Vinnerliste

Hadde en liten tur fra fredag til lørdag i Nordmarka. Tok med packraften min og tung sekk opp til øyungen for så og padle inn til rottungen. Der satt jeg opp camp og hadde en veldig fin kveld. Lørdagen våknet jeg opp til regn som gav seg etterhvert og vespertinaen ble det etterhvert veldig mye av på vannet, så ørreten var meget vakevillig. Et par ville også opp på land. Da jeg padler tilbake lørdagen og kom til øyungen på ettermiddagen telte jeg ca 40 telt. Tydelig at det var mange som ville være ute denne lørdagen, og nok en god grunn til og holde seg borte fra det vannet om en ikke vil ha ha telt like tett som på parkeringsplasser for biler hehe.

En fin helg inne ved hytta. Mange turer både til fots - på sykkel og med båt - og telttur av den enkle sorten for å komme oss ut. Teltplass ved Antons Plass - som er fantastisk flott teltplass og fiskeplass (og også bobilplass noe som en del utenlandske turister har fått med seg) nede ved samme vannet som vi har hytta ved. Det minker på sneen i Simskardet - Børgefjell Her ved den ene av to broer ved sommerparkeringen. Elva er ganske stor. Det er ikke farlig å få dene jenta med på tur - hun vil gå! Helt til vi kommer til en av disse strie bekkene som er sånn passe til at vi ikke gidder å gå over dem.. Rotrening. Starter med tau i gummibåten, men etter ikke så lang tid ror hun selv. Jeg glemte å gi henne et sitteunderlag - så det ble ganske så kaldt en viss plass - isen har akkurat gått Avslutter helgen med at vi fikk en ørret på 845 gram - rekord for året og artig for ungene å være med på å dra den opp.

Fredag til lørdag på Blåfjellenden. Så var det endelig mulig for overnattingstur til Blåfjellenden. At det ville bli tur denne helga, var egentlig klar alt etter forrige ukes prøvetur innover heia. Værmeldingen var også med på laget, og meldte om finvær og varme. Det kom litt andre meldinger for lørdagen etter hvert, men ikke noe som kunne hindre tur. Det var ingen tvil om at det måtte bli kortbukse innover på fredagen. Sol og lite vind, temperatur opp mot sommer. Skikkelig bra forhold. Nå var det smeltevann i Fossebekken, men ikke noe som hindret. Det virket som om de skikkelig varme dagene før 17. mai hadde smeltet vekk mye av snøen. Nå lå det fenner i stien, men det var enkelt å gå rundt nede. Lengre oppe ble det, som vanlig, større felter med snø, og disse var greie å gå over. Saftbekken ble krysset på snøbru. Som vanlig, de første turene på sommeren. Men vaet øverst i bakken, gikk greit å krysse på gangsteinene. I bakken ned mot blåfjellenden, var det fenner. Jeg valgte å gå «renna» ned, og det var helt greit. På hytta var det alt kommet en kar opp fra Mån. Sola skinte inn vinduet. Det var sommervarme i stua. Og temperaturen inne krevde gjennomtrekk for ikke å bli trykkende. Jeg hentet vann og laget te og fant fram mat, og satte meg ut i sola. Og ble der til omtrent sola gikk ned. Det var heller for varmt i solsteiken enn kaldt. Sydentemperatur og soling – i mai på fjellet. Ren bonus. Det ble bare karen fra Mån og meg på hytta denne natta, men vi fikk en hyggelig kveld med prat og sudoku. Frokosten lørdagsmorgen, ble som vanlig. Egg og bacon – med utsikt nedover dalen. Det tok tid. Frokosten er spesiell. Å kunne sitte i ro – med egg og bacon – og bare se nedover dalen, er verdt turen. En halv time for meg selv…. Det var en del småting å ordne, og jeg tok også litt grundigere på rydding og renhold. Gledelig nok hadde det faktisk vært en del besøkende fra påske til nå, men mange gjester krever normalt også litt arbeid. (Hvordan så få kan ta i bruk så mange tørkehåndklær er fortsatt et mysterie…) Været lørdagsmorgen var ikke «sommer». 10 grader, litt vind og etter hvert regn. Det ble ikke mindre regn utover morgenen, bare mer. Jeg fant fram gore-tex’en og labbet ut i regnet – og snøen i bakken opp. Vi tok følge mot Hunnedalen, karen fra Mån og jeg. Det gikk greit, men det kunne tydelig merkes at han var i midten av tyveårene og jeg snart 70. Han kunne nok holdt høyere tempo enn det vi hadde. Likevel mente han at vi kom fortere fram enn han hadde klart alene. Det har sine fordeler å kjenne terrenget. Vi traff på ferske spor imot. Sigmund på Fidjastølen mente jeg. Og det viste seg å være riktig. Bilen til Sigmund sto i Hunnedalen. Nesten nede, kom det et stort følge i mot. Det var unger og voksne – 16 stykker så vidt jeg fikk med meg. På vei mot Blåfjellenden i på beina i mai. De hadde lest på bloggen at det var mulig å gå innover. Jeg håper det gikk greit. Les hele artikkelen

Nok en fridag i panservær. Herlig siden helgen regnet bort. Forsøk nr 2 på Gråberga (høyeste topp er 867 moh) ble kronet med suksess. Ingen leggmuskel som kødda det til denne gangen. Lunchen ble inntatt ved Skåkåstjønna på Rørosvidda. Innimellom skulle jeg virkelig ønske at man ikke trengte å jobbe, men bare kunne bli i fjellet så lenge man orket.

Søndagstur i godt selskap. Bestyrerinnen synes Madland med Vådlandsnutene er et skikkelig fint turmål. Og selv om jeg hadde vært en runde i området på onsdag, var det ikke vanskelig å bli enige om nok en tur til Madland – om hun ble med. Bestyrerinnen ble med. Broderen slang seg også på som turfølge. Begge med middelhavs-støv på beina – hjemkommet fra utlandet fredag og lørdag. Madland i finvær er skikkelig greit. Søndagsmorgen var bedre enn lørdagen hvor det regnet, og værmeldingen meldte om sol, men med mulighet for ettermiddagsbyger. Jeg trakk på meg kortbukser og kortarmet bluse. Sommertøy for varme dager. Bestyrerinnen og broderen valgte mer vinterlig bekledning. Jeg fikk rett…. Det var litt «gufse» på parkeringsplassen. Ikke langt oppe i bakken var det behagelig – i kortbukse og bluse. Vi var ikke helt alene i Madlandsheia denne søndagsmorgenen. KFUK/KFUM speiderne hadde tur i området og mange foreldre med andre unger var møtt opp for å hente arvinger. Vi gikk et stykke fra speiderhytta, men kunne høre lyden av festlighetene og kjenne lukta av grillmat. Men det var ikke mye å se. Småskogen har vokst opp i løpet av de siste 10-15 årene. I min ungdom var dette skiterreng, og det var mulig å gå over alt. Nå er det tett bjørkeskog i hele området. Ikke langt oppe i Høylandsskaret kommer vi over småskogen og krattet, og får igjen oversikt over landskapet. Det er god utsikt nedover mot Fisketjønnene, men Fisketjønnbu mangle – nedbrent for flere år siden. Det er en del drøye bakker oppover mot toppen. I ungdommen – for 10 år siden tok vi rett opp flere plasser i stedt for «rundt». Årene som går endrer på mye. Det er greiere å gå rundt, og da får vi også med utsikten nedover Rolighetsdalen og Vådlandsvannet. Vel verdt å ta med. På toppen ble det – for en gangs skyld – stopp og tepause. Det var så pass varmt i sola at det ikke var nødvendig med mer klær. Jeg satt i ullblusen. Vi kunne se flere på vei oppover, og traff to partier da vi kom ned undertoppen. Vi fikk en liten prat med noen, og viste de stien rundt Rolighetsdalen, Hanklatjønnå og Maribakken. Vi ble senere tatt igjen av rask ungdom, som kunne fortelle at «folket» hadde tatt den lange veien hjem. For oss ble det en grei tur nedover bakkene mot Fisketjønnå. Vi møtte en del folk på vei opp, enslige damer, følge med flere hunder, men ikke familier. Jeg lurer på om familiene var på 7 nuts marsjen i Sandnes? Det burde liksom ha vært mer folk på tur en så fin søndag. Vi var fornøyd da vi kom ned til bilene. Med truende skyer i vest, og regn på ruta hjemmover…. Les hele artikkelen

Du har rett i at verden går videre. Men vi har Nasjonalparker for lengst mulig å kunne bevare den uberørte naturen vi har best mulig i den stand naturen har formet seg selv gjennom 1000vis av år. Så selv om det finnes Stumpjumpere og det er aldri så gøy å sykle på stier, så har ikke sykler noe i Nasjonalparker å gjøre. Ikke nå og ikke senere. Kall det gjerne bakstreversk, men å opprettholde forbudet er det eneste fornuftige.

Første fjellørreten freste i panna denne helga. Flott tur i ytre Etnefjell ble gjennomført.

Det ble to turer på meg i helgen, en til lands og en til vanns. Foreløpig er det kun den som gikk til vanns som ligger i bloggen, HER. Knallflott vær, så det ble en ganske lang tur fra formiddag til ganske sen ettermiddag. Herlig, når det er så fint at man forlenger turen flere ganger. (Ikke minst, når man har muligheten til det, fordi man har sjåfør som kan plukke opp ett eller annet sted langs ruten.)

Fint å se turfolk med skikkelig bil

Å neidda, jeg kjenner mitt publikum og visste hvordan tråden ville bli før jeg startet den

NOTS er en ekstremistorganisasjon i mine øyne, ikke sikkert alle er enige i det - men det er min subjektive mening. Det de jobber for og andre med de; å oppheve forbud mot sykling i nasjonalparker og i den strengeste verneformen vi har; naturreservater, kan bidra til at vi på sikt opplever mer restriksjoner på ferdsel i slike områder pga større slitasje enn tidligere. Allemannsretten står sterkt i Norge, vi kan stort sett gå hvor vi vil og fyre bål hvor vi vil, skal vi verne om det må noen ferdselstyper begrenses og ikke åpnes for i verneområder. Det er en billig pris for å ha et noe mer skånsomt friluftsliv og ha allemannsretten som idag å betale ved å la være å åpne for stisykling i verneområder. Det er altså ikke snakk om å nekte å la folk bruke områdene, men ikke tillate den ekstra genereringa av slitasje ift fotturister der.

Som Landsem skrev, du lirer av deg mye rart, sitat «Jeg ser for meg å suse bortover tørre, fine, gruslagte stier som dette» Det er jo noe av dette vi ikke vil ha. Terrengsyklister i kondomdress som kommer susende. Videoen du nevnte har jeg sett igjennom og den er ikke relevant for vidda fordi naturlig nok i skauen sykler dere på stien og ikke ute i krattskauen. På en åpen fjellvidde er det ingen skog som begrenser dere. Der blir det annerledes. El-syklene komme som en del av den kampen du fører, i dag sykles Rallarveien med el-sykler. Så hvorfor ikke på resten av vidda? Du tar nok seieren litt på forskudd når du refererer til at Regjeringen vil endre verneforskriftene. Denne Regjeringen vi nok endre forskriftene, men utførende myndighet blir kommunene. Så dette kan stoppes med lokale aksjoner, alt håp er ikke ute. Jeg har lest litt på siten til NOTS og finner igjen argumentene dine der, så nå er spørsmålet, argumenterer du for deg sjøl eller for NOTS? Det er nok skuffende for deg å få så liten støtte, men mange her ser et større bilde en bare NOTS sine krav/ønsker. Vi har en utvikling med et økende press på våre naturressurser. Stadig flere grupper vil komme med sine krav og bak dette ser vi sterke økonomiske krefter. Som du sier, «En oppmykning vil åpne for turer i verdensklasse og reiselivsnæringen kan få seg en skikkelig boost. Spørsmålet er da, hvor mye boost hadde du tenkt deg, ser du ingen grenser. Belastningen på naturen vår blir for stor hvis vi skal gi etter for alle grupperinger som mener de har rettmessige krav til å utvikle sine interesser. Så er det ikke sånn som du hevder at jeg vil forby aktiviteter jeg ikke selv driver med, selvfølgelig ikke. Jeg forstår godt den flytfølelsen du nevner, ser en parallell til mc kjøring når vi finner en svingete vei med godt veidekke, å finne rytmen her er en opplevelse. På spørsmålet ditt om jeg vil holde meg unna naturen fordi fotspor sliter, så vil jeg selvfølgelig ikke det, men fortsette til fots og med kano. Du hevder at Hardangervidda er så gjennomboret av traktorløyper, ATV stier, helikopter, og fly landinger at sykling over vidda godt kan tillates fordi det er lite igjen av villmarks/ekspedisjonsfølelsen. Et dårlig argument, fordi om noe er ødelagt skal vi vel ikke ødelegge enda mere.

Ja, du glmete å nenve at de også kjefter på andre skiløpere, spesielt på oss som prøver å ta med oss små barn ute i løypa og som ikke går fort nok, ikke rekker å hive oss og ungene til siden fort nok, har unger som ramler i bakken osv..... Generelt har jeg kommet til den konklusjonen av at dette er en viss type mennesker som er svært hensynsløse og egosentriske, og at det ikke spiller noen rolle om de går på ski i kondomdress, sykler i kondomdress, jogger i kondomdress eller sitter bak rattet i en Tesla i dress, de er menn med en alder på 35 +/- 10 år, god lønn og oppblåst selvbilde. Kjører de bil er de forbanna på syklister, sykler de er de forbanna på billister, jogger de er de forbanna på både syklister og billister osv.... Kunne vært interessant om de en dag møtte seg selv i døra....

Jeg er kjempefornøyd med mitt Unna. Jeg har hatt mange overnattinger med meg og en av døtrene mine, så jeg regner med at det vil være grei plass til deg og hunden din. (Om du ikke har en St. Bernhard da....) At teltet ikke har fortelt var mest ett problem før jeg kjøpte teltet, og har ikke vært noe jeg har savnet. Forøvrig klarer man fint å lage ett lite fortelt dersom man setter bardunene på døra litt ut, se: http://arcticpeak.blogspot.no/2012/08/fortelt-i-hilleberg-unna.html Jeg er forresten like høy som deg, når jeg er alene bruker jeg ofte Exped Synmat 9. Det går greit å lage mat inne i teltet, men jeg pleier å gjøre det i "forteltet" når det er dårlig vær, er det fint vær trekker jeg døren til side, og da er det helt knall å sitte i teltåpningen å lage mat. Teltet er utrolig kjapt og enkelt å sette opp. Teltet tåler utrolige mengder med drittvær. Sommeren for 2 år siden lå jeg i mitt Unna på Glitterheim, karene i naboteltet gjorde narr av det "overprisede drittteltet mitt som ikke engang hadde fortelt", men i løpet av natten blåste det opp stiv kuling/liten storm og regnet noe helt sinnsykt, jeg sov godt og var like tørr om morgenen, mens gutta i naboteltet var søk våte, teltet hadde flerret og en teltstang hadde knekt. De spurte hvordan jeg hadde klart meg over natten, da svarte jeg at jeg hadde sovet tørt og godt i mitt overprisede dritttelt, og ikke nok med det, jeg har pakket teltet sammen slik at det er helt tørt inni når jeg setter det opp igjen i kveld. Det kom ikke en eneste lyd fra de to karene.

Du veit Martin, ikke alle lærer. "alderdom" bringer ikke alltid visdom, noen ganger komme alderdommen aleine. Jeg tror ikke noe på deg at syklister vil følge stiene. Fatbikes får vi over hele vidda. Ikke mange trodde de ville sykle i skiløypene heller, men sånn ble det ikke. Isteden fikk vi en konflikt mellom skiløpere og syklister. I dag er det meg, meg, meg, det egosentriske har tatt helt overhånd. Du mener vell, men du er nok litt naiv akkurat som de ultra naive på Stortinget som trodde at snøscootere bare ville kjøre i lovlige løyper. Jeg tror vi må sette strek nå og ikke introdusere flere aktiviteter ellers vil det hel tiden komme nye krav. Ny produkter vil komme, produkter vi ikke visse at vi trengte. DNT har som mål å få 100.000 flere ut i naturen, en god tanke, men at det i tillegg skal tilrettelegges og at områder skal utvikles da kan jeg ikke være med lenger. Vi eier ikke dette vi skal bare passe på det for fremtidige generasjoner, Et stort ansvar hviler på oss.

Det ble vel satt som en forutsetning når Statskog kjøpte Borregaard at man skulle gjennomgå og effektivisere driften ved å gjennomføre et slikt arronderingssalg. Når det gjelder mindre skogeiendommer som selges til aktive skogeiere i området de ulike teigene ligger i, ser ikke noe større problem med dette. Statskog har en klausul om at de skal selges til markedspris og søke å oppnå høyest mulig pris for eiendommene, hvis konsesjonsloven da virker etter intensjonen bør jo da eiendommen gå til nærmeste nabo om denne har lagt inn bud og slik sett bedre arronderingen. Derimot er jeg veldig skeptisk til privatisering av Statskog (forslaget er vel blitt lagt vekk for nå, men det kommer fort opp igjen) og salg av større sammenhengende utmarksområder.

Hund. Jeg lever og ånder (bokstavelig talt! Mye laus pels av disse gutta) for hund. Bor i Oslo, men holder på å totalrenovere et hus (vi er gærne..) på Stryken, så de fleste turene våre for tiden er nord i Nordmarka. Har mest fulgt grusveiene, men i det siste har vi våget oss av stien og ut i skogen.. der er det masse liv! Akitaen Tanuki på 3 år lurer på hvor den svære fuglen som fløy opp har gjemt seg: Shibaen Kuma på 6 år er den som bestemmer tempoet. Når han sier det er på tide med en pause, så er det på tide med en pause. Et bilde til fordi han er så utrulig flink til å posere for kamera. Her er vi ved Fiskeløysa:

Sanningen är den, mina Damer och Herrar, att många naturområden redan är nedslitna. Av folk till fots. Knappt någon på cykel. Därför bör fotvandring förbjudas och cykling tillåtas. På så vis får man bort typ 99% av allt folk från t.ex hardangervidda och vildrein och andra kreatur kan springa fritt omkring i godan ro. Inför cykeltvång. Skall du på vidda må du ha med en cykel att släpa på (om det nu inte är så bra underlag att det faktiskt går att cykla vilket alltså inte är helt vanligt...). Då minskar slitaget på naturen radikalt.

Hele familien på søndagstur til Kjeldeknuten

Jeg og settern min har grei plass i begge. Men jeg er en colaflaske lavere enn deg men sikkert en del breiere. Souloen er overlegen i vind og snø men man kan få litt klaus i innerteltet. Det meste av mikkmakket og matlaging får man plass til i det lille man har av fortelt. Unna er gedigent inni og innerteltet er raskt og fjerne om man trenger kjøkkenplass i dårlig vær. Ikke like kult å ligge i når det blåser som Souloen men det gjør nytta det og. Mye vanskeligere å sette opp i vind, Souloen en drøm. Vil helst bruke Unna på tur men tar like ofte med Soulo..

Ja - eller nasjonalpark-styrene - som skal høre på råd fra rådgivende utvalg. Jeg anbefaler de som har sterke meninger om forvaltning av nasjonalparkene å melde seg inn i en organisasjon som har representanter i Rådgivende utvalg. Jeg tror det er store muligheter for de som ønsker å engasjere seg. Dog har jeg oppfattet dette som et supperåd (jeg er vara i Børgefjell og representant i Lomsdal Visten RU), men innspill fra organisasjonene blir hørt, og de er ofte "redd" for konflikter i media osv. Så stor motstand i mot sykling vil lett få gehør. Sykkel er et fremmedelement i en nasjonalpark - og i strid med verneformålene i de områdene jeg kjenner best. Man skal også være god på sykkel for å komme seg frem mange steder her ved kysten - og grunnet til at det ikke er veier og at det er vernet etc er jo at det er ufremkommelig fra før..

Ser du stattistisk på dette så tregner du egentelig ikke å gjøre særlig mye

Like viktig som hva du har i enden på snøret er hvordan du oppfører deg ved vannkanten. Ørretfiske kan ofte sammenlignes med rypejakt. Du får ingen rype hvis du tramper inn mot en flokk og hopper opp på den høyeste steinen før du legger hagla til skulderen. Du får heller ingen ørret, spesielt i klart vann, hvis du kommer trampende ned til vannet og hopper ut på den ytterste steinen før du begynner å fiske. Når du kommer til en ny fiskeplass så kan det være lurt å holde seg i skjul bak busker eller store steiner eller gå sammenkrøket der det ikke er noe å skjule seg bak. Fisken har en tendens til å stikke av så fort den ser deg, og da kan det gå en stund før den kommer tilbake. Når du stikker en pinne på skrå ned i vannet så brytes lyset i vannoverflaten og det ser ut som om pinnen er knekt. På samme måte brytes også synsfeltet til fisken når den ser opp av vannet. Derfor kan det være lurt å huke seg sammen hvis du må helt frem til vannkanten. Da kan du klare å komme under fiskens synsfelt og mulighetene for å få fisk er mye større.

Jeg er både syklist og turgåer. Som syklist kunne jeg sikkert tenke meg å sykle i nasjonalpark, men ut fra hvordan ting fungerer mtp. politikk tror jeg det er best å la ting være som de er i dag. Blir sykling lovlig der det ikke er lov idag, hvor lang tid før el-sykkel blir lovlig? Hvor lang tid før el-sykkel som er selvgående blir lovlig? Hvor lang tid før el-ATV blir lovlig? Grensene tynes mer og mer, og hele poenget med nasjonalparker er at de skal være tilnærmet uberørte av mennesker. Skal man inn dit må man bruke beina. Jeg sier ikke dette nødvendigvis for å verne de som bruker nasjonalparkene idag, men totalt sett vil det bli lettere og lettere for politikere å legalisere litt og litt. Da bør grensen være der den finnes idag. Nok er nok. Det er bra slik vi har det nå, man har levd slik i alle år, hvorfor skal lovene da endres?

Hva er din favorittsluk eller spinner? Legg gjerne igjen bilde, da det er morro å høre hva dere bruker.

Det er egentlig ikke så mye å spare om du må ha 2 kjeler, panne og kaffekjele. Hvis du er fornøyd med settet tror jeg egentlig jeg ville vurdert å beholde det. Du kan jo la den ene kjelen ligge hjemme. Det greier seg sikkert med en kjele, kaffekjele og panne?

Endelig litt sommerferie og det var dags å ta årets villmarksferie. Turplan A var Børgefjell men da været til fjells ikke var all verden og jeg hadde hørt noe om snø og flomstore elver ble det turplan B istedet som var padlig i Gautefall. Planen ble å kjøre til bommen på veien opp til Mjåvatn, så trille kano fra bommen og opp til vannet. Så padle innover Mjåvatn, Tollbutjønn, Austre Breivatn, Heimre Brevatn, Bergyl, Teilagsvatn, Svarttarmen og inn til Hanetarmane. Men mye vind kortet ned turen noe. Gautefall er et fint område med mye svaberg, furuskog og myrer. Vannene ligger på ca 450-470 moh så det er mer marka enn fjellet, men alikevel mer åpent enn f.eks nordmarka i Oslo. Selv om det er et supert sted å padle med korte bæringer og fin natur så vi ingen andre der inne. Men folk ferdes helt klart der da det går sti på bærestrekket mellom vannene. En kan treffe terrengsyklister der inne da det er en del sykkelstier tilknyttet Canvas Hotel, som er et eldorado for terrengsyklister. Egentlig var det greit med lite folk siden vi kunne velge å vrake i leirplasser, det var også enkelt å finne ved. Eneste fremmedelement i villmarka er en og annen mindre hytte/koie. Sjelden mer enn en pr vann, unntatt Mjåvatn hvor det er hyttefelt. Dog så vi ingen på noen av hyttene. Stusset over er at vi så lite dyreliv der inne. Noen småfugler var vel alt. Til å være så mye vann så var det ikke måker der, de pleier være overalt ellers. Men vi savnet de ikke akkurat. Lurer på om det er fordi det er næringsfattige vann. Så vidt jeg vet er det bare ørret der. Gir kanskje lite småfisk etc strandsonen, vet ikke. Stort sett linerler og et svalepar ved leir i Teilagsvatn. Så et par ender eller noe i Heimre Breivatn litt på avstand. Hørt noen rykter om at fisket er bedre lengre inn. Mandag Avreise fra Oslo på formiddagen men en lunsjpause ved Porsgrunn. Så videre på til Gautefall. Kjøretid fra Oslo er ca 3 timer ekskl. pauser. Stoppet på Essostasjonen på Bostrak for å kjøpe fiskekort. Fant nemlig ikke området vi skulle til på Inatur. Esso hadde ikke kort til det område vi skulle i følge hun som jobbet der. Da ble det å kjøre en liten omvei til Treungen for å sjekke. Sparbutikken på Treungen hadde kort, Heimdalsheia het vist nok området. Det kortet gjelder ikke for første vannet på turen men det skulle vi bare padle over uansett. Det gjelder heller ikke lengre inn enn Teilagsvatn. Kort til vannen lengre inn hadde de ikke. Mulig turistinfo har men da klokka var 1630 da vi kom hadde de stengt. Kjørte tilbake og parkerte bilen ved bommen opp til Mjåvatn og begynte montering av Ally. Etter ca 25-30 min var kano montert, ryggsekker og pakksekker pakket ferdig og vi satte avgårde. Selve trillingen er ca 1km og det er ganske flatt, en svak stigning et stykke men det gikk kjapt å komme seg opp til vannet. Første etappe over Mjåvatn gikk ganske kjapt. Vannet er ikke så stort og det var fint vær og nesten vindstille denne dagen. Første bæring var over til Tollbutjønn. En kort bæring på ca 50m eller så med ca 0 høydemeter. Mulig å bære på begge sider av den lille bekken. Selve tjønnet er rask å padle over. Kan neppe ha tatt mer enn 5-6 min eller så. Så var det bæring over til Austre Breivatn. Denne bæringa er litt lengre(ca 150m) og er litt mer kupert. Vi bar sekkene over på stien men selve kanoen bar vi bort i en tarm på et tjønn som heter Nedre Kråkomtjønn. Distansen er veldig kort så det var ikke vits å laste kano her. En mann padlet den gjennom myra og den andre tok i mot på andre siden. Austre Breivatn er et større vann med langt klarere vann enn de mindre vannene i området. Vann med mye stein og en del steingrunner. Vi padlet langs land for å begynne se etter første leir. Klokka var blitt ca 20 på kvelden og det fristet med litt fiske og en pils på et svaberg i sola. Fant en plass på odden øst i vannet. Greit plass til et par telt i lyngen og en liten bålplass nede på svaberget, dog lenge siden hadde vært i bruk så det ut som. Kun en ørret på 300gr fant veien på land denne kvelden men den fungerte fint som litt kveldssnacks. Mjåvatn En bit av Nedre Kråkomtjønn Professor Drøvel??? Tirsdag Våkner opp til regn denne morgenen. Var meldt det så vi hadde satt opp tarp kvelden i forveien. Planen var å vente under tarp til regn ga seg til midt på dagen. Men værmelding stemte ikke helt så det drøyde ganske langt på dag før det klarnet opp. Det gjorde at vi fant ut at vi ble en natt til på stedet. Vi var ikke kjent innover fra før så vi viste ikke helt hvor langt vi måtte padle før vi fant neste plass. Vi så nemlig ikke plasser overalt innover. Selv om det er en del størrelse på vannene er det lange skrå svaberg mange steder, høy lyng eller myr. Det ble ingen fiskelykke denne dagen. Ble en bedre middag her med en marinert indrefilet av svin. Første stekt litt i panne og så lagt i folie i kant av bålet. Men med en ekstra dag her så det litt mørkere ut på hvor langt inn i marka vi kom til å rekke. Et bålbilde må med, fra første leir. En elv som renner over sva ikke langt fra første leir. Turfølge slapper av. Onsdag Våkner tidlig på morgenen at det blåser rimelig mye. Det var meldt 3-4 ms men det var en del mer enn det i kastene og de kom ganske ofte. Skjønte fort at det ikke var vits å være mer i denne leir da den lå veldig utsatt for vind fra sør og vest. Det ble derfor pakking av kano etter frokost og vi satte avgårde. Første stopp er sundet inn til Heimre Breivatn. Det går en liten bekk der og det gikk akkurat å dytte og line kano gjennom med noen småløft uten å ta ut bagasjen. Vi skulle ikke padle veldig langt i dette vannet men med delvis motvind så tok det litt tid å runde odden å komme seg i land der bekken fra Berghyl kommer ned. Bæringen opp til Berghyl er enkel da bekken renner over sva det meste av veien og man kan gå ved siden av den. Riktig så idyllisk sted. Her er det ca 170m bæring og 13 høydemeter opp. Berghyl så ut som et spennende vann da vi kom opp. En ganske stor øy i midten hvor vi håpet det var en fin leirplass å finne. Vi hadde med en hund og på øy kunne hun vært en del løs. Men etter å ha saumfart øya så fant vi ikke noe sted å slå leir. Et sted i Lyngen hadde nok gått med vi måtte ha noe le for vinden også. Vi padlet litt frem og tilbake i vannet. En fin plass ved østsiden. Store sva og nok flater til å sette telt. Det ligger en hytte i skogen bak der riktignok. Uansett ble det ikke plassen denne gang da det blåste altfor mye. Vi måtte finne et sted vi var mer i ly for vind enn dette, fikk heller miste kveldsola. Etter å ha padle rundt litt endte vi i enden av vannet og fant ut at vi likegodt kunne sette kano på land å gå opp til Teilagsvatn å se hvordan det så ut der. Kort bæring på ca 100m. Her så ting straks lysere ut ja. Terrenget rundt vannet er langt flatere noe som bør øke sjansene for leirplasser. I tillegg er det er par store odder i vannet. Vi hentet kano og utstyret å padle ut på vannet. Første stoppe var å titte på den største odden i vannet, navngitt "den spisse odden" på kartet. Joda her var det supert å slå leir. Flere bålringer og flere steder å sette telt. Vi valgte plassen mot nordøst. Da skjermet trærne innover odden for det meste av vinden. I tillegg hadde vi fine plasser å fiske fra. Fiske i vannet viste seg svært dårlig. Fikk ingen verdens ting hverken på mark, sluk eller flue. Vinden roet seg betydelig utpå kvelden og det ble riktig så idyllisk selv om temperatur neppe var mer enn 13-15 grader. Det ble kjapt bestemt av vi blir her og ikke reiser videre innover i marka. Får heller legge på en dag eller to og komme oss inn til Hanetarmane en annen gang. Undertegnede har vært der inne en gang før men gikk da fra en grusvei ved Canvas Hotel og hadde packraft i sekken, Nydelig sted som absolutt kan anbefales. Mellom Austre og Heimre Breivatn Berghylbekken nede Berghylbekken lengre opp Berghyl Bikkja fant sin egen lille øy. Svensk ubåt? Fra Teilagsvatn. Torsdag Tidlig på morgenen begynner det å blåse mye igjen. Greit nok, vi skal være her hele dagen og enda en natt. Flate sva ved camp var helt i le for vind så det var supert å ligge der i sola. Gikk man derimot bort på spissen av odden så var det jakkevær med en gang. Dagen gikk til soling og fiske stort sett. Middag bestod av biffkarbonader med potetmos. Denne kvelden ga ikke vinden seg før sent på kveld. I følge værmelding skulle det blåse mindre fredag morgen før det igjen tok seg opp fra 11-12 tiden. Vi planla derfor en tidllig kveld og tidlig avreise dagen etter. Fredag Egentlig bare stå opp, spise frokost, pakke sammen og laste opp kano. Avreise var ca 0945 så det ble ikke så tidlig som planlagt men slikt skjer. Dette ble jo en transportdag rett og slett. Først padleturen hele veien tilbake og så biltur til Oslo. Vinden holdt seg rimelig rolig til nest siste vannet. Oppakning var jo adskillig lettere nå etter vi hadde spist og drukket i 4 dager. Blir nok en tur til i dette området. Da med litt tidligere start på dagen for å nå Teilagsvatn som første camp. Så reise lengre inn til Hanetarmane. Vet noen padler videre ned til Stolsvatn, Hellersvann og Holmevannet før de triller ned igjen ned litt lengre ned i dalen. jeg er dog sjelden på ur for å padle eller gå mest mulig distanse. I tillegg trengs transport for å komme tilbake til bilen. Det var 4G dekning på Telenor alle steder vi var. Mener huske det var dårlig dekning lengre inn når jeg var der for 2 år siden men det kan jo ha blitt bygget ut. La ut noen flere bilder på Picasa for de som vil se. Edit: Testet forresten ut en ny saft på turen. Teisseire het den og jeg kjøpte den på Meny. Smak jeg valgte var elpe & solbær. En liten flaske med 66ml høykonsentrert saft som skal gi 5 liter ferdig drikke. Jeg blandet nok litt tynt for jeg har litt under halve flaske igjen etter å ha blandet ca 4 liter. Smakte helt greit. Vanlig solbærsirup smaker bedre men en så liten og lett pakning er super på tur. Finnes en smak til av den men den har jeg ikke testet enda.

Jeg vet ikke Gittiamo. Jeg kjenner ikke til hverken Oslo eller kulturen der. Men hvordan fungerer skifolket fra Oslo i høyfjellet da? De er jo der allerede, gjerne skøytende på kryss og tvers av oppkjørte og preppa løyper. Blir det mye slossing oppe på Hardangervidda av den grunn? Her i Molde har stisyklistene egne stier som er tilrettelagt for downhill sykling. Både klopper, svinger, hopp, og greier viser klart og tydelig at dette ikke er en tursti. På alle andre stier så er det stisyklisten som er på vei nedover som har vikeplikt, i henhold til stivett-reglene utarbeidet av Norsk Organisasjon for Terreng Sykling (NOTS.no).

He he, vel det er ikke helt min erfaring Når det kommer til fiske og teknikker/redskap så finnes det sikkert like mange meninger som sluker og spinnere, som vi alle vet så er fiske ren overtro

Noen sluker fisker helt klart mye bedre enn andre! Å bytte sluk ofte har sjelden noe særlig for seg, det er i alle fall mi erfaring. Tar han ikke i på feks Jensen så er det oftest mye mer effektivt å bytte taktikk (feks bytte plass, eller bytte over til flue eller makk) enn å bytte sluk. Jeg har også til gode å oppleve at det er noen nevneverdig forskjell på hvilken sluk fisken tar i på i forskjellige vatn. Jensensilda er i så måte en gosluk som fisken stort sett sluker over alt. Det gleder både kannibalørret og marflospisende ørret.

Egentelig finnes det vel ikke en sluk eller spinner som fisker bedre en en annen, lokal kunnskap er nok mye viktigere samtidig som tid på døgnet/året og været vil avgjøre hva ørretten tar på. Det er derfor ofte lurt og fiske på flere dybder med varierende teknikk og bytte agn ofte til du finner det den biter på akkurat der og da

Jeg og en kamerat reiste til Romsdalen nå i helga så jeg fikk brytt meg på Mongejura. Jeg skal innrømme at jeg ble litt i tvil i det vi satt opp campen og så opp mot veggen, den så faktisk uhyre stor og stygg ut ei lita stund der. Så utover kvelden satt vi og tok et par pils i et helt fantastisk vær før vi krøp inn i soveposene litt etter midnatt. Klokken 07.00 sto vi opp og pakket ned, spiste en skikkelig karborik frukost og rigget oss til. Jeg leste en del reisereferat av andre som hadde klatret ruten før oss, der leste jeg blandt annet om tidsbruk på 19-20 timer og det ble anbefalt 3liter vann per mann. osv. Mens vi sto ved bilen og pakket utstyret i rundt klokken 08.00 diskuterte vi litt at og frem og bestemte oss for og gå for light and fast, vi brukte kun 1tau (60m10mm), så vi gikk for og kun ta med en ryggsekk. da ble det litt trangt om plassen, så vi gikk for 3liter vann totalt, 2polar brød og ei jakke hver. Klokken 0900 startet klatringen, det var en meget rolig start, som vi bestemte oss for og ta løpende. Der var vell først oppe på 6 tau lengde selve klatringen begynte, dette var faktisk en meget morsom taulengde med mye fun klatring!. ved første øyekast ble jeg litt skremt, da jeg trodde ruten gikk over et massivt overheng der, men vi holdt oss til venste for det, og det var bare fint! Der mistet vi også 1Kam Kile, så vi konkluderte med og klatre ned igjen ca100 meter og hente den, da vi ikke akkurat hadde med så altfor overdreven stor rack på turen. Så der tapte vi litt tid, men straks så var vi i rute igjen. Så ankom vi den beryktede off-widthen på 10tl, fantastisk morsom klatring, ikke noe spesielt hard, da jeg hadde forberedt meg på så mye verre, alt i alt, en taulengde og se frem til, avsluttet med et fint sva parti så man får opp pulsen litt Her ble det en liten rask lunch og et par super vann før vi klatret videre. Herfra var det fint fjell og mye morsom klatring . Veggens siste 6er lengde møtte vi på 16tl, nå er ikke jeg noen erfaren vegg klatrer men jeg syns kanskje de har vært litt i snilleste laget når de graderte den til 6, ca halveis oppe i 16tl begynte det og ta seg opp litt, og jeg måtte vertfall tenke meg om et par ganger, et off-width riss som var noe overhengende, men igjen, fin taulengde, men kanskje en smule snill på graderingen der:) fra 16tl og resten gikk som en lek, tok noe løpende og resten no stop. Da vi ankom toppen hadde vi brukt totalt 9timer i veggen. og vi hadde drukket totalt litt over 1liter vann, resten ble tømt ut for og gi plass til utstyret før vi satte kursen nedover. Returen var rett og slett jævlig. for det første gikk vi altfor langt og havnet ved ei demning og ei kraflinje, da måtte telefonen opp, og vi måtte gå langt tilbake Idet vi fant stien, som dog var noe dårlig merket, hadde vi ikke hatt telefon, hadde vi nok heller ikke funnet den. Det var bratt, herregud som det verket i lårene på tur nedover. HER ANBEFALES SKIKKELIG GODE SKO! vi fulgte stien helt til vi kom oss ned på hoved veien, derfra var det vell en 10-15minutt og gå til parkeringsplassen på Kirka, hvor vi hadde parkert Alt i alt! En fantastisk fin tur, som anbefales til alle klatrere der ute! Det blir nok absolutt ikke siste gang jeg tar den ruten vertfall Flere som har klatret Mongejura? Har dere lignende storvegg ruter og anbefale?

Vandring i Atlas fjellene og jakten på min første 4000 meter! Etter å ha lett mye på nett etter en topptur høyere en Galdhøpiggen og med mindre kø gåing enn Kilimanjaro endte valget til slutt på nord Afrikas høyeste fjell Jebel Toubkal som ligger i Atlas fjellene. Da jeg pakket gledet jeg meg stort til å komme bort fra pollen sesongen i Norge.Traske i støvete fjell i Marocco med behagelig temperaturer,et spennende folkeslag og få andre turister. Jeg gikk igjennom en utstyrsliste vi hadde fått der både dun pose og ullundertøy ble anbefalt da det kunne være kaldt om natten. Og jeg som er en veldig frøsen person pakket med meg en ordentlig varm pose. og to ulltrøyer steden for flere t- skjorter . - Dette skulle jeg senere angre mye på! Dag 1 Turen begynte med at vi startet i en liten landsby kalt Imioughlad. Vi går gjennom denne lille landsbyen og oppover mot fjellene. I skyggen sitter flere menn og slapper av og nikker til hilsen i det vi går forbi. Bortsett fra noen små gutter som er ute og gjeter geiter møter vi ingen på veien opp mot vandringens første fjellpass Tizi n`Tacht på 2000 meter. Det er stålende sol og stigningen kjennes godt i varmen, men da vi kommer opp blir vi ganske overasket over å møte en Cola selger under et tre. Vi tar en pause her og handler litt av selgeren. Jeg er overasket over utsikten, på den ene siden titter vi ned på landsbyen, mens på den andre siden er det grønt og frodig og alt annet en det tørre fjellet jeg og allergien min hadde sett for oss… Vi rusler så nedover et stykke og plutselig får vi øye på en piknik med mye god mat som guidene har ordnet i stand. Utrolig luksus og få slikt servert på tur! Etter ca 5 timers gange på en liten grus vei gjennom flere landsbyer ankommer vi Tizi Oussem der vi skal ha vår første overnatting i et beberhus. Vi ankommer støvete og svette og blir veldig positivt overasket over at det finnes dusj her med varmt vann for det hadde vi ikke ventet! Like positivt overasket er vi riktig nok ikke etter å ha funnet et hull i gulvet som toalett. Men rart hvor fort vi ble vandt med det også- . Dag 2 Etter en lang natt i alt for varm sovepose og med mye lyder fra 5 andre som også sov på samme rommet er det deilig å kunne begynne på turen videre. Det er like varmt i dag og guiden forteller meg at det er unormalt at det er så varmt på denne tiden av året og tar av seg boblejakken og knyter den rundt livet… Vi andre går i T-skjorte og har foreløpig ikke en gang tenkt tanken på å dra frem noen dun jakke. Jeg begynner nå å forstå at anbefalingen om at man må ta med en ekstra varm sovepose også kommer fra denne guiden og at en lett sommer pose og eventuelt ullundertøy siste natten hadde holdt i massevis for oss nordmenn! Dagens mål i dag er bare å ta det rolig og vandre mot hytta refuge Azib Tamsoult. På veien dit går vi opp til 3000 meter. Man merker jo riktig nok ikke noe til høyden her, men det er ganske gøy og endelig ha vært høyere enn Galdhøpiggen og dette feires med en fersk presset juice hos en selger som har installert seg langs stien. Det er ikke så mange turister i dette området så vi støtter alle ”kiosker” vi kommer over. Dagens tur går for det meste oppover på stier og vi går gjennom flere små landsbyer der berbere stopper opp for å se på oss før de går videre med dagens gjøremål. Jeg syntes det er ganske spennende og se hvordan de bor i enkle små murhus og at matlaging forgår over åpen ild i et lite mørkt rom farget av sot og at kles vasken må tas i bekker på nedsiden av husene. Mens vi trasker videre er jeg ganske lykkelig over og eie både komfyr, ventilator og vaskemaskin – Vi ankommer hytta ganske tidlig på ettermiddagen og sliter litt med å få tak i en til å åpne. De som passer hytta hadde ikke ventet oss så tidlig. Vi innlosjerer oss på et stort fellesrom før vi krabber opp på hyttas takterrasse. Her sitter vi resten av kvelden og leser spiser middag og snakker med et par fra Tyskland som også er på tur med guide, men som skal gå en litt annen rute enn oss. Dag 3 Etter nok en natt oppå soveposen bærer det videre. I dag blir dagen da vi skal høyere opp og vi får i dag for første gang på turen øye på Jebel Toubkal. Jeg har lenge gruet meg litt til denne etappen fordi jeg har fått høre at den er ganske lang og slitsom. Turen begynner veldig lett med stier i sikk sakk oppover fjellet før vi går ned til byen Imill før vi igjen begynner på turen opp over mot fjellet. Vi har så langt på turen bare møtt 2 andre par på tur. Men denne dagen forandres dette.Etter at vi har kommet ned til Imill og så beveger oss oppover mot fjellet igjen møter vi stadig flere turister og esler som er på vei opp. Stiene her er mye bredere og det er flere kiosker der man kan få kjøpt sjokolade og brus. Noen av kioskene har ordnet seg med noen ”Reodor Felgen” løsninger og fikset det slik at de får vann i en slange fra en foss i nærheten som så vanner og kjøler de ned flaskene. Ganske smart og veldig deilig med noe kaldt og drikke selv om vi nå merker at det blir stadig kjøligere jo lenger opp vi kommer. Jeg syntes turen opp går overraskende greit men merker at etter 8 timers gange at det skal bli godt å komme frem til den siste hytta. Vi ankommer Refuge du Toubkal som har en veldig enkel standard, men som ligger fint til oppe på 3207 meter. Her er det fullt av folk overalt som skal på topptur, så her gjelder det bare å stille seg i kø så man får en seng for natten. Vi havner til slutt på et rom med 8 dobbelt køyesenger. For første gang på turen er det stapp fullt av folk i spisesalen og overalt i hele hytta.Jeg kjenner jeg blir ganske sliten av så mange folk, så etter å ha vinglet litt rundt med i phonen for å få ladet denne så går jeg til sengs. Det tar vel ikke mer en 2 timer så er hele hytta mørk og alle har tatt kvelden. Jeg sliter veldig med å få sove, men for en gangs skyld er soveposen passe varm og jeg slipper å fryse selv om vinduet står på vidt gap på begge sider av rommet. Rommet er helt fullt og det er nok flere enn meg som ligger og venter på at klokka kan bli 03 slik at vi kan stå opp, spise og begynne på oppstigningen. Vi står opp kl 03 og jeg merker at jeg har vondt i hodet og ikke orker noe særlig frokost så jeg setter meg ute med hodelykten på og ser på snøen, stjernene og landskapet rundt meg. Og venter på at de andre skal bli ferdige med å spise. Jeg ser også lysene fra hodelyktene til en annen gruppe snirkle seg oppover fjellsiden – Det er ganske fint og sitte sånn. Da alle er klare begynner vi å gå. På rekke og rad med stegjern, hodelykter og staver begynner vi å gå oppover i snøen. Det er tungt og gå. Etter hvert som vi går kommer sola mer tilsynet og vi kan pakke bort hodelyktene. Det er et magisk lys og akkurat passe temperatur å gå oppover i. Etter en stund blir tempoet litt for høyt for meg da jeg til slutt begynner med å få problemer med å puste rolig. Jeg hiver etter pusten og syntes plutselig at det er kjempe slitsomt å gå.Gruppen deles opp og jeg og en til blir gående bakerst sammen med guiden. Guiden spøker, ler og peker ut retningen jeg skal gå. Alt jeg klarer å tenke på er at jeg får så vondt i hodet av at han prater så fælt. Jeg blir også etter hvert svimmel og er veldig glad for at jeg går med staver for etter at vi tok av oss steg jernene er det en sti vi går på og trår du utenfor kan man fort skli et stykke ned ( ikke skummelt) Men bare tanken på å skli noen meter ned for så å måtte gå de opp igjen er nok til at jeg må ta en pause og konsentrere meg enda mer. Jeg er ganske overasket over at jeg kjenner høyden når jeg ikke er høyere oppe enn 4100 meter. Men jeg kommer meg i hvert fall opp!! Tar det obligatoriske jeg er på toppen bildet og titter litt rundt før jeg i grunnen er klar for å gå ned igjen. Guiden derimot har lyst til å peke og forklare hvor det ene og det andre er og er kjempe fornøyd med at vi er så heldige med å ha toppen helt for oss selv. Vi 3 sitter en liten stund på toppen alene og titter utover landskapet. Det rare er at jeg ikke husker noe av utsikten på toppen alt jeg tenkte på var at jeg hadde vondt i hodet, var svimmel og at solen varmet veldig – Jeg som normalt går turer for utsikt og gjerne sitter en stund på toppen bare for å se, brydde meg plutselig ikke i det hele tatt... (heldigvis var de andre flinke til å ta bilder ) Veien ned gikk fort. Det blir etter hvert utrolig varmt, solen og snøen reflekterer godt og man kjenner det brenner i huden selv med faktor 30. Da vi kommer ned igjen til refuge Toubkal spiser vi lunsj før vi forsetter videre nedover. Jeg merker at formen fortsatt ikke er noe særlig så jeg dropper å spise og konsentrerer meg heller om å drikke det jeg klarer. På turen nedover er jeg som aldri bruker staver veldig glad jeg har disse å støtte meg på. Og sender en varm tanke til turvennen som ga meg stavene. For hadde jeg ikke fått disse hadde jeg nok muligens ikke hatt med noen staver..Jeg henger på stavnene og sliter fortsatt med hodepine og skjønner vel ikke helt selv hva som er galt. Da vi tar en pause lenger ned er det plutselig som om noen slår på ”lyset ” mitt. Hodepinen blir borte og jeg får lyst på både vann og sjokolade. Vi er nå kommer ned på 2800 meter og etter litt snacks er jeg helt fin og får plutselig masse energi, stavene kan pakkes bort og vandringen videre går veldig lett. Resten av turen videre ned til Imill går ned fra fjellet og langs elven i byen til hotellet vi skal sove på. Etter en god dusj, en bedre middag og en natt i en god seng er fjellturen over for denne gangen og jeg gleder meg allerede til neste tur

Fremdeles ganske mye snø når du kommer innover mot Langevann, men hjelper nok godt nå utover.

Jeg vet at mange liker å gå inn fra Stavassdalen - og over Feitskardet (eller kanskje også velfjordskardet?). En kjempeflott entre til nasjonalparken. Kjører opp ved Trofors. se f.eks. her http://stavassdalen.no/ men det spørs jo også hvor du har tenkt deg - skal du til selve Lomsdalen så kan man kjøre inn til Tosbotn og finne en vei opp der. De holder på med veiarbeide der nå - men man finner vel en trase av noe slag opp der - mot Bjørnstokkvatnan og til Breivatnan og til Lomsdalen. Er en god dagsmarsj til Lomsdalen fra Tosbotn. (Er ganske trist i starten der nå - med alle kraftutbyggingene med tilhørende leirras og ny vei under utbygging) Gåsvatnet er vel også et alternativ - om det er Elgvidda/jordbruvatnan osv som er turmålet. Jeg har også hatt sansen for å gå inn Eiterådalen eller Fjellskardet mot de nordlige delene av parken http://kjiver.no/Mosjoen1.htm

Flott øy med mange gode fiskevann, nesten for mange

I slutten av juli reiste vi på en seks dager lang tur med packraft i Gautefall. Det ble til tre mil med padling og overbæringer, mens vi fulgte en perlerekke av sjøer og tjern, bunnet sammen av en liten elv. Den brutale tragedien 22. juli, med bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya, lå som en skygge over oss de første dagene, men etterhvert ga vi os hen til magiske Gautefall. Det var godt å være på tur sammen, med masser av tid til ettertanke – og til bare å være. Bli med til Gautefall – til en liten villmark, der skogsbilveiene ennå ikke har spist seg inn i det særpregede landskapet – med åpen skog, store områder med sva og blanke tjern og små elvestubber, perfekte til lett elvepadling. VIDEO:

Fin brukeromtale på bloggen, ser ut som en bra telt. Jeg ville bare skyte inn at jeg ved flere anledninger har hatt to stk Exped 7 LW i mitt Reinsfjell SL. Jeg ser at det på papiret ikke skal være plass, men det har altså vist seg helt uproblematisk for min del.

Jeg tror hver og en av oss må gjøre en politisk "verneplikt" Med det mener jeg at vi må finne det parti vi føler oss hjemme i og så jobbe innenfra. Det er ikke vanskelig å få politiske verv på kommunenivå. Meld dere inn, gå på partimøtene, send mail, prat om friluftsliv og naturvern og fortell om egen kompetanse. Da er dere inne. Mange vil bli overraske over hvor stor spredning det er av meninger innen hvert parti, men alle vil jo framstå med en grønn profil, i alle fall de årene det er valg. Jeg har selv gjort dette over en åtte års periode for en tid tilbake, men jeg lurer jammen på om jeg må i gang igjen. Skulle ideen min fange, skaff dere boka tillitsmannen av Einar Gerhardsen, her er metodikken for hvordan få igjennom vedtak. Det må komme et politisk press mot galskapen og det må komme innenfra i alle partier og ikke bare fra mer eller mindre rabiate grupperinger. Dette er vanskelig da vi itillegg har organisasjoner som DNT og andre som styres av tidligere næringslivsledere og politikere som skal utvikle og legge ting til rette. Vi eier ikke naturen, vi bare passer på den for fremtidige generasjoner.

Vel, på meg ble det 7-fjellstur i dag, i nydelig turvær, som BT dokumenterer: http://www.bt.no/100Sport/sprek/7-fjellsturen---Det-er-helt-fantastisk-a-ga-i-dag-755915_1.snd 8,5 timer er vel sånn midt på treet tidsmessig for ruten (tilsvarer i overkant av 4 km/t), men jeg er happy med å ha fullført - og fikk enda en T-skjorte (ingen kopper her) ved målgang Regner med å være litt støl noen dager fremover... Edit: Ingen bilder fra meg (knipset ett eneste dårlig bilde med mobilen) men den beste naturopplevelsen på turen gikk faktisk ikke an å ta bilde av. Jeg startet ved Nutec i Gravdal samtidig med soloppgangen like før kl 04:30, og på de 45 minuttene opp til toppen av Lyderhorn gikk morgenrøden over til morgensol i et aldri så lite crescendo av lyd - minst en gjøk, mange orrhaner (noen tett inntil stien) og en hærskare av vårkåte småfugl. En skikkelig trivelg start! På toppen av Nygårdslien var det for såvidt et fotoøyeblikk, men det gikk såpass fort at jeg ikke rakk noe knipsing - en hjort krysset stien 30-40 meter unna meg og damen som gikk foran meg. Vi ble stående å se på den brøyte seg gjennom krattet og forsvant, og var skjønt enige om at det hadde sine fordeler å være blant de få som startet på turen tidlig - da kunne man få øyeblikk som "folketogene" etter oss ikke ville oppleve

Fredag ble det bare en tur til Bjørndalsfjellet, i behagelig tempo, sammen med min danske turkamerat. Planen var da å gå Syvnutsturen https://7-nutsturen.dnt.no/ på Sandnes i dag, men kona ville noe annet og da er det vel best for husfreden å la henne få bestemme. Jeg har mistet tellinga på hvor mange ganger jeg har gått denne turen og i fjor ble det et krus i stedet for merke. Jeg visste ikke hvilke merker jeg hadde fra før og siden jeg ikke hadde krus så ble det krus.

Vi er ikke så langt hjemmefra, men vi er da i alle fall ute. Det blir fort noen km om dagen, i dag la vi turen til Kongsvinger Festning. Kongsvinger Festning Bra utsikt fra festningsmurene ...

Har delvis gått i fotsporene til @Anders Eriksen @SRM i går. Flensmarka! Fantastisk vær og avspasering fra kontorjobb = tur. Endelig ble det Flensmarka på meg også. Bare en dagstur, men bedre enn ingenting. Ikke en sjel å se eller høre. Kun meg og småfuglene. Dessverre ingen storfugl. All snø er borte (i lavereliggende områder) more or less, men stedvis særdeles vått og vårstore bekker.

17 grader på fjellet idag. Ingen tvil at man skulle ut Møysalen. Ligger 23 km unna i luftlinje fra fotosted Lille Lødingen.

Snart blir du hekta på utesoving @awesomevicc I dag lufta jeg endelig sykkelen igjen etter år med pause. Og jeg vet så inderlig godt hva gutta i bleiebukser og spandex tenker når de sykler forbi meg "har du hørt om Carbon eller?" Og en typisk kommentar jeg får fra de kule gutta "joa fin den sykkelen der, men min veier bare 437,34 gram" "du kan få mer presist gir enn det der altså" osv osv. Men jeg er råfornøyd med min sykkel jeg. Og jeg storkoser meg, til tross for at bare tre gir funker sånn passe greit og bakbremsen spratt veggimellom i første bratte nedoverbakke. Null problem. Jeg fikser og sykler smilende videre med min lille elefant på to hjul. Og selv om det ikke går fort så går det. Cluet er bare å nyte det fine været og skru opp musikken når knirkelyder fra sykkelen blir for intens. Så jeg brukte en time og tre kvarter på 2.5 mil. Men det var nesten to timer med mys

Det er jeg ikke helt enig i, det genereres mer slitasje fra syklister enn gående normalt sett. Det kreves langt flere gående til for å generere tilsvarende slitasje på stier og myrer som syklister. Dermed gode grunner for fortsatt restriksjoner mot syklisme i verneområder.

He på deg. Vi reiste ikkje på breen allikavell. Det blei heller turar med utgangspunkt Fretheim hotel i Flåm, bla Blåskavlen og Bleia, og 17.mai i Flåm før vi returnerte tilbake til Bergen.Knallfin helg, herlig skiføre og fantastisk utsikt.

Takker for flere tips! Når det gjelder å bruke en tynn liner sokk så blir vel det omlag samme prinsipp som den gnagsår sokken fra apoteket - kommer til å prøve begge deler. Tynn liner-brødpose-tjukk ullfrottesokk er et spennende tips Blir ikke dette fryktelig klamt ? Uansett tar jeg det med på listen, eneste jeg har opplevd før om jeg brukker for tykke sokker er at det begynner å klemme på foten over tærne der skoen "knekker" - dvs at jeg ender opp med gnagsår der isteden. Salg er definitivt et annet alternativ, skoene er fortsatt veldig pene så om jeg selger nå for jeg nok en bedre pris en om jeg bruker de en sessong til.

Har ingen større erfaring med Nordmarka 2 spesifikt men designet er jo ikke ukjent. Har derimot en hel del overnattinger i Ringstind 2 så jeg svarer ut fra det og siden jeg uansett av ukjente årsaker er sprett våken midt på svarte natta tar jeg meg god tid til detaljer også. Ringstind 2 har jeg kun brukt som solo-telt. 2 personer går til nøds men min mor og lillebror som da var 9 år kranglet voldsomt om plassen der og bøyde ei teltstang da de forsøkte på en campingplass med alt av medbragt utstyr lagret i bobilen. Ikke noe jeg ville anbefalt som plan A. Men som solo-telt er det selvsagt noe helt annet. Teltet har bare en stang og er ekstremt kjapt å sette opp hvis det kommer ei ettermiddagsbyge skliende forbi. Med litt øvelse tar det ikke mange sekundene fra sekken er av ryggen til teltet står oppreist. 3 plugger i fotenden, tre inn teltstanga, 2 plugger i hodeenden. Pang-pang. Ferdig oppsatt nødly. Bardunere litt kan man ta seg bedre tid med hvis man fortsatt har tid før regnet kommer og finner det ønskelig. Ofte er det overflødig og kan vente til den verste skura er over om man velger å bli på stedet. Hvorvidt det tåler en skikkelig nyttårsstorm er jeg mer usikker på. Bare en teltstang er fort i minste laget om været blir ekstremt selv om min erfaring er at det tåler noen røffe vindkast av typen kuling veldig greit. Jeg vet folk har benyttet teltet i rimelig ruskete vintervær med godt hell også. Selv ville jeg vært noe bekymret for luftinga på vinterføre. Med 1 av 2 lufteventiler plassert helt nede ved bakken skal det ikke mye snø til før det tetter seg igjen der. Teltet er avhengig av god plugging for å stå skikkelig. Spesielt i fotenden der tre plugger må til for å stramme opp fotenden og tre barduner må strekkes langt eller høyt opp for å løfte fotenden av teltet opp fra bakken. Enkelte steder, som f.eks. i de mer steinete delene av femundsmarka har det til tider krevd litt kreativitet å få tilstrekkelig med gode pluggfester her. Men med litt justeringer, steinstablinger og fortøyninger i busker og trær har det gått greit uten de helt store hodepinene også på steder som har sett helt håpløse ut ved første øyekast. Som solo-telt har Ringstind 2 et meget godt gulvareal for en person og jeg har aldri savnet noe på den kanten. I bredden har jeg bortimot en meter ekstra plass ved siden av meg. Der hender det stor-sekken (125L Norrøna Recon Syncroflex) får plassen sin for natta. Der ligger lesestoff, tørre klær og hvis jeg er på jakt får også hagla og diverse annet jaktutstyr veldig greit plass. Er utstyret vått så blir det selvsagt mer interessant å stable det i ytterteltet eller legge det igjen under tarpen ute om jeg har med en slik. På høsten har jeg noen ganger også hatt med en gassdrevet lampe både for lys men også for litt varme. (https://www.oslosportslager.no/produkt/primus-micron-lantern-gasslampe-22886.aspx) Bredden i teltet er såpass god at jeg har hengt wire'n i en av løkkene i taket i innerteltet for å forhindre velting og det har fungert greit uten at wire'n er blitt for varm øverst. Har da hatt et hyggelig lys som også gir litt varme og er relativt veltesikkert ved siden av meg i teltet på kveldinga. Nå fraråder selvsagt helsport på linje med alle andre produsenter bruk av åpen ild i telt både av hensyn til brannfare og potensiale for CO-forgiftning men det er vel også noe "alle" gjør med en viss forsiktighet og ulike sikringstiltak. Teltduken skrår ganske brått ned over fotenden men det har jeg aldri opplevd som spesielt problematisk. Har til gode å se at sammenklistring av ytter- og innertelt med påfølgende gjennomslag av kondens har blitt et reelt problem. Selv om jeg ofte har brukt Exped downmat 9 LW som underlag har det ikke gitt meg problemer på dette området. Men jeg ville ikke hatt et underlag som bygde mer i høyden enn dette. Marginene er jo små helt nederst i fotenden. For de som er lengre enn mine 185cm kan det også hende at fotenden må fylles enda mer opp av lange bein og da kan kanskje downmat 9LW bli i høyeste laget men jeg tror det skulle gå bra for alle unntatt 2-metringene der ute. Med stoltrekk på kan jeg også løfte hode-enden på underlaget slik at jeg får en utmerket stilling til å lese og slikt før øyelokkene glir igjen eller studere kart mens morgenkaffen koker opp. Opplever ikke plassmangel i hodeenden som noe problem i forhold til dette selv om telttaket også skrår nedover en del her. Bredsiden over hode-enden er derimot litt vindfang og en del har opplevd det problematisk at denne kortveggen presses innover og klistrer sammen teltdukene slik at man har fått kondensgjennomslag og selvsagt også en teltduk som blafrer plagsomt nært ansiktet. Ikke opplevd dette selv men ser klart at muligheten er der om værforholdene er stygge nok og teltet står med hodeenden i stedet for fotenden mot vinden. Flere har også fått helsport til å sy på ekstra hemper midt på bredsiden for å plugge ned i bakken men jeg for min del har ikke funnet det nødvendig (enda?). Vil jeg sitte helt oppreist går også dette veldig greit på "lenestolen" min. Det er 110cm under taket på det høyeste og det er tilstrekkelig selv om hodet av og til kommer bort i innerteltet. Snur jeg stolen 90 grader og sitter vendt mot døra f.eks. i forbindelse med matlaging i forteltet er dette et mindre problem. Forteltet er ganske lite men i kroken parallelt med hode-enden av teltet har jeg god plass til mat-sekken, trangia-settet, te-lys, eventuelt gasslampe, myggspiral m.m. Har ved en anledning også fått plass til en løst sammenrullet packraft der i tillegg. Den delen av forteltet som er dekket av døra når den er stengt gir plass til fottøy, bukse og søppelpose og jeg har fortsatt nok plass til å smette ut av teltet en tur. På de spesielt våte dagene når våt sekk og våte klær også ligger der er det litt mer logistikkarbeid å komme seg inn og ut av teltet. Det er nemlig ikke plass til så veldig mye mer. Men enklere synes jeg uansett det blir siden forteltet går langs liggeretningen. Da har jeg også enkel tilgang til tingene som ligger der bare ved å strekke ut høyre hånd. Ikke som på typiske tunelltelt som innebærer å snu seg rundt på mage og krype ut i ytterteltet for å finne tak i ting. Ufint når soveposen egentlig frister mest i kulda etter en lang og slitsom dag eller nattesøvnen ikke helt har sluppet taket enda synes jeg. Bedre da å nyte noen trege morgentimer med en god bok henslengt i soveposen (som på bildet over) mens kaffevannet putrer på gassbrenneren i forteltet ved siden av før man bryter seg løs på dagens forflytninger, fiskerier og andre gjøremål. Har man bare en pause er det også et fint sted å oppholde seg med døra åpen for å speide etter fiskevak og annet interessant utenfor teltet. Jeg har som nevnt tidligere ikke de helt store erfaringene med Nordmarka 2 men tunellteltdesignet er godt gjennomprøvd for de fleste. Så også hos meg. Fordelen er i hovedsak muligheten for store fortelt. Derfor hender det da også at jeg velger å ta i bruk Helsport Gjende 2 camp i stedet for Ringstind 2. Spesielt på høstens jaktekspedisjoner over tregrensa, uten særlige muligheter for bruk av tarp, synes jeg stort fortelt tvinger seg høyere opp på prioriteringslista av komfort-hensyn. Nordmarka 2 ser jeg derimot at har et ganske lite fortelt. Men forteltet er over hodeenden i stedet for parallelt med liggeretningen. En ulempe om man tenker å bruke det til solo-telt slik jeg ser det og uten fordelen av å gi noe særlig større fortelt. Nordmarka 3 camp eller andre 2 camp tunneltelt ville derfor vært større konkurrenter slik jeg ser det. Men da er vektforskjellen raskt en faktor som må vurderes. Alt i alt et mindre attraktivt design på Nordmarka-teltene synes jeg. En annen ting er høyden i innerteltet. Her skiller det hele 20 cm mellom Nordmarka 2s beskjedne 90cm mot Ringstinds mer komfortable 110cm. Med mine 185cm er 90cm ikke særlig aktuelt. Derfor utgår mange ellers veldig interessante alternativer fra velrenomerte og grisedyre Hilleberg for min del. (Begynner nesten å lure på om det er bare små-folk som går på tur i Sverige. ) 100cm er en slags smertegrense for meg merker jeg. 110cm er veldig greit. Ulempen er selvsagt at jo høyere teltet er jo større vindfang blir det. Det er derfor ikke umulig at Nordmarka 2 vil tåle litt mer ruskete vær enn Ringstind 2. Men heller ikke det er et ekstremtelt laget for de virkelig drøye forholdene og derfor vil det i praksis være et forholdsvis svakt poeng i fordel Nordmarka. Valg av teltplass vil fort være langt mer kritisk enn valg av telt her. Forskjellen er ikke stor nok til at det er et veldig relevant argument slik det ville vært om du så Ringstind 2 opp mot f.eks. Helsport Patagonia som jo kanskje kan ligne litt på Nordmarka ved første øyekast. Så...Nordmarka 2 eller Ringstind 2? Hadde de begge vært gratis hadde jeg absolutt anbefalt Ringstind 2. Slik jeg ser det er designet på Ringstind 2 totalt sett klart overlegen designet til Nordmarka 2 for den jevne teltbruker. Men prisdifferansen er jo temmelig stor. Spesielt omregnet i prosenter men også i rene kroner og øre. 2200 kroner i forskjell gir 2200 grunner til å velge Nordmarka 2 og dermed 2200 ekstra kroner du kan legge i budsjettet for ei grei hagle, fiskeutstyr, sekk, sovepose eller annet gøy du vil ha glede av på tur. Og uansett valg kommer du garantert til å få mange flotte turer fremover. Teltet og utstyret ellers er tross alt bare en liten del av turlivet. Noen av mine flotteste turopplevelser hadde jeg i min ungdom på helgelandskysten med en plastpresenning fra biltema som kostet meg noen beskjedne tikroninger eller hengekøye til et par hundrelapper og regnponcho som kostet ca det samme som tak. En gang også i ei hule mellom noen steiner under foten av de syv søstre husker jeg. Tilsammen et tresifret antall flotte turer på 1- 6 netters varighet som kostet nesten ingen ting i utstyr før jeg voksen og bortskjemt gjenopptok turlivet med et langt romsligere budsjett. I dag er turene en del mer laidback og komfortable og preget av et relativt høyt kostnadsnivå. Om turminnene nødvendigvis er så mye bedre av den grunn? Kanskje ikke når jeg egentlig tenker meg om. Utstyret er jo bare verktøy og gir lite opplevelser i seg selv. (Bilde av Ringstind 2, Helsport LY tarp og rotete camp tatt under en pause i fiskeriene ved Storbuddhåen i Femundsmarka sommeren 2014 - Et av de bedre minnene) Uansett valg av telt vil jeg slå et slag for tarp som kompliment til et greit telt. Det gir skygge men svært god gjennomtrekk på varme dager og ly for regnet på våte dager. Greit også at det er tørt på bakken rett utenfor teltdøra. Det inviterer til mer lufting av teltet selv om det regner. Et relativt behagelig sted å være selv om utelivet ikke byr på stabile 24 graders vindstille og overskyet romtemperatur slik man har i stua hjemme. Et sted å oppholde seg som kan gi panoramautsikt i 360 grader og der du bestemmer takhøyde selv avhengig av preferanser og vær. Et sted som gir deg grei klestørk selv på våte dager. Og et sted du kan koke så mye vann du orker uten å bekymre deg for kombinasjonen av dunsoveposer og kondens fra kokeapparatet. Et fint sted å la noe utstyr kunne ligge igjen også om du tar med fiskestanga eller hagla for å rusle en runde for litt matauk. Tidligere nevnte presenning fra biltema fungerer fint til dette selv om den bråker noe mer og er mer kranglete å pakke med seg enn ekstremt mye dyrere løsninger.