Vinnerliste

Da var årets Senjatur overstått. Det ble litt ymse, men noen perler fikk jeg samlet både til lands og til vanns. Kvænan sett fra Klubbvika Luten. Når man starter i tangbeltet er det 739 m til topps, og da får man en utrolig utsikt til fjell, himmel og hav. Bratt blomstereng på vei opp til Prestan. På andre siden av Øyfjorden er det Kongan og Skultran som dominerer. Olaheimen ligger idyllisk til sør på Senja. Her med Bunkeskjolet i bakgrunnen

En fin tur i multe myra - noen slapper mer av enn andre

Tidligere denne uka gikk jeg vandrende fra postkassa med er stort smil om munnen. I postkassa lå en pakke fra forumets sjefstørker og gledesspreder @Tom42: tre porsjoner tørka tomatbønner og tørka egg og to vanvittig flotte sleiver, såkalt Tom Spesial og et hyggelig brev! Avsender foreslo at jeg testet dette på kjøkkenbenken hjemme før jeg drar på tur til Finnmark neste uke og i dag disket jeg opp en nydelig omelett med litt parmesan og soltørkede tomater og tomatbønner Det smakte helt nydelig og ble helt perfekt, så for meg ble dette det som skal til for å overbevise meg om at tørker skal anskaffes ved neste anledning! Dette var bra saker @Tom42!

Dersom man er svært bevisst på hvordan man lurer sitt eget kamera og vet hva man vil med bildene så går det selv i sterkt sollys og motlys å få noe ut av det. Da hjelper det også å fotografere i raw og vite akkurat hvor mye/lite man tør å over/undereksponere for å "berge det hele" i etterarbeidet. Eksempel på et bilde jeg første ikke trodde skulle gå å ta, men er etterpå glad for at jeg vasset et par hundre meter opp bakken i løssnø for å gi det en sjanse...: Sunshine in Camp Bajit Varisjávri [Explored] by Espen Ørud, on Flickr

... og jaggu ble det Gullfjelltoppen, gitt. En slags forbannelse er brutt og lagt død og maktesløs, etter 22 år i Bergen har jeg endelig somlet meg til å gå på toppen av Gullfjellet ! Startet fra parkeringen ved Hausdal snuplass litt før tolv, med det aller nødvendigste i en hoftesekk. Så med litt skepsis at det lå skyer rundt Søre Gullfjelltopp - også kjent som Sydpolen. Men skyene trakk seg bort til fordel for blå himmel etterhvert som jeg nærmet meg på grusveien. Dette begynte å se bra ut, ja! Det var lett å se (til og med en liten varde der) hvor man skulle bryte av fra veien, og ta stien under ei høypentmast (!) før det bar oppover. En time og ti minutter etter at jeg tok av fra veien, var jeg på Sydpolen - det gikk kjappere enn jeg trodde gitt. Med overnattingslast på ryggen tipper jeg at jeg fort vil bruke opp mot det dobbelte, det var bratt opp der Fra Sydpolen (der jeg hadde en hyggelig prat med et par på tur ned), gikk ferden mot Gullfjelltjørnane. Disse ligger ikke i drikkevannsfeltet, og der er lov å telte og fiske her, så vidt jeg har skjønt - i store deler av Gullfjellmassivet er det ikke helt kosher. Så jeg gikk på "midtrabatten" mellom tjørna, og prøvde å merke meg mulige teltplasser. Best muligheter i nord og på østsiden av "midtrabatten", tror jeg. Deretter var det bare å forsette i samme retning, nå med hjelp av varder, for å komme seg opp til Gullfjelltoppen, høyeste punkt i Bergen kommune På returen bestemte jeg meg for å ta en annen vei. Det ble lenger mot vest. Første bilde nedenfor viser starten på "Korketrekkeren" og Toro, det neste viser Redninghytta som ligger øverst i dalen jeg gikk ned, og det siste bildet viser starten på turen ned Hausdalen. Den stien ender opp like ved bommen ved parkeringsplassen. Alt i alt ble det strålende 17,4 km og rundt 1500 høydemetere

Endelig klaffet det med finvær på en fridag, så da smelte jeg til med en tur til Snøhetta. Det ble min andre 2000-metring og ny personlig høyderekord. Gikk til Midttoppen også, så da fikk jeg enda en 2000-metring i samme slengen. Nydelig utsikt fra begge toppene, i tillegg var det knallsol og nærmest vindstille. Dette er den fineste turen jeg har gått!

Sterkt sollys er det minst ideelle fotolys og som du nevner så foretrekkes det å fotografere under andre forhold. Til landskapsbilder anbefaler jeg timen før/etter solopp/-nedgang. Men om man først må så er blits til hjelp på kort hold. Alternativt reflektor/hvitthåndkle eller lignende som kan lette opp en person eller lignende som ellers hadde blitt mørk i ansiktet. Jeg bruker det stort sett på kort hold når det skal fotograferes fisk/fangst osv. Det er motlyset som er hovedproblemet i sollys - det gir veldig mørke felt på alt på skyggesiden. Dermed bør man forsøke å fotografere i medlys eller skrått medlys. Om man ikke har mulighet til annet så gjør det beste ut av det - det er jo slik forholdene var. Det fungerer bra til minner, kanskje mindre til å vinne fotokonkurranser med HDR er til hjelp, bare man ikke faller i HDR-fella og skal dra i ALLE spaker. Da blir det fort slik: Dersom man utnytter HDR til å bedre dynamikken i bildet er det et nyttig verktøy. Ikke minst i motlys eller sollys. Et eksempel på kameraets forslag til eksponering og så en i HDR der det er benyttet 3 bilder hvor det er en normaleksponering (0 EV) og et med +2 EV og en med -2 EV. Det vil gi bedre detaljer i lyse/mørke felter.

Vi er "flinke" til å ta engelske ord inn i språket vårt, ta en tur rundt i Oslo og se på navn på butikker og bedrifter! Nordmarka Classic er ganske kjent med med det navnet, men hvor det kommer fra vet jeg ikke. Turen er ca på lengde med en maraton, og er estimert til å være en 2-4 dagens tur. Har en veninne som svømte denne turen tidligere i år, med oppakning i en vanntett bag, det synes jeg det står respekt av! 😄

Forsøk igjen med litt mer folkeskikk og litt mindre rødvin....?

Bilturer teller vel ikke - men jeg hadde fjorten timer i bilen fra Nord-Trøndelag til Bergen på mandag, min siste sommerferiedag De fjorten sittende timene fikk god fart på ryggvondt som jeg skaffet meg mot slutten av ferien - når kontoristen begynner med vegetasjonsrydding, lemping av gamle vedovner og andre tunge løft, kan det fort bli kinkig stølhet utav det. Spesielt hvis man holder seg i ro, det gjelder å få litt bevegelse på ting. Så tirsdag kveld ignorerte jeg vondten og tok standardturen min i kveldssolen, det gjorde godt Her er "standardbildet" igjen, denne gang med en annen (forhåpentligvis lite gjenkjennbar) solnytende vandrer sittende i motivet: Helgen synes å bli perfekt for en overnattingstur, men jeg stoler ikke nok på ryggen til å laste opp for det ennå. Men kanskje kan det blir en lettpakket tur "Over vidden", eller til og med opp til Gullfjelltoppen? Time will show

Heisann! Jeg sitter her med planer om å komme meg på en lengre tur. Hadde en plan om Pacific Crest Trail 2018, men det viste seg vanskelig å få permisjon fra jobb i april/mai (lærer). Noe jeg finner litt rart i og med at det er såpass god tid til å hente inn vikar. Menmen... Det ledelsen derimot sa var at det ville vært lettere å gi meg permisjon i 6 eller 12 mnd slik at de kan hente inn en ny lærer for et helt semester, eventuelt år. Da sitter jeg her, og leker med tanken om jeg skal følge min største drøm; Ett år i Canadas fantastiske villmark. Det er en drøm jeg har hatt i mange, mange år. Men det har vist seg vanskelig pga. studier, jobb osv. Nå er jeg derimot en plass i livet hvor jeg kjenner mye på at livet skal ikke kun være skole, jobb og oppsparing til pensjon. Jeg er lei av å vente på at det skal bli helg og ferie sånn at jeg endelig kan gjøre det jeg innerst inne vil (tur). Nå skal det sies at jeg trives godt i læreryrket, men tankene glir fort til skogs likevel. Jeg ønsker å jakte, fiske og nyte naturen og omgivelsene, samt friheten og gleden av å være laangt unna regninger og jobbansvar. Jeg er også av den typen som liker å kose meg på tur. Det vil si at jeg ikke har noen planer om å kun livnære meg av det jeg jakter og fisker selv, selv om mye av maten naturligvis vil komme fra naturens eget matfat. Jeg vil ved en så lang tur ønske å kunne bo i ei hytte/koie ved vinterstid og vandre med teltet vår, sommer og høst. Jeg sitter inne (!!!) i helga for å se hva jeg kan gjøre for å realisere denne drømmen. Jeg vet at en del her inne har vært på langtur, også i Canada- og tenker at mange her derfor kan bidra med tanker og kanskje erfaringer fra en slik tur. Setter også pris på innspill fra dere andre fjellfolk som ikke har vært i Canada eller på langtur, men som likevel har tanker eller lyst til å dele råd og andre erfaringer med meg. Noen som har en god fremgangsmåte for leie av koie? Alle forslag velkomne, uansett hvor da jeg enda ikke har spikra hvor i Canada jeg ender opp. Kostnad ved leie? Kontaktpersoner? Totale utgifter ved en slik tur? Framgangsmåte for sponsorer/støtte for en slik tur? Jeg skal ikke stille for mange konkrete spørsmål men lar heller dere som er interesserte og dere som har erfaring komme med deres tanker og eventuelle check-list for hva som må med og gjøres. Jeg er altså helt i startfasen, dag 1, i den grove planleggingen, så råd og tips fra planleggingsfasen, forberedelser, reisen over dammen og selvfølgelig oppholdet, tas i mot med takk! Beklager lang post. Hilsen Tor

@tom42 er rå! 😃

I ydmykhet gir jeg også et like til overstående innlegg

Et fra Svinafell på Island i fjor høst.

Har ikke Copper Spur UL1 men UL2. Har hatt det en 5-6 år nå og det er teltet jeg bruker klart mest. Værr veldig fornøyd med der. Nå er det noe forskjell på 1 og 2 da 2 har to fortelr og litt mer høyde inne. Jeg har brukt det for meg og bikkja og etterhverr bare meg. Da har jeg god plass så klarr. Liker godt to fortelt. Har jeg lagee i det ene og utgang i det andre. Det er jo amerkansk oppsett men det har ikke vært noe problem. Jeg kjøpte dog med ekstra footprint så det er enklere å slå opp yttertelt først ved regn. Da kan teltet også brukes uten innertelt, kjekt i sesong uten innsekter for å spare vekt. Har også brukt bare innertelt som myggtelr under taep i marka. Mye mesh i de men det er duk et stykke opp på innertelt så en får ikke direkte trekk. Teltet lufter godt og blir ikke så varmt om morgenen. Hadde det med senest i Femundsmarka i sommer. Første natta var det 3-4 gradee og vind men det føles lunt alikevel. I motsetning til f.eks Fly Creek så har Copper Spur høytmontert ventil i tillegg. Kvalitet på teltet opplever jeg som meget bra. Ikke noe har gått i stykker, ingen lekkasjer. Duk har teipede sømmer. I år har de kommet med nye modeller som kalles HV. Skal være mer rom i de og stangkonstruksjon skal være ca 20% sterkere enn før også. Eneste med slike telt er at duk ligger på stemgene så det kan knirke litt i vind. Til gjengjeld er det ingen blafring i teltduk. Kjøpte mitt fra campsaver.com. De pleier ha fri frakt til Norge ved kjøp over 400usd. Ser ut til ar de har 20% "laybour sale " der nå. Liggee et UL1 i outlet der nå, så skal man få 20% på det igjen. Da når du ikke 400usd men kanskje noe annet du trenger i samme slengen Sror sjansen for at jeg velger samme telt igjen når,det jeg har en gang må skiftes ut.

Du har Setter, de er kjent for å lett bli matleie. Jeg har også hatt Setter. Det kunne gå bra i lange perioder og så ble hun brått matlei. Jeg gjorde også som Phoney...satte maten frem i 10 min og tok den så bort. Mellom måltidene fikk hun ikke noe som helst annet. Jeg byttet dessuten for, for å trigge interessen, det hjalp en stund. De siste årene jeg hadde henne, fikk hun kun mat en gang i døgnet og det var det som funket best med henne, da ble den spist. Jeg passet fortsatt også på å bytte for med noen måneders mellomrom for å unngå at hun ble lei. Jeg tenkte litt på to ting: Ville hunder i naturen eter ikke det samme hver dag. En dag får de kanskje tak i et rådyr, en annen dag står det kanskje hare på menyen, en tredje dag kan det være fugl de får tak i...bare et eksempel altså. Vi tvinger ofte våre hunder til å spise det samme i månedsvis eller årevis. Skal jeg tenke på meg selv, så er jeg oppvokst på havregrøt til frokost og poteter til majoriteten av middager. Jeg klarer i godt voksen alder fortsatt ikke å klemme ned havregrøt mer enn to dager på rad med mange måneders mellomrom og det er ikke ofte at poteter inngår i en middag hos meg. Andre kan være oppvokst på det samme og ikke ha noe problem med havregrøt og poteter om du forstår. Hunder er også forskjellige. Min nåværende hund er en Amerikansk Cocker Spaniel som eter sin mat 2 ganger dagen med største fornøyelse. Der er også den muligheten at du begynner å råfore med f.eks Vom og Hundemat, Provit eller MUSH B.A.R.F. Jeg råforer hunden min hjemme, når vi er på turer får hun tørfor. Men det er dyrere enn å gi tørfor.

Etter en kvelds servering av en treretters som ikke falt i smak, ble det enstemmig besluttet at den blå ørreten får leve litt til.

Utrulig flotte bilder.

De der ser litt ut som de støvlene gledespikene i amerikanske westernfilmer bruker 😝

M77 er de eneste støvlene jeg har prøvd (så langt) som jeg kan gå langt med i flere dager i strekk uten at føttene mine føles som sammenteipede kjøttklumper etterpå, så jeg liker dem Det tar tid å gå dem inn og vanntette blir de ikke, selv med impregnering, men de tåler en tur eller to i myra. De har mer enn nok ankelstøtte om man ikke har så svake ankler at man egentlig burde hatt gips 😄

aclima warmwool https://www.magasinet.no/aclima-warmwool-shorts-herre Kjøper ikke andre boxere heretter. bruker de på jobb, til hverdags og på fjellet. Beina er lange nok til at de ikke sklir opp. Devold sine blir fortere slarkete, og holder seg ikke på plass. Aclima monsen sleit jeg hull i skrittet på forholdsvis fort.

Dette er ukjent terreng for meg. Vi er et par jenter som har mulighet for tur fra onsdag kveld neste uke, og fram til søndag kveld. Kanskje du har tips til ei rute i Kvænangsområdet som tar ca 4 dager, og gjerne med ei åpen koie til tørking? Vi tenkte oss egentlig til Bardu, men foreløpig så ser det ut til å komme store mengder regn der, så ikke så fristende. Bedre lenger nord. Tar gjerne i mot tips om rute, og gjerne en runde der en ikke går samme vei tilbake

Jeg bruker alltid klarna. Har bestilt i fra de og ikke opplevd problemer. Dog skal det sies at jeg bestilte noe Exped utstyr forrige uke, men ordren ble kansellert. Dette skylde ikke de, men heller Exped som ikke kan levere før på vårparten. Dette fikk jeg på mail.

På Instagram: @Norgesvandreren. På nett: annepaatur.com Begge går Norge på langs sørover (samme som Fredrik).

Hun som gikk en liten stund med henne er på fb under Brygge til brygge. Også på Instagram, men husker ikke nick

Et vakkert mønster i isen. Kan ikke huske å ha sett noe slikt før.

Byfjellene i Bergen.

Enig med @Gittiamo 😊 Pakker lite, lett og krøller seg ikke når det er lagt utover slik liggeunderlag som er rullet gjør.

Har sett mykje på Big Agnes, som verkar som lette og gode telt, med den ulempen som US-oppsett alle har, og utan lufteventiler men berre lufting med høg ytterduk. Eg har sett på BA Fly Creek HV 2, etter som det er litt meir volum og litt god høgde, og det er ca 1 kg. Ser at både 1 og 2 manns er til salgs hjå campsaver, til ca 250 dollar, har òg copper spur og ser at copper spur ligg til 360. Tysk butikk med salg på MSR og nemo 1 mannstelt, har carbon og Freelight: https://www.trekking-lite-store.com/zelte/1-personen-zelte/

Thermarest z-lite. Det pakker mindre siden det pakker flatt og ikke rundt. Og det er digg å sitte på når den er pakket sammen. Jeg har Bamse og pleier å sitte på den sammenrullet, med fare for å trille avgårde. Ønsker meg derfor en z-lite til rufsebruk utenfor teltet og på dagsturer. Den ser ut som den er enklere å pakke utenpå sekken også.

Ettermiddag/kveldstur til topps på Bringen i går etter jobb på vei til hytta Gikk fra Holtålsiden av fjellet. Parkerte ved bommen etter en drøy mil på Bringenveien (70 kr i bompenger). Fulgte deretter veien videre til topps i 4 1/2 km. Mye installasjoner på toppen, men om man evner å se bort fra disse og selve veien er turen flott. Møtte sau, reinsdyr og hare på turen.

Da er en veldig fin tur gjennomført med følgende etapper: Dag 1: Bil Oslo - Fagerheim. Går deretter fra Fagerheim fjellstue, forbi Krækkjahytta og videre i retning Kjeldebu. Vi slo leir ved Halnetjørna. Dag 2: Halnetjørna til Kjeldebu, hvor vi satte opp teltet 200 meter øst for hytta. Dag 3: Kjeldebu i retning Liseth. Vi satte opp teltet på en "haug" før vi passerte Grønenuten. Dag 4: videre til Liseth. Vi tok buss opp til Dyranut og overnattet på Dyranut fjellstove. Dag 5: buss fra Dyranut til Haugastøl, tog fra Haugastøl til Finse, hvor vi startet å gå ved 13-tiden i retning Krækkja. Vi satte opp telte ved et vann med et lite fossefall under Søre Midnuten. Elva som danner dette vassfaret heter Jøkleelva lengre opp. og antar den har samme navn der hvor vi teltet. Dag 6: via Krækkjehytta og tilbake til Fagerheim fjellstue. Samme kveld var vi tilbake i Oslo.

Jeg har akkurat kjøpt med et par støvler som kjennes veldig bra ut til nå. Ikke gått stort, men etter jaktsesongen er ferdig har jeg xx antall mil med erfaring. Støvlene heter haglöfs barken.

Jeg har med meg på turene mine Helle Dokka i tillegg til en liten øks. Bladlengden på kniven er 84 mm og vekten er 130 g. Heller bruker trippel laminert rustfritt stål i de fleste av sine kniver. Godt fornøyd med de knivene jeg har fra Helle. Så er det en tradisjonsrik liten norsk bedrift, sånt betyr noe for meg. En del av vår kultur og tradisjon som vi kanskje skulle bli flinkere til å ta vare på.

Har egentlig aldri opplevd noe som faller inn i denne kategorien, foruten at jeg har hørt en veldig svak durelyd på flere av våre turer...som jeg ikke har snakket så høyt om. Googlet fenomenet nå rett før jeg skulle til å poste her og det viser seg at man mest sannsynlig har funnet årsaken; http://www.independent.co.uk/environment/nature/have-you-heard-the-hum-mystery-of-earths-low-droning-noise-could-now-be-solved-10182111.html Har hørt denne både i Femundsmarka og i Isteren, samt Hamarøy i nord norge. Kan dog ikke si at den har plaget meg slik det ser ut til at den har gjort med andre etter det jeg leser i artikkelen, men den er av en slik karakter at når den først høres så må jeg distrahere meg selv med en aktivitet el. for å bli kvitt den, om den ikke opphører av seg selv. Den mest skremmende opplevelsen var av en veldig naturlig karakter, lynnedslag. Vi hadde leir i Grislehåen ved enden av Roasten i Femunden og var på dagstur til Røvollen for å hente en depot sekk med mat. Være begynte å bli ganske uggent på vei tilbake til Grislehåen og det begynte etter hvert å lyne og tordne noe voldsomt, samt at det kom store mengder nedbør. Vi var 4 som gikk i lag da jeg og den ene kom et stykke i forveien av de to andre som stoppet opp. Han jeg gikk med bestemte seg ofr å late vannet mens vi ventet så jeg stod med ryggen til da det smalt og "alt" ble hvitt et øyeblikk. Det første jeg hørte rett etter var han som latet vannet; Woha!! Jeg kjente varmen fra den der... De som kom bak forventet å finne to forkullede turkamerater når de rundet en stor stein. Der stod vi, med øyne store som middagstallerker. Følte meg rimelig liten da kan man si.

Da gamlehunden "Buddy" og jeg reiste Norge på langs opplevde vi noe veldig speiselt da vi skulle ha vår siste overnatting før Nordkapp. Oppe på det øde og blåsende fjellet på Magerøya hadde vi litt problemer med å finne en lun plass til teltet. Til slutt kom vi over et sted med noen gamle hustufter like nedenfor veien. Området rundt var steinete og lite egnet til et telt, men vi dro likevel ned dit for å kikke. Da jeg stod midt inne i de gamle hustuftene fikk jeg en sterk følelse av at jeg ikke var alene. Et slags "nærvær" av noe jeg ikke kunne se. Jeg fikk det for meg at det kanskje kunne være de som en gang levde og bodde på stedet. Følelsen var så sterk at jeg begynte å fryse på ryggen! Men samtidig følte jeg ikke noe fare, bare en slags "hvem er du?".. Jeg sa høyt hvem vi var, hunden og jeg, og at vi ba om lov til å overnatte på stedet. Så satte jeg meg ned på den gamle grunnmuren og kikket utover. Plutselig fikk jeg en sterk følelse av ro, og at jeg skulle se til høyre. Jeg snudde meg, og fikk øye på en skrent som lå godt i ly for vinden. Like nedenfor var det en stor gressflekk som passet perfekt til et telt. Nesten som om jeg ble tilvist en plass og var velkommen. Da jeg forlot stedet dagen etter stakk jeg innom hustuftene og mumlet et "takk".

Om en skal holde seg til det trådstarter startet med om dette kommer til å bli en miljøbombe i utmark har jeg MEGET lite tro på det. Når det gjelder lyd så tviler jeg på det at det vil føre til plage med mindre folk har en noe over snittet hørsel. Mtp ant som farter langt ut på skauen og fjellet med disse klossene i tillegg, har jeg en følelse av at dette er dratt litt ut av sin realitet her. Når det gjelder overvåking så blir vi alle det om vi vil eller ei. HVer gang vi lastner ned en app e.l på tlf vil den ha tilgang til gps data. bilder og kontaktlister osv. Alle de kameraer som er plassert rundt om langs veier og bygninger som det hvert fall ikke står: HEI JEG FILMER DEG!!! Vi lever i et overvåker samfunn og det er noe vi ikke kommer unna om vi vil eller ikke. MEN, til topic, Nei tror ikke dette blir et problem. Dronen er ikke problemet. Personen bak derimot, får man bare håpe har gode hensikter. Og skulle uhellet være ute og noen fikk et bilde av deg på tur, Ville det virkelig vært så ille? Det klages og sytes over en lav sko om våpenloven over dammen men her inne skal vi skyte ned droner over en lav sko fordi den suser litt i nabolaget. SERIØST!!!!

Artig første gang e skulle på tiurleik aleine satt jeg opp gapahuken midt på myra og la meg til å sove. Mange lyder å venne seg til men jeg sovna nå med kniven i hånda etter å ha googlet gaupeangrep mot menneske ei stund... Sov som en stein fram til lyden av en stor fuggel som landa rett utenfor gapahuken skremte livskiten ut av meg, Da e kom til meg self var fuglen fløyet og jeg hadde pælma kniven til gokk, så jeg brukte resten av natta på knivleit i bekmørten. Det var året da tiurleik blei te knivleit

Jeg må bare fortelle om den gangen jeg var ganske nybakt far og min sønn fremdeles var så liten at han brukte bleier. Tidlig krøkes som god krok skal bli tenkte jeg og la trøstig i vei med sønnen på ryggen og fiskestanga i hånda. Nå skulle sønnen få være med far på sin første fisketur. Turen gikk til et vann i nærheten hvor jeg selv hadde tilbrakt mange timer som liten gutt, og dagen så ut til å bli perfekt for familiens historiebok. Jeg satte sønnen på bakken mens jeg raskt gjorde klar stanga og kastet ut. Det tok bare noen få minutter før min sønn satte i en sirene som sikkert måtte høres over hele vannet og langt inn i bygefeltet på andre siden. Han skrek slik at jeg slapp fiskestanga, kastet meg over ham og løftet ham opp. Det var da jeg oppdaget at jeg hadde satt ham midt i en slik maurtue som ligger nede i bakken og en million små brungule illsinte maur hadde invadert bleia hans. Nå er han 19 år og husker av en eller annen merkelig grunn denne fisketuren bedre enn mange av de andre turene han har vert med på.

Tiur 3. Stuter / okser er vanligvis ikke noe stort problem. Jeg mener å ha hørt at det ikke er lov å ha okser eldre enn 12 måneder gående ute i områder hvor almenheten har adgang. Jeg hadde en gang en slik okse gående på et jorde som grenset til hagen min. Den gikk med en flokk kviger og hensikten med dette var at kvigene skule bli drektige. På grunn av dette ble denne oksen etter hvert i meget slett lune og gjorde hva den kunne for å passe på kvigene sine. Dem rensket ganske effektivt området for einerbusker som den brukte til å vise hvor sinna den var. En nabo av meg stod og vasket bilen og oksen stod på andre siden av gjæret og brølte og rotet i jorda. Han hadde små barn som ikke fikk sove og gikk derfor over gjæret for å jage dyret vekk. Resultatet ble tre brukne ribbein. Bonden ble informert og gikk ut for å sjekke dyret. Han ble stanget gjennom et strømgjære og et ganske solid nettinggjære. Oksen ble gående på jordet og hver gang jeg var ute i hagen og jobbet kom den og fortalte meg hvem som var sjefen. Jeg begynte da å gå bort til gjæret og snakke med den, og før sommeren var over så kom den jevnlig til gjæret mitt, når jeg var ute i hagen, for å bli klødd. Vi ble ganske gode venner, men jeg holdt meg på min side av gjæret og han var på sin side. Det kan være ganske mye godt naboskap i et lite, eller kanskje et solid, gjære. Nå er denne oksen blitt biff for lenge siden, men et artig sommerminne ble det likevel.

Tiur3, jeg forstår ikke hva jeg har skrevet som gjør meg "naiv", hvorfor du legger ord i munnen min og ber meg holde sofaen, når du avslutter inlegget med at du er enig med det jeg skriver? Kanskje litt i overkant kranglete da eller?

Gjelder lavvo som telt? Det er to ganger jeg har spurt meg sjøl om hvorfor jeg driver på med dette her, og begge gangene var med lavvo. Første gang var ved Feren i Meråker. Jeg sover lettest, og våkna av at lavvoduken daska en av de andre fjeset. Etterhvert gikk det opp for meg at dette ble forårsaket av uanmeldt kraftig vind (ikke ukjent der oppe...) som trua med å velte lavvoen. Opp i bare bokseren og holde stanga, mens jeg hylte og skreik for å vekke de andre. Men de andre tok seg selvsagt gooood tid i halvfylla til å få på seg klær og sko, tisse skvetten osv før avlastning kom. Det mest skremmende var i dette tilfellet responstida. Den andre gangen var ved Snåsagrønningen i et lemenår, da den største lemenflokken jeg har sett bestemte seg for å trekke gjennom lavvoen nattestid. De var overalt, over hode og fjes, og inni halsgropene, delvis nedi soveposene. Stappmørkt, grundig utført høylytt bannskap og ingen visste riktig hva dette var før jeg omsider fikk slått på lommelykta. Det stereohylet en av kompisene som bråvåknet av dette, og fikk se gnagerjævelen flekke tenner stående på bare bakbena oppå brystkassen hans mens både lemen og kar hylte i kor, det overgår alt jeg har hørt av skriking i skrekkfilmer. Likheten med scener fra Alien har blitt konstatert i ettertid. Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at nettopp sånne episoder er en av årsakene til at jeg fortsatt driver på.

Har ikke noe imot å reise på soloturer, men skjønner trådstarters spørsmål. Jeg har av en eller annen grunn alltid vært litt mørkeredd. Var merkelig nok aldri det i forsvaret eller befalskolen. Men kan få en litt uggen følelse når det går dyr rundt teltet. Opplevde sannsynligvis en nyskjerring elg på en vintertur, og sov dårlig den natta. Ellers så gikk jeg på ei binne med to unger på ei patrulje en gang. Hvis ikke det var synsbedrag. Var ganske sliten De gikk sin vei iallefall, om det var bare i mitt eget hode eller ikke er ikke godt å si Jeg har ikke bjørn eller ulv i nærområdet, selv om det en gang eller to er observert streifdyr. Men følelsen som man kan ha natterstid hvis man er litt mørkeredd er ikke spesielt god. Det vil ikke si at jeg ikke fortsetter med turene mine. Det er jo bare inni mitt eget hode Men når følelsen først er der er det uansett ikke noe deilig... Jeg hadde sikkert selv blitt vært litt nervøs hvis jeg hadde sovet alene i telt i bjørneland, selv om sjansen er uhyre liten. Selv vurderer jeg pepperspray med på en slik tur, ikke fordi jeg tror jeg blir spist av bjør, men mer for å sove godt. For å si det på en annen måte, jeg hadde aldri fått med meg min bedre halvdel på teltur i bjørneland uten spray. Tror ikke hun er alene om å være slik. Kanskje jeg er en av "feigingene" som burde holdt meg hjemme ifølge mange her. Men tror det er flere enn de som gir inntrykk av det, som er litt nervøse for slikt. Jeg har veldig lyst til å se en bjørn i det fri! Det værste er at jeg er fullstendig klar over at spray er unødvendig, og at jeg er heldig hvis jeg får se en bjørn selv om jeg hadde prøvd så godt jeg kunne Men for å overvinne min egen frykt har jeg vurdert det. Våpen tror jeg er en særs dårlig løsning. Syns litt synd på trådstarter her som ønsker å slippe frykten på soloturer her, men isteden ender opp mer redd neste tur. Tror det eneste som hjelper er å reise oftere på soloturer. Legg deg gjerne i nærheten av hjemmet først. Bli vant til alle lydene som kommer på natta. Stein som raser, greiner som knekker, is som buldrer osv. En ting som er sikkert er at hvis man har hatt dyr rundt teltet på natta og man kanskje har vært litt engstelig. Er morgen kaffen ekstra god

Tror helt klart at ekorn lager negative felt. Merker det ogte, ved at jeg ikke får fisk.

Jeg er enig. Her på nordvestlandet kryr det av flått, det er områder i kommunen her jeg styrer unna skal min datter være med på tur. Jeg har opplevd å ha opptil 13 flått på meg i løpet av en dag og det er heller ikke særlig hyggelig. Flåtten er nok en større utfordring enn de store rovdyrene er, slik jeg ser det.

Våknet en gang av att en hest stakk trynet inn teltåpningen og snuste meg i ansiktet. I de 4 sekundene det tok før hjertet begynteå slå igjen og jeg skjønte hva som skjedde var jeg definitivt døden nær, så ja det er livsfarlig. Vist man derimot skulle frykte rovdyr så tror jeg att antal mennesker tatt av rovdyr delt på antal døgn som tilbringes i telt vil gi et forholdstall som får en flyreise til å fremstå som risikosport, sannsynligvis å sitte i sofaen hjemme.

Bråvåkna en gang i Grimsdalen med en hel bøling kyr rundtom teltet. Samboer syntes det var mindre festlig mens jeg mest falt i tanker om melk til morgenkaffen. Er vel det nærmeste jeg har kommet en "skummel" opplevelse i telt her til lands.

Farlig og farlig. Ett ekorn holdt på å gi meg hjertestans for snart 20 år siden, da det hoppet ned på telt taket mitt og begynte å løpe rundt på det sånn ca. kl. 0400 på morran. Og så holdt jeg på å irritere på meg høyt blodtrykk sekundene etter da jeg forsøkte å jage det vekk for å få sove videre, og ekornet ikke tok hintet. Så en viss risiko er det jo...

Jeg har utelukkende gode erfaringer med amfibi og kommer til å fortsette å handle der. Synd for dere som ikke har fått det dere skulle ha, men det driter jeg egentlig i .

Selvfølgelig er det noen som har "gode erfaringer" med Amfibi. Hvis ingen hadde fått varene de bestilte ville butikken blit nedlagt etter svært kort tid, så noen må få det de bestiller. Og det gjelder sannsynligvis de fleste. Men vi på fjellforum er bare en liten del av kundegruppen deres, og bare innen denne gruppen er det mange som er misfornøyd. Og det som det er snakk om her er IKKE bare en LITEN GLIPP slik som enkelte her antyder. En liten glipp er det at man glemmer å sende en vare, og sender den i det øyeblikk kunden hendvender seg til butikken, eller lignende tilfeller. Her unnlater butikken å svare sine kunder, og lover og lyger om ting de vet at de ikke kan holde. Så villeder de kunden til å tro at varen er på lager og at leveringstiden skal være kort, når faktum er at butikken er helt klar over at dette ikke er tilfellet. De fleste andre nettbutikker er ærlige og har gjerne stor rød skrift med utsolgt eller lang leveringstid på varer som ikke er på lager. Det blir "juks" fra Amfibi sin side å ikke følge samme spilleregler. Så det spiller egentlig overhodet ingen rolle om det er noen som sier de er fornøyde med Amfibi eller om noen har fått god service noen ganger. Det er alt for mange som er misfornøyde, og helt opplagt at butikken ikke er tilgjengelig nok og god nok på kundeservice i flere tilfeller. Det er bla. snakk om at butikken vri seg unna hendvendelser fra kunder som konfronterer de med sine problemer i forbindelse med kjøp, siden butikken vet at de har villedet kunden for å "kapre seg" ett salg med f.eks. å love at en var kommer kjapt slik at denne kunden ikke skal gå til en annen butikk som faktisk kan levere samme varen mye raskere. Og det er langt i fra en "liten glipp". Jeg blir rett og slett irritert på kjøpers vegne når jeg hører om slik kundebehandling. Jeg har aldri handlet fra Amfibi, og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg støtter heller de mer seriøse, ærlige og pålitelige aktørene. Det er nemlig mer enn nok av de å velge mellom.