Vinnerliste

Eg har lagt skia på hylla for sesongen, men det er jammen mykje godt skiføre på Sunnmøre endå. Vi hadde familieselskap på Standalhytta, og toppturane til fots vart det lita av. Full sommar, utsikt til taggefjell og godt selskap vert likevel aldri feil, så vi klarte oss fint. Bilda: Sølvkallen med Slogen bakerst Utsikt ned mot Store-Standal, Hjørundfjordne og Trandal på andre sida Toppane i Fladalen - Eg trur dette er Søre Snarhornet med tilhøyrande herlegheiter Kolåstind - Kongen av Sunnmøre

Ble en tur til Oppkuven idag. Det var lovet finvær, men var nok flere enn oss som ble overrasket over det grå været som istedet viste seg. Heldigvis lot det være med litt enkel yr bare, men det var småsurt i toppen av tårnet. Ble også årets første bad, selv om været ikke tilsa det. ' Dramatisk uttrykk ved en myr nedenfor Oppkuven. Utsikt fra Oppkuven i retning Sandungen. På toppen av tårnet på Oppkuven. På gjengrodde stier gjennom skauen på vei ned fra Oppkuven. Årets første bad (for min del ihvertfall) i Lysedammen.

Ble en topptur på Hovsnebba (1554m) igår og utforsking av endel småtopper øst for hovedtoppen. Ble endel klyving og noe skummel passering av renner fulle av sørpesnø som raste langt neddover for hvert steg jeg tok. Så turen ble endel timer lengre enn planlagt da jeg brukte utrolig lang tid på å sikre meg selv. Artig med utfordringer, men var flere steder jeg ikke helt trivdes optimalt! Hovsnebba sett fra øst Kongskrona og Dronningkrona i nord

Det ble en liten fjelltur på finnmarksvidda i helga. Mye gåing og ikke spesielt godt fiskebitt, men noen pene fisk ble det jo. Ferie om to uker og da blir jeg nesten boende på vidda. GLEDER MEG MAKS!

Bjørnen regner jeg for å være omtrent like farlig som elg og ku. De kan også være farlige i gitte situasjoner men er så godt som alltid bare et hyggelig syn. Det eneste dyret på norsk fastland jeg er noe skeptisk til er moskusen. En del jegere har opplevd at bikja er ute å leter opp viltet og brått kommer pistrende tilbake til sin herre med en illsint bjørnemor i hælene. Det har blitt fatalt noen ganger. Kanskje greit å tenke på også for andre som har hund med på tur og liker å slippe den løs. Er det observert bjørn i området er det kanskje ikke noen god ide å la bikja undersøke alle de spennende luktene i skogen på egenhånd.

Bjørnen er i utgangspunktet, som det nevnes, ikke farlig. En problematisk situasjon kan derimot oppstå hvis du kommer brått på bjørnen, eller havner mellom binna og ungen.

Jeg var innom blant annet Forollhogna, Romsdalseggen, Patchellhytten/Slogen i forrige uke. Det er mye snø. Så lavt som 700–800 moh. enkelte steder. Problemet har ikke vært å gå i snøen (jeg har ikke følt behov for å bruke truger ennå), men å krysse bekker (eller elver som de har blitt nå). Høy vannstand og sterk strøm, usikre snøbroer og generelt vanskelig/farlig å krysse. Vær forberedt på vading og en del tid som sikkert går med på å finne steder å krysse. Noen steder må man gi opp. Da jeg gikk opp Blåhøa i Trollheimen to helger siden, brakte det konstant fordi det raste snø fra toppen. Det er iallfall ett bratt parti i trekantruten Gjevillvasshytten–Trollheimshytten som ikke slår meg som koselig å gå i i denne snømengden. Jeg plukket opp to haikere fra Tyskland i forrige uke som hadde prøvd seg på trekanten. De snudde ved Trollheimshytten og gikk tilbake. De sa at det var slitsom å gå mellom Gjevillvasshytten og Jøldalshytten. – Men for all del, noen har sikkert gått hele trekanten og har detaljerte tilbakemeldinger. Jeg er også nysgjerrig.

Jeg husker at det i Villmarksliv var en artikkel for noen år siden, der de sporet et stort antall radiomerkede bjørner(minst 20-30 stk.) i norden og "konfronterte" dem ved å gå rett mot gps-posisjonen. Av 400 konfrontasjoner løp 397 bjørner raskt unna. Flesteparten løp over 1 kilometer før de stoppet. 2 bjørner trykket/skjulte seg, mens bare 1 bjørn ble observert visuelt før også den stakk av. Statistikk er statistikk, men dette burde være en grei pekepinn på at mennesket i bør frykte bjørn. Men de skal selvfølgelig respektere bjørnen på samme måte som vi bør respektere alle ville dyr med klør, tenner eller harde klauver.

Hvis du ikke har fisket så mye kjøp monofilament i førsteomgang. Så slipper du å tenke på skjøting av snører og alt det der. Kastene kan bli noe kortere, men tror ikke det vil være utslagsgivende for om du får fisk eller ikke Hvis samme stanga/ snelle skal benyttes også til markfiske, er det hele mye lettere med kun mono på snella også. Ett annet tips når det gjelder markfiske, er å tre ett kulesøkke (rundt blysøkke med hull igjennom) inn på hovedsnøret, binde på en liten svivel, ha 1-1,5m fortom ( kan fint benytte samme snøre som på snella hvis mono) og en krok i enden med mark. Kast ut, og la det være en liten slakk på snøret, slik at fisken kan ta marken uten å kjenne noe særlig motstand. Effektivt både til vanlig og sjøørret Når du trer på marken, begynn ca midt på marken og tre kroken inn 1-1,5cm og ut igjen. Gjør det samme med ca 3 mark, slik at det ser ut som Meducas fletter. Dette trigger fisken! Typisk størrelse på krok er str 6, men enkelte liker str 4 hvis man satser på en stor en. HUSK!!! Man velger krok etter størrelsen på agnet, og ikke etter hvor stor fisk man vil ha! Stor fisk er også bare "litt" sulten. Når det gjelder tykkelse på snøre du skal velge, så hadde jeg vel valgt rundt 0,20mm, kanskje 0,25mm hvis du også skal fiske sjøørret med stanga. Snører med fluorcarbon skal være mindre synlig i vannet enn andre da fluorcarbon absorberer omliggende lys. Selv bruker jeg ofte vanlig snøre på snella, og har en liten spole med fluorcarbon som fortom hvis jeg fisker med mark og glidende søkke. Valg av sluk...Den er værre, da lokale variasjoner spiller inn. Men som hovedregel; lys sluk når det er lyst og mørkere når det er mørkt. Er det kaldt i vannet er lyse farger gjerne gode. Hvit sluk/ flue er ofte bra tidlig vår. Er det kaldt i vannet kan også "grelle farger" funke bra. Som gul, grønt. Ikke tilfeldig at mange store sjøørreter er tatt på den gamle torskesluken slukhals på vinteren De grelle fargene kan også fungere bra hvis det er skikkelig varmt i vannet. Altså farger som fungerer bra ved ytterpunktene tempereaturmessig. Står fisken Veldig dypt, så kan det være en fordel å styre unna farger som er røde eller i nærheten i fargeskalaen, da disse fargene forsvinner raskest (sammenlign med rødt stridslys i forsvaret, lysbørlgene går kortere enn annet lys) Blått, indigo og grønt er de fargene som vises dypest. Når du skal tilnerme deg fiskeplassen, gå varsomt! Lyd er ikke så viktig, men vibrasjoner i torv o.l er fisken veldig følsom for. Husk! fisken står sjeldent så laaangt ut i vannet at du ikke rekker den, men oftere i nærheten av land, trær og andre plasser det er større sjans for at det kan ramle ut en godbit Så ta gjerne de første kastene langs land. Er det varmt i vannet, så står fisken gjerne lenger ute og dypere. Er det kaldt i vannet gjerne i grunnere områder. Ett tips er å prøve sørvendte viker da disse varmes opp tidligere. Motsatt når det er for varmt i været. Er det midt på sommeren og grisevarmt, er gjerne O2 nivået i vannet lavt, og en regnskyll kan gjøre underverker på fisket. Øker 02 og minsker temp i vannet. Motsatt så er regn ofte drepen vår og høst. Metabolismen er på topp rundt 12 grader i vannet for ørreten, og spiser da gjerne mye. Ikke vær redd for å prøve store sluker og mye mark. Ørreten er en utpreget rovfisk! Håper dette var noe til hjelp iallefall. Og husk det er ingen regel uten unntak! Nybegynnerflaks er ikke flaks.....De prøver nye ting som "proffene" ikke gjør, og innimellom er det nettopp akkurat det som skal til Og husk!! Det er uansett alltid større sjans for fisk ved vannet enn i sofaen. Så selv en "dårlig dag" kan bli en fantastisk en.... Skitt fiske

sjekk ut biltema sine. ok kvalitet

De siste ukene har det blitt en del dagsturer med kamera og fiskestang. Haspeluttsyret har blitt brukt både i ferskvann og i sjøen. Fisket har stort sett vært ganske bra, både (ferskvanns)ørreter og diverse saltvannsfisker har blitt landet. Men en ting har manglet, nemlig sjøørret. Og jaggu har jeg prøvd. All slags sluker og strategier har gitt dårlig resultat. Tusenvis av kast uten et eneste eksemplar av det som kalles "blink" oppe i nord. Men i går var det endelig min tur. En flott sjøørret akkurat over minstemålet lå sprellende i fjæra etter en ganske så beskjeden kamp. Nå kan jeg endelig si jeg har fått sjøørret i år. Så håper jeg på at større eksemplarer vil la seg lure i fremtiden. Legger ved en noen bilder fra de siste ukers turer. Årets første og sikkert siste sjøørret for min del. Det har vært mange fine dager med sjøen. En Knurr. Ikke akkurat det vi var ute etter. Makrellen har begynt å bite igjen. Kaffipause ved Svartløken. Det har blitt en del Svartløk-ørreter så langt i sommer. Spettmeis som samler inn mat til sine små. Hadde reir rett ved leiren. Bålet venter på land mens vi tar noen siste kast fra kanoen. Villmarksstemning ved Andestadvatnet. Sommeren har latt vente på seg og vi har ikke akkurat vært bortskjemt med været. Oppe i fjella er det fortsatt mye snø, så jeg er veldig spent på når det blir fiskeklart der oppe. Det er ikke så mye annet å gjør enn å vente. Om bare ei uke drar vi til Femundsmarka, det blir bra. Det skal bli godt å komme tilbake til de krokete furuskogene. Lukten av tyri og bål. Og ikke minst vakende, og forhåpentligvis bitende fisk. God tur til oss. Vis artikkelen på bloggen

Det var hyggelig å se at så mange var interessert i denne "pamfletten" som jeg laget en gang. Jeg tror jeg fikk sendt en kopi til alle, men hvis noen har bedt om å få den, men ikke har mottatt noe, så bare send meg en ny mail med e-post adressen så skal jeg gjøre et nytt forsøk. Den gang da jeg laget dette kurset så kontaktet jeg også Sølvkroken og fikk tilsendt en eske med små blå bøker som inneholder en del fisketips pluss en del reklame for det fiskeutstyret som Sølvkroken selger. Den gang lå denne boken også på nettet, men nå er det noen år siden og nettsidene deres er blitt endret en del siden den gang. Men jeg fant en side som ser ut til å inneholde noe av det samme som den gang. http://www.solvkroken.no/fisketips/ferskvannsfiske.aspx Det ligger en del fisketips på nettet og her er noen brukbare eksempler: http://www.fiskinginorge.no/Fisketips.html http://www.fiskeklubben.no/forside/fiskegal/fisketips/ http://www.jacksfiske.com/index.php?option=com_content&view=article&id=15&Itemid=17 http://www.hooked.no/tag/fisketips

Kom hjem i natt etter en uke på tur i Øvre Pasvik nasjonalpark med @arnnie1980 og de eldste ungene våre, begge 7 år. Det var en fantastisk uke, med masse fisk, uendelig villmark og urørt natur, lange kvelder og masse opplevelser. Skikkelig turrapport kommer senere!

Har fått øynene opp for vanntette pakkposer, både for å beskytte utstyret men også organisere det. Har kjøpt 3 Sea To Summit poser, men de er i overkant dyre, syntes jeg. Nå ønsker jeg meg en del 1, 3 og 5 litere + en 12-13 liter, men å betale 100,- for en pose på 1 liter syntes jeg er i overkant. Noen som har tips til rimeligere varianter / butikker?

Da må jeg si det er bedre å ta med godt med grovsalt og konservere fisken med det.

Har biltema pose selv og syns kvaliteten då langt har vært god. Nå har jeg ikke fått testa ut hvordan den er etter mange turers bruk enda. Den har bare vært med på 4 helgeturer,ingen anytydning til slitasje enda

Jeg har noen sånne: https://houseofhygge.no/outlet/4-pk-dry-bag-4l-roed Usikker på om de er like vanntette som Lifeventure-variantene jeg har, men de duger nå fint for å organisere ting og ta med i regnvær samt putte i sekken.

Fin rapport ! Neste gang du bruker teltet og irriterer deg over at luka flagrer i ansiktet ditt bør du rulle den sammen og legge den innover mot nettingen . For lufter du sånn som på bildet ditt har du litt plass til å stappe den løse delen ned i lomma som blir inn mot nettingen og slipper å ha den flagrende løs

Hei en fin tur rapport. Nye bergans 95l sekken er veldig god å bere. Bytt ut tarp/presenningen med en lettvekts tarp så har du spart mye vekt øg plass

Endelig en godværshelg på hytta og turer i områdene ovenfor. Denne gangen også med hund på besøk hvilket gjør enhver tur enda triveligere enn ellers!

Ingen fare. Gass går ikke ut på dato. Skulle den lekke er det bare å sette den ut. Mengde gass i beholderen er lite og ufarlig om det står utendørs.

Bjørnen er egentlig kjempefarlig. Men egentlig, så er den ikke farlig i det hele tatt...

Som innbygger i denne "storby sør for Marka" gjennom 27 år, har jeg stor forståelse for at det trengs strøm. Men jeg tenker som så, at om man klarer å legge veier og tog utenom nordmarka, så klarer man det med strømmen og. Hvis man er interessert nok.

Dette kan jeg bare skrive under på. Ikke gjør som mange fiskere gjør, spaserer ned til vannkanten og hopper ut på den ytterste steinen for å få sluken så langt ut som mulig. Snik deg inn på fiskeplassen som om du var på rypejakt. Gå i skjul bak busker eller store steiner og sitt gjerne på huk når du kaster de første kastene. Her er en liten skisse over hva fisken ser:

Du har fått mange gode tips, så jeg nøyer meg med følgende. Vær rolig nær vannkanten, kast gjerne et stykke før bredden...kast på skrå framover....så litt i vifte,..før du beveger deg framover til nytt godt kastested. I små vann kan fisken være ganske så var. Jeg ville kjøpt inn et par meppsspinnere...bronse /svart eller rødt str. 2-3 ...og en Aura flake som vant kåringen i Villmarksliv..eller var det Alt om fiske i fjor. Vær tålmodig, legg inn små eller lengre fartsøkninger og stopp i innsveivingen. God tur.

Kjørte over Dovrefjell på lørdag, det er bart ned på "flaten", men Snøhetta er for det meste dekket av snø. På Venabygdsfjellet var det snøfritt opp til ca. 1400 m, mens det lå snø på toppene i Rondane. I Tydalsfjella og rundt Femunden var det bart med bare litt snø på de høyeste toppene. Det bør ikke by på noen større problemer å gå på tur i det området nå.

Til fots, og båten går nå. Det var ganske fint å gå der nå. En del snø på toppen, men det var godt opptråkket og eggen var bar! Flere bilder her: https://www.facebook.com/media/set/?set=a.1679144478971499.1073741832.1677298765822737&type=3

I Norge eller i USA? I Norge er bjørnen livredd mennesker. http://www.tv2.no/2015/06/28/nyheter/forskning/bjorn/7093056

Synes dette høres helt supert ut. Orker ikke lese hele tråden, ser det er mye gnål. Men gitt at de som arrangerer dette har dispensasjoneller det foregår på vanlige bilveier seg jeg ikke problemet. Selv har jeg ikke noe behov for dette på solotur. Jeg trives best alene, med telt eller tarp, langt fra folk. Men om jeg mot formodning skulle fått lurt med dama på hytte-til-hytte-tur ville dette vært et helt supert opplegg. Hun vil gjerne sminke seg, skifte klær, dusje, etc. etc. Jeg kan alltids prøve å overbevise henne om at det er en større opplevelse å våkne i et telt med utsikt til et lite tjern og vandre videre i samme underbuksa som du brukte dagen før, men jeg vet jeg kommer til å tale for døve ører...

Kan vel ta med en praksisfortelling til den turen igår: Gikk opp til Ø2 hvor jeg spiste litt mat og fortsatte langs en luftig og fin liten "egg" mot Ø1. Der ble det derrimot klatrebratt på alle sider og jeg måtte ned mot nord for å unngå dette. I stedet for å gå helt tilbake til Ø2 og ned på trygg snø ville jeg prøve en snarvei ned ei renne. Bratt men overkommerlig, hadde det ikke vært for at det sto en 150-200kg stor stein på skrå, løs men litt fastlås ned den lille renna som var for bratt til at snøen hang fast. Det var noe våt mose og ingen gode tak på det skråstilte fjellet jeg satt på. Etter litt vurdering vurderte jeg det til at jeg ikke ville satse på at den skråstilte steinen holdt vekta mi om jeg skulle holde fast i den. Jeg gikk opp å så på alternativet, som ville ta meg på 30-40min omvei i tung og dyp sørpesnø. Jeg gikk så ned i renna igjen for å dobbeltsjekke om jeg fant tak bak den løse steinen. Kjente på de og fant ut at det lå to 10-20kg steiner løs som ble holdt opp av den store steinen. Under der igjen var det en stor fastlåst stein med godt tak i. Idet jeg såvidt kjente på den siste steinen som jeg viste var den som holdt opp den store løste steinen glapp den og storsteinen sklei ned før den velta litt over meg. Da var det gjort og jeg var allerede på tur ned sammen med steinen. Sklei 3m på berget som var på 60-70 graders helning før jeg falt utfor ett 6-7m loddrett fall. Jeg så jeg kom til å lande på ett bratt knivskarp berg så jeg sikta med beina. Berget var for bratt til at jeg traff godt nok med føttene så rompa ble slått neddi. Traff så snøen 2-3m nedenfor som umiddelbart gav etter av meg og steinene som raste. Jeg så for meg å få steinene i hodet så idet jeg traff snøen brukte jeg alle kraft på å kaste meg til høyre og kanskje også unngå å bli tatt av snøraset. Det funka heldigvis bra og det endte der med en knust neggel, endel skrubbsår på hender å armer og ei ganske så forslått rompe! Så til neste gang, vær enda mer forsiktig med løse steiner. Her falt jeg ned Videre ned Litt blod ble det

Enig at dette var ett ekstremt eksempel @LightDan, men ett av mange lignende. Ostehøvelprinsippet er det som skremmer meg i norsk natur. Mange små inngrep,ofte gjort i beste mening, og plutselig en dag er osten borte.

Når det gjelder sluk til ørretfiske så har jeg veldig god erfaring med Lilløringen fra Abu. Jeg har stort sett bare brukt den som er helt blank, men nå finnes den også i flere varianter. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Sluker/Abu-Lill%C3%B8ringen Når du skal velge farge på sluk eller spinner så ser du på hvordan vannet er der du skal fiske. Det er kanskje naturlig å tenke at hvis vannet er mørkt, en del alger eller humus i vannet og mørk bunn, så må man bruke blank sluk så fisken ser den bedre, men det er det motsatte som gjelder. Mørkt vann - mørke sluker, gjerne kobber eller messingfarget Klart vann og sandbunn - blank sluk med klare farger. I høytliggende fjellvann er det av en eller annen grunn lurt å bruke kombinasjoner av svart og gult. Jeg har et lite hefte som jeg laget til et fiskekurs som jeg arrangerte for Turistforeningen for noen år siden. Det er 10 sider med diverse tips og råd når du skal ut å fiske ørret. Hvis du sender meg E-post adressen din så kan jeg sende deg en kopi.

@The Lone Wolf, jag tror vi nog är väldigt eniga i hur vi önskar att den egna turen ska vara och i hur vi önskar att naturvärn bedrivs i en perfekt värld. Det är nog inget fel att välja olika fronter att kämpa för att komma närmare denna perfekta världen. Helt OT, uttrycket sila mygg och svälja kameler kommer från Bibeln, det är nog bara lite förkortat i Norge. Jag är också enig med @Tessatroll att inte döma andras sätt att gå tur, MITT sätt är såklart bäst... för MIG. Att andra föredrar andra sätt, som inte nödvändigtvis stämmer överens med Arne Næss filosofi, gör inte att deras preferenser är fel, bara annorlunda.

At ein kan diskutere konseptet er vel og bra, men derifrå og til å dele ut karakteristikkar tufta på sin eigen definisjon av "verdig friluftsliv" synes eg er litt mykje. Eg reknar med at dei som legg ut depot på langtur, anten med scooter, båt eller bil, også er rekna som late?

På tur i går. Vestlandssommaren på sitt beste og verste. Haram på tvers. 4 fine kysttoppar med super utsikt over Sunnmørsfjell og øyriket langs kysten. Grautskodde på siste to toppane og behov for seriøs navigering.

Vi var noen kamerater som reiste på fjeltur i helgen og fisket og koste oss, Ante fred og ingen fare helt til en følte seg ganske uvel med faretruende symptomer på slag. Han gikk frempå en fjellknause for å finne dekning, og ringte til legevakten for å høre hva man burde gjøre i en slik situasjon. Den elskverdige damen i telefonen var ikke sikker, og ville konferere med en lege. Jeg ringer opp igjen sa hun. Etter en evighet på litt over ett minutt ringte telefonen. Det var ikke den hyggelige damen som ringte. 'Det er fra AMK sentralen, vi sender helikopter og henter deg' lød det. ' Hvor er du?' Joda, helikopteret kom og landet på en fjellknause like ved teltet 14 MINUTTER, 14 MINUTTER etter første telefon til legevakten. Det var 11 minutters flytur. Da gjenstår det 3 minutter til å håndtere henvendelsen, få helikopteret klart og i lufta!! På vei tilbake til sykehuset satt pasienten litt fuktig i øyekroken, takknemmlig og rørt, og tenkte på alt han har lest og hørt om hvor dårlig det er stelt med helsevesenet vårt. 1 lege og 2 pleiere var klar til å ta imot. Rett i CT bar det, blodprøver ble tatt, og alle resultater var klare innen en time etter han ringte til legevakten. Jeg tar av meg alle hattene jeg har, og bøyer meg så langt ned i støvet jeg kan. For et FANTASTISK TEAM. Jeg trodde ikke det var mulig Det hører med til historien at det hele endte bra.

I natt var det kaldt gitt. Ja i og for seg er det kaldt ennå. Jeg ligger i fosterstilling og prøver å kjenne etter om det virkelig er nødvendig å starte dagen. Nei, jeg ligger litt til. I går kveld ble det ikke kaffe. Det gikk litt mer vann enn beregnet under gange og ikke alle «vannhullene» jeg passerte var like fristende. Bestemte istedet å gjemme det som var igjen til frokost. Får se hva jeg gjør. Frister ikke veldig mye med frokost her. Kanskje jeg bare skal gå og ta frokosten når jeg kommer til et fint sted. Jeg strekker armen ut av posen og plukker fram kartet. Skal vi se, stien skal gå i kantsonen av Langmyra og Langmyrlia. Jeg er glad i myrer og tenker at det blir fint å spise frokost, mens jeg titter ut over myra. Jo sånn får det bli, men jeg skulle gjerne hatt noe vann da. Visserligen ligger jeg rett ved Putten, men den er som navnet antyder liten og stillestående. I går kveld, etter jeg var kommet i posen ble jeg liggende å høre på en kakafoni av kvekking fra Putten. Jeg hørte og noe susing over teltet etterfulgt av lyden av ender som som gikk inn for landing. Nå er frosk og padde stille, men ender og småfugler hører jeg. Jeg kryper ut av posen. Av med varm tørr fleecegenser og på med fuktig kald ulltrøye. Bukse, gamasjer, sko og så feste gamasjene. Selv om jeg knoter med gamasjene er det ikke nok til å få varmen tilbake. Vel ute av teltet følger jeg på med genser og vindjakke og registrerer at det har vært frost. Prøver å riste av så mye rim og is som mulig før teltet havner i sekken. Holder tempo oppe under pakking. På med sekken, liten sjekk og så av gårde. Blir spennende rusletur idag. Har aldri vært i dette området før. Det er vått fra første meter. Dette må være traseen for skiløypa. Skulle gjerne vært noen meter lenger øst, men 2-4 meter høye trær står tett i tett og danner en nærmest ugjennomtrengelig vegg langs vinterløypa. Sikkert idyllisk en flott vinterdag med ski på bena, omkranset av snøtunge trær. Nå er det bare vått og tungt. Kommer til en høyde, får av meg sekken og så av med jakke og genser. Kjenner meg god og varm nå. Foto: Vinterløype Nå og da mister jeg sporet. Området er preget av myrer og relativt tett vegetasjon. Noen av myrene er så våte at jeg må finne en vei utenom og jeg legger mye energi i å finne igjen trasseen på andre siden. Naturen er i ferd med og ta tilbake skiløypa og det begynner å gro igjen her og der. Det å finne det letteste sporet krever fullt fokus, likevel registrerer jeg med ett noe i sidesynet til høyre for meg. Jeg stopper, blikket saumfarer skråningen bak noen småpistrete trær. Jeg bruker både øyne og ører. Der er det igjen. En bevegelse i lyngen noen meter til venstre for der jeg mente å ha sett «noe» Jeg stirrer intenst, prøver å skjelne detaljer. Der, et bittelite glimt. Og så, gradvis skiller jeg ut konturene av ei Røy som ligger helt stille i lyngen. Det lille glimtet må jo ha vært blinkhinna når hun blunket. Hånda mi fisker med sakte bevegelser fram mobilen. Her skal det bli nærbilde. Før telefonen er ute av lomma har jeg trykket knappen for å starte den. Filler’n så lang tid Nokia’n bruker på å bli klar da. Selv så nær jeg er, er fuglen vanskelig å se. Jeg har låst blikket mitt på hennes venstre øye. Vi ser hverandre «mitt i øyet» Søren og,,, jeg må slå inn koden, dette går ikke! Jeg flytter blikket over til telefonen og så... Jeg skvetter noe så inn i hampen. Selv om jeg i og for seg er forberedt, er oppflukten preget av så mye lyd at jeg tror jammen det kom noen dråper. På denne turen skulle jeg pakke lett og da er det en fin ting å se om noe kan ha en flerbruksfunksjon. Telefonen min har et kamera på 20MP som jo er mer enn brukbart til gode bilder. Og med både video og actionkamera på magen ble fotoapparatet hjemme. Smarttelefoner har den fordelen at de dekker mange mer eller mindre nødvendige behov. Som nevnt som fotoapparat. Musikk, lydbøker, film etc. Har du dekning får du nyheter, været og generell nettilgang. Og viktigst for meg, det å kunne ringe eller sende melding til de hjemme. Vel og merke om du har signal og strøm på telefonen. Og her er vi ved et svakt punkt når det gjelder smarttelefoner. De bruker mye strøm. Musikk, lydbøker og film utgår for min del. Å sjekke værutsiktene kan være aktuelt. Første «pri» er likevel kontakten med de hjemme all den tid jeg går alene. Og selv om jeg har med solcelleanlegg forblir telefonen avslått for å være sikker på at jeg har strøm når behovet for bruk melder seg. Erfaring: Skal du ta bilder av noe annet enn natur, eller en og annen snegle så sats på et dedikert fotoapparat. Heretter vil min lille Olympus gjenerobre sin rettmessige plass på magen. Vel, fuglen er fløyet og jeg fortsetter med mitt. Nå ser det ut som det flater ut litt og jeg kommer inn i et område med mye bjørk og ganske tørr grunn. Ut fra kartet å dømme skal jeg ha Langmyrtjennet noe skrått ut til venstre. Litt lengre framme ser jeg masse felte trær. Her er fint å gå og nå er jeg kommet fram og ser hvem som står for trefellingen. Helt tydelig at jeg er i Beverland. Myra er grøftet, ingen tvil om det selv om det er noen år siden. Jeg gjetter på at Beveren har slått seg til i Langmyrtjennet. Så har den tatt fatt på og gjøre nærområdet trivelig og resultatet er at gamle grøfter gradvis fylles med vann. Fra her jeg står, til bekken mellom Tittjenn og Langmyrtjennet anslår jeg det må være ca 50m. På kartet kan det se ut som Langmyrtjennet ligger rundt 200m nedstrøms og mot vest. Gjennom trærne kan jeg altså skimte noe som ser ut som et vannspeil. Vist dette er riktig tyder det på at Langmyrtjennet kan ha blitt noen hundre kvadratmeter større enn på kartet. Foto: I Beverland Er litt usikker på om grunneier og jeg har samme syn på saken, men jeg koser meg. Jeg rusler videre. Rundt, mellom og over felt Bjørk. Vist det er sånn at dette er skiløype om vinteren så har løypegjengen en stor ryddejobb foran seg før sesonstart. Ja se nå ja. Her ble det våtere. Det fine tørre graset som har dekket bakken en stund ligger her og der under vann. Jeg går på en våt stripe av gress med grøft på begge sider. Det blir mer og mer vann og jeg skjønner at det snart vil gå over støvlene. Det er på tide å dreie litt øst og komme høyere i terrenget. Grøften som til å begynne med knapt hadde vann, er her som en dyp kanal. Bred er den også. Blir ikke enkelt å komme seg over her nei. Jeg vil aldri verden klare å hoppe over selv om jeg tar av sekken. Skal vi se,,,, hva med en beverfelt bjørkestamme. Jeg prøver meg på et par av de som ligger nærmest, men de er for lange og tunge til at jeg greier å flytte dem. Jeg finner en mindre noe lenger bort og den greier jeg å slepe med meg og får den heldigvis på plass. Vel over på andre siden er det tørrere, men også mye småfuru som gjør fremdriften en smule strabasiøs. Her må jeg bare brøyte meg fram. Endelig er jeg fram ved nok en skogsbilvei. Skulle ikke tro jeg ville bli så glad over å se veien, men etter en sånn økt nærmest sprudler jeg. Det er i grunnen en mengde slike veier i skogene her og de aller fleste er stengt med bom og ikke gjennomgående. Så også denne. Jeg er kommet ut på veien her den slutter og her er det jammen satt opp krakk og bord. Nå skal det smake med frokost og en kaffedråpe. Har ikke drukket noe siden morgenen så nå skal den oppsparte vannklunken brukes. Fram med den toppmonterte brenneren jeg kjøpte rett før turstart. Den er lett og med relativt god spredning på flammen egner den seg kanskje til noe mer enn å koke opp vann. På denne turen er det likevel helt uvesentlig da jeg bare har med mat og drikke som krever varmt vann. Det blir noen knekkebrød. Dette er jo egentlig frokost og da er det knekkebrød, diverse tubeoster og spekemat som gjelder. Lett og holbart og smaker nydelig på tur. Jeg følger på med en sjokolade til kaffe’n. Aaahh, for et liv! Fortsettelse følger.

Jeg ville startet med et oppsett som fungerer bra i skog og mark høst, vinter og vår. Da trenger du en ganske varm sovepose, jeg ville kjøpt en i fiber, ettersom det er billigere og du kan bruke den til å sove under åpen himmel, nær bålet etc. Så må du tenke deg om, skal du være mest ute om sommeren og mindre når det er under null grader trenger du ikke en som er veldig tykk, ettersom dette fort blir klamt når det er 10-20 varmegrader eller mer. Resten ville jeg kjøpt brukt, med det budsjettet. Loppemarked er også et triks, men det er vel ikke så mye loppemarked nå før høsten. Ryggsekk: Maks 60 liter. Finn en som passer ryggen din. Her må det ofte litt prøving og feiling til. Spør om noen du kjenner har en du kan låne, test den på en tur eller to. Kjøp et billig telt på Finn. Sjekk bardunene og stoffkvaliteten nøye. Uansett om du skal gå alene eller ikke, er det greit at det er litt plass i teltet om du skal være litt på plassene du slår leir, siden det kan være mye mygg i Oslomarka om sommeren. Om du skal gå lange dagsmarsjer og bare sove i teltet er det ikke viktig med plass, da er det viktigere med lav vekt. Helsport Nordmarka 2 kan være et fint valg. Bergans har også noen modeller som av og til fås veldig bilig på Sport1. Jeg tipper også at Norheim sine telt gjør jobben helt greit i Oslomarka. Så ville jeg prøvd å legge av 500 kroner til en tarp fra Magasinet i tillegg. Om våren og vinteren (utenom myggsesongen) trenger du bare tarp. Brenner: Hvis du ser bort fra bålforbudet trenger du vanligvis bare gassbrenner eller primus når det er knusktørt. Ville kjøpt en billig gassbrenner fra Biltema e.l. Lær deg kunsten å lage bål og kom deg vekk fra folk og fe. Liggeunderlag: Gå for noe i skumplast, det bør veie minst 300 gram, mer om du har dårlig rygg. Når du slår leir, samle granbar fra nederst på grantrærne. Legg dette i en svær haug under teltet / liggeunderlaget og sov godt. Mange kommer til å si at du må ha oppblåsbart liggeunderlag, men dette er unødvendig luksus og dessuten kan de gå i stykker. På fjellet om vinteren er det annerledes. Bekledning: I Oslomarka går nesten alt bra. Hvis sekken er lett nok foretrekker jeg relativt sportslig bekledning. Det du føler deg komfortabel med på en joggetur er helt innafor. Så kan du ha et billig regntøysett i sekken i tillegg. Trenger ikke være pustende, i beskyttet skogterreng er det ikke farlig å bli litt våt om sommeren. Men veldig greit å ha et skift med ullundertøy i sekken, hvis det blir kaldt om natta eller du trenger skift når du kommer fram til leirplassen. Til turer i skog og mark mener jeg ellers den beste investeringen du kan gjøre er å kjøpe Lars Monsens 101 villmarkstips. Fås også i liten pocketutgave, genial å ha med på tur.

Tok turen over Besseggen på lørdag

Turgudene krever blodoffer i form av gnagsår, så du må nok gå litt mer før de svarer I denne tråden stiller @Zombiecat et tilsvarende spørsmål (side 9 eller deromkring): http://www.fjellforum.no/topic/35162-lettvektstreffets-listetr%C3%A5d-2015/page-12 Nå er det en tråd for lettpakking, men skogsområdene på det sentrale Østland i sommermåneden krever ikke all verden. 4-5000 burde holde i masser, men det er fort gjort å bruke mye mer. En grei regel kunne være å si nei hver gang selgeren kommer trekkende på "membran" eller "Gore-Tex" i enhver form. En annen regel er å ta selgeren med en klype salt og ellers ta ting med ro. Du må ikke kjøpe bare fordi du står i butikken. Primuser er nok for viderekommende. Heldigvis finnes finnes det enkle gassbrennere eller rødspritbrennere (som du kan lage selv), som er bortimot idiotsikre. Hva du trenger av kokekar spørs helt på hva du skal lage av mat, men du kommer langt med en kjele og kanskje en panne. Ville kjøpt sekken til slutt. Da vet du hva som skal ned i den og hvor stor den må være.Jeg tviler på at du vil trenge de største sekkene. Du bør også satse på å få mest mulig ned i sekken. "Tjore alt på utsiden" kommer til å bli ubehagelig å bære. Lette ting som underlag og regntøy er greit, men en sekk som ser ut som et vandrende loppemarked er enten en spesiel tur eller et skikkelig surrehue Uansett størrelse, når hoftene bærer vekta og skulderreimne nesten ikke gjør noe mer enn å holde sekken inntil ryggen - da har du en sekk du kan gå på tur med. Kvinne og erklært frysepinn - da utgår de letteste og billigste soveposene, muligens også de enkleste underlagene. Posen bør greie en håndfull kuldegrader selv om gradestokken neppe kommer dit Nordmarka i juli. Kanskje spe på med en lakepose i silke eller fleece. Uansett bør du lage en liste over hva du skal ha med. I lettpakkertrådene finnes det flere slike lister slik at du ser hvordan folk tenker, men det er helt opp til deg hva du fyller listen og sekken med. Snekre sammen listen før kjøping, så slipper du bomkjøp.

Ok, så torsdag kjøpte jeg Hilleberg Soulo og fredag kjøpte jeg LEILIGHET. Så sånn sett har jeg fått meg både hytte og hus, livet leker!

Jeg ga Wiglo'n et nytt forsøk og satte det opp på plenen. Problemet med inner og ytterduk i kontakt løste seg når jeg benyttet alle bardunene (også de rundt dørene). Synes dette er i overkant kjedelig, ettersom det blir mange barduner og mye stramming før teltet står godt. Men som jeg har nevnt tidligere er teltet i hovedsak ment som base camp-telt og dermed skal det ikke flyttes så ofte. Jeg krysser fingrene for at midtstanga jeg fikk som erstatning er av litt bedre kvalitet enn den første jeg fikk, og velger å beholde teltet. Er mildt sagt begeistret for takhøyden. Takk for råd. - LM

Godt du fikk deg en Sjøørret til slutt, har vært en laber sesong hittil for veldig mange på SØ fronten - hvertfall iforhold til ifjord som var helt vill. En uke igjen til Femundsmarka ja, dæven det hørtes deilig ut. Kunne ønske det var meg som skulle inn i eventyrland til storørret og gamle furuer, håper dere får skikkelig storfangst der inne

Japp! En liten yorkshire terrier. Her er min lille lykkeball og turvenn Han nyter solnedganger... men liker ikke regn.. og han sovner på soppturer. Han rekker ikke så høyt over bakken, ...Sånn bortsett fra når han er på toppen av Snøhetta da

Har en 6 mnd gammel blanding mellom alaska husky og finsk lapphund. Litt tilfeldig at jeg endte opp med ham, men ville ha en som takler litt utendørsaktiviteter og kan være med på lange turer. Han er allerede en superbra turkompis! 4 mnd her:

Jeg har fått meg ei lita snuppe for et par måneder siden. Liten dvergpinscher på 5 år. Brukes som kløvhund på tur og sengevarmer

Ikke ta det personlig, Spiterstulen er "kjent" for ymse kundebehandling, se bare på UT: http://ut.no/hytte/3.2003/

    Sjølv brukar eg qgis.

Heldig vis så slipper jeg surmuling når jeg kjøper nytt utstyr. Jeg har en kone som har "svart belte i shopping" og hun synes bare det er helt greit at jeg drar inn nye ting til huset. Det er heller jeg som må jekkes ned et par hakk når hun tar en tur på butikken for å kjøpe melk, brød og kanskje et stykke bacon og kommer hjem, fem timer senere, med fem bæreposer mat, to eller tre poser klær, et eller to par sko, et par poser fra et parfymeri, et par poser med diverse unyttige "kjekt å ha ting" til huset, noen "nyttige" ting fra Europris og i beste fall en liten pose fra Clas Ohlson. Da jeg nylig pakket ut en Arcteryx Theta SV jakke så var det så vidt hun løftet på øyenbrynene en gang. "Er det en turjakke?" Ja. "Samme merke som ryggsekken din?" Ja, "Åja, den var fin." (End of story.) Da vi giftet oss inntok hun straks rollen som Finansminister, men det gikk ikke lenge før hun måtte degraderes til Forbruks minister Vi hadde nok ikke hatt mye "Pæing på bok" hvis hun hadde fått styre..

Jeg er i den situasjonen etter hvert at det er vanskelig å finne ting å handle. Det har selvsagt noe med at ting som er brukt i en viss tid, ikke er så lett å erstatte. Min Bergans Helium er noen år, har noen riper, og er falmet, men.... Jeg har også fått forbud mot flere innkjøp av turutstyr til barnebarn - også de har det meste. Verden er en hådt og urettferdig plass - og så blir du gammel og dør....