Vinnerliste

Fantastisk flott helg i Jotunheimen med @Tessatroll og @Sig Man

Vi besteg en av Hurums topper i kveld. Fant noen nydelige smørsopper 😊

Alt for tidlig. Baileys derimot..... Men tilbake til sak...: Jeg tror en sunn blanding av å få tid til å daffe i teltet med en film man har med på paden og litt uteaktiviteter gjør susen. Litt sent for bær dessverre (?), for så lenge mine fikk plukke bær vi kunne lage alt fra dessert til kreklingsaft av senere så kunne de holde det gående i timevis bare de kunne daffe litt med pad/film/musikk om morgen/kveld. OG det er jo også en en type friluftsliv både jeg og andre bedriver. Jeg hører gjerne en time radio og dupper i teltet og lader batteriene (mine) en eller flere ganger i løpet av dagen om det f.eks er en ren fisketur eller fototur eller det ikke lar seg gjøre å fylle dagene med dette.

Fordi at noen kanskje har gått inn i butikken og ladet børsa? Og en person (står ikke noe om at det er en ansatt) gjorde noe han ikke burde gjøre og lente seg mot ett våpen? Er ikke noe fan av xxl selv, men dette er da ikke noe grunn til å ikke å handle på xxl..

Du kan gyte stort sett hvor du vil. Angående fiskeforbud så er det svært lokale variasjoner så du må sjekke for vannet du skal til. Noen steder har de lokal fredning i/ved bekker på høsten. Andre steder er det fredning i hele vann eller fritt frem. Det gjelder da stort sett for fettfinnefisk. Abbor, gjedde osv gyter gjerne om våren...

Altevatnet/Leina..

Eg liker ulike turer. Generelt sett liker eg ikkje å gå så veldig langt kvar dag. Gleda ved å gå langt består av å ha sett mange ulike naturscener, det består ikkje av å ha blitt veldig sliten. Så her er dei typene tur eg liker: 1) Sykle eller gå eit par kilometer. Koke kaffi og sjå på utsikten. Aleine eller med venner. 2) Gå frå A til B. Omtrent ei mil om dagen. Drive på sånn i ei veke og overnatte i eit lite og lett telt. 3) Glamping. Gå eit par kilometer med stort telt, mykje godteri og litt øl. Sitte i mitt store telt, nyte teltet, nyte utsikten og berre filosofere. Eg trur folk liker ulike ting ved turer. Nokon tenker på fjelltur som trening. Andre ser på det som næring til sjelen. Eg heller nok mot det siste og ser på turer som meditasjon. Meditasjon ved å gå og meditasjon ved å sjå på utsikten.

Takker - alle sammen, takk for ditt innlegg @Per Fredrik. Nytter ikke å deppe! Får ta meg en tenkepause, og kanskje komme tilbake med en mini turrapport fra høsten.

Jeg har sittet å lurt litt på hvordan jeg skulle formulere meg fordi jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg fikk en helsemessig smell for noen år siden. Etter kreftbehandlingen tok det meg 1 1/2 med opptrening for å komme på beina igjen. Jeg måtte slutte med å kjøre MC og trodde at jeg aldri skulle komme på tur mer. De første ukene etter at jeg kom hjem klarte jeg ikke å gå rundt huset engang. Gradvis ble det bedre, men aldri sånn som det var. Så fant jeg dette forumet og så begynte tur livet. Da var jeg tilbake på Hardangervidda hvor jeg gikk med unga da de var små. Jeg går ikke langt, jeg kan presse meg, men da blir dagen etter et he***te. De sa på Ullevål at jeg fikk nok ikke alle plagene på liste over senskader, men det gjorde jeg. Fjellturen er for meg en mental renselse prosess, jeg tenker ikke så mye mer nå på hva som ble tatt i fra meg, men heller at jeg var heldig tross alt som har fått disse årene, ikke alle fikk det. Jeg får, mens du strever deg videre, ønske deg lykke til. Håper du finner en ny vei.For meg er det roen og stillheten som er viktig, ikke hvor langt jeg kommer.

Må innrømme at jeg sliter med å finne turgleden grunnet helseproblematikk. Jeg har inntil for noen år tilbake i all hovedsak definert min form for friluftsliv som turer som krever endel fysisk innstats for å nå et mål. Det er slik jeg er skrudd sammen, gå og nødvendigvis slite for å komme frem til bestemmelsestedet. Gleden er turen og slitet, inntrykkene og det man ser og sanser underveis. Belønningen "fås" på bestemmelsestedet for dagen. Utstyret er verktøyet for sikre en topp opplevelse (mye glede i godt utstyr, men fortsatt et verktøy) Fiske og fotograferinger gjør opplevelsen enda bedre. Litt flåsete sagt er telting ved bilen = camping. Det er tre faktorer for meg å kommer nærmere slike turer igjen. Jobber med to av dem og den tredje er en nødvendighet.

Den har jeg prøvd. For å sikre suksess var det premie til alle, ikke bare den som fant alle tingene først. (Litt fjongere til hovedvinner da - godteri) Men vær obs - dette kan tas dødsens alvorlig, og hvis minstemann kommer sist så hjelper det ikke nødvendigvis at han NESTEN var like rask som de større og også fikk premie. 🤣

Hmm.. solcellelading og en eksta stor powerbank eller to. 🤔 Dette er jo en fin unnskyldning for undertegnede til å kjøpe det. 🤣

Jeg bruker en Mammut Alpine UL i full lengde. 135gram. Da har jeg en kriseløsning om det oppblåsbare sier pang+noe å sitte og ligge på utenfor teltet. Av "hovedunderlag" varierer jeg ut fra hvor lett vs komfortabelt det skal være. Skal jeg langt tar jeg bare med et kort Thermarest neo air i tillegg. (Som stopper rett under ræva). Før brukte jeg Thermarest ridge rest som nød/ekstra underlag, men er jo faktisk ikke veldig lett.

I Villmarksliv nr 5/19skriver randulf Valle om pakking av sekk, og ett punkt heter "Fordel vekta riktig". Der kan vi lese at de tyngste tingen bør plasseres hlyt i sekken og inn mot ryggen. Men i de to neste punktene står det bl a: "Enda bedre er det å fordele lasten mellom bryst og rygg. Ved å bære noe av lsten festet til ryggsekkens brystreimer, blir sekken bedre balansert, og du bruker mindre energi på å holde ryggen rette, og vitenskaplige studier har vist at oksygenforbruket reduseres med ca 5% ved å gjøre dette". Så hvorfor ikke prøve. Jeg tok en veske, fjernet bæreeremmen og sydde på to webremmer på siden2 og festet en karabinkrok i hver rem. Festet to stk nøkkelringer på bæreremmene, slik at jeg klipset vesken på. og slik ser det ut med sekk på. Så gjenstår det bare om jeg får satt dette ut i praksis. Skulle egentlig dratt i morgen, men så har kneet slått seg vrangt igjen. Etter tre måneders opptur. Snakk om nedtur. Kontaktet en akupuntør og startet i dag på en intensiv behandling. Om hun klarer å gjenopprette gjenstår å se, men er jeg heldig drar jeg ca 1 august. Ennå er Vikbekkfjellet førstevalget, med området ved Tinnhylen som alternativ.

Tog til Ringebu og drosje opp til Venabufjellet? Evt til Måsåplassen/Øksendalen. Deretter gå innover i fjellet. Der er det DNT-hytter og litt snillere fjell enn Finse, mtp telting.

Ramlet over denne: Keron 4GT ubrukt til 8000kr https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=158213843 Et telt til 8 høvdinger er aldri et røverkjøp, men jeg synes dette teltet er vel verdt pengene. Det fortjener i det minste å bli brukt!

Det er vel det psykiske aspektet med denne som gjør at den er ubehaglig, og at den kan stikke med langvarig kløe i tankene. Jeg bryr meg ikke så mye om den lenger, bare tar den bort når den lander og sørger for at vingene er borte. Syns dog det er litt masete når de kommer mange på en gang. Men damen blir ganske urolig og stressa. Er vel det at den kravler og tjaser rundt for å finne et sted hvor den kan være trygg når den først har landet, da gjerne inni håret på en person er visst et fint sted syns den da det minner om pels og trygghet? Har aldri blitt stukket av den og håper da heller ikke det skjer

Jeg tenker at her er det viktig å gå inn i seg selv og se på hva du faktisk får til, og være takknemlig for det. Ikke fokuser på de gamle opplevelsene og hva du ønsker deg tilbake til - men hva får du til med den kroppen og de midlene du har til rådighet nå? Innlegget til Per Fredrik er viktig syns jeg. Alle trenger vi en påminnelse om hvor heldige vi er, for livet er skjørt og plutselig kan det være slutt. Da gjelder det å tenke at «jammen gjorde jeg det jeg kunne for å leve livet da jeg hadde sjansen til det».

Vi blir alle lurt. Alltid og hele tiden.

Liten turrapport fra Bayern & Tyrol: https://berntsturer.wordpress.com/2019/09/15/sommer-i-tyrol-og-i-bayern/

Jeg har kjøpt noen naturehike underlag til samme formålet. Kuttet i lengden og bredden for å passe under overkroppen under oppblåsbart underlag. Lett og praktisk 👍

Akkurat hva jeg har gjort. Fungerer helt suverent. Veier underlaget til ca. 300g da. Akseptabelt både vekt og volummessig.

Våre er jo litt mindre, men jeg tror det kan funke for eldre barn også: i sommer hadde vi stor suksess med å lage ninja-løype. Stubber, steiner, avgrense områder med kvister eller liggeunderlag (som er lov å tråkke ned på) og ikke minst et litt langt tynt tau som ble bindt opp mellom to trær - ett nede og ett oppe. Om å gjøre å komme seg gjennom løypa uten å tråkke i bakken - da er man en ekte ninja 🙂 Plukk diverse ting som finnes i nærheten - ulike blader, kongler, planter - og legg ut på et underlag i en «base». Barna skal ut og finne alle tingene, løper til basen og sjekker underveis for å se om de har funnet samme type. Så går det jo an å lære navn og om det er noe spesielt det kan brukes til osv. Nærmest-gjemsel - en person står ved et tre, og kan kun bevege seg og lete med en hånd på treet (kan gå rundt det). De andre gjemmer seg, den som står prøver å se så mange hen klarer fra sitt tre - når det ikke er flere å se, er det klart og de som er igjen skal reise seg opp / vise seg. Den som har gjemt seg nærmest treet uten å bli funnet vinner. Kortspill, reise-varianter av f.eks Mastermind eller andre spill.. Ha med digitalt kamera og ha ulike foto-prosjekter - fang en stemning, portrett, ulike perspektiver. Se på og prate om hverandres bilder etterpå.

I tidligste laget å introdusere de til for rødvin? 🤔🤣

Er ikke lett det der... Å finne den rette balansen. Er man for ivrig med å "dra de med", kan de få det helt opp i halsen til slutt. Min datter mistet interesse for telt og å være med på jakt i omtrent samme alderen, men nå som hun har blitt 16 begynner hun å ville være med av og til igjen. Det at man sår interessen er det viktigste. Da vil den ofte komme tilbake igjen. Kan nettbrett og diger batteribank gjøre at de lystbetont blir med et år eller 2 til så er det greit tenker jeg😊(?)

Hadde samme selv, ypperlig under oppblåsbart. Det måtte dessverre ofres til andre formål - har angret noen ganger ja.

Et flott sted, en flott tur og et fantastisk vær. I slutten av august gikk jeg en rundtur i Madlandsheia, og trodde det muligens ville være den siste sommerturen i 2019. Det ville sannsynligvis også være den siste rundturen i Madlandsheia for året. Begge deler ble helt feil. Bestyrerinnen hadde snakket med sin bror. Sigbjørn foreslo søndagstur i Madlandsheia – ned Tverromdalen. Dette er en tur jeg har gått noen ganger, men med år i mellom hver gang i det siste. Ved å sjekke arkivet fant jeg ut at det faktisk var 5 år siden sist. Vi ble fire på denne turen. Sigbjørn, Anne Lise, Bestyrerinnen og meg. Det passer bra å være flere på denne turen. I det minste to. Da er det mulig å bruke to biler. Vi parkerte en bil nede ved Slettabø, og så kunne vi alle kjøre opp til parkeringsplassen ved Fossebekken. Det ville spare oss for en bakke med 125 høydemeter helt på slutten av god dagsmarsj. Lørdagsturen tilbake fra Blåfjellenden, gikk i sommervarme. På hjemveien viste termometeret i bilen godt over 20 grader, og varselet for søndagen var mer av det samme været. Sol, sommer og lite vind. Da vi startet var det fortsatt litt kjølig, men både Bestyrerinnen og jeg stillet med korte bukser og bare en ullbluse. Det viste seg å være rett klesvalg en varm og lang tur. Det er en drøy tur rundt. Først opp – og ned til Fisketjønna, opp Høylandsskaret, og rundt til store Vådlandsvannet, før skaret ned mot Tverromdalen kommer fram. Og da er vi bare halvveis... Fra parkeringsplassen og forbi Fisketjønnene og opp Høylandsskaret har vi gått noen ganger. Det er langt opp til toppen fra indre Fisketjøn og opp Høylandsskaret.. Det er bare å bruke tid. Fra stidelet der stien mot Veen og Tverromdalen tar av, og til toppen av Tverromdalen er det antakelig ikke mer enn 2 kilometer. De kilometerne går i åpent og oversiktlig terreng, men det er ikke lett å gå deler av dette stykket. Det tar tid. Delvis fordi merkingen ikke er helt god. Plutselig var neste merke 150 meter oppe i lia. Her har jeg gått feil før og vi burde ha holdt høyden, og jeg husker at nøyaktig det samme skjedde forrige gang. Erfaring er å gjenkjenne en feil når du treffer den nok en gang. I det flotte været var det å ta en stopp oppe i høyden, helt greit. Selv om det var varmt, og jeg var svett så det holdt, ble jeg ikke kald av å sitte ned. Vi tok pausen med utsikt over Vådlandsvannet og kunne se hvor vi skulle videre mot Tverromdalen. En flott plass å ta pause i sol og med sommertemperatur. Tverromdalen er en perle. En stølsdal med rester av bygninger og støler. Det må ha vært drift her i mange år. Åpent og fint terreng, men gjengrodd i forhold til hvordan det var for 20-30 år siden. Selv med sommervarme og sol i flere døgn, var myrene søkk bløte. Jeg gikk med lave sko og ble våt på beina et par ganger. Det ble nærmest litt vassing i myra etterhvert. Nederst i Tverromdalen traff vi på Gloppeånå, med mye vann og myr, før vi – endelig - kom ned til Gloppevannet og den opparbeidete stien langs vannet. Nå var heldigvis steinene tørre i det fine været. Vi kom derfor ganske greit fram til Storemyr og videre til Slettabø og bilene. Sigbjørn målte turen til 14 kilometer og vi brukte 6 timer totalt. En lang men grei søndagstur i et fantastisk sommervær – i slutten av september. Les hele artikkelen

Camper dere ved ett vann så kan man jo prøve å fiske Mange unger som synes det er morro (bare de får prøvd)

Jeg har et som er helt og ett som et kutta i to halve. Det er en av de halve som er med på tur fast. Enten til å sitte en/to pers på, og under overkroppen (under det oppblåsbare liggeunderlaget)

Hei Jeg har vær "Ving-rejser fast" en dag - dårlig med informasjon på Gardermoen kl. grytidlig mandag. Men Tubbs har for så vidt svart på mine vegne. Har man fersk/frossen fisk tilgjengelig er det selvfølgelig bra, men det har man jo ikke altid i akutte situasjoner. jeg har derfor normalt et par bokse fiskeboller stående på hytta (ingen strøm/fryser) og hjemme for det tilfelle hundene skulle spise selvdød lemmen eller annet som gir diare. Nå tåler de jo det meste med det syreinnhold som er i hundemager. Når de spiser ferske lemmen - opp til 5 om dagen, så kommer intet "lemmenaktig" ut den annen ende. Ikke så mye som en ganger tann. Fritt etter Jens Bjørneboe: Norge har tilgang på alverdens fersk fisk - og så lager man fiskeboller på boks!! De dårligste firstprice fiskeboller er jo nesten tygget og fordøjet i forveien og har etter smaken ganske lite løk innhold. Og de gis altså som skåne kost i få dager sammen med ris, et dæsj fiskebollesaft og gjerne noe kulturmelk/biola over. Hundene elsker denne stinkadorus og får litt i sig etterhvert blandet opp med vanlig for. Først og fremmest opsuger det vel dårligdommen og er lett fordøyelig. Er det slem diare kan det hele blandes noe knust, aktiv kull. På tur uten aktiv kul kan evt. pulverisert trekull fra bålet brukes. Har prøvd - det virket. Utglødd bør dette være sterilt og er rent kullstoff - og jeg ville bruke det på meg selv. Aktiv kul brukes på mennesker også til å oppsuge dårligdommen. I forbindelse med den nye hundesyken, så jeg faktisk på nett (NRK?) en tilsvarende skånekost beskrivelse fra en veterinær. Dog uten aktiv kull. Jeg vet godt, at hunder ikke tåler løk - først og fremmest rå løk og større mengder. Altså stjele et løk og ligge og gnage på det. Men fortidens hunde levde vel på et stykke med leverpostej (med løkinnhold), så de tåler det i små mengder. Det betyr ikke at man skal fore dem med røde pølser med rå løk! Min gamle buhund hadde ikke lest disse kostveiledninger og har i tidens løp spist sjokolade (faktisk nesten 500 g på en gang), vindruer, epler mm. som den rappet selv. Gulerod var også bra - men det tåler de visst. Han ble tross alt 17 år! Elgen

Personlig ikke mye plaget men enn og annen har flaksa innom. Men frister ikke å telte i marka nå for jeg orker ikke tanken på de der nedi posen. Men å ri i skogen nå kan være livsfarlig. De er grymme på hesten og får den mange nok på seg, så kan det bli rabalder. Så hestefolk hater jævelskapen maks. Hvordan går det med hunder? Plages de mer enn dere tobeinte?

Vi pleier å dra på romjulstur, og har veldig ofte endt opp med å forandre turmålet når det nærmer seg avreise på grunn av snøforhold og/eller værmelding. Gausdal-Vestfjell ha blitt turmålet flere ganger. Det er et fint område! Og hva med Femundsmarka? Både buer og skog der også.

Hjortelusfluene (HLF blant markanerder) er veldig på’n også på Krokskogen nå, og de liker jo svette mennesker. Samboeren plukket ut den siste fra håret på jobb dagen etter turen. Det er en egen lyd når de lander på skulderen og slipper vingene. Et lite klikk. Ser for meg at de sitter og gnir seg i hendene og forbereder seg på å krype inn i håret og rigge seg til. Noen plages av dem og andre bryr seg ikke så mye, men for elg er de ordentlig plagsomme. De setter seg i pelsen i stort antall. Senest i går snakket jeg med en som jobber i Nordmarka og som fortalte om en død elg han hadde funnet. Nesten hårløs og liggende i «fosterstilling», antagelig etter mange lidelser.

Har du noe du ønsker å si angående NVE sine ønsker for utbygging av vindkraft? Regjeringens høringsfrist går ut 1.oktober og selv du som privatperson kan ytre dine meninger her. Send de gjerne noen ord om dine meninger. Jo flere jo bedre. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--nves-forslag-til-en-nasjonal-ramme-for-vindkraft-pa-land/id2639213/

Her er en oppsummering av noen av høringssvarene. Og det er flere vinklinger og reflekterte svar mot vindkraft. https://www.nrk.no/norge/enormt-vindkraft-engasjement-_-over-tusen-horingssvar-1.14715240 Det er jo et stort engasjement her inne også. Hadde det vært en ide at også vi samlet skrev inn? 🤔 bare ikke la meg gjøre det. Jeg skriver innimellom som en lemmen 🤪

Jeg kontaktet Åsnes og fikk følgende svar (kudos til Christer v/Åsnes for superrask og informativ respons): Gamme-skiene utgår pga bredden. I og med at jeg har et par Cecilie BC fra før så ble jeg veldig nysgjerrig på de nye Børge Ousland-skiene. De høres veldig fristende ut med lav vekt og godt spenn. Jeg må gå i tenkeboksen og vurdere hvor mye løssnø jeg skal ut på tur i.

Jeg er enig med whistler. Jeg syns ikke den er plagsom. Nå har jeg ikke hatt den æren å bli bitt av en og opplevd den berømmelige kløen, men her på Hurum er det mye hjortelus. MYE. Bare på den lille timinutters morgenturen vår får vi hjortelus på oss. De er overalt. Hunden får dem i pelsen og jeg har således funnet dem rundt i huset. Min hemmelighet er å ha lyse klær slik at man oppdager den raskt. Jeg fanger den bare mellom to fingre og ruller den død. Ferdig med saken...

Hjelper cirka 0 når man er i bevegelse iflg. kompiser som hater hjortelus 😕

Mener jeg leste et eller annet om at sånn Thermacell eller hva det heter hjalp mot de. Noen som har testet?

I mine hjemtrakter er det stor tetthet av elg og rådyr og med tilhørende tetthet av "æljlus" som den heter herover. Vi har vært plaget av dette krypet i flere år og jeg er så lei av krypene at skauturer nå ikke skjer på denne tiden av året. Venter til dt har vært en frostnatt eller to. Da roer "æljlusa" seg og det blir levelige forhold i skauen igjen.

Kan ikke si att jeg er hysterisk pga hjortelusa men har hatt noen runder som hundefører under jakt i terreng med mye løvtrær. Ene gangen sto jeg og en jaktkompis bare i underbuksa utpå terrassen hans og plukka hjortelus av hverandre. Ubehagelig når man har over 60 stk på kroppen når man har vært i skauen !

Jeg har den fra Didrikson, Hatt den i noen aar naa, men den har blitt lite brukt, den er meget varm og god, stor men er ikke tung aa ha paa.

For å sitere meg selv fra i fjor: Sånn for ordens skyld: 2.8° er i underkant av 50m feil på 1km.

Jeg har lest litt om hjortelusflua, og jeg må bare si fyttegrisen den høres jævlig ut. Vi har helt klart en del fordeler vi som bor her nord for polarsirkelen .

Det viktigste er kanskje å slutte å bry seg med den, men det er lettere sagt enn ...hjort... Jeg har brukt Permitrin og jeg føler at den hjelper noe, men har ingen dokumentasjon. Den sprøytes direkte på klær. Det fins også en variant som kan vaskes inn i klærne. Jeg liker å gå med klær som er tette rundt håndledd og hals, slik at de vanskeligere kommer innenfor. Det er særlig under jakta jeg er plaget, for da er jeg stort sett bare utenfor stier, og subber borti mye vegetasjon.

Jeg var veldig aktiv med både tur og ski tidligere. Men for 7 år siden ble jeg syk og har ikke blitt bra igjen. Noe som resulterer i at jeg kan gå svært korte turer, bære lite, trenger hjelp til å sette opp teltet osv. Jeg har endelig begynt å bevege meg ut i skogen igjen det siste året. Vi velger turer som det er kort å gå fra parkeringsplass og mannen min bærer det meste av utstyret. Vi startet på campingplasser bare for å i det hele tatt se om kroppen min tålte å sove i telt. For min del er hengekøye bedre enn telt. Enklere å sette opp og ikke så mye bøying av ryggen som er et av mine problemer. For meg har det vært en enorm frihetsfølelse å i det hele tatt klare å gå tur i skogen. Selv om vi bare er en km fra bilen, og må ha flere pauser på veien. Selv om det er vanskelig å akseptere at man ikke tåler de høyeste toppturene lenger, er det viktig å sette pris på det man kan. Jeg har sittet i rullestol, måttet ha hjelp til å ta på meg sko og sokker, hjelp til å snu meg i sengen osv. Det å nå kunne gå en hel km på en god dag er fantastisk, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg forbanner sykdommen og alle friske som løper forbi meg i løypa når jeg har en dårlig dag. For det suger skikkelig å miste det man har hatt. Men hvis jeg snur på det kan jeg heller tenke at det er fantastisk å kunne gå på mine egne ben og ikke være avhenging av så mye hjelp. Ved å legge til rette turen etter dine premisser får du mestringsfølelse, istedenfor å prøve på noe du ikke får til og blir deppa istedenfor.

Ikke i dag, men i går.. Skjelåtindbreen i Beiarn.

Noen av disse gridavleserne har gradskive, eller "protractor". De kan brukes til å ta ut kompasskurs fra meridian linje (og ikke UTM rutenett). Meridian linje står streket opp på enkelte nyere norske kart. For eksempel 1:25000 turkart over Galdhøpiggen. Dette blir mer nøyaktig enn å ta ut kompasskurs fra UTM rutenett. Og jeg synes det er bedre å ta ut kompasskurs slik enn med Silva kompass. Jeg bruker kompass med nål og rose, for eksempel Brunton Key Compass. Da trenger jeg ikke å ta hensyn til misvisning under navigasjon. Altså hvis jeg bare har satt et merke på kompass huset. Dette merket skal være der nålen skal peke mot magnetisk nord, for å orientere kompassrosen mot geografisk nord. Jeg forholder meg altså kun til geografisk nord under navigering. Hvis du velger å ta ut kompass kurs fra meridian linje med andre kompasser. Må du forstå og holde orden på misvisning fra kompass til kart og fra kart til kompass.

Det er sjelden at den biter mennesker, så det har jeg heldigvis ikke opplevd. Men det å kjenne at den kravler rundt er ikke noe stas, den der opp med at man "føler at det kravler" flere dager etter at siste hjortelus/hjorteflue/æljlus er fjernet! Har stor respekt og forståelse for dette valget! Jeg ønsker å bruke skauen også om høsten, men helst med noe reduserte mengder hjortelus på min person Jeg gikk hele søndagen med Thermacell MR450 på sekken. Men som @tubbs skriver opplevde jeg ikke at det hjalp stort mens jeg var i bevegelse, og hvis det hjalp så HUTTETU hvor ille det hadde vært uten. De jeg oppdaget fjernet jeg umiddelbart, hvis de satt sånn til at jeg kunne ta dem mens jeg gikk. Så på den måten endte 100+ hjortelus sine dager. Men når du kjenner at det er noe som kravler rundt bak på ryggen eller nede i buksa, så stopper jeg ikke å tar av meg sekken for å finne dem. Da hadde jeg ikke kommet så langt den dagne ... Plukket 15-20 stk i teltet på kvelden og sannelig så var det ca 10 stk jeg fant på morgenen også. Etter en lang dusj "følte" jeg fortsatt at de kravlet rundt, men det er bare psykisk.