Vinnerliste

Jeg forsøker å se drone-flyging fra flere perspektiver og ikke dra alt under samme kammen. Selvfølgelig finnes det idiotflyging med drone på lik linje med sykling, bilkjøring osv. Tror ingen er uenig at det er dumt. Men jeg mener også det finnes tilfeller hvor drone-flyging absolutt er mer aksepter kontra andre tilfeller. Det jeg her snakker om er altså droner i mer øde natur benyttet på en lovlig og respektfull måte til å lage naturfilm. 950 gram er takeoff vekten på en Mavick 2 pro. Legg till annet nødvendig utstyr du må ha med pluss et eller to ekstra batterier så er man kjapt på 2-3 kg med alt. Så tar det også dyrebar plass og volum i en sekk. Jeg mener det må være mulig å være for eller mot noe basert på situasjon og bruk og ikke bare kategorisk avfeie absolutt all drone-flyging å si at alt er noe svineri og hærk uansett.

Det er en grunn til at visse områder blir naturreservater, landskapsvernområder, nasjonalparker osv, og når de først har denne statusen så bør det vel ringe en bjelle hos alle om at man ikke kan gjøre som man vil der. Joda, fjellstyrer kan sikkert informere bedre, "noen" kan sikkert sette opp noen fine og lettleste skilt, men handler det i bunn og grunn ikke om at man selv har ansvar for å sette seg inn i ting?

Det er variable tilbakemeldinger på Hubba Tour serien, ingen tvil om det og noe av det negative går bl. a. på lekkasje og kondens. Jeg har kjøpt dette teltet for egne penger, men jeg skal likevel prøve å være ærlig og nyansert i det følgende: 1. Lekkasje / vanngjennomtrengning: Ja, fra sømmene. ( Kan se ut som synål har en diameter som er større enn tråden greier å fylle, eller at de syr med høy hastighet som "smelter" materialet som igjen fører til for stort hull) Spesielt merkbart der sømmene blir stramme ved oppsett. Bomullomspunnet tråd skal normalt svelle når den blir fuktig, men er hullet for stort, eller tråd av dårlig kvalitet skjer ikke dette. På første dag med regn oppdaget jeg på morgenen at vann hadde kommet inn. Ikke mye, men nok til at jeg ville sømtette. Etter sømtetting er teltet tett. 2. Kondens: Ja og nei. Som alle andre telt oppleves det også på dette teltet kondens under gitte forhold. Teltet har hel duk i innertelt med 2 faste meshpaneler helt i toppen. Ytterteltet har duk helt ned til bakken som fordrer bedre lufting gjennom ventiler. Dette teltet har 3 ventiler i duken + skjørtelufting på ene langside. I tillegg kan det luftes gjennom døra i forteltet som er utstyrt med 2 veis glidelås og fullt myggnett i hele døren. Du kan således lufte gjennom hele døråpningen om været tillater det, eller bare i øvre del som da er beskyttet av takrenne og glidelåsflapp. Min opplevelse er at teltet er i den bedre enden av skalaen. 3. Inner og ytterduk kommer i kontakt med hverandre grunnet liten avstand: Nei, ikke på Hubba Tour 1. Avstanden mellom ytter og inner er tilstrekkelig på 1p teltet da oppsettet her er veldig stramt og med liten flate mellom teltstenger / barduner. Riktignok er ikke opphengshempene lange men avstanden er bare "kort" der innerduken er festet til ytterduk. Resten av duken har i praksis god nok avstand og jeg har aldri opplevd kontakt mellom inner og ytter. 4. Duk som sægger: Ja, i likhet med alle andre telt med samme type duk vil man oppleve dette ved temperaturfall / fuktig vær. Nå finnes det måter å kompensere for sæggingen, men selv uten å ta dette i bruk kommer ikke inner og ytter i kontakt. Det er viktig å merke seg at jeg snakker om Hubba Tour 1. Dette er vel i stor grad det som har vært fellesnevner for de negative tilbakemeldingene som er kommet. Når det gjelder 2 og 3 persons av Hubba Tour kan det muligens fortone seg annerledes. I likhet med andre teltprodusenter vil MSR ha de samme utfordringer hva gjelder stort dukareal mellom stenger, plugger og barduner. Problemet er trolig større hos MSR og andre produsenter som opererer med liten avstand mellom inner og ytter med påfølgende kontaktlekkasje ved sægging. Ved manglende plugg og bardunfester på de store flatene sliter de fleste, uansett produsent. Ikke alle, men noen produsenter leverer med en tube Seamsealer til teltet. Dette gjør ikke MSR og du er henvist til å kjøpe , eller lage dette selv visst du opplever lekkasje i teltet. Mitt telt var ikke helt tett, selv etter å ha stått i regn over lang tid. Jeg valgte å sømtette på denne måten. https://youtu.be/Hae6180-v-U Etter denne behandlingen ble mitt telt tett. Jeg har ikke hatt lekkasje i selve duken, men skulle det skje, eller for å beskytte duken kommer jeg nok til å bruke denne sprayen: Enkelt og raskt å påføre. Konklusjon: Ville jeg kjøpt teltet igjen: Ja. Grunnen er at det er vanskelig å finne andre telt som dekker mine ønsker slik som dette teltet gjør. Jeg var på jakt etter et 1 persons selvstående telt med tett innerduk og ytterduk til bakken med god lufting og stort fortelt. Det tikker inn på det meste, men er ikke 100% selvstående, dessverre. Jeg har fått et gedigent fortelt på hele 2,3 m2 med tett bunnduk der bagasjen kan oppbevares. Her har jeg god plass til å kokkelere om været er dårlig, eller myggen lei. Jeg har god sittehøyde med mine 180cm + at jeg ikke behøver å flytte på ting for å komme ut og inn. Forteltet er også stort nok til at jeg enkelt kommer meg ut og inn. Veldig nyttig når det regner. Det er også stort nok til å kunne få av og på vått tøy uten å bløte til tørr sone. Innerteltet er smalt, men rette vegger og stram duk gjør at jeg kan skifte og sitte oppreist uten problem. Siden gulvarealet i innerteltet er lite er det enklere å finne flat plass til teltet. Det er i første rekke dette som er teltets kvaliteter i forhold til mine ønsker. Hadde det vært 100% selvstående hadde det vært nærmest perfekt. Det trengs som et minimum 1 plugg for å strekke ut fortelt og dermed få det til å stå. Men som vanlig plugger jeg alt av fester og barduner uansett vær og vind og da er oppsettet stramt og fint.

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. Når den siste trøstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedøvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. Så en dag i slutten av juli stod jeg der igjen på parkeringen i Rånå. Endelig skulle Asbjørnsdalen, og områdene Grønvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle være vanskelig å lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte å rusle oppover Asbjørnsdalen, med en litt for tung sekk på ryggen. Det var tid for revansj. Tid for revansje. For å slippe unna den verste varmen valgte jeg å begynne å gå i syv-tiden på kvelden. Det angret jeg ikke på. Å skulle gått på dagtid i denne varmen, hadde blitt fæle greier. Vanligvis er jeg ikke den som går så langt på sånne turer, spesielt ikke på første dagen. Men nå var jeg innstilt på å gå hele vegen opp til Nordre Grønvatnet i en smell, en etappe på i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mørkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, på et av mine dårlige forsøk på å finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte å regne. Her gjaldt det å være forsiktig så jeg ikke gikk på tryne. Det fristet lite å bli liggende forslått i ura her. Mobildekning var det dårlig med, så da gjaldt det å være litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god følelse da jeg endelig kunne se lyset fra Grønvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som ønsker å sove innendørs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett på natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid før jeg slukna. Det er ingenting som føles så godt som å endelig få lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til å vedde store penger på at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prøvd er det bare å kjenne si besøkelsestid å komme seg på fjellet med telt og ryggsekk. Parkering på Rånå kostet 30 kr pr døgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover Asbjørnsdalen. Rånåkollen i bakgrunn. Det var virkelig fint å gå på kveldstid. Broa over mot Herrahø. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. Grønvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg våknet neste dag var det blå himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for å ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lå ved østsiden ved Nørdre Grønvatnet og herfra kunne jeg så det blåste frisk utpå vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til Søre Grønvatnet. Her blåste det enda mer og det var ikke lett å få kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i går, så jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med søvn i soveposen. Nå snakket vi ferie. Ut på ettermiddagen begynte jeg å bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. Tørr ikke å tenke på hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent på fiskeriet her oppe, men det ble dårlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg å plaska sluken ut i vannet, uten så mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei økt på tre timer. Da hadde jeg fisket i Søre Grønvatnet, Dordiholet, og de navnløse tjønnene 1513,1526 og 1529, uten så mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er så nøye om man får fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal være helt ærlig, så har det litt mer å si enn jeg liker å innrømme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett? Teltet ved Nørdre Grønvatnet Bra start på dagen. Hytte ved Søre Grønvatnet. Den er også mulig å leie. Det er lov å ta det rolig på ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til Søre Grønvatnet. Ingen tvil om at jeg er på høyfjellet. Teltet slått opp ved vann 1513. Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av å gå på dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre øst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man føler seg ganske så liten når man står så tett inn til en isbre. Bågåstø ved Dordiholet. Lurer på hvor gammel denne er? Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affære. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke på innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 – 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke så jeg et vak, det var rett og slett helt dødt. Men så skjedde det noe som jeg ikke vil glemme på lang tid. En av de siste kveldene på turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i både en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti på kvelden og jeg skulle til å pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berømte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blåst fra sør hele denne turen, men nå ble det blikk stille. Uten å tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams møresild, sluken hadde nesten ikke blitt våt før fisken var på. Nå gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nå var det bare meg og ørreten i enden av snøret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lå det et flott eksemplar av en fjellørret på land, vekta viste 1,1 kg. Endelig løsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent på litt for lenge. Fra tidenes høyeste skuldre kunne jeg nå bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp på akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det ørretbonanza fra en annen verden. I løpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den største over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hørt skrøner om sånne intense bittperioder før, men har liksom aldri helt trodd på at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle få oppleve det, men nå stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrønen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svømme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om å være på rett sted til rett tid! Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk! Etter noen flotte dager her oppe var det på tide å vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk å fordøye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vært gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene så tett på. På et tidspunkt stod jeg så nær en isbre at jeg kunne ta bort i den, da føler man seg ikke stor for å si det sånn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjønn som ikke var merket av på kartet. Et tydelig tegn på at isbreen har blitt mindre de siste åra. På vei ned igjen traff jeg på noen karer som var på sin årlige fisketur i området her, en tradisjon de hadde hatt i flere år. Etter å ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare å ønske dem lykke til, nesten så jeg vurderte å snu og ta noen dager til med fisking. Det får bli en annen gang. Nå ventet noen timer til med gåing før turen skulle avsluttes på vanligvis, med burger på Bjorli. Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov å ta morgenkaffen ute. Utsikt mot Søre Grønvatnet. Kombinasjon av nedkjøling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2. Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre Grønvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. På tide å vende hjemover. Utsikt mot Asbjørnsdalen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornøyd med turen. Med så flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om så mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende område, og jeg vil anbefale alle som er glad i å rusle med fiskestang og telt til å ta turen. Det finnes mange spennende områder både nord og sør for Lesja, så her er det bare å velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det være verdt å ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du også finne en oversikt over de hyttene som er mulig å låne i området. Om du vurderer å ta turen skal du få med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, så du øker sjansen for å være på rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller så stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken på det meste. Om du ikke gidder å stå i timesvis og plaske med sluken, foreslår jeg at du legger deg ned på liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke så nøye med det fisket eller? Se hele artikkelen

@Fotogubbe, konstruktive tilbakemeldinger er alltid velkommen 👍🙂 Jeg har fått meg meg litt om om enkle regler som "bevege seg inn eller ut av motivet", linjer "inn" for å få dybde, deling av høyde ift horisont ++ Men her var det bare snakk om å få hansken å hånda og mobilen opp fra lomma før motivet hadde passert 😄 Her har jeg har jeg tatt et utsnitt og leka meg litt på telefonen, men jeg liker fortsatt originalbildet best pga mer luft/horisont osv. (antagelig pga at jeg var der og så hele scenarioet 😄)

@Gittiamo på jakt etter solnedgangen forrige fredag. (Tatt med Samsung S7, ingen etterbehandling (Det kan jeg for lite om😄) )

Vil tippe det var "kaffekjele" som var ment her. For øvrig synes jeg Marius hadde et godt poeng mht brukskvalitet og vekt. Har en MSR-kjele med keramisk belegg som *akkurat* er godt nok til at egg lar seg vaske av etter bruk. Er veldig i stuss om 100 g spart vekt er verdt det for å gå ned til en ubehandlet, smal titankjele.

Tur hjem fra jobb over Lyderhorn i dag Et tilbakeblikk fra oppgangen: Dette skulle vel egentlig vært i fotøy-bilde-tråden - Haglöf-sko og halvlave Norrøna-gamasjer: Skikkelig kald og kraftig nordavind på toppen, og jeg antok at bygeskyene i nord ville dynke meg med litt vann før jeg var ferdig med hjemturen i motvind. Det stemte med bygene - og ponchoen funker ennå fint Enda bedre er det at en strekk (i skinka, av alle steder) jeg gikk på meg da jeg gled i en fjellsti for snart to uker siden, endelig er på vei til å slippe taket

Jeg fotobomba jo Terka her og selv om jeg er neste litt manisk opptatt av «rule of the third” så liker jeg lengden og midtstillingen selv. Var noe med at jeg gikk hele lengden. Veldig glad i det bilde 😀 Men jeg var på sopptur i dag og dette er min form for soppjakt. Tatt med iPhone 7. Savner kamera for jeg digger å ta makrobilder. Bildene er uredigerte.

Skal man lage naturfilm så får man også søkt nasjonalparkstyret om unntak, på lik linje med andre motoriserte aktiviteter. Jeg er sjeleglad for at ikke hvermannsen får lov til å lage "naturfilm" i nasjonalparker og naturreservater.

Jeg synes Geoviewer er bra. Gratis nedlastbare kart fra statens kartverk. Har brukt den i noen år på iphone. Fins for Android også. Det er sikkert mer funksjonalitet i en del betalingsapper, men jeg synes det er så herlig å få kvalitetskart gratis i mobilen.

Jeg har sluttet å lete etter kjele, (ikke nødvendigvis lurt, men betyr i alle fall at jeg på et eller annet tidspunkt var veldig fornøyd😂), etter jeg tok i bruk "Primus Eta Power Pot" for noen år siden. Den er 1,2l, men 1l som passe grense. Det synes jeg er passe mengde grøt når jeg er skikkelig sulten... Den har varmeveksler funksjon i bunnen. Jeg har ikke gått vitenskapelig til verks, men har en klar oppfatning at dette sparer mye gass. Jeg har dermed slått meg til ro med at de ekstra grammene i kjelen sparer enda mer(?) gram gass. Kjele m/lokk, (med dørslag), ca 250g. Er volumet er større enn mange kanskje trenger er jo ikke det noen katastrofe. Man putter den jo bare full av ting. På bål er jo ikke denne varmeveksler funksjonen genial... Vanskelig rengjøring, kan skade "lamellene, osv". Er vel noen tester som viste at det blir mer CO i teltet med denne kjeletypen, så god lufting må man, (som vanlig), huske på. På lengre turer har jeg ikke med mer enn denne kjelen og en thermokopp. Kaffe i koppen og spise rett fra kjelen funker som ei kule 😊 (Har vært nær ved å bytte min trofaste thermokopp på 140g i noe plastsaker flere ganger, men å kunne kose seg 1time + uten at den blir kald vinner alltid 😂

Selvsagt. Egentlig var den mer sjenert enn trøtt...

For å fly drone lovlig så krysser man av på at man har lest seg opp på reglene og forskriftene. Det er ulovlig å kjøre for fort også, men folk gjør det selv om risikoen for ulykker med dødelig utfall øker betraktelig etter 66kmt. Jeg unner alle bøter for lovbrudd både i lufta og på veien, for det setter min sikkerhet i fare.

Jeg var der i mange år, syntes dunjakke bare var en motegreie. Men etter en topptur i noen og tyve minus og mye vind hvor jeg tok av skalljakka for å ha på tykkere lag under ved pause på toppen, tok de andre bare dunjakka utenpå skalljakka. Da fant jeg et bruksområde for min del ihvertfall. Jeg har en tynn/lett dunjakke for de fleste turer hvor det er garantert finvær eller er minusgrader, og en tilsvarende i Primaloft til bruk når det kan være vått vær eller i fuktige omgivelser (padleturer etc.) Gull å hive over hva enn man går i ved pauser eller i situasjoner hvor det er behov for ekstra isolasjon ift varmetap.

Fjellrev krysser elv.

Kanskje old news for noen, og gledelig nyhet for andre, men Hilleberg har gått ut med denne "pressemeldingen" på både egen hjemmeside og Facebook: " September 12th, 2019 Dear customer, We have discovered that we have received poles which have shock cords of inconsistent quality. We are very sorry that this has happened. If you have poles that have shock cord that are either white with blue stripes or white with red stripes, we ask that you check the shock cord. If it feels very loose or if you see areas where the rubber inside the white/blue or white/red sheath is broken, your shock cord is affected. We would be happy to send you new cord, or if you prefer, you can send us your poles and we will replace the cord for you. Please contact [email protected] and we will take care of you. If you are on a trip and can’t replace or exchange the shock cord while you are out, you can do a temporary fix: Pull one of the stoppers out of the end of the pole and pull the cord so it has more tension in it. Then tie a bulky but easy-to-untie knot in the cord to act as the stopper. Just let the excess shock cord and stopper hang loose. Similar to how you use some avalanche probes, this will ensure that the pole sections stay together when extended and in your tent. After taking the poles out of the tent, untie the knot so the poles can be easily folded. Again, we are very sorry that this has happened and we apologize for any inconvenience. Please do not hesitate to contact us with any questions or concerns. Sincerely, Petra Hilleberg " https://hilleberg.com/eng/about-us/news/

Har du fått testet det i sommer da? Har ventet på ny trivelig Vikbekkfjell-film😊

Not. Det er et lag med is oppå steinene. Og så et lag med løs snø oppå der. Og man ser ikke helt konturen av steiner og tråkker/sklir igjennom snøen og nedimellom steiner og kommer til å se ut som en dalmatiner på beina etter en kort stund (min erfaring). Ser ut som det er litt for lite snø for stegjern også. Ellers så har det kanskje kommet litt mer nå. Usikker. Men bælete blir det om man er ukjent med å gå på sånt underlag. Det er i hvert fall dette jeg sier til meg selv siden jeg har slått fra meg topper i området selv.

Vi testet hengekøye I helgen. Han fikk et deilig hjemmestrikket ullteppe som lå ved siden av soveposen min og det fungerte fint. Han fikk tilbud om å sove i soveposen, men takket nei. Så tenker vi kjører denne løsningen helt til det blir for kaldt. Da må symaskinen frem og jeg syr en liten dunpose til han.

Takk for mange fine svar på kort tid 😊 Valget falt på denne koppen her https://www.thebushcraftstore.co.uk/tbs-750ml-stainless-steel-billy-can-cup-with-bail-handle--lid-39484-p.asp Så et par reviews og den er vid nok til at jeg kan putte Vannflaska eller termokoppen fra klean kanteen oppi. Og det er stort sett alltid de jeg har med. Prisen var jo også fin. 24£ inkludert frakt til Norge.

Det ble veldig bra! Kjenner meg igjen i det å fange lyset der og da, for i neste øyeblikk er det borte Begge komposisjoner fungerer, både versjonen nå og den mer midtstilte.

Jeg bruker bare Navida. Syns den er enkel og grei til mitt bruk. Har lastet alle gpx-rutene mine inn i den (alle de 53 fjelltrimfjellene), og syns den er helt genial. Koster ikke noe. Den har også sjøkart

Mente kaffekjele (med lokk hank og helletut), men fortsatte innlegget med å korte ned til kjele: og gryte: Spesielt kjeler med løst håndtak og uten helletut bør man være litt forsiktig med koking av vann som skal helles over til annen beholder. Særlig om den er full når du heller (bruke noe å øse med?).

Ny link til koiekartet. Nytt og oppdatert kart. https://drive.google.com/open?id=1zqVpeAFh371N7jWLG8Gw9YMmAM-7vzPW&usp=sharing

Ser jo her at det er flere merker og butikker jeg aldri har hørt om. Det er vel først og fremst volumet jeg ønsker å minske. For nå har jeg med meg kjele og kopp, og det blir litt unødvendig hvis jeg skal spise alene. Jeg har med flaske jeg drikker vann av. Så kjelen skal brukes til havregrøt, suppe, kakao osv. Alt som bare kan helles oppi kokende vann. Da er det like greit å kunne spise rett av kjelen.

jordgulv og benker. Bålpanne utenfor.

Til 2 personer eller flere, og til all snøsmelting. bruker jeg GSI Haulite 1,8 liters (rommer nesten 2 liter helt full). Den har stor åpning. Begge forsyner seg med vann til real/grøt/nudler, og kaffe etterpå. Veldig smidig! Toaks har en 2 liters titangryte, som heller ikke er dum, men den veier vel det samme som GSI kjelen, og er ikke like god å helle fra. En kjele kan man fylle bedre opp enn en gryte uten å søle, og det er tryggere å bruke de med faste håndtak (sikkerhet mot forbrenning og søl). Søler du en liter kokende vann i fanget for å spare 50 gram, så kan du angre... 2 liters uten fast håndtak er litt skummel om man skal løfte og helle kokende vann ved hjelp av klypehåndtaket. Jeg har prøvd lokk av aluminiumsfolie som blåser vekk, ikke reduserer koketid og blir ødelagt, samt for små kjeler er tull for å spare noen få gram - det koster for mye å spare disse få grammene der. Synes jeg da, spesielt når man er med andre. I følge Randulf Walle sin bok reduserer ikke lokk koketiden, jf. praktiske tester. Men det reduserer kondens i teltet svært mye, spesielt vinterstid (egen praktisk erfaring). For små kjeler gjør at man må løpe til vannet flere ganger enn nødvendig for å hente vann også. Skal man steke/koke mat, foretrekker jeg skikkelige gryter/stekepanner med non-stick, selv om det er noen få ekstra gram. Bruksgleden er så mye større. Skal man spare vekt er det jo bare vannkoking uansett. Ved grøtkoking i non-stick stekepanne, har jeg brukt alufolie for å redusere sprut under småkokingen. Dette er bare mine synspunkt, ingen fasit

Mavic 2 Pro veier 907 gram. En drone veier mindre enn to halvlitere. Jeg har alltid med min i sekken, selv gjennom verneområder, for man flyr jo på utsiden av nasjonalparken. Du skulle bare visst hvor mye folk anstrenger seg for å lage lettvinte klikk på sosiale medier. Et kikk på køen foran Trolltunga er vel egentlig nok? Ikke mange av de er ute etter en rolig naturopplevelse.

For Android kan du prøve Locus Map

Måle opp rødsprit til forvarming er helt unødvendig, har aldri hørt om noen som gjør dette - noengang. Skal du skjekke om det er for lite forvarming er det bare å fylle godt på med rødsprit og prøve. Forvarm heller alt for mye enn for lite, spesielt når du skal sjekke om det er for lite forvarming som er årsaken. Berniedawgen kan vaskes i vann med zalo og litt sitronsyrepulver (primusvaskevann), og børste den med messingbørste eller stålull/gryteskrubb. Tørk av og prøv igjen. Jeg har opplevd belegg som skilles ut av metalloverflaten på nye brennere (støpt 111).

Her finnes det bare ett riktig svar. https://topokart.no/ @Ivan Lé Hjelmeland kan nok svare dersom du har noen spørsmål.

Et alternativ er Osprey Levity 45. 360 gram spart. Jeg har et titalls mils erfaring med denne, og det er en praktisk sekk med god bærekomfort.

Hei Du har vel egentlig løsningen... Min pumpe har hverfall denne lille søte pakningen.

film en lang sekvens hele veien fra kald nova uten montert berniedawg. Vis i videoen hvilken nova det er. Film hele veien fra forvarming til rødglødende. Legg ut på youtube privat. Del lenken med Bernie. edit: Fyr opp først med berniedawg. Når den er rødglødende, slukk den. Ta av toppen. Sett på bråkebrenner. tenn på ny.

Ikke Hilleberg telt men tilsvarende slapp i strikken. 😜 Har byttet på Salewa telt tidligere i år, og på Mountain Hardwear telt denne gangen. Sjekka også mine Hilleberg telt, og alle hadde sort strikk. Dvs ikke i målgruppa for denne "reklamasjonen" fra Hilleberg. Om man ikke har brukt teltet på en stund er det forøvrig greit å sjekke strikken hjemme før man drar på tur, slik at man ikke ender med å stå og korte inn strikken på alle stengene mens det blåser en liten høststorm rundt øra. (kremt kremt.. 🤥 )

Har selv gått til innkjøp med Tomshoo sin 750ml kopp som rommer en 100g gassboks, titanskje og en kompakt brenner. Er egentlig den samme som Tom Eirik postet, bare et annet merke. Brenneren er en BRS-3000T og er egentlig kun med i tilfelle jeg ikke kan fyre med bål. Kjøpte alt sammen fra Aliexpress hvor man også kan kjøpe pakkeløsninger med kopp og noe annet samlet. Tipper hvis lite vekt er viktig, så kan denne løsningen også være egnet. Husk å vaske koppen grundig før bruk siden det er et belegg fra produksjonen som sikkert ikke er helt godt å få i seg. Edit - Primus produserer 100g gassbokser, måtte lete litt for å finne dette. Kan garantere at de passer perfekt nedi koppen.

Bare se opp for droner først 😩

Dugnadstur med regn og vind rundt hytta. Tilbake til Blåfjellenden etter bare en dag hjemme?. Det var egentlig Bestyrerinnen som kom med forslaget. Hun mente vi burde komme oss opp til hytta så fort som mulig for å ordne opp etter arbeidsfolka – meg inkludert. Hun har ikke mye tro på at vi ville ha gjort grundig nok rent og fått vekk alt støv og sagspon. Hun har muligens rett i det... Det ble ikke tid til å vaske alle gulv, for ikke å snakke om hyller og skap. Noe måtte gjøres og det så snart som mulig – mente bestyrerinnen. Yr var langt fra samarbeidsvillig. De varslet både regn og vind. Regn i bøttevis og vind så blader og folk ville flakse over haug og hammer. Mange millimeter regn og vind opp mot storm. Vi sjekket værvarselet i detalj. Det ville være mulig å ta seg opp til hytta på fredag. Jeg kunne egentlig godt tenke meg en natt hjemme. Det er ikke alltid jeg sover så veldig bra på Blåfjellenden. I tillegg ville det antakelig bli en både våt og stormfull opplevelse å gå hjem på søndagen. Vi ville trenge en dag for å få vekk sporene fra jobben med å skifte vinduer. Det betød at retur ville bli på søndag om vi tok opp på fredagen. Det så ut til å kunne være mulig å ta innover på lørdag med retur på mandag. Begge dagene var det en periode der både vind og regn var noe mindre heftig enn resten av tiden. Det ble til at vi satset på å ta oppover på lørdagsmorgen, og planla retur på mandag, men vi holdt tirsdagen åpen – om været ikke skikket seg slik YR varslet. Det ble en litt trøstesløs tur opp mot heia. Regn, nesten hele tiden, og mer regn jo lengre opp vi kom. Vi hadde startet hjemme rundt halv elleve, og YR melde bedre vær rundt tolv. På parkeringsplassen klokka halv tolv, var det bare å få på jakken og kneppe godt igjen. Det regnet. Opp over bakken fra Hunnedalen gikk det ikke uten å gå rundt, stige over eller sette foten i – vann. Det var mye vann etter regnet. Før vi var opp i skaret, ble himmelen merkbart lysere og regnet lettere. Litt etter ble det opphold. Og klokka var presis tolv. Er det mulig å stille klokka etter vær-varselet til YR? Det ble uansett en litt greiere tur uten regn. Bestyrerinnen er blitt pensjonist, men holder seg fortsatt på beina, og har ingen ting i mot å gå tur. Selv med sekk og våte klær er det greit å ta ut. Vi var forberedt på at forholdene denne dagen ikke ville vare optimale. På vei oppover Øvstebødalen kunne vi se det rant mye vann i elver og bekker, og vi lurte litt på hvor mye vann det ville være i Fossebekken. Heldigvis har jeg krysset denne bekken noen ganger, både med lite vann og med mye vann. I snøsmeltingen og med regn, kan denne bekken nærmest være «farlig» å krysse alene. Jeg synes i hvert fall at det ikke er helt greit. Denne gangen var det bare normal vannstand som ved regn på høsten. Bestyrerinnen måtte uti med beina, og vannet gikk antakelig omtrent til støvleskaftet. Med gore-tex buksa godt snørt rundt støvlene gikk det likevel greit å komme over uten å bli våt. Det ble en tur som vanlig. Det var vann og sorpe i mengder, og buksa ble skitten til knærne, men det er vanlig med regn. Fra Saftbekken – halvveis innover – kom det lett regn. Fra Saftbekken fikk vi en tur inn mot Blåfjellenden med jakka på og med hetta ned over øynene. Det var helt greit å se hyttene dukke opp, og at det var røyk fra pipa. Yr hadde meldt kraftig regn fra 6. Fra 6 regnet det så det smalt i bakken. Yr må ha en direkte link til værgudene.... Les hele artikkelen

Aldri opplevd drone nær hjemmet, men på populære topper. Jeg har absolutt ikke sansen for at mine opplevelser skal forringes av at noen jakter likerklikk på insta og YouTube. De gangene jeg har opplevd dette har det vært skikkelig forstyrrende.

For å spare vekt tror jeg det du kan vinne mest på er å droppe mye av "kjekt å ha". Du har ekstremt mange "ting" på pakkelista. Ikke at det er noe feil med det, men istedet for å kjøpe enda flere lettere saker ville jeg heller sett på hva du kan ta bort, uten at du egentlig mister noe. F.eks: Ekstra bukse, et par ekstra sokker holder i massevis inntil ei uke på tur, vannrensesystem er stort sett unødvendig, deodorant, såpe, håndkle, mye oppbevaringsposer, karabinere, tau osv. som kanskje kan droppes?

Som ett ledd i trimplanene kan man likegodt ta med det tunge kameraet i sekken når man jakter. Selv om jeg er over middels fornøyd med bildekvaliteten på Samsung S10+ så er nuh engang fullformat med ordentlig glass noe HELT annet: Lagopus by Espen Ørud, on Flickr

Endelig i gang med Nytt og bra fotoutstyr,Utrolig gøy se at en oppgradering i fra rimelig kamera og linser til bedre utstyr, Gøy å ta bilder igjen. Bilde tatt i Syltefjordelva.

Noen (sånn ca) koordinater til noen gapahuker jeg vet om (det er benker inne i gapahukene som jeg tipper man kan sove på greit) Dronningens utsikt, Finnskogen Nord: 60.1633981, Øst: 12.2837737 Bjørnstadberget, Brandval Nord: 60.3098944, Øst: 11.9748812 Damtjennet, Åbogen Nord: 60.1014533, Øst: 12.0934327 Svartberget, Sand, Nord-Odal Nord: 60.3900547, Øst: 11.5684865

I årsmeldingen for Sel fjellstyre står følgende buer nevnt: Åpne buer: Garvaghbue (Høvringen) (Gråhøbue) Posisjon 61°56'2.64"N 9°36'11.92"Ø Desimalgrader (lat, lon) 61.93407, 9.60331 UTM 32V (nord, øst) 6866982, 531668 Rett ved siden av finnes også Dassbue, som jeg også tror er åpen. Posisjon 61°56'19.05"N 9°35'42.92"Ø Desimalgrader (lat, lon) 61.93863, 9.59526 UTM 32V (nord, øst) 6867486, 531240 Ottarbue Jeg vet dessverre ikke hvor denne befinner seg. Håper at medlemmene her kan hjelpe. Tamberbue Jeg vet dessverre ikke hvor denne befinner seg. Håper at medlemmene her kan hjelpe. Høgloftsbue Jeg vet dessverre ikke hvor denne befinner seg. Håper at medlemmene her kan hjelpe. Åpne buer i jakta: Skjellebue Jeg vet dessverre ikke hvor denne befinner seg. Håper at medlemmene her kan hjelpe. Morkabua Jeg vet dessverre ikke hvor denne befinner seg. Håper at medlemmene her kan hjelpe. Fremre-Gjetarbu Jeg vet dessverre ikke hvor denne befinner seg. Håper at medlemmene her kan hjelpe. Andre: Skoråtbue (nøkkel kan lånes av fiskere). Er dette bua rett nord for Søre Skorutberget?? Ljosåbua Posisjon 61°52'23.53"N 9°40'38.48"Ø Desimalgrader (lat, lon) 61.8732, 9.67736 UTM 32V (nord, øst) 6860241, 535625 Krokutbekkbue Posisjon 61°51'14.28"N 9°45'46.56"Ø Desimalgrader (lat, lon) 61.85397, 9.76293 UTM 32V (nord, øst) 6858148, 540151 Grønnbue (Illmannbua) Posisjon 61°50'44.55"N 9°45'43.92"Ø Desimalgrader (lat, lon) 61.84571, 9.7622 UTM 32V (nord, øst) 6857227, 540123 Såvidt jeg har forstått er både Ljosåbua og Krokuttbekkbue i realiteten åpne. https://www.sel-fjellstyre.no/file/aarsmeldinger/aarsmelding-sel-2017.pdf Side 23 https://www.sel-fjellstyre.no/file/aarsmeldinger/aarsmelding-sel-2015.pdf Side 26 https://www.stiglaget.no/Velkommen/index.php/13-attraksjoner/43-lord-garvaghs-steinbuer

Middagen i dag hentet jeg i Skjoldafjorden!

Det er på tide å finne fram julepynten! Det gav fangst i kveldingen!

Nord-Norge har vanvittig flott natur! For et par uker siden var jeg midt i dette paradiset rett øst for Bodø hvor jeg dro på en utrolig flott topp-tur klokken 5 på morgenen! Akkurat publisert video fra denne turen som jeg anbefaler å ta en titt på her:

Kjempefin tur fra august er kommet i bloggen nå endelig. Padlet fra Stø til Nyksund, omvendt av Monsen-ruta, og til havs. En av de fineste, men mest utsatte turene vi har her. Med innlagt gastropub-besøk med herlig mat. Utsøkt tur på alle vis, selskap på turen hadde jeg til og med. Bildene ligger HER i bloggen.

September betyr starten på rypejakta, og som vanlig spekulerte jeg ut en slu taktikk: Å ta med teltet og gå så langt inn i fjellet at andre jegere ikke rekker dit på en dagstur. Det resulterte i at jeg fant mange kull med ryper, men begrenset meg til en på steikepanna og to i sekken hjem. En liten turrapport fra første jakthelga ble det også på bloggen.