Vinnerliste

Etter en diskusjon på Praten i fjor vår/sommer, ble det ymtet fram fra flere at det hadde vært hyggelig med et treff ikke bare for voksne, men også barn. Etter litt diskusjon ble det @Imp som var så heldig å bli "tvunget" til å være primus motor for dette første Fjellforum barnetreffet, som ble arrangert i Rondane i september i fjor. Og det ble umiddelbart en suksess, på tross av at det ikke var flere enn fem barn påmeldt, så var det liten tvil om at alle hadde en fin helg og fått nye turvenner (seks voksne meldte sin ankomst). Det ble ytret et ønske om å følge opp dette treffet ganske umiddelbart. Og 25 -27 August 2017 var datoene som ble fastsatt. Det ble bestemt at årets tur skulle legges til Storrvatnet i Dovrefjell. Ikke langt unna Haverdalssætra. Storrvatnet er et vann som er demmet opp og som ligger ca. en kilometer i fra veien inn til Haverdalsseter. Ca. 5 timer fra Oslo, 4 timer fra Trondheim og en 3-4 timer fra sunnmøre/møre. Med andre ord, en plass hvor mange kan komme til. Fredag ble bilen pakket med turutstyr, bamser, sekker, en 2-åring, en 5-åring, fruen i huset og undertegnede. I godt driv sørover fra Trondheim ble far sulten, og insisterte på en stopp på Støren for en matbit. Der tok far en titt i bagasjerommet ettersom han hadde en litt uggen følelse på at noe manglet. For de av dere som fulgte litt med i tråden for barnetreffet i fjor, så husker dere kanskje at far og datter ble sendt på tur med familiens gamle bil (Den andre bilen ventet på reg.reim skifte, og ble anbefalt å ikke dra på langtur). Den gamle bilen ville også ha ny reg.reim fant den ut. Så da tok den å røk reg.reimen sin. Konklusjonen ble da full stopp, og timene gikk. Men vi kom oss på tur! (og motoren berget). Denne gange skulle det heller ikke gå som planlagt. Etter sommerens "langtur" hadde ikke stangen og pluggene til lavvoen blitt pakket i posen (jeg velger å si at dette er mor sitt ansvar). Så, nå var vi på Støren med lavvo, uten stang og plugger! Skulle vi snu og kjøre tilbake til Trondheim og havne mitt rush, vei arbeid osv? Og komme fram til Storrvatnet lang ut på kvelden/natten, eller var det andre muligheter? Far fikk fylt på litt blodsukker, mens mor tok noen telefoner til ymse Lavvo utsalgssteder på veien ned til Dovre. Dessverre lite hell! Måtte vi virkelig snu og kjøre hjem igjen? Grøseth Sport AS vet dere! Der var det en kar som mente det var for ille at turen skulle bli ødelagt av en manglende lavvo stang! "Kom innom så skal dere få låne en lavvo i helgen!" ..... Hørte vi riktig!? Skulle vi få låne en lavvo i fra en butikk? Vi kjørte til Oppdal, og innom G-sport og fikk lånt en Lavvo. Ikke skulle de ha en krone for det heller. Virkelig en snill sjel som var på jobb denne helgen! Da var det bare å komme seg ned til Dovre og svinge av opp mot Haverdalsseter. Turen gikk fint nå. (bortsett fra litt krangling i baksetet om hvem som skulle se på dvd, og hvem som skulle se på Ipad.) Etterhvert som vi kjørte opp lia, ble kranglingen mindre, og det var mer å se på for ungene. I det vi kjørte gjennom den nye bommen som holder på å monteres, så var det jaggu "Hippie Kyr" som stod og så dumt på oss. Langhåra karer og fruer med store fine horn. 2-åringen ble begeistret for de store sau/kuene som stod ved veien der. Var slettes ikke sikker på om de sa "mø!" eller om de sa "bææ". Vi kjørte videre innover fjellet på støvete grusveier. Fjellet var fylt med jegere som stod med kikkerter for å se etter rein. Vinden hadde snudd noen dager tidligere, så reinen var på flytting nordover. Vi svingte innom den bemannede bomstasjonen på fjellet og kjøpte et fiskekort i samme slengen. En hyggelig eldre herremann som kunne fortelle at det stort sett var lite folk i dette området, men under jakten er det mye folk i fjellet. Dette var det lite tvil om, ganske så befolket område. Vi kjørte forbi flere større camper med jegere. Vi skulle heldigvis lengre inn enn det jegerne hadde lov til å kjøre. Vel framme ved avtalt parkering, hadde @Elisabethsk og ungene allerede parkert og var i gang med å tømme bilen for utstyr. Vi var vel på plass ved parkeringen i 19:30 tiden. Like etterpå kom @David S.susende også. Han hadde vært i område i mange timer allerede og sett seg rundt. Vi viste at @Rolf_E og kompisen med sine to barn kom til å ankomme en del senere på kvelden. Sekkene ble pakket og 7 stk begynte å labbe avgårde fra parkeringen. Et virkelig fint skue i det vi kom over kammen og fikk se Storrvatnet. Etterhvert kom skumringen, og i samme draget var vi kommet fram til det vi mente var en fin leirplass med god plass til flere telt. Vi gikk over demning, fikk vandret over "elven" og la oss til på sør øst siden av vannet. Det ble litt bal å få satt opp en lavvo på "steingrunn" som man heller aldri hadde sett før. Det hjalp heller ikke og ha to særs sure og trøtte unger som krevde sitt. Men far fikk assistanse av David S. så ble det omsider mulig å få lagt ungene. Ikke lenge etter kom det fire skikkelser ruslende ut av mørket, det var @Rolf_E og kompisen med sine unger som kom ruslende i 23-tiden. De fikk satt opp sine telt, og ungene la seg til å sove ganske fort. Dette var deres første tur på fjellet! David.S, Elisabethsk og undertegnede tok en ekstra tur til bilen for å hente litt ved og de tingene vi ikke fikk med inn på første tur. Det blir fort litt utstyr når man har med seg unger på tur, spesielt når mor i huset går med bæremeis med minstemann. Ikke veldig lenge etter andre runde, tok også de voksne følge inn i drømmeland. Det var en skikkelig kald natt, tydelig at sommeren er på hell, og det var kald og rå luft fra nord som kom drivende. Lørdags morgen stod vi opp til strålende solskinn. Det var ikke en sky på himmelen! Og for et flott område! Etter en natt et lite stykke inn på den blå delen av graderstokken tinte rim rask av teltduker, og vi kjente at solen varmet godt. Man er gjerne opp 2-3 time tidligere når man er på tur med unger, enn hva far normalt sett ville ha vært på tur alene. Men det er godt å få med seg morgen solen. Det er et magisk fint lys tidlig på morgenen. Bare så synd at et utpreget "B"-menneske som far i huset er (forsåvidt resten av familien også), så sjeldent får med seg disse stundene. Det ble anlagt et felles frokostområde mellom teltene. Duften av Egg og bacon spredde seg raskt over området. Kaffe ble kokt, og en lang frokost ble fortært. Ungene hadde en kjapp hilse runde, før de var over alle hauger og utforsket alle krinkler og kroker. Aldersspennet på denne turen var fra en kar som fylte 2-år like over helgen, til en kar på 11 år. De voksne slappet av på "kjøkkenet" og nøt solen og fjellet med opp til flere kopper kaffe. Far hadde observert en utedo ved hytten som lå i den sørlige enden av Storrvatnet. Det var en jeger som var innlosjert der som det ble slått av en prat med. Han hadde en litt sen oppstart denne morgenen. Jobbet som lærer, og hadde hatt en skoleklasse på tur i området tidligere i uken, nå var han på jakt. En hyggelig herremann med mye lokal kunnskap om området- Han fortalte blant annet om flere fangstgroper som ligger opp i området. Far fikk tildelt kart, og instruksjoner om hvor vi kunne finne de, og hvilke som var godt bevart. Utedoen, den fikk vi også bruke. Datteren i huset var ikke så fornøyd med akkurat det. Hun liker ikke utedo, foretrekker å gjøre sitt bak en stein, eller i skogen. Ja ja, hun om det. Vi andre var iallfall fornøyd med tilgang på do. I tillegg så hadde det dukket opp et skikkelig eventyr med å lete opp fangstgroper. Både barn og voksne monterte fiskestenger. Far hadde fått informasjon om at vannet var overbefolket av Røye, men at denne skulle være vanskelig å få på stang. Tidligere i uken hadde det blir tatt opp i mot 100 røyer på tre garn. Vi så svært lite til det at vannet var overbefolket av fisk. Nå øker jo ikke unger som løper rundt å hoyer og kaster stein i vannet akkurat sjansen for å få fisk. Gleder meg til den dagen de kaster en stein rett i hue på en stor og fin ørret! Har det noen gang skjedd egentlig? Eldgammel fangstmetode? Vel, vi fikk iallfall bekreftet at Røyen var vanskelig å få på stang. Så det stemte godt! Etter mye leking, fisking og avslapping ble det inntatt lunsj, samtidig som de eldste ungene fikk forklart og øvd litt på bruk av kart og kompass. Deretter pakket vi 2-åringen, litt vann og kjeks/sjokolade i bæremeisen. Så var det å følge kompass kurs mot den store fangstgraven som skulle være mer eller mindre helt inntakt. De eldste gutta sprang først med kompass og kart, mens resten fulgte like etter. Litt leting ble det før vi omsider gikk oss på den store gropa. 17x2 meter og 2 meter dyp. Her ble det forklart litt om hvordan disse ble brukt i gamledager, vi prøvde å se om vi fant "skyttergravene" hvor fangstmennene stod bak. Så bars det videre opp i lia for å finne noen av de mindre fangstgravene. Dette var jo like spennende for de voksne som for barna. Vi stod mer eller mindre på gravene uten å se de. Men når vi først fant de, var det veldig enkelt å se hvor de lå. Etter en litt lengre rast ved to av de små fangstgravene, var ungene fast bestemt på at de skulle opp på toppen av fjellet vi var ved. Vi klatret opp steinura. Og hva finner vi der? Enda en "skatt" Her ligger det beinrester etter hva som trolig har vært en rein engang i tiden. De neste timene inneholdt mye snakk om de beinrestene, og dyret som hadde død. Ikke lenge etterpå så fant vi en helt inntakt (dessverre tom) øl, eller brusboks som var veldig mange tiår gammel. Far liker egentlig ikke å finne spor etter folk i fjellet, men denne var det faktisk litt sjarm over. Når steinura endelig var beseiret og toppen var i sikte ble vi belønnet med virkelig god utsikt. Snøhetta reiser seg i horisonten, og det var klart fint vær i alle retninger. Men nå var det tydelig at det hadde vært en strabasiøs tur for de små føttene som var med. De voksne begynte også å kjenne på hungeren etter middag. Kompassene ble stilt inn mot leir, og vi gikk tilbake for å begynne og lage mat, ordne klart bål og ikke minst finne fram lørdags godteriet. Det ble en skikkelig kosekveld. Ungene ville absolutt ikke at dagen skulle ende, men til slutt så hadde alle krøpet i soveposene sine og sovnet raskt. De voksne samlet seg rundt bålet og nøt stillheten. Det er utrolig koselig med unger på tur, men det er jaggu godt når de har lagt seg også! Litt fisking ble det også ut på kvelden. En stoooor hvit stein hvor det poppet fram unger. en etter enn Søndag startet med sol fra klar himmel, men med en litt sur vind. Rolf_E og kompisen var godt i gang med å pakke sammen i det far krøp ut av lavvoen. De hadde en lang kjøretur foran seg. Vi takket for turen! Resten av turfølge begynte etterhvert å samle seg på "kjøkkenet" og på nytt la duften av Egg og Bacon seg som et teppe over Storrvatnet. Stort sett bare slaraffen liv i dag. Ungene leket og fisket, mens de voksne slappet av, pakket og fisket litt. Fruen i huset tok en runde med den lille sekken til bilen, mens vi andre slappet av. Det var blitt betydelig mindre folk i fjellet i dag enn det var i går. Tydelig at mange jegere har fulgt etter dyrene. Vi så vel ikke en sjel i dag (bortsett fra naboene vi hadde fått i løpet av lørdag) før godt utpå dagen når det kom et turfølge gående opp i fra Haverdalsseter. I 14 tiden ble camp revet og vi begynte å rusle tilbake til bilen. Det å ha med unger på tur gjør at man må være forberedt på det meste. Enkelte kan slå seg helt vrang, nekte å gå, de kan bli syke, og et eventyrlystent barn kan fort skade seg. Denne gangen fikk vi et astmaanfall i turfølget like før vi skulle til å vandre tilbake til bilen. Heldigvis er man jo forberedt og barn fikk medisin, mens de voksne tok sekk og vekt. Da gikk jo turen likevel fint. Det er virkelig morro å se at de andre ungene også tar i et tak om nødvendig. En storebror som virkelig imponerte, med tung sekk dro han fra alle og var førstemann til bilen, mens en ny turvenn slo følge med vennen sin som ble syk. Når vi var kommet fram til bilen hadde medisin gjort sitt og alle var i godt gammelt slag igjen. Bilene ble pakket, og det ble sagt hadet og takk for turen denne gang. Snuten ble vendt mot sivilisasjonen og mange nye minner, opplevelser og venner ble skapt. 5-åringen sovnet fort i bilen. Første kommentar når hun våknet etter en liten time "Kan vi dra på tur med disse familien igjen snart? neste helg kanskje?". Og mandag kveld hørtes det fra soverommet til dattera som lekte med dukkene sine " .... vi skal på fjelltur skjønner du, da må vi ha på ordentlig klær når vi skal gå i fjellet ...". Tror verken far eller andre trenger doktorgrad i barnepsykologi for å skjønne at dette har vært en suveren helg! Full klaff med trivelig selskap, godt vær, spennende og fint område. Takk for Turen! håper flere har anledning til å bli med neste gang. Litt bilder:

Inspirert av bloggerne @Bjarne H.S. og @Anders Eriksen hadde jeg bestemt meg for en tur til Flensmarka mandag til onsdag.Dro litt spontant opp på søndags ettermiddag og hadde vel ca 1,5 mil igjen til Langen Gjestegård da det var så mørkt at det var like greit å stoppe på første og beste plass der det var vann og flat mark. Neste dag gikk vi opp til Kamptjønnan hvor vi fant delvis ly for vinden bak en gigantisk stein. Planen var å fiske, men det utgikk. Gikk en liten tur i området rundt og deretter ble det telt og lesing. Lurte en stund på om telt kom til å blåse bort i mangel på skikkelig feste for teltpluggene, men i løpet av natta var det bare en av de som hadde løsnet. Nok bråk fra blafrende teltduk var det i hvertfall. Sony DAB radioen overdøvet heldvis det da jeg var våken. Dyra brydde seg pent lite at bunn- og teltduk blafret - telefon midt i trynet derimot var ikke like populært I og med at Yr meldte samme vær på tirsdag så jeg liten grunn til å bli. Kunne ha gått ned i terrenget og blitt en natt til, men skog fristet ikke. Dro derfor hjem utpå dagen med en erfaring rikere - greit å ha et telt som gir greit inneklima selv om det bare blåser litt.

Var på telttur i Nordmarka forrige helg. Vi gikk ikke så voldsomt langt, men tar man toget innover, så kommer man jo et godt stykke inn i Nordmarka. Gikk av på Movatn og trasket opp til en innsjø som heter Store Gørja. På vei tilbake gikk vi til Skar hvor bussen tilbake til byen går én gang i timen. Var heldig med været. Sol fra blå himmel lørdag og søndag. Spesielt søndag var utrolig fin og varm. Her et bilde fra campen med innsjøen Store Gørja og Gørjahytta i bakgrunnen. Solnedgang fra teltåpningen. 10 av 10. Stjerneklart. Her ovenfor Liggern Gård i Normarka med Øyungen der nede. Geiteramsen lagde et utrolig flott fargespill.

To listetopper avkrysset forrige helg. På Røroslista: Klasberget. På Holtålenlista: Gardåhøgda. Førstnevnte lett og kort, sistnevnte betydelig lenger og innimellom tunggått terreng, men ellers en flott tur, særlig i det nydelige været som var denne søndagen.

Olje og gassterminalene er svære inngrep, nesten som store byer, men rørene som kommer inn er gravet ned og terrenget er tilbakeført til så nært opp mot naturen som mulig. Jeg har selv vert med og gjort forberedelsene/papirarbeidet til et slikt prosjekt der rørene skulle usynliggjøres. I sjøen blir slike ledninger dekket med sand og stein. mest for å beskytte rørene, men etter en stund så gror også disse igjen og blir vanskelige å se. Nå er det heldig vis strenge krav til hva som kan slippes ut fra olje- og gassinstallasjonene, og det er i prinsippet ingen verdens ting som kan skade eller forurense, og det diskuteres hvor skadelig skyting av seismikk er på livet i havet. Det får vi kanskje ikke svar på så lenge dette er den eneste måten å innhente informasjon om grunnen på. Jeg har drevet som aktiv sportsdykker i nesten 30 år og vet at det er mye natur under vann selv om den ikke kan sees fra overflaten. Det er en lang tradisjon langs vår langstrakte kyst å dumpe alt vi ikke vil ha i sjøen. Dette har ført til at det ligger ganske mye dritt på bunnen, men det ligger også mye som museene er interesserte i. Ting som gir et godt bilde av hvordan folk levde her i gamle dager. Jeg har også sett hvordan det ser ut under og rundt et fiskeoppdrettsanlegg og hvordan det ser ut etter at taretrålerne har passert. Dette er ikke noe muntert syn, og enda verre skal det være der det fiskes med bunntrål. Så jeg mener å vite at det også er natur under vann som det er verd å ta vare på. Poenget mitt er at vi har den teknologien som trengs for å legge sjøkabler i og over fjordene våre og mellom øyene langs kysten, men de som står for disse jobbene tenker kun penger og da er det vanskelig å selge inn andre argumenter. Vi så hva Statkraft gjorde med kraftlinja som krysser Sognefjorden. De bestilte mastene før traseen var godkjent selv om disse skulle ha en individuell utforming avhengig av hvor de står. Altså visste de at de ville få det som de ønsket seg. Når så riksantikvaren fredet et område så kjørte de like vel linja frem til området, området som var fredet i god tid før byggestart, og ventet på at riksantikvaren skulle gi seg, og det gjorde han til slutt. ("Det ble vel for dyrt å flytte en allerede bygget linje".)Det største problemet er et en del av de folkene som bestemmer i slike saker gir blanke blaffen i alt annet en dem selv og deres prosjekter og det er fordi de vet at de får viljen sin uansett hva som kommer i veien for dem. Spørsmålet blir da om dette landet er tjent med å ha disse folkene i disse stillingene. Det ble også innført en del restriksjoner for lokalbefolkningen under byggingen av linja, restriksjoner som ble håndhevet av politiet. Noen ble ilagt straff for å bryte disse restriksjonene, men i ettertid ble disse restriksjonene kjent ugyldige av norsk rett og straffene ble ettergitt. Nok et eksempel på overgrep mot lokalbefolkningen. Hva har vi vanlige dødelige mennesker å stille opp mot slik oppførsel. Dette kan vel best sammenlignes med diktaturstater og land vi slett ikke ønsker å sammenligne oss med. Og så til slutt en liten fundering angående kraftforsyningssikkerhet. Hvor sikre er disse luftspennene mot sabotasje? Vi lever i en tid med terror og hvor fienden er nesten usynlig. Hvor vanskelig er det å ta seg en tur over fjellet med ryggsekken full av dynamitt og legge ned noen av disse mastene, eller f.eks. så enkelt som å fjerne mutterne på boltene som fester mastene til fundamentene? Da ryker de sannsynligvis i neste storm. En nedgravd kabel er ganske mye vanskeligere å finne og sabotere enn disse digre "trollgjærene". Det er mange ting å tenke på, men jeg er ikke sikker på om de som bestemmer har evnen til å tenke så langt.

Kan vel egentlig bare skrive under på denne med det samme, forflytning i vind med poncho er ikke en ideell øvelse.

Da får jeg - igjen - påta meg rollen som "gammel grinebitter".... Hardangervidda i september er ingen lek - det kan lett bli blodig alvor. Regn er en ting, men i kombinasjon med vind og temperatur ned mot 0, da blir det - farlig - uten skikkelige klær. Som et eksempel kan jeg ikke anbefale å stole på en poncho,. Min erfaring er at den ikke er brukbar i vind.... Jeg har selv gått noen timer i regn i juli på vidda, og vært takknemlig for å ha på Norrøna Recon - betegnet som "bombesikker".

Da har dette prosjektet kommet seg videre og blitt ganske så nyttig etter min mening, selv om den nok kommer til å se litt mer utvikling. Prøv den gjerne, og meld gjerne ifra om ting som kan bli enklere og evt ønsker om nye funksjoner. QGIS/AreaPrinter Sett i forhold til Norgeskart.no: - krever installering, og det tar lenger tid å generer kart siden det gjøres lokalt og mer manuelt. Svakere maskiner kan knele! +Ikke låst antall kartblad eller plassering ift hverandre +Mulig å rotere kartet mot geografisk nord istedetfor "rutenett-nord" +Skriver magnetisk deklinasjon og "Grid Convergence" på arket, og gjør det derfor mulig å ta mer presise kurser enten fra rutenett eller kart-ramme. Positive tall er østlige. Magnetisk deklinasjon beregnes utifra en utdatert modell (WMM2010), så er bare ganske riktig, men i praksis bra nok der jeg har prøvd. Her er en forklaring på å komme i gang for UTM32. første bolken må bare gjøres første gangen man gjør dette. Installer nyeste QGIS fra qgis.org Aktiver eksperimentelle plugins (plugins ->manage and install -> show experimental Installer AreaPrinter (All -> AreaPrinter -> install plugin) Lag et nytt prosjekt (Project -> new) Nede i høyre hjørne, velg epsg:32632 som prosjektets koordinatsysstem. OTF sjekkboks må velges. Legg til kartblad-kilde, for eksempel de samme som norgeskart.no bruker ved å: Høyreklikk på «WMS» i «browser panel» på venstre side Velg «New Connection» Skriv feks "Kartverket" som navn Bruk "http://opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_wmts?" som URL. OK Under «WMS» skal det nå være en liste over tilgjengelige kart-typer. Velg kart og deretter samme EPSG kode som tidligere. Legg til kart-data ved å dobbelklikke på image/jpeg eller image/png zoom til ca det område du vil kartlegge. man kan dra seg rundt i "canvas" området med musa og zoome med å scrolle, evt høyreklikke på kartlaget. Start AreaPrinter, (Plugins -> AreaPrinter -> AreaPrinter) , og velg samme EPSG kode som sist når spurt. AreaPrinter UI: Map name: skriv et kartnavn som vil bli lagt i margen på arket. Rot. to true north: hvis valgt vil opp på kartet peke mot geografisk nord, ellers vil det peke mot rutenett-nord. Reset and apply: fjerner alle utplasserte kartblad, og effektuerer endring i målestokk og rotasjon Add: legg til nytt kartblad posisjonert ift siste Move: Flytt kartblad i valgt retning Move All: hvis denne er merket flyttes alle kartbladene, ellers flyttes bare siste Generate print Composer: når alt er klart, trykk denne for å generere en "Print Composer" som dukker opp i et nytt vindu. M.Dec: magnetisk deklinasjon, misvisning ift geografisk nord. positivt tall er østlig, beregnet ut ifra sentrum for alle kart-bladene. Grid Convergence: vinkel på rutenett-nord ift geografisk nord. positivt tall er østlig, beregnet ut ifra sentrum for alle kart-bladene. Når "Print Composer-en" er ferdig generert, Eksporterer man det hele til en pdf Sett "Export Resolution" til 381, og ja det er et magisk tall =) Se til at "Export as raster" er valgt. Generer PDF (Composer -> Export as PDF) Velg filnavn, plassering og vent på ferdig =)

Fant igjen bilde av favorittkjelekoppen min! Denne har laget utrolig mye kaffevann/suppe/varmt vann i sommer. (De nye Knorrsuppene på ca 0,5l Kremet Soppsuppevariant og Kremet brokkoli og blomkål blir helt perfekt tykke/kremet ved full slik kopp. De gode gamle Rett-i-koppensuppene fra Toro (?) blir glimrende om man lager 2 av gangen.) Her har du kopp/kjele for ca 70 gram som tar en halv liter. (Kommer med lokk på 16 gram, men jeg har det sjelden med - en bit sølvapir gjør ca samme nytten om det skulle trengs.)

Beklager om jeg stiller ett dumt spørsmål nå men hvorfor kjøpe en liten sekk og så henge masse utenpå den når en større sekk ikke veier veldig mye mer og har som regel ett bedre bæresystem og ett mye bedre hoftebelte og man kan putte alt oppi med unntak av foamunderlaget? Dette er ikke noen kritikk fra min side på noen måte Bare noe jeg stusser på

... og da gikk bestillingen på et Nallo 3 GT i vei. Tilbudet fra Fjellsport på Nallo, kontra Orion fra Outnorth gjorde det litt billigere. I tillegg så sa magefølelsen at Nallo var mer riktig enn så lenge jeg ikke har sett noen av teltene på noe annet en bilder og youtube.

Fire dager ute. Uten takk på teltet bare myggnett og stjerne himmelen. Uten regn. Med bil til dal og med ryggsekken opp gikk på gamle stier til fjellet. Begynte turen i Sandalen (Vang). Senere dra til Aurland og teltet mellom Høgåsen og Prest over Aurlandsvangen city < --

Gikk en av Jotunheimens flottere traverser forrige uke. Gikk hele Semelholstraversen fra nord til sør (5 topper over 2000m) med hele Visbretraversen fra nordøst til nordvest (2 topper over 2000m). På Semelholstraversen. Måtte krysse isbreen etter å ha fullført denne for å gå Visbreatindene til høyre for breen. Mye krevende klyving her. Med mindre man er særdeles komfortabel i bratt lende er det tau som gjelder her. Utsikt mot Smørstabbtinder

I dag ble det en laksefisketur på "fjellet" for å se om minstemann kunne få tak i en laks eller to ettersom pappa har vært og fisket mer enn nok i sommer alllerede. Det gikk ganske bra.

For treåringen selv kan jeg anbefale Knuten i Medfjordvær. Passelig gå-selv tur. Det er bare å begynne å øve på "Det bor et troll i Senja", for dette er faktisk selve nesen! For de voksne vil jeg heller anbefale nabofjellene til Segla. For like fantastisk utsikt i uberørt natur går dere til Barden med start ved tunnelinnslaget på Medfjordeidet. Flott område på toppen for treåringen å gå selv. For å få se "Peakbook-bildet" av Segla går dere på Hesten med startsted slalombakken i Fjordgård. - Segla er blitt et fjell alle skal på med påfølgende trafikk og sundtrødde stier, men dersom dere liker Besseggentilstander så er det bare å legge av gårde. Kan ikke skjønne anna enn at det må bli sinnsykt tungt med meis opp de siste 200 høgdemetrene ☺️ Dette er heller ikke fjellet for å slippe en treåring løs! 600m rett i havet. Mens dere likevel er på yttersida kan jeg anbefale Husfjellet ved Skaland (startsted bak kirka). Slakt og fint med fantastisk utsikt. Fjæra i Bøvær etterpå.

Snøsager er som oftest den størrelsen der. Jeg har en fra BD som kan brettes og for å være helt ærlig så var den noe herk å lage kantgrop med. Det skjedde stadig vekk at det kom snø/is i låsen slik at bladet ble helt lealøst. Snøsagen du har avbildet tror jeg duger helt supert. Det er dog minst like viktig å ha en god spade. D-håndtak og stort, solid blad. Kantgrop er en del saging og omtrent fire ganger så mye graving.

Heeey! En skal ikke kimse av luksusproblemer 😜 Forøvrig er det formelen N+1 som gjelder!

Ta toget til Hakadal og start med å gå opp Varingskollen. Om man går til Tryvann derfra blir det på tvers av de store ryggene terrenget, og det blir mange høydemetre. Men jeg kan ikke skjønne at det blir særlig trivelig..

Da var årets Senjatur overstått. Det ble litt ymse, men noen perler fikk jeg samlet både til lands og til vanns. Kvænan sett fra Klubbvika Luten. Når man starter i tangbeltet er det 739 m til topps, og da får man en utrolig utsikt til fjell, himmel og hav. Bratt blomstereng på vei opp til Prestan. På andre siden av Øyfjorden er det Kongan og Skultran som dominerer. Olaheimen ligger idyllisk til sør på Senja. Her med Bunkeskjolet i bakgrunnen

Bilturer teller vel ikke - men jeg hadde fjorten timer i bilen fra Nord-Trøndelag til Bergen på mandag, min siste sommerferiedag De fjorten sittende timene fikk god fart på ryggvondt som jeg skaffet meg mot slutten av ferien - når kontoristen begynner med vegetasjonsrydding, lemping av gamle vedovner og andre tunge løft, kan det fort bli kinkig stølhet utav det. Spesielt hvis man holder seg i ro, det gjelder å få litt bevegelse på ting. Så tirsdag kveld ignorerte jeg vondten og tok standardturen min i kveldssolen, det gjorde godt Her er "standardbildet" igjen, denne gang med en annen (forhåpentligvis lite gjenkjennbar) solnytende vandrer sittende i motivet: Helgen synes å bli perfekt for en overnattingstur, men jeg stoler ikke nok på ryggen til å laste opp for det ennå. Men kanskje kan det blir en lettpakket tur "Over vidden", eller til og med opp til Gullfjelltoppen? Time will show

Endelig klaffet det med finvær på en fridag, så da smelte jeg til med en tur til Snøhetta. Det ble min andre 2000-metring og ny personlig høyderekord. Gikk til Midttoppen også, så da fikk jeg enda en 2000-metring i samme slengen. Nydelig utsikt fra begge toppene, i tillegg var det knallsol og nærmest vindstille. Dette er den fineste turen jeg har gått!

Dette er en tur jeg har tenkt på en stund. Masse høye fjell noen få timers togtur for hovedstaden er perfekt for en kar som ikke engang har busskort. Men uka før klarte jeg endelig karre meg til å søke om fri på fredagen. Og etter litt aktivitet på chatten her på forumet, i tillegg til en liten post på forumet, så hadde jeg fått med meg @Henrik og @Sig Man på tur. Henrik har jeg vært på tur med før, men Sig Man har jeg aldri møtt, så det skulle bli artig å møte nye folk. Torsdag 7. august kom. Jeg hadde pakket sekken, det gjenstod bare å ta med maten som stod i kjøleskapet. Toget gikk kl 16 fra Oslo S, så da rakk jeg komme meg hjem etter jobb, dusje, skifte klær og ta en liten matbit før jeg satte meg på Dovrebanen. Jeg gikk så av på Otta, hvor taxien jeg hadde bestilt stod og ventet. Den førte meg opp til Spranget for i overkant av 500 kr. Klokka var vel ganske nøyaktig 20:00 når jeg ringte Rondvassbu for å leie meg en sykkel. Det stod masse sykler der, så det var ikke fare for å måtte gå. Brukte litt over halvtime på å sykle inn til Rondvassbu. Der var det mye folk, og jeg måtte stå i kø for å få betale for sykkelen. Det kostet 100kr. Synes det er litt vel stivt, men når det er så sent på kvelden, så fikk det bare stå til. Det var en fin kveld, Svarthammaren helt til høyre og Ljosåbelgen i det fjerne Gikk så opp til Rondholet, ved foten av Vinjeronden og Storronden for å møte Henrik som hadde satt opp teltet sitt her. En flottere teltplass skal man lete lenge etter. Henrik fylte år denne dagen, og da måtte det bursdagskake til. Dagen derpå, etter den store bursdagsfesten var det knallvær når vi tittet ut av ytterteltet. Ble en bedre frokost før vi pakket sakene og var klar til avgang i 11 tiden. Det er jo tross alt helg tronns frokostfavoritt, eggNbaconMcFjellburger Etter ikke alt for lang tid var vi oppe på 1760 meter, hvor den ble en kjapp pause. Vi var slett ikke alene på fjellet denne dagen. Vi var nå i godt driv mot Vinjeronden, og formen bli i grunn bare bedre og bedre. Nyter utsikten som også bare blir bedre og bedre. Kjapp lunsj på Vinjeronden. Feirer i farta Henrik sin første 2000 meter Sånn passe bratt i Rondane gitt. Her er vi på vei til Rondeslottet, og ser så vidt Vinjeronden helt til høyre, og Storronden bak der. Småsvett, ikke langt unna toppen nå Lettpakkern Og vips, så var vi på Rondeslottet. Etter å ha vært på toppen en liten stund gikk det var varmt og vindstille, til hagl og torden. Da tok vi kjapt beina fatt og startet nedstigningen til Langgulpdalen hvor vi skulle møte sistemann. Nedstigningen var lang, kjedelig og seig. En lang bratt bakke med få naturlige pauser. Jeg er i grunn glad vi gikk ned og ikke opp den veien. Det hadde vært sånn passe begredelig. Når vi kom ned til Langgulpbekken møtte vi på en gjeng som hadde gått samme vei som oss, og som vi hadde møtt på toppene bortover. De var snill og tilbød oss kaffe, så vi satte oss ned for en prat, før vi gikk videre. Samtidig har vi prøvd å få tak i Sig, da vi var litt i tvil om hvor vi skulle slå leir. Det førte til at Sig ble litt usikker, og endte opp med å ta en omvei for å være sikker på å møte oss. Til slutt endte vi med å møtes der vi hadde planlagt i utgangspunktet Sig Man har endelig fått opp teltet, men Rondeslottet og Vinjeronden i bakgrunnen. Klokka var vel ca. 20 når vi slo leir, og da ble det litt skitprat over middagen og litt moro drikke til. Vi tok det omtrent like rolig neste morgen som første morgenen, og kl 11 var vi klar for avmarsj mot Høgronden. Henrik lot telt og det meste annet stå, Sig og jeg hadde noen planer om å kanskje gå Høgronden - Digerronden via Midtronden, så vi hadde full oppakning. Jeg kjente forrige dag godt i bena denne dagen, men vi hadde godt driv opp denne gangen også. Her går vi mot Høgrondbue hvor det ble en god lunsj i finværet. Litt mer vind denne dagen. Her har vi bua langt nede når vi er nærmere halvveis på vei opp til Høgronden. Ca. 100 høydemeter ned sør for bua finnes en vannkilde som kan benyttes om man ønsker å overnatte her. Går fint å overnatte både inne i bua, og utenfor med telt. Husk godt liggeunderlag På toppen blåste det godt, og det var relativt kjølig. Vi stod en stund og så bort på Midtronden og Digerronden. Men jeg feiga ut, og Sig var vel ikke så ivrig på å gå alene med så tung sekk, så vi fant ut vi skulle gå ned samme vei som vi kom. Fotografen var ikke så populær :-/ Når vi kom ned til teltet igjen, ble den et kjapt måltid før det ble springmarsj oppover dalen for å finne neste leirplass. Ble ikke så mye bilder resten av kvelden. Vi var vel framme i 21 tiden. Den natten blåste det kraftig opp mens regnet hamret løs på teltene. Men teltene holdt uten problemer og vi var tørre alle mann når vi stod opp til finvær neste morgen. Her pakket Henrik sakene sine tidlig på morgenkvisten og satte kursen mot båten som går over Rondvatnet. Sig og jeg gikk nedover Langgulpdalen igjen for nte gang. Kunne slett ikke klage på været denne dagen. Bilen til Sig stod nede ved Straumbu. Der ble det en kald Cola før jeg ble kjørt til togstasjon, så jeg kom meg hjem til Oslo igjen. Takk for en finfin tur. Blir nok flere turer til Rondane innen rimelig kort tid

Hei! Vi har lyst til å ta en tur for å teste lavvoen for første gang, bosatt på østlandet og bør ikke være for langt unna. Om det blir nå i høst eller til våren er ikke bestemt, foreløpig bare undersøker vi hvor det er muligheter til å sette opp camp, helst relativt nærme der bilen kan parkeres, og samtidig kunne få noen fine turer. Trenger ikke være høyfjell men absolutt alt av tips tas imot Helt fersk her på forumet, fant det i går og har allerede sanket inn MYE bra tips av alle slag! Superbra

Nå så jeg for meg godeste Samvis Gamgod fra Ringenes herre, der gryter og stekpanne henger å skrangler utenpå sekken 😂 Ellers mener jeg også at det er best med en sekk som rommer alt utstyret og kun liggeunderlag og fiskestang utenpå sekken😊 Det er vanskelig å anbefale sekkstørrelse når en ikke vet hva som skal i sekken.... 😊

Med mine 167 cm så har jeg nok av plass mao - De andre tingene du nevner skal jeg være obs på, takk for tipsene.

Får kanskje sjekke merkingen nøye. hvis det er komfort på -1 så burde det holde. Er jo en fantastisk pris, så det er jo egentlig verd et forsøk. De vi hadde i år hadde komfort temp på +14 selv med ull ble det kaldt gitt.

Alle veit jo at ein ikkje treng meir enn 40-50L sekk til nærmast all bruk. Gitt at ein har sovepose, telt og liggeunderlag til 15k.. Mitt tips for folk med litt mindre erfaring er å kjøpe (gjerne brukt) ein sekk som har rett under den kapasiteten du trur at du treng. Kjøp 70L dersom du heller mot 80L. Då tvinger du deg sjølv til å pakke smartare.

Jeg har et Exped DownMat HL Winter LW og testet dette på min nyinnkjøpte AMOK Draumr 3.0. Det funket ikke i det hele tatt siden det ble for smalt i fotenden slik at det ble for svakt. Når man snudde seg for å ligge på siden og la litt vekt på bena knakk det slik at man ikke får støtte. Det største problemet var dog at den smale buede formen i bunnen smatt ut av den lille åpningen i bunnen av hengekøya og ned i fotposen. En annen ting (som var levelig men jæ .. irriterende) var at den buede delen ved hode førte til at man ikke fikk viet ut kammoken slik at kanten rundt ble liggende oppå panna he he .. Har nå kjøpt et helt vanlig Exped DownMat 7 LW og håper det vil gjøre opplevelsen bedre. NB! Er 186 cm lang og ble ikke overbegeistret over lengden på hengekøya. Føltes trang (press på føttene) når man lå på ryggen. Men .. jeg sover stort sett på siden, så da går det bra. Første skikkelige overnattingstur blir nå til helga, så da får vi se :-)

Litt enig med @Mareng her Jeg testpakka Osprey Kestrel 58 litern min med telt, liggerunderlag, sovepose ++ til høstbruk nå og da gikk det akkurat. Hadde jeg valgt stor sovepose (Helsport Alta) + "vanlige" turklær så hadde vel mye havna utapå sekken. Og da føler jeg at det er bedre å gå for en litt større sekk med bra kompresjonsmuligheter Da kan man unne å ha med seg ting med litt mer volum. Og som kansje ikke knekker lommeboka helt i første omgang! Nå skal det sies at jeg går mest i skog og mye tett skog og har derfor allergi når det kommer til å ha mye hengende utenpå sekken

PackTach som jeg nevner tidligere i tråden kan jo brukes, men det er en risiko for skader på duken (tror den er skyldig i et lite hull jeg tettet HB 10 UL) - så til syvende og sist anbefaler jeg dem ikke, selv om muligheten for å midlertidig sette fast en karabiner hvor som helst på duken kan synes veldig forlokkende. Etterskrift: Ser at et par av bildene jeg tok av PackTach festet på min røde 10 UL tarp og la inn tidligere i denne tråden kanskje ble mer forlokkende enn godt er? De er i hvert fall havnet som annonsebilder på eBay ( http://www.ebay.com/itm/Tribe-One-Outdoors-PackTach-Draw-Point-Attachement-4-Pack-Set/152596117876 ) helt uten at noen av mine småkritiske kommentarer ble tilgodesett med samme ære - litt ambivalent til det der, kjenner jeg

Høres fornuftig ut. Det er litt værre å finne plass til et langt telt, men du trenger ikke ha 100% under hele teltet. Så lenge du setter innerteltet på den beste plassen går det helt fint med litt kuler og ujevnheter i forteltet

Vi er verdensmestere på å legge kabel. Vi legger el-kabler til UK, Danmark og ut til installasjonene i nordsjøen, til og med digre olje- og gassrørlrdninger fra nordsjøen og inn til land klarer vi å legge slik at de ikke synes i naturen, men å krysse en lite fjord og legge et strekk over et fjellområde er visst helt umulig. Her er det nok ikke evnen det kommer an på, men viljen.

Takk for alle tips! Det ble til en langhelg i Rondane, med en topptur og en slags mini trekant over 4 netter. Ankom ganske sent dag 1 så ble tidlig leir rett sør for Rondvassbu, rett nedenfor en høyde der. Det var rene festivalcampen ved hytta pga leirskoler og det fristet ikke helt. Dag 2 ble en tur opp på Vinjeronden i strålende sol før båt over vannet og leir ved Bergedalstjønnin. Våknet dag 3 med rim på teltet, og vandret langs Langglupdalen til et sted anbefalt her inne på forumet, rett sør for der stiene møtes før brua over elven, der er det fint å slå opp teltet. Dag 4 startet med Rondslottet badet i morgenlys, helgens helt klare høydepunkt og verdt hver eneste meter over steinete stier med tung sekk. Var en tur innom Bjørnhollia og fikk ladet opp med karbonadesmørbrød med egg og løk før det bar opp igjen i Illmannsdalen og siste overnatting rett øst for Fremre Illmanstjønnin. Jeg var maks heldig med været, blåste litt men ellers strålende sol. Og ide jeg satte meg i bilen på Spranget mandag ettermiddag kom de første dråpene. Dette var mitt første besøk til Rondane, men det blir ikke det siste. Veslesmeden og Rondslottet står på menyen, også den "klassiske" trekanten mellom hyttene med sekk ca halvparten av hva jeg dro rundt på. Men jeg kan helt klart anbefale å campe i Rondane, da utsikten kan være upåklagelig

Tur til Morkenfjellet i Radøy. Glade barn, god kaffi, god stemning.

... og jaggu ble det Gullfjelltoppen, gitt. En slags forbannelse er brutt og lagt død og maktesløs, etter 22 år i Bergen har jeg endelig somlet meg til å gå på toppen av Gullfjellet ! Startet fra parkeringen ved Hausdal snuplass litt før tolv, med det aller nødvendigste i en hoftesekk. Så med litt skepsis at det lå skyer rundt Søre Gullfjelltopp - også kjent som Sydpolen. Men skyene trakk seg bort til fordel for blå himmel etterhvert som jeg nærmet meg på grusveien. Dette begynte å se bra ut, ja! Det var lett å se (til og med en liten varde der) hvor man skulle bryte av fra veien, og ta stien under ei høypentmast (!) før det bar oppover. En time og ti minutter etter at jeg tok av fra veien, var jeg på Sydpolen - det gikk kjappere enn jeg trodde gitt. Med overnattingslast på ryggen tipper jeg at jeg fort vil bruke opp mot det dobbelte, det var bratt opp der Fra Sydpolen (der jeg hadde en hyggelig prat med et par på tur ned), gikk ferden mot Gullfjelltjørnane. Disse ligger ikke i drikkevannsfeltet, og der er lov å telte og fiske her, så vidt jeg har skjønt - i store deler av Gullfjellmassivet er det ikke helt kosher. Så jeg gikk på "midtrabatten" mellom tjørna, og prøvde å merke meg mulige teltplasser. Best muligheter i nord og på østsiden av "midtrabatten", tror jeg. Deretter var det bare å forsette i samme retning, nå med hjelp av varder, for å komme seg opp til Gullfjelltoppen, høyeste punkt i Bergen kommune På returen bestemte jeg meg for å ta en annen vei. Det ble lenger mot vest. Første bilde nedenfor viser starten på "Korketrekkeren" og Toro, det neste viser Redninghytta som ligger øverst i dalen jeg gikk ned, og det siste bildet viser starten på turen ned Hausdalen. Den stien ender opp like ved bommen ved parkeringsplassen. Alt i alt ble det strålende 17,4 km og rundt 1500 høydemetere

En fin tur i multe myra - noen slapper mer av enn andre

Byfjellene i Bergen.

Ja, jeg syns dette var kjempevanskelig.:) Det om man fryser eller ikke er jo så forskjellig etter vær og dagsform. Får nok bare prøve meg frem. Trur jeg holder fast ved 400. Det blir i hovedsak på sommeren den vil brukes. I kaldere vær blir det allikevel oftest mye utstyr og tyngre sovepose.

Rast 1520 MOH bak noen store steiner, på stien opp til Rasletind 2105. Utsikt mot surtingssue

En times trening i moderat temperatur ja. Da trenger man ikke drikke. Jeg drikker ikke når jeg trener x-fit og spinning. Gjør jeg det gulper jeg bare opp vannet. Hot yoga i 90 minutter går også greit uten særlig drikke. Men jeg dropper ikke drikke på lange turer i bratt terreng og sol. Da går det mye vann.

Jeg får vondt i hue om jeg ikke drikker nok vann. Så hva andre folk trenger av vann bryr jeg meg lite om, bare jeg selv får nok. Jeg blir rett og slett fyllesjuk uten nok vann, selv om jeg ikke har rørt alkohol. Jeg drikker kun rent vann (og kaffe) i min hverdag. På en topptur i sommer fikk jeg i meg 2.5 liter veske på en 13-timers dag. Og vi gikk tom for vann på slutten, så alle var tørste. Så personlig synes jeg drikkesystem er helt genialt 👍🏻

Tur til Svarthetta i dag, høyeste topp i Rennebu kommune med 1548 moh. Flott utsikt innover i Trollheimen.

http://wtracks.appspot.com/ http://www.gpsvisualizer.com/

Her er det mye å ta tak i føler jeg. For det første får både jeg og kompis rykninger i OCDen når vi ser din skjødesløse bardunering. Det hjelper ikke at det er i hagen. Her bardunerer vi for storm. ALLTID. Ingen unntak. MAKAN! Og selge unna telt? Her har vi konkludert med at salgsgrensen går ved 7 telt. Inntil den er nådd er det kun innkjøp som gjelder. Ta teller vi alt av lavvo/telt/gapahuk som telt, men ikke tarp. Om du selger unna før du kommer til 7 så har du alt for vide bruksområder pr telt og det er her du må snevre inn først. Det er en del viktige prinsnipper å følge: Til sommerbruk er 3-manns for 2 personer. Ikke 3 og ikke 1. Til vinterbruk er 4-manns til 2. Dette betyr at man ikke drar 2 stykker på tur med et 2-manns om sommeren. Med mindre den ene er en hund. OG liten.... Når du skjønner disse (og flere) viktige prinsipper. Så kan vi utvide til å forklare om telt med og uten stormmatter. Vi tar det når du kommer til 5....

Jeg tar meg i å tenke tilbake, ja nærmest romantisere, da jeg som ung tenåring på tidlig nittitall travet rundt i heimfjella med pappa sitt telt og stormkjøkken fra -70 tallet. I sekken var det ofte et helt brød med, tomatsuppe var middag om det ikke ble ørret. Faktisk så brukte jeg dette teltet og stormkjøkkenet så mye at det helt ubemerket gled over til å tilhøre meg Teltet brukte jeg faktisk til langt ut på 2000 tallet da jeg kjøpte meg 2 Helsport-telt. Her er teltet oppslått ved mine favorittvann: Her er en yngre versjon av meg ved nedre Roasten i Femundsmarka, helt fri fra slike luksusproblem som i tråden her: Og ved Revsjøen i Femundsmarka: Telt og stormkjøkkenet har jeg enda, mest for nostalgien sin skyld.

Overforbruk er ikke bare et I-landsproblem, det er globalt. Vi legger gjerne igjen regninga i den tredje verden. Jeg synes det er fint å bli minnet på dette en gang i ny og ne. Man kan jo kjøpe en klimakvote for den dingsen fra Aliexpress, så letter det i alle fall noe på fotavtrykket..

Sjølv i aude områder anstrenger eg meg for å ferdast sporlaust. Dasspapiret vert brent! Åkken som. Kor vidt eg grev ned sjiten kjem an på antalet menneskjer på tur, og kor sterkt beferda området er. I sommar var eg som tidlegare i tråden nevnt på tur i eit lite beferda område, saman med 11 andre (familar). Me grov ned alt sammen. Det er etter mitt syn ikkje meir enn ei gruppe til seinare på sommaren som skal til, før det byrjar bli utrivelig å gå same veg for den tredje gruppa på hausten. Til tross for at dette er eit område der eg tvilar på at det kjem stort meir enn eit par grupper forskerar og nokre fotturistar i året, er det noko med det aggregerte nivå....sjiten etter tolv menneskjer som har vandra i eit område vil nødvendigvis syne att for dei som kjem etter, i alle fall om dasspapiret ligg der også, som ei umulig hinne, på linje med kvitteringane ein finn i vaskemaskinen. Ikkje sjarmerande. Ikkje eingong her på Vestlandet forsvinn dasspapiret. Molladalen er ein ynda destinasjon for fjellsportfolk og klatrerar. Der har alle tenkt det same. "Gå bak den store steinen, gjer ditt fornødne, og legg mose og stein oppå". Kult. Heilt til neste mann kjem og lettar på steinen som du la oppå, fordi han har tenkt å bruke den oppå sin dritt. Dette blei mange ord for eit kort poeng, jaminsann; Det aggregerte nivå av enkeltindivid sine handlingar er ukjendt for oss. Me har ikkje kontroll på sluttsummen som handlinga vår (legg att dasspapir) er ein del av, med mindre me har kontroll på trafikken i eit område. Då vel eg å opptre på ein måte som gjer at min del av det aggregerte nivå er nada/close to nada.

Kjøp økonomi-dopapir som brenn godt, grav latrine/dohull, brenn papiret og grav over jord att. Då ligg det minimalt att etter dykk. Eg brenn alltid dopapiret, men kor vidt me grev latrine eller ikkje varierar etter landskap og gruppestorleik. Me var fleire familiar på forttur over lengre tid i sommar sm var, me kjørte strengt opplegg med ei lita hagespade og latrine med dobrenning. Ikkje eit spor att etter leiren vår nokon stad.

@Mathisdal og @LightDan : Dere har nok rett - det er ikke langt å gå mellom plassene som med litt kreativitet kan gir gode muligheter for både bardunering og høydeoppspenning. Av og til glir min preferanse for å være godt forberedt over i "overengineering" - jeg bruker tid på kompliserte løsninger på utfordringer som ikke har oppstått og som jeg sannsynligvis enten kan unnvike eller løse på sparket. Og mhp "løse på sparket" har jeg fått mange gode "hjernetriggere" her i tråden, takker så mye!