SteinarL

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    80
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

SteinarL last won the day on Juli 18 2015

SteinarL had the most liked content!

Om SteinarL

  • Bursdag 07. mars 1961

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Sandnessjøen
  • Interests
    Vandringer i fjell og skog.
    Rypejakt
    Fjellfiske
    Skitur utenfor løyper

Nylige profilbesøk

714 profilvisninger
  1. Jeg har E99 m/Rottefella Magnum og E109 m/Rottefella Telemark. Begge noe bredere enn E89, men ingen i randonee-klassen. E99 er betydelig bedre å gå bortover med enn E109. Bedre smørelomme synes jeg. På E109 slites smurningen mye raskere bort. Modellene er 2-3 år gamle så det er ikke kortfellesystem, bruker langfelle på begge skiene. Nedover er det stor forskjell. E109 er betydelig mer lettsving synes jeg. Har kun vanlig 75mm binding og vanlig skinnstøvel, ikke noe telemarkutstyr - men det er nesten som å kjøre slalomski. Så når turmålet tilsier mye opp og ned velger jeg E109 med feller, og er godt fornøyd med det
  2. Hvordan preparere treski

    Etter treskiene kom Splitkein med plastsåle :-
  3. Hvordan preparere treski

    Det viktigste er god glid, og da er det bare Fyk-Lakk som duger.
  4. Bergans Snøhetta jakke

    Snøhettajakken er blitt flittig brukt i helgelandsfjellene sommer som vinter. Er fortsatt i live, det tar jeg som et godt tegn.
  5. DNT hytte i "Søstrene"

    Enig i at mange av dagens hytter er veldig langt fra tradisjonelle "norske" hytter, men et kjapt søk i hyttekataloger viser at det finnes en hytte som passer en hver smak. En laftet tømmerhytte 665 moh i Søstrene hadde i hvert fall vært "stilbrudd" så det holder. Her er det ikke tømmer og skog på mils omkrets .
  6. DNT hytte i "Søstrene"

    Spennende hytteplaner i De Syv Søstre : https://sot.dnt.no/artikler/nyheter/6378-hytta-i-sstrene-ett-skritt-videre/
  7. ny vinterjakke

    Jeg har Fjellreven Yupik Parka. Varm, solid og tung.....
  8. Stenger merket rute opp til Dønnmannen pga rasfare

    Tror nok Dønnamannen står det fortsatt, og dersom noen lokalkjente vil gå opp fra Teigstad er det sikkert fortsatt mulig :-). Men skiltene tas ned, og som det står er det merket en rundtur fra andre siden av fjellet. Det har vært en del steinsprang og små ras, og med økt ferdsel er det jo bra hvis den nye løypen er mindre rasutsatt.
  9. Rute til Dønnamannen stenges

    https://sot.dnt.no/artikler/nyheter/5807-stenges-pa-grunn-av-rasfare/ Naboen til De Syv Søstre - Dønnamannen, er også et svært populært turmål på Helgeland. Løypa opp fra Teigstad fjernes nå pga rasfare
  10. Sju Søstre

    Start fra Breitind og gå nordover mot Botnkrona. Da tar du det tyngste først. Mange har gått på en smell når de går andre veien: Når du har tatt 5 søstre, og "bare" har Kvasstind og Breitind igjen er du bare halvveis.... Søstrene er umåtelig populære for tiden. En dag var det registrert over 70 stk på Kvasstind, så du blir neppe alene i fjellet Gode råd fra Alstahaug kommune: De syv søstre – alle på en tur Å gå alle De syv søstre på en dag er populært. Man skal være forberedt før man legger ut på denne turen og helst ha litt fjelltrening inne først. Det er mange opp- og nedstigninger som kjennes både i føtter og på kondis. Første gang man går alle sju anbefales det at man starter sørfra. Det tar samme tid å gå begge retninger, men går man fra nord kan man fort gå seg på en karamell på slutten. Det er nemlig her de største utfordringene ligger. Går man nordfra og har vært opp på fem av de sju, tror man seg nemlig nesten ferdig med turen. Men du er knapt nok halvveis. Første mål på turen sørfra blir Stortind (Breitind) 919 m.o.h. Det er merket sti opp fra riksvei 17 på Søvik, 15 kilometer sør for Sandnessjøen. 100 meter sør for skiltet til ferjeleiet (til Herøy/Austbø) på Søvik er det skilt som viser vei til Søvikskaret. Her tar man innover og runder et bolighus. Har man med bil parkerer man den på anvist plass ved garasjen bak og noen få meter sør for bolighuset. Området her er et flittig brukt turområde og kalles Søvikskaret. Når man skal opp på Stortind og skal følge merket løype, er det viktig at man går tilbake cirka 30 meter og følger traktorveien som går ned mot elva. Når du har passert brua over elva viser merkinga deg til høyre, og her ledes du opp mot fjellkanten uten å trå over dyrkamarka. Lukk grinder etter deg da her er beitedyr i området. Veien opp fjellet følger for en god del bergryggene du ser til venstre, ganske rett i mot toppen. Du ser noen høyspentmastre på toppen av Aksla, og dit skal du. Dette er noe av turens letteste parti hva stigning angår. Etter hvert er du nesten oppe på Aksla og snart inn under høgspentlinja som krysser fjellet her. Da er du nesten halvveis oppe i nesten 400 meters høyde. Videre opp til toppen går det i relativt bratt og jevnstigning. Her er merkingen lett å se, og det anbefales å følge denne. Velger man å gå utenom merkingen er det lett å gå seg fast, spesielt til høyre for stia. Her kan man kan komme opp i vanskelig og bratt terreng, hvor det går rett ned omtrent under. Når du er oppe i cirka 7-800 meters høyde blir det noe steinet. Steiner så pass store at det ikke bare er å hoppe fra stein til stein. Ikke vanskelig å forsere, men litt tålmodighet må man ha. Stia opp slakker ikke av før du er nesten helt til topps. Da er det igjen en slakk gange på cirka 75 meter nordaustover, og du er oppe på Stortinds høgeste punkt på 910 meter. Nå skal du videre nordaustover. Følg merking fra Stortind ned på høyre side. Du skal ned i den nordvendte slukta rett i mot Kvasstind. Kan være lite merking å se hvis mye snø, men du skal litt til høyre ned i sida. Hvis her er tørt kan stein som settes i bevegelse skape små ras. Lengre nede blir merkene lettere å få fatt i, og du ender opp nedenfor vatnene her midt mellom toppene. Nå er du nede i 460 meter. Ferden videre opp på Kvasstind er tydelig merket med en vertikal rød stripe, rett på den andre sida av der du kom ned. Følg sti og merking rett opp. Etter hvert dreier det til høyre og opp på toppen på 1.010 meter. Kvasstind er en skummel kar med bratte stup på nordsida. Noen får litt høydeskrekk når de titter for flittig ned her. Skodda kan komme fort i søstrene. Fra Kvastind. Skal du følge merkinga må du samme veien tilbake når du skal videre, og da er du igjen nede under 500 meter. Veien videre til Tvillingan er tydelig merket. Du går rett innover til venstre ovenfor vatnene til du har passert disse. Da stiger det rett austover til du er oppe i en 700 meter. Litt slakere videre til du kommer til en snøbre som du skal opp langs. Ved mye snø er det vanskelig å se merkene her, men gå til du er nesten på toppen, så ser du merking på høyre side. Turen videre går i fint terreng i mellom 700 og 800 meters høyde. Snu deg av og til og få med deg en nydelig utsikt sørover retning Tjøtta og Mindland. Etter hvert har du nærmet deg den sørligste av Tvillingan, men den lille toppen du nå har nærmest deg på venstre hånd skal du ikke opp på. Du skal opp i skaret bak denne, og etter hvert runde den på nordaustsida. I dette skaret kan det ligge mye snø til over midtsommer, og da vises merkinga dårlig. Bare følg snøbreen i lengderetninga over høgeste punkt i skaret og et stykke ned til det nærmer seg en naturlig avslutning. Da skal du til venstre, og nå når du i cirka 800 meters høyde runder den lille toppen på venstre side, ser du toppene videre på din vei. På grunn av svært variable forhold med henhold til snø, vatn og is, er det litt dårlig merking ved søkket du kommer ned i. Her må man se an hvor det lønner seg best å gå. Hvis mye snø og denne ikke er hard, går det godt å gå rett opp 150 meter med stigning omtrent til du er midt mellom Tvillingan og finner merkinga igjen. Ser det vått og trasig ut bør du holde en del til høyre og treffe på merkinga oppi her. Opp på den sørlige av Tvillingan på 980 meter går det enkelt. Til den nordligste toppen av Tvillingan er det merking til en mindre topp cirka 12-13 meter lavere enn hovedtoppen. Vil du opp på det høgeste punkt går dette greit bare du ser deg for. Gå ned på vestsida slik at du kommer nedenfor skaret som skiller de to nordligste toppene. Leter du litt finner du en relativt enkel vei til venstre for steinen som ligger på tvers over skaret. Resten av veien opp er helt grei. Nå er du over halvveis! Lett nedstigning til aksla i mellom Tvillingan og Skæringen, før du stiger opp på denne fra søraustsida. Nesten oppe på Skjæringen på 1.037 meter ser du hvor du skal videre hen etterpå. Etter Skjæringen skal du til Grytfoten. Du går rett ned fra Skjæringen søraustover og skrår etter hvert ned til venstre. Her skal du krysse ned et nesten blankskurt bergparti som for det meste ser glattere ut enn det er. Den videre ferd går rett fram i rundt 830 meters høyde. Også her kan det hvis mye snø være langt mellom merkene et par steder, men bare følg snøflekkene i lengderetninga. Etter hvert stiger det til rundt 900 meter, og du går opp på Grytfoten på venstre side av toppen, som er 1.019 meter høg. Veien videre bortover til Botnkrona er grei. Benytt deg av snøflatene, og også her følger du disse i lengderetninga. Bare vær oppmerksom hvis du tråkker i gjennom og det er stein under. Du runder Botnkrona på austsida og går opp fra nord. De siste 100 metrene opp på den 1.072 meter høge Botnkrona er seig, men det skal de også være, for du har antagelig vært i bevegelse i over ti timer nå. Turen ned er drøy og tar gjerne et par timer. Nedstigningen fra Botnkrona runder på nordsida ned mot Grytfotvatnet. Dette vatnet står feil benevnt som Breidmovatnet på flere kart, men dette er feil og rettes nå opp av kartverket. Fra Grytfotvatnet skal du vestover og inn under Grytfoten et godt stykke, før stia snor seg ned og nordover igjen, til du kommer inn til Fjellsåsdammen nordaust fra. Herfra følger du Fjellsåsen vestover til veis ende nesten, før du tar ned til Breimo. Da er du i mål! Før man går alle sju på en tur anbefales det å ta flere enkelttopper først, eventuelt trene seg først i annet fjell med mye opp- og nedstigning. Fottøyet bør være skikkelige fjellsko som sitter godt på både tørt og vått underlag. Store deler av ruta går man rett på berget, så vær oppmerksom på at dette ved nedbør kan være svært så glatt. Kald skodde ofte med yr i seg kan komme raskt i fjellet her, så ha med ekstra tøy i ryggsekken. Nesten like viktig som mat er drikke. I tørre ettersomre kan det være tørt og lite vatn, spesielt nord i fjellet. Derfor lønner det seg å ha med ei drikkeflaske som fylles opp hver gang man har mulighet til dette. Det går å gå på alle toppene sjøl om skyene henger rundt dem, men har man ikke noe kjennskap til terrenget her fra før, frarådes dette. Sikten reduseres fort til bare et par meter, og går man feil er det snart gjort å gå seg fast. Blir man overrasket av skodde og blir i villrede om hvor man er, må man holde fast på det merket man har inntil man finner neste.
  11. De syv søstre 1 juli 2016

    Turen over de vakre Søstrene kan by på store variasjoner i været, tåka kommer fort inn fra havet. Det er mange som har gått på en skikkelig smell der oppe . Men når Helgeland snur godsida til er utsikten magisk! Ett par dager før dere tok turen gikk det steinras i Skjærdingen: https://sot.dnt.no/artikler/nyheter/5492-steinras-fra-skjringen/ Kanskje dere kan besøke DNT hytte neste gang dere går turen? https://sot.dnt.no/artikler/nyheter/5382-turistforeningshytte/
  12. Sko som er gode nok tli å gå fem uker i

    Jeg har disse fra Scarpa: http://www.scarpa.net/en/r-evolution-pro-gtx.html Har bare brukt de på 2 turer foreløpig, senest en 7-timers tur i helgen. Her fikk de prøvd seg på skogbunn, myr, snaufjell og 6-7 km snø type slush:-) Jeg synes litt mindre stiv i sålen enn rebell lite, de virker som en god allrounder (men har som sagt ikke så mange mil under sålen enda) Hekta på tur selger også et alternativ: http://www.hektapatur.no/fottoy/fjellstovler/dame/scarpa-r-evolution-gtx-shark-turquoise-ws
  13. SteinarL

  14. DE syv søstre

    En utrolig rekord over de vakre 7:
  15. DE syv søstre

    Turen tar nok 12-15 timer i normal gange, rekorden er under 4 timer..... DNT har beskrevet turen her: http://www.ut.no/tur/2.3128/ Ellers er jeg veldig enig med erlendne sine vurderinger. Søstrenes humør skifter raskt, og det er slett ikke uvanlig at noen trenger assistanse for å komme seg ned. Glatte nord-norske fjell i havskodde er ikke å spøke med. Hold deg på stien !