Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 09. feb. 2017 i alle områder

  1. Ikkje i dag, men forrige helg, ein liten rapport frå Tafjordfjella. Ei smilande blid dame til turfølgje, og ei smilande blid dame bak kameraet. (skjønt, den nattfotograferinga får eg aldri dreis på....)
    16 poeng
  2. Ble en tur kveldstur opp på Torstind i strålende måneskinn, kaldt og blikkstilla. Snyfritt til ca 400 moh, og da var snyen fin å gå på med kjettingene. Det bratteste partiet var litt på grensen å gå med hund, spesielt på nedturen, men det gikk godt 1,5 time opp, og en liten time ned.
    6 poeng
  3. Noen bilder fra turer de siste dagene. Først ut er fra en topptur light til Finnbunuten i Voss kommune. Tok skitrekket til toppen av Kari Traa, tok på fellene og gikk til toppen 1358m. Kjørte ned til bunn av Kari Traa, tok heisen opp igjen, på med feller, gikk opp igjen og kjørte ned. Slik gikk dagen. Utsikt over Åkrafjorden og Folgefonna fra Håfjellet 937m i Etne, Hordaland på lørdag På søndag ble det en runde på Seljestad i Odda, Hordaland. Gikk fra Korlevoll skianlegg p-plass og gikk en runde via Oddavarden 938m. På mandag ble det en tur til Gråhorga 740m i Ølen, Rogaland Her er to bilder fra forrige uke tatt med 24 timers mellomrom fra Damsgårdsfjellet i Bergen
    6 poeng
  4. Kortstokk med forskjellige knuter ref tråden med ting på tur. Kom i posten i dag. Kjøpte to, så årets første julegave er kjøpt rekordtidlig inn!
    5 poeng
  5. Hverdagbilde fra hverdagstur etter jobb kommer her På tur ned i Skaret øverst i Nordnæsdalen, Fyllingsdalen mm i bakgrunnen. I dag droppet jeg staven som jeg har brukt i det siste for å avlaste det vonde ventrebeinet, og tok bare en lett hoftesekk i stedet for ryggsekk med ditt og datt i. Beinet blir stadig bedre - i dag tok jeg meg selv i litt leken jogging, og måtte komme med formaninger om "Ro ned nå, døh - ikke bli overmodig nå igjen!" bakken var tørr og frosset, med is såpass spredt at det ikke var nødvendig å sette på broddene - lett å gå, Kjente jo litt ømhet da leddene ble kalde igjen, men foreløpig går det utvilsomt "bedre og bedre dag for dag" med både kne og hæl og det er jeg veldig happy for.
    4 poeng
  6. Jeg tænker det er god stil at skrive hvorledes det her endte. Jeg fandt et bra kurs og var med en gruppe til et langredsområde i Rondane. Vældig fint, venabygdafjell. Jeg lærte følgende som begynner: 1. Det er vældig svært at stå på ski om en ikke har hat dem på føtterne før 2. Du bliver ikke bra nok på en uke til at kunne dra sikkert på tur alene. 3. At stå på ski med vintersæk stiller høye krav til balans og øker sandsynligheden for at falde samt gør det endda sværre at komme sig op igjen. 4. DET ER KJEMPE GØY AT STÅ PÅ SKI! I fremtiden ville jeg turde leje en hytte og gå på dagsturer alene, men jeg vil fortsat vente til jeg for mere skierfaring med at dra alene fra hytte til hytte. Dro på en tur alene ind i Vuludalen og gik rundt til Vuludalsbua, Eldåbu og Svabua på snesko. Kjempe fin tur.
    4 poeng
  7. Som autorisert gretten gubbe hender det jeg blir litt matt av en del av utstyrshysteriet som herjer friluftslivet, og alle de spesialiserte supertilpassede tingene man bare MÅ HA for å driste seg til en liten tur på fjellet. Nå skal jeg være svært forsiktig med å påstå at alt var bedre før, men friluftsliv er blitt så vanvittig komplisert og kostbart, og vi blir lurt til å tro at vi ikke kan få en fin naturopplevelse uten det dyreste og "beste" utsyret på markedet. Sånn, det var litt utløp for frustrasjon Bildene viser mitt første vintertelt, kjøpt nytt i butikk for ca kr 150.-. Jeg og en kamerat kjøpte hvert vårt. Bomullsduk, ikke innertelt, ikke fortelt. Bunn av tykk plast, den ble så stiv i kulde at det nesten ikke var mulig å rulle sammen teltet. Jeg sier ikke at det var et bedre telt enn dagens høyteknologiske vidundertelt, så langt derifra! Men teltet gjorde jobben, det tålte utrolig mye, og vi sov godt der inne. De to første bildene er tatt på en ukestur langs Kungsleden i Sverige (der er det bruer over hver minste bekk). Men vindkastene var så sterke at hvis ikke vi hadde surret teltet fast til bruen, er det ikke sikkert det hadde klart seg. Legg merke til de hardpakkede snøfonnene foran teltåpningen, vi måtte bokstavelig talt sparke oss ut av teltet om morgenen. Noen år senere kjøpte jeg mitt første "ordentlige" telt, Norrøna Ravneskar førsteutgaven. Det bruker jeg ennå ved spesielle anledninger
    4 poeng
  8. Gøy med is og kulde. Over en bro, bortover en sti, innover en myr ligger det et hemmelig isslott. Til og med 15-åringen synes det er morsomt å være med inn hit...
    4 poeng
  9. Veien opp til Vesterålen og Lofotens tak Den årlige Møysalturen i vinterdrakt. Innmasjen tok jeg inn Forkledalen. Elvekryssing ved Storvatnet Storvatnet med E10 i bakgrunnen. Jeg går opp ved Tverrelva. Tror forsåvidt vatnet har 3 elver som heter ''Tverrelva'' Denne ligger på Nordsiden. Ferdig med stigningen opp til Forkledalen. Flater endelig litt ut. Toppen i Bakgrunnen. Enda et stykke til... Kryssinger. Alltid en undervurdert utfordring hvor mye galt kan skje. Speider på fjellet ved solnedgang. Siste toppen i Vesterålen og Lofoten som får kjenne på solstrålene. 7 Første natta ble i Forkledalen. Her sov jeg 2 netter da den ene dagen gikk på bestigning. Ikke et uvanlig syn ved klar himmel i Nord. Startet tidlig på neste dag for å rekke toppen. Benyttet meg av en ny rute denne gangen Midt i Møysalmasivet med Møyene og toppen i bakgrunnen. Hoppet over endel fotografering under mye vind og isete forhold oppover. Ble benyttet 2 isøkser og stegjern for bestige toppen forsvalig. På nedturen. Solnedgangen begynner. Her er det egenlig en bree. Men den er godt dekket med snø på vinteren. På nedturen. Kommet meg forbi det mest alpine. Måtte nyte dette vakre synet. Lofoten i bakgrunnen. Av og til kan man se tilbake på en tur. Klappe seg selv på brystet og si ''Hvis fan traff æ!'' Disse bildene er derimot fra en helt ''ok'' tur.
    4 poeng
  10. Tok kveldsmaten ute i dag. 😃 Ca 3 km tur, minus 6°C, varm mat, og to som slokna i det dem intok senga. 😁💖
    3 poeng
  11. Når vi først er inne på fjellduker så må jeg komme med mitt sedvanlige fjellduktips: I det ene av hjørene som blir nede om man skal tre den over hodet så har jeg festet en rød taustump med karabinkrok på. Denne henger alltid ut av pakkposen. Dette for å kunne sikre den fast i noe dersom det skulle være mye vind og man brått trenger den til nødbruk. Av akkurat samme grunn som jeg har det samme ut av teltposen, festet i de pluggfestene til teltet som skal mot vinden, nemlig å kunne sikre den fast i noe før man trekker det ut av posen slik at det ikke blåser av gårde...
    3 poeng
  12. Slenger inn en brannfakkel: Har aldri følt noe behov for dette produktet.. Tungt og unødvendig 😉 Har en lett vindsekk fra RAB for å ta lunsjen i om det er surt på fjellet og til nødbruk sammen med øvrig sovesystem. Hadde jeg vært posteringsjeger, kanskje..
    3 poeng
  13. Ble jaggu Osprey Xentih 105, Hilleberg Unna, footprint samt Exped SynMat 9LW og en 5-delt Berkley 10`6 fiskestang i dag 🙂
    3 poeng
  14. Vi fisker ikke så mye, så hvordan man holder fiskende småfolk varme skal jeg ikke uttale meg om. Min ikke-fiskende unge holder seg stort sett i aktivitet på egen hånd hvis vi er i ro. Det har vel hendt at jeg har hatt med et rumpeakebrett, men ellers finner hun gjerne ut av ting på egen hånd. Mye av leken bryr hun seg ikke om å forklare meg, men jeg har i alle fall fått med meg at hun kan lage hoppbakke, grave hytter/huler/levegger eller noe helt annet, klatre i trær og lage snømann og samle diverse saker og ting hun finner i skogen. Dette gjelder nå som hun er 10, men også for 4 år siden da hun var 6. Det hender hun bli kald og vil inn for å varme seg, eller at jeg skjønner at hun er kald og må kommanderes inn. Da kryper hun ned i soveposen, drikker kakao og leser eller blir lest for. Kan også ta en runde yatzi eller vri åtter eller noe sånt. Og så er det ut igen etterpå.
    3 poeng
  15. Smørefrie ski uten stålkanter på skare, ta med ørepropper... Det høres sånn ut når du kjører utfor: BZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ! Og når du skal traversere: FAENIHÆLVETEDA!
    3 poeng
  16. Nei, du vet, sminkebord, dameveske, bind, en 10-12 par sko, siste nummer av KK, krumkakejern, sånne ting vi damer må ha med på tur.
    3 poeng
  17. Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.
    2 poeng
  18. Personlig så har jeg bare sett på vekta og sagt til meg selv at denne trenger jeg ikke på de vår, sommer og høstturene jeg er på. Har så og si alltid huset med meg på ryggen og der har jeg det jeg trenger for å holde meg varm. På toppturer så har jeg ned det jeg skulle trenge av varme klær.
    2 poeng
  19. Joda - jeg har alltid med. Selv på skiturer er den i sekken. MEN så ser det også slik ut om jeg tar på skiene på trappa og går noe sted: (I tillegg er det helt ute på Finnmarkskysten så været er ikke nødvendigvis veldig stabilt. Øverste venstre bildekant bør kunne gi en indikasjon på at det skifter brått.......) Men som du sier, så har den mange formål. Det skal litt til før jeg har den med om sommeren, men da er jeg også mindre på fjellet og oftere på tur blant trær. Og derfor kan jeg brukere lettere materialer (tarp eller presenning) til det jeg hovedsaklig ville brukt den til. På høsten er den oftere med igjen. Da er jeg mer i eksponert landskap og temperaturen er lavere slik at den igjen er en del av sikkerhetsaspektet. Altså at man har noe som gjør at man ikke blir nedkjølt selv om man skulle være uheldig å ødelegge et bein eller noe. Men som Hovedvernombud på jobb begynner man få en innebygd sak om "2 barrierer". Det skulle normalt holde å ha med ENTENen Inreach eller en Fjellduk, men med begge med på enhver tur så skal det ekstremt mye til for at man havner i spesielt kinkige situasjoner. På vinteren hender det også den er en del av backupen om det skulle bli ekstremkaldt på telttur. Da er den der som ekstra underlag eller overlag dersom soveposene til noen av deltagerne ikke skulle holde mål. I tillegg benyttes den på isfiske, noen ganger for skygge, andre ganger for å holde varmen. Genial til å ligge på isen og kikke fiske i. Da gir den både det mørket man trenger for å se godt ned i vannet og også varme. Mer enn èn gang har jeg bare dratt den over hodet, mens snøbygene og vinden har kommet susende og fisket videre, duppet av litt og våknet av at noe drar i snøret, mens de fleste andre på isen har rømt i le for lengst. Så for meg er den et must i mange tilfeller og jeg bruker den sikkert til mer enn nødvendig, men den er enklere å har med som multiredskap enn f.eks å ha med både varm bukse og jakke og presenning i sekken i tilfelle man får bruk for èn av disse.... Jeg ser flere og flere her i Finnmark også tar den i bruk som ren nødduk og har den fast med på snøscooteren og jeg synes faktisk det er viktigere enn at jeg som normalt har masse greier med i pulken har det. Jeg klarer meg normalt uansett med ski og alt jeg har med i pulken, men for en som har kjørt scooter langt inn på vidda og får havari har et vesentlig større problem med å skulle ta seg tilbake til fots i løssnø.
    2 poeng
  20. Eller på Coop Obs, Reinskinn impregnert ca 120x80 cm kr 999,-
    2 poeng
  21. Neida, jeg kjøpte min på XXL og den har ganske fort blitt min kjæreste eiendel. Til og med mannen har gått med på at den egentlig er ganske fin og kan få ligge i stua når jeg ikke er på tur (førstereaksjonen var ".... mener du at vi skal ha et kadaver liggende i stua?")
    2 poeng
  22. Min erfaring er at siden junioravdelingen både er mindre, tynnere og fryser lettere så er det å holde dem varme viktig. I tillegg til å holde interessen oppe. JEg kan sitte på isen og fiske i "månedsvis", men selv om de små synes det er morsomt så hender det at de enten blir litt lei eller kalde. Vi har gjerne med noe som kan akes på. På kortere turer kan det godt være såpass tungt som en kjelke. På de lengre turene kan det være så enkelt som et par søplesekker. Å klatre opp skråninger for å ake ned igjen gir både fin varme og god avveksling. Jeg har nå handlet inn så alle har sin egen fjellduk, for det er som du sier en større utfordring å holde dem varme mens de er utpå. Det holder dem lengre varme og gir også fint le (mot både vind og sol) når de skal kikkefiske. Kikkefiske holder dem i gang mye lengre er min erfaring. Så derfor prioriteres det å fiske der det er grunt nok til at de kan se bunn med fjellduken trukket over hodet for å dempe reflekser fra sol og annet i overflaten. Knust/most eggeskall er derfor også alltid med på slike turer. Ved å strø disse i hullet er det enklere å så bunn og derfor lettere å følge med og derfor holder de også lengre ut.
    2 poeng
  23. Enig med deg, fint å sjekke kneet selvfølgelig. Grunnen til at jeg sier dette er fordi jeg ser det hele tiden i klubben der jeg trener, folk kommer inn, gjør en økt eller to (trenger ikke være hardt engang, bare at de treer litt), kan ikke å tøye ut muskler og massere muskelfestene og får kneprobeler etter 1-2 økter.
    2 poeng
  24. Som et enkelt alternativ til å starte med, ville jeg anbefale at du lærer å tøye ut og massere alle musklene rundt kneet. Stive muskler i lår (særlig yttersiden lår og de to "klumpene" på hver side av kneskålen) kan føre til at kneet ikke beveger seg sånn det skal som igjen fører til skader og smerter selv ved små belastninger. Min opplevelse er at folk med lite treningserfaring svært sjeldent kan å tøye ut muskler og får nesten alltid skader på grunn av dette. Snakk med en bra fysio, eller trener så du kan lære å gjøre det selv.
    2 poeng
  25. Det første jeg ville gjøre var å få undersøkt kneet.
    2 poeng
  26. A propos bilde-Wirkola https://www.blv.no/lodingen/ski/nyheter/solnedgangen-fra-moysalen/s/5-9-182199
    2 poeng
  27. Det jeg misunte Stafford aller minst var første natta da han lå rett på bakken i minusgrader og prøvde å sove! Nå mistenker jeg riktignok at det ble lite søvn... Ellers var det gøy å se på hvordan han innordnet seg etter hvert. Men til tross for at han skrøt uhemmet av "boligen"; en skikkelig Nord-Norsk kuling/storm ville nok blitt en utrivelig opplevelse..
    2 poeng
  28. Har et stort tynt skumunderlag (type: byggeplassisolasjon) som er like stort som gulvet i Svea 4. Dette er noen ganger med som fellesunderlag dersom vi er mange i teltet. Ta trenger alle bare ett vanlig vinterunderlag etter ønske i tillegg. Ellers bruker jeg følgende til meg selv når jeg er alene og skal isfiske: Tynt skumunderlag (type byggeplass) og Exped Syntmat 7LW. Har våknet god og varm med dette selv om det har vært -24 i teltet om morgenen. (Men har sovepose for iskalde netter også da...) Byggplassunderlaget er skåret ut som en T med et hull midt i krysset fordi jeg bruker dette på isen også slik at man kan kikkefiske med albuene ut til siden uten at de er i slushen eller vannet eller snøen. Ungene bruker gjerne dobbel bamse på vinteren. Arctic Bedding redder pakkeplassen. Her trekker junior pulken siste stykket - der inneholder Arctic Beddingen: En stor sovepose type Mammut Denali 5 Season -32, 1 stk 3 sesongspose + en juniorpose, to bamseunderlag, et tynt skumunderlag, en stk fjellduken Hunter og et halvoppblåst Exped Syntmat 7LW
    2 poeng
  29. Finnes det noe bedre (varmere) vinterunderlag enn reinskinn? Jeg har ikke tall på antall vinternetter jeg har tilbragt på reinskinn, noen ganger ned til minus 20 og vel så det. Det tar litt plass og veier litt, men mindre enn 2 syntetiske underlag. Jeg klipper skinnet slik at det blir rektangulært, i passe bredde, og kutter også bort ørene. Det tåler litt vann, delaminerer ikke, lukter godt og som en bonus får du hår i maten
    2 poeng
  30. [gallery600x480] [album]448[/album] [/gallery] Produkt Warmpeace Viking 1200 Levert av Hekta På Tur Veiledande pris kr. 5.499 Fast lågpris per 2016 kr. 3.999 Fakta frå leverandør Vekt: 1.760 g Fyllvekt: 1200 g Volum komprimert: 13 l Dunspenst/Cuin: 600 EU 700 US Fyllratio: 90/10 Temperaturangivning EN standard 13537: T Comfort -10 °C T Limit -18 °C T Extreme -38 °C Fakta frå Fjellforum Vekt pakka i kompresjonspose: 1.836 g Vekt kompresjonspose: 135 g Vekt pose: 1.701 g Fakta om testperson Kvinne 34 år. 167 cm og normalvektig. Van med å ligge ute, ikkje spesielt frossen. Testkriteriar Vekt og varme Pakkvolum og dunspent Dunvandring og kvalitet på saumar Komfort og brukarvennlegheit Pris Om posen Viking 1200 er den varmaste posen av i alt fire modellar i denne soveposeserien frå Warmpeace. Den har ein romsleg mumiefasong, med tettsittande hette og varmekrage. Glidelåset er tovegs YKK, med ein brei dunfylt kuldeklaff på innsida. Det er lagt webbing (stivt band) langs glidelåset, som skal hindre det frå og kile seg. Ytterstoffet er Loft Nylon DWR+. Dette er vassavvisande, skal tole høg belastning og er lett. Modellen kjem i tre ulike storleikar for personlengde inntil 170 (short), 180 (regular) og 195 cm (large), med glidelås på venstre side. Posen er sydd med Z-kammer. Det vil seie at kammera overlappar kvarandre. Tanken er å unngå kuldebruer som typisk vil oppstå med vanlege kanalar sydd med gjennomgåande saumar. Sjå bilete i karusell. Posen er handfylt hjå ei familiebedrift i Tyskland, som har arbeidd med dunprodukt sidan 1952. Dei føretek også den siste kvalitetssjekk av produkta før dei sender dei frå seg. Dunspenst er oppgitt med minimumskvalitet. Foret i alle Vikingposane er av pustande svart stoff. Det pustande stoffet skal syte for fukttransport båe vegar, og den svarte fargen er valgt for å kunne nytte ein kvar gløtt av sol i fjellet til å få tørka ut fuktigheita me slepp ut i posen i løpet av natta. Ekstrautstyr: For den som likar enno betre plass enn det posen byr på, kan ein kjøpe seg auka omkrets på posen i form av ein dunfylt kile som er kompatibel med glidelåsa. Denne heiter Warmpeace extender og ligg per 13.04.2016 til kr. 799 Forklaring av nokre viktige omgrep Dunspenst: Duna si spenst og evne til å utvide seg vert rekna i ein skala som heiter cuin (cubic inches per ounce). Dess høgare cuin dess høgare spenst og evne til utviding. I praksis vil det då fungere slik at om ein tek like mange gram dun med låg og høg cuin inn i same jakke med same materialar, vil den med høg cuin isolere betre. Dette fordi spenst og utviding dannar eit større isolerande luftlag enn duna med lågare spenst. Konsekvensen av dette er at ein, gitt like føresetnader elles, treng mindre mengder dun for å oppnå ei bestemt isolerande effekt, dersom ein nyttar dun med høg cuin. Desse faktorane påverkar i stor grad kor godt posen let seg komprimere og kva den veg. Skalaen for US dunspenst og EU dunspenst er noko ulik. 600 EU er omlag det same som 700 US. Dunblanding seier noko om det prosentvise tilhøvet mellom dun/fjær. Ein pose merka med 95/5 dun/fjær har det varmaste blandingstilhøvet du kan få, med 95% dun og 5% fjær. Dei fleste dunprodukt i dag ligg frå 80/20 og oppover. Høg andel dun og høg cuin kostar, likeins gode materialar. Test av dunposar og ein dunpose sin kvalitet må difor alltid sjåast i samanheng med pris. Tilhøve under testing Posen har til no 15 bruksdøger. Desse har gått føre seg med eit temperaturspenn frå -20 til 0 °C, i tørt vær, og i skikkeleg vestlandsfuktig vær. Den har vore med i arcticbeddingen på pulktur, og den har vore kraftig komprimert og pakka i botnen av storsekken. Den har blitt brukt som om den var testars eigen pose, med det minimum av forsiktig handsaming det innebær å være i underteikna sine hender. Vurdering Ein finn lettare posar enn denne, som er like varm og meir komprimerbar. Ein kan også finne dunposar som er rimeligare og like varme men langt tyngre og mindre komprimerbare. Dette handlar om å sjå eiganskapane vekt, komprimerbarheit, kvalitet og varme i samanheng med pris, og konkludere med omsyn til balansen desse faktorane imellom. Vekt og varme Posen har vore brukt i temperaturar på mellom 0 og -20 °C, og prestert godt under alle tilhøve. Posen er angitt med komfort temperatur for tester (kvinne) på -10. Tester opplever at posen er langt varmare enn angitt. Ved minus 10 holdt underteikna varmen, til tross for at liggeunderlaget var hakket tynnare enn eg likar i minus 10 (låg isolasjonsevne, eller R-verdi.) Med tjukkare/doble liggeunderlag, held underteikna varmen i denne posen i -20 °C. Eg har aldri hatt så varme netter for så låg vekt, i denne prisklassa. Skal ein ha dei same temperaturangivelsane i ein lettare pose, må ein rekne med eit langt større utlegg. Konklusjonen er at temperatur sett i forhold til vekt er meget bra, betre enn det som var oppgitt. Du kan lese meir om EN standard her, og meir informasjon om R-verdi på liggeunderlag finn du her. Pakkvolum, dunspenst, dunvandring og saumar Posen ligg i mellomklasse kva gjeld pakkvolum sett opp mot angitt temperatur, til tross for bra dunspenst. Forklaringa ligg nok i ei fyllmengde på 1200 gr. dun. Det må nødvendigvis gi noko volum, sjølv med høg kvalitet på duna. Derimot opplever underteikna at pakkvolum opp mot opplevd temperatur er meget bra. 13 l for ei god natts søvn i minus 20 kvalifiserar til eit opprykk på volumvurderinga. Dette må nok også sjåast i samanheng med at ein oppgir minimumsstandard på dunkvaliteta, og ein kan rekne med at det er mykje dun med høgare kvalitet enn 700 cuin i sving. Kompresjonstrekket er solid, og kan verkeleg jobbast med utan at noko ryk sundt. Spennene er noko trege. Til gjengjeld glid dei ikkje opp før du løyser dei med handemakt. Posen hentar seg raskt inn etter kompresjon, ofte langt raskare enn "naboens" langt dyrare pose i samanliknbare klasser. Duna "fell på plass" nærast av seg sjølv, og arbeid med å "fluffe" opp og omdistribuere dun i posen finn ikkje stad. Gi han to rist i det du trekk han ut av posen og hiv han på underlaget, og det har ordna seg sjølv. Eg opplever at det skuldast utforminga på kammera i kombinasjon med dunmengda. Eg opplever også at eg av same grunn, i mindre grad enn med mange andre dunposar, opplever kalde punkt på pundersida når eg ligg. Dette gjorde nok sitt til at posen var varm nok til meg og holdt temperaturangivelsen, også den gongen liggeunderlaget ikkje var optimalt. Nokre få dunfjon har funne vegen ut av posen og inn i teltet. Dette er så få, og dei er så små at det nesten ikkje er nevneverdig. Eg har hatt dunjakker i ei prisklasse eg ikkje likar tenke på, som har lekt meir dun enn dette, med mindre hardhendt behandling. Med 15 netter har eg litt lite grunnlag for å seie noko om haldbarheit på saumar og handtverk elles. Førebels kan eg seie at saumane verkar solide, med tette, faste sting og god slitestyrke på tråd. Handtverket elles er upåklageleg. Komfort og brukarvennlegheit Hetta sitt godt, og ein får snurpa den godt igjen ved behov. Den har bra med dun, og vert opplevd som eit godt vern mot varmetap. Kuldekragen var eg i utgangspunktet skeptisk til, då endane på den berre så vidt overlappar kvarandre, og då utan borrelås, knapp eller noko anna form for feste. Skepsisen min har dog blitt gjort til skamme. Kragane tettar seg ved stramming fint til over skuldrane, og er med på trekke heile hette/halssystemet tettare på kroppen. Faktisk kan det tenkjast at den manglande overlappen med feste gjer at kragen legg seg finare til kring halsen, uten klumpar og bulkar som lagar opning for varmetap. Glidelåset er tovegs, eit must for slike som meg som vil ha det varmt kring nakken men som ofte vaknar av at føtene står i kok. Det er også ein føremun å kunne opne ved føttene på morgonen før ein kryp or posen, og få lufta fukt ut av fotenden medan posen framleis er varm. Eg har til gode å kile glidelåset, noko eg sett stor pris på både når det hastar og elles. Eg har ikkje merka noko form for kuldebru langs glidelåset, så kuldeklaffen gjer nok jobben sin. Det svarte foret i posen tørkar fort, og det funkar særs bra med tanke på å nytte kvar en liten gløtt av sol til å få varma opp å tørka ut nattas fukt. Dei fleste som har prøvd å varme opp og tørke noko i sola, anten det er for å få festevoksen til å gli lettare på skia eller å få tørka tekstilar, veit å sette pris på denne vesle detaljen som fargen på fôret utgjer. Ytterstoffet skal være vassavisande og funkar også slik i praksis. Underteikna er glad i å ta den første morgonkaffien i posen, og rett som det skvett vert det noko slubbing. Dette tørkar fort, og ser ikkje ut til å trekke inn til duna. Komforten er upåklageleg. Den moderate mumiefasongen gjer at det er mogleg å bevege seg litt i posen, utan at han vert så stor at det for ein person med "gjennomsnittleg" kroppsmasse vert for mykje å varme opp. Posen er mindre glatt utvendig enn ein del andre posar eg har prøvd, og innerstoffet vert opplevd som passeleg glatt med tanke på å kunne bevege seg utan at det "heng" fast i klea. Klimaet i posen er godt, over eit breidt spenn av temperaturar, noko som indikerar gode materialval både utvendig og innvendig. Regular vert opplevd som rett storleik til meg, og vil nok funke også for folk som ragar litt meir over bakken enn mine 167 cm. Førebels konklusjon Nesten uavhengig av korleis det går i vidare test er dette allereie veldig mykje pose for pengane. Den er funksjonell og komfortabel, med god komprimerbarheit og låg vekt sett i lys av varme og pris. Allereie ein soleklar favoritt hjå underteikna, og definitivt mitt val når det skal fornyast i familien. Dette skjedde med posen i det vidare Posen skal brukast vidare, med ei evaluering av tilstand etter 50-60 bruksdøger og igjen etter førstegangs vask.
    1 poeng
  31. Når jeg er på vintertur, og har med telt eller fotposer, har jeg alltid med en liten snø-børste. Ikke store saken, er vel egentlig en skobørste. Den gjør det veldig enkelt å få av snø på bukse og sko, slik at dette ikke blir til vann i fotposer eller på teltbunnen. Fruen lo litt av meg når jeg hadde den med, men etter å ha prøvd den ble hun "frelst"
    1 poeng
  32. Elsker min thermojerv:) det å kunne trekke utenpå soveposen, og kjenne hvordan varmen brer seg er helt supert. Men ja den veier en del, men har dratt den med meg på de turene jeg går uten pulk også.
    1 poeng
  33. Enig med Ørud her. Kjøpte med 2 reinsdyrskinn sammen med første Venor lavon min i 1986 og de holdt i mange år. Kjøpte ett på en villmarksmesse seinere som så "renere" ut på kjøttsiden men det ble kasta etter 2 år. Alle skinn ble tatt godt vare på så kvalitetsforskjellen var stor
    1 poeng
  34. ....det beste er dog å handle de direkte fra en som driver med rein eller få en lokal til å handle de for deg. Da slipper du å få "turistskinn". Det er varierende kvalitet på reinskinn også
    1 poeng
  35. Når jeg ikke sover har jeg reinsfellen som gulv i ene siden og downmaten med thermarest under, som gulv i den andre. Når jeg sover er det downmat med reinsfell oppå (med sovepose oppå der igjen) DET er varmt og digg det
    1 poeng
  36. Søker du på maltur på youtube så dukker det opp en filmsnutt fra canada (samt noen andre turer som jeg gjerne skulle gjennomført selv), så det tyder på at i hvertfall filmkameraet overlevde
    1 poeng
  37. Er klar over at dette med stålkanter og hund er en sak med mange sider. Jeg er helt klart i ytterkant Har jobbet endel med å "eie" området rundt staver og ski når jeg er på tur. Ingen av mine hunder har fått lov til å oppholde seg i rekkevidde av staver foran meg, hverken i fart eller stille. Dette har vært løst ved å være konsekvent med å gi et lite dunk med trinsa i sida når hunden har glemt seg bort. Samme på trugetur med kvasse brodder. Dette gikk veldig bra den tida jeg hadde hund. Men, uforutsette ting kan alltid skje og sikker er man aldri. En ting er jeg sikker på: uten stålkanter hadde jeg hatt alvorlig mye mindre kontroll på min egen retning og føler sannsynligheten for å komme i kontakt med de firbeinte hadde vært ennå større. (konsekvensene hadde kanskje vært mindre). Uansett hva man velger, må man holde fokus og ha en plan på hvordan man løser utfordringen.
    1 poeng
  38. Kan anbefale Vianvang dram til alle.. Det smaker natur
    1 poeng
  39. Endelig var det tid for tur og opplevelser. Det ble ekstra kjekk tur denne tirsdagen. Været var selvsagt bra. Forholdene eller perfekte. Tørt, sol, blå himmel og ikke minst hyggelig selskap. og en skikkelig fin tur. For meg er turen mellom Mogan og Veneguera den fineste jeg går her på Grand Canaria. Den har det meste. Oppoverbakker, sol og varme - helst vel varmt, opplevelser, skikkelig fint landskap med grønne planter og fargerike blomster. Med en hyggelig lunch halvveis.... Vi ble fler og fler på turen. I tillegg til den faste gjengen Sigbjørn, Annelise, Kjell, Ingrid, Edvin og Anne Margrete pluss bestyrerinnen og jeg, ble også Olav og fruen med. Min yngste bror ankom også Grand Canari denne uken. Vi møttes tilfeldig på mandagen, og avtalte at de også kunne melde seg på turen tirsdag. Vi var et helt følge - 12 stykk - som satte oss på bussen i Puerto Rico for å dra til Puerto de Mogan. Vi nådde bussen videre til Mogan med et nødskrik. Sol og sommer? I det vi gikk av bussen på Mogan - i skyggen, var det ikke direkte sommertemperatur. Ikke stort mer enn 10 grader. Men bare et lite stykke oppe i bakken - i sola, ble det adskillig varmere. Og opp mot toppen ble det hett... Vi var så pass mange at det var litt forskjell på formen. Noen holdt god fart. Jeg halset bak de første, mens andre brukte noe mer tid opp bakken. Passet er 424 moh, så det er noen høydemeter oppover. Fra toppen er det god utsikt over både Mogan og Veneguera. Det er litt spesielt å kunne se både start og endepunkt på en tur fra samme sted. I forhold til området rundt Norskeplassen, er terrenget her oppe mye mer grønt og med flere planter og busker - og palmer. Det er ganske tett med gras og busker, og det dukker opp gamle kjente planter som lavendel. Nede mot Venguera blir det nesten oaseaktig. Palmer og planter står tett. På veien nedover mot landsbyen hører vi bikjer som bjeffer og haner som galer, det lukter høy og det er mulig å kjenne at det fyres med ved. Kjente og koselige lyder og lukter. Det er kun en ting som kan minne oss på årstiden - kalenderen. ellers er det sommer. Både lyktene og lydene er minner om sommerferier på landet. godt selskap gjør en kjekk tur enda hyggeligere. Denne dagen var vi så mange at det var lett å finne en og snakke med. Det var bare greit å friske opp gamle minner fra forrige tur samme sted med noen, eller vise andre, på sin første tur i løypa, noen av severdighetene. En av de tingene som det greit å få med seg, er en lang og fredelig lunch. Ute på plazaen i Venguera. Sammen med andre på tur og lokale som også skulle ha sin lunch. Det å sitte fredelig og rolig med god mat, godt selskap, i sol og sommertemperatur, kan det ikke bli for mye av. Det kom stadig fler som ville ha lunch. Det er tydelig at denne turen er blitt mer kjent i løpet av det siste året. Og det fortjener turen, som er en virkelig perle. Vi, som hadde ankommet før kokken, måtte vente på maten før vi overlot bordene til nye gjester og tok fatt på turen tilbake - samme vei som vi kom. Bakken opp er selvsagt både lang og noe bratt, men den er lagt lik at det egentlig er helt greit å gå. Stien er en gammel ferdselsvei og det viss delvis ved at den er fint steinsatt. Slitasjen viser dessverre også på steinsettingen, som er vekk deler av turen. Dette er ingen lang og tung tur. Avstanden i luftlinje mellom Venguera og Mogan er ikke mange kilometrene. Høyden og alle svingene oppover gjør den lengre og tyngre enn den tilsynelatede kan være. Dette er en tur som får min anbefaling. Bedre tur enn dette må det være vanskelig å finne. Tilsasmmen 300 høydemeter - omtrent 10 kilometer og vi brukte nesten 1,5 time hver vei - og 1,5 timer på lunchen... Les hele artikkelen
    1 poeng
  40. Å legge inn et bilde etter @Mørkeblå er verre enn å hoppe etter Wirkola, men here goes: Fra gårsdagens tur i nærmarka (Estenstadmarka). Elendige snøforhold i de lavereliggende deler av marka, men solnedgangen er vakker uansett.
    1 poeng
  41. Jeg har antakelig skrevet innlegg i de fleste trådene som @Pahatlem viser til, og skal ikke gjenta for mye av de "gode" rådene. Februar er ikke en svært god måned for skogtur (og mesteparten av skogen i Rogaland er planteskog). Det er enten regn eller kaldt. Og sjeldent mye snø..., Til forskjell (tror jeg) fra resten av landet, foregår mye av helgeturer til STF hytter. Stf har et godt utbygd rutenett og mange hytter nær Stavanger. I februar er det derimot snø og kaldt de fleste plassene hvor hyttene ligger. Som en erstatning for telt og bål, så kan jeg muligens foreslå en helgetur på ski til for eks. Sandvatn. Det går en gjeng innover nesten hver fredag med retur på søndagen. Or rapportene fra turen viser at de har det skikkelig greit på turene. Sandvatn er en selvbetjent hytte og kan ikke sammenliknes med betjente hytter - miljøet er (slik jeg kjenner det) noe annerledes. Her er det kameratskap og felleskap som gjelder...Oppvasken tas i felleskap med folk som var totalt ukjent for bare noen timer siden....
    1 poeng
  42. Hei, @Sopranoo Stavanger er en liten og tettbefolket kommune, og som sådan ubrukelig til turformål. Stor-Sandnes med tilliggende herlighter er stedet
    1 poeng
  43. Da var det klart for hjemtur. Test med 9-åringen foran Paris-pulken for første gang og han synes den var grei å gå med .Nå var det riktignok ikke lange turen, men vi må jo begynne et sted skal pappa slippe å dra hele lasset...
    1 poeng
  44. Jeg og guttungen tok oss en tur opp til den lokale DNT hytta oppi skaugen. Hytta ligger i Lardal oppe på lindsverk, her er det et rikt turnert og mange muligheter for både korte og lange turer! Det er en tur på omlag 6km i veldig fint turterreng fra heimen vår og opp. Turen foregår delvis på vei og skogsstiene. Det var godt å få fyra opp i hytta og få frem godteri og brus når vi var vel fremme utpå ettermiddagen Jommen kom det ikke endel snø også i løpet av kvelden og natten, herlig! Turen ned foregikk i skikkelig postkort stemning
    1 poeng
  45. For mange år siden kjørte jeg ned Prestholt-skaret på plastski litt seint på dagen når slush'en hadde frosset og alle skisporene var blitt trappetrinn. Det gjør jeg ikke en gang til.. Kunne like godt hatt et kloakkrør skjært på langs under beina. I fjor vinter var jeg på et par topper med fjellskiene hvor det var så hardt at stålkantene ikke laget merke i snøen når jeg traverserte på vei opp, uten kanter hadde det ikke gått for det var ganske bratt. For ikke å nevne å komme ned igjen. De gamle langrennsskiene mine som jeg bruker på gress&grus har utslitte sideveggskanter, er det isete i oppkjørte løyper er det umuligå stoppe ved ploging fordi de ikke biter i snøen i det hele tatt. Altså kanter på skiene slites mer og forskjellen merkes mer enn om stålkantene blir sløve. Eneste argumenter jeg ser for ikke å ha stålkant på fjellski er hvis du har hund. Uten ellers begrenser det bruken og sikkerheten. Langrennski for kun løyper greier seg selvsagt uten. Må legge til at jeg ikke bruker fjellski i løyper. Selv om det er stål utgjør ikke vekten på kantene noe særlig forskjell, plassen kantene opptar må uansett fylles med andre materialer.
    1 poeng
  46. Tur over Damsgårdsfjellet, Olsokfjellet, såvidt oppom Holefjellet og over Gravdalfjellet idag - fortsatt i rolig tempo pga venstre kne og hæl. Overraskende varmt, høy lufttemperatur og nesten vindstille gjorda at jeg nesten savnet shortsen på tur ned fra Olsokfjellet, og da gikk jeg i en tynn kortermet ull-t-skjorte På Gravdalsfjellet var det litt surere, så jeg tok på vindjakken mens jeg lagde en kopp kaffe - lenge siden jeg hadde brukt min lille gassbrenner (FMS 300T), så den ble med på turen i dag. Funker fortsatt fint til vannvarming Kaffen var god, og kne og hæl er i bedring - kneet raskere enn hælen, så jeg håper at den kan speede opp heleprosessen litt, nå som det nesten har blitt vår her La inn 5 minutts ekstra margin for å rekke ned til bussholdeplassen i Nipedalen, og jeg trengte 4 av dem - var nede 1 minutt før bussen gikk. Fin tur, og godt å kjenne en liten smule bedring i det kranglete beinet!
    1 poeng
  47. Ref. starten av denne tråden; "De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? ", jeg funderer litt på hvor kort en tur kan være for å kalles "tur", eller hva som egentlig er en "tur", men har landet på at jeg egentlig har fokus på å få til litt aktivitet utendørs, både for egen del og sammen med barna, og blir det en tur i en eller annen form og retning ut av det så er det bare pluss. 🙂 Sist helg hadde barna lyst til å overnatte ute, og siden vi var på ski først på lørdagen så ble det overatting i telt i hagen. Dagen etter ville minsta leke "vinterekspedisjon", så da ble det lek ute med real turmat i teltet og bålfyring. (Regner med at naboene stusser over "dem" som telter i egen hage og spiser en del måltider utenendrøs hele året, men det er ingen som har sagt noe enda. 😂 ) Tirsdag hadde jeg behov for litt utetid etter å ha jobbet sent (uke uten barn..) og fikk gått over 1100 høydmeder/4 turer opp det lokale skianlegget på randoneeskia. De første turene ble tatt mens heisen gikk og det fortsatt var lys i annlegget, men på turene etterpå så var det kun meg med hodelykt som labba oppover og kjørte ned igjen. Jeg synes det er en helt super opplevelse å gå opp der i "kveldsmørket" og stillheten. Og disse turene havner et sted mellom tur og trening for min del. (Prøver å forberede kroppen litt slik at det ikke skal bli helsjokk når det blir flere toppturer pr helg senere på vinteren.). Aktivitet utendørs gjør noe positivt med humøret, jeg blir gående og smile for meg selv der jeg kaver meg oppover. 😄 Så tilbake til spørsmålet, hva er egentlig en "tur"? Jeg digger å komme meg ut på turer, enten det er kortere turer på ettermiddagen med/uten barn, turer med basecamp og "småturer" for store og små. Eller lengre/brattere turer for undertegnede hvor man av og til kjenner underveis på at dette er "i overkant mye slit", men hvor det å nå målet og "følelsen" i tiden etter på gjør at du smiler av å tenke på turen. Likefullt, det å være ute, bruke kropp og sinn, er det viktigste for min del.
    1 poeng
  48. Osavatnet utanfor bergen, dårleg skiføre. her er det nesten alltid skiføre i januar, iallefall frå øvste delenav bakken. nysnø gjer håp.
    1 poeng
  49. En fin skitur inn Simskardet - Børgefjell. Skikkelig isete føre og elva var åpen. Det var tydelige spor etter "flommen" som har vært. Bekkene innover var åpne så man sliter med å komme seg helt inn til hytta nå. Spesielle forhold i år og. Vi glemte skisko til ungene hjemme, så begge pulkene ble med - lastet med småfolk. Stor stas å ligge i pulk igjen - for begge to!
    1 poeng
  50. For et par måneder siden gikk jeg til anskaffelse av en ny "vintersekk", en pakkramme sekk fra Seek Outside, nærmere bestemt en Divide 4500 Ultralight backpack. Den tar 70 liter i hovedrommet, 20 liter i lommer på utsiden. I tillegg har jeg en Talon, dvs. en slags utvendig kompresjonsystem med lomme som rommer 15 liter. Talon er kjempefin for å spenne fast hva det skal være på utsiden av sekken. I det stoffet jeg valgte veier sekken 1,25 kg og Talon veier 200 gram. De har også tyngre sekker med hovedrom på 100 liter. Sekken min er ikke en jaktsekk, men Seek Outside lager egentlig jakt sekker, dvs. sekker der du kan spenne fast et kadaver f.eks. mellom ramme og hovedrom. Rammen er identisk på alle sekkene så selv sekken min skal fungere greit med 50 kg pakkvekt. Jeg har ikke testet det, jeg bærer sjelden mer enn 15-20 kg selv på vinteren. Hvordan er denne på korte rygger? De sier at sekken kan fungere ned til 40 cm torso lengde. Jeg er 176 på strømpelesten og slik jeg bruker sekken er det plenty mer å forkorte bæresystemet.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.