Gå til innhold
  • Bli medlem

snilen

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    1 168
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    6

snilen vant dagen sist 6. oktober 2019

snilen hadde mest likt innhold!

Om snilen

  • Bursdag 16. mai

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Falkensten

Nylige profilbesøk

2 446 profilvisninger
  1. Bruker kun vanlige engangsflasker i passelige størrelser. Jeg har sett mye tukling og søl med disse slangsystemene, og har aldri vurdert det. For høye fjell er det viktig å drikke mye, og da er det en fordel å gulpe nedpå mest mulig tidlig på dagen. Begynn før frokost. 1,5 liter er nok for de fleste for dagsetappene på Kili.
  2. Anbefaler å gjøre som Jarle Trå gjorde. Gå Kilimanjaro på normal måte, dvs en ukes tid, ta et par gode hviledager i lavlandet, før du springer opp. Da har du gjort deg kjent med fjellet også, det er en klar fordel.
  3. Jeg var med Jarle Trå på hans første kommersielle tur dit. Fint opplegg, som er er forbedret på endel punkter siden. Hvitserk kjører tilsvarende opplegg med norsk turleder. Dette blir de dyreste variantene, sammen med noen mindre norske aktører. Eco expeditions kjører et annet konsept. Her er fjellet prøvegått med en lokal operatør, som Eco går god for. Eco expeditions tar ansvaret for hele opplegget fra flyplass i Norge, men har ikke med norsk reiseleder. Dette blir betydelig rimeligere. Jeg har også vært med Eco til en annen destimasjon, og det fungerte fint der også. Det er obligatorisk me
  4. Jeg ville ha gått normalruten opp, det kan sammenlignes med å gå ruten Stavsro-Gaustatopphytta, ingen rufsete steinrøys som videre til toppen. Er du heldig å får godvær, fikser du å gå turen over eggen ned igjen helt på egen hånd. Får du tåke, har du ikke særlig glede av denne fjellryggen i tåka likevel og kan rusle ned trappene igjen. Sjansen for tåke på toppen er 80-85%, det er ikke tull. Vedlegger et typisk bilde fra toppen
  5. Tåke på toppen må du regne med, 80% sjanse for det. Det er steintrapper og godt merket hele veien. Du går deg ikke bort. Og du går nok heller ikke aleine der, om du velger et nogenlunde normalt tidspunkt på dagen. Tror du kan spare guide-pengene til noe annet
  6. Litt mosjon som forberedelse til neste ekspedisjon. Lang dag med å kjøre Horten-Rjukan, 9 timer på fjellet med småklyving, bading og rømmegrøtspising på Selstali før vi gikk ned til Rjukan. Så til Asker for å ekspedere Teskjekjerringa på toget hjem før jeg suste ut til Hvaler og mere padling. Ingen andre å se på strekningen Rjukan-Gaustatoppen opp nordvesteggen, noe kø bortetter eggen videre til tårnet. Stimen fra tårnet og ned til stidelet mot Gausdalen ble forsert i stort tempo, sikkert 200 mennesker bare på denne lille stubben. På den bratte stien ned til Gausdalen så vi ferske sykkels
  7. Petter giftet seg i helgen. Etter at bruden hadde fått sitt i helgen, falt ingenting mer naturlig enn å reise på guttetur til Ghana grytidlig mandag morgen. Etter overnatting på et fint hotell i Accra fortsatte ferden innover i landet, til den lille landsbyen Gbledi Gbogame, ved foten av Afadjato som mange regner som Ghanas høyeste fjell. Vi hadde i forkant en del akkedering med vår turoperatør om hva som var høyeste fjell i Ghana, men ble for ordens skyld opp på denne toppen. Vi var også i kontakt med den norske ambassadøren til Ghana, Gunnar Holm, som er en fjellmann. Etter en svett og bratt
  8. Artig lesing. Kjenner meg igjen, var der for noen år siden. Fikk dere noe ordentlig mat? Et minne som sitter igjen er den nærmest uspiselige maten vi ble servert de få turistene som reiser dit på kostbare turer.
  9. Med haude på rette staden. Det skulle bli et anstendig bilde, men uante fotoeffekter oppsto. Stor latter da filmen ble fremkalt.
  10. Det ble båttur fra Copacabana til isla del Sol, solens øy i Titicacasjøen. Vi hadde planer om lengre turer på øya, men en intern konflikt på øya gjorde at kun den sydligste delen av øya var tilgjengelig, derfor ble det med en dagstur. Bratt opp fra havna og slakere gjennom "byen" og opp til toppen. Her var det vintersolverv og nyttårsfeiring. Karene spilte fløyte og trommer, mens damene satt pent på rad og så på. Karene hadde mange drikkepauser, og etter å ha vært der en stund hadde drikkepausene gått såpass mye ut over musikk-kvaliteten at vi returnerte. Ørret fra Titicaca ble fortært før vi
  11. Etter en slapp dag i La Paz tok vi turen til Copacabana ved Titicacasjøen. Eftermiddagen ble benyttet til å bestige et par enkle 4000-meterstopper, Cerro Calvario (4016moh) og Cerro San Sebastian (4194moh). Den første lå helt inne i byen med noen monumenter og slikt på toppen, den andre var en lang vandring opp til noen master på andre siden av byen. Vi gikk terrenget rett ned tilbake igjen. Biler og busser ble ferget over sundet på små lektere, mens menneskene ble fraktet over sundet, på vei til Copacabana Cerro Calveiro sett fra hotellrommet
  12. Vi ruslet opp til den øverste av en rekke overnatingshytter i høyden 5100 til 5300 m. Med overnattingsutstyr ble det litt tunge sekker, men vi kom da greit opp. Senora Cucharilla var som vanlig skråsikker på at denne toppen har vi inne kvelden før. Været var fint og forholdene gode. Vi startet opp ved 03-tiden om morgenen fra den appelsinrøde hytta. Etterhvert gikk det sakte og Senora Cucharilla hadde stadig oftere småpauser. Ved 5800 moh var hun nede i knestående, avstanden til toppen var fortsatt nesten 300 høydemeter. Vi måtte bare snu. Synd, men leit. Vi gikk ned til high-campen, slap
  13. Turens egentlige måt var Sajama, Bolivias høyeste fjell. Senora Cucharilla måtte innrømme at hun ikke hadde sjanse på en slik høyde etter stoppen på Huayna Potosi. Selv var jeg også i tvil, ettersom det var meldt om vanskelige snøforhold oppover på fjellet. Det var endel forholdsvis fersk nysnø i 5-6000 meters høyde, som enda ikke hadde satt seg skikkelig, og medførte tunge gjennomtråkk. Vi valgte derfor å reise til Sajama landsby, og å satse på en enklere 6000-meter, Acotango. Turen ga oss mange inntrykk og flotte landskaper å se på. Vi fikk også inntrykk av hvordan det var å bo og leve på ov
  14. Vi kjørte minibiss om formiddagen opp til Zongo lake, der det ligger en betjent hytte. Hytta var fin den, med betjening og god mat på 4700 meters høyde. Om dagen var det kaldere inne enn ute, og om kvelden var også hytta veldig kald. De fyrte med noe snuskete ved som ga lite varme. Etter ankomst tok vi en liten tur opp mot ca 4900 moh for akklimatisering. Vi slanget oss i solen i flere timer før vi seg ned bakkene til middag. Neste dag gikk turen nærmest horisontalt i et loddrett stup, 2 kilometer langs en vannkanal. Luftige omgivelser . Vi gikk med sele og sl
  15. Det kommer an på hvor du har tenkt deg. Med Hvitserk er det som regel en betalt norsk turleder som er med hele veien, i tillegg til lokale førere. Om du ikke trenger norsk turleder, kan du få en mye rimeligere tur, ved å bestille reisen selv og hyre inn lokal fører. En mellomløsning er Eco expeditions som har mange av de samme turmålene, med lokale, prøvekjørte lokale guider. Jarle Trå har også mye av det samme opplegget som Hvitserk. Jeg har forsøkt alle de 3 selskapene, med gode resultater, men har gått over til å ordne mest mulig selv, med lokale selskaper der man ikke klarer seg helt på
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.