Vinnerliste

Har nylig flyttet til Svolvær, så jeg driver for tiden å utforsker nærområdet. Her på en enkel overnattingstur til et sted som heter Silsanden ca ti kilometer vest for Svolvær. Er man i Lofoten i høysesongen så kan dette være et rolig sted uten så mange turister. Var også heldig å se en flokk spekkhoggere helt i starten av turen. Mulig det er vanlig å observere dem her oppe (?), men det er første gang jeg ser dem. Video fra turen samt et par bilder:

Abbor er en meget velsmakende fisk, en av de beste synes jeg. Personlig foretrekker jeg å sprøsteke den med skinnet på (opp til 3-400 gram i hvert fall). Halefinna må sitte på da den blir rene snacksen når den er sprøstekt. De andre finnene kan klippes av på forhånd, eller de kan sitte på. For at man skal kunne steke abboren med skinnet på må den "rases" først, det vil si at man må skrape av skjellene. Man kan bruke en kniv til dette (hold eggen rett ned, ikke forsøk å skjære av skjellene), men det beste verktøyet synes jeg er en vanlig ølkork spikret på en bit av et kosteskaft. Kosteskaftbiten skråskjæres i enden slik at korken blir sittende i omtrent 45 graders vinkel på skaftet. Så skraper man mot skjellene, altså bakfra og framover. Jeg pleier å gjøre det før jeg spretter buken. Det er litt jobb, men fisken blir etter min mening best med skinnet på (når den stekes). Jo tidligere etter at fisken er fanget du "raser" den, jo lettere er det også. Skjellene spruter rundt omkring, så hvis man gjør dette hjemme på kjøkkenet er det en fordel å holde fisken under vann i ei balje under skrapingen. Det sies at abboren har mye bein, men det synes jeg ikke den har. De er bare kraftige. Når abboren er stekt løsner kjøttet meget lett fra benet. Jeg vender abboren i mel tilsatt pepper og salt før stekingen, men mange foretrekker å hoppe over melet. Det blir en smakssak. Litt smør og krydder i buken hører også til. Abboren kan spises på ei brødskive med godt smør, eller med kokte poteter, løk og annet godt tilbehør til. Gjerne en snaps også, eller hva med en god tørr hvitvin? Sprøstekt abbor er også god kald, for eksempel som pålegg på brød med godt smør. Bon apetitt!

Hilleberg Staika

Bratte bakker og mye folk. Dagen etter langturen mot Resasteinen og rundt Dalsnuten var jeg tilbake på parkeringsplassen ved Gramstad. Jeg hadde ikke tenkt på noen langtur denne dagen. Bare en helt vanlig tur, men gjerne med litt bakker.... Det finnes noen bakker rundt Gramstad. De fleste stiene byr på en del høydemeter både opp og ned. Det er selvsagt mulig å gå noen turer uten spesielt mye stigning, men de vanligste stiene går til en eller annen topp. En god treningsrunde er å gå mot Lutsi for så å ta opp mot Mattirudlå. Bakken opp Rinda er bratt og lang. Ikke så bratt som den jeg gikk dagen før, men brattere enn det jeg liker. Bakken opp fra Holmavika mot Øvre Eikenuten var både lengre og brattere. Nå var den bakken inne i skogen, mens bakken mot Mattirudlå til dels er på blanke berget med lite mellom horisonten og stien. Eksponert er hva jeg kaller slike plasser. Likevel var den bakken jeg satte kursen mot denne dagen. Bakken opp mot Mattirudlå bød som vanlig på høy puls og noen krampaktige tak i staven. Det er litt rart det der, bare noe å holde i gjør det lettere å komme seg oppover på de bratteste stedene. Jeg var ikke alene som klatret opp bakken denne dagen. Jeg hadde følge fra parkeringsplassen av et par. De gikk omtrent like fort som meg, og i bunnen av bakken fikk de gå først. Jeg regnet med at folk som er omtrent 40 år yngre enn meg holder større fart i bakkene. Mot Bjørndalsfjellet var de et stykke foran. Nedover mot veien tok jeg paret igjen. Det viste seg at de ville på samme runden som meg. Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Som en liten etterpåklatt, tok de muligens også med Dalsnuten. Det er jo ikke lange avstanden opp til Dalsnuten fra Kvitemyra og stien mot Gramstad, men når høyden komme i tillegg til at det skal gås både opp og ned, så betyr Dalsnuten omtrent en halv time i tillegg. Jeg hadde ingen planer om Dalsnuten denne dagen, Det fikk holde med tre topper, og omtrent to timer på tur. Det hadde liksom blitt nok 3 timers turer i det siste. Ved skiltet som viser 200 meter til toppen av Fjogstadnuten, så jeg paret oppe i bakken. Jeg valgte å gå videre uten den lille avstikkeren opp på toppen. Det var ingen andre som var på denne turen. Jeg kunne se at det hadde gått andre tidligere på dagen, men for min del var det en tur uten mye folk det strekket. Det ble litt annerledes nede ved Revholstjørn. Dalsnuten må være et av de mest besøkte turmålene i distriktet. Ikke i klasse med Prekestolen (av noen kalt preikestolen...), men godt besøkt. Den nye parkeringsplassen med omtrent dobbelt så mange plasser som den «gamle», kommer antakelig godt med i disse Koronatider. Alle skal jo på tur. Da jeg igjen sto på parkeringsplassen ved Gramstad, tok jeg en oppsummering. Beina kjentes ganske greie. Jeg hadde antakelig fått vondt noen plasser om jeg hadde tatt med Dalsnuten, Knærne var ikke i like god stand. Det hadde antakelig blitt litt for mye av det gode med Dalsnuten på toppen av den vanlige rundturen. Les hele artikkelen

Kan skrive under på at orion UL er et veldig bra telt som egner seg godt til to voksne og et barn. Det er høyt under taket, hvilket er en stor fordel når man skal styre rundt med bleieskift og eventuelt amming, du kan fint sitte i en sånn liten stol der inne og amme eller gi flaske f eks (med mindre du er ekstremt høy). Veldig praktisk telt! Egner seg veldig bra til tur med barn. Ville skrevet til utedepot og spurt om de har på lager, eller bestilt fra utlandet

Fant de på fjellsport. De ser knallsolide ut, med skikkelig kraftig materiale Han jeg padler med har arvet noen slike fra sin far, det sier litt om holdbarheten Bestilte 2 slike i 13 liter, og en tilbudspakke med 4 vanntette expedposer med vindu i 70D materiale i div. størrelser. 70D er på langt nær like robust som ortlieb posene, men mye bedre enn 30D Ultrasil posene fra sea to summit som må behandles veldig forsiktig.

Det er ikke bare det visuelle som er problemet, men alt det arealet som ødelegges for å få bygget disse anleggene. Jeg beklaget meg en gang over at vegetasjonen i våre nære turområder ble pleiet som i en park eller en hage og at det resulterte i at fuglene ikke lenger finner verken mat eller hekkeplasser. Svaret var at da kunne de bare fly til andre plasser som ikke ble behandlet på denne måten. Veldig enkelt, men problemet er bare at slike områder blir det mindre og mindre av og de som er vil allerede være opptatt av andre fugler. Slik det er i dag så ødelegger vi naturen bit for bit, men arealet vi har å ta av vokser ikke. Det blir bare mindre og mindre og til slutt er det ikke mer igjen, og da er det for sent.

Tilley lager fantastiske hatter til tur og reise, dette er min favoritt: https://www.tilley.com/uk_en/ltm6-airflo-hat.html Den har god lufting, UV-beskyttelse og stor brem. Den kan krølles, brettes, vaskes, daskes og stappes, og blir bare finere med årene. Og den har livstidsgaranti. Den koster en del, men du har hatt for resten av livet.

Er vel det @Sovjetunionen "babycamper" med så mulig hun kan komme med erfaring på det teltet? En annen ting som taler for Orion 3 UL er en innvendig takhøyde på 130cm. Da kan man sitte oppreist på kne når man leker eller steller "avleggern"

Opp Bukkhåmmårn i Holtålen. Går nok noen uker før det blir barmarksturer i området. Dekker ganske store områder med litt hjelp fra vinden. Nesten 80 km på en fin dag fra Stuggudal til Selbu.

Det ble ingen tur i helgen, men det ble tur i finværet etter jobb i går. Startet med å syke en mil hjemmefra inn til Vaggestein i Maridalen. Tok stien mot Mellomkollen, men gikk isteden over Midtkollen. Tok videre forbi Svartputten, og spiste enkel middag litt nord for Svartputten. Så vestover bratt opp mot og over Mellomkollen, og bratt ned til stien forbi Tømtehyttene. Så på sti tilbake til sykkelen, og sykle hjem. Var hjemme rundt ni, passe god og sliten.

Kom hjem i går kveld fra 125km padletur, i alt av vær som vedtlandet kan by på i Mai, utenom snø! Padlet fra Herdla på fredag, og tok hurtigbåten hjem fra Askvoll i går, med kajakkene. Så 4 etapper på 20+40+40+25 km. På vei over Fensfjorden hadde vi 15m/s medvind, og brytende krapp sjø. Heftige surfeforhold! Vi hørte vindstyrken på VHF-radioen når vi var ferdig med krysningen. Ikke mange andre å se på sjøen når det er meldt gult farenivå 😅 Heldigvis var Sognefjorden rolig dagen etterpå. En tur som virkelig kan abefales. NYDELIG landskap 😍

I helgen ble det en kort tur i Aure-området (i Møre og Romsdal). Ankom på på kvelden. Dro til en fiskeplass som har gitt bra med fisk tidligere. Etter bare 7 kast ble det fisk. Har aldri fått så stor fisk fra land før. Kveldsmat ble stekt torsk, løk og remulade. Mmmmmmm! Kjørte til Brekka (utsiktspunkt), parkerte bilen og gikk noen få minutter. Fant en fin teltplass for natten. Søndag morgen ble det tur til Storfonna (Fonna).

Søndre branntjern, rett nord for Kjerkeberget i Nordmarka. Gikk fra toppen av Kjerkeberget gjennom tett urskog og veldig kupert terreng. Dårlig med gode telt plasser, men vi fikk i alle fall området for oss selv. Ikke så mange andre å se her natt til lørdag 23.05 med frisk bris og styrtregn. Ligger fortsatt litt snø her...

Rakk en liten vårtur med overnatting og godt selskap. På samme sted som sist, bare at nå var myggen helt fraværende! Merkelig, og luksus 😄 Bading, god mat og drikke. Trodde vi hadde valgt et sted med ingen folk, men jammen kom et sprekt ungt par som hadde gått Hurummarka på langs i mange timer- kult! De teltet et stykke unna oss. I løpet av natten ble det action i skogen. Rovfugl som fikk seg et måltid, vi så innvoller og masse fjør spredd på en liten høyde i landskapet.

Her er ein video til, trivelig svenske

Har skrevet noen ord om dette vanviddet her: Norsk natur er under sterkt press. Vindindustriens inntog i naturen vår er en katastrofe for biologisk mangfold, natur, landskap og lokalbefolkning. Det er en tragedie at utenlandsk kapitalkraft (hovedsaklig) nærmest har fritt frem her til lands. Vi prostituerer ut vår egen fantastiske natur. Inngrepene er irreversible. Og hvorfor skal vi ødelegge så enorme arealer av naturen vår når vi kan oppgradere eksisterende vannkraftanlegg med minimale inngrep, med kjempegevinst? Og hvem har ansvar når vindkraftverkene har gått ut på dato, og skal saneres? Vindturbiner er i stor grad ikke gjenvinnbare. Spesielt gjelder det de enorme turbinbladene. I USA graver de dem ned i enorme fyllinger.

Bruker noen ganger cap, tar det mye i nakken snues den rundt "hip hop style". Jeg er kronisk varm i nepa, og bruker ikke mye lue heller når jeg skal være i aktivitet. Når det er på tide å fiske frem solkrem litt utover vinteren på fjellet bruker jeg denne solkremen (og resten av solkremsesongen ellers). Sprayer i hånda og gnir ut i ansiktet, men der jeg har vokst høyere enn håret, sprayer jeg bare godt rett på. Blir ikke klissent å fælt som vanlig solkrem. "Etterfyller" normalt bare en gang i løpet av en dag.

Norske politikere lar seg påvirke av industrifinansierte lobbyorganisasjoner som toner ned konflikter og naturverdi, samtidig som de skalerer opp økonomisk lønnsomhet og politisk gevinst. Vern om norsk natur!

Det ble en Lawson Arctic Trout stang i dag, skal testes i morgen 🙂

Garmin Basecamp er ukjent for meg, så der kan eg diverre ikkje hjelpe.

Angående den Scrubba Wash Bag-saken så vurderte jeg noe lignende når jeg bodde i båt for noen år siden. Fant ut at en vanlig pakksekk gjør jobben like bra. Utfordringen er uansett at en trenger rikelig med rennende vann for å skylle bort all såpen og som Snartur nevnte så tar det tid å tørke. Personlig erfaring er at slik vask sjeldent blir noe man ønsker å gjøre og som sjeldent er nødvendig. Var på en fire måneder lang sykkeltur og vasket ikke klærne mer enn to-tre ganger på den turen. Lukter nok ikke blomster av bib'en, men det gjør heller ikke noe når en er på tur. Hvis du vil vaske klærne underveis så er nok det enkleste å benytte seg av vaskemaskin på en campingplass, eller evt. vaske klærne med Biotex i en vask. Bare å fylle vasken med vann og Biotex, bløtlegge klærne og så skylle med rent vann. Regnbukse eller ikke kommer nok litt an på hvilken innstilling man har. Når regnet først kommer så synker også temperaturen. Er du da i høyfjellet og skal trille nedover i lavlandet så blir det kaldt. Men du vil nok klare deg helt fint uten. Et alternativ er benvarmere hvis du skal bruke bib-shorts, men ser at du nevner sykkelbukse, så antar at det er hel lengde, og da skal det gå helt fint uten regnbukse. Folk er naturligvis forskjellige og har forskjellige komfortbehov. Jeg så også at du hadde fått tak i sykkelvesker, men for andre som vurderer sykkeltur i sommer så tenkte jeg at dette var en interessant løsning som er verdt å dele. Er ikke mitt oppsett, men møtte på en kar her i Lofoten i fjor sommer. Synes det var en smart løsning for folk som vil kombinere sykkeltur med avstikkere til fots. Ellers så kan jeg absolutt anbefale Apidura sine produkter, men der er jeg biased etter å ha jobbet med dem. For dem som vil reise ultralett og har råd til det så er det kvalitetsprodukter utviklet av folk med lidenskap til sykling og bikepacking.

Leste først "stekepanne med kokk". Hvis noen finner en slik er jeg interessert 😁

Ta båten til Gjendebu, gå Bukkelægret medan dei andre går Besseggen, et sein lunch på Memurubu og ver på veg over eggen når dei andre sitt til bords på Gjendesheim gjorde det eine gongen eg gjekk, då var det veldig behageleg ift mengde folk.

Jeg kan absolutt anbefale å "ta" Besseggen en sen høsttur. Første gang jeg gikk den var uken etter båten hadde sluttet å kjøre, traff kanskje 7 personer og gikk den i høstferien i fjor nærmest uten å treffe mennesker (selv om da gikk jeg Jo-Stigen og Besshøe).

Takk for at du prøver å hjelpe! Har lagt ved to skjermbilder, en slik det ser ut i Garmin Basecamp. Du ser at de aktuelle turene ligger i mappa "Turer 2020". Når jeg skal åpne gpx-filene i Qgis får jeg opp bildet underst. Der ser du at en av turene er i mappa (manndal-snødal...") og den andre er en gpx-fil som heter "Turer 2020", men som er en mappe i GB!!! Hvorfor mappa opptrer som en gpx-fil er et mysterium! Jeg har jo ikke lagret noen gpx-fil med det navnet.

Her er noen av de jeg har: Nederste er vel der du kaller sjøsekk (bruker disse til tørrpakking i kajakk) Øverste er de i ultrasil fra STS du nevner innledningsvis, brukes som pakkposer for å skille innhold (og legges i annen tørrpose på kajakktur, eller rett i sekk på fottur). Mellomste er en mellomting i i 70D med coating på innsiden, de er ganske myke pakkes rett i kajakk eller brukes som de i ultrasil på fottur. Har også noen av disse vanntette i TPU som er delvis gjennomsiktige, dvs lett å finne igjen innhold i. Bruker dem til elektronikk, "first aid" og annet hvor jeg ønsker det skal være lett å se innhold som skal plukkes ut.

Er veldig glad i kuppelkonstruksjonen til Reinsfjell/Orion/Allak osv. Etter mye research på jakt etter et 2+ personer-telt til 4-sesonger i lavlandet og fjellet på vår-sommer-høst endte jeg med et Exped Orion III Extreme. http://www.exped.com/international/en/product-category/tents/orion-iii-extreme-terracotta Synes det er et fabelaktig telt, med muligheter for både tette dører og full myggnetting. Veldig gode løsninger, og vesentlig mer solide materialer enn UL uten særlig vektstraff synes jeg. Har tidligere hatt Reinsfjell Superlight, som jeg nå har solgt da jeg følte jeg måtte være alt for forsiktig med det (kanskje ubegrunnet). Orion Extreme kjennes mye mer solid, ikke minst bunnduken.

Jeg så at de hadde disse til salgs på G-Max, jeg har ikke prøvd de selv, men det kan ihvertfall være en løsning som bør fungere også på dempegafler, og som kan fjernes uten spor på sykkelen etter tur. https://www.intersport.no/308090-topeak-versacage-brakett

Fjellsport hadde inne Exped Orion III UL (2.8 kg) i går men ser ut som om de er utsolgt i dag, andre har fortsatt inne (til litt høyere pris.) http://www.exped.com/italy/en/product-category/tents/orion-iii-ul-green

Skal ikke mene så mye om hva folk har med på tur, vi har tross alt forskjellige behov. Problemet er som regel vekt og omfang da sykkelvesker ikke rommer all verden. Må du i tillegg bruke sekk for å få det med er behovet inne for å redusere pakklista. (sekk er greit på dagstur, ikke 1-2 uker) Jeg har ikke fasit, men jeg har mange år med tursykling langs vei og 2 til 4 vesker + styreveske. Etter å ha prøvepakket mine nyinnkjøpte vesker for bikepacking måtte en mager pakkliste reduseres ytterligere. Kom hjem fra 2 døgnstur i går kveld og dette er hva jeg hadde av klær: 1 par tynne strømper (til sykling) 1 sykkeltruse m/padding 1 tynn langbukse (brukes sammen med sykkeltruse og når dagens sykling er over. Rulles opp til piratshorts ved behov) 1 shorts (brukes sammen med sykkeltruse og når dagens sykling er over) 1 tynn kortermet ulltrøye (til sykling) 1 fleecegenser (til sykling og fritid) 1 lett vann og vindtett skalljakke m/hette (til sykling og fritid når været krever det) 1 tynn langermet ulltrøye (brukes kun etter sykling og i sovepose ved behov) 1 par ullstrømper (i sovepose) 1 buff På en ukestur eller mer ville det bli +1 sykkelbukse m/padding, +1 fleecegenser (Den ene vaskes og tørkes mens den andre brukes) Den ene fleecegenser er litt større enn den andre og ved behov brukes begge (sammen med skalljakke) Jeg velger tøy som tørker fort og helst ull pga lukt. Det er ikke artig å ta på fuktig tøy på morgenen, men det er kortvarig. I stedet for truse bruker jeg en eller annen shorts etter endt sykling og i posen ved behov. Mitt råd vil være å lage en pakkliste med antall og vekt. Dernest finne fram det du skal ha med deg og så prøvepakke. Det vil gi en veldig god indikasjon på hvor lite plass du har til rådighet. Om turen varer et par dager, eller et par uker vil basisutstyr være det samme. Vann og mat vil derimot variere og bestemmes etter hvor du kan få tilgang neste gang.

Ta en kikk på dette: https://www.xxl.no/bergans-trysil-3-tremannstelt-bla/p/1088461_1_style Trysil 3 får gode skussmål fra mange. Sport1 selger samme telt under et annet navn (og med annen farge), og Bergans selv selger det under navnet Trillemarka, i fargen rød. Det er visst utsolgt hos Bergans akkurat nå, dog. Varianten Trillemarka har fått mye skryt, ser jeg. Nå er det visst tilbud på det hos Sport1, faktisk: https://sport1.no/varemerker/bergans-of-norway/gjendebu-3-pers-tent-4036-2072-green/ (Tilfeldigvis også i fargen du helst vil ha.) Selv kjøpte jeg varianten Trysil 3 i fjor høst, og betalte da litt over tusen kr hos XXL. Grei pris, syns jeg. Men 2000 er heller ikke ille for et så bra telt. Meg bekjent er det ikke andre forskjeller mellom de tre modellene, enn farge og navn. (Legg merke til at samme beskrivelse står både hos Bergans, hos XXL og hos Sport1. Samme tekst.) Kan hende takhøyden er dealbreaker for dere, men lav takhøyde gjør ihvertfall at teltet er vindstabilt.

Bør være plass til det på Hardandervidda? 🤔 Denne minner meg forresten om at Fjellsport solgte tarp på 19 km2 i 2017. Hadde jo passa fint til dette teltet. 😄

ikke helt det du spør om, men du kan pakke maten vanntett og legge den i en bekk eller elv, men pass på å sikre godt, så maten ikke flyter av gårde.

Forskjeller på disse og. På toppen av brennerhodet på den som Magasinet selger er det 6 hull og den er konkav, mens den til Eagle har ingen hull, bare logoen og flat topp (som på org. Trangia). Ellers ser de ganske like ut. Men ser ut som Magasinets utgave og GoSystem sin hos Fjellsport er samme, selv om Fjellsport sine bilder er forskjellige med antall hull i toppen. Et bilde med 6 hull og to bilder med 8 hull..

Takk for kommentarer. Burde vel presisert at turen er planlagt tidligst i midten av juli, så er ikke skitur.

@termos88 Del gjerne erfaringer og bilder når du har fått testet. Har samme teltet selv å kunne tenkt meg å gjøre det samme.

Dag 23 på Der Traumpfad er oppdatert på bloggen, hvor jeg gikk fra Rifugio Pian de Fontana til Rifugio 7th Alpini. Dette var den dagen på ruten som jeg var mest spent på. Etter en storm i 2009 som ødela ruten, forsvant ruten ut av de tyske guidebøkene, og selv etter at den ble merket opp på nytt er den lite brukt. I 2018 raserte en ny storm området (som jeg har skrevet om tdligere) og jeg var da spent på tilstanden til ruten. Det skulle føre til en av de mest spennende dagene på vandringen. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 23: Pian de Fontana - Pis Pilon (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/pian-de-fontana-pis-pilon.html) Utsikt fra klatringen opp mot Forcella Torond.

Man kan bli meget våt av å sykle i regnvær uten regnbukser! Norge er regnfullt - også om sommeren. Elgen

Jeg har ikke kjøpt noe turutstyr på månedsvis, men nå har jeg signert ny jobbkontrakt og flytter til Nordland. Da ble det åpenbart at bil trengtes, og valget falt på en pent brukt VW Caddy maxi. Det blir kjekt når en vil ha plass til pulk eller allykano, og gjerne vil sove baki bilen på ferd gjennom vårt flotte land.

Et par netter i Trillemarka. Våt og grå tur, men deilig likevel. Bittelitt sol mot slutten.

Danner baktropp enda engang! Kveldstur til steinskartind i Tromsø. Tore

Himmelfart, perfekt værmelding og tilstedeværelse på hytta. @TerjeH kom på at det var ei fin anledning til å teste ut Spanstinden som skifjell. Vi var ikke aleine - parkeringsplassene vat stappfulle. 1000 høydemetre og 4,5 km er en grei utfordring for en kropp med aggressiv BMI, men når man bare tar tida til hjelp kommer man seg opp. To svettinger har pause på 1000 moh. Mange plussgrader i lufta, steiksol og vindstille. Vi hadde altfor mye klær på og holdt på å forgå av varme i bakkene. Jeg hadde skallbuksa rett på skinnet med full lufting i sidene, mens turkompis har forlagt ziplongsen sin og endte med å hive skallbuksa i sekken og labbe rundt i kun ullongs. Sesongendringer er alltid vanskelige. Jeg var ikke forberedt på å gå uten buff i halsen og endte med solstekt nakke. På toppen med utsikt over Lavangen og Salangen! 1537 moh. Spansdalen langt der nede til høyre. Veldig fascinerende fortopp (eller baktopp?) Vi har vært her før på sommeren. Da lå skodda tjukk under 1000 moh og alt vi så fra toppen var enkelte haifinner som stakk opp. I dag ser vi heilt til Sverige. Der nede ser vi veien og (i svarte!) bilen. (Turer der man fortsatt ser bilen gjelds ikke!) Sølvfjellet i front med Bjerkvik og Rombakken bak. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Forrige søndagstur ble flott, fikk til og med selskap på turen. Stadig flere som måker fram kajakkene nå. Det ble en tur til Silsandholmen og Skjervøyan, to 10 på skjæret-poster. Da har jeg samlet alle jeg trenger til årets loddtrekning, resten blir bare bonus. (15 av 55 så langt) Vi fikk sett litt fugl underveis, blant annet heilo og årets første lundefugl. Så forresten årets første vipe på kjørethuren hjem også, hele fire stykker. Det er blitt så få av dem de siste årene, at det er dessverre ganske mange sånn sett. Vi hadde også veldig variert og kult vær. Nuvel, mer finner du HER i bloggen.

Bloggen er oppdatert med dag 22 på Der Traumpfad. En absolutt nydelig dag i Dolomittene (igjen), som inneholdt noen fantastiske utsikter, både med og uten skyer. Vandringen gikk fra Passo Duran og til Rifugio Pian de Fontana. Spesielt gledelig var øyeblikket da jeg kom ut av tåken på toppen av Forcella de Zitá Sud, uten å ha ventet det. Les og se bilder på: Der Traumpfad, dag 22: Passo Duran - Pian de Fontana (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/passo-duran-pian-de-fontana.html) Utsikt fra nedenfor Forcella de Zitá Sud.

Så til et område som jeg synes er veldig flott, men som jeg sjelden hører at noen padler i. Det kan være fordi det ligger en bilvei kloss i fjorden på den ene siden, men på den andre siden er man uforstyrret, og målet for turen var Teistpollen, der er man fullstendig borte fra verden liksom. Flott fjord, som også er skjermet fra storhavet. Men det er ikke veldig enkelt å finne utsettingsplass, det er nok en fordel å være enten lite kresen, eller godt kjent. Turen ligger HER i bloggen nå.

Vi er også i gang med onsdagspadlinger i klubben igjen (dog spennende om det går an å parkere i morgen, eller det har snødd oss ute igjen), vi ble fire stykker på en herlig tur med flott kveldslys på slutten. Fant en spennende greie på ræk også, gjorde jeg. Mye fugl og fint å se underveis også, skikkelig kosetur. HER i bloggen nå.

Her er det en stund siden jeg har oppdatert ser jeg, litt sløv. Skulle ikke mer på tur før det blir vår skrev jeg sist, men det har jeg nå likevel gjort. Skifta til vinterdekk igjen i dag, for øvrig… De som vil oppdatere seg på alle turene siden forrige innlegg kan gå til siste tur med havsulepadling, og så velge eldre innlegg, ellers blir det helt spam her. Men jeg poster et par av de siste turene, for det har vært flott innimellom alt tjafs-været. Havsuleturen gikk i klinkstilla helt alene, ble rett og slett en rå tur. Ligger HER i bloggen. Fantastisk flott tur, jeg lå leeenge der ute og så på dem.

Har bruk en litt større gummibåt en del (Fish Hunter) når jeg fiska karpe. Var fine å ro ut agn/fôr med og om fisken kjørte seg fast i vegitasjon Det negative er at de er elendige å ro. Litt som å ro en diger såpekopp. De er også veldig følsomme mot vind. Og det tar en god stund å pumpe de opp. Alt annet enn å fiske knestående er snarevei til bad. Men til å ro litt vekk fra land og utvide fiskeareal så fungerer de jo. Men, de fleste jeg kjenner som bruker oppblåsbar har kjøpt packraft.

Litt bittert å tenke på at 16 av 18 vindkraftanlegg som nå bygges i dette landet er helt eller delvis eid av utenlandske investorer fra Tyskland eller Sveits. I Sveits er det for tiden negativ rente så hvis en investor kan klare å ta ut en til to prosent på sin investering i Norge så har de gjort det bra i forhold til å investere i eget land. Sist gang Tyskerne kom hit så kom de med våpen i hånd og da gjorde folk hva de kunne for å stoppe dem. Vi vet hvordan det gikk. Men nå er de tilbake, ikke med våpen, men med penger som de legger på bordet til ordførere og kommunestyrer langs vår langstrakte kyst. Da får kommunene penger til ras sikring av veier, ny skole eller svømmehall og da blir alle veldig glade, skulle vi tro. Men sånn er det ikke. Selv om ordførere og kommunestyrer blir bestukket med penger så reiser folket seg i protest, akkurat som sist de var her. Ingen ønsker dette svineriet i sin bakgård, men akkurat som da tyskerne var her første gang så er det noen som ser sitt snitt til å tjene lette penger og "fienden" trenger arbeidskraft. Dette liker lokalbefolkningen dårlig, og sist gang ble disse folkene kaldt for "rotter", i dag kalles de entreprenører som bare utfører en lovlig virksomhet. Men selv om arbeidet beskrives i fine termer så er det ikke så stor forskjell. Dette svineriet må stoppes før den siste rest av norsk uberørt natur er borte.