Vinnerliste

Trådstarter spør om superlight versjonen, og der har jeg ingen erfaring siden jeg havnet på Pro versjonen, men dersom spørsmålet ditt går Fonnfjellteltet som sådan: I tillegg til et Fonnfjell så har jeg et Unna telt, og begge har åpningen på langsiden, noe som jeg setter veldig høy pris på.En 90 graders tørn, og snart er morgenkaffen klar, trenger ikke å gå ut av soveposen engang. Og med en stoltrekk på liggeunderlaget så kan du sitte i teltet med kjempegod utsikt. Jeg hadde noen gamle teltstenger liggende som jeg har brukt til baldakin løsningen. Denne har jeg ikke fått prøvd ut annet i lett yr, og da hadde den absolutt sin misjon. Men jeg er uskikker på hvor vannet tar veien dersom regnet øker på. Håper vedlagte bilder viser hvorfor jeg foretrekker åpning på langsiden.

Jeg har nå spama hele forumet med mine mer eller mindre dumme spørsmål. Nå samler jeg alle erfaringer her. Jeg er virkelig nygynner på laveste nivå, og kanskje vil flere høste noen tips her inne. Alt er helt grunnleggende. Jeg er alene med tre barn fra 4 til 10 år og det er våre erfaringer jeg skriver ned her. (Linker under innlegget her til andre innlegg skrevet av meg) ----- Jeg slet med å få plass til alt i min Alfa 85 liter. Så jeg fikk masse gode tips, men fulgte dessverre ikke alle jeg fikk. Likevel er de gode å ha med seg, og med de i bakhodet, så erfarte jeg. Jeg fikk så klart plass til alt på denne turen, men jeg skal gjøre en god del endringer til neste tur. Pakkelisten var ok, det var selve pakkingen som er utfordringen. Ble ikke helt realistisk da barna ikke var med, men jeg prøvde likevel å simulere det ved å ta med mye av det jeg hadde måttet ha med om de var med. Dette gikk ikke helt etter planen. Men jeg lærte masse. Jeg lærte at dette evinnelige maset her inne om vanntette sekker oppi sekken, er smart. Jeg misten nesten balansen i en myr og da gikk tankene mine hit. Hadde jeg pakket riktig? Vel, jeg plumpet heldigvis ikke med annet enn støvlene, så det gikk bra, så vidt. Hadde jeg ikke lånt meg gåstaver i siste øyeblikk, så hadde jeg ramlet med hele meg i myra. Jeg har lært min lekse til neste gang, og mas er ikke mas, bare snille mennesker med erfaring . Tusen takk til alle som er så tålmodige med meg. Pakket soveposen nederst, og teltet oppi med stenger. Dette var det store 3-manns. Var ok, jeg fikk nå plass til alt, men prøver nok å stappe både det og soveposen neste gang. Liggeunderlaget orker jeg knapt snakke om. Jeg knekker ikke koden, så får bare leve med at enten sover jeg dårlig en natt eller to, eller så får jeg bo ved bilen og ta med meg senga mi hihi. :(Sist var det for tynt, nå var det for glatt) Det lukter nok av å måtte prioritere et dyrt og lettvekt et for jeg har lite lyst å dra med meg disse "plast" greiene. Nå var det godt og varmt, så det gikk ikke på at jeg frøs, bare glatt. Jeg tok med gassbrenner. Det fungerte bra. Neste gang blir det med en som er mye mindre. Behovet for en på 400g eller hva de er, er altfor mye og tar mye plass. (Jupp, leste det her inne også, men det var etter at jeg hadde kjøpt denne store) Sekken veide bare 14kg, der BBB tok ca.10kg. Jeg så at jeg tåler fint å bære mye mer i kilo tross laveste nivå av kondis. Jeg gikk kun i 1,5 time med masse stopp siden jeg ville lære meg kart og kompass samtidig. Tilbake brukte jeg halve tiden og da fulgte jeg kun blå-løypene og brukte ikke kartet. Sekken var ikke noe problem å ha på ryggen om jeg bare hadde forstått at magebeltet (jeg vet nå at det heter HOFTEbelte) skulle være på hoftene, ikke på magen. Nok en erfaring... Jeg ser at ull må til, så skal få kjøpt noen meter med ull fra Janus og sydd meg noe. Ser at det trolig blir billigst. Jeg ser også at regntøy er grusomt å gå i. Tok det på meg tidlig på turen fordi det begynte å regne. På vei hjem valgte jeg heller å bli litt våt, for bomull er bedre enn tett regntøy som var grusomt å gå i. Jeg frøs som bare det da jeg kom frem, og fikk vrengt det av meg i en fart. Da jeg fikk nytt sett bomull på meg, ble jeg klam og varm og det var heller ikke ok. Så nesten overnatting blir det ull, og bare det innerst. Jeg tror det er bedre med vindklær enn regnklær enn så lenge. Skotøy er en egen kategori. Kan bare si at utslitte joggesko og gummistøvler skal jeg aldri mer gå med. Har nå fått meg fjellstøvler av en bekjent, så disse skal testes kanskje allerede i dag. Sekken ble byttet fra Alta 85 liter til Trollhetta 95 liter da jeg kom hjem etter å ha diskutert med dere her inne. Altaen fikk jeg utrolig vondt av og merket at dette ikke var ok om jeg skal gå i mange timer med mye tyngre sekk. Jeg har ikke fått testet Trollhetta enda, men den føles bedre. At det er med en tursekk, er helt klart en fordel jeg ikke visste om da jeg byttet til den. Dermed har jeg spart noen kroner der også Trenger ikke noe stort og dyrt på de turene som bare er korte og lette. Jeg har også skaffet meg en liten gapahuk/telt for en person og en billig presenning fra Biltema som jeg skal bruke som tarp. Enn så lenge er det kun testet på terrassen og i stua, så det blir spennende å teste når skolen starter (travelt frem til da). Ser jeg får plass til meg og en unge i et slikt "telt", så tror jeg kjøper et til. Disse er såpass billige at de kan være kjekke å ha uansett. Vi har jo bare lånt det store, så det skal snart leveres tilbake. Vi kan heller ønske oss/spare oss noe bedre til jul og bursdag. Jeg fikk også en annen erfaring, og det er aå å bare "stappe" ting i sekken fordi jeg kun skal hjem, ikke var så smart. Det ble noen sjevheter i sekken som ikke var gode, men samtidig hadde det nok også mye med skotøyet å gjøre. Å gå bratt nedover med gummistøvler som ble svette inni og som jeg da snisset frem og tilbake i, var blæ. Men det var dette valget jeg hadde på denne turen, så da fikk det bli som det ble. Det viktigste var at jeg ikke fikk gnagesår eller noe heldigvis. Jeg spiste nesten ikke. Gikk bare i polarbrød. Middagen ble liggende i sekken. Jeg har nok ikke så mye matlyst på slike turer, så her må jeg tenke ut noe smart til neste tur. Det er nok masse plass i sekken, men jeg må nok øve meg her hjemme noen ganger når skolen har startet og jeg har tid til å tenke på dagtid. Jeg forstår fremdeles ikke hvordan det er mulig å få plass til så mye som dere gjør selvom jeg har både lest, spurt og sett på masse råd og filmer. Tror jeg ender med å stappe både sovepose og telt og følge rådet om å ha stenger et annet sted. Det vil nok løse masse og kanskje vil jeg også oppdage da at jeg kanskje ikke trenger 95 liter. Pakkelisten skal dere få se, men ikke før i helga. Den ble et stykke unna det som jeg skrev her inne, så lager heller en ny. Nye turer kommer, enn så lenge bare små og korte dagsturer resten av ferien. Og for dere som ikke gidder å lete eller har fulgt med på min spaming av forumet, så kommer noen av linkene til de her: - Hvordan få plass til alt (denne tråden er grunnlaget for at jeg laget denne erfaringstråden): - Tips og råd: - Turrapport fra første litt lenger tur enn hagen:

Dagens trim og ti på topp tur gikk fra Heggelia på Veme ved Hønefoss og inn til Ellingsetertjern. DNT har også hytte ved vannet. Veldig mye vann i terrenget, noen steder gikk vannet til langt oppå leggen hvis du gikk i stien. Gikk en annen vei tilbake, spart vel mellom ikke noe på det, men mindre vann. Skauleis er bra trimm i det minste.

En artikel om att bo i världsarvet Laponia och 200 km från den närmaste supermarket.

Telting og ørretfiske på Sørøya - den grønne øya i nord Halv ni om morgenen reiste jeg til Kjevik i Kristiansand og fløy via Gardemoen (Oslo) til Alta i Finnmark. På turen var pappa og to gode turkompiser med på tur. Vi hastet oss ut av flyplassen i Alta etter å ha fått bagasjen vår, målet var å rekke en tidlig ferge fra Øksfjord til Hasvik på Sørøya. Fra Alta flyplass leide vi en bil med god bagasjeplass, den måtte ha plass til fire store tursekker pluss handbagasje. Fra Alta tok det godt over en time å kjøre til Øksfjord hvor ferga til Hasvik drar. Kjøreturen til Øksfjord var en kamp med klokka, men dessverre dro ferga ide vi ankom kaia! Da var det bare å vent i Øksfjord i 3 – 4 timer før neste ferge kommer! Etter en lang lunsj i den eneste restauranten i det lille tettstedet, gikk vi om bord på ferga. Klokka var halv ti på kvelden da vi ankom Sørøya. Utsikt mot havet! Etter en herlig fiskesuppe i Hasvik hos hyggelige bekjente (tusen takk for det, den smakte herlig), dro vi til andre siden av øya, innerst i Dønnesfjorden. Herfra startet turen, klokken halv tolv på natten. Siden det var så seint gikk vi ikke særlig langt første dagen, og endte på Krokvantnan, en distanse på to kilometer. Sekkene føltes tunge og stigningen var bratt. Vi gikk opp to hundre meter på to kilometer. Første leir Vi satt opp teltene ved Krokvatnan klokken et på natten, men det var fortsatt lyst som dagen. Jeg monterte stangen og prøvde noen få kast før jeg la meg i teltet, ingen napp. Neste dag i 10 tiden dro vi av gårde med fiskestengene i handa mot Gjertrudvatnet. På veien stoppet vi og fisket i Kristianvatnet, Jarlvatnet og Vegvatnet. Her var det fin stekefisk å få! I sørenden av Krokvatnan fikk vi rundt ti ørreter, alle litt under 5 hekto. Her har jeg på første fisken på turen! Vi stoppet ved Kristianvatnet spiste sprøstekt ørret og nudler, fin turmat! Stekt ørret er alltid godt I Jarlvatnet fikk vi også fin fisk, veldig blank ørret. I Vegvatnet var det derimot ikke noe tegn til fisk, men det skal sies at vi ikke fisket der så mye. Jeg vet at det er fin fisk der. Blank og fin Vi lagde leir i nordenden av Gjertrudvatnet, et stort vann med fin fisk i. Jeg prøvde å fiske i kulpene nord for vannet, men der fikk jeg bare småfisk på 100 gram. Utover kvelden gikk vi en tur langs østsiden av vannet og opp til Langvatnet. På veien dit, ca midt på Gjertrudvatnet hadde jeg på en ørret som helt sikkert var over kiloen, men søren, den datt av! I Langvatnet vaket det som besatt, det var fisk i alle størrelser, en helt klart flere sværinger over og rett under kiloen. Trolig på grunn av klekking av en type innsekter, var de ikke interessert i sluk eller spinner, dessverre hadde jeg ikke tatt med flue eller makk, det lå i leiren. Klokken var ti på kvelden og jeg hadde kun fått et par stekefisk, ingen av de svære. Men det var såpass langt tilbake, så jeg måtte stoppe å fiske for dagen. Etter en herlig havregrøtfrokost bestemte vi oss for å bli samme plass en dag til da det var så mange fiskevann i området som fristet. Vi pakket opp to av sekkene og dro ut på en lang dagstur. Først fisket vi oss langs Gjertrudvatnet og prøvde noen kast i Langvatnet, samme plass som dagen før. Vi dro opp et par fine stekefisk før vi bestemte oss for å bevege oss over i nabodalen mot øst. Her har det vært slåsskamp! Vi gikk over Rundhaugen og bratt ned mot det navnløse 159 vannet og videre nord mot 165 vannet. Her var størrelsen på fisken enda mindre. Hvis du er interessert i å få fisk på hvert kast, bør du besøke 165 vannet, men det var bare småfisk da. Den største jeg fikk i disse to vanna var på rett under 3 hekto. Videre fisket vi i vannene mot Jarlvatnet og krysset over på nordsiden av Middagsfjellet til Vegvatnet. Her var det ikke noe fisk å få. Vi hadde fått nok av stekefisk på turen, så det ble stekt øret og potetmos på middagsmenyen, det smakte herlig! I teltet på kvelden kjente jeg at beina trengte litt hvile før morgendagens etappe, jeg hadde faktisk gått nærmere 30 kilometer denne dagen! Midnatt på Sørøya Neste dag gikk vi nordvest over mot Jutulvatnet. Her tok vi bare noen få kast før vi gikk videre opp heia vestover mot noen navnløse vann nord for Mattisvatnet. Ved et vann på ca. 350 meters høyde sørvest for Sluskfjellet satt vi opp ny leir. Kan du se leiren og telta? Jeg vil ikke røpe nøyaktig hvor dette vannet ligger siden det er såpass lite og har stor fisk. Hvis det blir fisket for mye her vil det skade bestanden. Største på turen så langt! Etter få kast fikk kompisen min en flott ørret på nærmere 7 hekto, og like etterpå fikk faren en hakke større. Fin fisk! Disse skulle i fiskesuppa til middag! To fine fisk litt under kiloen Disse var turens største fisk til nå, og flere ville ikke bite. Jeg har snakket med en som har dratt opp ørret nærmere to kilo i dette vannet! Litt ulik farge Neste dag klatret vi ned heia sør for Sluskfjellet, en veldig bratt hei! Her fisket vi oss vestover i vannene på 184 og 174moh. Fin stekefisk i disse vannene, jeg hadde også napp av en sværing her, trolig over kiloen. Dette var siste dagen på turen og jeg hadde enda ikke fått fisk over kiloen. Veien hvor bilen som skulle ta oss med tilbake til Hasvik var kun to kilometer unna. Jeg hadde tenkt til å pakke sammen fiskestangen for turen, men lot være da vi passerte et veldig lite tjern. Jeg var veldig usikker på om det var fisk her, men etter noen kast rykket det kraftig i andre enden av snøret! Jeg kjente med en gang at denne var svær! Ut fra rykkene tippet jeg fisken ville veie over kiloen. Jeg fikk litt panikk da jeg ikke hadde håv, den hadde pappa. Jeg ropte høy og pappa kom løpende med håven. YYEEESSSS!!!! Ny rekord!! Største på turen!!! Etter ti minutter så jeg fisken inne ved land, det var den største jeg noen gang hadde hatt på! Den var skikkelig sliten, jeg dro den sakte mot håven og pappa fikk håvet den opp på land. Jeg brølte til: YYEESSSS!!!!! Den ble veid til nøyaktig 1250 gram! Yesss, over kiloen, ny rekord for meg! Tenk at jeg skulle få denne i siste vannet på hele turen! Jeg vil ikke røpe akkurat hvor dette vannet ligger, fordi det er så veldig lite. Men jeg kan si at det ligger sør for Sluskfjellet. Denne karen ville hilse på vei hjemover De siste to kilometerne gikk fort, vi snakket om alle opplevelsene vi hadde fått på turen. Vi var veldig fornøyde. Det gøyeste for meg var den store fisken, helt klart, det er alltid gøy å få ny rekord! Tilbake etter en fantastisk tur! Vi sov en natt i Hasvik før vi dro hjemover til Sørlandet tidlig dagen etter, da mener jeg skikkelig tidlig. Vekkerklokken sto på 05.00, vi måtte rekke ferga som gikk 06.00. Denne gangen rakk vi ferga og flyturen hjemover gikk fort. Jeg må tilbake til Finnmark! Sjekk ut flere slike tur-rapporter på bloggen min her! Sjekk ut videoer fra turene mine her! (Abonner gjerne på kanalen, det setter jeg stor pris på:) Følg meg på min offentlige facebookside her!

Dette blogginnlegget likte jeg http://www.tursostre.no/2017/08/04/nar-turen-reduseres-til-et-instagrambilde/ Jeg er selv veldig aktiv på Instagram når det gjelder å legge ut bilder, fordi jeg veldig lett lar meg begeistre og inspirere av andres bilder (selvplaging å sjekke Instagram på jobb, så det anbefales ikke btw), og ønsker selv å overføre min enorme begeistring til andre. Når jeg er skyhøy på en tur eller aktivitet, så ønsker jeg å dele dette. Jeg ønsker jo at andre skal bli like begeistret som meg, og kjenne på den enorme gleden det er å utfordre seg til det ytterste, og så overleve. Eller bare rett og slett kjenne på den totale roen en rolig tur gir også. Jeg liker begge deler 😉 Men samtidig tenker jeg jo mitt også når jeg ser de perfekte bildene. For man vet jo så godt at det er mye slitasje på naturen, når enkelte turmål blir promotert for positivt. Man vet det er folk der og det er mye bak selve bildet, som ikke er like glossy. Så å ta flere bilder av hele turen, var en god ide. Legge til gjørma og folkemengder også. Ikke bare de perfekte bildene. Det er jo kjekt at man kan legge flere bilder i ett innlegg. Er dere med?

Det ble akkurat nok tid til et døgn på herlige Vigdarvatnet i Sveio nylig før regnet kom. Den store fiskefangsten ble det ikke, men avslapping, ja det ble det.

Da var Fonnfjell Pro bestilt til den nette sum av 3694,- inkl frakt. Greit nok jeg går opp et kilo fra Ringstind 2, men tror det er en liten pris å betale for bedre plass, og muligheten for god lufting. Men viktigst god utsikt! Gleder meg som en unge til å få tatt det ut på tur!

Sånn så sekken ut rett før avreise

En litt sen turrapport fra Rondane

Tusen takk for tips. Jeg tar det med meg og skal nå ut på testrunde Vurderer nemlig å lage meg en pakkeliste og teste ulike løsninger uten å dra på tur, for det er jo strengt tatt selve pakkingen og ikke vekten i seg selv som jeg sliter med. Vet jo allerede at jeg vil takle 16-20 kg noen få timer, så da er det bare å teste ut ulike løsninger. Så tenkte teste ut både pakkesystemer og liggeløsninger. Akkurat i kveld tester de to store ut betong (på terrassen) 😅 Utenfor huset har jeg både grus. gleder meg til å se naboene når de lufter hundene sine, og de ser jeg ligger ute på grusen blandt parkerte biler med telt og sovepose 😅. Jeg har også andre underlag som er mer skogsrelatert. Så får jeg heller ta langturene når skolen har startet. Ingen skal klage på at jeg går for fort frem i alle fall hihi. Men utenatt får jeg, dog ikke langt unna husdøren @Virrma: Kan ungene telle med "terrassen i lavvo" som utenatt?😅

Siden du godt kunne tenke deg Helsport har de alltid gode tilbud her http://www.helsport.no/outlet her har jeg kjøpt fire sekker og to telt. Kanskje Ringstid 2 kunne vært noe for deg. Da er du oppe i to kg. Flere her på forumet bruker Ringstid om vinteren mens andre mener de er "gærne" Uansett så er det et flott tre sesongers telt. Jeg har begge utgavene både Pro og Superlight. Du har også kundeservicen til Helsport, den er det ikke mange som matcher.

Hmmm...ut fra det jeg leser så har vi ganske så ulike brukerbehov og erfaringer. (Og bra er det mtp å få perspektiv på ting. Jeg har gått med alt fra vadmelsbukse/jakke, vevd ullanorakk, foret nylon, bomull, gode gamle helly-tech, til diverse gore-tex varianter på vinteren. Pustende stoffer som vadmel osv har siden fordeler, men jeg velger stort sett skalklær med gode luftemuligheter for overskuddsvarme. Om vinteren har jeg oftest et lag med ull og skall over hvor jeg lufter når det trengs. Stopper jeg opp hiver jeg en ekstra jakke over skalljakken for å kompensere for manglende aktivitet/varmeproduksjon. Skulle jeg svetter eller få annen fuktighet på innside/utsiden av skallbekledningen så henger jeg dem bare ut i minusgrader når muligheten er der og rister bort isen når det har fryst. På barmark så brukes omtrent samme prinsippene men da ofte uten ull, og bare jakke på når blåser eller regner eller jeg ønsker å ha et isolerende luftlag. Lommer på buksene har eller bruker jeg stort sett aldri under aktivitet. Føler en lomme med en del ting i vil dra i buksestoffet og dermed hindre fri bevegelse. Og skal du gå med klatresele (bre, toppturer, klatring) så vil lommene på lårene være i veien. Sikkert bare jeg som er litt sær, men mine valg/løsninger fungerer bra til mitt bruk ☺

I dag har mine to minste og jeg vært på nærtur. Og disse turene blir det mange av fremover! jeg fikk lyst til å teste pressenningen fra Biltema, men oppdaget at jeg hadde kjøpt den minste i farten, så denne ble veldig liten. Vel, vel. I morgen kjøper vi en som er større . Det er bare 500 meter unna husveggen vår. Vi pakket liggeunderlag, "tarp" og laget pizza og dro av gårde for å spise lunsj i skogen. Og jammen så vi ikke både tuser og troll der! Vi fant ulike bær og sopp og masse annet gøy vi ikke hadde tatt oss tid til å bry oss så mye om før nå. Tilslutt fannt mminstemann en glassflaske som vi tok med oss hjem, og begge guttene var opprørt over at noen kunne gjøre dette med naturen... Det ble en lang samtale om forsøpling, brannfare osv. Lærerik, og utrolig bra lunsj i det fri. Og mor fikk dekket litt av behovet for uteliv mellom regnskyene. I kveld sa barna: Kan vi gjøre dette igjen i morgen mamma? Dette var så utrolig fint! Å, ja, det skal vi når vi så klart! Nå har mamma lært: Det er det enkleste og nærmeste som oftest er best for de små 😍. Vi lager også turdagbok, og dette gjør at vi legger merke til flere detaljer der vi er, for ungene er flinke til å minne meg på at vi må ta bilder så vi får det inn i turboken vår (som er fysisk ringperm med bilder i, og som de elsker)

Se f.eks på Hilleberg Nallo 2GT, det kan også åpnes på samme måte som Lofoten og har stort fortelt. Betydelig mer slitesterkt enn Superlight. Vekten er nesten kiloet lavere enn Lofoten 3 camp.

Kjenner jeg meg selv rett, så vil jeg nå teste flere løsninger. Og jeg antar at et sted midt mellom alle løsningne dere har (som alle er smarte), så finner jg min egen vei tilslutt. Har noen tanker osm skal testes ut. Kanskje allerede i helga om jeg er heldig.

Turen min til Sørøya kan du lese om på bloggen nå (Telting og ørretfiske på Sørøya - den grønne øya i nord)! Det var en vellykket tur og ny ørretrekord toppet det hele! Jeg må tilbake til Finnmark!

Støtter denne 100% Fyll flasker med vann og gå en tur. Blir det tungt, tøm ut vannet. Foruten om å trene ryggen til å tåle vekten, ryggen må trenes som alle andre deler av kroppen, får en også litt kjennskap til hva som er bra og mindre bra med den enkelte sekk på tur. Og om en mener at dette er verdens beste sekk, så betyr ikke det at det er det for deg. Vi alle er forskjellige som det er forskjellige ryggsekker. Og jeg tror vi alle kjøper/selger i vår søken etter den perfekte sekk, "hele tiden". Og en liten ting til.... Ang Ringstind 2 og Ringstind SL Sjekk størrelsen på disse to. Den ene er nesten dobbelt så stor som den andre. Selv har vi vært 3 stk i mitt Ringstind 2. Ikke behagelig, men det funket. Uansett hva du velger, pass på at det er noe DU vil ha. Ikke noe "vi" andre har prakket på deg

I hovedsak så gir vel lenger stang noe lengre kast og mer motstand ved kjøring av fisk. En lenger stang får vel også noe mindre topp aksjon en en kortere men det tror jeg er minimalt. Med kortere teleskopstang så blir den jo litt mer kompakt sammenslått og under transport. For fiskingen og kastingen så jo lengre stang jo bedre i min verden

Det kan jeg skrive under på, først etter 6 sommerturer klarte vi å beregne inn ganske nøyaktig hvor mye mat vi trengte, de 5 forrige årene har vi hatt med alt for mye

Ble helt til topps på Jønshornet også 😉 Fantastiske forhold i dag

Kanskje denne skulle vært under temaet "Barn på tur" - i hvert fall var jeg (altså barnet ) med min mor på hennes første "topptur" etter at det tredje hjerteinfarktet rammet for en måned siden, og turen gikk fint, den Vi la listen lavt, og valgte en lav topp i "Fjelltrimmen"; Abeltuva (164 moh) øst for Abelvær i Nærøy kommune. Egentlig kom vel listen litt høyere enn vi trodde, for selv om stien til Hestvika var høyst overkommelig, var det faktisk både bratt og tidvis ulendt (med utlagt tau) derfra og opp til Abeltuva. Men opp kom vi, i rolig tempo og flott vær - her skuer vi vestover mot bebyggelsen i Abelvær: Vi kom oss ned igjen uten uhell - og sanket til og med litt kantareller på vår vei. Mye stor og svært søt blåbær ble spist på direkten Vi konkluderte med at dette ble en flott tur som viste at såfremt man holder seg i form, og tilpasser ambisjonene litt, skal det mye til før man trenger å legge friluftslivet på is

På bloggen i dag kan du lese om første delen av Botswana turen. Du kan også se heftige bilder av Afrikas ville dyr! Jeg har vært på mange teltturer i Norge fra jeg var liten, men på denne turen skulle jeg prøve ut turkunnskapene mine på et helt annet kontinent, Afrika!

Endelig Senja på langs. Fra tirsdag kveld til mandag. Jeg og Ulva. Kun mobilbilder. En tur som kan anbefales. Heldig med været stort sett. Skal skrible et lite blogginnlegg etterhvert.

Hva jeg bedrev tiden med på Hardangervidda vest i 17 dager i sommer kan du selvsagt lese om på bloggen! God fornøyelse!

Ikke tur i dag (nåja, dagen er jo ikke over ennå), men fra helgen. Bare mobilbilder, droppet å ta med systemkamera på disse turene. Fredag kveld pakket jeg ryggsekken med båt, fiskestang og overnattingsremedier og kjørte til parkeringen ved badeplassen ved Sørgutvikvatnet på Austra. Like før sju fikk jeg sekken på ryggen og begynte på turen opp til Tyskenghatten (538 moh). De knappe 17 kg på ryggen var tyngre enn jeg vanligvis har på tur, men det gikk greit - og egentlig ikke særlig mye saktere enn når jeg tidligere har gått med en tredjedel av vekten. Da jeg nådde toppen, oppdaget jeg at jeg hadde glemt å ta med klippekortet for å vise at jeg hadde vært på enda en topp i Fjelltrimmen - heldigvis var der to unge damer fra Leka som kunne knipse et bildebevis av "bragden" (Heilhornet sees over varden). Det var flott utsikt nordover i lav sol og småtruende skydekke: Jeg vandret videre fra Tyskenghatten mot Krudalsheia, som jeg skulle følge nedover mot Svartvatnet. Ankom nordøstenden av Svartvatnet tidsnok til at båten var klar akkurat ved solnedgang, og jeg padlet til andre enden av vatnet med masse vaking rundt meg. Fikk satt opp Trailstar og fant fram insektbivyen (ble en del mygg etterhvert) før det ble mørkt. Sov litt stykkevis og delt til morgenen kom, det var varmt i sommerposen. Etter at jeg sto opp lørdag morgen, tok jeg med en tom iskremboks jeg hadde med og padlet tilbake for å "hente" en kilo av multene jeg passerte på turen ned Deretter ble litt padling just4fun, og til slutt litt fisking. Det var fisk etter sluken på nesten hvert eneste kast, men bare to ble med til land - to bittesmå ørreter. Det er nok ikke mye storfisk i dette vatnet, blitt for lite fisking her. Etter fiskingen var det spennende å se om leir og båt igjen fikk plass i 65-litern, det ser jo i utgangspunktet utrolig ut. Men når jeg tok meg tid til å få ut mest mulig luft av alt som skulle i sekken, kom alt på plass atter en gang på ryggtavlen. Da gikk turen videre nedover til familiens fristed, der jeg fikk skyss for å hente bilen igjen - og var klar for nye eventyr Søndag formiddag ble det ny Fjelltrimtur, med den gjeveste av de 14 toppene på menyen: Heilhornet (1058 moh) i Bindal kommune. Da gikk jeg svært lettpakket - en halvlitersflaske i baklomma på shortsen, litt ost og spekemat, mobil og "fotostaven" min. Ville sjekke formen litt Da jeg kom til parkeringen litt før kl 11, var det såpass fullt av biler at det ble jukseparkering langs veikanten på meg. Startet kl 10:58 og var på toppen 12:45 og passerte 25 - 30 personer på turen opp. Tiden på 1:47 er så å si den samme som for to år siden, og jeg er fornøyd med det - jeg er jo tross alt snart et halvt hundreår og har mine tresifrede antall kilo uansett hvor mye lettpakking jeg forsøker Det ble faktisk noen få store regndråper fra en superlokal byge på turen ned, men når jeg ser på værmeldingene er jeg så langt veldig happy med å ha dratt fra Vestlandet til Nord-Trøndelag på ferie i disse tider

Dagens tur gikk til en av de høyeste utkiktspunktene her i Lardal, hele 450 moh... Jadda, vestlendinger og nordlendinger får bare le Uansett er dette en av de toppene som gir best panoramautsikt i kommunen! Jeg har gått opp her mange ganger men da kun fra den mest brukte stien fra nordsiden. Det går også en sti fra sør siden som er noe lenger og har litt heftigere høydemeter og ulendt terreng. Runden jeg gikk er delvis en rundløype via en annen kolle og opp til vettakollene. Altså første gangen jeg går denne fra sør siden. Turen er omlag 9km lang. Jeg parkerte på angitt plass og fulgte rødmerket sti oppover. Jommen var det en tøff start på denne løypa! Høydemeterene kommer tett og gjevnt oppover - blodpumpa stiger raskt men stabiliserer seg greit på omlag 160/170 bpm. Turen går oppover et fint skogsterreng og etterhvert går det relativt bratt oppover den siste stigningen opp mot første topp som heter "den rike kilde" og ligger omlag 415 moh. Opp hit har det blitt rett i underkant av 400 høydemetere og det kjennes! Første stopp "Den Rike Kilde" 415 moh: Jeg skriver meg inn i boka og setter kursen noen hundre meter videre hvor det er et utsiktspunkt ned mot lågendalen og bygda. Utrolig herlig følelse å skue uttover når man har svettet seg disse høydemeterne Utsiktspunkt ned mot lågendalen noen hundre meter over "den rike kilde": Etter litt vann og en kort pause ved utsiktspunktet så setter jeg kursen videre den siste biten opp mot vettakollene. På veien videre opp så passerer jeg en gammel koie som absolutt har sett sine bedre dager.... Koie nedenfor vettakollene: Videre herfra er de siste bratte stigningene opp til selve fjell platået på vettakollen. Det er ganske ulendt og stavene må brukes flittig for å klatre opp de siste fjellknausene. Men enedelig så er man på turens høyeste punkt og det føles herlig! Det blåser friskt oppe på toppen så litt varme klær skiftes til. Jeg finner en litt lun plass der oppe og rigger meg til og nyter medbrakt niste og kaffe. Jammen er det deilig nå med litt påfyll av kallorier. Så sprettes det en medbrakt pils som nytes i lange drag sammen med den fantastiske utsikten. Vettakollen, utsikt mot vest: Vettakollen, utsikt mot nord: Vettakollen, postkasse med turbok: Vettakollen, utsikt mot øst: Etter endel fotografering og avslappning så var det på tide å sette kursen nedover igjen. Turen ned gikk uten de store uhell selv om det var noe småbanning i de bratteste partiene nedover Det går i greit tempo ned og jeg nyter fortsatt det fine været og solen som varmer godt. Halveis nede mot Oddberg, høydemeterne raser godt unna: Vel nede ved bilen igjen kan jeg konstatere at jeg har godt hele rundturen på ganske nøyaktig 2t i effektiv gange. Altså 2t raskere en hva angitt på ut.no - får konstatere at formen vertfall er relativt grei til tross for sommeren utskeielser Kommer garantert til å ta denne ruta flere ganger da det er en fin tur som gir veldig god trening og har litt distanse og mange høydemeter!

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

Da jeg kom hjem i går, lå det 3 stk pakker til meg i postkassa, som jeg ble ferska med av Hun-som-må-adlydes mens jeg åpna dem i furtebua mi... Konemor blir direkte muggen noen ganger når man kjøper nytt turutstyr...vel....når sant skal sies er det jo egentlig fullt i furteboden, så en viss forståelse for at det reageres har man jo. Og man er jo ikke altid overstrømmende positiv selv når nye sko og handvesker dukker opp...klin like de ørten andre parene som står i skapet og aldri blir brukt... I alle fall, sånne reaksjoner er jo ikke moro, når man har gått og siklet rundt postkassen i en ukkes tid i forventning og lengsel etter det nye utstyret som er på sin langsomme ferd gjennom et langstrakt land... Så jeg tenkte at en tråd her hvor man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg, samt sladre om hvor man har kjøpt det og til hvilken fantastisk tilbudspris som forsvarte kjøpet av din ørtende jaktkniv, eller gamassjer med grønn glidlås isteded for sort som du gadde tre av fra før...gjør seg...så post hav du har brukt dine surt ervervede penger på til turutsyr, eller gi utrykk for din beundring, missunnelse eller hva som helst over andres kjøp... Mine kjøp var: 1 stk Molle bag til Nalgene flaska mi med Ollicamp space saver krus - Ebay- 11 $ 1 stk 16gb minnekort - Ebay 7$ 1stk rødspritbrenner (trangia-kopi) med kjelstativ som passer i solo kokesettet mit.10$ Alt inkludert frakt fra Hong Kong!

Etter å ha bestemt meg for å reise til Ecuador, vart det også tidleg klart at eg ville prøve meg på eit høgt fjell, når eg først var i området. Tenkte først at det hadde vore spennande nok med 5000moh, men fann ut at 6000 også var tilgjengeleg. Då Chimborazo i tilegg viste seg å vere verdas høgaste fjell ( https://no.m.wikipedia.org/wiki/), vart turplanen gradvis meir fjellorientert. Etter å ha tråla nettet etter diverse turrapportar frå spesielt Chimborazo og Cotopaxi, kombinert med lesing om akklimatisering, virka det som Chimborazo var oppnåeleg med 10 dagar akklimatisering. Sidan slowmotion-fjellvandring åleine ikkje frista spesielt hadde eg ei litt anna tilnærming til akklimatisering enn normalen. DAG 0: Landa, fann hostellet på 2800 moh. i Quito. Kjente at høgda var annleis enn heime når eg gjekk i trapper. DAG 1: Sightseeing, "klatra" alle dei 3 tårna i katedralen i byen og reiste til ekvator. (totalt ca 1,5t buss, 60 cent!) Relativt luftig trapp, passe akklimatiseringsaktivitet, dag 1.. Kryssing av ekvator DAG 2: Sidan eg neste dag skulle køyre bil til 4500moh, så følte eg at eg måtte sette ein personleg rekord til fots først. Den gamle rekorden var på 4167 (quiz: kva fjell er det?). Eg tok Gondolbana frå 3000-4000 moh over byen og starta på rusleturen mot Cumbre Pichincha (ca 4700moh). Med berre to netter på 2800 var eg ikkje uventa dårleg akklimatisert, men låg fart og fint vær fekk meg til toppen. Tegna på mild høgdesjuke kom etter kvart då eg nærma meg toppen og vart verre på veg ned att. Med gondolbana som fjernar 1000 meter på 10 min, følte eg ikkje det var spesielt farleg med litt høgdesjuke. Haudepina slapp taket etter ein time på senga på hostellet. Panoramabilde frå toppen av Rucu Pichincha. Kan ane fleire kvite toppar, som dermed er over 5000 moh. Kunne sjå Cayambe, Antisana, Cotopaxi og Chimborazo frå venstre mot høgre. To tyskarar eg slo følge med ned frå toppen. Quito og Cotopaxi 5897 moh i bakgrunnen DAG 3-5 Gjennom eit lokalt selskap, flowbikerental, hadde eg booka 3 dagar med downhillsykling, der eg gjerne ville vere litt i høgda, sidan dette var ein del av akklimatiseringa. Her fekk eg som bestilt, guide, sjåfør, topp downhillsyklar, og sykling på høgder mellom 4500-2800 i tre dagar (130$/dag). Eg merka dag for dag at eg lettare og lettare hang med guiden på flatene etter kvart som eg vart akklimatisert. Siste dagen var vi i tillegg innom Quilotoa, som er eit stort vulkankrater med ein innsjø i midten, som "alle" turistane på hostellet anbefalte. Her sprang vi ned og opp dei 2-300 høgdemetrane mellom 3500-3800moh. på 38 minutt. Det var vesentleg fortare enn dei uakklimatiserte turistane rundt oss var i stand til! Cruising på flotte stiar, totalt drøyt 8000 vertikale meter ned på 3 dagar! Her med Quito i bakgrunnen Omtrent på 3700 moh. på veg ned dei 1500 høgdemetrane frå 4000-2500 moh. Frå opent fjellklima til tropisk klima på 40 min! DAG 6: Skulle eigentleg reise tidleg på morgonen frå Quito, men sidan eg vart invitert med på joggetur på morgonen vart avreise litt utsatt. Deretter tok eg buss til Machaci (1,50 $) og taxi (20$) til Tambopaxi lodge (3750moh). Her kunne vi ha hatt perfekt utsikt til cotopaxi, om ikkje skyene var i vegen. Tok ein times spasertur i området før middag. Dette var det meste eg fekk sjå av Cotopaxi på nært hald. Svært fjell, bildet er tatt på ca. 3800 moh, med villhestar i framgrunnen. Cotopaxi Refuge på 4864 moh. Delar av det kvite oppe til høgre og venstre for hytta er isbre. Ved godt vær kunne ein truleg ha sett toppen frå dette punktet. DAG 7: Planen for dagen var å bestige midt-toppen på Rúmiñahui (ca4600moh), men på grunn av dårleg vær gjekk eg heller langs vegen dei 13 km opp til Cotopaxi refuge på ca. 4850 moh. Ny høgderekord der altså. Farten var framleis god i forhold til turistane rundt. Fekk haik ned att, dermed sparte eg knea for 1000 høgdemeter nedoverbakke. Møtte på ein nysgjerrig Andes-rev på 4600 moh, rett før eg fekk haik ned vegen! DAG 8: Planen var eigentleg å bli på Tambopaxi lodge ei natt til, men sidan eg fekk veggdyr natta før, kombinert med dyre prisar, diaré og skodde, fann eg ut at eg ville ha eit komfortabelt døgn i Riobamba (2700 moh) i staden. Spleisa på taxien med roomien frå sovesalen og hoppa på ein buss mot riobamba. Litt annleis type buss-stopp her enn i Norge! For å komme meg på bussen måtte eg krysse ein 4-felts motorveg og deretter stille meg opp "kor som helst" (om eg forstod spansken riktig) og stoppe bussen. Det funka fjell. Generelt kostar buss mellom 1-2 dollar i timen i Ecuador. Med den prisen hadde eg nok køyrt vesentleg mindre bil i Noreg. Eit noko uvanleg skilt å møte i fjellheimen for min del! Plasseringa på Chimborazo Lodge er mildt sagt gunstig for fjellentusiastar! DAG 9: Med litt mindre kløe og litt mindre diaré, var eg klar for meir akklimatisering. Tok ein lokal buss frå Riobamba til hotellet Lodge del Estrella, som ligg strategisk til i nasjonalparken til Chimborazo på 3950moh. Gjekk til fots på ein utydeleg sti frå hotellet og peikte meg ut ein ryggformasjon på veg mot Chimborazo som såg artig ut å gå på. Etter kvart som eg passerte ca 4700moh. vart det stadig luftigare oppover, så i frykt for å gå meg vill bygde eg eit par småvardar på nokre utsette punkt i tilfelle eg måtte ned samme veg i skodde. Skikkeleg eventyrfølelse! Etter kvart smalna ryggen av og endte i eit stup. Då eg såg ei slynge rundt ein stein byrja eg å tru at eg måtte snu, men med litt klyving på høgre sida av ryggen kom eg meg ned i eit skar på ca 5000 moh. Veldig stilig geologi her, der både isbre og vulkanen prega utforminga av landskapet. På bilder på hotellet kunne ein sjå korleis breane har trekt set kraftig tilbake dei siste 100 åra. Etter eit halvhjerta klyveforsøk vidare frå skaret konkluderte eg med at dette var idioti, så eg tok lunsj, pusta inn mest mogeleg av den tynne lufta, og rusla ned att. Store delar av nedstigninga var på deilig laus grus, så knea igjen fekk spart seg. Sidan i fjor haust hadde eg berre gått ein einaste fjelltur til fots med over 500 meter høgdeforskjell, så knea var mildt sagt ikkje trent for nedoverbakkar. Landeveissykling med Jotunheimen rundt som det store målet 7. Juli gjorde at formen elles var upåklakeleg. Turen gjekk opp ryggen til venstre. Før eg snudde skjønte eg at eg ville ha kunne gått høgare om eg hadde følgt dalen opp, men, men. Får du auge på slynga? Klarte å snike meg ned frå ryggen på venstre side Pinaklar som ser ut som laus morenemasse, med ein slags sandstein som held ting på plass. Alt var relativt fast, men eg ville nok ikkje ha stolt på at kilar og spesielt kammar ville ha halde seg i ro her. Derimot ville det nok ha vore mange relativt faste blokker å feste slynger rundt. Det var massevis av Vicuñas i fjellet rundt Chimborazo. Eit antilope-hjorte-lama-dyr som er freda, og dermed relativt lite skremt av menneske. Ganske tørt klima i området. Fekk æra av å bu på Edward whymper-rommet. Mannen som førstebesteig Chimborazo, og syntest at fjella i Ecuador var kjedeleg samanlikna med dei skikkelege fjella i Alpane. Grei utsikt frå frukostbordet. DAG 10: Personellet på hotellet virka litt overraska over kor gjerrig eg var med tanke på at eg budde på eit hotell til nesten 100$/natt og booka guide til 500 dollar, men nettopp derfor måtte eg spare der det sparast kan. Derfor haika eg meg opp til Carrel refuge på 4850moh. Derifrå gjekk eg til Whymper refuge på 5050, og vidare opp til "The Chamonix needles" på 5250. Der var vinden så kraftig at det desverre var umogeleg å gå på den snødekte ryggen vidare, då eg ikkje hadde med stegjern eller isøks. I staden fann eg ein stein som fekk rolla som isøks, og eg hakka meg forsiktig vidare på sida av ryggen til ca. 5300moh. Eg vart nok litt i overkant ivrig på å komme oppover, men innsåg tidsnok at no var det på tide å snu før konsekvensane ved ei utglidning på snøen ville bli fatal. Etter svært forsiktige bevegelsar og iherdig hakking ned att i snøen sette eg meg til i le på 5250 moh og las eit par kapittel i boka til Knut Nærum: døde menn går på ski. Kan anbefale boka, og lurer samtidig på om dette er ny høgderekord for Knut Nærums forfatterskap? Ny høgderekord for lesing av Knut Nærums forfatterskap? 5250 moh, nokon betre? I bakgrunnen ser vi El Castillo, og sida som vi gjekk i opp til 5500 moh. kvelden etter. Ein liten dam rett over Whymper refuge. Dette er det høgaste punktet dei fleste turistane går til. Oppe til venstre ser vi El Castillo, deretter ryggen vidare til Pico Veintimilla, fortoppen. Etter ein kopp coca-te og nye kapittel i Whymper refuge, gjekk eg ned att og stilte meg opp med tommelen. Til min store fortvilelse stod eg rett nedanfor to andre haikande grupper. Etter 20 minutt med intens haikeinnsats var dei andre gruppene plukka opp og det vart plass til meg ned til hovudvegen, der ny haiking til hotellet gjenstod. Totalt haiketid utanfor køyretøy var nok berre 30 minutt, og det må seiast å vere rimeleg bra på 4 ulike køyretøy. Hadde eg beherska spansk litt betre enn "pocito" er eg sikker på at vi hadde fått ein hyggeleg samtale i bilen. Hyggeleg forsøk på samtale vart det i alle fall. Siste frist for avbestilling av tur var denne dagen. Yr meldte regn sist eg hadde internett (morgonen dag 8), men portvaktene frå hovudvegen til Carrel Refuge sa sol, sol! Sidan eg viste dei yr-appen på telefonen og forma eit spørsmålsteikn med ansiktet medan eg sa sabado, domingo på overbevisande spansk, satsa eg på at svaret deira var basert på dei beste equadorianske værkalkyler tilgjengeleg. Yr sine varsel hadde så langt berre hatt rett 4 av 10 dagar uansett. DAG 11 Etter å ha sove 10 timar, ete frukost, lina klede på golvet, og pakka kleda i sekken att, var eg klar for tur. Guiden kom med taxi, noko som var litt råflott, syns eg. Så forstod eg at guiden Paúl jobba som taxisjåfør når han ikkje jobba på fjellet. Han var 45 år, med akkurat riktig mengde grå hår, så han har rikeleg med erfaring, men ikkje er blitt for gammal og sliten for fjellføring. Turen opp tok lenger tid med taxien hans enn haiking, då han kjente halvparten av folket på fjellet, og måtte veksle eit par ord på vegen. Med 12 timar til avreise frå Carrel refuge, vart eg ikkje nevneverdig stressa. På grunn av fare for steinras frå El Castillo (slott-liknande steinformasjon 5500 moh), startar guida turar klokka 22-23 frå Carrel refuge, med soloppgang som siste tidspunkt for å snu. For å få eit inntrykk av kor fort vi kom til å gå, spurte Paúl litt spørsmål om erfaring og farta mi på akklimatiseringsturane mine. Eg viste bilder frå tradklatring i Lofoten, pudderkøyring i bratt terreng og skryt frå Jotunheimen rundt for at han skulle skjønne at eg truleg var raskare enn dei fleste klientane hans. Difor utsette han avreisa frå klokka 22-22:30. Etter mine berekningar var dette kanskje litt tidleg, men så skulle vi 1000 meter høgare enn min forrige høgderekord, frå dagen før, så eg stolte meir på Paúl sine berekningar enn mine. Etter ei god natts "søvn" frå klokka 18:40-21:30 var det opp og ete frukost. I løpet av "natta" hadde haudeverk komme snikande og eg var ytterst skeptisk til om dette kom til å gå. Posen med real turmat gjekk ned, i lag med immodiumen, så eg kunne gå trygt utan å drite meg ut bokstaveleg talt. Alt på dette biletet vart brukt under toppstøtet, med unntak av hua på bildet. Og soveposen. Og ovnen. Utsikten ut soveromsvindauget, medan eg heldt på å line opp kleda. Desse er ikkje ville, men rimeleg eksotisk uansett! Til tross for at dei andre gruppene skulle starte 22:00 og vi 22:30, så var vi andre gruppe ut av ca. 10 grupper. Etter om lag 10 minutt var vi fremst. Eg var djupt imponert over tempoet til Paúl. Aldri før hadde eg bevegd meg så sakte på fjellet før. Gruppa vi passerte imponerte endå meir, ved å gå endå saktare. Utruleg. Eg vart forsiktig optimist på vegne av høgdesjuka, då bevegelse ikkje kosta meg noko i det heile. Då vi kom ned att fekk eg høyre frå dei andre gruppene at vi hadde halde eit veldig raskt tempo. På 5000moh. var det tilløp til sandstorm, så vi dekka oss til med snøbriller og buff. Desse vart på dei neste 8 timane. Etter litt meir rusling kom vi til snøen, der det var på med stegjern, og inn i tauet til Paúl. Tauet var av type kort, slik at guiden kan halde meg att om eg skulle finne det interessant å teste gliden på skaren eller grusen. Eg valte å spare det til ein annan gong. Her var det ca 35-45 grader bratt, og relativt sterk vind. Klokka 01:00 var vi på 5500moh, forbi El Castillo, og Paúl erklærte at vi var veldig tidleg ute. Eg var einig, og tenkte på kor herleg lys den norske sommaren er. Etter å ha starta med hovudverk og sett meg som mål å i alle fall komme til 5500 moh, tenkte eg at det var trygt å røpe for Paúl at eg hadde litt vondt i hovudet. Eg bestemte meg samstundes for at eg skal spy eller få hinsides med smerter før eg snur. Eg hadde tross alt brukt store delar av feriebudsjettet på dette døgnet, så det skulle nytast. Vi var einige om at det var iskaldt å stå i ro, og eg ville strengt tatt ned så fort som mogeleg, helst via toppen, så vi heldt fram å gå. Planen vi la kvelden før var å gå 30 min og deretter stoppe 1-3 min for drikke og snack og halde det gåande slik heile vegen til toppen. Det var difor ganske tungt mentalt når halvtimen varte og rakk. Etter kvart måtte eg tisse, og fekk lov å gå litt til før vi stoppa for å tisse. Denne halvtimen hadde no vart i drøyt 2 timar, fann eg ut, og vi var no på 5950 moh. Det forklarte kvifor halvtimen føltes så lang. Høgdesjuka var framleis ikkje nevneverdig verre enn ved frukosten, så no fekk eg trua på å nå toppen, og delmålet om 6000moh. var tilnærma spikra. Paúl var litt forundra over å ikkje sjå nokon hovudlykter bak oss, og konkluderte med at alle dei andre laga hadde snudd. Dette var ein viktig boost for egoet og imaget mitt som tøff nordmann. Etter kvart som vi steig gjekk farta ytterlegare ned. Farta var omtrent perfekt heile tida. Eg lot meg stadig fascinere over kor roleg og jamnt Paúl gjekk. Dette har eg prøvd mykje sjølv, og eg syns det er kjempevanskeleg. Det gjekk aldri så fort at eg måtte puste og pese hardare enn på ein roleg joggetur. Etter litt meir pausar og påkledning (6lag på overkroppen) byrja breen å flate ut i det jamne og forsiktige tempoet berre brear kan flate ut. Eg hadde allereie før start gjort det klart for Paúl at målet mitt var Cumbre whymper (peak whymper), som er hovudtoppen eit stykke bak Pico Veintimilla, der dei fleste brukar å snu. Eg gjorde det umiddelbart klart at eg ville vidare då vi nådde fortoppen, så det vart ingen stopp for å nyte utsikten. Det var strengt tatt heilt mørkt og begrensa mogelegheiter for fotografering med mobilkamera i dette lyset uansett. Vi hadde snakka om at sterk vind kunne hindre oss i å nå hovudtoppen, så eg ville vise at motivasjonen var på topp, i tilfelle Paúl var i tvil. Eg hadde lest diverse om vanskegrada på siste biten, og visste at det kunne variere mellom ein halv meter laus kartong og kompakt skare. I dag var det hardpakka snø og lett framkommeleg. Etter ein drøy halvtime med rusling i endå (!) rolegare tempo, runda toppen til slutt av. Dei siste timane hadde eg tenkt ein del på at høgdesjuke kjem forsinka, og tenkte med gru på at eg når som helst kunne bli skikkeleg dårleg. Dermed tok eg meg knapt tid til bilde og filming på toppen, før eg ville snu og komme meg ned. Paúl vikra ein smule forbausa over dette hastverket mitt med å komme meg ned. No var klokka 05:00, altså var det 2 timar til soloppgang og ca 1 time til det lysna. Vi byrja å rusle tilbake til fortoppen og nedover samstundes som det første lyset byrja å komme på himmelen. Etter kvart som den 800meter høge snøbakken openbarte seg vart eg meir og meir takknemleg for at eg ikkje hadde sett heile bakken på veg opp. Høgste breakulen kan ta seg ein bolle i forhold. Det var også ganske bratt, så det var liten tvil om at utglidning kunne vere fatalt. Eg rekna med at eg ville stoppe greit om eg skulle falle, men lurte samstundes på om Paúl ville han klart å stoppe meg dersom eg byrja å gli utan å bremse sjølv. Paúl gravde ei plattform eg kunne stå på, og forankra meg i isøksa si kvar stopp. Plattforma var litt overkill etter mi meining, men så hadde eg jo betalt 500 dollar for dette. Skuggen av Chimborazo på veg ned att. Ved fullstendig skyfritt vær kunne vi kanskje ha sett havet? Her får vi ein følelse av kor bratt det er på veg ned frå Chimborazo. Bakken på bildet er forøvrig brattare enn der vi gjekk. Utsikten var heilt fantastisk, der vi såg utover skyene som dekte resten av landskapet langt der nede. Etter kvart kom soloppgang, og vi kunne sjå skuggen frå Chimborazo i horisonten. Vi måtte forbi eit klyveparti på is/grus/stein på ca 5600moh der både eg og Paúl syns det var greit om eg var sikra i stramt tau. Eg venta framleis på den store høgdesjuka, men smerten heldt seg stabilt på middels styrke, heilt fram til vi tok av stegjerna, og offisielt var på trygg steingrunn utanfor rasfare. Samstundes som at behovet for fokus sank auka hovudpina. Litt snubling og rutsjing på grusen minna meg på at eg ikkje må miste fokus heilt endå. Flaut å skade seg på turiststien, liksom. 5 minutt før vi kom ned til Carrel refuge (4850) stod sola opp bak Chimborazo, så vi fekk brukt solkremen vi smurte oss med 10 timar tidlegare. Her vart det desayuno og coca-te, samt prating med dei andre gruppene som var i ferd med å stå opp. I tillegg til høgda var det mange av gruppene som snudde som følge av kraftig vind. Nokre av deltakarane syns det var vanskeleg å halde balansen i vinden. Underteikna med Pico Veintimilla i bakrunnen. Hovudgrunnen til den låge suksessraten på Chimborazo er nok først og fremst tilgjengelegheita til fjellet. Det var mykje forskjellege folk som skulle prøve seg, og fleire av deltakarane hadde aldri gått på bre før. Etter mi meining er det både urealistisk og farleg å prøve seg på ein sånn tur utan noko stegjernserfaring i utgangspunktet. Timelønna til guidane blir desto høgare. Best timebetalt fekk nok guiden med den amerikanske turisten som snudde etter 2 timar, 50 høgdemeter over whymper refuge (5050). Etter frukost vart Paúl taxisjåfør og køyrte meg ned til Riobamba på 2700moh, før vi skilte lag. I bilen spurte eg han litt om vurderingar og orientering på turen. Han syns spørsmålet om bruk av kart var litt morsomt, han kunne jo vegen, så kart var ikkje nødvendig! Guideutdanninga i Ecuador virkar generelt god, litt som Nortind, berre 1 år kortare. No er internasjonal tindevegleiarutdanning i ferd med å bli oppretta også i Ecuador. Til slutt kan eg konkludere med at å prøve seg på ein 6000-metring gav ein heilt rå naturopplevelse, men endå større utfordring og meistringskjensle. På grunn av kulde, fokus og hovudverk tykkjer eg at turar i Norge gjev ei betre naturoppleving enn høge fjell, medan denne turen kunne minne meir om ein lang konkurranse, ikkje ulikt Jotunheimen rundt. Eg likar begge deler, og kontrastar, så 32 timar etter at eg stod på toppen 6267 moh sat eg i ein kano med andre turistar 800 meter over havet i Amazonas. Ecuador kan absolutt anbefalast som eit variert reisemål!

Hei en av etappene mine er 12mil på asfalt, vill ha minst mulig såre føtter har relativt tung sekk (20-30kg) Erfaringer? mvh martin

Kan sikkert spare 100-150 g på lettere knivløsning. Eller mindre multiverktøy. Gaffatapen er veldig liten. Det er derfor den veier 60 g og ikke 600. Hansker på sommeren når det skal gås i 1600-1700 MOH. Ikke uvanlig med nullføre og sludd da.

😂Jeg syns det er gøy med slike tråder der dere "proffe" også lærer litt, eller blir obs på ting som dere ikke tenkte over 😂

Fint blogginnlegg ja. Fine bilder og. Og kjempefint at de la ut flere bilder med "sannheter". For eget vedkommende som er nokså assosial på tur, så var det der nok til at det er et område jeg ville holdt meg langt unna. (Alt for mye folk). Jeg bruker Instagram veldig lite men er mere aktiv på Facebook. Jeg legger bilder ut fra turene mine der og forteller litt, men som regel kort om turen. Det er ikke så mange av mine FB venner som er så veldig turinteresserte og dermed heller ikke så interesserte i for mye detaljer. Detaljer er vel heller mye mer interessant for oss som har en genuin interesse for turlivet, jeg leser gjerne turblogger ala Bjarnes turblogg som forteller om div turer uten glansbilder, altså også om hvor strevsomt det var, frysing, vind vær og annet. Og gleder meg med dem når de forteller om at været klarnet og at de fikk fisk eller noe annet hyggelig. Men ja, media vil gjerne promotere Norge som et fint turland men de skal bare selge og hverken ser konsekvensene eller får det tett inn på livet som de lokale i et populært område gjør. Tror det er vanskelig å få gjort så mye med egentlig. Men jeg har jo registrert at det har vært mye prat om f.eks Prekestolen i år, men ikke før de lokale tok bladet fra munnen og begynte å fortelle om problemene der med turister som ikke var godt nok forberedte på en slik tur.

Jeg har også hunden i innerteltet og har oppblåsbare liggeunderlag (Exped og Neoair). Ikke vært noe problem med dunsovepose, selv når bikkja er halvvåt (og har lang pels) og gjerne vil ligge på soveposen eller halvveis inni en stund til hun blir for varm. Det eneste jeg ikke tillater er at hun "graver" i soveposen eller på liggeunderlaget.

Bruker Exped Synmat og Downmat uten cover, samt mest dunposer når bikkja er med vår, sommer og høst. Ikke noe problem 😃

Lofoten ser veldig bra ut! Med tremanns har du danseplass alene, men da har du også plass til å ha med en til og bikkja. Min erfaring er at dun ikke er noe problem med hund. Jeg ser ikke helt hva som skal være problemet? Når det er sagt, kjøp en rimeligere men god syntetpose først og oppgrader heller til dun om du blir supergira etterhvert 😃

Selv om jeg er helt enig at det er tragisk for villreinen at man har funnet CWD kan jeg ikke se for meg at det på noe vis er best å la sykdommen spre seg mens man forsker videre på saken. Klassisk skrapesjuke på sau har ikke vært påvist i Norge siden 2009, atypisk skrapesjuke noe oftere men den er man jo nokså sikker på oppstår spontant og ikke smitter (dette er det en god del forskning på, prionsykdommer hos husdyr altså kugalskap og skrapesjuke blir ikke tatt lett på). De har vel forøvrig sett endel på om dette kan være smittevei i USA, man sier ikke at det ikke _kan_ skje, men det er ukjent til nå og de har jo slitt med dette i mange år. Jeg er med forvaltningen her, man må bare gjøre det man kan for å stoppe dette før hele Nordfjella er uegnet som reinområde i lang tid fremover og håpe det ikke allerede har spredd seg til andre områder. https://static1.squarespace.com/static/530364efe4b0c37a4004ec79/t/58ab4478b8a79b71786592c7/1487619208173/Villreinen+2017+side+52-56+lettversjon.pdf

Her er to bilder av Ringstind 1 så du kan danne deg et bilde av plassen i forteltet. Sekken som ligger der er Snota 55 liter. Helsport har sydd på 5 ekstra pluggfester for meg, dette gjorde de gratis. Dette hindrer teltduken å komme i kontakt med innerteltet og så er forteltet blitt litt større. Forteltene på Ringstind en og to er like store. Jeg bruker også den ekstra bunnduken på teltene mine.

Her kommer også en video fra årets tur til Rondane

i packraften er det digg med en kort en. Mye lettere å håndtere, og trekke inn fisken på. kort stang gir presis enhåndskasting...

Til fjellvann ville også jeg gått for en lang en, men til eks. skog eller kano, så er det digg med en litt kortere en.

Leste en test i Villmarksliv for endel år siden hvor lang tid det tok å koke opp 1 liter vann med den type rødspritbrenner. Tok vel 19 minutter i romtemp.(20 grader) Det var inkl. påfylling av brenner underveis. Kjøpte Trangia sitt sett for surt opptjente sommerjobbpenger som gutt og har aldri følt meg mere lurt! Alt løste seg heldigvis da en onkel donerte bort sin gamle 111 til nevø

Først og fremst støtter jeg forslaget om å få profesjonell hjelp til skikkelig kommunikasjon og se om dere ikke klarer å få en bedre dynamikk og forståelse for deres ulike behov. Høres jo ut som mye er bra dere i mellom, så med litt innsats kan det godt hende dere begge blir mer fornøyd. Når det gjelder barn og friluftsliv, så synes jeg det har vært veldig moro og givende. Mulighetene er uendelige. Min 10-åring har nå 330 overnattingsnetter og kan både gå langt og takle røffe forhold. Vi har hatt flere toukers turer i fjellet, bare for å gi litt perpektiver, men vi har selvsagt også mye korte koseturer. Jeg prøver å forberede meg på at den interessen forsvinner om noen år, men krysser fingrene for at den ikke blir helt borte. Siden jeg ser "Barn ingen hindring" allerede er anbefalt, kan jeg jo tipse om min egen bok om temaet også. (Hvis det er interessant, så kan den kjøpes direkte fra meg. Og hvis dette ikke er lov å legge ut, så sier vel en moderator fra)

Støttes, jeg har startet ved Kärringsjön to ganger på tidligere turer 😊 Her er mine turrapporter: Femundsmarka og Rogens Naturreservat 2009 Kanotur i Rogens Naturreservat og Femundsmarka Nasjonalpark 2014

Måtte ha en liten tur i marka for å prøve. Raften gikk greit nedi min 40l sekk sammen med annet jeg trengte for en dagstur. Må få ordnet meg litt bedre stroppesystem som henger permanent i ringene foran. Grei å padle, vinglete som alle slike er, men snur på en femøring. Det eneste problemet jeg fikk er at sømmene langs glidelåsen på spruttrekket ikke er vanntette. Disse skal jeg gå over med seam sealer. Det regnet ganske mye, og da blir det en dam på spruttrekket som stadig må vippes av. Dette gjør jeg med kneet nedenfra, men det kommer altså inn ørlite vann langs glidelåsen. Eller helt tipp topp. Den pumpa fra Biltema som er nevnt over her, var bare helt genial!

Vert varm om hjartet 🌼 så flink du er!

Bilder fra turer de siste dagene. Kommunene er Holtålen og Røros, og turene er en miks av fisketur, topptur og skogtur. Turfølge er min kjære og favorittsønnen.

Jeg sto på toppen av Uhuru Peak tidlig om morgenen 10. juli 2012. Da jeg skulle velge turoperatør var jeg veldig klar på at jeg ønsket å gå Rongairuten i en 7-dagers variant. Fordi jeg skulle reise rundt i Afrika i etterkant av turen ønsket jeg ikke å bruke et ”ferdigopplegg” inkludert med flybilletter slik som mange norske operatører bruker, men heller bestille turen fra et firma og ordne flybilletter selv. 7-dagersvarianten av Rongairuten har en del forskjeller fant jeg ut. Noen firmaer går korte dagsetapper, mens andre, eksempelvis Zaratours har hviledager i en leir. Jeg hadde alt lest Henry Stedmans glimrende guidebok om Kilimanjaro og fant ut at han også driver et eget turopplegg http://climbmountkil...ngai-treks.html ”The Unique Rongai Trek”. Etter å ha sendt Henry en email med spørsmål om turopplegget ble jeg overbevist om at hans variant av Rongairuten var den beste for meg. Kort fortalt er det ”unike” med ruten at du går høyt og sover lavt. Eksempelvis var vi på dag 4 oppe i 4600 meter høyde men endte opp med å sove på 3900 meter. Alle kom til topps og ingen hadde symptomer på høydesyke. Rongairuten vi gikk følte jeg meg ganske alene på, ikke mange andre som gikk rundt oss og leirene var også små. Du begynner fra nordøst og får dermed gått ”over” fjellet siden du avslutter på Maranguruten. Dermed får du sett mer av fjellet. Inkludert flybilletter som jeg ordnet selv ble ikke turen dyrere enn eksempelvis det ecoexpeditions tar som ”begynnerpris” på sine Rongaiturer. Fordelen med å bestille via Henry Steadman er at han har en vanvittig interesse for Kilimanjaro, han har gått alle rutene og er unikt interessert i fjellet, noe hans tre versjoner av den gode guideboken viser. Du kan sende ham en mail med allverdens dumme spørsmål om alt fra utstyr til hvor du får kjøpt ting i Arusha. (Selvsagt må du skrive på engelsk til ham…) http://climbmountkil...t-us/index.html Stedman organiserer alt det praktiske i bestillingsfasen, du kan oppgradere hotell, bestille safari før eller etter osv, mens selve guidene og bærerne kommer fra www.teamkilimanjaro.com Alle som bestiller alene får eget telt, et Vango 3-mannstelt. Hadde veldig god plass i teltet med andre ord. Du trenger ikke ta med deg liggeunderlag da alle telt er utstyrt med en skikkelig tykk skumgummimadrass. Mye bedre enn thermarest! De har også med et eget toalettelt med et ok ”kaggedass”. Det er et maks antall deltakere på 8 på hver tur. Da jeg reiste var vi kun 7, og nesten ingen kjente hverandre fra før. En fordel for venner og familie er at teamkilimanjaro har en blogg der det daglig blir lagt ut rapport og bilder fra turen. http://www.teamkilimanjaro.com/blog/ Det er også mulig å leie utstyr fra dem, jeg gjorde det ikke men flere i gruppen min lånte både soveposer og dunjakker. Utstyret var overraskende solid, en av soveposene var faktisk en Mountian Equipment Everest. Det var nesten så jeg angret på at jeg hadde kjøpt meg ny sovepose for turen. Maten på turen var svært god. Ingen posesupper og real turmat men egen kokk som frambragte de mest fantastiske ting. I tillegg ble jeg hver morgen vekket kl seks av to stk som tilbød te eller kaffe. En halvime seinere kom det varmt vann og såpe for morgenvasken. Følte meg bortskjemt. I forkant av turen var jeg veldig usikker på utstyr. Mine erfaringer er følgende: Fjellstøvler: Du trenger ikke stive fjellstøvler som Scarpa Ladka, Crispi Skarven osv. Bruk lette fjellestøvler i stedet. Selv brukte jeg Asolo Syncro. Mange i gruppen min hadde med sandaler, det angrer jeg på at jeg ikke hadde, sikkert fint å bruke i og rundt teltet. Sovepose: Mange butikkansatte i sportsbutikker vil påstå at du ikke trenger en tjukk sovepose siden ”første natten er altfor varm”. Selv opplevde jeg frost om nettene alle dager bortsett fra første natten. Husk at siste natten på Horombo Camp som er den vanligste nedstigninsruten ligger på nesten 4000 meter. Det er kaldt alle nettene og på grunn av høyden fryser du lettere. Sats derfor på en sovepose som tåler minst 15 minus. Dagstursekk: Jeg brukte en på 35 liter med vannblære i. Den bør være stor nok til at du kan ta med deg alt du kan få bruk for. Hovedsekken/bagen vil du ikke se igjen før du kommer til leiren. Dunjakke: Den brukte jeg kun om natten på toppdagen. (Du starter toppdagen ca ved midnatt.) Med en gang solen kom fram på toppen ble den egentlig for varm. Jeg var imidlertid heldig på toppen siden det ikke blåste. Guiden fortalte at med ordentlig vind kan det bli effektive minus 20 på toppen om morgenen. Dunjakken var veldig bra å ha om natten da vi gikk, har du imidlertid en skikkelig god fleece under en goretexjakke, og flere lag ull enn normalt vil jeg tro det holder. Jeg er likevel glad for at jeg hadde dunjakke og vil anbefale det. Regnbukse: Jeg hadde med en goretexbukse, brukte den kun om natten på toppturen. Opplevde ikke regn, men tror nok en vindtett/vannavvisende bukse bør være med. Gode vintervotter er også greit å ha på toppen. Duffelbag: Vi ble anbefalt å ta med duffelbag på 70-90 liter. Den kan maks veie 15 kg. Dette er det altså bærene som bærer. Jeg hadde imidlertid en på 120 liter med meg. Dette var en stor fordel fordi jeg bare kunne slenge alt oppi om morgenen og bruke lite energi på å pakke. Drikke: Vi fikk ferdig renset vann hver dag. Dette har imidlertid en bismak og jeg vil derfor anbefale at du tar med deg noe sporsdrikkepulver eller saft osv. Diamox: Jeg fikk reisevaksiner på Volvat, sykepleieren som ga meg vaksinene var veldig negativt innstilt til diamox av forskjellige årsaker. Fastlegen min ga meg imidlertid resept uten problemer. Aner ikke om det er noen som vil nekte deg respet på Diamox, men skulle du være uheldig eller ha glemt å ta det med, så er det visst mulig å kjøpe på apoteket i Arusha. (Dette er imidlertid ikke noe jeg vet sikkert.) Malariatabletter trenger du ikke på fjellet, men det kan være greit om du skal reise rundt i Tanzania. Vaksine for ”turistdiare” kan også være greit å ta. Kort oppsummert: Henry Stedman er en mann du kan spørre om alt du lurer på om Kilimanjaro. Bestiller du tur via ham får du bokens hans gratis. Det kan likefult være en ide å lese boken før du bestiller hvis du er usikker på hvilken rute du vil gå og generelt om Kilimanjaro. Hvis du ikke må være omgitt av Bergnas og Norrønaklær er det interessant å dra på fjelltur med utlendinger, jeg var eneste nordmann, ellers var det amerikanere, briter og en australier med på turen. Kombinasjonen av Henry Stedmans organisering før turen og teamkilimanjaros organisering av selve turen var noe jeg var svært fornøyd med. Jeg tviler på at jeg kommer til å ta en ny Kilimanjarotur, men skulle jeg gjort det en gang til ville jeg bestilt via Henry Stedman/teamkilimanjro også neste gang!