Vinnerliste

Slaraffenliv i Estenstadmarka i går. Altfor fint vær til å sitte inne på jobb, så jeg tok en avspaseringsdag og kula'n ved Estenstaddammen. I dag hadde vi "utedag" på jobben. Fortsatt strålende vær i Trøndelagen. Jeg droppa glatt alt som hadde med løping, svømming og sykling å gjøre, og gikk for en fin gåtur i Malvikmarka.

Etter mye om og men kom jeg meg opp på Brattefjell (1540 m.o.h.), en litt anderledes tur, først halvannen time slakt opp/bortover over myr på myr på myr, så rett opp fjellsida til toppen. Nå har det ikke regnet på en uke, men det var bra vått der oppe allikevel. På den positive siden, så var det gress omtrent hele veien ned fra toppen, veldig skånsomt for knærne! Fjellet ligger i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde og det er utrolig flott der oppe. Det var veldig morsomt å sitte der på toppen og se rett bort på både Mælefjell og Vindeggen som er de to neste toppene jeg har tenkt meg på. Må si det har klaffet bra å ha siste ferieuken min nå! Utsikt fra toppen Noen er ekstremt fornøyd med å komme seg opp på toppen etter to avlysninger

Tilbake på jobb etter en tid som arbeidsledig. Når man er arbeidsledig og ikke har så mange forpliktelser så er veien til fjells ganske kort. Min tidligere arbeidsgiver ringte selvfølgelig når jeg var opptatt med å fiske ørret et sted i fjellheimen og min kone måtte da bare fortelle at når ingen hadde bruk for mine tjenester så ble vernesko og jelm bytet ut med fjellsko og caps, og blyant og calkulator ble byttet ut med kart og kompass. Men nå er jeg tilbake, trykt plassert foran pc sjermene igjen hvor kalkulator, dokumenter og tegninger har tatt plassen til kartet og kompasset. Min «gamle» sjef er en ivrig bruker av naturen både sommer og vinter, men alltid iført treningsklær. Mine fortellinger og bilder fra siste tur fasinerte ham og før dagen var omme trakk man meg bort fra oljeplattformer og kraner med spørsmål om det var mulig å få til en tur uten treningsklær, pulsmåler og stoppeklokke. Hadde denne mannen vert som gjennomsnittet av norske menn så hadde han vert pensjonert for lenge siden, men han er «still going strong» og nå vile han at jeg skulle ta ham, med barn og barnebarn ut på tur for å oppleve naturen i sakte tempo. Bort fra sivilisasjonen og gjerne med både fiskestang og telt, eller om mulig å sove ute uten telt. Derfor er jeg nå på jakt etter tips til aktiviteter som både barn og voksne kan drive sammen samtidig som man opplever å være overlatt til seg selv ute i naturen. Jeg har allerede en del ting på lista, men det skader ikke med litt større valgfrihet. Jeg beregner å dra utenfor dekningsområdet til både 4G og DAB.

Vet ikke noe bedre enn å finne T-6 når jeg har slitt i timesvis utenfor allfarvei. Finner mange unødvendige bekymringer i denne tråden. Norge har plass til alle.

DNT snakker hele tiden om "det enkle friluftslivet", men de viser det ikke i handling. Det virker som de har endret innholdet i begrepet "enkelt" fra "lavstandard" til "lettvint". Om man ser på besøkstallene på "hotellene" så er det en økning av besøkende som ligger der i flere dager, og går på små dagsturer. Det var ikke det DNT la i begrepet "det enkle friluftslivet" før... Nei, DNT har aldri hatt hytte på Galdhøpiggen. Mitt poeng er at man ikke kan bruke popularitet som rettesnor for hotellbyggingen. Det er hensynet til naturen som må være verdimåleren.

I 2013 stod 11 nye DNT hytter ferdige, og i 2014 stod nr. 500 der. Mellom disse hyttene skal der selvsagt etableres rutenett. Hytter er bra, stier er bra, hoteller er bra! Men det har konsekvenser, nået dere enten ikke tar innover dere, eller mener er ubetydelige. DNT kommer aldri til å stoppe, DNT vil ha vekst, og det vil til en hver tid være det viktigste formål å øke medlemsmassen - og de "nye" brukere i DNT trenger/krever mer tilretteleggelse, nye spektakulære forlystelser, nye Besseggen, nye Prekestolen... En kan vælge å gå plasser der ikke DNT har vert, gå bort fra stien. Men inngrepene er der uansett, og i et dalføre er der ikke så mange andre plasser å gå end i dalen - med en visuelt og estetisk forurensning. Det blir som når snøscooter-folkene siger at en bare kan la være å gå i scooter-sporet, så er problematikken vekk... Folk i fjellet er ikke problemet, synet på naturen som en idrettsarena hvor utøvernes krav til fasiliteter setter dagsordenen er problemet. Dette er ikke bare et DNT problem, men kan siges om store dele av reiselivsnæringen - med det er i hovedsak DNT som opererer i nasjonalparkene og i høyfjellet. Friluftslivets-håndverk er ikke rakettvidenskap, alle med gjennomført barneskole kan lære seg å ferdes i naturen, med et minimum av tilretteleggelse. Hvorfor kan ikke det være målsetningen? (jo det vil selvfølgelig ikke øke medlems potenesjalet, hvis "tur etter evne" og det enkle friluftslivet var den røde tråd i DNT). De av os som ikke liker denne fremferden til DNT: Husk (!!!) det er viktig å være aktive lokalt i de politiske prosessene, når enda en lokal naturperle skal legges i DNT sine røde rør, og der skal bygges hytter hvor ingen har trengt hytter tidligere. DNT er flinke til å bryste seg med at de ivaretar friluftslivets interesser - det er viktig, at det kommer frem, at dette ikke alltid er korrekt - der finnes en alternativt ideologier for friluftslivet og "naturvern" end DNT sine!

Fra lørdagens sykkeltur, Bjørnsjøen.

Møysaltur. Akkurat begynt å jobbe som guide her. Nydelig fjellmassiv jeg aldri får nokk av. Kunne se helt til Kebnekaise denne dagen. Sveriges høyeste fjell som er 160 km unna i luftlinje. Stetind (Norges nasjonalfjell skimtes i midtn til høyre i bakgrunnen.

Er ikke hjemme denne helgen, ellers så kunne jeg ha kjørt dere ut på en holme. Bare å ta kontakt en annen gang hvis dere trenger transport.

Det er ikkje verst å sjå så klart inn i framtida.

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Redd-for-a-miste-kontrollen-pa-Kjerag-3747912.html Her er noe av jeg reagerer på ift turistforeningen og hvor en kan undres over motivene. Synes det bikker totalt når det vurderes å bygge ny turisthytte på Kjerag, snaue to timer fra veiog ikke mer enn to timer gange fra eksisterende hytte (Langavatn). Svært usikker på hva intensjonen er, men kan som nøytral se at det er ett enormt inntektspotensiale i å ha en hytte rett ved en turistattraksjon som Kjerag. For fotturister på vei rundt fjorden er avstanden inn til Fløyrli helt kurant, hvis en starter tidig på morgenen.

Visst kan det se flott ut. Hvor mye flottere ville det ikke være å få Snøhetta arkitektkontor til å tegne et hotell på Galdhøpiggen? Folk ville strømme til der også. Er flest mulig folk på disse hotellene målet til DNT? Det er her min motstand mot DNT ligger. Man har skiftet fokus i retning av å drive kommersiell hotelldrift. Målsettingen skal være å få folk ut i fjellet, ikke inn på hotellet.

I say no more: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-fremtidens-turisthytte/a/23508984/

Så ble det tur til Lusaheia og Vormedalsheia landskapsvernområde. Nærmere bestemt Lysebotn - Nilsebudammen - Stakken - Nilsebu- Storådalen Et fantastisk vær, nesten ingen turister i fjellet og om ikke fiskelykken var helt som forventet så ble det i hvert fall nok til både middag og frokost neste dag. Turen hjem var vel den delen av turen som ble tyngst siden det regnet og blåste noe helt forjæ . . . . . . .. Startet optimistisk med sykkel fra Lysebotn, men måtte raskt innse at mitt forsømte legeme ikke på langt nær var i stand til å utføre denne bragden. Veien er godt og vel 20 km med en stigning på over 700 m. Første forsøk med fiskestanga hvor Storhillervatnet renner over i Nilsebuvatnet resulterte bare i at jeg mistet to sluker. Et senere forsøk på å berge middagen i Storhillervatnet ga bedre uttelling. Og litt senere i bekken / elva mellom Stakkavatnet og Storhillervatnet så ble det en fisk til. Neste dag og et nytt forsøk med fiskestanga i et lite vann inne ved Storhiller. Resultat, fem fine ørret, men dessverre under minstemålet. Minstemålet for ørret er stekepanna mi. Uten hode og hale må fisken være lik eller større enn diameteren på panna. Kannekleiv, Besseggen i miniatyr. Ryktet vil ha det til at dette er et sted hvor man i gamle dager talte sauer, på grunn av at det kun er mulig for en sau om gangen å passere. Det ble en tur opp gjennom Storådalen også, men der var det faktisk ikke antydning til fisk. Litt overraskende siden dette området har ord på seg for å være bra. Det ble noen fine dager i fjellet og selv om fisken var litt slank, noe som vel kan skyldes den sene våren, så lengter jeg faktisk tilbake allerede.

Turen gikk fra Gravbekken opp til tuppen av Midtre, videre langs eggen og opp til toppen. Nedturen via Riaren og tilbake til Gravbekken. Det hele ble godt dokumentert på video Denne turen overasket stort i positiv retning, jeg hadde ikke trodd det skulle bli så luftig og flott. Totalt 9 timer i strålende turvær. https://www.youtube.com/watch?v=dM7F684YJOU turloggpå ut.no

Flotters. Takk for tilbakemeldinger. Jeg har veldig godt inntrykk av STF mtp hund. På Tomannsbu var de veldig glade og positive til at undertegnede og @MonjaHD ville innrede sikringsbua til Hund med fører rom. Det er nå på plass. og i skuten er det også hundebur på Tomannsbu. Angående Sandvatn fikk jeg følgende fra STF tursenter: "Hund er tillatt i uthuset men det er ikke tilgjengelig hundebur." Vi tar turen i morra, men jeg har med sovepose og kan godt ligge under åpen himmel sammen med hunden Mens de andre boltrer seg inne i hytta. (det er ikke værste været å sove ute i akkurat nå ) Hund og fjell hører etter mitt skjønn sammen som hånd i hanske. Selvfølgelig med bånd hele tiden, slik at sauer kan gå i fred. P.s. I sommer var det mange på Tomannsbu med hund, alle var flinke og hadde hunden enten ute, i skuten eller i sikringsbua. Helt topp!

Har forståelse for at grunneiere er restriktive til hunder når folk dessverre ikke klarer å overholde båndplikten, men flott at STF begynner å mykne opp for hunder på hyttene(i bur i gang selvfølgelig). Hund i stuer og sofa... Det er vi like negative til @REJOHN PS jeg har selv ikke hund(men har veldig lyst på..)

Tidligere hyttebygg bærer preg av sin tids byggeskikk og byggherrens økonomi. Nå har de økonomi til å bygge palass og prisen har mindre betydning (??) F.eks. Rabothytta ved Okstindan. Nå er hytta i seg selv blitt en attraksjon. Målet er ikke naturen og friluftslivet rundt det, men selve hytta. Det er også en trend i tiden. Personlig har jeg mer sansen for de dugnadsbygde hyttene fra tidligere tider. Fjellet er attraksjon i seg selv og vi trenger ikke design og arkitektur i verdensklasse. For øvrig - det var tidligere i denne tråden nevnt dette om miljøvennlig transport. Leste akkurat om det vedfyrte dampskipet Kolbein - som gikk på Røssvatnet for akkurat 100 år siden. Hadde ikke det vært noe? 3 favner ved på en rundtur på Røssvatnet! 300 Favner ved på en sesong. Norges mest miljøvennlige båt - 100 år. http://www.helg.no/nyheter/kultur/historie/stor-festdag-pa-rosvatnet/s/5-24-60306

Det står vel nok tomme sæterhus og fjellgårder som fint kan nyttes som dnt hytter rundomkring. På finnskogen har til og med et bedehus blitt dnt hytte.. Det gjør nytten for min del. Godt og komme til betjent hytte med 3 retters og dusj, men selve følelsen av og være skikkelig på fjelltur minsta jeg helt når jeg gikk inn i rondane (det var 100 til middag på bjørnhollia).. Men folk flest, alstå ikke vi som sitter her og diskuterer.. Vil helst ha det komfortabelt på tur, (transport av sekker rundt på besseggen f.eks..)

Små bygninger er jo mer i tråd med tidligere tiders skikk enn med ett stort palass. Personlig syns jeg det er fint med litt spenstig arkitektur som et mangfold blant eldre hytter. Å bygge Røkke-hytte palass med smårutede vinduer er i allefall ikke stort bedre. Laftede hytter representerer sin tids skikk og byggeteknikk. I dag bygger vi annerledes.

Vi er vel etterhvert kommet dit nå at rutenettet er tilstrekkelig stort. Det er fint om vi lar områder være uten merkede stier. Forsåvidt så er jo det i tråd med de vurderingene DNT i sin tid gjorde med Sauarflot-området på Hardangervidda. Om hyttene har moderne design eller geit på taket spiller ingen rolle for min del. Jeg bruker ikke DNT-hyttene. Sist jeg var innom var sommeren 2005, da jeg kjøpte en øl på Litlos, som forøvrig smakte helt utmerket. Rent estetisk, så er det fint om man velger farger slik at hytten gjerne ikke stikker seg så ut i terrenget. Ellers så ser jeg ikke problemet med at vi har enkelte turmål som trekker mye folk. Det burde bare være en fordel for oss som er sånne usosiale turagurker

E90 er en buss som går langs E39 fra Stavanger til Egersund og videre langs RV44 til Sokndal. I Bjerkreim, Egersund og Sokndal er det massevis av turer og mange muligheter langs veien også (ikke så langt å gå hvertfall). Det er ikke veldig mange turer som er lagt inn merket på nettet, men jeg er lokalkjent så dersom det er av interesse kan du sende meg en PM så kan jeg komme med noen forslag.

DNTs eksistensberettigelse har ligget i den enkle tilretteleggingen for friluftslivet. DNT kan ikke nekte Nordmenn å endre reisevaner, men de trenger ikke hoppe på trender som er skadelige for miljøet på flere måter..

Jeg reagerer overhode ikke på arkitekturen, men på volumet og innholdet. Her hadde DNT faktisk muligheten til å redusere inngrepet i naturen, men det sto neppe på agendaen.. Det er denne voldsomme manien til å lage større og større inngrep og bygg. DNT har fått mye større spillerom enn alle andre som ønsker å gjøre noe i fjellheimen. Denne posisjonen har de misbrukt.

Vi fant ut at vi kjøper sekken som julegave til guttungen. Så avventer litt med bestilling. Imidlertid bestilte jeg Osprey Jet 18 til jentungen nå som bursdagsgave. http://www.fjellsport.no/osprey-jet-18-strawberry-red.html

Dette ser fantastisk ut! Selv om jeg elsker Styggsjøkoia i Femundsmarka, så har jeg også sansen for mer moderne byggverk. Tenk om alle skulle gått rundt med bart og hockey den i dag. Også er det igjen snakk om eksisterende hytte som blir erstattet av et nybygg. Altså er det ikke en ny DNT hytte som på magisk vis sørger for ødeleggelse av store villmarksområder.

Jeg synes Norge-serien på smarttelefon fungerer bra når man ikke har dekning: http://www.nordeca.com/kart/produkt_ns.php

Det jeg legger i "det enkle friluftsliv" er, blant annet: -ikke innlagt vann -ikke innlagt strøm (men solceller og batteribank er ok) -enkelt matlager -sti fra vei til hytte og fra hytte til hytte, som er godt merket, slik at "alle" kan ferdes der på en enkel måte -friluftsopplevelsene står i fokus Om hytta ser ut som en tradisjonell hytte med fire vegger som står vinkelrett på hverandre og mønetak eller om den er utradisjonell med litt oppvekkende design, er av mindre betydning. Den er like fremt en enkel hytte.

Nei alle ser jo at dette ser fantastisk flott ut! Det blir spennende å besøke disse hyttene når de er ferdigbygd. De ser spektakulære ut og jeg tror de vil gi den samme gode følelsen som de "tradisjonelle" hyttene gjør.

bra jobba å få med både han og hele familien hans med på tur, bra ambassadørjobbing for friluftslivet!

Men Fønhus'n sjøl var ikke så glad i turisthytter, så synes ikke den bygginga der var mye til respekt for han - faktisk litt frekt å kalle den Fønhuskoia. Utover det er den mer spiselig enn svære hoteller, men den er da vitterlig stor nok og koie er nok ikke rette benevnelsen på den turisthytta.

Mja, svært mange av nye DNT hytter er overtagelse av gamle, eksisterende hytter. Å kalle alle for nye er vel misvisende?

Har du sett hvordan moderne "hytter" ser ut da? Det er jo boliger som ikke tåler minusgrader en gang. Moderne hytter må stå med varmen på gjennom hele vinteren slik at de ikke blir ødelagt. http://www.nordbohus.no/hytte Nordmenn, ikke DNT, krever mer luksus. Hvis vi skal hindre utvikling og utbedring av eksisterende tilbud, så må vi dypere til verks enn DNT. Dessuten er vel utbyggingene et resultat av hvor utrolig populært det har blitt å ferdes i fjellet. Tilogmed ungdommen drar til fjells for å finne partnere, i stedet for til syden. Hurra sier nå jeg! https://www.dnt.no/nyheter/151-rekordpaske/

Jeg benekter ikke at helikopter bruker mye drivstoff. Men helikopter er også veldig raskt. Det tar bare noen minutter å fly inn proviant, og det flys vel også kun der det ikke kan kjøres scooter eller båt inn. Helikopteret koster jo tross alt 13.500,- per time, og DNT er jo så profitt hungrig at det ikke ligner grisen. Med 250 liter drivstoff i timen så kan likevel 1,4 tonn proviant fraktes inn til en kostnad av kanskje bare 50 liter drivstoff. Det spørs på avstanden. (Vektangivelse hentet fra Wikipedia - payload) Som nasjon bør vi heller slutte å bytte ut kjøkken, bad, og interiøret så ofte. Da sparer vi oss for en del gigantiske containerskip og ditto giftutslipp i Kina og andre lavkostland. De store kontainerbåtene har et ganske heftig drivstoff forbruk de også. Aftenposten.no kjører en fantastisk grafisk fremstilling av hvor ekstremt store mengder olje, gass, og kull vi forbruker i dag: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Sa-raskt-gar-utvinningen-av-olje_-kull-og-gass-8131907.html

Det er veeldig enkelt å sitte på sin høye hest å klage på taggingen med røde Ter rundt om i fjellheimen ( det er jo så fælt å se på). Men man trenger ikke gå mange meterne utenom T stien så er man helt alene selv i tungt brukt turterreng som feks Prekestolstien ( det skal gå nærmere 300 000 mennesker der i år ihht SA). Når det gjelder "hotellene" som feks Sandhaug og traktor transport av varer dit, så er det mange flere enn DNT som kan kjøre traktor til Normannslågen, bla alle med fiskerett for garn i Nordmannslågen kan det, i tillegg til alle som har reinsdyrjakt. Så etter min mening så bør vel de fleste som liker seg alene på fjellet være glade for turistforeningenes kanalisering og tilrettlegging være glade til. Å klage på DNT for at de tjener litt på sin virksomhet bør vel kanskje sjekke hvem man støtter ved kjøp av friluftsutsyr, for ikke kom å fortell meg at friluftsutstyrsindustrien ikke er ultrakommersiell.

Ta ett nytt bilde med kameraet. Last dette inn slik at du ser filnavnet. Dette inneholder garantert et nummer. Så prøver du å søke etter et filnavn som har lavere nummer (i forhold til hvor mange bilder du tok ) bruk resten av filnavnet også. (altså bare endre nummeret). Hvis klokke/dato ikke er korrekt på kameraet, kan et datosøk ikke fungere fordi dato på filene kan være feil.

Jeg har en shiba og en akita. De er hovedgrunnen til at jeg har fått smaken på å tusle rundt i skogen og på fjellet. Blir hovedsakelig dagsturer, men i våres røyk siste rest av lånekassepengene på et telt og en skikkelig tursekk, så nå blir det nok litt lengre turer. De er veldig glad i sau og alt annet som kryper og går, så det blir for det aller meste turer i bånd. Akitaen bruker også å hjelpe meg litt med bæringen i kløven sin. Shibaen Kuma, 5 år Akitaen Tanuki, snart tre år:

Hva er så snodig med det? Jeg har aldri uttalt at de ikke driver med noe av det, mitt poeng er at ressursene som brukes på slike ting ikke står i stil med ressursene som brukes på å få folk ut i marka. Flere av eksemplene har jeg tidligere sett på programmet hos foreninger – men det har ikke vært mye av det. Om det finnes lokalforeninger som er direkte gode på det, så er det jo fenomenalt. Men sist jeg sjekket kalenderen for hele landet var det ikke mye å skryte av. (Om det er blitt betydelig bedre i det siset er jo det også fenomenalt. Men lite har tydet på det av det som jeg har sett i hvert fall.)

Undre meg på hva jeg får å se, over de høye fjelle? Slik skrev Bjørnstjerne Bjørnson en gang. Og det han forventet var bare snø. Men det var den gang. Joda, det var nok snø å se, men idet jeg kom over kulen og så ned på det første Sletteidvatni var det første jeg så - en plastbåt. Som i de fleste andre vann. Jeg hater dem. For hvor er fisken? Jo, i rakørretbuttene og ikke i min fiskeveske eller i fiskeveskene til de mange jeg møtte. Den eneste snakkisen vi hadde var at en hadde sett et vak - på torsdag. Endelig var jeg fremme ved 1307, et vann som i har gitt meg så mye, men ikke nå Og snart var teltet oppe, baldakinen spent ut, og fotklutene henger til tørk Første gang jeg så fotkluter var på befalsskolen i 1962. Jeg prøvde dem aldri, men i et anfall av nostalgi kjøpte jeg et ullstoff, klippet en firkant på 45 x 45 cm. For en opplevelse. At jeg ikke gjorde det før. Mye bedre enn sokker, og så kan man bruke dem som duk. Min kone sier at jeg er født 4000 år for sent. Kanskje det er derfor jeg alltid speider etter hellere hvor jeg kan finne ly for natten. Bildet finnes helt nederst. Og her hviler-------. Ikke varmt vann, men innlagt kaldt Av alle de merkelige formasjonene jeg så synes jeg denne tar kaka. Utrolig at den har stått der i 10000 år, utsatt for vær og vind, men likevel blir stående. Nytt av året var å ta med Vestlandslefse. Brakk flakene i to og puttet dem i en isboks (krokan). Så var det bare å væte dem og putte dem i en plastpose til de ble myke. Smør, kanel og sukker. Nam, nam. Da jeg skulle ta bilde var det ikke mer strøm igjen så jeg måtte lade batteriet på kameraet. Men så var jeg så sulten, så jeg klarte ikke å vente, men sparte en. Du finner bildet helt nederst, med garnityr Det er ikke langt fra suksess til fiasko. Obduksjonen ville ha vist at det var pannekaker jeg prøvde å lage. Det var mye ur, men innimellom sto en liten blomst. Fluene var litt sure på meg fordi jeg forstyrret dem midt i ------- Men disse så ut til å bli stimulert av tilskuere En neve dollar har liten verdi i 1300 meters høyde, en neve tørr einer derimot I en lenke her på forumet spør trådstarter om han har en lidelse? Her er et medlem av klubben De som hadde laget denne leirplassen hadde gjort seg meget flid. Lurer på om det også var slipstvang eller om det holdt med nypussede støvler for å komme inn? Men standsmessig satt de Men så skjedde det som jeg fryktet mest. Venstre akilles begynte å murre. Og verre og verre ble det . Og enda hadde jeg to dagsmarsjer foran meg. I 2009 gikk det helt galt og et helikopter ble redningen. Og det som var enda verre; i det helikopteret tok av vaket ørreten som besatt. Men denne gangen skulle jeg heller krabbe enn å fly. Så det var et ynkelig syn som hinket ned fra Holken. Skrittlengden ble kortere og kortere. Ørret ja. Det var langt mellom vakene, men en mørk kveld ventet jeg tålmodig. Og neste gang den var opp - ble den min. Ellers var det nærmeste jeg kom fisk var i frysedisken på Atrå Handelslag. Jeg hadde håpet de hadde frossen ørret som kunne tine på veien hjem, men nei da det nærmeste jeg kom var fiskepinner, og selv jeg ville ha store problemer med å overbevise min fru hustruen om at dette var fangsten Og nå! Akilles eller ikke Akilles i morgen hadde jeg bestemt fisketur, men siden jeg var så dum og gikk til legen ble det krykker, beinet høyt, og et arsenal av Paralgin Forte. i stedet Og i det fjerne kvesser kirurgen kniven og gliser. Jeg tok et farvel med vann 1307 - for alltid, men det gjorde jeg i 2008 og 2012 også. Men her forlede tok jeg med meg på do en utmerket bok om fluefiske og slo opp på side 137 hvor "en Black Gnat landet fjærlett" så vet jeg neimen ikke. Det skal ikke mye til før planleggingen er i full gang ihgjen Og som vanlig ble det litt kluss med bildene

https://turhistorie.blogspot.com/ Et av de store høydepunktene for året er når endelig haspelutstyret kan brukes i Tafjordfjella. Krystallklare fjellvann, mektige fjell og vakende ørret. Ikke rart at dette er et høydepunkt. Fisken kan være vanskelig å lure, men når den først sitter glemmer du de utallige resultatløse kastene, de kalde fingrene og alle myggstikka. Det er noe eget med Tafjordfjella. Til min store frustrasjon har sommeren vært kald så langt, og det har vært islagte vann på mange av de gode områdene. Dette har ført til at sesongen startet lovlig sent, men noen turer har det blitt. Jeg hadde blitt tipset om noen vann som skulle være bra, disse lå på ca 1000 moh og der var det isfritt. Men til tross for skyhøy optimisme og motivasjon ble det dårlig med fisk. På tre turer, to med Kathrine og en aleine, ble det tre napp. Det var alt. Ikke mye å skrive hjem om det, for så vidt ikke så mye å skrive om på bloggen heller. Klar for tur. Denne lille krabaten lå midt på stien. Nysnø på fjellet. God sommer! En av få solskinnsdager. DNT på jobb (Tror jeg). Stille natur sa du? En foss og en liten prikk som er Kathrine. Det skal fiskes. Undertegnede i aksjon. Kaving i steinura. Lite fisk å få her. Kathrine og teltet i det fjerne. På solo-tur med solo-telt. Joda, fisken var der. Men ingen som ville ha spinneren min. Det har blitt mye tørrmat på disse turene. Fortsatt en del snø på fjella. En teltplass slik en teltplass skal være. En slukøret fisker på veg hjem. På slike kvelder går det greit at fisken ikke vill bite. Det er alltid litt kjedelig med lite fisk, eller ingen fisk var det vel. I frustrasjon har jeg vurdert å begynne med fluefiske, en desperat plan for en desperat fisker som nesten har gitt opp slukfisket. Får bruke vinteren til å spekulere i om dette skal bli en realitet. Uansett blir det i supplement med haspelutstyret, å bli 100% fluefisker vil jeg prøve å unngå. Så får vi se. Men vi har ikke gitt opp. Snart venter ei uke med fri og da blir det Tafjordfella igjen. Håpet er at med så god tid skal det bli landet en og annen fjellørret. Men med fare for å jinxe hele skiten nøyer jeg med å si at jeg håper det blir en fin tur. Rapporten kommer hvert fall på bloggen, med eller uten fisk. https://turhistorie.blogspot.com/

Ble tur opp mot Nordre Trolla i helga med overnatting under åpen himmel i det fantastiske været. Desverre ble jeg stoppa av voldsomme vindkast opp mot Nordre Trolla å valgte å snu ved ett utsatt punkt på 1750m (Nordre Trolla er 1800m) etter noen timer med flere forsøk på forskjellige steder på sør og vestsiden av toppen. Så her må jeg returnere, og helst med en annen vindretning! Sola kommer! Folk på tur opp Store Trolla (1850m) Grasdalen ned mot Viromdalen, Nordre Trolla og Store Trolla. Store Trolla Sein ettermiddag i Sunndalen Overnatting mellom Fossa og Skorga

Søndag var formen heller laber da jeg sto opp, men det var jo et allmektig flott vær. Jeg lusket litt rundt i hagen, beskjærte trær og ljået litt, slappet av i hengekøya og sånt. Men så ble det middagstider. Jeg ble sulten, uten å ha middag i huset! Hva gjør man da? Jo, man tar kajakken opp av kjelleren, legger den på tralla og triller ned til havet. Ut på fisketur. Så det gjorde jeg, og hele episoden får man selvsagt i bloggen - HER. Jeg ble mett både søndag og mandag, for å si det sånn.

Etter fjorårets suksess, som du kan lese om her: http://Fjorårets tur hadde vi i år satt av ei hel uke til fisketur. Planen var å begynne ved de samme vannene også ta det derfra. Storebror hadde nemlig lyst til å få med seg flere av vannene han fisket sammen med farfar. Nå hadde vi ihvertfall uka til disp, så fikk været og humøret bestemme etterhvert. Og kanskje fiskebettet.. Vi la i vei i kjent stil. Pga stort frafall ble vi bare tre stk i år. Med 35kg på ryggen på de voksne gikk det sakte, men helt greit oppover. Ikke langt til første steinen, ved kaldtvannsbekken.. Neste stopp var kvikklunsj-steinen. Og ikke lenge etterpå var vi ute av bjørkeskogen. Vinden ble godt mottatt! Ved ankomst ble vi overfalt. Av horder med mygg, og spesielt knott, store og små. Hovedpersonen prøvde seg på en villmarkskakao, men rømte fort inn for en strekk i insekt-fri sone. Det ble to timer det gitt! Etter middag, innendørs, ble det en rolig kveld. Begge bærerne fisket litt i leirvannet på natta og det ble 12 småtasser på land. Mange flere ville ikke opp. Men taktikken med å legge seg ved nettopp dette vannet viste seg gull verdt dagen etter Han var ikke lite stolt..selv og myggen fortsatt beit! Og det var ikke noe problem å gå til neste vann. Stenger ble kastet ut, vi sanket ved, hentet vann og spiste lunsj. Kakaoen ble klar da regnet kom.. Og da det regnet som verst og jeg hadde gått til leiren for å stenge topphatten, beit visst fisken også. Sjokolademousse og vaniljesaus var en overraskelse som falt i smak gitt.. Og jammen fikk han prøve dopapir ala naturell og Leiridyll Avslutter med et gruppebilde og turens største fisk; 1,2 kg. Jeg tilbringer gjerne en ferieuke med dere neste år også

Forumets skyssetjeneste I sving. Stikkenjokk. Nå plasseres Grahams traktor i Tosbotn. Norge på tvers og børgefjell og lomsdal visten på samme turen. Alle værtegn og yr melder godt Vær! Så da får dere bare ha en god tur @tronn @graham

Kjøpte meg nye fjellsko i går, da de jeg har hatt vel har gjort unna nytta si. I dag har jeg kjøpt meg gnagsårplaster...

Chair kit er uvurderlig på de kjipe dagene... du vet dagen etter man drakk minst en vinflaske for mye

Vindfjell – Vindfullt og mye vær Fra Lørdag til Mandag var det bare meg. Bare meg og Vindfjell. Helt siden i fjor har jeg gledet meg til en retur til dette flotte område og bare nyte dens stillhet og ro. Tidlig på formiddagen ble jeg satt av med løfte om å bli hentet igjen mandag kl. 17 Noe folk er å se og høre. Det er nemlig så at moltene er modne i disse dager og det skal ikke gå hus forbi. Jeg går fra Grønli og mot Marivann. Det dundrer det rundt et helikopter og kalker vannet og andre nærliggende vann. Blir meget skeptisk mtp fiske når jeg står der i støvskya av kalk og brunt vann. Kalkrøyk i lufta Jeg går så videre mot Kringlevann som er det vannet jeg har sett meg ut som et rolig og fint sted. Om fiske er bra eller ikke betyr ikke all verden denne gangen. Her skal det bare nytes. Jeg finner fort frem roen etter å ha slått leir på en utstikkende odde øst på vannet. En vakende ørret blir huket inn på vårflue og sluppet ut igjen. Tipper vekta var rundt 350gr. En til går på litt senere. Utpå ettermiddagen stuper jeg inni teltet samtidig som vinden og uværet siger inn over område. Der blir jeg liggende til dagen etter i halv åtte draget. Natta som gikk besto mest av kuling og kraftig regn samt mye lyn og torden. Den andre dagen går med til nyte det å kunne være alene på tur og nyte det fullt ut. Plunder fælt med kneet til tider men bevist lar jeg ikke det ødelegge. Det kan få oppmerksomhet når jeg er hjemme igjen. Smertestillende tabletter hjelper meg med den jobben å glemme akkurat nå her oppe. Slaraffenlivet i Ticet To The Moon hengekøyen er slett ikke ubehagelig Dagen blir som dagen før, en dag med mye vær. Kraftig regn kommer og går. Det samme gjør lyn og torden. Uvær på vei inn Men kvelden blir helt episk. Stille vann, masse vårfluer svinsende rundt og lite vak. Men det jeg fokuserer på er det knøtt lille bålet jeg fyrer på kvelden for å komme i stemning. Med gode 50-60mm regn i bakken, ser jeg ikke akkurat brannfaren som overhengende. Bruk vettet gutt så går det som oftest bra sa`n. Siste natta er stille som under kistelokket. Våkner i 7 tia og tar meg en som alltid i naturen, nydelig frokost med polarbrød med speilegg og masse bacon. Som dagen før. Så pakker jeg sakene og rydder opp leirplassen og tasser mot et annet vann for å bli der til jeg skal hentes. På vei dit støkker jeg en orrhøne med 4 unger. Alltid flott med slike opplevelser. Se gjerne filmen om det frister. Et veldig godt minne for meg. Liten snutt fra turen her https://www.youtube.com/watch?v=AaX9snE677M

Det er mange som bruker mye energi og fantasi for å tjene penger på å lage disse tingene, og når de ikke klarer å finne på noe bedre så kommer de opp med denne: Beklager å måtte si det, men hvis ikke dette er det dummeste jeg har sett, så er det ikke mye om å gjøre.

Nordmenn er overfølsomme