Vinnerliste

Å legge inn et bilde etter @Mørkeblå er verre enn å hoppe etter Wirkola, men here goes: Fra gårsdagens tur i nærmarka (Estenstadmarka). Elendige snøforhold i de lavereliggende deler av marka, men solnedgangen er vakker uansett.

Veien opp til Vesterålen og Lofotens tak Den årlige Møysalturen i vinterdrakt. Innmasjen tok jeg inn Forkledalen. Elvekryssing ved Storvatnet Storvatnet med E10 i bakgrunnen. Jeg går opp ved Tverrelva. Tror forsåvidt vatnet har 3 elver som heter ''Tverrelva'' Denne ligger på Nordsiden. Ferdig med stigningen opp til Forkledalen. Flater endelig litt ut. Toppen i Bakgrunnen. Enda et stykke til... Kryssinger. Alltid en undervurdert utfordring hvor mye galt kan skje. Speider på fjellet ved solnedgang. Siste toppen i Vesterålen og Lofoten som får kjenne på solstrålene. 7 Første natta ble i Forkledalen. Her sov jeg 2 netter da den ene dagen gikk på bestigning. Ikke et uvanlig syn ved klar himmel i Nord. Startet tidlig på neste dag for å rekke toppen. Benyttet meg av en ny rute denne gangen Midt i Møysalmasivet med Møyene og toppen i bakgrunnen. Hoppet over endel fotografering under mye vind og isete forhold oppover. Ble benyttet 2 isøkser og stegjern for bestige toppen forsvalig. På nedturen. Solnedgangen begynner. Her er det egenlig en bree. Men den er godt dekket med snø på vinteren. På nedturen. Kommet meg forbi det mest alpine. Måtte nyte dette vakre synet. Lofoten i bakgrunnen. Av og til kan man se tilbake på en tur. Klappe seg selv på brystet og si ''Hvis fan traff æ!'' Disse bildene er derimot fra en helt ''ok'' tur.

Fra sommerens Bibio-fest. Tatt i området.

En liten forklaring anngående "Firesteel": Det finnes mange forskjellige legeringer, men i hovedsak er det to hovedgrupper. Begge ser utseende messig helt like ut. De med høy andel av Ferro (Jern) og de med høyere andel Magnesium. Ofte kalt Ferrorod og Mischmetal rod. Mischmetal betyr egentlig kun blandingsmetall noe begge brannstålene er, men har blitt en betegnelse på brannstål med høyere andel magnesium. Dere har sikkert sett at "gnistregnet" er litt forskjellig på brennstålene, og det er en grunn til dette. Så hva er egentlig forskjellen i teori og praksis? Ferro rod (typisk Light my fire o.l) - Består av Serium, ferro og magnesium, men en høyere andel Jern en mischmetal stengene. - Ferro rod stengene vi derfor gi MER og VARMERE gnister. - Gnistregnet er kortvarig, og gnistene brenner opp nesten like raskt som de kommer - Krever godt forarbeid av det som skal tennes. - Lengre levetid på stanga, da mindre andel av den skrapes bort hver gang Michmetal rod - Serium, ferro og magnesium, men mindre jern og mer magnesium. - Skaper STØRRE gnister som brenner LENGER (Magnesium som brenner) - Gnistene brenner såpass lenge at det ikke kreves like stort forarbeid av det som skal antennes. - Er enfordel hvis du skal tenne overflater som er litt fuktige - Blir oppbrukt fortere ettersom man skraper av en større andel av stanga hver gang Hva hver og en av oss velger er individuelt. Skal jeg ha stanga til å antenne rødsprit eller gassbrenner er en ferro rod med i sekken. Skal jeg benytte den til å lage bål syns jeg en mischmetal stang er det beste. Begge stengene kan man kjøpe i løsvekt uten håndtak på nett. Husk å kjøp med ferdig borret hull hvis du skal ha en tråd i den, da det gnister noe inni H.... å borre i disse. Det finnes forskjellige betegnelser på de forskjellige typene, men navnene jeg har nevt er ofte brukt.

Jeg synes nå disse jentene er tøffere enn toget. De er unge, de er redde og tør å vise det, de er til en viss grad uerfarne men de bare gjør det. Det står det respekt av. Det er kult at en tenåring på 50 kg drar på langtur alene, livredd innimellom, men tøffere enn de fleste. Tøffe, kule jenter med mer sjarm enn seige mer erfarne eldre menn. Jeg digger programmet "turjenter". De inspirerer og viser også at det er mer i en søt og pen jente enn et pent ytre og en lydig oppførsel.

Her er noen bilder fra en tur innover mot svenskegrensa fra Røros i påska for 2 år siden. Den turen gikk store og små på langrennski i terrenget/uten løype. Barna fikk sitte litt ovrerskrevs over over pulkene på veien hjem, ellers gikk de selv. Turene MÅ selvsagt være lagt opp for barna. Om ikke då dreper man jo all motivasjon til å bli med flere ganger. 😊

Helgetur til Drivdalens lengre klassiske isfosser som ligger i fjellterreng. Dag1 Tøftefossen, Dag 2 Kongsvollfossen. Mye is, lite snø, noen bratte taulengder, saftig spindrift og fin utsikt krydret opplevelsen. 6 taulengde strekkes ut på Kongsvollfossen. Siste taulengde på Tøftefossen

Dette med superlight versus vanlig stoff har vært mye diskutert. Alle praktiske erfaringer viser at superlight langt i fra er så skjørt som mange tror, det tåler mye bruk og juling. Selvfølgelig vil det være noe mindre holdbart en tykkere og kraftigere stoffer men for de fleste så veier vektfordelen enkelt opp for dette. Valg av matriale blir derfor en vurdering rundt vekt og volum - Skal man på langtur med sekk så må man selv vurdere hvor mange kilo ekstra du vil bære for å få et større telt eller et mer "solid" telt. Selv har jeg to sessonger bak meg med Ringstind superlight i aktiv bruk både på snaufjell og skog, så langt har det ikke oppstått noen kvalitets problemer, rifter, hull eller andre problemer og jeg er ikke spesielt forsiktig av meg. De fleste andre her inne med superlight telt har samme erfaringer som meg. Hvis bruk er tenkt til mange lange vandringer med sekk så vil jeg si at superlight er et enkelt valg, om det skal brukes til mere "koseturer" og "camping" så ville jeg kanskje ikke valgt superlight.

Hmmm, med all informasjonen her så ser det ut som det mest fornuftige er å holde seg til alkylat

Det finnes en thermos i liten størrelse som faktisk fungerer: Thermos Light & Compact 0.35. Den er i en veldig praktisk størrelse på til dagsturer alene. Jeg la min på terrassen i dag, det var -5 ute ved start og -6 avsluttet test. Forvarmet den i 2minutt med vann fra vannkokeren, hellte ut vannet og fyllte på nytt. Helte til halsen på thermosen og skrudde på korken så det overskytende vannet rant ut. Startet stoppeklokka og la thermosen på terrassen (altså liggende) Etter 5 timer tok jeg inn thermosen og stappet steketermometeret nedi vannet. Det viste 72°, det må være godkjent resultat. Selv om koppen er liten og knuslete må den altid være på, den er en del av isolasjonssystemet og forhindrer noe av varmetapet i korken.

Eneste som setter begrensning på hvor mye barn kan gå opp og kjøre ned er vel i såfall oss voksne? Syntes du har noen heldige unger jeg som kan få utfolde seg fritt på dems egne premisser, kjør på!

Barna mine har vært med på turer i kuppert terreng på langrennsski og overnattinger i telt ned i under 15 minusgrader de siste 2-3 årene. Men de er mer vant på alpinski enn langrennski. (har hatt dem med i bakken fra dem var i underkant av 3 år. Og dem er i bakken 2-4 dager i uken når dem er hos meg nå.) Ang det å bære barnas alpinski/utstyr oppover; Jeg går på randonee, barna går på langrennsski oppover. Når vi bestemmer oss for å snu bytter dem til alpinski og får kjøre det nedover. En form for tilvenning og utprøving av det å gå på topptur, uten å måtte investere i nytt utstyr til dem før dem er litt størrre og evt vil fortsette i samme retning. Turene med barna blir selvsagt ut fra dems premisser.

Her tror jeg nesten du forveksler NRK`s "snille" jenter med TV Norge`s noe mer kjeftsterke jegertvillinger?

Hjemmestrikket ullnikkers. kjekt med strikkevenninner som strikker feil str til seg selv, så den ender med å passe perfekt til meg. Nå slipper jeg forhåpentligvis å fryse sånn akkurat på lår og rompe neste skitur.

Bra tips! Bestilte de samme selv her nå.

Jeg har lest noen slike testresultater, men jeg kan ikke huske eksakte referanser. Da blir det igjen min synsing; Bensin har merkbart lavere energiinnhold, og gir da et litt høyere forbruk, siden jeg ikke er gramteller så konkluderte jeg med at for meg var det uten betydning. Variasjonene mellom parafin-dieselkvalitetene en neppe målbare utenfor et laboratorium, det er avhengig av brenner, soting og hvor høy effekt du har. Rødsprit derimot, (har testet på Optimus 111T) hadde et høyt forbruk, og jeg oppfattet det som lavere makseffekt, absolutt ikke noe å anbefale. Da må vekta kompenseres med å benytte spesiell spritbrenner. (Trangia? ) Vekt/ytelse har jeg valgt å se bort ifra. Selv om jeg er en gjerrigknark så finner jeg det helt uvesentlig med prisforskjellene på drivstoff, det utgjør mindre enn en krone pr dag om jeg fordeler det på hele året for vår familie. Sikkerhet?? Er utstyret i god stand, og brukes rett så skjer det ikke noe, men slik er det ikke alltid så ved brann: Gass og bensin antenner lettere. Fetere drivstoff brenner bedre når det først brenner. Gass ødelegger minst av maten, oljene mest. (Diesel?) Hold det adskilt! Det er trygt for primus og flaske å rulles inn i soveposen, men hva medfører søl da? Betjening, oppfyring, forvarming?? Gass er relativt ukritisk brukt blant "folk flest" Bensin har bedre kuldeegenskaper... Det ender opp med det subjektive spørsmålet: Hva føler du.... Etter mange å med redsel mot bensin så er det faktisk det jeg nå bruker mest, men på sommeren blir det Trangia med gass. (Jeg har fått ei kasse med gassbokser som må brukes opp, og bruker adapter for blå-boks) Kun for nostalgi og krise er parafin (tennvæske) i bruk. dsk

Jeg har siste året kun brukt tennstål til opptenning av multifuelbrenneren inne i teltet. Dvs jeg fyrer alltid opp i ytterteltet og tar forvarmingen der før jeg evt flytter brenneren inn i innerteltet. Tennstålet har nå fast plass sammen med Whisperliten i posen sin. Har kun erfaring med to typer tennstål. Kjøpte et på XXL av merket Phoxx som jeg er veldig fornøyd med. Rikelig med gnister. Kjøpte et annet på Magasinet som ikke er like effektivt. Phoxx: https://www.xxl.no/phoxx-flint-tennstal/p/1093002_1_style

Jeg forsøker å argumentere for at barna skal flytte ut av rommene sine og ned i krypkjelleren, slik at jeg kan bruke barnerommene til tørking og oppbevaring av turutstyr, men møter skuffende mye motbør. Dagens ungdom tenker bare på seg selv.

Vi hang oss på Norskeklubben oppover. Hviledag på lørdag. Etter mange turer gjennom uka, var det på tide med en liten pause. Selvsagt ble det også på hviledagen en del spasering. Hotellet ligger jo ikke rett på siden av senteret i Puerto Rico. Det blir et par -tre kilomer hver vei. Lørdagen ble for en stor del tilbrakt ved bassenget. Kjekt det og. Det minner mer om "syden" enn å traske opp og ned bakker. Hviledagen ble brukt til å planlegge søndagens tur. Nå har Norskeklubben tur hver søndag. Fra Puerto Rico og fra Arguineguin, med retur til et av stedene for medlemsmøte - med allsang og noe i glasset. Edvin og Ann Margrethe vill ta følge med Norskeklubben fra Puerto Rico og gå til Norskeplassen. (Forbi hotellet, det ble bakken ned og opp for de.) Resten av gjengen tok sikte på korset over Arguineguin. Et landemerke med god utsikt. Fra Korset var det for så vidt ikke fastlagt rute, men det var snakk om å gå om Norskeplassen. Været søndagsmorgen var skikkelig bra. Sol, lite vind, og god temperatur - nettopp slik "syden" skal være. Det var sommer og sol og skikkelig bra da vi startet på bakken ned mot Balito, for så å ta opp mot selve korset. Og vi var ikke alene. Selv om det var tidlig, var det en god del folk på vei. På vei opp bakken mot korset gikk vi på gjengen fra Norskeklubben som skulle til Norskeplassen. Vi så de igjen, et godt stykke under oss, fra toppen. På toppen traff vi en gjeng jenter på tur. De ville også oppover mot Norskeplassen, men først etter å har blitt fotografert ved korset. Vi tok fatt på den lange veien oppover mot Norskeplassen. Forrige søndag hadde vi gått på sti nedover, og jeg håpet å finne denne stien på vei oppover. Gjengen fra Norskeklubben kom opp mot oss, og de skulle gå denne stien. Vi hanh oss på, og fikk flott gølge oppover. Deter mye hyggeligere å gå på sti mellom busker og kratt - selv om stien er smal, og det er bratt. Vi kom opp til Norskeplassen rett før gjengen fra Puerto Rico. På Norskeplassen var det trangt om saligheten - en masse folk hadde samles. Ikke bare de som fulgte Norskeklubben, men også mange andre. En liten pause, og så tok vi fatt på nedturen - denne gang sammen med Norskeklubben og mot Puerto Rico, og medlemsmøtet. Noen gikk "veien" mot Puerto Rica, mens andre satset på stien ned "Røret". Og den stien er ikke helt enkel. Bratt og lang, og med litt klyving over "røret". Forrige gang jeg gikk ned her, tror jeg at jeg sa at det ville jeg ikke gjøre flere ganger. Jeg er ikke helt komfortabel i bratte bakker med løs grus. Denne gangen var det en helt grei tur ned. Det tok riktignok et kvarter omtrent, men nestren uten problemer. Noe - fra Norskeklubben hadde vært ute og sopt vekk en del av den løse grusen, og på den måten gjort nedstigningen relativt enkel. Nederst i bakken begynner veien og asfalten, som vi fulgte til senteret i Puerto Rico. Det var alt kommet en god del medlemmer av Norskeklubben, og etter som deltakerene på søndagsturn også inntok lokalet, ble det rimelig fult. Opp mot hundre menesker til sammen. Med allsang og øl.... Les hele artikkelen

Første gang på telttur alene... Lørdag morgen, litt hark og rust i maskineriet, småregn i lufta og sofatjeneste med en bok eller strikketøyet virket som en mye bedre idé enn et døgn utendørs. Da måtte jeg snakke litt hardt til meg selv og minne meg på hvor mye jeg egentlig hadde lyst til å komme meg ut. Og det ble skikkelig deilig! Gikk fra Kjærnsmo og inn til Tresjømåsan. Var helt alene der, ingen andre mennesker. Da jeg våknet hadde det snødd! Frokost var rundstykker med hjemmelaget blåbærsyltetøy, plukket i sommer i de samme skogene.

Overnatting i telt ute ved Torghatten.Minus 2 og østavind - delvis som fallvind. Ble liggende å høre på vinden som ulte i fjellet men ungene sov i 11 timer i strekk - så da er man fornøyd! Samme motiv i mørket og i kald morgensol. Noe dun og ull må til for å ha det behagelig. I dag var det "Kom deg ut dagen" - og vi hadde mellom 130 og 150 stykk som gikk utover og fikk servert kaffe,saft og frukt. Fint arrangement. Tydelig at folk setter pris på solen nå.

Takker for mange gode svar så langt Bare for å høre, hvor bra/dårlig virker Gamme 54 med 35mm mohair felle i løype? For det første, er markaski / turski og lette fjellski det samme? Har sett litt på Fischer E89 som ser ut som passer i den kategorien, antar at Åsnes sitt motsvar til den er vel Mountain Race 46 eller 48 og Mountain Touring 51. Disse vil funke bra i spor, men duge utenfor hvis jeg har forstått det rett? Hvis noen som har info om de Åsnes skiene så er det bare å fortelle. Går det an å bruke de med feller i spor for å slippe å smøre? Det neste som virker enda bedre i spor er vel rene langrennsski (sport/racing) som er vel super tynn og kan ikke svinge utenfor spor (og sikkert enda lettere å falle på?). Hvis jeg har misforstått alt dette med markaski/turski så gjerne forslå noen gode modeller i den kategorien. Ellers så kom jeg over følgende diagram som viser noen av skiene som er nevnt her. Det virker ikke som at det er så stor forskjell på hastighet (som tilsvarer å gå bortover i og utenfor løype?) på Gamme og E89, dessverre så er ikke de andre Åsnes skiene der. Ser at det er mange spørsmål her nå, men håper på å få gode svar

Det er derfor jeg har Black Label teltene til Hilleberg, de har ikke stormmatter, og trenger det heller ikke. Strammer du stroppen ved stangkoppen helt inn som du skal, så blir duken liggende ned mot bakken. Dras teltstengene maksimalt fra hverandre i teltets lengderetning slik at teltet er maks strukket ut, og det deretter plugges teltet fast, forblir duken liggende langs bakken. GT variantene med den buede døra kan dessuten åpnes kun i toppen slik at det blir igjen en "dørterskel" langs bakken som du kan velge høyden på med glidelåsene. Så om det er aktuelt med snø rundt teltet er dette mulig rundt absolutt hele teltet også foran døra. Utformingen av døra er også sånn at du kan reise deg opp og ut. Lager du en avsats i kuldegropa kan du gå fra kuldegropa og rett ut av teltet som du går opp en trapp, altså ingen krabbing på alle 4 i snøen for å komme seg ut. Hvis været er sånn at jeg ikke føler meg trygg i de teltene jeg har, er det ingen andre telt jeg ville vært i heller. Skal et telt bæres er vekt og volum et argument mot de aller største og tyngste teltene.

Fortsett med det. Fyll på litt mer vekt i sekken når du allikevel tar disse timesturene. Det gir utrolig mye mer effekt ut av turen enn å gå uten sekk.

Siden du selv sier dere har lite vandreerfaring og er utrente så vil jeg foreslå en kortere rute og heller få tid til å nyte litt mer tur. Om dere har 3 overnattinger antar jeg 4 dager til vandring. Det gir et snitt på 12-13km pr dag noe som faktisk kan bli vrient med tunge sekker, utrente kropper og såre føtter Høydeprofilen viser også at det vil bli ganske strabasiøst. Sett eventuelt av en ekstra overnatting eller kort inn turen med 10-15km.

Jeg har nå finlest boken og er blitt meget inspirert. Et lite skår i glede var at ingen av de steder jeg går er omtalt. Sjekket også en anne publikasjon. http://www.kulturminnesok.no/ men også der var det ingen omtaler av området: Synken (Mår), Reksjåen, Sletteidvatni, Vikfjella. Det meste var lokalisert langs Kvenna og Møsvatn. Til høsten planlegger jeg å gå strake veien fra Synken til Sletteidvatnet og undersøke litt nærmer en dyregrav jeg gikk på for 30 år siden. Var der på nytt i 2015. Tok en del bilder, men av en eller annen grunn fikk jeg dem ikke frem på datamaskinen. Deretter går ferden til mitt elskede vann 1307 og om jeg klarer å løsrive meg skal jeg se litt nærmere på et dyretråkk ved et lite vann, merket med et to tall. For så å ende opp ved Holken. Der, på østsiden av vannet, hvor det ligger fem dyregraver, tok jeg på meg mine militære briller og sonderte terrenget, for å se hvor jeg ville lagt meg i bakhold, enten for å skremme reinen, eller skyte på den. Ved å skremme reinen vekk fra tråkket og ned mot vannet, ville de havne i en ur, og dermed bli et lett bytte for jegerne. I Nordenden av vannet ligger en fin grønn slette, hvor også jeg pleier å telte. Skulle ikke overraske meg om den hadde vært benyttet av tidligere tiders fangstmenn. Og kanskje jeg tar med en lite spade også, så kan jeg snu litt torv, og blir resultatet for magert skal jeg lage en skikkelig "dritegrop" toppet med en "måsadott", som en arkeolog kan bryne seg litt på om 1000 år. . .

1stk Amok Draumr 3.0 😁 Har aldri sovet i hengekøye så nå er jeg spent🤔

Dama sliter masse med gnagsår, selv om hun synes skoene/støvlene hun bruker er behagelige å gå med. Hun har stort sett løst det med sportstape. Hadde en skitur ifjor hvor hun etter 5km begynte å få gnagsår. Heldigvis er det en liten bu (Solobua på Blefjell) hvor de selger brus/pølse/sjokolade som også hadde en rull med plaster. Han spurte hvor mye hun trengte og klippet av en bit. Kostet ikke noe. Snakk om service! Bra var det, for det ble en flott dag på fjellet, med totalt 34km på supert føre.

Inte idag, men igår, söndag: Märklig väderprognos gjorde att det blev en lokal liten cykeltur. Sandungen + Hagahogget. Efter kaffe vid Sandungen tänkte jag mig en liten tur upp till radarstationen på Hagahogget. Väl där gick jag upp på taket på en av bunkrarna. Från taket såg man söder ut att det låg dimma över fjorden. Liksom skymtandes mellan träden. Jag visste att det finns en utsiktspunkt strax öster om radarn, men har märkligt nog aldrig varit där innan. Men nu bestämmde jag mig för att gå dit. Det var brottom, jag måste börja hemfärden vid tre om jag skulle hinna hem innan det blev mörkt. Bingo! För en gångs skull var jag på rätt plats, vid rätt tid, med kamera! Det visade sig att detta är en utmärkt plats för utsikt mot sydost, men även rak syd och sydväst. Av och till såg man toppen på Håøya sticka upp ur molnhavet, innan den lika plötsligt försvann igen. Borde vara fina möjligheter till soluppgångsbilder härifrån, men då blir det nog tältning. Lång tur att cykla upp i svinottan annars. Kaffe vid sandungen. Var dock tvungen att fusk-starta elden... Tåkehavet över Oslofjorden. Mot Sydväst. Asker till vänser, Tranby rakt fram. Inte så tokigt när man kom hem heller...

Isen synger og bikkja danser ... Pysete meg liker meg best på land når isen klager som verst. Isen synger, drønner, braker og knaker. Den høres trist ut. Kanskje drømmer den om sommeren den aldri får oppleve? Bålet spraker og knaker og snakker med isen, men jeg, jeg har det fint. Godnatt Tresjøen! Kommer snart tilbake.

Skulle på skøytetur i helgen, men det går ikke uten skøyter og skøyter er ikke å oppdrive i Oslo atm. Og siden året fikk en litt bratt start, så ble det hodelykttur til skogs i kveld. Beste medisin mot hverdagsmas. Fra Hønefoten i Maridalen, opp Turter/Branntomta til Fagervann, og merka sti ned igjen. Friskt ved vannet i kveld gitt. Og når man er mørkeredd, og isen brummer og braker, så kan man bli litt skvetten. Men det gikk bra og vi ble ikke overfalt av Heffalomper heldigvis. Dårlig med bilder, men vi fikk sett veldig mange ferske harespor Nå rødvin. Snakkes!

Det er meldt kaldt i natt. så turen går ut på terrassen. Må jo få brukt den nye vinterposen min.

Rakk en tur på skøyter i dag også, fine forhold. Har kjøpt inn turskøyter til maddamen, da kunstløpskøyter går dårlig på litt grov naturis. Hun har lovet å bli med på sin første vinterteltur til helgen. Tittet etter mulige teltplasser! Møtte i dag også to stykker på tynn is, uten noe å måle isen med, ei heller hadde de ispigger. Lokal avisa meldte at isen var trygg, så folk går uten å tenke. Målte 5 cm på et sted som den ofte er litt svak. Holdt selv å gå på en smell, hadde akkurat nok kokekaffe til en liten kjele😱

Etter juleferie på Helgelandskysten i et heilt førr j..ver er jeg tilbake i Troms, og i dag ble den første skituren for sesongen mulig. 7-8 minus, stiv kuling og fokk og rokk på fjellet. Herlig:) Ble første tur med Aluq på 8 mnd, og han var fantastisk ivrig og flink. Tegner bra for framtidige tura:)

1. januar hadde vi planlagt som familieturdag, men pga sykdomsrest fra romjula ble det ikke noe av. Til gjengjeld fikk jeg plutselig fri fra to og utover, da var det bare å pakke sekken og stryke på dør. Jeg har siklet etter islagte vann i lang tid, nå grep jeg muligheten. Fersk som jeg er på denne måten å ferdes på, la jeg derfor inn den sikkerhetsmarginen jeg klarte. Pakket tørt skift i vanntett pose i sekken, tok med ispigger og staver, og la i vei. Målet var Øyungen innerst i Maridalen. Resultat: Dette må jeg gjøre mere av!

Har vært på min aller første noensinne ever tur med hengekøye ... og holder det ikke for helt umulig at det kan skje igjen. Må bare øve litt hjemme i hagen først, for hvordan man skal buksere liggeunderlag, sovepose og seg selv til noe som ligner liggende stilling på skrå i den hengekøya, uten å dette ut .. det er for meg et mysterium, også hjalp det jo ikke at bikkja kom og ville være med i køya sånn i 4 tida. Vel, det gikk jo på et vis, for jeg frøs ikke selv om jeg tror bena var høyere enn hodet hele natta og vi hadde valgt den mest vindfulle leierplassen ved hele vannet Prøve med litt lengre avstand på trærne, i første omgang. Og får jeg ikke dreisen på det så får jeg kjøpe køye med lomme til liggeunderlag Stedet er Røkebergtjenna i Vestfossen.

Ikke noe tur - kun en overnatting i hagen Måtte teste min nye bivy (Borah Snowyside), og med uavbrutt regn fra leggetid til jeg sto opp, var jo testforholdene gode. Heldigvis var vinden løyet før jeg gikk å la meg. Inni bivyen hadde jeg liggeunderlag (T-a-R Xtherm), en gammel fibersovepose og en oppblåsbar pute. Lå med rundt 15 cm åpning i glidelåsen i min "pustesone" - men mye fuktig pust gikk nok inn i bivyen istedet for ut gjennom den lille åpningen. eVent-stoffet ble jeg faktisk litt imponert av - det kjentes helt tørt ut på innsiden hele tiden Hadde egentlig forventet en god del kondens, men den kom kun på bunnduken av PU-/sil-belagt nylon og litt på glidelåsen (siste kan jo også være at den ikke er 100% vanntett). Siden bunnduken løftes lopp på sidene, kom det bittelitt kondensvann på kantene av liggeunderlaget og ytterst på soveposen, men det var ikke problematisk. Sov ikke veldig godt, uvant å ligge såpass trangt og innelukket - og nok en gang hadde jeg glemt ørepropper, så både regntromming, en og annen bil, diverse utendørs huslyder etc gjorde at søvnen ble litt stykkevis og delt. Men løsningen fungerer fint, og selv om sammenhengende regnvær helt sikkert kan møtes atskillig mer komfortabelt med annet utstyr, er det godt å vite at denne vesle pakken også duger Sånn så den ut på morgenkvisten:

En tur mellom gårsdagens svært solide og kjempegode svineribbemiddag og dagens ventende pinnekjøttmiddag (som sikkert blir like smakfull og mettende) - min fjelltopp nummer 10 blant de 14 i Fjelltrimmen som arrangeres av Rørvik idrettslag: Valøytind. Har dermed gjort meg fortjent til et krus Morgenen startet med strålende vær, lite vind og sol fra nesten skyfri himmel. Men skyene kom sakte sigende fra sør, og på toppen rakk jeg akkurat å se solen bli slukt av dem: Deretter var det tid for fjelltoppkaffekopp Gidder vanligvis ikke å drasse med meg AeroPress, kvern og hele kaffebønner - men Valøytind er en meeeeget overkommelig tind å bestige, og det er jo jul, for svingende. Så da tok jeg bryet med å lage en ekstra god kopp kaffe: En fin tur, som gjør at jeg ser fram til nok en tung middag med lett humør - muligens hjelper også tanken på andre runde av presangåpningen etter desserten Nyt romjulen, folkens - og er det drittvær ute, så er det sikkert plass til et turkart på stuebordet

Jeg har vært så sinnsykt lat i det siste, dørstokk mila er lang, og ettersom bevege-seg-formen daler har jeg mindre og mindre lyst å gå i en oppoverbakke. Og oppoverbakker har vi nok av her. Men på samme tiden kjenner jeg at det er tungt å ikke være ute også og jeg har virkelig et behov for påfyll av endorfiner og frisk luft. Så da ble det tur på lørdag da, med mamma sin hund og drittvær. Regnet greit stort sett hele mila rundt Stølsvannet og lite og se. En heller kjedelig tur faktisk. Var liksom helt grått hele veien. Også var det ganske likt vær på søndag da (Naså/Akniben i tåken) : Og sånn går nå dagene, ser langt etter en hvit jul her på sør-vest ladet i alle fall.

Kan ikke skryte så mye av været her heller. Selv om jeg var 844 moh. var det ikke så mye spor av vinteren, bare en liten snøflekk hær og der.

Sørgelige værforhold i nord, regn og regn. Vil ha vinter, kulde og snø! Måtte opp mot 600 moh for å få en liten følelse av vinter. Ble "lillegutt" Aluq på 8 mnd sin andre topptur:)

Vi befinner oss fortsatt på vennlige Gran Canaria, men begynner å se frem til juleferie på hytta hvor det visstnok er en god, gammeldags snøvinter Mandag tok vi turen til Montaña Altavista på vestsiden av øya. En favoritt hos meg både pga selve turen opp til toppen og pga utsikten fra toppen. 10 km t/r og en passe dose høydemetre.

På tur over fjellet mellom Mogán og Veneguer (t/r). En klassiker i mitt turprogram her på Gran Canaria. Lett tur som virkelig kan anbefales. Også gjennomførbar ved bruk av buss om man ikke har leiebil slik vi har.

Topp skøyteforhold sør for Kongsberg i helga. Ca 20 cm is på Store Stølevatn på Skrim og Hajern / Øksneren.

12 kilometer på truger i går sammen med @Tor-Erik-L-77. Finfin tur til Floretuten i Lardal.

Ble en liten tur denne uken også - gikk mesteparten av turen hjem fra jobben i dag Småskummelt føre da jeg gikk på asfalt, men da jeg kom inn på grusveiene i Kanadaskogen var alt bare velstand. Da jeg kom meg opp mot Viggohytten begynte det å bli trøblete å finne godt feste, så jeg stoppet der og tok på broddene i halvsolen ved flaggspillet: Alle uker med en "fjelltoppkaffekopp" er gode uker - og det ble en vedfyrt en på toppen av Gravdalsfjellet i dag : Noen få minutter etterpå, akkurat da kaffen var ferdig, kom en liten snøbyge - heiv på litt mer klær og satt godt inntullet og i ly for brisen fra nord, med en kopp varm kaffe i snøvær og sol Etter en knapp halvtime stopp var jeg på tur mot Holefjellet og derfra ned til Laksevåg omtrent samtidig med solnedgangen. Godt med litt friskluft!

Jeg fikk meg en turstekepanne denne uka og ville ut og prøve den. Nå har også valpen vokst seg litt større og jeg tørr å ha den med på litt lengre tur (og med lengre mener jeg et par tre kilometer og god tid). Så når jeg følte vi hadde kommet langt nok prøvde jeg å finne en grei plass å gjøre opp bål i solen og i ly for vinden. Det var enklere sagt enn gjort, fordi det blåste litt for godt overalt og solen gikk plutselig ned. Men jeg fikk nå fyr på bålet etter hvert og peanøttkylling i wraps ble tilberedt mens jeg så på en fin himmel over fjellene. Galileo slo seg sånn halvveis til ro med sekken til hodepute. Ellers lå han strak ut resten av dagen og jeg var fornøyd med stekepanna mi!

DÆNGGG! Dusinet er fullt - 12 turer "over vidden" i 2016 er gjennomført. Værvarselet i går meldte at dagens vær skulle bli sol fra skyfri himmel, dog med en kald nordavind - og da bestemte jeg meg for å ta en tur over, tross den vonde hælen min. Regnet med å måtte ta det mye roligere enn vanlig både pga hæl og antatt isete føre, så jeg planla å ta bussen hjemmefra ikke lenge etter soloppgang og være nede til solnedgang. Og sånn ble det, både vær, føre og turtempo ble som planlagt Jukset med banen opp til Fløyen, og tuslet oppover til Rundemanen - har er nærbilde av en liten del av masten på Rundemanen, og "fjernbilde" av masten på Ulriken: Tåka skal være tett om man skal miste stien. I dette bildet er det 12 store varder: Selv om det slett ikke ser sånn ut, er det jo første søndag i advent, og da skal man jo tenne et lys. Jeg tente en Svea istedet - jeg tente den for varme ... pølser og kaffe. På denne stoppen måtte også fleecejakken (Powerhoudi) på plass mellom nettingtrøye og vindjakke, nordavinden bet godt når muskelbruken gikk ned. Rundemanen til venstre, kjøkkenbenken og middagsbord til høyre: Etter middagsstoppet ruslet jeg vider mot Ulriken, og hadde tenkt å jukse der også med å ta banen ned. Der hadde jeg forregnet meg, gitt - banen stengte 13 november for vedlikehold, og åpner ikke før 3 januar neste år. Så da var det bare å forberede seg på turen ned med å knipse noen av paragliderne som boltret seg i luften like ved: Turen ned gikk rolig og fint, tok en liten pause godt over halvveis i nedstigningen for å nyte siste rest av solen og litt frukt, før jeg gikk ned i solskyggen ved Haukeland og tok bussen hjemover derfra. Regner med at hælen vil hevne seg i morgen tidlig, men turen var så fin at det er verdt det

Suppefestival i Auliskogen ☺️ Når man har bursdag på den aller mørkeste tiden i året, må man gjøre det meste ut av det. Ikke kan man vel dra med seg slekt og venner mil etter mil heller, hvis man har et håp om å være på talefot med disse menneskene etter feiringen. Men med en skål full av varm suppe, ved siden av et sprakende bål, kan selv asfalttravere se sjarmen ved trær og mose. Jeg får være sammen med de jeg liker aller mest her i verden, der hvor jeg liker aller best å være. Og noen må ha vært veldig snill pike det siste året, jeg fikk akkurat det været jeg ikke engang hadde turt å håpe på...

Aner ikke om denne er nevnt, men en fin dokumentar for de som liker jakt og fiske.