Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 08. feb. 2019 i alle områder

  1. Som du sikkert skjønner av overskriften ble januarturen av den svært enkle sorten, en vaskekte lavterskeltur. I ånden av dette orker jeg ikke å legge ut i det vide og brede, det skjedde egentlig ingenting spesielt på denne turen, heldigvis. Når jeg tenker meg om gjør det kanskje ikke det på noen av mine turer, heldigvis for det også. Kort oppsummert kan jeg si at sekken var tung, formen var dårlig og turen var akkurat så kjedelig som jeg håpte på. Kvelden gikk med på å glane i bålet, drikke et par pils og spise pizza. Det å kjede seg er sterkt undervurdert og noe alle burde prøve innimellom. Etter ei natt der jeg sov bare sånn passe godt, pakket jeg sammen og gikk hjem. Enkelt og greit. Jeg lover at det skal komme litt flere bilder, og kanskje litt mer tekst på de kommende turhistoriene. Fram til da, husk å kjede deg litt og ha en fisefin dag! En kjedelig kveld foran bålet. Pizza er helt super turmat på lavterskeltur. Se hele artikkelen
    5 poeng
  2. Jeg bruker mest taudrag. Liker dette best på langturer, større frihet og bevegelighet. Har også fastdrag men bruker det kun i kupert terreng. Har laget strikk på mitt drag for å ta opp rykk. Tauet går igjennom hele pulken til feste bak. Har knuter fremme på tauet under hullet i pulken.
    4 poeng
  3. 1: Du får ta det opp med Randulf Walle hvis du ikke tror at ull og syntetisk tørker like fort. Jeg har hans nyeste bok, og der er dokumentert med gode forsøk (ikke noen naive metoder brukt) at det forsvinner like mye vann per time fra syntetisk og ull. Ull holder mer vann, så derfor tar det lengre tid før alt vannet er ute fra plagget, men hastigheten vannet forsvinner fra plagget er altså den samme. Det er forskjell på hvordan plagget er laget derimot (netting vs. «vanlig»). Har du noe bevis på noe annet, kom gjerne med det. Men ha det helt klart at dette er ikke synsing, da hadde ihvertfall jeg gjort det tydelig. 2. Det er ingen som sier at det ene er bedre enn det andre, men det har forskjellige egenskaper, og både ull og syntet har sine fordeler og ulemper. Man velger det man liker best. 3. Det er svært individuelt hvor mye man svetter. Skal jeg gå 900 høydemeter på ski, som man ofte gjør her på vestlandet, så må jeg bli bært opp om jeg skal være helt tørr. Man går ikke nødvendigvis «uten vett, om man blir svett», men jeg er enig i at man kan prøve å redusere det mest mulig før camp/legging, når det lar seg gjøre. 4. Jeg har ikke helt kontroll på hva alt mitt syntetiske undertøy er laget av, jeg har noe tykt polartec som jeg foretrekker til dykking, og noen andre typer diverse superundertøy som jeg bruker når ullet blir for varmt. Har du erfaring med noen gode polypropylen trøyer kom gjerne med forslag. Er det like bra som du påstår, vil jeg jo gjerne prøve selv 👍
    2 poeng
  4. Kom over en artig serie med 3 filmer. 3 brennere som ser veldig like ut, men med forskjellige egenskaper. Koketid på 2 kopper vann i vindstille. Jetboil er raskest. Med vifte som simulere vind, er Windburner en klar vinner. Gassforbruk i vindstille på et oppkok av 2 kopper vann. Jetboil er hårfint best. Men best til å simmre er Primus ETA, så den vinner om du skal lage mat på den. Så å vite hvilke egenskaper akkurat du trenger er nok lurt.
    2 poeng
  5. I tillegg er det, hvis man er høyrehendt som jeg, enklere å støtte seg på venstre hånd og kokkelere med høyre - enn motsatt.
    2 poeng
  6. Og for å ta dette litt videre: Lag en versjon av Ringstind SL 1 som kan holdes oppe av to gåstaver. Og endre designet på hodeenden slik at det blir likt som fotenden - altså med en "knekk" helt i enden slik at den heves noen cm over bakken. Og jeg vet at designavdelingen på Melhus sitter og leser dette, så det er bare å sette i gang.
    2 poeng
  7. Selv så har jeg alltid med multiverktøy på tur (jeg har en relativt lett Leatherman-variant) Kniv: Jeg har ingen annen kniv enn denne, og den brukes til "alt" Saks: Brukes til fiskesnører, bandasjer/tape, matemballasje, og som neglesaks. Helt uunnværlig på lengre turer. Tang: Brukes til å lirke kroker ut av fiskekjefter, og fungerer bra som pinsett. Skrutrekker(e): Brukes til å justere/reparere gåstaver, skibindinger, fiskesneller og lignende. Boksåpner: Brukes ved hermetikk-bonanza på åpne hytter. Linjal: Brukes til å måle lengre avstander på kartet.
    2 poeng
  8. Trenger man kniv eller multiverktøy? Vel, trenger man å vite at man kan fikse det som måtte oppstå på de ulike turene man tar? Den tryggheten er behagelig å ha. Jeg prøver å kjøpe utstyr som lar seg fikse, og så har jeg et lite repsett som kan ta hånd om det.
    2 poeng
  9. Ganske stor forskjell akkurat det der. Spesielt for disse størrelsene så er det noe med å kunne ligge på siden og kokkelere/styre med ting i forteltet.
    2 poeng
  10. Nok en tur - heldigvis. Etter en test tur for et par dager siden var det muligens tid for en litt lengre tur. Gjengen – inklusive den kvinnelige delen – snakket om Eivindsplass. Det burde være mulig for min bakfot også, men jeg er etterhvert blitt mer forsiktig. Og lytter litt til Bestyrerinnen.... Dette året har vi vært velsignet med et aldeles fantastisk vær. Nærmest perfekt gå-vær hver eneste dag. Over 20 grader, sol og blå himmel, selv om det har kommet støv fra Sahara med en frisk bris noen dager. Det er selvsagt tørt. Ikke antydning til nedbør. Midtvinters er det også kjekt å kunne ta på seg et minimum av turklær – kortbukse og sko, uten å sjekke ut vinduet først. Gjengen var klar for en litt lengre tur enn det jeg hadde tenkt. Vi slo likevel følge mot Norskeplassen. Som vanlig valgte de å gå ut av døra på hotellet og ta rett opp bakken fra skaret øverst i «Nydalen» i Puerto Rico. Bakken er egentlig bratt, men etter å har gått opp noen ganger, så går det så meget bedre. Første gangen jeg gikk her var det ikke så enkelt. En smule høydeskrekk gjorde bakken både bratt og eksponert – for meg. Det går folk opp den bakken som om de ikke har gjort annet i livet. Og da snakker vi om et langt liv. Flesteparten av turfolket er – selvsagt – norske. Flesteparten av de norske er NAV¨ere – pensjonister, og mange har vært pensjonist i mange år. Det er egentlig imponerende og se den folkevandringen av pensjonister som tar innover mot Norskeplassen. Det kan ikke være så veldig mange pensjonister igjen i gamlelandet. Den bratte bakken opp fra skaret, blir avløst av en seig stigning omtrent helt opp til Norskeplassen. Som ligger på 315 moh. Fra norskeplassen skulle gjengen opp til Sukkertoppen før de satte kursen videre innover. Sukker toppen er 100 høydemeter over Norskeplassen, Men så er det slutt på bakker oppover på vei mot Eivindsplass – for en stund. For egen del tok jeg det med ro, og planla returen. Det er jo en del mulige veier for å komme tilbake til «Nydalen». Jeg kunne tenke meg å gå mot «dalen» og så se forholdene ann. «Dalen» er nok den greieste veien mot «Nydalen», men er også over en kilometer lengre. På flatene klarer jeg å holde grei fart, emn det går helt «potlet» nedover bakkene. Nesten nede i «Dalen» hadde jeg valget mellom å gå hylla ut dalen til «Nydalen» eller gå bakken ned mot Balito og så bakken opp mot «Nydalen». Som forrige turen valgte jeg å gå mot Balito. Det er nok mye finere natur nede i dalen enn langs veien som jeg gikk. Likevel syntes jeg det var greit å ta denne turen en gang til. På den måten får jeg bakken opp til toppen av «Nydalen» på slutten av turen. Bakken er akkurat passe bratt til at den kan tas i god fart, og slik blir det god trening av. Det må likevel ha sett litt rart ut. Gammel mann med stokk, haltende i full fart.... Les hele artikkelen
    2 poeng
  11. Der det er ski, bindingar og stavar innvolvert, ja. Då er den med. Har hatt bruk for den også. Elles er det mykje som let seg ordne med tape, tokomponent, strips og tynn line.
    2 poeng
  12. Nå har jeg jo blitt den lykkelige eier av et Unna også. Makan til dobbeltmoral og hykleri.
    2 poeng
  13. Takk for det, kunne ikke vært mer enig. Folk er forskjellig og godt er det! Noen ønsker å ta med seg kosen fra sofan hjemme inn i teltet ved å trene seg opp til å bære mest mulig. Andre, kanskje pga fysiske begrensninger ønsker å lære seg å trene på å gå langt ved å bære lite. Som skrevet tidligere, lettpakking er ikke for alle og går selvfølgelig ut over sikkerheten, kosen osv. Det er mulig jeg har fremstått på en måte at "forumistene" her inne får inntrykk av at jeg ikke har gått fjelltur tidligere. Det er ikke tilfelle da jeg har vandret i Jotunheimen, hovedsakelig på toppturer fra tid til annen gjennom de siste 25 årene uten å ha spesielt fokus på lettpakking. Jeg er også en ivrig milsluker på langrenn om vinteren og vet litt om hva det vil si å fryse. Mitt "vanlige bombesikre oppsett" for fjelltur er, brynje netting, ull, og skallbekledning. Jeg har stor interesse av å diskutere tekstilenes egenskaper og begrensninger, samt dele erfaringer med andre og derfor er jeg nå her.
    2 poeng
  14. På vintertur på ski er ett lite multiverktøy med tang, skrujern og kniv helt kritisk i mine øyne. Samt ståltråd, teip og noen skruer! Jeg har ett lite lett og billig multiverktøy, godt nok til sånne småting. Jeg var høyt til fjells, og fikk en ødelagt bc binding. Mekanismen knakk 😱 men ved hjelp av en ståltråd og tang kunne jeg sette nedi skoen, «fiske fram» lukkemekanismen og surre den i «låst» posisjon. Måtte surre opp igjen ståltråden for at bindingen skulle slippe skoen. Hadde en trinse som løsnet fra skistaven, gjengene var oppsmuldret. Satt på igjen trinsen, og surret ståltråd under. Den satt til den dagen staven knakk... Løse skruer på bindinger og sko er ingen problem med ett multiverktøy. Jeg ser for meg at ved stangbrudd, så kan en tang være kjekk å ha for å få på rephylse eller ta av endelokkene på stengene. Og hvor mye mindre utfordrende blir det ikke å reparere en skibinding eller skisko med ståltråd og multiverktøy? Noen anbefaler også ett lite bor, som du kan borre med hjelp av multiverktøyet. Da har du mulighet til å nødreparere en brukket 75mm såle ved hjelp av litt ståltråd. Hva gjør man hvis pinnen i BC skoen løsner? Kan sikkert fikses midertidig med ståltråd og tang det også Jeg har MSR primuser, og MSR sin verktøy-skje i titan inneholder funnstendig verktøy for å gjøre alt av reprasjoner på deres primuser og pumpe. Genial skje!
    2 poeng
  15. Jeg tenker hver av oss skal gjøre det som motiverer og en trives med selv. Jeg trives ikke i hengekøye, jeg har fiskestanga med hvert skuddår, jeg liker "påsketurer", og jeg liker å ta noen turer hvor jeg utfordrer/flytter komfortsonen min. Det at vi har personer som skriver på forumet i "alle kategorier" er berikende for forumet selv om det ikke treffer mine interesser. (Og alle andre medlemmer forventer jeg heller ikke forstår hva som driver akkurat meg og mine turvalg. 😊) @Admiralen hvis denne type turer & fremgangsmåte er noe som motiverer deg til å komme ut på tur; Kjør på så lenge du ikke utsetter andre for unødvendig risiko. 👍
    2 poeng
  16. Plastpose mellom liner og tjukksokk. Det gir mindre friksjon samt hindrar svette i å komme ut i tjukksokken og skoen. Er mindre ubehagelig enn det høres ut som. På kvelden brukar du talkum på føttene.
    2 poeng
  17. 115? Skal du bare fiske i Sør-Norge? Her i Finnmark fisker jeg helst med 150, til nød 135/130. Den dagen drømmerøya går på skal det ikke stå på at det er trangt i hullet...!
    1 poeng
  18. Iflg. de norske fabrikkene som produserer nettingundertøy så er syntetisk best når det ikke er for kaldt eller under annet undertøy. Ull anbefales pga evnen til å varme i fuktig tilstand i motsetning til bomull/syntetisk. Ull anbefales også om man skal benytte undertøyet over lengre tid da lukt ikke vil være like ille med naturprodukter. Men trådstarter har spurt spesifikt om en fabrikant og pga at jeg ikke har erfaring med det merket så har jeg ikke svart ! Men, jeg har fått og brukt både syntetisk og ull fra en annen kjent norsk fabrikk i endel år (for å gi tilbakemelding). Mange ting når det kommer til utstyr er nok synsing men fysikkens lover er ikke det! Men er 100% enig i at det er viktig å kunne kle av og på seg under bevegelse slik at man ikke svetter/fryser unødvendig. Har man orden på dette så vil man være mindre plaget av gjennomsvett tøy som er vanskelig å tørke i telt vinterstid
    1 poeng
  19. Ikke nødvendigvis. Syntet vil jo være kaldt når det er vått, ull vil fremdeles isolere. Ullet vil føles tørt inntil der er 25% vann i det.
    1 poeng
  20. Takk for svar. Jeg har brynje super thermo som jeg har brukt i 10-15 år og som er uslitelig i størrelse 50 (M). I fjor kjøpte jeg meg også brynje wool thermo i samme størrelse og har brukt den på 1 fjelltur. Nå er passformen helt ødelagt spesielt i halsen/nakken hvor den har utvidet seg veldig. Er det flere som har merket at brynje wool thermo er mindre i samme størrese som brynje super thermo? Antar at dere som har brukt brynje wool thermo ikke har samme problem med utvidelse av utringingen i hals/nakke? Det betyr muligens bare at jeg må gå opp en størrelse på brynje wool thermo i forhold til super thermo og at den da vil holde formen bedre? Liker å ha det tettsittende, det er jo noe av poenget med nettingen. Så, hvis wool thermo tar opp 90% mer svette enn super thermo og de tørker i samme hastighet vil super thermo være tørr før kveldsmaten mens wool thermo er klissvåt langt etter leggetid. Ettersom vann/svette kjøler ned kroppen 200 ganger raskere enn luft ville man da tro at en vått wool thermo ville kjøle ned kroppen mer totaltsett sammenliknet med en vått men snart tørr super thermo, hvis man ikke har med skift på tur. Hva vil varme best i camp av: 100g polyester over tørr netting 100g merinoull over tørr netting 100g polypropylen over tørr nettig Hvis jeg har forstått det riktig vil det være polypropylen som vil varme best (hvis strikken var identisk for de tre tekstilene) basert på brynjes egne hjemmesider : https://www.brynje.no/ull-syntetiske-materialer-og-plaggets-egenskaper Siste spm. Noen av dere som har sammenliknet brynje wool thermo med brynje wool thermo light?
    1 poeng
  21. Haha, kjenner meg igjen i det. Ikke den med størst fantasi når det gjelder turmat selv. Kjøpte et sånt Eagle toastjern, funker som bare juling som pizzaovn. Brukte den på primus med svak varme, inspirert av forskjellige turkokker på Instagram. Ananas på pizza er helt konge:) Vi får starte en avstemming her på fjellforum:)
    1 poeng
  22. Aller kjekkest er det å kunne velge hvilken av de 2 inngangene man vil bruke.
    1 poeng
  23. Om du får behov for det eller ikke er jo også et resultat av hvor lenge du er på tur av gangen. Alle reparasjoner du gjør hjemme etter korte helgeturer må du ta underveis om du går noen måneder. Den skiskoen som fikk en liten sprekk i sålen og du bytter før neste helg må du plutelig sy med ståltråd etc. Da er de veldig greit å ha et multiverktøy og litt stæsj å reparere med.
    1 poeng
  24. vedr. telt og gåstaver så kan jeg tipse om dette: http://durstongear.com/product/x-mid-1p se videoen. Salget åpner snart igjen, mest sansynlig i neste uke for de neste 300 teltene. Så blir det lenge til.: https://www.massdrop.com/buy/massdrop-x-dan-durston-x-mid-1p-tent/talk?commentId=2301037
    1 poeng
  25. En kamerat av meg guida en gruppe opp på Illimani (Bolivia, 6440 m) for Hvitserk i mot slutten av juli i fjor. Ut fra bildene hans så gikk nok de aller fleste i doble sko fra Millet, Scarpa, etc.. Nepal Evo er vurdert som en sko for "opp til" 6000 moh ut fra det jeg kjenner til, og så kommer vær og temperaturer, og lengde på/type tur inn som faktorer. F.eks. er en dobbelsko lettere å få tørket ila natta ved flere dager i fjellet, skinn tar lenger tid å tørke en syntetisk osv. OG så er hvor lett du fryser på bena en faktor du må ta med i beregningen, noen fryser kjappere en andre. 40 Below overboot øker isolasjonen, men mange synes slike "gamasjer" er utfordende å få til bra når de skal brukes samtidig med stegjern. F.eks. ender mange opp med å kutte til gamasjen for å få stegjern til å sitte god, og lime gamasjen fast i randen rundt skoen. Her er littt info om skovalg på forskjellige høyder/topper (men denne kunnskapen har du vel allered. : https://mountaingurus.com/mountaineering-boot-guide/ Ring Hvitserk og hør hva de anbefaler på de turene. OG det ligger mange "ekspedisjonssko" ute på finn.no til en liten del av nypris.
    1 poeng
  26. Det ble en veldig morsom story av det om ikke annet 😂
    1 poeng
  27. Man kjenner jo sin egen bruk best selv, Hvis du frem til nå har klart deg fint uten stormklaffer, uten å savne det. Så vil du vel fort det i fremtiden og. x-tream veier vel rundt 5kg med plugger. Personlig syns jeg det blir for mye når man skal gå med sekk. Selv har jeg med stormklaffer, men ser jo at ettersom at man blir eldre og antall familiemedlemmer øker. Så blir behovet for stormklaffer mindre og mindre, samtidig som at besparelse av vekt blir viktigere. Men det er jo veldig subjektivt da. Hvis du mot formodning plutselig savner stormklaffer så går det vel å få sydd på? Evt at man selger teltet og finner ett nytt på finn
    1 poeng
  28. Synes at det er bra med kun en stang på SL 1-2, Ser den med økt vindstabilitet og uten rette vegger som nevnes over her av @Memento mori. 2 innganger på SL 2 er flott. Blir spennende å se på Camp Villmark om de har løst problemet med at dukene i hodeenden klistrer seg sammen når det blir vått. Savner definitivt en SL1 med 2 innganger med tilhørende 2 fortelt og kun en stang, evt med 2 gåstaver som @ketilring nevner. Sparer en del vekt på det. Hadde Unna hatt 2 store innganger hadde jeg gått for den, men fortelt hadde blitt et savn. Eller Soulo med 2 like innganger med den som er nå.
    1 poeng
  29. Har ikke vært i høyden, men bruker Nepal Evo GTX til isklatring, versjonen før Cube, og vil si de holder til -15 (med ett par vanlige Ulvang sokker), men blodsirkulasjonen blir vel noe dårligere i høyden? Om du har store sko og kan putte nedi veldig tykke sokker blir jo saken bedre . Med varm overboot kan du sikkert gå 5-10 grader lavere. Om du tenker tur med Hvitserk, så har de veldig god kompetanse, så ville hørt med dem om hva som er anbefalt.
    1 poeng
  30. Et multiverktøy i seg selv er sjelden nok, med unntak løse bindingsskruer, men det krever jo litt nevenyttighet og litt ekstra snack i rep posen. Har hatt bruk for alt det litt sære over. Pulkdrag røsket ut av bøylen i 2004 (ivrig vorsther, tung snø og tyngre pulk) fil brukt i kryss på aluminiumsstanga på draget for å lage hull, deretter gradert ut med skrutrekker, ny skrue gjennom, strammet med tanga. Skibinding til turfølge i 2008, wire (som selvfølgelig er med) wireklemme, og mye bruk av leatherman. Skrutrekker til å etterstramme bindinger, skru på slangeklemme på skistaver for å spjelke. Tang -bøye ned knekt 75 mm rottefelle. Opplevde også at Bergans Fjellbu hadde krympet og stanga var for lang - frem med fila. Noe det også er lurt å gjøre om teltstanga knekker før man legger på skjøtehylsa. I de fleste av disse situasjonene ville mangel på multiverktøy og ekstra snacks i repposen medført ganske slitsomme opphold i videre framdrift.
    1 poeng
  31. Det kan man vel trygt si at jeg har gjort.... De fungerer veldig godt til å tenne lys, i peisen osv. Men ikke prøvd den ute i kulden eller på tur. Jepp, jeg var også så dum at jeg tok fingeren borti. brant seg rett gjennom kjøttet på fingertuppen! sykt.
    1 poeng
  32. Spennende. Jeg har alltid ment at inngangen på Ringstind har vært på feil side! Kjekt å kunne velge
    1 poeng
  33. Jeg synes at det er helt vanvittig at dette som vi har stått og ropt om i snart ti år først nå begynner å dukke opp som "synsing" blant politikere, diverse offentlige talspersoner i turlag og -foreninger mv., og blant folk flest. (Men jeg er glad for at du tar det opp @Freebird ) Akkurat dette har jo vært et av hovedargumentene siden rundt 2012, som vi i naturvernforeningene og Naturvernforbundet og mange andre har påpekt i en lang rekke leser- og debattinnlegg gjennom TV, nettaviser og både landsdekkende og lokale aviser. For ikke å snakke om de tresifrede antall brev og klager sendt til NVE og OED oppgjennom årene. Vi i Fosen Naturvernforening har samlet en liten håndfull av disse på vår blog: https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2012/06/vindkraft-en-trussel-mot-natur-og.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2012/08/vindkraft-er-ikke-en-del-av-lsningen.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2012/09/fosen-naturvernforening-i-mte-med.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2012/09/referat-fra-mtet-med-ola-borten-moe.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2013/03/ingen-utbyttefest-for-trnderenergi.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2014/09/storheia-kystnasjonalpark-eller.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2015/05/kjenner-du-konsekvensene-av.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2015/05/undvedig-vindkraftutbygging-pa-fosen.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2015/05/nye-omstendigheter-for-vindkraft-pa.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2015/05/nye-omstendigheter-for-vindkraft-pa.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2015/06/skjebnetime-for-fosens-natur.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2015/11/vindkraft-i-trndelag-pa-utenlandske.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2016/02/tvilsom-vindkraftinvestering-pa-fosen.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2016/05/ny-420-kv-sentralnettlinje-en-mulig_8.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2016/08/protestmarsj-mot-vindkraftplanene-pa.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2017/06/undvendig-vindkraftutbygging-pa-fosen.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2017/08/vindkraft-pa-fosen-og-etiske.html https://fosennaturvernforening.blogspot.com/2018/10/nasjonal-ramme-for-vindkraft-pa-land.html
    1 poeng
  34. Jeg har den gamle 3 delte utgaven, har hatt det i 10 år. Ingen problemer så langt, ingen "slark", og kan trygt anbefales.
    1 poeng
  35. Begrepet "Grønn energi" i hermetegn var nok en av våre mest brukte innsigelser mot denne vindindustriutbyggingen. Siden beslutningene om disse naturinngrepene ble tatt for noen år tilbake har nok mantraet "grønt" mistet det meste av sin glans, og er ikke så mye brukt lenger merker jeg. Alle politikere (og de fleste miljøvernere) lever i den villrede at klimakampen handler om å bevare menneskeheten og den moderne sivilisasjonen, når det i virkeligheten handler om å bevare naturen og planeten Jorda - og disse vindindustriutbyggingene er det motsatte av det.
    1 poeng
  36. Veel, trenger du kniv? Er vel nesten litt som å banne i kirka, men jeg har nylig sluttet med kniv og har kun med meg en knøttliten leatherman. Bruker ikke noe mer enn kniv, saks og pinsett, men har faktisk brukt saks mer enn kniv siden jeg fikk den. Størrelsen har ikke vært noe problem så langt, men så skal det sies at jeg kun fisker i saltvann.
    1 poeng
  37. En Leatherman Skeletool er alltid i sekken. Og den brukes ofte på tur. Tanga til å plukke kjelen fra bålet , og den har mekket Nova mange ganger. Den brenneren trengte ofte mekking før den ble kastet i sinne. Skrujernet ble brukt til å løse haspelsnelle problemer. Jeg kan sikkert komme på mer. Jeg vil ikke være den foruten...
    1 poeng
  38. Var ment spøkefullt det med dampen. Jeg fkk en liten personlig reminder her 😂 Og jeg er også helt enig i at superwash ol ikke er ren ull. Men det selges som «superull» og perfekt til barn den dag i dag. Dyrt er det også. Og så gremmes jeg langt inn i sjela av merker som selger sine klær med fet tekst «100 % Merinoull» og med litt lupe og leting finner man ut at Joda det er 100 % merinoull det som er av ull i plagget. Men at plagget i seg selv er blanda med syntet roper de ikke høyt om. Pierre Robert, Kari Traa og HH gjør i hvert fall dette. HH er verst når det gjelder å skjule at det er et blandingsprodukt.
    1 poeng
  39. Hadde en Leatherman Wingman som alltid var med på tur, og fikk en Surge til jul som nå har overtatt. Den veier litt mer og er større men det er ikke så nøye. Den har flere verktøy som er kjekt å ha, enn det Wingman har. Og de kan fort være veldig kjekt å ha på tur om noe må repareres, eller noe uventet skulle skje der jeg eller andre kan ha behov for verktøy for å gjøre ting enklere. Bruker tangen når jeg tar ut kroken fra fisk jeg skal slippe ut igjen, for å gjøre mindre skade enn å gjøre det med fingrene(bedre grep, kontroll og mer bestemt bevegelse med tang!). Saksen brukes og mye under fiske, til å klippe senen osv. Når man har med div fotoutstyr er og et multiverktøy kjekt å ha tilgjengelig. Kan garantere at den dagen jeg lar den bli igjen hjemme, er den dagen jeg får behov for den! Så tenker at det er bedre å ha den med enn at den ligger igjen hjemme..
    1 poeng
  40. Ikke alle Stetind. En kompis har Stetind 2 og det har bare en inngang.
    1 poeng
  41. @tshansen har vel testa en sånn lighter. 😊
    1 poeng
  42. Noen ord og bilder om en lang tur på ski gjennom Østmarka, hvor snøværet dagen og kvelden før gjorde ruten tung og dyp. En kom seg til slutt i mål etter noen mil i motsnø i Østmarka
    1 poeng
  43. Du må være abonnement på nyhetsbrevet ja. Vennefesten på våren pleier å være i juni om jeg husker riktig
    1 poeng
  44. Hvorvidt man trenger ett multiverktøy på tur kommer helt ann på hva slags tur man er på, og ikke minst hvor nevenyttig man er, det hjelper lite med verdens fineste multiverktøy dersom man ikke får til å bruke det.
    1 poeng
  45. Ja, jeg vet jeg er privilegert som har tilgang til rimelig og fersk fisk. Men jeg kjøper ikke direkte fra fiskebruket, det er den lokale butikken som henter den på fiskebruket og legger den i ferskvaredisken. Butikken kranglet med myndigheter i flere år før de fikk lov å hente fisk direkte på bruket for salg til kunder, normalt er ikke det lov. Fisken skal etter regelverket transporteres og distribueres gjennom flere ledd (grossister o.l.) før den kan leveres til butikker. Det er synd man ikke kan utvinne energi av idioti, da ville verdens kraftproblemer vært løst
    1 poeng
  46. En tur til den lokale fjelltoppen som sørger for å holde kroppen og hodet vedlike. En mnd siden siste bratte tur, så det kjentes! Avblåst og hard sny, men supre trugeforhold i nord.
    1 poeng
  47. Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu. I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen. Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe! Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien. Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet. På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen. Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade. Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu. I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta… Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel. Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian! Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme? Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011: Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein: Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente. Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011: Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk: Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon… Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…
    1 poeng
  48. Jeg har vurdert å gi bort mine siste Helsport til noen jeg ikke liker spesielt godt! Har bare ikke funnet noen som jeg missliker så sterkt!
    1 poeng
  49. I dag kom Kinapluggene i posten 👍🏻 Prøvde å bøye en med hånden! Ikke sjans! Så vi satser på at disse gjør jobben Helsport sine ikke fikser! Må bare få montert snorer på de 😉
    1 poeng
  50. Får forsvare taudrag jeg da . Har siste årene gått helt over til taudrag fordi det gir meg mye mer frihet til å dra pulken til meg, hente ting, etc. Er litt klunder hvis du går i skrått terreng men det går. Kommer mye ann på om du pakker pulken riktig eller ikke, pakk den som en båt og det går ganske bra. På flata og oppover fungerer taudrag helt supert og er det bratt nedover tar du bare tak i taua og kjører ned med den vedsiden av deg. Litt som å gå tur med hunden. Du trenger ikke å bruke mye penger på et taudrag, et 5mm klatretau fungerer strålende sammen med et par små karabinere som du kan kjøpe på chles Olson, etc. Knyt en 8-talls knute i enden og fest taua til sele eller sekk. Kan lønne seg å feste på en strikk på hver av taua (type "sykkelstrikk") så det ikke lugger så mye når du går. Strikkene vil slites i stykker etter en stund så skal du på sikkelig langtur så kan det være lurt å ta med ekstra.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.