et vedskjul som deles av en flott bekk. Det er brolagt mellom hyttene, så det er lett å komme seg til f.eks. utedassen selv i mørket. Vi hadde hytta vår for oss selv, og det lå et par med hund i den andre hytta. Ikke smekkfullt med andre ord Torsdag så været helt greit ut, så vi valgte å gå opp til Lurefjelltinden. Vi ble rådet å ta en liten omvei av de vi møtte på Tverrbrennstua. Så vi fulgte stien 5-600 meter mot Store Sandvatnet før vi skar ut i terrenget mot skaret opp mot Kjerringvatnet. G har stålkontroll som vanlig. Når vi har kommet opp i skaret gikk vi direkte mot tinden. Fin vei opp. Men mens vi gikk oppover kom det et ganske lavt skylag som akkurat tok tak i nabotoppene. Her ser vi Spisse Satan som er en del av de flotte Børvasstindan, og lofotveggen langt i det fjerne. G er kjempeglad for å nå toppen Jeg er bare skeptisk. På vei ned fra tinden på den smaleste delen av "eggen". Her måtte det andre paret snu, men som alle vet, så er jeg sabla tøff i trynet: På kvelden kom det en kar vi også hadde møtt på Tverrbrennstua. Han tilbød oss vin, og høflig som vi er takket vi pent ja Real til middag nå også, men vi kunne ikke akkurat klage Fredag, siste hele dag i fjellet, ble satt av til fisketur. Det hadde ikke blitt så mange kast med stanga denne turen, så nå var det vår tur å få stortorsken. Jeg hadde fluestang som jeg kjøpte for slikk og ingenting av @Nordhauk tidligere i sommer. Vi gikk til Skorrigorri langs en ekstremt våt og gjørmete sti. Det regnet selvsagt denne dagen, sånn det skal gjøre på fisketur ifølge Ø. Sunde. Når vi kom fram satte vi opp teltet. Vi gikk hver vår retning og fisket et stykke rundt vannet. Men det var helt dødt, og alt for grunt. Dette gikk litt fort og gæli, da ser det slik ut Vi gikk lei etter noen timer, og satte oss inn i teltet for litt kaffe og mat. Da pakket vi sakene og gikk tilbake til hytta. Det hadde ikke kommet noen flere når vi kom tilbake, men det tok ikke lang tid før det strømmet på med folk, og innen kvelden var omme, var vel begge hytter fulle. Noen endte på gulvet i stua(etter hvert,på grunn av snorking tror jeg). Men det var nå hyggelig stemning, og vi ble tilbudt både konjakk og skyss til Bodø dagen derpå. Vi sier ja takk, begge deler På lørdag avtaler vi å møtes ved bilen til de vi skal sitte på med i 2-3 tiden. Da drar vi til Skorrigorri for å kanskje prøve litt fiske igjen. I dag er det flott vær for både topptur og fisking, og vi ender egentlig bare med å slappe av ved Skorrigorri. Her prøver jeg å ta bilde av Lurfjelltinden, men det blir ikke veldig spektakulært. Vi slapper av en liten stund før vi tar beina fatt og går mot parkeringsplassen ved Svartvasssætra. Det tar ikke lang tid for oss å komme dit, og vi setter oss ned og venter. Men klokka går, og når den blir godt over 16 begynner vi å bli litt skeptisk. Vi må jo rekke ølsalget. Det kommer en gjeng, og vi spør om vi har sett skyssen vår. Vi får en rimelig grei beskrivelse, og indikasjoner på at de ikke kommer ned med det første. Da klarer vi å grine oss til å sitte på med det ene paret til Tverrlandet. Vi rakk ølsalget på Tverrlandet med 10min I Bodø tok vi inn på Radisson Blu, dusjet, spise en burger på Bryggerikaia, og saumfartet Bodø for brune kneiper. Ble ikke kjempeseint på to slitne karer. Vi hadde fly i 18-19 tiden. G til Trondheim, jeg til Oslo. Det ble litt tid å slå i hjel, men med finværet som endelig var kommet, så gikk det helt greit Takk for at du gadd å lese dette tøvet. Og takk til G for å gidde å drasse på en bleikfeit bergenser på tur. Saltfjellet anbefales virkelig. I hovedsak lite folk, og variert flott terreng. Det er noe for de fleste i dette kompakte fjellområdet. Det er ikke utenkelig at jeg reiser tilbake en vakker dag.

Dag 3 på Vinterpadletreffet, ulykkeshåndtering i praksis. Gøy og lærerikt, og padling innimellom for å holde varmen. En god øvelse også på det siste, for det blir fort kjølig på land når man er kledt for padling. På Offersøy er det jo også fint selv om man ikke padler langt, så det ble en fin tur i tillegg til alt vi lærte. Dag 3 på treffet finner du HER i bloggen.

Dag 2 på Vinterpadletreffet var det straumpadling på plakaten. Ikke så langt å padle, men flott vintervær og omgivelsene er fine i Hestfjorden. Det er også greit å få frisket opp straumpadling, for jeg treffer ikke ofte på det når jeg padler hjemme og dermed blir det desto eklere når jeg gjør det. Har jeg det friskt i minnet, så går det mye greiere. Nå var det ikke allverdens styrke på straumen denne dagen, men likevel. Ulykkeshåndtering teori var også interessant, inkludert oppfriskning av HLR. Det også er nok veldig greit å ha øvd på for ikke lenge siden, dersom man først får bruk for det en gang. Dag 2 finnes i bloggen HER.

Har blogget Vinterpadletreffet, da vi fikk skikkelig vintervær. Dag 1 var det iskaldt, skikkelig skikkelig iskaldt. Men det var sol og veldig fint å være ute hvis man bare hadde nok klær på. Fingrene mest utsatt, så det ble ikke tatt kjempemange bilder. Oppfrisking av kart, kompass og navigasjon var vedig kjekt å få, både med teori og praksis. Skal prøve å skjerpe meg på turer framover... (Tenkt det før ja.) Innlegget ligger i bloggen HER.

Fant frem et gammelt bilde og finpusset det litt i Lightroom. Dette er fra en firedagers-tur jeg gikk i september 2008, fra Ål i Hallingdal, gjennom Skarvheimen og til Lærdal. Teltplassen er ovenfor Stolsvatnet med Skorpa i bakgrunnen.

Alt begynner med en plan. Denne var enkel; starte fra Halsjøen i Våler/Hedmark, laste 2 pulker med mat og utstyr, og ta en dag av gangen med stø kurs mot sola ei ukes tid. Det ble seks dager hvor vi i hovedsak holdt oss i nabolandet, med en del mer snø enn vi hadde bedt om, 30 grader forskjell på dag og natt, åpne myrer i motlyset, åser kledd med barskog så langt vi kunne se, en studie i jakttårn og skogsbilveier, kontakt med velvoksne elger, overnatting i gamle skogsarbeiderkoier og stopp ved gjengrodde finnetorp, og til slutt en sjarmøretappe langs en velbrukt scooterled inn i gamlelandet. Her er en liten rapport i form av et "billedbrev". Haldammen, sør i Halsjøen. Her ble det fløtet tømmer frem til 1981, og tømmeret kom etter hvert ned i Glomma og videre til Borregaards anlegg. Bestefaren min jobbet 50 år som skogsarbeider, han fortalte at det lå så mye tømmer på Halsjøen vinterstid at isen bøyde seg. Årets høydepunkt var da dammen ble åpnet om våren og alt tømmeret skulle nedover elva. Vi skal imidlertid ikke dit, men oppover lia mot Juvberget, ikke helt til topps men opp mot finnetorpet med samme navn. Det er 6-7 km og tar 4 timer i bratt motbakke og med masse nysnø som har kommet i løpet av den siste tida.Vi følger den gamle kjerreveien opp Juvberget, og kjenner hvordan det må ha vært å være hest. Eller boende her oppe, for eksempel på plassen Gunnarshaug som det kun er tufter igjen av. Det er bratt og tungt, men vi finner en god rytme etter hvert. Ingen av oss har mye pulkerfaring, men det er som kjent bare én måte å få erfaring på. Dessuten vet vi at DNT-nøkkelen fungerer i Juvberget, og vi gleder oss til å nyte den første kvelden foran svartovnen på det gamle bruket. Det nærmer seg skumring når vi er framme på tunet på gården Juvberget, den ligger på norsk side av grensa. På Juvberget finner du Finnskogens bratteste partier, og en flott gård som ble ryddet av Liitiainen-slekta rundt 1670. Vi finner etter hvert nøkkelboksen og takker eierne for at de lar deler av huset du ser her, være tilgjengelig med DNT-nøkkel. Kvelden blir god med fyr i ovnen og velfortjent mat. Grensegata er et imponerende syn der den deler skogen i to mot sør. EU til venstre, moderlandet til høyre, ingen passkontroll. Under krigen kunne denne grensa bety liv eller død for nordmenn på flukt. For oss akkurat nå betyr den bedre muligheter for å finne scooterspor. Vi innser at det blir i overkant strabasiøst å dra pulkene i terrenget, så vi trekker over på svensk side. Scootersporet vi finner er langtfra ferskt, men ikke overraskende starter det akkurat ved grensegata. Jeg kjenner at motviljen mot oppmykning av scooterreglene blir en anelse mindre når fremdriften umiddelbart blir bedre. Gapahuker er det mange av på Finnskogen, og de er solid bygd av skogskarer, i kortreiste materialer. Når det er mye snø, er de ekstra gode å finne, ikke minst når det nærmer seg lunsjtid. Dette utmerkede eksemplaret befinner seg ved Hundbäcken på vei sørover mot bygda Järpliden, og passet perfekt for lunsj. Finnskogleden (merket sommerrute) passerer her, det er åpent og fint terreng gjennom furuskogen. Stemningen blir ikke dårligre av at bikkja får tiurer på vingene og at mattermosen er full av varme middagsrester fra gårsdagen. Kursen videre går mot den gamle skogsarbeiderkoia Nolbyholen. Koielivet. Hjemmekoselig inne på Nolbyholen, åpen koie som drives av såkalt Hembygdsförening. Godt med ved og i det hele tatt en fin plass å overnatte, når vi først fikk gravd frem inngangen. Tviler på at det hadde vært folk her på flere måneder. Jeg vekker Anne med Jularbo-vals neste morgen. Siden vi er på skauen har jeg byttet ut goretexjakka med ullgenser denne dagen. Det tar ikke så lang tid før det blir for varmt. Kursen settes mot Järpliden, bygda der Calle Jularbo skrev Livet på Finnskogane og Drømmen om Elin. Vi følger en skogsvei inn mot bygda, jeg liker det ikke helt, ser at det blir for fristende å gå der det er letttgått fremfor å følge myrer og høydedrag. To elger traver 150 meter foran oss på skogsbilveien, så vi får uansett valuta for veivalget. Bikkja bruker nesa mer enn øynene, og enser ikke elgene før han når frem til sporet. Det er mange år siden butikken i Järpliden stengte dørene for godt. Disken og vekta står igjen på innsiden, ellers er det stille i den gamle Jularbo-bygda. Noen har kjørt et ferskt scooterspor sørover langs Finnskogleden. Vi lar oss ikke be to ganger, og henger oss på. Gleden varer kun noen hundre meter, før sporet stopper. Det blir to km over myrene med snø til knes. En fin opplevelse, det går sakte, men kjennes godt. Vi bruker langfeller like så mye som kortfeller. Pulkene veier mellom 20 og 30 kg, i terrenget er det helt greit å ha skikkelig feste. Gapahuken ved Höcklingbäcken blir husvære på vei mot bygda Medskogen. Termometeret viser 18 minus, og det blir en kjapp skitur på morgenkvisten for å riste kulda ut av føttene. Neglespretten slipper taket etter hvert, og mens vi sitter der og koker morgenkaffe kommer endelig sola. Og den holder oss med selskap også de neste dagene. Lav morgensol ved Höcklingbäcken gapahuk. Med vårsola i fjeset og nydelige snødekte åser, blir det en flott dag. Vi finner et bra scooterspor som fører oss til Medskogen, på veien har vi rastet ved en ungfuruskog der en hel flokk elger må ha beitet de siste dagene. De er nok ikke langt unna når vi kommer. Skogsfugl ser vi ikke så mye av, antagelig ligger fugla i dokk etter at det kom 15 cm nysnø første natta. Godværet har satt inn, og vi har hele Finnskogen for oss selv. Det beste med pulk er at man kan ha med mye. Jeg har vært på et par "gramjegerturer", dette er i andre enden av skalaen, med mye god mat, sjokolade, kjeks, solide rasjoner, bacon til frokost hver dag osv. Isbor har vi også med, men det kommer aldri i bruk. Det er mye tømmerdrift på svensk side av Finnskogen, og vi passerer et par tømmerbiler i arbeid. Fristende å gå på skogsbilveien som er oppkjørt frem til hogstfeltene, men med en del grus i veien, sliter det på skiene. Herresokojan, noen har glemt å installere "ring hytta varm". Det blir den etter hvert, selv om vi i starten sliter med å få trekk i ovnen. Når 300 kg støpejernsovn først blir varm, da varer det ei stund. Skillet mellom brennkammeret og askeskuffen er borte, så det blir dobbelt brennkammer. Fersk mat og kaldt øl fra Ica på Bograngen, dette blir ren luksus. Med null måne og ingen andre lyskilder i mils omkrets, blir det en stjernehimmel av de sjeldne over Herreso. Tidlig morgen siste dag, solstrålene sniker seg inn mellom furuleggene. Været har stabilisert seg på iskalde netter og solfylte dager. Bretonen Hero nyter det frie livet på skauen, og vi begynner så smått å tenke på at det skal bli godt å komme ut av de dype skoger også. Siste dagen blir en ren sjarmøretappe i godvær på scooterspor som til slutt ender ved innsjøen Tysken. Der haiker jeg tilbake til bilen (det er en annen historie, som vi ikke skal ta nå...) Prøver meg på en liten omskrivning av et gammelt værtegn. "Når mer enn halve jakttårnet er skjult av snø, da blir det sein vår" Finnskogen vinterstid kan anbefales.Et perfekt scooterspor. På den måten at det går dit vi skal, det sparer oss for masse krefter, og - best av alt - det er helt fritt for scootere. Faktisk møter vi kun 3-4 scootere under hele turen, og med en av scooter-gamlekara fra Skråckarbärget blir det en veldig trivelig prat. Noen fakta: Tur fra 11-16 mars 2018. Overnatting i Juvberget (DNT), Nolbyholen (åpen koie), Höcklingbäcken gapahuk (kjølig), privat stuga på Medskogen, Herreso (åpen koie). Anne og Egil i sin beste alder, puss en sprek breton som fikk slippe kløv pga store snømengder. Proviantering underveis i Bograngen (velutstyrt Ica). Kan også anbefale DNT Finnskogens karthefte med rutebeskrivelser, mye nyttig info. Utstyr: Fischer fjellski med lang- og kortfell, en ombygd barnepulk og en pariserpulk med stivt drag, lett sekk i tillegg. Matlaging på bål/ovn, droppet primus, to solide termoser derav en mattermos, stor bålkjele pluss kaffekjele. Aller viktigst var det å ha med en kraftig spade med langt skaft. Mye åpent terreng, mange skogsbilveier, lett å orientere. Mye finnekultur og historie fra finneinnvandring, krigen, flyktningeruter mm for den som er interessert. Ingen trengsel eller kamp om overnattingsplassene, her er det knapt andre folk på tur vinterstid. Sporsnø hele veien; veldig mye elgspor, hare og rev, ingen som vi med overbevisning kan hevde tilhører ulv eller andre av våre store rovdyr, og relativt lite kontakt med skogsfugl, men tipper de ligger i dokk. Heller ingen orrelyder å høre om morgenen, vi skulle gjerne hatt ei natt ute med fugleleik, men det får bli neste gang. Det samme gjelder isfisket. ----------- Bildene nedenfor her er mer i tilfeldig rekkefølge, men gir noen flere inntrykk fra "Livet på Finnskogane". Forøvrig kan man si mye om Calle Jularbos låter, men når Drømmen om Elin først har festet seg mellom ørene, så må det to elger til før valsetaktene forsvinner. Mye snø. Antagelig hadde det vært lettere å ta alt på ryggen fremfor pulk, men artig å prøve noe vi ikke har så mye erfaring med, og dessuten er det artig å holde seg til den planen man har. Fischer fjellski med kortfell. Angret ikke på at jeg kjøpte nye både kortfeller (Fischer bred type) og langfeller til turen. Blåswixen ble aldri brukt. Konstruksjonsfeil, røyken skal opp mot himmelen, ikke inn i husværet. Bikkja stakk av, mens andre søkte ned mot gulvplankene for å overleve. Vårsola varmer, Finnskogenlivet gir mersmak. Liker du ikke dette, så har du neppe noe på Finnskogen å gjøre. Her er ingen spektakulære topper eller frådende fossestryk, men slake, skogkledde åser, blåner så langt du kan se og en ro som du kun finner på skauen. Velbrukt bolig ledig for ny sesong. Innflyttingsklar, noe rengjøring må påregnes. Utrolig bra hund; klager aldri, er alltid i nærheten, tar den maten og den liggeplassen han får, blir aldri sårbeint. Tar i mot all kos og gode ord med stor takk. Ikke fri for rampestreker, men ber alltid om unnskyldning. Konklusjon: får være med neste gang også. Juvberget, gammel storgård der du kan overnatte med DNT-nøkkel. Inne på Juvberget. Vi fyrte kun i det miste rommet, og lot det store være lager- og pakkeplass.

Se, så fin! Ikke selvkjøpt, men noen i nær relasjon har handlet og forært. Perfekt størrelse for lita damehand og med sperre slik at man ikke skal gli og skjære småfingrene. Full tang og perfekt fasong på bladet til bukspretting av småørret og pølsepakker. Barberknivkvass (har en blank flekk på underarmen som bevis). Godt at det straks er påske og tid for pølsepinner og anna småspikking: Påleggspakken på kveldsmatbordet blir aldri heilt seg selv igjen og det var nummeret før jeg skar inn bumerke i bordplata. I følge giveren er tilsvarende kniv ikke å få kjøpt for penger!

Her er en aldri så liten bildereportasje fra årets litt lengre «guttetur» sammen med kameraten min Jens. Vi fikk åtte herlige dager på tur meg hunder og sleder på Hardangervidda. Vi hadde til sammen halvannen dag med sol, resten bestod stort sett av lavt skydekke, dårlig sikt og lange perioder med whiteout. Men tur er tur, og vi koste oss skikkelig. En stor takk til @Elisabethsk som lånte oss telt til denne turen. Det var utrolig fint å få testet Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp uten å måtte kjøpe først. Teltet møtte de fleste av våre forventninger, så det er ikke utenkelig at det blir handlet telt nå i etterkant av turen. Jeg kommer ikke til å skrive en a-å reportasje, men lar bildene få hovedfokus og skriver heller litt tekst under hvert av dem. Ikke vær redd for å stille spørsmål om noen ønsker å vite mer. Vi startet seint fra Dyranut der vi parkerte, kjørte omkring 4 km i mørke med hodelyktene trygt nedpakket i bunnen av sledene. Både vi og hundene våknet om morgenen og kikket oss forventningsfulle rundt. To skiløpere nærmer seg leiren. Et spennende øyeblikk i en hunds liv. Flokk og familieliv. Unge Føyke hilser sin mor Eqqo med en sunn dose respekt ved å slikke henne i munnvikene. Eqqo viser dempende signal ved å gjespe. På tur har jeg hundene på en lang felleskjetting, med kortere utstikkere til hver hund. Tett nok til å ha kontakt med sidemannen, men ikke tett nok til at de kan surre seg om en annen. Jens og damene. Vi hadde med åtte hunder, fire tisper og fire hannhunder. To av tispene var i slutten av løpetiden, så vi valgte å kjøre kjønnssegregerte spann på denne turen for ikke å få for mye rot underveis. Jeg har stort sett hunder som er tett i familie med hverandre. Det gir en mer harmonisk hverdag med lite bråk og uro i flokken. Tispene i front er Jinta (lys) og hennes datter Eqqo. Tispene bak er Eqqos døtre Anori (lys) og Føyke(mørk). På vei over Tinnhylen. Vi veksler på å kjøre først. Både fordi det gi avveksling og er kjekt å være fremst, men også fordi hundene i bakerste spann alltid trekker litt mer intenst for å ta igjen spannet foran. Er du først må du gå litt mer selv, er du bakerst kan du henge mer på slep, hvile litt og fotografere. Særlig når gutta gikk bakerst kunne det gå heftig unna. Det luktet godt i front, og det var tilløp til angst og desperasjon om jeg bremset og lot luken bli for stor. Med fire grønlandshunder foran sleden får du stort sett med deg alt du trenger for en uke i fjellet. Du får egentlig med deg en god del du ikke trenger også... Sleden er av typen som kalles Nansenslede og bortsett fra styrebøylen og bremsen bak, så er den nesten identisk med sledene som ble brukt over Grønland i 1888. Denne type slede er ideell til hundekjøring i nordisk stil der hundekjøreren beveger seg på ski. Det er mange ulike teorier om hvor mye en hund kan/skal trekke. Jeg har erfart at om hunden ikke belastes med mer enn omkring sin egen kroppsvekt, så holder de jevnere fart og blir mindre påvirket av litt variasjoner i terreng og føre. For mine grønlandshunder vil det si ca 30 kg pr hund når spannet består noenlunde jevnt av hanner og tisper. Morgenstund ved Melrakktjønne, langs (Numedals)Lågen mellom Rauhelleren og Lågaros. Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp, et romslig og solid telt for de som tenker i kilo og ikke i gram. En stor takk til @Elisabethsk som lånte ut teltet sitt til denne turen. På vei mot Lågaros passerer vi denne kunstferdige varden. Kanskje bygget av eierne av en av buene like ved, som syntes utsikten ble for kjedelig? Damene Det ble klesskifte hver gang vi byttet plass. Den som gikk fremst svettet og den som gikk bakerst småfrøs. Etter to og en halv dag med dårlig sikt og whiteout gjorde det utrolig godt med en halvtime med sol i det vi stopper for å slå leir. Leirplassen var på en liten holme i Øvste Krokavatnet i Kvennavassdraget. Du skal leite lenge for å finne noe som er like robust, nøysomt og arbeidsvillig som en grønlandshund. Her er Branoq en fire år gammel hannhund, som gjør seg klar for nok en natt sammenkveilet i snøen. Pause foran Holken etter en seig oppstigning fra Litlos. Strekket fra Litlos til Besso var ett av stedene vi godt kunne ha tenkt oss at var ferdigstikket. Med flatt lys og elendig sikt ble det litt ekstraarbeid å orientere. Siste dag, på vei tilbake til Dyranut, ble vi endelig belønnet med strålende sol fra en nesten skyfri himmel. Glade hunder, strålende vær, skarp luft og tørr snø. Bedre enn dette blir det nesten ikke på tur. Vi mennesker har selektivt minne og avslutningen på turen har mye å si. Selv etter syv dager med langt fra ideelle forhold, så er det dag åtte med strålende vær den som huskes best. Neste år kikker jeg sikkert på bildene og tenker, - Hæ, var det ikke strålende sol alle dagene?

Sånn variasjon har man da slett ikke noe tro på, i alle fall ikke så lenge det fungerer helt fint å sette på seg skia på gårdsplassen. Så det ble tur på Aurstadmåsan i dag også. Triveligere temperatur ute, men litt vind (ble derav stående og se fascinert på snøen som blåste over skaren, beklager for vertikal video syndrom på forhånd) 20180319_165853_1.mp4

I dag har jeg surret rundt i nærområdet i nesten 5 timer - hadde egentlig tenkt at turen bare skulle vare halvparten så lenge, siden yr sa at det skulle skye over. Men himmelen forble knallblå, gitt - og da var det så godt å være ute at jeg drøyde hjemturen leeenge. Skulle nok heller tatt en lengre tur, men siden jeg ikke har ski eller truger her i Bergen, er jeg avhengig av oppgåtte stier når det er såpass snørikt som nå. Og stiene var flotte å gå på, 40 cm brede med hardtråkket snø, supert for brodder. Tok kaffe og en Real lunsj (storfegryte) på Olsokfjellet, og kaffe og Vaffel på Viggohytten - og bedagelig solnyting begge steder. Fra Viggohytten kunne jeg se en lyngbrann laaaangt utover mot Marstein, med et helikopter surrende rundt - røyken derfra var vel den tetteste "skyen" jeg så ila hele turen. På hjemturen møtte jeg et følge på 34 personer som skulle gå de tre første fjellene på 7-fjellsturen, de hadde virkelig truffet innertier med værplanleggingen! Jeg brøt av fra rekken etter en stund og begynte på Holefjellet, men knipset et mobilsnap av dem da jeg så de nådde toppen av Damsgårdfjellet, da hadde de "bare" Løvstakken igjen. Å bruke nesten 5 timer på 9 km og 600 høydemeter er nok ikke særlig imponerende, men det er i alle fall trivelig

Ble merkverdig nok til meg å være en skitur idag, hvor jeg gjorde noe skikkelig vilt og dro til Krokskogen istedet for Nordmarka. Der surret jeg rundt på jakt etter utsikt og kom til slutt til toppen av Oppkuven hvor jeg kunne skue snødekte fjell i det fjerne. Fort, bratt og brått ned igjen.

På tur med desse tre i Innerdalen @graham @Elisabethsk

Ble en fin lørdagstur i dag i lokalområdet. Skikkelig digg skiføre og påskestemning. Ble en lang rast på løypas høyeste punkt Vindoren med utsikt til skrimfjella og styggemann.

Da var det tid for mars-overnattingen i årets utfordring til meg selv - de to foregående måneder ble gjort med bivybag, så denne gang var det på tide med litt mer luksus - skikkelig telt. Litt tyngre sekk enn de tidligere turene, men ikke mer enn 16 kg likevel. Brukte en time fra Kringsjå over Holefjellet og opp til toppen av Gravdalsfjellet. Der var det kram snø, så det gikk fint å tråkke til en flate for teltet. Har aldri satt opp Exped Orion 3 UL på snø før, men det gikk riktig fint med snøplugger og snøanker/-poser. En annen "debut" var den nye dunjakken (Link) - den var skikkelig god (spesielt når jeg skulle ut av den varme soveposen neste morgenen var den helt super å gli inni som en slags abstinensdemper) Slappet av litt utpå kvelden med en bok og litt mat, tok en siste sjekkrunde ut og la meg til for å sove. Natten forløp rolig utenom et naturlig ærend, og siden det var meldt vindstille omkring 0°C med overskyet vær, forventet jeg en del dugg/rim om morgenen - men teltet var så å si knusktørt da jeg våknet . Hjalp sikkert godt at det var ganske stramt spent opp og de vidåpne ventilasjonsåpningene i endene var nok heller ikke feil. Lagde meg en kopp kaffe før jeg stappet ting og tang i pakkposer, tok ned teltet og stappet ryggsekken full igjen. På tur nedover mot Nipedalen stoppet jeg ved Viggohytten og tok en kopp kaffe - jeg var litt tidlig ute, så det ble ingen vaffel. Måtte dra på litt tempo for å rekke bussen jeg hadde blinket ut fra Nipedalen, og rakk den svett og varm. Hadde egentlig ikke trengt å stresse sånn - jeg ville gjerne unngå et snøvær som var meldt, men da det endelig ankom gjorde det svært lite utav seg, kunne jeg konstatere fra hjemmets lune rede. Nå må jeg begynne å tenke på hvor en trivelig April-overnatting skal finne sted

Har vore fantastiske forhold i Sunnfjord dei siste to vekene. Stabilt kaldt vêr har gjort at snøen helde seg fersk og fin. Eg har diverre ikkje vore flink nok til å nytte dagane til teltturar, men det håpar eg vil endre seg fram mot påske. På veg opp Steinheia med månen og Tindefjellet i bakgrunnen: Utsikt ned til Jølstravatnet på veg opp til Høgefjellet. Ein kort og relativt ukjend tur som er ein personleg favoritt: Solnedgang på Smådalsnipa i Naustdal: Eikåsnipa med Storehesten og Blegja i bakgrunnen: Nett passert igloen på veg opp Tindefjellet:

Her!

Fellene legger jeg lim mot lim når de ikke er i bruk. Enkelt greit og involverer ingen andre materialer enn de du faktisk trenger...

Flott og morsom lesning! Dere gikk forbi det beste fiskevannet

Tenker jeg kom på et godt tips sjøl nå - vårrydding. Kvitte seg med noe av det man ikke egentlig trenger. Ha ting som ikke brukes rett og slett lagret i kjelleren eller noe.

Husker Honda hadde en bilmodell med et navn på en viss kvinnelig kroppsdel. Dem endret det fort når dem fant det ut.

Jeg ville vel også være mer tilbøyelig til å tro på et gresstrå eller noe sånt i kulebanen. Evt at det har kommet noe rusk i løpet før dette skuddet? Det er ikke rare greiene som skal til.

Krag i regn ga stort avvik - slik jeghusker det fra 10 til ener i øverste venstre hjørne.

Tipper det var heller en uvant skytestilling og kolbens press mot skulderen i forhold til det normale.

Har levert ei bunke gamle sekker, ski og alskens dilldall på lokal gjenbruksstasjon. Kom hjem med et par sykkelhjul og ei fin rumpetaske. Hilsen skrotnissen

Kjøpt brukt: Hagløfs Vassi II jakke (goretex pro) 500kr på finn.no Solgt: Varg jaktstøvler

....og folk er nok ulike 🙈 etter 5 veke rpå tur synes eg framleis at 150 gr melkesjokolade per dag er eit minimum 😂

Ble en kort luftetur bak huset i dag! Skulle ha meg en tur opp på Storsåta, men ble litt «forhindret» på turen 😂 fant noen busker og trær som hadde vokst over en gammel sti, å der var turen videre spolert! Barnet i meg våknet fullstendig og jeg forstår godt hvorfor mange velger to kniver på tur! Selv om mange kanskje vil hevde at det er en for mye 😇 Helle Lappland og Utvær

Da avsluttet jeg min isfiskesesong i dag med smårøyebonanza her i sørvest. Nå tror jeg våren kommer, endelig.

Sjokoladespising er en viktig treningsaktivitet som du må ha god rutine på lenge før turen. Er du helt Charlie på sjokolade første dagen, vel, da ryker opplegget. Og der skjønte jeg hvor de mystiske brune kukakene langt til fjells kommer fra... Litt mer alvorlig: det er forskjell på sjokolade. Jeg sliter også med disiplinen på melkesjokolade og kjeks med sjokoladetrekk. De merkes knapt i magen, men utløser ett eller annet sug som gjør neste bit svært fristende. Så de holder jeg meg langt unna. Feit nok som det er. Rene kaloribomber som Snickers og Bounty gir metthetsfølelse. Jeg tar meg fort i å dele opp bitene. En annen mulighet er sjokolade med høyt innhold av kakao. Mer fett, mindre sukker. Selv er jeg mer imponert over hvor flotte måltider folk lager på tur. Jeg må vel bare innse at jeg er lat... men sjokoladepudding med vaniljesaus, det frister

Noen inntrykk fra dagens fine etterjobbsnærtur :

Nordhytten og Vikinghytten i dag 😉 Helt magisk føre, fantastisk glid og påskestemning til tusen 👏🏻

Storehesten Opp og Ned. Forholda er bedre litt lenger inn i landet, men det er noko heilt spesielt med snødekt kystlandskap.

Her!

Ingen fancy kamera eller noe. Bare løsfyring med mobilen. Men blåtimen gir et tilgivelig lys uansett kamera.