Vinnerliste

Var på Presttinden, naboen til Stetinden i Tysfjord tidligere i uka. Flott område! Presttinden sett fra Kjøpsvik Stetind med Presttinden bak til høyre. Stien opp mot Stetind Ved Svartvatnet, med Presttinden til ventre Utsikt fra toppen

https://turhistorie.blogspot.com/ Det har nærmest blitt en tradisjon, når vi må ut i tidlig ferie, går turen til Femundsmarka. På denne tiden her på vestlandet ligger det som oftest fortsatt en del snø på fjellet og de fleste fristende fjellvann er islagt. Denne sommeren var intet unntak, faktisk var det uvanlig mye snø i år. Det var derfor lett å bestemme seg for hvor turen gikk denne gangen. Femundsmarka ventet. Valget ble å utforske de nordlige delene av parken, her hadde vi ikke vært før. Alltid spennende å besøke nye områder. Den lite detaljerte planen ble å traske rundt i ca 10 dager, fiske og ta det helt piano. Etter vår mening er det å ta det rolig det viktigste når man er på tur i Femundsmarka, dette er ikke plassen for stress og jaging av kilometer. I disse krokete furuskogene, i lukten av tyri og kanskje fra et bål skal livet nytes. 20 juni var dagen turen skulle starte. Vi gledet oss. Det aller viktigste når man er i Femundsmarka er å ta det helt piano. Da vi parkerte på Langen gjestegård strålte solen og det var virkelig deilig sommertemperatur. Her betalte vi 20 kr døgnet for parkering, helt topp service. Vi traff på to eldre karer som også skulle på tur. Da vi fortalte at vi skulle utforske de nordlige delene mente de at vi kom til å få mye hvitfisk, "men det er da god mat det også" sa de med et smil om munnen. Joda for så vidt ening i det, men ørret foretrekkes her i gården. Og selv om vi var fullt klar over at området vi beveget oss ville mest sannsynlig by på en del gjedde og abbor, hadde vi fortsatt et håp om å lure en ørretpinne eller to. Da vi endelig begynte å gå var humøret på topp, endelig var turen i gang. Vi ble anbefalt å ta ei natt på Lorthølbua, bare en kort marsj fra Langen. Men full av energi ønsket vi oss lenger inn i marka før kvelden kom. At noen fortalte at det skulle spøke på denne sjelfylte bua ga oss bare enda en god grunn til å fortsette videre, ikke det at vi tror på slikt. Men som pysen i forholdet, tar jeg ingen sjanser. Etter hvert kom vi til utløpet av Mugga, her gikk det ei bro over elva og vi fant oss en flott leirplass ca 200 m fra denne. Været var fortsatt bra og resten av kvelden ble brukt til å ligge i lyngen med en rykende kaffekopp og nyte sårt tiltrengt sollys i ansiktet. Det hadde ikke vært mange sommerdagene på Sunnmøre så langt. Ett og annet kast med haspelutstyret ble gjort, men ingen fisk denne dagen. Vi bli enig om å fortsette oppover langs Mugga dagen etter, kanskje fisken ville bite bedre der? Parkering ved Langen gjestegård. Så var vi endelig klar til å starte turen. Det lå fortsatt en del snø på de høyereliggende områdene. Kathrine leder vei. Ei lita pause ved Litllangtjønna. Tømmerrenne som lå i innoset til Litllangtjønna. Brua over Mugga. Fin kveld, men lite fisk. Det legges en plan. Fornøyd dame. Kveldsstemning ved utoset til Mugga. Etter en rolig morgen med mye kaffe, kunne vi sette kursen videre oppover langs Mugga. Vi fulgte nordsiden. Været var fortsatt ganske bra, men noe lavere temperatur. Tempoet var bra og etter kort tid passerte vi nasjonalparkgrensen. Endelig. Det var virkelig liv i skogen i dag, hyling og kvitter fra all slags fugler som vi fortsatt ikke hadde lært oss navnet på. Begynner å bli på tide å gå til innkjøp av ei fuglebok. Gjerne med lyd slik at uvitende folk som oss kanskje lærer noe. På kartet hadde jeg sett ut en kulp i Mugga jeg ville prøve fiskelykken i. Skuffet måtte jeg konstatere at den var opptatt. Det var faktisk en av det eldre karene vi traff dagen før som stod der. Han var helt oppslukt av fiskingen og så ikke ut som han ville forstyrres. Jeg trakk meg forsiktig tilbake. Det skulle nok bli flere anledninger å fiske i Mugga på denne turen. Etterhvert fikk vi etablert leir ved Stortjønna. Her var det mindre skog og dermed mer vind. Etter å ha tatt en liten hvil tok vi oss en tur opp på Muggruven for å ta noen bilder. Her var det flott utsikt, et godt stykke der nede kunne vi se Femunden glinse med Flenskampen majestetisk i bakgrunn, rundt var det skog og fjell så langt øye kunne se. Toppene var fortsatt snødekte, noe som nok en gang minnet oss på at sommeren ikke akkurat var tidlig ute i år. Ute på kvelden ble det landet ei gjedde på ca 2 kg og en liten abbor, litt som forventet. Det ble en grei kveldsmat, og som alltid etter en fiskemåltid ble vegen til drømmeland kort. Jaggu ikke lett å komme seg fordi disse gjerdene. Så var vi i nasjonalparken. Ei lita tjønn vi passerte, ingen fisk her. Noen som bruser med fjæra. Straks ved Stortjønna. En liten kopp kaffi før teltet skulle slåes opp. Så var det det med oss å fuglearter. Skulle gjerne kunne sagt hva dette er. Det var virkelig fint her med Stortjønna. Kviling. Akkurat slik vi liker det. Utsikt mot Stortjønna. Femunden, Stor Svuku og masse skau. Utsikt mot Nordvika og Flenskampen lenger bake. Kveldsmat. Ikke så verst å ta en tannpuss i slike omgivelser. Selv om vi ikke liker å planlegge for mye før slike turer er det alltid noen vann som får et lite kryss på kartet. Vi hadde nemlig fått tips om et par hotspots. I satte vi kursen til ett av disse vanna. Hemmeligvann 1 døpte vi det. Det lå an til litt dårligere vær i dag, mørke skyer og noen regndråper i lufta. Regntøyet ble lagt i topplokket. Etter en kort etappe stoppet vi ved Muggsjølia. Her var to av hyttene åpen. I hytteboka kunne vi lese at her var det til tider godt besøkt. Det var faktisk noen som sov der sist natt som skulle videre til Muggsjøen. Vi nøyde oss med noen bilder før vi gikk videre. Da vi ankom hemmeligvann 1 blåste det opp og vi fikk slått opp teltet. Lunsjen ble tatt innendørs. Utpå ettermiddagen og kvelden fisket vi med håp om storfisk. Vinden kom fra nord og vi fikk heldigvis en god unnskyldning for at det nappet dårlig i dag. Kun et par småørreter. Ikke akkurat det vi håpte på, men sånn er det noen ganger. Neste dag skulle vi til hemmeligvann 2, kanskje lykken skulle snu der? Så gikk turen videre. Muggsjølitjønna. Vi kalte den Langnebbfugl. Muggsjølia. Kathrine skriver i hytteboken. Så fulgte vi DNT-stien et lite stykke videre. Utsikt tilbake mot Stortjønna og Muggsjølitjønna. Nesten fremme. Lunsj. Fisking i Hemmeligvann 1. Vi fikk et par småfisker som fikk leve videre. Neste dag våknet vi av den karakteristiske trommingen på teltduken, det var ingen tvil om at det regnet ute. For å slippe at alle tingene våre skulle bli våt når vi pakket, demonterte vi først innerteltet. Dette ga oss god plass til å pakke sakene våre i sekken innendørs. Gjett om vi var godt fornøyd med denne fikse ideen. Det var ikke lange etappen til Hemmeligvann 2. Over noen myrer og gjennom litt bjørkeskog og vips så var vi der. Her så det lovende ut, noen vann gir bare følelsen av å kunne inneholde storfisk, dette var et slikt vann. Full av pågangsmot monterte vi fiskeutstyret og satte i gang. Heldigvis var det nordavind i dag også og nok en gang hadde vi en god unnskylding for at det ble dårlig med fisk. Og tro meg, vi prøvde. Timesvis med fisking, vi prøvde til og med i noen småvann i nærheten, men nei. Fisken hadde tydeligvis ikke våknet etter vinterdvalen. Det var bare å vende slukøret tilbake til teltet og spise en frysetørket turmat. Gjøken holdt oss med selskap gjennom hele dagen og vi kunne til en hver tid høre tre til fire fjærkre gi lyd fra seg. Vi vurderte å ta ei natt til her, men vi var rastløs. Ingen grunn til å ligge still da, og vi ville få med oss mer av disse områdene. Til tross for det labre fisket var vi godt fornøyd med turen så langt. Denne delen av Femundsmarka er virkelig ei perle og vi angret ikke et sekund på at vi nettop tok turen hit. Sekkene blir pakket innendørs. Så ble kompasset stilt inn mot Hemmeligvann 2. Men først gjennom litt bjørkeskog. Hemmeligvann 2. Herlig teltplass. Her hadde vi trua. Lite fisk å få. Ei lita tjønn i nærheten. Ikke et napp. Da var det bare å vende slukøret tilbake til teltet. Hvor går turen videre? Det var på tide å være litt uortodoks i planleggingen. Kartet ble brettet ut foran oss og ble saumfart etter neste mål. Fisklaustjønnan så spennende ut, at den nettop hadde det navnet gjorde det ekstra interresant. At noen kaller et vann akkurat dette kan enten bety at det er som navnet tilsier fisklaust, eller at dette navnet ble en slags kamuflasje for å skjule at dette var et virkelig godt fiskevann. Vi satset på det siste og pakket sekkene. Det ble litt krevende å komme dit, mye blokkmark skulle passeres. Når vi stod midt opp i det kunne jeg ikke la være å tenke på hvor likt dette var terrenget i Krattland på vår tur i Femundsmarka i 2013. Den gang resulterte turen med ei røye på 1,5 kg, kanskje historien ville gjenta seg selv? Da vi endelig fikk slått opp teltet ved Fisklaustjønnan blåste nordavinden enda sterkere enn tidligere, det ble nesten vanskelig å kaste ut sluken. Og som sikkert alle forventer, ikke et napp. Vi trakk inn i teltet, etter å ha fått varmen i kroppen bestemte jeg meg for å ta turen ned mot Mugga. På kartet kunne jeg se noen kulper som fristet. Kathrine ble igjen i teltet, men jeg pakket med meg fiskeutstyret og tok turen. Ved den første kulpen jeg kom til kunne jeg se et telt og bålrøyk. Det ble tatt noen kjappe kast før jeg trakk lenger oppover elven. Denne delen av Mugga var tilsynelatende et mekka for en sportsfisker. Flotte kulper, rolige partier og mer strie partier. Endelig var fiskelykken tilbake og ørret etter ørret bet på spinneren. De fleste var i minste laget og fikk leve videre, men en halvkilosfisk ble med tilbake til teltet. Den var rød og fin i kjøttet og ble som seg hør og bør kveldsmat, endelig et ørretmåltid. Mot Fisklaustjønnan. Mye stein i terrenget. Ikke langt igjen. Kaffipause i teltet. Mugga. En av mange fine fiskeplasser, et telt kan skimtes til høyre i bildet. Så satt den. De fleste fikk leve videre. Ikke rart man får trua her. Halvkilosfisk som ble kveldsmat. Det gjorde seg med et ørretmåltid. Til tross for dårlig fiske var det virkelig flott ved Fisklaustjønnan. I det vi skulle til å gå neste morgen traff vi på en far og sønn. Det var de som hadde telt nede med kulpen jeg var ved dagen før. De kunne fortelle om dårlig fiske de siste dagene, godt å høre det ikke bare var oss. De skulle hjemover i dag etter å ha vært noen dager her ved Mugga. Vi bestemte oss derfor for å slå opp leir nede ved den kulpen jeg hadde vært tidligere. Vi fisket oss nedover elven og kom til slutt frem der leiren skulle etableres. Etter dette var gjort ble det en ny runde med fiskestanga. Flere småørreter ble landet, men alle fikk leve videre. Vi fikk til og med litt sol denne dagen, det var en stund siden sist, selv om det ikke varte mange minuttene var det deilig å kjenne de varme strålene treffe ansiktet. Litt av en sommer dette har vært så langt. Bortsett fra de to personene vi traff tidligere på dagen hadde vi ikke sett en kjeft. Litt rart egentlig, vi hadde forventet at det skulle være folksomt langs Mugga. Ikke det at vi klaget. Etter en lang dag med utallige kast og farting opp og ned langs elva, gjorde det godt å krype i soveposen. Mugga er virkelig ei perle der den slynger seg nedover bjørkeskog og myrer, og når vi fikk alt for oss selv var det bære å være takknemlig. God natt. Nedover Mugga til neste leirplass. Teltet er slått opp og fisket kan begynne. Kan det bli bedre? Kathrine har trua. Ørreten her var glad i spinner av type Panther Martin kobber og svart. Fornøyd fisker. Fornøyd fiskerinne. Et glimt av solen gjorde godt. Dagens siste. God natt. På grunn av det litt småkjølige været ønsket vi å trekke litt lenger ned i "lavlandet". Dermed satte vi kursen mot Nedre Muggsjøen. Vi hadde sett oss ut en sted som så lovende ut på sørsiden av vannet. Etter å ha fulgt Mugga nedover kom vi inn på stien som går videre Volsjøan. Her måtte Mugga krysses, det var lagt ut tau over elven så det gikk fint, men de minte ikke om noe sommerbad. Iskaldt. Teltet ble slått opp ca 500 meter fra innoset. Her fant vi en god teltplass litt inn i skogen så vi fikk ly for den kalde vinden. Nedre Muggsjøen så mer ut som et inferno av hvitt skum og bølger, nesten håpløst å fiske i. Ut på kvelden stilnet det en del, men fisk var det lite av. Nei da var bare å krype i posen å håpe på varmere vær neste dag. Akkurat nå savnet vi en litt varmere sommer. På veg til nedre Muggsjøen. Småkaldt. Å krysse elver er noe av det gøyeste jeg vet. Fisking i Mugga rett før innoset til Nedre Muggsjøen. En av mange lovende fiskeplasser her. Teltet i skogen, her fikk vi litt le for den kalde vinden. Bålplasser fant vi en hel del av langs vannet. Ut på kvelden stilnet det, men fisken var fortsatt fraværende. For første gang denne turen våknet vi av at det var varmt i teltet. Det kunne ikke stemme? Opp med glidelåsen og stikke trynet ut, jaggu var det sol og blå himmel. Endelig kunne morgenkaffen inntas med full åpning på teltet og solbriller på. Når varmen kom var livet i skogen tilbake, veldig flott hvordan fuglelivet våkner til når solen kommer etter noen kalde dager. Denne morgenen skulle nytes til det fulle. Etter en god stund var vi klare for å gå videre, planen var å ta turen til Svartsjøen. Det ble noen stopp langs Muggsjøen for å fiske, det resulterte i ei gjedde. Den var så snill å spytte ut kroken av egen maskin når den kom på land, så var det bare for gjedda å slynge seg nedover sanden og ut i vannet igjen. Veldig praktisk. Vi tok en liten stopp på Langmyrbua, ei lita sjelfull bu midt i skogen med store myrer rundt seg. Her kunne vi lese om en del besøk av folk som kom for å få med seg tiurspill, det skulle det være mye av her. Vi vurderte ei natt her, men slo det fra oss. Ved Svartsjøen var det virkelig flott og etter litt jobbing fant vi en duganes leirplass. Resten av dagen ble brukt til fisking, boklesing og slikking av sol. Nok en gang ble det en tur ned igjen til Mugga for å prøve et par kulper. Ikke en kjeft å se og ikke en fisk å få. I svartsjøen fikk jeg et par abborer av ganske bra størrelse. Det var da noe. På kvelden toppet dagen seg med klar himmel, månen som speilet seg i det blikkstille vannet i Svartsjøen, knirking fra den gamle furuskogen rundt oss, og mengder av knott. Dette var ekte Femundsmarka-stemning. Blå himmel og sol. Endelig. Fisk på kroken. Gjedde som etterhvert spyttet ut sluken av egen maskin. Da fortjener den friheten tilbake. Det ble med den ene gjedda i Nedre Muggsjøen. Mot Svartsjøen i t-skjorte. Langmyrbua. Lesing av hyttebok. Store myrer rundt denne bua. Naturens egen bru. Camp Svartsjøen. Slike dager skal nytes. Abbor tatt i Svartsjøen. En liten kveldstur ned til Mugga. Kveldsstemning med måne og knott. Telt i solnedgang. I utgangspunktet var planen å ta ferga tilbake til Synnervika fra Røsanden. Dette utgikk. Vi bestemte oss like godt for å gå tilbake til Langen samme veg vi startet turen. Solen strålte i dag også og det var bare å komme seg ut av teltet for nyte været. Fra Svartsjøen fulgte vi Mugga helt til Nordvika. Hver en kulp ble fisket i, men ikke et napp. Må si dette nesten overrasket meg litt, at det skulle være så dødt i de nedre delene av denne velkjente elven var for meg et lite mysterium. Lang vinter og ørret som enda ikke har begynt å trekke oppover vassdraget fra Femunden, kan være en teori. En annen og mer realistisk teori handler mer om fiskeren, men den trenger ikke å utdypes i noe større grad. Til tross for lite fisk vart det en flott etappe ned mot Nordvika uten at vi så et menneske. Men etter hvert vi kom nærmere Langen Gjestehus dukket det opp det opp en og annen forventningsfull vandrer med fiskestang i hånden. Kanskje de fikk motbevist alle mine teorier om hvorfor fisken ikke bet så bra i Mugga? Da bilen dukket opp utenfor Langen var det bare å takke for nå til Femundsmarka og sette kursen hjemover. Femundsmarka vil vi besøke igjen, det er jo tradisjon blitt. Grei start på dagen. Noen siste kast i Svartsjøen. På tide å prøve i Mugga igjen. For ei perle av ei elv dette er. Hver en kulp ble fisket i. Det nærmer seg slutten. Nordvika. Siste bit mot Langen. Bilen står der enda og turen er dermed over. Avslutningsvis kan vi si at alt i alt var vi fornøyd med turen, til tross for litt vanskelig fiske og noen kalde dager. Treigt fiske er vi for så vidt vant med, og når endelig finværet kom ble det til at vi satt ekstra pris på solen etter noen kalde dager. Som jeg har sagt så mange ganger tidligere, det er jo nettopp disse kontrastene som gjør turlivet så bra. Denne delen av Femundsmarka var ukjent for oss og det gjorde seg å få utforsket den litt mer, men mye står igjen. Så heldigvis har vi mange områder, spennende fiskevann og elver som skal utforskes i denne 597 km2 store nasjonalparken. Kanskje i høst eller neste sommer? Som sagt, Femundsmarka har nærmest blitt tradisjon og det er ikke tvil om at vi skal tilbake. Vær du sikker. Takk for turen. Vis artikkelen på bloggen

Forrige helg ble brukt til telttur i Hemnes/Leirfjord/Vefsn. Neverlidalen var som alltid vakker, vi møtte snøen på ca 600 moh, så det ble litt leting etter god teltplass.

Har ikke vært på tur i dag, men forrige lørdag var jeg med å gikk en flott og noe luftig tur over traversen fra Stabben til Inderbergsalen i min hjemkommune Aure på Nordmøre. Har laget en amatørmessig film fra turen.

Det må vel være Bergans Helium du mener. Riktignok 55 liter, men eller....

Var på Øyer-fjellet i helgen og fikk denne ruggen på 270gram til den nette sum av 120kr Men skal ikke klage

Med "ærend" i heia. Nok en tur til Blåfjellenden torsdag til fredag. Denne gangen på grunn av værmeldingen, og fordi jeg hadde noen småjobber som burde gjøres. Værmelding var ikke gavemild med godvær for helgen. Derimot ville det være sol og sommer både torsdag og til utpå fredagen. Og når det er mulig, så hvorfor ikke ta turen torsdag. Hva sjefen ikke vet, har han ikke vondt av… “Sommer”, må i denne forbindelsen tas i litt overført betydning. Det ble fire grader om natten, og det blåste friskt på dagen. Sol og sommer, selv i overført betydning, betyr kortbukse og lett sekk. Det har så langt i år ikke vært for mange turer i kortbukse. Til en forandring holdt værmeldingen hva de lovet. Innover heia var det finvær og tørt. Det var fortsatt snøsmelting på gang. (15. Juli, uhørt). Snøen hadde minket, og fennene er faste og fine, men kan gi en overraskelse nå og da. Jeg gikk gjennom på en plass, hvor det burde være greit. Selv om det var torsdag, var det folk i heia. Jeg møtte en del som kom fra hytta, og det var folk på nesten alle rom da jeg kom inn. Sola steikte inn vinduene. Det var unødvendig å fyre. Det tror jeg var første gang i år. Men temperaturen krøp nedover på kvelden. I firetiden på natten, viste det bare så vidt over fire grader. Da var det lyst. Himmelen var klar, uten en sky, og hadde en blek blåfarge som jeg bare ser i den lyseste tiden midtsommers. Det var ikke et vindpust. Dammen utenfor hytta var speilblank. En heller magisk natt. En slik natt burde gi en like magisk morgen, en slik som jeg bare drømmer om gjennom en lang vinter. Det blåste selvsagt opp. Men det var fortsatt klar himmel, og temperaturen føk fort over 10 grader. Det er likevel ikke ofte morgenene er så bra på Blåfjellenden, så her var det bare å nyte forholdene. På veien inn hadde jeg motvind. Det blåste opp mot 10 m/sek og det kjentes. Og da var de bare å håpe på at vinden skulle snu. Det gjorde den, slik at det ble motvind på tilbakeveien også. Det er lettere å gå når det er tørt. Kortbukse hjelper også på. Og når sekken i tillegg er lett, burde det gå fort. Så enkelt er det ikke. Nå gikk det ikke sent, men heller ikke fort, og da jeg nådde bilen ble jeg litt skuffet. Helt til jeg fikk tenkt meg om. Det hadde vært noen stopp for å snakke med folk, og slikt tar tid. Alt i alt en greit gjennomført tur, men nede på parkeringsplassen kjente jeg godt at jeg ikke burde kjøre langturer ennå. Det får vente til senere. Jeg var litt missunnlig på karen jeg traff på veien ned. Han skulle til Flørli på en dag. Og det var en skikkelig fin dag for langtur. Med vinden bakfra og tørt i bakken. 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

@Anders Eriksen har selv haft kig på exos men faldt så over exped lightning http://www.exped.com/norway/en/product-category/backpacks/lightning-60-1 Den fåes også i en 45 L udgave Nu ved jeg ikke med told og fragt fra UK til Norge, men kan anbefale http://www.backpackinglight.co.uk hvor jeg har handlet flere gange, god service hvor der gøres meget for at kunden skal føle sig tilfreds. Ved at Bob og Rose har haft den gamle model lightning på tilbud og selvfølgelig også sælger den nye model. Forskellen skulle vist være i måden drikkeblæren opbevares på og så at man på den nye selv vælger om remmene på siden skal udover eller inden under side lommerne.

Jeg syns vel det er greit at man gjør oppmerksom på at det går okser i utmarka, men jeg syns ikke det er greit at man bruker piggtråd. Det er vel også forbudt tror jeg.

Nybegynner her. Har gått til innkjøp av litt ustyr. Setter pris på feedback, spesielt tips til bruk. Bergans Trollhetta 95L 2,399.00kr 2.800kg http://www.magasinet.no/friluftsutstyr/sekker/anatomisk-sekk/bergans-sekk-trollhetta-95-liter-midnightblue Reinsfjell Superlight 2 7,035.00kr 2.000kg http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/telt/helsport-reinsfjell-superlight-2-bla/p/1100095_1_style Exped - Doublemat Evazote 649.00kr 0.390kg http://www.outnorth.no/exped/doublemat-evazote Exped - SynMat UL 7 LW 1,279.00kr 0.595kg http://www.outnorth.no/exped/synmat-ul-7-lw Primus OmniLite Ti + 0.35L 1,439.00kr 0.589kg http://www.fjellsport.no/primus-omnilite-titan.html Primus OmniLite Ti Silencer 559.00kr 0.060kg http://www.fjellsport.no/primus-omnilite-ti-silencer.html Primus Lite XL Pot 1.0L 469.00kr 0.292kg http://www.outnorth.no/primus/lite-xl-pot-1-0l Primus PowerLighter Red 223.00kr 0.067kg http://www.fjellsport.no/primus-stormlighter-rod.html Katadyn Mybottle 839.00kr 0.260kg http://www.outnorth.no/katadyn/kat-mybottle?nosto=productpage-nosto-1 Katadyn Base Camp Pro 10L 1,499.00kr 0.350kg http://www.outnorth.no/katadyn/campfilter-base-camp-pro-10l#Blue CRKT Chanceinhell Machete 366.00kr 0.567kg http://www.crkt.com/cgi-bin/crkt.pl?pgm=co_disp&func=displ&prrfnbr=610&sesent=0,0&strfnbr=81 CRKT Chogan T-Hawk 975.00kr 0.700kg http://www.crkt.com/cgi-bin/crkt.pl?pgm=co_disp&func=displ&prrfnbr=542&sesent=0,0&strfnbr=81 CRKT Key Chain Sharpener 162.00kr 0.017kg http://www.crkt.com/Key-Chain-Sharpener 21" Eka Combi Saw Viking 369.00kr 0.450kg http://www.eka-knivar.se/Products/tabid/114/cid/326/pid/4599/pmid/496/Outdoor/EKA-Combi-Saw-Viking/language/en-US/Default.aspx

Hivjuåni og Hivjudalen med Hallingskarvet i bakgrunnen;

Tre dager på tur i Vassfaret på innsjøene Aurdalsfjorden og Nevlingen. Utgangspunkt for turen er vei fra Hedalen og inn til Aurdalsfjorden. Fullt mulig å legge inn en lang runde fra Hølervann via Strøen og avslutte på Aurdalsfjorden. Turen er beskrevet i "Hundre padleperler" av Køhn.

For årets tur i Femundsmarka valgte jeg et område jeg ikke har vært så mange ganger før. Området innenfor nasjonalparkgrensa på nordsiden av Røavassdraget. Denne delen av Femundsmarka forvaltes av Statskog, noe som betyr mange åpne koier og buer å stikke innom for en lunsj, eller overnatting og klestørk om det skulle bli fuktig vær. I tillegg til at jeg ville se mer av den nordlige delen av Femundsmarka trengte jeg heller ikke å tenke på fiskekort. Siden jeg fisker mest i Troms har jeg allerede norgeskortet fra Statskog. Dette kortet dekker alt av Statskoggrunn i landet, noe som i praksis vil si grensestrøkene i Troms og Nordland, og mange andre store områder i resten av landet. I Femundsmarka nasjonalpark dekker Norgeskortet området nord for Røa vassdraget. Det var særlig området ved Volsjøan som fristet. Det var med andre ord mange gode grunner til å velge nordlige deler av Femundsmarka. At det heller ikke er så mye folk som ferdes der var bare en bonus. I gamle fotspor langs Røavassdraget og Roasten Etter en kjøretur på litt over 1200 kilometer var jeg fremme ved Femunden og kunne starte turen på tradisjonelt vis med en kaffekopp i salongen på Fæmund II på vei fra Synnervika til Røoset. Derfra gikk turen langs en velkjent sti inn til Littlesjøen. Underveis passerte jeg to av mine tidligere teltplasser, og kunne med skuffelse konstatere at der teltet en gang stod, lå det nå et bål fult av søppel. Lite trivelig. Derfra hadde jeg ingen andre planer en å kikke på kartet og planlegge turen etter hvert som dagene gikk. Sekken var pakket lett med mat for 7 dager og ellers ikke mer en jeg hadde bruk for. Det enkle liv med fiskestanga i hånda. Jeg monterte fiskestanga ved Littlesjøen for å se om ørreten var i bitehumør. Det endte med en abbor på 650 gram på andre kast. Ikke en fisk som fristet il middag, men ny pers når det gjelder abbor. Etter noen flere kast fortsatte jeg inn til Roastbua for å prøve fisket i håene oppover Røa. Abbor på 650 gram fra Littlsjøen. Ny pers. Jeg prøvde fisket noen steder underveis, men alt jeg fikk var harr mellom 300-500 gram. Først da jeg kom opp til Storbuddhåen så jeg en ørret svømme rundt inne på grunt vann. Ørreten var tydeligvis på matjakt, så jeg dro sluken foran nesen på den et par ganger. Ørreten så bare på sluken og snudde seg vekk. Så prøvde jeg en kobberfarget spinner. På første kastet svømte fisken etter spinneren et par meter før den snudde. Spennende. Jeg kastet ut igjen, og passet på å øke farten når spinneren passerte ørreten. Dette kunne den ikke motstå, og etter en liten kamp lå en fin ørret på 0,7 på land. Jeg byttet tilbake til sluken før jeg gikk videre. Rett etterpå var en fin fisk oppe og vaket, så jeg kastet i retning vaket. På andre kastet var det fast fisk. Også dette en ørret på 0,7. Jeg tenkte jeg skulle la den gå, men siden fisken hadde slukt kroken og den satt i gjellene endte jeg opp med mer fisk en jeg kunne spise til middag. Jeg tok en snarvei/omvei mellom Grislehåen og Storbuddhåen. En skal ikke langt fra stien før terrenget skifter karakter. To prakteksemplar av ørret fra Storbuddhåen. Med to fine ørreter på en kvist ruslet jeg opp til Kløfthåbua. Det er en åpen statskogbu, og utenfor er det kjørt frem ved. Planen var derfor å tenne opp et lite bål og grille den ene ørreten før jeg bestemte meg for neste leirplass. Trivelig turmøte ved kløfthåbua Utenfor bua satt det allerede en kar. Helge som han het hadde planer om å overnatte i bua, så vi ble sittende å prate tur ved bålet en stund. Siden jeg hadde mer fisk en jeg kunne spise fikk Helge den ene, og spanderte en toddy etter maten. Ørret på trekvart kilo er perfekt porsjonsstørrelse. Bare til å pakke i folie med sitronpepper og meierismør i buken og legge på bålet. Kveld ved Kløfthåen. Etter at fisken var spist opp begynte det å bli sent, så jeg bestemte meg for å ta en natt i bua før jeg ruslet videre innover mot Svenskegrensa. Toalettpapirdilemmaet Neste morgen var planen å rusle videre oppover mot Storrundhåen og i retning Svenskegrensa før turen gikk mot Revsjøen. Helge startet litt tidligere en meg, og da jeg skulle gå så jeg at han hadde satt igjen en rull toalettpapir. Av erfaring vet jeg at det er kjedelig å glemme igjen toalettpapiret på tur. Mose blir liksom ikke helt det samme, og tørr hvitmose i Femundsmarka… Jeg havnet i et skikkelig dilemma. Skulle jeg ta med rullen og satse på å gå på Helge, eller la den stå i tilfelle han oppdaget det og gikk tilbake? Jeg puttet rullen i sekken og satte i marsj. Med lett sekk skulle jeg nok raskt nå igjen Helge, så jeg gikk opp på moreneryggen for å slippe unna steinura langs Kløfthåen og ta en snarvei opp til Storrundhåen. Vel fremme ved Storrundhåen så jeg ingen, så jeg kastet ut sluken noen ganger. Harren var tydeligvis i bitehumør, så snart hadde et par halvkilosfisk vært innom land før de fikk svømme videre. Da jeg gikk videre traff jeg et par svensker ved innoset til Storrundhåen. De kunne fortelle at ingen hadde passert. Siden jeg ikke hadde sett Helge tenkte jeg bare at de ikke hadde fulgt med bak ryggen sin, så jeg gikk videre opp til Møllerbua ved litlebuddhåen. Harr fra Storrundhåen. Steinura ved Storrundhåen er en av de mest krevende i Femundsmarka. Her gjelder det å være forsiktig på beina om regnet gjør steinenen såpeglatte. Det var mange folk å se langs Røa. I elvestubben ovenfor Storrundhåen stod det tre fluefiskere på motsatt side. Møllerbua er en tømmerkoie som i utgangspunktet ble satt opp for fiskere i Femundsmarka. I dag er den en trivelig og åpen statskogkoie. Etter en lang lunsj i Møllerbua prøvde jeg etter hvert fisket i håen. Der ble det mer harr.Siden jeg fortsatt hadde rullen med toalettpapir i sekken, ruslet jeg ettervert nedover mot Storrundhåen igjen. Dilemmaet løst Kaffevannet putrer på medbrakt bål. Det blir lite spor av slikt. Rett ovenfor håen traff jeg på Helge som hadde kaffepause inne i en vik. Ved synet av putrende kaffevann på Bioliten fant jeg frem koppen og overrakte rullen med papir. Det viste seg at Helge hadde satt igjen rullen til glede for andre besøkende i Kløfthåbua. Han tok rullen, og skulle plassere den ved Møllerbua i stedet. Så var det tid for en oppdatering av fisket i løpet av dagen. Det viste seg at grunnen til at jeg ikke hadde sett Helge var at han hadde stoppet ved littlerundhåen, og fisket litt. Der hadde også harren vært bitevillig, og da en kilosharr endte på land hadde han fyrt opp bål for å grille fisk. Så mens jeg hadde tatt snarveien til Storrundhåen hadde jeg gått glipp av grillet harr til lunsj. Etter en kaffekopp skulle Helge gå videre mot Rogen, mens jeg satte krusen mot Styggsjøen ag Revsjøen. Nordover mot Stuggsjøen og Revsjøen Til nå hadde jeg sett mye folk og enkelte store grupper med svensker og dansker. Etter at jeg forlot Røa skulle det gå et par dager før jeg så folk igjen. På vei til Revsjøen prøvde jeg fisket i de mange små tjernene jeg passerte. Der var det bitevillig abbor i nesten alle. Etter hvert ble jeg lei av å fiske abbor og rikk rett til Revsjøen. Tjernene mellom Røa og Revsjøen var fulle av abbor. Kveldsfiske ved Revsjøen. Langs Revsjøen var det mindre blokkmark og mer myr en lenger sør i Femundsmarka. Teltplasser var også lettere å finne, så jeg slo meg til på et fint og flatt sted med god tilgang til ved. Jeg var mindre begeistret for fisket, da det kun var hvitfisk som kom opp fra Revsjøen og Styggsjøan. Så jeg måtte ta til takke med harr til middag. Ørretjubel i Volsjøan Området ved Revsjøen og Styggsjøen var ikke et blivende sted. Jeg ville ha ørret på kroken. Gjerne stor ørret. Så jeg pakket etter hvert sammen og gikk mot Volsjøan. Det var et område jeg ikke hadde fisket i før, så jeg var naturligvis spent. På andre kastet i Volsjøan var det fisk på kroken. En kilosørret gikk rett i lufta, før den omtrent fløy i vannskorpa noen meter og var vekk. Ikke lenge etter var det fisk igjen. Denne gangen satt den godt, og en ørret i overkant av halvkiloen lå på land. Endelig skikkelig fisk til maten. Fra nord ser jeg tilbake mot Revsjøen. Selv om det går opp og ned på morenerygger, ser en starks en kommer over tregrensa hvor flat Femundsmarka egentlig er. Volsjøan sett fra T-stien mellom Røvollen og Muggsjøen. Det ble mer kjenning med fisk i Volsjøan, både store og små. Rett og slett et herlig område å fiske i, men det var vanskelig å finne gode teltplasser i det steinete terrenget. Storfisk ved Muggsjøen Fra Volsjøan fulgte jeg T-stien ned til Muggsjøe i et varmt sommervær. Myggen så ut til å juble over varm og fuktig luft, så jeg var raskt til å få opp teltet så snart jeg fant en fin plass i nærheten til en av Muggsjøens mange sandstrender. Etter hvert var lufta så tett av mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. Jeg fant i stedet frem myggoljen for første gang i løpet av sommeren og smurte meg inn med en blanding av solfaktor 30 og myggolje. Ved Muggsjøen er det lett å finne gode teltplasser. Med varmt og fuktigt vær våknet myggen til liv ved Muggsjøen. Etterhvert ble det såpass med mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. En av de mange sandstrendene langs Mugga. Med temperaturer over 25 grader fristet det å dyppe tærne, helt til jeg kjente vanntemperaturen… Ute på vannet vaket det tett, men ingenting ville ha sluken. Ved synet av insektsuppa som fløt langs land hadde nok fisken forspist seg allerede, så en stor sluk fristet ikke. Jeg satte på en 7 grams spesial og prøvde i noen bakevjer oppover mot vadestedet over Mugga. Rett nedenfor vadestedet kastet jeg inn i en rolig bakevje. Jeg rakk ikke å begynne å sveive før sluken satt bom fast. Med et lite rykk prøvde jeg å få den løs, og oppdaget at det var liv i andre enden. Noe stort og seigt hadde bitt på. Fisken dro kraftig i sena før den endret taktikk. Det kjentes ut som om fisken slo hodet fra side til side. Raske og taktfaste slag. Jeg så en grov rygg rulle i vannflata og pulsen steg betraktelig. Det så ut som en stor fisk, men oppførselen minte ikke om ørret. Forskitig la jeg press på fisken for å få den over på min side av elva. Etter noen minutter fikk jeg se hva som skjulte seg i andre enden av snøret. En stor og stygg gjedde. Jeg var både skuffet og ivrig etter å få den på land. Skuffet fordi det ikke var en skikkelig stor ørret, men samtidig gikk det mot nye pers når det gjelder gjedde. Omsider fikk jeg gjedda på land, og veide den til 2,3 kilo før jeg jaget den tilbake ut i elva. Gjedde på 2,3 kilo og ny pers. Heldigvis satt kroken helt i munnviken så jeg slapp å stikke fingrene inn blant sylkvasse tenner. Gjedde står ikke på menyen min. Men moro var det å sette ny pers for Gjedde. Så er det bare å håpe det blir lenge til neste gang. Nedover langs Mugga Videre fulgte jeg sørsiden av Mugga nedover mot Femunden. Underveis stoppet jeg for en lunsj i ly av myggen ved Langmyrbua. Langmyrbua var en skikkelig trivelig Tømmerkoie, men siden den lå langt fra vann fristet den ikke til et lengre opphold om sommeren. Sikkert et trivelig sted på vinteren, eller om en skulle være på skogsfugeljakt i området. Videre nedover langs Mugga prøvde jeg fisket i noen små tjern jeg passerte og i noen av håene langs leva. I tjernene skjulte det seg bitevillig abbor med fin størrelse, og i elva var harren i bitehumør. Enda en gjedde prøvde seg også på kroken helt inne ved land, men jeg fikk heldigvis nappet den opp før den rakk å bite på. Langmyrbua. Det frister alltid å prøve et par kast når en går forbi en liten vanndamm. Abbor fra et av de små tjernene på sørsiden av Mugga. Lorthålet med Lorthålbua i skogen på andre siden. Etter hvert kom jeg ned til Femunden ved Nordvika, og gikk over tømmerrennene ved Lorthålbua. Bua har navn etter det lille tjernet utenfor, som nok skapte mye ekstraarbeid for tømmerfløterne i sin tid. Da jeg passerte var imidlertid bua en av de åpne koiene i Femundsmarka som fristet minst til en overnatting. Området utenfor var rimelig slitt og rotet, så den bar navet sitt med rette. Kanskje fordi den ligger så lett tilgjengelig? Fra Lorthålbua gikk jeg i sør/vestlig retning over åsen og tilbake til bilen ved Synnervika. Noen tanker om Søppel, bålplasser og slitasje i Femundsmarka Det er 11 år siden første gang jeg startet turen ved Røoset. Noe av det første jeg la merke til var de mange bålplassene innover langs Røa. I årene etter har det kommet nye infoskilt, slik at i dag er det første en ser når en starter turen skilt med opplysninger om nasjonalparken, og hvilke regler som gjelder. En må jobbe hard for å snu seg vekk for ikke å få med seg oppfordringen om ikke å lage flere bålplasser, eller hvilken ved som er lov å bruke. Skilt satt opp ved et av startstedene til Femundsmarka. Det burde ikke være vanskelig å skjønne hvilke regler som gjelder. Kort oppsumert: Praktiser sporløs ferdsel og vis hensyn til at det er mange andre som er på tur i området. Til tross for gode infoskilt er det merkbart flere bålplasser i dag. På en av teltplassene jeg hadde i 2005 var det kommet en ny bålplass 10 meter fra den jeg brukte. Akkurat der teltet stod. Denne bålplassen var i tillegg full av ikke brennbart søppel som en tom gassboks! Teltleir langs Roasten i 2005 Bålplass full av søppel akkurat der teltet stod i 2005. Slike syn legger en demper på humøret for å si det forsiktig! Andre steder er skogen støvsugd for alt som er brennbart. Selv langt opp i trærne har noen vært på ferde med saga for å få ned den siste tørre furugreina. Heldigvis gjelder dette bare de mest trafikkerte områdene, og så snart jeg satte kursen nordover var skogen igjen full av veltede tørrfuruer. Men slitasjen er merkbar, så det er bare å håpe at infoskiltene og det gode arbeidet til SNO hjelper. Og for turfolk er det bare å oppfordre til å lese skiltene og vise hensyn til at det er mange som ferdes i området. Rett og slett praktisere sporløs ferdsel, bruke gamle bålplasser, og ta med søpla hjem. Fisket og sluker som fungerte Det ble mye forskjellig fisk, og ingen problemer å spise seg mett på denne turen i Femundsmarka. Langs Røa, Littlesjøen og Roasten var harren og ørreten bitevillig. I de fleste små tjern var det abboren som dominerte, og i både Styggsjøan og Revsjøen fikk jeg ikke annet en harr. Også i Mugga var det hvitfisken som dominerte. At det endte med gjedde pers ble en blandet opptur. 2 ganger endte det med pers. Først med abbor på 650 gram i Littlesjøen, så med gjedde på 2,3 kilo i Mugga. Den positive opplevelsen på turen var området ved Volsjøan. Der gikk det fin ørret, det var lite slitasje å se og jeg traff ingen folk. Spesial kobber/rødt fungerte godt i Femundsmarka, som i de fleste andre deler av landet. Det er delte meninger om hvilken sluk som er den beste i Femundsmarka. Helga som jeg møtte fikk fisken på en sølvfarget sluk, selv fisket jeg mest med spesial kobber/rød, og med unntak av en ørret som tok på en kobberfarget Vibrax ble all fisken tatt på spesial. Gjedda tok den minste sluken min på 7 gram. Mer fra Femundsmarka Femundsmarka I 2003 ville jeg oppleve en annerledes naturtype, og valget falt på Femundsmarka. I årene som har fulgt har det blitt mange turer i området. Noen av disse er beskrevet på bloggen tidligere. 10 år i Femundsmarka – En bildespesial. Åpne koier og buer i Femundsmarka. På loffen i Femundsmarka: Med fiskestang og lett sekk (2013) Vis hele artikkelen

Enig i at det er frustrerende når været er som det er. En fin trimtur i all slags vær er den langstrakte (og lettgåtte) Åsen på langs. Fram og tilbake blir det ei drøy mil langs godt opparbeidede stier. Utgangspunktet er lett å finne, da det er det svært så iøynefallende Tårnet i Sandnessjøen. Dønnesfjellet ved den over 1000 år gamle gården Dønnes, nord på Dønna, kan kanskje også være verdt å sjekke ut nærmere. Bevertning på toppen.

Her i huset har vi en Helium samt stor og liten Exos. Avhengig av hvor langt du skal gå synes jeg 15 kilo er i meste laget med disse sekkene.

Mitt består av - saks - 2 x 10 x 12 kompress - Enkeltmannspakke - Plastermappe - Kirurgisk tape - 10 x 10 kompress med kun stoff - 4 stk 7 x 5 kompress - Sårrens - 2 stk Gel for brannsår - 2 par hanska - munn til munn duk - 1 rull Gasbind - 1 rull Elastisk Bind - Pinsett - Ziplockpose - Redningsfolie - Litt Ibux og pinex Har og ein sam splint, Alt utanom folie blir pakka i ein ziplock pose på ca 1.2 Liter, og vege rundt 243G

Motivasjonen min er å komme meg bort fra en trist og kjedelig hverdag og prøve noe nytt. Det har absolutt ingenting å gjøre med selv-promotering i sosiale media. Jeg innrømmer at jeg har minimalt med kunnskap om å leve og gå i villmarken, men er villig til å lære.

Hammer eg synes kort og godt at du tar altfor lett på dette. i motsetning til mange andre her på forumet og andre lands myndigheiter. Verdt og merke seg er at mange av desse landa har ein geografi som gjer det mykje lettare å få god dekning med DAB enn Norge, likevel føl dei ikkje etter Norge. Problemet med myndigheitene er ikkje argumentene til dei som er imot slokking av FM nettet i 2017, problemet er at myndigheitene overhodet ikkje vil diskutere saken.

@RAS: Et varmeskjørt er sikkert effektivt - og man investerer i varme på de mest nødvendige plassene. Praktiserte noe lignende på vintertur før ved å legge ekstra klesplagg under hofta, men har ikke hatt så stort behov nå som jeg har downmat. Prioriterer du varmeskjørt sommer/høst også? @Lompa: Ja, sårbarheten til et kles-sove-system slik jeg ser det er nettopp det at deler av sovesystemet blir brukt mens man går... har en ny dunquilt som er flott på mange måter, men spent på hvordan det er å legge seg fuktig i den. @famjsv: Stillongsen kan kanskje legges igjen - da blir det eventuelt soving i softshellbukse ved behov. Blir det forferdelig vær burde skallbuksa i tillegg gi nok beskyttelse. Hvordan ser du for deg en noe tykkere ullgenser passer inn? R1-fleecen er nokså fleksibel fordi den ikke er så tykk, har en glidelås ned til magen, og puster fint. Det gjør at den kan brukes som aktivitetsplagg. Jeg hadde faktisk vurdert en tynnere genser framfor R1 nettopp for å kunne bruke under marsj (fordi JEG ofte er varm nok så lenge jeg har vindbeskyttelse når jeg går).

Er fra Leirfjord, bor i Sandnessjøen. Anbefaler absolutt å se innover i landet. Se på linken til helgetur som Kjell Iver har lagt ut. Turen opp Neverlia mot Tovenmassivet er en utrolig fin tur. Ikke de bratte glatte fjellene som kystfjellene. Vi var der forrige helg, legger ut noen bilder på "Hvor har du vært på tur i dag"

@Humbug Hun bare sier hvilke erfaringer hun har med div eiere av såkalte kamphundraser eller tjenestehundraser, det er lite trulig at akkurat de ville melde seg på et vanlig hundekurs uansett. Dessverre. De skal liksom vose seg og være "tøffe", men dyra deres lider under det og andre kan utsettes for fare pga ødelagt eller ustabil psyke hos hundene (såvel som eierne..). Finnes mange andre med samme raser som hun nevnte som deltar på hundekurs..

Piggtråd er ikke noe pent :/ Det er forbudt å sette opp nye gjerder med piggtråd, det er også forbudt å bruke piggtråd hvis du skal vedlikeholde et eksisterende gjerde (bytte tråd) men det er ikke forbudt å ha et gammelt piggtrådgjerde som er satt opp før forbudet trådte i kraft i 2010. Eller dvs. det er en formulering som kan gjøre det forbudt "dersom dyr utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger". Det må vel vurderes i hvert enkelt tilfelle det da.

Det er jo en morsom øvelse, tolking av andre sine hensikter, uten konsist svar fra avsender. "Det var sagt på en måte som var truende og ikke som en vennlig måte", men vart det ment som truende og uvennlig? Er teksten et budskap med ond vilje eller god vilje? Noen mennesker er flinkere til å uttrykke seg, hva enten det er i skrift eller tale - men de skal vel uansett ha lov til å drive på, eller? Tolkning er underlagt enorm subjektivitet, et gammelt ordtak siger nået om "øynene som ser"... Personlig trur jeg på det gode i folk inntil annet er bevist. Jeg ser skilt rundt om i naturen som informasjon, som er ment som nettopp dette Informasjon til meg - uten negativ eller positiv ladning. Om jeg er i tvil, og det er en viktig sak for meg, da kontakter jeg avsender og spør etter hensikten for å få en svar (som ikke krever tolking). Det samme gjeller unner samtale, føler jeg meg truet, spør jeg om folk truer meg (når dette inn i mellom skjer, for folk ofte et sjokk over det var slikt jeg tolket utsagnet/adferden, og jeg får en forklaring på hva personen egentlig mente). NB dette kan være en dårlig strategi på byen kl. 0430, om gutten har skinnvest og ryggmerke... Det er enkelt å påtvinge sitt eget tankesett og menneskesyn, på andre folk uten de vet det... Jeg kunne lett tolke denne post, som "byfolk" der trur de har enerett til naturen og retten til å bruke den. Og i tillegg totalt mangler respekt for befolkningen som bur og lever i disse naturskjønne "ferieparadisene". Men jeg er overbevist om det må være en misforståelse...?

Nok en gang en knakande god rapport fra dere. Fine fortellende bilder. Takker så mye.

Jakt pågår. Jakt pågår, løs hund på drev. Jaktprøve pågår. Jaktprøve pågår, skudd avfyres. Jakt pågår, elg og hund i stor fart må påberegnes... osv er for at ikke folk skal ringe vg og etterpå politiet om de hører det blir avfyrt skudd i nabolaget... Eller gud forby, at det går en person med våpen åpenlyst... Har aldri sett et jakt-skilt som sier "jakt pågår, ferdsel på eget ansvar". (?) Det er urimelig om man tolker det slik at det er på eget ansvar om man blir skutt... Skiltet er dog relevant om ferdsel på eget ansvar ville betydd å bli nedløpt av elgku og kalv... Men.... Å se på alt av informative skilt om aktivitet/farer som trussler..... blir veeldig dumt....... Ærlig talt. Håper de aller aller fleste gjerne vil vite om det står en stor kåt okse i buskene... Eller om det er fare for elg i flukt eller rifleskudd uten demper fra nærmeste busk...

Flott rapport hvilket telt er det du har?

Lov om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite [hanndyrlova]. er vel ment å verne hunndyrene... Jeg tror ikke du kan påberope deg lovvern

Takk for en flott turrapport, høy standard som man forventer fra dere nå Godt å se at jeg ikke er den eneste som drasser med meg Crocs på langtur, la merke til det på et av bildene hehe. Deler forøvrig også ønsket om å lære meg å kjenne igjen flere fugler. Jo mer man klarer å kjenne igjen jo større blir opplevelsen av å se en spennende fugl tenker jeg, det er bare så synd jeg ikke klarer å kjenne igjen så mye

Takk for en flott rapport @Jan Erik Hansen ! Herlige bilder som vanlig, alltid deilig å se bilder av ørret, kaffekjeler og landskap. Rart med det, men det blir jeg aldri lei Trist å lese at om forsøplingen og slitasjen i Femundsmarka, du er langt fra den første som skriver om det dessverre.

Vi hadde en natt i telt. Veldig fine forhold!

Flott rapport! Dere burde nok besøkt hemmeligvann nr 3... .

Noe som er bra med FM er at man relativt enkelt kan lage en FM-mottaker. Dette er ikke tilfelle ved digitale signaler.

Havregryn MÅ ikke ha varmt vann. Går fint med kaldt, det må bare stå litt lengre. Men anbefaler godt med kanel og litt salt. Bare kald grøt kan gjøre en morgenstund ekstra grøssen To-tre epler og noen gulerøtter kan være bra som knask. Alt av nøtter likeså. Rødvinspølse og ost gir mye kalorier.

.quote Bål?

To-fire dagers tur på sommeren går greit uten og ha med seg turkjøkken. Lag noen spennende matpakker med pålegg som holder seg noen dager i tette poser/bokser. Tørrmelk og frokostblandinger fungerer også greit.

Om du har ei lita gryte stående kan du kjøpe en liten rund boks kattemat til en tier, gi innholdet til bikkjene og lage deg en liten spritbrenner av den. Oppskrift:

Hadde meg en liten tur under havetsoverflate i dag, måtte teste ut ny våtdrakt.

Det ble impulstur til Gautefall med Packraft. Jeg var spent på å se Hanetarmene som er omtalt flere ganger her på forumet samt vist i filmen"Glatte berg og blanke vann" av Mikkel Bølstad. Jeg kjørte inn bomveien fra Heimdal og bar sekk opp til Berghyl hvor jeg oppdaget at pumpebagen lå igjen hjemme. Det gikk greit å blåse opp packraften med munnen presset mot ventilen, men jaggu ble jeg svimmel av all hyperventileringen. Jeg endte opp ved sandstranden i Stolsvatn hvor jeg tilbrakte natten: Packraft egner seg ypperlig som solseng. Her ved Hanetarmene under lunchpausen på vei tilbake.

Kveldstur rundt hyttefeltet i går ca kl 23.00. Nydelig himmel, men 8 grader i lufta er vel ikke så voldsomt mye å skryte av. Fint læll.

Var jo en skjebnens ironi at du ble syk og antageligvis brukte like lang tid på å komme tilbake på jobb som du ville brukt om du gikk helt til Galdhøpiggen. Men for å være seriøs syns jeg det høres ut som en vannvittig dårlig idé å droppe telt og sovepose.

Eurasier valp i huset. For liten til tur. Det går mye i leik og soving.

TellTur leder oss stadig på nye stier, i dag ble Borgen og Veten besøkt. 500 moh. Mest imponerende er byggverket høyt over Bardalsbygda:

Kom hjem i natt etter en uke på tur i Øvre Pasvik nasjonalpark med @arnnie1980 og de eldste ungene våre, begge 7 år. Det var en fantastisk uke, med masse fisk, uendelig villmark og urørt natur, lange kvelder og masse opplevelser. Skikkelig turrapport kommer senere!

Steinflueklekking

Ja døm rasene fordi eierne er idioter. Nå er jo flere raser forbudt uten at det egentlig har hjulpet på noen ting. Tviler på det vil hjelpe å forby flere. Selv en labrador kan ødelegges av en idiot uten peiling og bli farlig. En "vrengt polvott" kan både skremme og bite folk i tillegg til å jage både sau og vilt til døde.

Siden du henviser til meg, så: Når det gjelder båndtvangreglene, kommer jeg bare med FAKTA. Du tar feil når du mener kommuner kan innføre båndtvang generelt i kommunen. Jeg har ikke vurdert om dagens regler er bra eller dårliger. Og for å komme med en personlig kommentar: jeg har intet imot hunder, hundeeiere derimot----

Det mangler dessverre en del selvinnsikt blant folk, både hos hundeeiere og andre.

Jeg går ofte med barn i pulken og da er løse, glade, løpende, hoppende hunder som har veldig lyst til å hilse på alle et problem. Særlig for han stakkars sønnen min som sitter fast i pulken mange meter bak meg, for han har ingen måte å beskytte seg på eller komme seg løs på. Det tar nemlig relativt lang tid før jeg klarer å løsrive meg fra draget og snu meg og gå bakover og dra bort dyret "som bare vil hilse og er veldig snill altså", det er som regel det hundeeieren sier for å unnskylde seg. Treåringen min er veldig redd hunder, for å si det sånn, og han har bare møtt typen "som bare vil hilse og er veldig snille altså". Problemet er at HAN vil ikke hilse på hundene etter noen dårlige opplevelser.

Jeg tror ikke du helt har satt deg inn i reglene som gjelder for båndtvang. Og slik jeg leser innlegget, så virker det ikke som om du egentlig er spesielt interessert i å følge regeler uansett?

Folk får bedre økonomi og dermed er det flere og flere om har hund. At man har råd betyr ikke at man vet hva man gjør. Så jeg kan skjønne skepsisen til en del. Mamma har ei venninne som hadde ei bikkje. Den gikk alltid løs og null kontroll. Hoppa på ei eldre dame i lys drakt med sølete labber og venninna kunne ikke skjønne hvorfor dama ble sur. Jeg har selv hunder og gjør mitt beste for å ikke plage andre med mitt hundehold. Jeg som har fått hund, ikke alle andre. Noe av frykten for hunder kommer nok også fra media. De er jo veldig glad i saker om disse "kamphundene" sine.