Vinnerliste

Ble en topptur på Hovsnebba (1554m) igår og utforsking av endel småtopper øst for hovedtoppen. Ble endel klyving og noe skummel passering av renner fulle av sørpesnø som raste langt neddover for hvert steg jeg tok. Så turen ble endel timer lengre enn planlagt da jeg brukte utrolig lang tid på å sikre meg selv. Artig med utfordringer, men var flere steder jeg ikke helt trivdes optimalt! Hovsnebba sett fra øst Kongskrona og Dronningkrona i nord

Hvis du ikke har fisket så mye kjøp monofilament i førsteomgang. Så slipper du å tenke på skjøting av snører og alt det der. Kastene kan bli noe kortere, men tror ikke det vil være utslagsgivende for om du får fisk eller ikke Hvis samme stanga/ snelle skal benyttes også til markfiske, er det hele mye lettere med kun mono på snella også. Ett annet tips når det gjelder markfiske, er å tre ett kulesøkke (rundt blysøkke med hull igjennom) inn på hovedsnøret, binde på en liten svivel, ha 1-1,5m fortom ( kan fint benytte samme snøre som på snella hvis mono) og en krok i enden med mark. Kast ut, og la det være en liten slakk på snøret, slik at fisken kan ta marken uten å kjenne noe særlig motstand. Effektivt både til vanlig og sjøørret Når du trer på marken, begynn ca midt på marken og tre kroken inn 1-1,5cm og ut igjen. Gjør det samme med ca 3 mark, slik at det ser ut som Meducas fletter. Dette trigger fisken! Typisk størrelse på krok er str 6, men enkelte liker str 4 hvis man satser på en stor en. HUSK!!! Man velger krok etter størrelsen på agnet, og ikke etter hvor stor fisk man vil ha! Stor fisk er også bare "litt" sulten. Når det gjelder tykkelse på snøre du skal velge, så hadde jeg vel valgt rundt 0,20mm, kanskje 0,25mm hvis du også skal fiske sjøørret med stanga. Snører med fluorcarbon skal være mindre synlig i vannet enn andre da fluorcarbon absorberer omliggende lys. Selv bruker jeg ofte vanlig snøre på snella, og har en liten spole med fluorcarbon som fortom hvis jeg fisker med mark og glidende søkke. Valg av sluk...Den er værre, da lokale variasjoner spiller inn. Men som hovedregel; lys sluk når det er lyst og mørkere når det er mørkt. Er det kaldt i vannet er lyse farger gjerne gode. Hvit sluk/ flue er ofte bra tidlig vår. Er det kaldt i vannet kan også "grelle farger" funke bra. Som gul, grønt. Ikke tilfeldig at mange store sjøørreter er tatt på den gamle torskesluken slukhals på vinteren De grelle fargene kan også fungere bra hvis det er skikkelig varmt i vannet. Altså farger som fungerer bra ved ytterpunktene tempereaturmessig. Står fisken Veldig dypt, så kan det være en fordel å styre unna farger som er røde eller i nærheten i fargeskalaen, da disse fargene forsvinner raskest (sammenlign med rødt stridslys i forsvaret, lysbørlgene går kortere enn annet lys) Blått, indigo og grønt er de fargene som vises dypest. Når du skal tilnerme deg fiskeplassen, gå varsomt! Lyd er ikke så viktig, men vibrasjoner i torv o.l er fisken veldig følsom for. Husk! fisken står sjeldent så laaangt ut i vannet at du ikke rekker den, men oftere i nærheten av land, trær og andre plasser det er større sjans for at det kan ramle ut en godbit Så ta gjerne de første kastene langs land. Er det varmt i vannet, så står fisken gjerne lenger ute og dypere. Er det kaldt i vannet gjerne i grunnere områder. Ett tips er å prøve sørvendte viker da disse varmes opp tidligere. Motsatt når det er for varmt i været. Er det midt på sommeren og grisevarmt, er gjerne O2 nivået i vannet lavt, og en regnskyll kan gjøre underverker på fisket. Øker 02 og minsker temp i vannet. Motsatt så er regn ofte drepen vår og høst. Metabolismen er på topp rundt 12 grader i vannet for ørreten, og spiser da gjerne mye. Ikke vær redd for å prøve store sluker og mye mark. Ørreten er en utpreget rovfisk! Håper dette var noe til hjelp iallefall. Og husk det er ingen regel uten unntak! Nybegynnerflaks er ikke flaks.....De prøver nye ting som "proffene" ikke gjør, og innimellom er det nettopp akkurat det som skal til Og husk!! Det er uansett alltid større sjans for fisk ved vannet enn i sofaen. Så selv en "dårlig dag" kan bli en fantastisk en.... Skitt fiske

Kan vel ta med en praksisfortelling til den turen igår: Gikk opp til Ø2 hvor jeg spiste litt mat og fortsatte langs en luftig og fin liten "egg" mot Ø1. Der ble det derrimot klatrebratt på alle sider og jeg måtte ned mot nord for å unngå dette. I stedet for å gå helt tilbake til Ø2 og ned på trygg snø ville jeg prøve en snarvei ned ei renne. Bratt men overkommerlig, hadde det ikke vært for at det sto en 150-200kg stor stein på skrå, løs men litt fastlås ned den lille renna som var for bratt til at snøen hang fast. Det var noe våt mose og ingen gode tak på det skråstilte fjellet jeg satt på. Etter litt vurdering vurderte jeg det til at jeg ikke ville satse på at den skråstilte steinen holdt vekta mi om jeg skulle holde fast i den. Jeg gikk opp å så på alternativet, som ville ta meg på 30-40min omvei i tung og dyp sørpesnø. Jeg gikk så ned i renna igjen for å dobbeltsjekke om jeg fant tak bak den løse steinen. Kjente på de og fant ut at det lå to 10-20kg steiner løs som ble holdt opp av den store steinen. Under der igjen var det en stor fastlåst stein med godt tak i. Idet jeg såvidt kjente på den siste steinen som jeg viste var den som holdt opp den store løste steinen glapp den og storsteinen sklei ned før den velta litt over meg. Da var det gjort og jeg var allerede på tur ned sammen med steinen. Sklei 3m på berget som var på 60-70 graders helning før jeg falt utfor ett 6-7m loddrett fall. Jeg så jeg kom til å lande på ett bratt knivskarp berg så jeg sikta med beina. Berget var for bratt til at jeg traff godt nok med føttene så rompa ble slått neddi. Traff så snøen 2-3m nedenfor som umiddelbart gav etter av meg og steinene som raste. Jeg så for meg å få steinene i hodet så idet jeg traff snøen brukte jeg alle kraft på å kaste meg til høyre og kanskje også unngå å bli tatt av snøraset. Det funka heldigvis bra og det endte der med en knust neggel, endel skrubbsår på hender å armer og ei ganske så forslått rompe! Så til neste gang, vær enda mer forsiktig med løse steiner. Her falt jeg ned Videre ned Litt blod ble det

I det sluken landet var det bom stopp. Jeg jordet et rykk for å få løs sluken. Da begynte sena å skjære gjennom vannet. En rolig plog skar tvers over den lille myrdammen, rett mot en stein på andre siden. Da plogen traff steinen ble det fart på både fisk og blodpumpe. En grov kubbe gikk i lufta to ganger før hylet av snellebremsen fylte stillheten på fjellet. Sørøya. Norges fjerde størst øy ble akkurat som jeg håpet. Rekke på rekke med fristende fiskevann helt for meg selv. Grønne daler og snøflekker oppe i høyden. Med kaldt vann, og is i kantene på mange av vannene var fisket litt treigt, men jeg hadde ingen problemer med å spise meg mett. Den største fisken var en kubbe av en ørret på 1,4 kilo som tok sluken i en liten myrdam. Ellers ble det både små og store ørreter, og et par kilosfisker som hoppet i lufta og spyttet ut sluken. Her er noen bilder fra turen. Jeg satte opp teltet to ganger på turen. Ved Gjertrudvannet hadde jeg hovedleir to netter, og gikk dagsturer rundt om. På vei ned mot fjorden fra Gjertrudvatnet mot Offervatnet. Mye av fisken jeg fikk var «svartørret». Sikkert fordi bunnen av vannet var mørk. På Jutulvatnet lå det is ved kanten innerst, og fisken var så sky at vakene forsvant med en gang sluken landet i vannet. Stor Ørret fra en liten pytt. Teltet ved Gjertrudvatnet Et lite ST. Hans bål på fjellet fyrt på bjørkekratt. Når stekepanna blir for liten vet du at du fortsatt kommer til å være stapp mett når du våkner neste morgen. Frokost. Utstyret klart for riving av telt og pakking av sekk. Et av de mange navnløse vannen jeg var innom. Dette lå på ca. 250 moh og jaggu var det en bitevillig halvkilosørret rett ved iskanten. Historien fra turen får komme senere en gang, for nå pakkes sekken for en uke i Femudnsmarka. Vis hele artikkelen

Kom hjem i natt etter en uke på tur i Øvre Pasvik nasjonalpark med @arnnie1980 og de eldste ungene våre, begge 7 år. Det var en fantastisk uke, med masse fisk, uendelig villmark og urørt natur, lange kvelder og masse opplevelser. Skikkelig turrapport kommer senere!

Eurasier valp i huset. For liten til tur. Det går mye i leik og soving.

Vi har vært så heldige å hatt disse to med oss som turfølge i mange, mange år nå:

Godt det gikk bra tross situasjonen!!

Når det gjelder sluk til ørretfiske så har jeg veldig god erfaring med Lilløringen fra Abu. Jeg har stort sett bare brukt den som er helt blank, men nå finnes den også i flere varianter. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Sluker/Abu-Lill%C3%B8ringen Når du skal velge farge på sluk eller spinner så ser du på hvordan vannet er der du skal fiske. Det er kanskje naturlig å tenke at hvis vannet er mørkt, en del alger eller humus i vannet og mørk bunn, så må man bruke blank sluk så fisken ser den bedre, men det er det motsatte som gjelder. Mørkt vann - mørke sluker, gjerne kobber eller messingfarget Klart vann og sandbunn - blank sluk med klare farger. I høytliggende fjellvann er det av en eller annen grunn lurt å bruke kombinasjoner av svart og gult. Jeg har et lite hefte som jeg laget til et fiskekurs som jeg arrangerte for Turistforeningen for noen år siden. Det er 10 sider med diverse tips og råd når du skal ut å fiske ørret. Hvis du sender meg E-post adressen din så kan jeg sende deg en kopi.

Bilder fra rekog-tur: Turinfo: Hadde utgangspunkt fra synken (Nordvest for Kalhovd), gikk i retning mot Vikbekkfjellene. Bildene er med beskrivelse, så dere vet hvor jeg sto, og hvilken retning bilde er tatt. Bilde 1: Bilde av Mårvann (sett fra Mårshallene med Mårsnos i ryggen) Bilde 2: Bilde av vikbekkfjell, retning mot holken (sett fra Mårshallene med mårvann i ryggen) Bilde 3: Bilde av Grysletjønni, Bunuten og delevis Sudfjorden (sett fra Mårshallene med mårvann i ryggen) Bilde 4: Bilde av Mårshallene, og delevis mårvann bak i bildet (sett fra Holken) Bilde 5: Bilde av Mårshallene med glimt av Mårvann (Sett fra Holken, med vikfjell i ryggen) Bilde 6: Bilde av Holken (sett fra holken, med mårshallene i ryggen) Bilde 7: Bilde av bakken mellom holken og vestre viktjønn (sett fra holken, med holken i ryggen) Bilde 8: Bilde av Holken (sett fra holken, med vikfjell i ryggen) Bilde 9: Bilde av vestre viktjønn (sett fra vestre viktjønn, med holken i ryggen) Bilde 10: Bilde av Vikbekkfjell, retning holken (sett fra mårshallene, med mårsvann i ryggen)

Jeg var på tur ut døren nå i kveld, i retning byfjellene for en ny overnattingstur - men det ble helomvending, gitt... Jeg sto der med ryggsekken og la merke til at det var små vanndammer på gulvet? Og pussig nok var undersiden av sekken våt? Og der dryppet det jaggu? Lesson learned: Trippelsjekk at lokket på vannblæra er ordentlig tett før du fyller sekken til randen, hvis ikke blir ting vått når du strammer remmene. Spesielt hvis blæra er en Osprey Hydraulics, der lokket visstnok er ekstra lett å bli lurt av... Så overnattingsturen ble kansellert, sekk og noe annet småtteri tørker, og intet er ødelagt. Heldivis ble mesteparten av vannet ledet forbi innholdet i sekken av blærelommen. Jeg få ta min vin og bok på sofaen i stedet for i kveldssolen, går jo fint det også

Enig at dette var ett ekstremt eksempel @LightDan, men ett av mange lignende. Ostehøvelprinsippet er det som skremmer meg i norsk natur. Mange små inngrep,ofte gjort i beste mening, og plutselig en dag er osten borte.

Med tanke på hvordan det allerede ser ut i Rondane så er jeg ikke komfortabel med å applaudere tiltak som lokker flere til å bli med på slitasjedugnaden der oppe.

TellTur leder oss stadig på nye stier, i dag ble Borgen og Veten besøkt. 500 moh. Mest imponerende er byggverket høyt over Bardalsbygda:

Sølvkroke Spesial rød\kobber er vell den sluken som har flest ørreter på samvitigheten, ellers fisker jeg ofte med mark og dupp, en meter fortom fra duppen til mark klysa, får mye fisk på det.

Her synes eg det "diskuteres" rundt med fargeglass på brillan. En kan godt hevde med barske bryn at hjelp e latskap og at viaferata e uetisk. Kanskje de som vurder denne "hjelpa" vurder det som en nødvendighet for å få SITT rette utbytte, med bakgrunn i sine preferansa? Synes vi skal hold hender i egne lommer og være fornøyd med det VI får til, smile og kose oss

Tur til Flolangen og Tresjøene i Nes i går. Ett av de vakreste stedene jeg vet om. Og ingen veier, noe som sikkert er en forklaring på hvorfor jeg aldri treffer på ett eneste menneske der. Men det fine med å gå på denne tiden av året er at du øyeblikkelig får følge av tre millioner fluer, mygg og klegg. You'll never walk alone.

Fire dager med ørretfiske og et avslappende friluftsliv resulterte i omlag 15 steikeørreter. Storfisken ville ikke opp denne gang! https://www.youtube.com/watch?v=W67Qe1YOUto

På tur i går. Vestlandssommaren på sitt beste og verste. Haram på tvers. 4 fine kysttoppar med super utsikt over Sunnmørsfjell og øyriket langs kysten. Grautskodde på siste to toppane og behov for seriøs navigering.

Jeg har en glad gjeng på snart 8 Siberians i alderen 8 uker til 7 år. Vi er på fotturer, trekkturer, kløvturer samt at jeg også drar på utstillinger med de og selvsagt har mye lek og moro. Her er gjengen når de fortsatt var 4, Møsvatn i påska 2013

Ble en tur til Oppkuven idag. Det var lovet finvær, men var nok flere enn oss som ble overrasket over det grå været som istedet viste seg. Heldigvis lot det være med litt enkel yr bare, men det var småsurt i toppen av tårnet. Ble også årets første bad, selv om været ikke tilsa det. ' Dramatisk uttrykk ved en myr nedenfor Oppkuven. Utsikt fra Oppkuven i retning Sandungen. På toppen av tårnet på Oppkuven. På gjengrodde stier gjennom skauen på vei ned fra Oppkuven. Årets første bad (for min del ihvertfall) i Lysedammen.

Klart ein kan diskutere utan ha eit standpunkt. Ein diskusjon er ofte eit godt grunnlag for å kunne TA standpunkt. Ein god diskusjon for meg er å mellom anna å stille spm. Faktisk utan å nødvendigvis ha svar. Eg sett mitt punktum her. Ikkje fordi eg ikkje kan argumentere ytterlegare (le det bort), men fordi diskusjonen tek ei vending, som eg ikkje er spesielt interessert i. Om eg trakka nokon på tærne er eg oppriktig lei meg for det.

Slik som jeg så det så kunne man nesten dele inn vanna i 3 klasser: 0 til 1200meter: Relativt eller helt snø/isfritt 1200-1300 meter: delevis snø og isfritt, burde være smeltet bort iløpet av en ukes tid. 1300->: mesteparten er dekket av is og snø. Bildene "bekrefter" delevis den påstanden: Se bilde 3 av av Grysletjønni, Bunuten og delevis Sudfjorden, her var alle vannene så og si fritt for is og snø. Disse vannene ligger på 1210m høyde. Se bilde 6 av Holken, dette vannet var delevis dekket med veldig tynn is og snø og ligger på 1280m høyde. så burde vel være isfritt om en uke. Se bilde 9 av Vestre Viktjønn, dette vannet er hovedsaklig dekket av is og snø (dog relativt tynn is), og ligger på 1358m høyde. her kan det ta noen uker før is og snø er helt borte. Det er iallefall slik det så ut for meg

På en slangebrenner har ikke foten noe for seg, det går også fint å legge den opp ned uten noe form for støtte. Har fot til toppmontert brenner, er gryta liten er det mindre sjanse for at den velter, med tyngre gryte får du litt mer trykk ut på sidene, litt som støttelabber på en lastebil. Men alt avhenger mest av underlaget.

@Tifjell-nissen och @The Lone Wolf denna formen av ingrepp i naturen ser jag också som helt förfärligt, det är jag helt emot! Jag ser också en god del skövling av naturen när jag är på tur, för att underlätta framkomlighet. Det är ju dock en god del skillnad mellan att bulldozra autobahn-stigar i skogen och att få säcken körd mellan hyttorna, förhoppningsvis ska folk vara villigare att gå där det är lite vansker om de inte tyngs av säck på ryggen? Eller kanske har jag fel? Bilden från en stig i Rondane från @Ståle Sæther visar ju stig från naturligt slitage, dvs många fötter har trampat på samma ställe. Jag dristar mig till att säga att denna typen slitage ökat något de senaste åren, inte på grund av att fler går på tur, men på grund av att vandringstavar av typ skidstav blivit allt mer populära under de senaste 5-10 åren. Detta är som sagt främst ett estetiskt problem, men kan också skapa problem med erosion beroende på hur stigarna är planlagda.

Hvis det er noen spørsmål vedrørende turen og forhold (i dette området), så er det bare å spørre PS: Hvis personen som hadde satt opp telt rundt Grysletjønni er her inne, så må jeg bare beklage for min høylytte "DDE strofe", sent på dagen. Vet ikke om vedkommende sov eller ikke (teltet var lukket igjen), men det teltet ditt var FANTASTISK godt kamuflert, og jeg ble ikke oppmerksom på teltet før jeg var på 20 meters hold

Hvorfor ikke tovede ullvotter + vindvotter fra en eller annen fabrikant?

Latskap er å bære fulle ølbokser inn på fjellet og ikke orke å ta med seg søpla hjem igjen, men legge de igjen i bålgropa! Det er latskap det!! At det tilrettelegges for at sekken blir transportert hit og dit etter bilvei spiller liten rolle for meg! Vil noen betale for det så vær så god og vil noen tjene penger på det så bra for dem

Jeg tror lukt kan komme av at dunnet eller fjærene er plukket lit skånsomt og at kanskje noen hudrester fra fuglen henger igjen. Det må kalles for dårlig kvalitet vare.

@LightDan: OT: sikkert derfor jeg ikke har hørt uttrykket; velger andre bøker å lese i Beklager avsporinga forøvrig

@The Lone Wolf, jag tror vi nog är väldigt eniga i hur vi önskar att den egna turen ska vara och i hur vi önskar att naturvärn bedrivs i en perfekt värld. Det är nog inget fel att välja olika fronter att kämpa för att komma närmare denna perfekta världen. Helt OT, uttrycket sila mygg och svälja kameler kommer från Bibeln, det är nog bara lite förkortat i Norge. Jag är också enig med @Tessatroll att inte döma andras sätt att gå tur, MITT sätt är såklart bäst... för MIG. Att andra föredrar andra sätt, som inte nödvändigtvis stämmer överens med Arne Næss filosofi, gör inte att deras preferenser är fel, bara annorlunda.

Førsteintrykket er veldig bra. Ble litt overrasket over at alle "delene" og nylonremmene var så spinkle, men det var bare tilsynelatende. Etter å ha fylt den opp med noen kilo og gått igjennom instramming- og tilpasningsmulighetene ble jeg overrasket over hvor godt den sitter på ryggen og over hoftene. Har ikke fått testet den på tur ennå, men har allerede høye forventninger etter å ha spankulert rundt i stuen.

Du har helt klart skjønt greia!

Takk så langt for gode råd, erfaringar, trådar og lenker! Bortsett frå å hindre slitasje, var planen med footprint å få eit tørt området i forteltet til hunden. (Han er litt pysete og likar ikkje å ligge ute i regnet.) Men det er mykje regn her vestpå, så det spørs vel kor tørt dette området blir om det høljar ned. Som Ståle Sæter likar eg å har eit "vått-området" i forteltet der ein kan sutle på, då kunne eg jo eventuelt rulle inn delen av footprintet i forteltet om dagen. Kjenner eg meg sjølv rett blir vel footprintet forlatt når eg får kjenne vekta på sekken. 447g, det er eit godt stykke bacon det!

Og bare for sikkerhetsskyld, her er et råd fra Frank Zappa: "Watch out where the huskies go, and don't you eat that yellow snow"

At ein kan diskutere konseptet er vel og bra, men derifrå og til å dele ut karakteristikkar tufta på sin eigen definisjon av "verdig friluftsliv" synes eg er litt mykje. Eg reknar med at dei som legg ut depot på langtur, anten med scooter, båt eller bil, også er rekna som late?

Det er jo utrolig deilig å kunne gå uten sekk. Personlig går jeg mest dagsturer og da holder det ofte med rumpetask/drikkeflaske som er beregnet på vinterbruk med plass til skismurning. Får akkurat plass til matpakken min i den. På litt lengre turer blir det gjerne sekk, men det er utrolig svett i forhold. Samtidig, du må jo ha med en liten sekk for å få med deg mat/regntøy/sokkeskift, så da ender du opp med sekk allikevel, da er det nesten like greit å ta med hytte-til-hytte sekken selv, den behøver ikke akkurat veie mye i dag. Jeg tror det som gjør at folk slår til på noe sånt som dette er at de ikke vil arrangere noe selv, men få et fiks ferdig opplegg. Hvis de liker opplevelsen, så tror jeg man får se igjen de samme folkene på egenarragert tur.

Antar det ikke blir noe særlig bæring, så da kan man ha med en del. Mine tips er herunder Vest på alle Unger sitter stille i kano, det kan fort bli kjedelig. Mange pauser og korte strekk er lurt. Mine holder ikke ut lenger en maks en time. Velg rute og ambisjoner ut fra 3 åringens muligheter. Unger bruer seg ikke om distanse og mye vi voksne liker. De lever i nuet for opplevelsen der og da. Plass til mye i kano, ta med nok klær og mat. Mett, tørr og varm = glad. Kan fort bli kaldt på fjellet. Pakk alt i vantette poser/bager, bind det fast i kanoen Ekstra åre, 6 åringen kan synest det er gøy å padle. La han/hun få gjøre det selv om bidraget til fremdriften kan være = en brems Fiske fra kano kan være gøy Plass til leker osv i kanoen, så fint å ha med det og kosedyr. En liten båt til å taue bak kan være gøy for treåringen Fjellduk eller presenning kan være godt å sitte under hvis vind eller regn Gode historier og sanger funker også En nonstop per 100 åretak gjør underverker på motivasjonen, og gir mor og far ro til å padle mens ungene teller Ta det største teltet, så er det gøyere inne ved litt dårlig vær Godt humør

Det jeg tror irriterer folk er at den (helsesektoren) ofte oppleves litt firkantet. Jeg har stort sett bare positive erfaringer med helsevesenet, men hadde selv en episode ifm min diagnose i februar som endte med innleggelse på sykehus igjen. Jeg valgte selv å reise hjem etter en natt, da utredning var klar, for så å returnere til sykehuset en time hver dag i fem dager for behandling. Jeg gjorde det fordi jeg, hver gang jeg har vært innlagt siste år, har opplevd at folk som er tilsynelatende sykere enn meg må ligge på gangen fordi det ikke er plass på rommene. Da er min sengeplass verdifull - mer enn de faktiske kronene en sengeplass koster. I tillegg er det drit-kjedelig å ligge på sykehuset, og mer komfortabelt å sove hjemme hvor jeg ikke har gummilaken og fire andre menn som snorker/ gråter/ ler/ skal hjem [fyll inn annet bråk her] på rommet mitt. Da jeg forsøkte å sende inn reiseregning og parkering på ca 200,- per dag til "Pasientreiser" fikk jeg avslag med begrunnelsen av at permisjonsreiser fikk man ikke dekket. De dekket reise til sykehuset første dag og hjem igjen siste dag. Jeg synes det er svakt at man kan ha et system hvor man sparer helsevesenet for 5000,- per døgn, som er anslagsvis pris per seng på sengepost, og selv straffes økonomisk for det, syke folk har sjelden de beste økonomiske forutsetningene fra før. Såpass burde man få til.

"Hatten av" for de som tør å planlegge denne typen tur med en deltager i rullestol.

Tok turen over Besseggen på lørdag

Har snakket med lokale der oppe og var full mulig med fot tur nå. Skal opp om 14 dager sa kan prøve og gi rapport da. Fisken skulle vist også bite på.

Hadde planlagt en litt lengre dagstur sammen med naboen med fiskestang og primus, men så trakk naboen seg og min kone hadde kjøpt billetter til Top Gear show for seg og mine / våre to sønner, og selvfølgelig måtte jeg kjøre, levere og hente. Naboen var med MEG til XXL og fikk nye fjellsko og fiskestang med 25% rabatt takket være MEG, og likevel trakk han seg fra en fin dagstur. Ja ja, så ble det ikke tid til mer enn en sving med kano og fiskestang på "Lutsihavet" for meg. Men været var fint og fisk fikk jeg også så jeg kan ikke annet enn klage. Jeg fikk også prøvd min nye Lundhags turbukse og hva jeg synes om den, etter en dags bruk, kan du lese her: http://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=post&section=post&do=new_post&f=25

Du har ikke vurdert å lage funksjon der man kan velge flere ark samtidig? (Eller er det kanskje noe som du håper "fjellforum, ut.no eller kartverket lager" )

Noen ganger får jeg inntrykk av at det er stor vitenskap å finne noe å bære en skvett vann i på tur.

Vådlandsnuten med broderen. Opp gjennom årene har det blitt en del faste turer. Etter som vinteren slipper taket og snøen forsvinner, blir det mulig å komme høyere og lengre inn mot det endelige målet for sesongen: heia og fjell. Et av de faste målene på våren er Vådlandsnuten. Den stryker så vidt over 800moh, og øverst ligger ofte snøen lenge. I år har det ikke bare vært snø som har hindret de vanlige turene, men også skade. Det ser endelig ut til at achillesproblemene gir seg litt og det igjen blir mulig med turer. Korte og ikke for mange til å begynne med. Turen opp til Vådlandsnuten er ikke lang – den går unna på omtrent 3 timer. Det er selvsagt en god del stigning- og bakker ned. Og det er antakelig bedre for en vond hel enn å gå på vei. Det var med andre ord mange og gode grunner for å ta turen til topps i Madland. Grunnen til at vi ikke har tatt denne turen tidligere, er jo at naturen omtrent har gått bananas. Frost og kulde og snø i juni… Det var broderen som kom med det gode forslag å ta turen inn til Madland. Vi startet tidlig. Det var bare noen få biler på parkeringsplassen. Det blåste og kvikksølvet hadde gjemt seg i den nederste delen av gradestokken. Ingen sommertemperatur. Men i sola og i le for vinden kunne det faktisk minne om sommer. Og inne i skogen ble det mulig å gå i bare ullbolen. Det har ikke vært for mange turer i vår med lettelse i antrekket. Og til nå har det ikke vært en tur i kortbukse. Det blir solfaktor 30 i «syden» neste uke. Jeg savner den globale oppvarmingen. Bjørka var grønn, men hadde fortsatt den lyse grønnfargen. Litt lengre opp var det bare så vidt trærne hadde fått blader, og øverst var det brunt - uten grønt på bakken. Det var egentlig vårstemning. Det var ingen andre oppover, men vi kunne se spor fra dagen før. Det lå en del fenner på de vanlige plassene oppe i høyden, men de var helt enkle å komme over. På toppen blåste det. Det ble kaldt i vinden, men bare et lite stykke nede i bakken er det en lun plass hvor det passer å ta en liten pause. Og i det vi satte oss, tittet solen fram og varmet både landskapet og sjela. Det ble virkelig en fin pause. Jeg fikk endelig igjen anledning til å beundre utsikten fra en topp. Det var lenge siden, og savnet av en skikkelig tur har merkes. Spesielt av Bestyrerinnen… Sol i ansiktet, utsikt over heia helt ut til havet. Det ble omsider tur. Betyr det virkelig at jeg igjen kan se fram til flere turer? Korte øyeblikk av lykke må tas vare på. Dette var så avgjort et slik øyeblikk. Det gikk lett nedover bakkene fra toppen. Ikke langt nede traff vi de første folkene. En hel gjeng utlendinger. De ville til topps og videre ned til Rolighetsdalen og Hanklatjønnå før Mari bakken og tilbake til parkeringsplassen. En tur jeg tok i strålende vær i fjor. En kjempetur. Og denne gjengen ville ikke bli alene denne dagen. Vi traff en hel del folk på vår vei nedover, og mange ville ta samme turen. Det ville bli folksomt. Helt nede ved Fisketjønnbu, snakket vi med en kar. Han hadde gått turen andre veien og det var også andre på vei. Endelig skikkelig tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

I går ble det et lite besøk i Trollheimen. Jeg var nysgjerrig på hvor mye snø det var, og i hvilken grad informasjonen fra f.eks. senorge.no var til å stole på. Jeg håper bildene er nyttige for andre som vurderer turen. Parkeringsplassen var helt tom og jeg traff ikke på et eneste menneske eller ferskt fotspor. Det var litt mer snø enn det senorge.no informerte om, men det var så godt som snøfritt helt frem til hvor den merkede stien krysser Gravbekken. Gjevilvassdalen var veldig snørik. Det var kun én plass langs hele bekken hvor det var mulig å krysse, men jeg stolte ikke på at snøen ville holde. Jeg så at noen hadde gått her for noen dager siden. Jeg fulgte bekken helt opp til Blåhøtjønna og fant ut at det var mulig å vade over der. Vannet gikk opp til underlivet, men det gikk fint. Snøen i dalen, og til tider også oppå fjellet, var våt og vanskelig å gå i. Truger kom godt med. Været var førsteklasses, og jeg må innrømme at det var litt deilig å ha Trollheimen for meg selv. Her, et lite stykke forbi hvor stien krysser bekken, har bekken tydeligvis vært krysset tidligere. Det var imidlertid en del sprekker i snøen, så jeg tok ingen sjanser. Dyp, men kort vadetur. Bart (men vått) helt opp til platået på Blåhøa. Jeg prøvde først uten truger. Du vil falle gjennom et par ganger, men det er overkommelig.

Veldig bra forklart

Ny fridag og ny tur. I dag bestemte jeg meg for å prøve en tur til Svartløkvatnet. Jeg visste at der skulle være gode muligheter for fisk, og at der var isfritt. Etter den fiskeløse turen på Emblemsfjellet 17 mai, var jeg gira på å endelig lure en ørret. Dermed ble dagstursekken pakket og jeg kjørte mot Ørskogfjellet. Herfra skulle jeg følge en grusveg som stoppet ca en km fra selve vannet. Kamerainnstillingene ble dobbelsjekket slik at jeg ikke skulle gå på samme smell som sist. Om det skulle bli ørret nå ville den bli i fokus. Garantert. Ørret i fokus. Etter bilen var parkert fulgte jeg Svartløkelva nedover mot vatnet. Den rant rolig og var speilblank, jeg prøvde å se om der var en ørret svømte nedi der, men ingenting. Fisken har kanskje ikke begynt å gå oppover elva enda. Hadde jeg vært fluefisker ville denne elven vært perfekt, jeg kunne se flere potensielle god-spots å plassere ei flue. Men med sluk var saken en annen. Etter hvert kom jeg ned til utoset og stanga kunne monteres. Her var det liv. Fisken vaket regelmessig og som seg hør og bør ble optimismen oppjustert. Det viste seg å være mye siv i vannet her, for hvert kast kom sluken tilbake med gress, kvister og anna ulumskheter. At fisken fortsatte å hoppe rett foran nesen på meg ble smått frustrerende. Jeg bestemte meg for å traske litt lenger bort. Der kunne jeg sei ei vik som så lovende ut. Grusvegen jeg fulgte. Det er mye myr i området her. Svartløkelva. Første kast ble gjort ved utoset. Lenger borte ble det lettere å fiske. Her var det ikke så mye rusk og siv i vannet. Etter et par kast kunne jeg se en ørret følge sluken. Da jeg stoppet innsveivingen snudde den og stakk av. På neste kast satt den, og etter en kort kamp var den første fisken landet. En ørret på ca 400 gram. Den ble selvsagt godt dokumentert og fikk deretter leve videre. Nå var jeg på hugget og etter en liten time hadde jeg lurt fire ørreter til, alle på ca samme størrelse som den første. Veldig kjekt. Jeg kunne innvilge meg en kaffipause, og satt meg til å lyttet til alle lydene fra skogen og fuglene med en rykende varm kaffi mellom hendene. Det var godt å være her. Nye turplaner om å komme tilbake, da med kano, ble utarbeidet og jeg kom selvsagt fram til at her var det mulig å enda større fisk. Etter hvert begynte deg å regne og jeg bestemte meg for å ta turen hjem etter et par kast til. Ørreten hadde gitt seg nå, men alt i alt var jeg fornøyd. Fokusert. Ny fisk på kroken. Svartløk-ørret. Etter noen bilder fikk den svømme videre. Fornøyd fisker. Kaffi! En bra dag. Nye turplaner blir lagt. På tide å pakke sammen. Fornøyd kunne jeg vende snuten hjemover. Det gjorde godt å komme seg ut og ikke minst å få fisk. Svartløken viste seg fra en bra side i dag. Det er en del hytter i her, men man kan fint finne sitt lille "uberørte" område om man leter litt. Som sagt, jeg planlegger å ta turen tilbake, men da med kano. I min verden er det å kunne ligge å skvulpe "midtfjords" øke mulighetene for storfisk betraktelig. Men så var det de teoriene mine da, det er sjelden de holder mål. Uansett så skal Svartløken besøkes igjen. Takk for nå. Vis artikkelen på bloggen

Var en aldri så liten skogstur på Høgejæren i dag,og mens jeg stoppet opp ett øyeblikk og stod der i egne tanker ble jeg plutselig dyttet i ryggen av noe som viste seg å være en stor hund. Den hadde kommet innpå meg uten at jeg hadde hørt en ting. Fikk jo en liten støkk for å si det slik, men hunden laget ikke en lyd, den heiv seg bare rundt og løp tilbake der den kom fra. Det var en slags lys retriever og jeg merket meg at den hadde gul vest. Lurte litt med en gang om det var en slags redningshund , så jeg ventet noen minutter , og etter en stund kom hunden tilbake i bånd med en hundefører. Det var en redningsøk hund, og han fortalte at de hadde prøve i skogen akkurat den dagen. Og at han satte pris på at jeg ikke hadde gått videre etter at hunden hadde "funnet" meg. Det var visst bra for hunden. Hyggelig opplevelse egentilg , selv om hjertet hoppet over ett par slag akkurat da hunden dyttet meg...