Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 25. okt. 2018 i alle områder
-
TS: Velkommen til fjellforum! Elles; Eg forstår det slik at dette er TS sine "må ha" , ikkje kva han tenkjer alle må ha Det er også heilt supergreit å ha utstyr som e "new and shiny", og at ein er usamde om kva som er viktig. Ein gjer seg erfaringar etterkvart, nokre gongar konkluderer ein nokså likt som andre og andre gonger ikkje. Synes elles ein kan prøve å halde seg konstruktive i det i alle fall eg oppfattar som ein artig og oppriktig tråd.14 poeng
-
Disclaimer, dette er ikke rettet mot @Memento mori Jeg synes denne "debatten" om tennstål er ganske så fascinerende, så mye at jeg kommenterte en video jeg fant på Youtube som antydet at tennstål var å gå tilbake i tid. Tja, det er kanskje det rent teknologisk, men nå er det nå en gang slik at mange som driver med brenngasser tenner sine flammer med noe som lager gnist, som ikke har gass eller overflate som brenner bort. Og det er det jo helt sikkert gode grunner til. Det som er fint med måten vi her i vesten er "på tur" er jo at det i 99.99% av tilfellene er med det mål for øyet å ha det fint. Når man har det fint så er man i en situasjon hvor man har kontroll, man mangler ikke nesten alt ala Bear Grylls. Når mennesker har det de trenger kan de bruke tiden på det som underholder dem, noe som er en av grunnene til at menneskeheten har ting som kunst, som overhode ikke har noen bruksverdi i det daglige. Siden vi er på tur for å ha det bra, og ikke trenger å slite med å overleve, så kan vi bruke noe av tiden til ting som vi liker og som interesserer oss, som f.eks å lære å lage ild på en måte som våre forfedre måtte gjøre. Av nysgjerrighet lurer jeg på om det er mange av Fjellforums medlemmer så har så lite tid til overs når de er på tur at de aldri "diller" med noe som helst, fordi all tid går med til "viktige" ting? Jeg skjønner ikke noe som helst av det å rakke ned på mennesker som bruker tennstål. Er det feil å ta og kjenne litt på enkelte utfordringer som våre forfedre hadde? Er det for mye Hipster å bruke det til å lage bål til at man vil tillate seg å bli sett død med et sett i beltet? Vi forventer ikke å havne i en survival situasjon, de fleste av oss planlegger nok turene våre på en slik måte at det skal veldig mye til før vi havner i virkelig trøbbel, men det kan likevel skje. Da er det jo passe Donald Duck å slite med å klare seg når lighteren tilfeldigvis skulle svikte, stikkene har blitt våte og man ikke har med eller lært seg å bruke et tennstål eller å fyre opp med friksjon. Jeg hadde hvertfall følt meg passe dum om jeg havnet i den situasjonen og knapt overlevde fordi det var teit å lære seg å bruke noe annet enn lighter og fyrstikker når jeg har all verdens tid til slikt når jeg er ute i naturen og koser meg. Ellers kjører vi jo Skoda, Volvo, VW, Lada, Citröen osv. i det daglige uten at vi bry oss nevneverdig om det, så da burde det vel også være greit å ha sin egen "grunnutrustning" til tur? Vi har jo forskjellige ferdighetsnivåer så det som er minimalistisk på grensen til galskap hos noen er jo et sett med luksus for andre. Jada, jeg er en av dem som ofte kjenner det litt i hoften fordi jeg bærer med meg så mye, ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil11 poeng
-
7 poeng
-
Gode ord Truant76 Bruker jo tennstål til å tenne flammen om det skal sveises med gass eller brukes skjærebrenner. Tennstål har vært med sporadisk på tur helt siden vi lærte å bruke det på survivalkurs en gang på 90-tallet. Har ikke en 10 ting liste som trådstarter, ganske enkelt fordi jeg driver med mange typer "friluftsliv", og hva som er med kommer an på turen. Av og til er det funksjonelt og effektivt, andre ganger er det "unødvendig dill" bare for å kose seg på tur. Som å ta med svartkjelen og tennstålet en tur i fjæra for å koke kaffe.6 poeng
-
Hei hei. Morsomt at folk reagerer. Flasken er "ny" med "kokekar" på unndersiden det følger også med veske til å ha den på belte. "skaute" er et stort skjerf med flere bruksområder. Sag er kjekt til større nedfall. Kompass tja, lite klar himmel på Nordmøre. Tarp er genialt, har også hengekøye, men den hører til på lengre turer. Når det er sakt så har jeg diverse ting i lommene. Snyltekopp, stormligther, Extra foldekniv, en liten pose med kokekaffe. Tanken var egentlig å se hva dere ville tatt med dere. Helt klart at ikke alt dette passer til alle turer. Å målet mitt er egentlig å ha en sekk som kan brukes til både 1 uke og 1 døgn i skogen.6 poeng
-
Ser ut som den eldre versjonen av feltflaska. Alu flaske og alu kopp for koking. For lista til TS ville jeg byttet ut skautet/shemag med noe å bære tingene i. Ellers helt greie ting å ta med på en rusletur i skogen for å fyre et lite kaffebål. Min liste for 10 ting på tur ville nok sett helt annerledes ut. Viktigste er uansett at det du har med holder deg tørr, varm og sørger for en trivelig tur.6 poeng
-
Er det opphavsretten og åndsverkloven du tenker på her? Isåfall, så disse linkene til Instagram som kan ses bla her i tråden er nettopp det, linker til orginalinnlegget på Instagram. Ingenting er kopiert eller lastet ned og lagt ut på nytt. Klikker man på bildet, så kommer man direkte til innlegget til personen som har kontoen. I samme link kan man og trykke direkte på kontonavnet og komme til profilen. Ingenting ulovlig her. Til sammenligning, så blir dette som å linke til en video på Youtube, eller nettartikkel på VG for den saks skyld.5 poeng
-
Hva er en shemag og hva brukes den til? Og hva slags tur er dette for? Nå tråkker jeg sikkert på noen tær, men når jeg ser samekniv med ekstra kniv og sag i samme oppsett tenker jeg med en gang på folk som ikke er opptatt av sporløs ferdsel. Og hva er greia med en avdanket forsvarsflaske?5 poeng
-
4 poeng
-
Hehe etter å ha sett igjen videoen, hvor jeg inuativt visste hva som kom til å skje, men allikavel måtte følge med, så kom jeg på denne artikkelen som jeg leste for litt siden. Gjelder ikke bare for barn 😂 https://www.nrk.no/vestfold/hvorfor-ser-millioner-av-barn-pa-surprise-eggs-videoer_-1.141789193 poeng
-
Siden denne tråden av sporet litt av og handler nå mer om tennstål en opprinnelig tema, vil jeg bare slenge ut at jeg også er en fan av dette. Jeg har både vanlig tennstål og et gammelt tennstål som jeg slår mot flint for å få gnist på forkullet chaga eller knustkjuke. Er ikke alltid jeg får det til, men prøver ihvertfall alltid dette først for å bli bedre, å jeg føler det gir meg mer en å trykke på en knapp på en lighter. Når jeg føler jeg mestrer dette, er det ild av friksjon som er neste! Her er forsåvidt et bilde av bålposen min, har gjort den litt lettere ved å fjerne kniv, stearinlys og noe av tyri veden. Sånn utenom dette synes jeg folk kan tenne bål og koke kaffe på akuratt den metoden de selv ønsker3 poeng
-
Jeg har tennstål (og ikke bare ett ) Må inrømme at de er sjeldent i bruk men ett ligger i sekken eller sitter i knivslira. Jeg kjøper heller lange peisfyrstikker og kapper de ned til halve lengden og har de i en liten vanntett pose Men at stålet fungerer har jeg fått bekreftet gang på gang tidligere. Når det kommer til busch craft biten så må jeg innrømme at jeg ikke føler noe mindre tilknyting til naturen om jeg bruker avkappa peisfyrstikker eller om jeg bruker tennstål. Har aldri følt meg som en urinvåner når jeg har holdt ett tennstål med plastgrep når jeg har starta ett bål med det Synes folk skal få bruke akkurat hva de vil for å få litt varme. Men jeg er fortsatt av den gamle skolen som går å plukker bjørkenever på turer med bikkja og tørker det i nettingposer i kjellern Mine stål:3 poeng
-
Syntes dette var en interessant tråd, og oppfatter slik som @Tessatroll at dette er TS sin "må ha liste " ikke noe andre nødvendigvis "må ha" Bushcraft og tenne bål med tennstål og lærhansker (om man ønsker det) er vel friluftsliv godt som noe. Folk kan jo bidra med sine egne lister over hva de ikke går på tur uten. Har vel ikke noe fast "survival kit" selv men er sekken på ryggen er kniv, førstehjelpsett, kopp/vannflaske og fjellduk fast inventar, samt kart og kompass hvis jeg beveger meg i områder jeg ikke er godt kjent.3 poeng
-
Har en blikkboks til å brenne opp bensinen jeg har skyldt gjennom med, dumt å få dritten inn i systemet igjen. Har fått tak i en fuelflaske med «ekspedisjonskork». Er ikke glad i de som er barnesikret, noen ganger er de nesten ikke til å få opp. 4.15 inn i denne filmen viser de også rengjøring av spindel. Det som er litt spesielt på primus multifuel, er at det ikke er kran, som i mange tilfeller knuser sot i mindre partikler slik at det kommer i dysa. Så her er det litt lett å bli lurt. Primus selv skriver dette om mangel på kran: Kjøkkenet er en forenklet utgave av Omnifuel og har ikke justeringsmulighet på brenneren, kun på drivstoffsiden. Dette gjør at den ikke gir like gode muligheter for justering, men selve brenneren har like god effekt og funksjonalitet.3 poeng
-
Kan anbefale et par poser med tørkede vakuumpakkede bananer i turbukselommene. Tror jeg klokker inn på ca 120g for 4 bananer. Har vist seg gull verdt i flere slitne situasjoner i det siste. Har berget humøret til et par turkompiser som fort blir hangry med de også....3 poeng
-
Må man ha med seg så mye da? 🤔 Jeg har veldig mange turer på tre-fire timer uten annet med meg enn telefon. En gang ni timer uten noe. Ikke telefon engang. Men da var jeg ganske hangry, våt og kald 😂 men det går helt strålende.3 poeng
-
3 poeng
-
Angengig av type tur. Noe av det jeg har mest glede av er en universal vindsekk som kan brukes som tarp: «Exped bivybag duo», og ett tynt skumunderlag. Thermokopp. Berganstarp. Optimus 111C Det er vel de tingene jeg bruker oftest2 poeng
-
Jeg begynte å bruke tennstål for flere år siden, og nå bruker jeg ikke annet. Har en ligther liggende i sekken bare i tilfelle, men den blir aldri brukt. Tennstål går ikke tom for gass eller svikter om det blir vått. Litt tørr bjørkenever sammen med tennstål fungerer glimrende.2 poeng
-
Dette ble en lærerik tråd! Tusen takk for alle bidragene. dsk2 poeng
-
Vil elles stille spm ved å poste mykje av andre sitt innhold på insta m.m. i trådar her. Kanskje me sku hatt en eigen post og diskutert det? For meg personleg er det, i beste fall, dårleg stil. Eg føler meg uvel berre over å sjå det. Og er det faktisk lov? er eit spm eg ofte brenn inne med.2 poeng
-
Artig å se slike «Amerikanske» oppsett. At TS (trådstarter) også sier at dette «må man» ha på tur blir litt rart etter min mening når alt ser nesten ubrukt ut....og sier at det er under utvikling. Lage ild med tennstål og ha et par kule lærhansker er vel selve essensen i bushcraft bevegelsen. Håper ikke den blir så stor i Norge. Du kan i en vanlig skog sanke ved uten å ha med sag/øks eller stor kniv. Men de fleste som bruker tennstål, bruker det på gassbrennerne, til bål er fyrstikker/stormlighter 50 ganger bedre. I mange tilfeller er kjøpeved fra Coop Obs veldig enkelt i områder med mye folk. Liker selv bål bra, men på 90% av turene, er det nok en gass/bensinbrenner som varmer maten og koker kaffen. På kortere turen er kaffen med på termos, da det er mest tidseffektivt. Hvis du leter en del på insta, kan du faktisk finne noen som har utstyr som er brukt også, men det er sjeldent......2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Fjelltrimmens prosjekt med klopplegging har tatt mye av min fritid i det siste. Men det er god trening! Dessverre har det vært et forferdelig vær - regn - sludd og vind, og på en måte kanskje ikke så lysstbetont som det burde være, men det er nå det passer for meg å holde på. Har hjelp av en sprek pensjonist på 76. 2 toms 6 toms som er søkkvåte og lange er på grensen av hva jeg klarer å bære oppover fjellsiden. så .. men opp skulle det.. I tillegg fikk vi sikret en passasje med stenger og tau. En passasje der det alltid legger seg is-svull på vintrene.2 poeng
-
Dagens tur var i Lillomarka i Oslo, gikk fra Solemskogen. Dagen hadde startet med lettskyet og sol, nå var det blitt mer skyer, likevel mildt, tydelig lukt av høstskog, måtte ha noen herlige magadrag. Ur på østsiden av Store Gryta: Fulgte vestsiden av Store Gryta et stykke, før jeg tok oppover mot Grytlihøgda, så i sør-sørvestlig retning langs høyden til Lille Gryta. Stien i høyden her er ikke mye brukt. Er noen år siden jeg gikk her sist, hadde glemt hvor fint det er. Så endel mulige teltplasser med noe utsikt, kjekt med slikt ikke langt fra bilvei og kollektivtransport. Kom over dette byggverket ikke langt fra Lille Gryta, en slags gapahuk med bålplass. Det er sikkert fint å få utløp for byggetrang, men en tarp eller et telt er da mye mer praktisk, penere er det også med sporløs ferdsel Lille Gryta: Etter Lille Gryta opp mot Kampen, deretter ned til Kjelsås langs småstier.2 poeng
-
Prokrastineringstreff på Gjerdrumsgjermenningen Siden jeg hadde fri fra jobben på fredag, så hadde jeg alle muligheter til en liten avstikker ut i naturen allerede torsdag kveld. Men med dårlig samvittighet for alle tingene man skulle ha gjort, slik som å kjøre hageavfall på fyllinga, så ble det ikke noen avreise på torsdag. På fredag drøyde jeg det også alt for lenge, helt til at jeg nok ikke ville komme frem før sola gikk og siden det er så hyggelig å spise pizza med familien, så ble det ikke noen avreise denne dagen, heller. Med en ferdigpakket sekk måtte jeg bare ta meg sammen og dra meg selv ut etter nakkeskinnet når lørdagen kom. Orket ikke å pakke om sekken før jeg reiste, så det fikk heller stå sin prøve at man måtte drasse på utstyr for en tredagerstur, når man kun skulle ha en overnatting. Alt på bildet nedenfor ble ikke med på turen, men ganske mye av det, samt en del annet... Laget en pakkeliste, men det er et pågående arbeid, så alle vekter osv er ikke med, og den samsvarer nok heller ikke helt med det som var med på turen... Men den kan nok med hell forbedres fremover, for å kanskje kvitte seg med noen kilo utstyr man drar med på tur... Når man har lyst til å dra på tur, så er det en god ide å dra frem masse turutstyr og legge det utover bordet... Recon packen like før den renner over... Planen var å reise til Gjerdrumsgjermenningen, et ganske lett tilgjengelig vann i nabokommunen. Ved parkeringen er det bom, hvor planen var å sykle ca 4-5 km og gå den siste kilometeren eller så. Men når jeg kom dit, så sto bommen åpen på grunn av elgjakta, og jeg kunne kjøre nesten helt frem. Sekken var grisetung, så det er godt jeg bare skulle gå et lite stykke. Fant en fin plass, hvor jeg satte opp camp, rigget til fiskestanga, samlet ved, og lagde pannekaker. Glemmer alltid hvor mye jobb det er for å samle ved for å holde et bål gående, så jeg vurderer å gå til anskaffelse av en kvistbrenner på sikt. Men som min morfar alltid sa: "veden skal varme to ganger", og han fikk rett denne gangen også. Dessuten smaker pannekakene enda litt bedre når man føler man har jobbet for det... Ikke noe å si på utsikten: Plassen hadde en liten hylle som passet perfekt til chairkit og hadde med en dabradio hvor jeg kunne få med meg fotballresultatene. Det er bortimot null mobildekning på stedet, så greit å føle at man har litt kontakt med omverdenen. Hadde sagt fra hjemme at det ikke var mobildekning der, så de ville ikke bli bekymret med mindre jeg ikke hadde kommet hjem til et avtalt tidspunkt på søndag... På kvelden lagde jeg et lite festmåltid med grønsaker som først fikk seg en runde sammen med bacon, olje og krydder i panna, før de fikk kose seg en time i bålet (i aluminiumsfolie), og lammelår i skive som jeg grillet over bålet i en nyanskaffet grillrist. Grillristen besto prøven med glans! Både grønsakene og lammelåret var mat for mons! Var vel ned mot 0 grader i natt, men med warmpiece viking 900 posen var det vel heller litt for varmt enn for kaldt. Måtte flere ganger åpne posen litt for å slippe ut litt varme. Til frokost lagde jeg en omelett med bacon og restene av grønsakene fra i går kveld. Det ble en liten ørret på morgenkvisten i dag også, men hensynet til at den skulle få leve videre, veide tyngre enn å ta bilde av den... Kan heller få bli med hjem når den har blitt litt større... Pakket sammen på formiddagen, og er glad jeg reiste, selv om turen ble av det korte slaget...2 poeng
-
Forrige uke var en stor opplevelse fotomessig. Etter fire timers kjøring for å få oppleve lappugla fikk vi 10-15 minutter sammen med den mens den jaktet. Det var en drøm for meg som gikk i oppfyllelse og vi fikk noen bilder uten å forstyrre ugla på noe vis mens den jaktet 😊 Tidligere i uka tok jeg med meg kamera på en tur langs lokale turstier og dette bildet ble resultatet, ville utfordre meg til å se motiver. Bildet er handhold med ett sekunds lukkertid 😊2 poeng
-
Tror nok kanskje jeg har det du leter etter? Dette er en god gammeldags matboks (210) fra Trangia som jeg kjøpte for et par uker siden på outnorth for 60kr for kun å komme over et vist beløp for frifrakt/mer avslag! Synes den igrunn er hendig til mye. Man kan som du ser i YouTube videoen både koke steke med den med litt forsiktighet. Perfekt størrelse å ha førstehjelpskittet i eller nista eller hva det måtte være, det er jo en boks😉 av en eller annen grunn er det 100vis av japanske YouTube videoer om boksen😂 går mye i ris å nudler i dem hehe1 poeng
-
Jeg kjøpte meg warmpeace 900 Long Wide, plenty med plass! Faktisk nesten litt for romslig1 poeng
-
Sett disse? : https://www.skittfiske.no/friluftsliv/sekker-bager/stolsekker Sjekka også såvidt innom Finn.no, er en del av den typen sekker til salgs der også1 poeng
-
Ser du har fått tak i samme flaske som jeg bruker på omnifuel'en min. Fint at Optimus og Primus benytter samme gjenger. Hadde en Trangia transportflaske med helletut og trykk-eliminator, men den donerte jeg, med alkylatbensin, til to dansker som skulle krysse Hardangervidda. Fikk to gode flasker med vin i bytte Enig med @dsk, fint med denne her slags tråder.1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg kan anbefale syntetposen Lamina Z Flame fra Mountain Hardwear. Den skal holde ned til minus 6 grader for menn, og min regularpose veier 1.260 g. Høyden min er 177 cm og er bredskuldret, og posen passer meg utmerket Link til Hektapåtur: https://www.hektapatur.no/sove-ute/soveposer/mountain-hardwear-lamina-z-flame?att=UmVndWxhciBMWg==&gclid=Cj0KCQjw08XeBRC0ARIsAP_gaQDxYldcF7I0EK7UDBo_YE9Wc1mZ3COeNJVBEA8y3YzAu0HOry1eZH8aAiFIEALw_wcB1 poeng
-
Er det ikke et kokekar utenpå feltflasken? Annerledes versjon enn M75 feltflaske og M75 feltkokekar jeg brukte i forsvaret men ser ut til er et alukar så kan koke vann.1 poeng
-
Har begynt å få opp to kontoer på Instagram som lager sykt pene kniver, i mine øyne hvertfall. Jeg har blitt veldig fan av den type kniv som er tilsvarende Casström Lars Fält kniven, med et enkelt og pent design uten mye fjas... Synd lommeboka er helt tom1 poeng
-
Det er faktisk godt. Samme med tørka aprikos (noe jeg aldri spiser ellers). Effektiv. Har ved noen anledninger hatt med nutrilettbarer i lomma. Men de blir beinharde i kulda 🙈 btw så har mange slike turer bare blitt lange fordi liksom. Den på ni timer skulle vare kun en time fordi jeg var så fyllesyk. Men så var det godt å være ute selv om det sludda hele dagen 😂1 poeng
-
Ja, kopp er greit uansett Å ta med spisebestikk når man ikke har med ting og tilberede mat i blir for meg litt rart. Og hva gjør kniven i spisebestikket som ikke den lille tollekniven klarer ?1 poeng
-
With about 50 miles for the past three days, Steve and Emma have been making their way through the Meseta, finding gems like the town of Hontanas and its gloriously lit church. Their middle was all about the beauty of Castrojeriz and the way it dominates its surroundings. The weather is also starting to turn, with frigid temps in the mornings and fears of snow in the near future. If you’d like to communicate with Steve, please email him at [email protected]. View the full article1 poeng
-
Behov Trengte ein sekk til overnattingstur dvs ca 45-50 l som kunne rullast saman og fekk plass i kajakk og i sykkelveske. Dvs inga ramme. korleis Tok ein gamal og lite brukt 56 l sekk, klypte den opp og putta ryggplate i skumgummi, sele og hoftebelte til side. Fann noko silnylon og sydde til ein boks på 20x30x60 cm med nettinglommer + rulletopp. Inspirasjon var litt zpacks, mytrail og hmg. Sydde dette på ryggstykke frå gamal sekk og sette på skulderreimer. Lagde ein masse hol i hoftebelte, tok av stoff her og erstatta med silnylon. Brukte alt av reimer og spenner frå den gamle sekken. Kjøpte kun netting og 2 spenner. Resultat voila så har eg fått meg ein ny og lett ryggsekk på 600 gr som er ca 50-55 l, til ein veldig billeg penge. Bilete viser saman med osprey 58 l. Har prøvd 1 t med 7 kg i og den er god på ryggen, sit stabilt og fast. Overaskande lett når dei vanskelege delane, rygg, skulderreimer og hoftebelte, kunne gjenbrukast. Redesign av friluftsutstyr. No rotar eg i boden for å finne andre ting eg kan sette saksa i :-).1 poeng
-
1 poeng
-
Hei, Hiver meg inn i denne tråden og deler mitt førsteinntrykk. Jeg har aldri brukt lenger tid på å kjøpe meg et telt enn når jeg skulle kjøpe meg et vintertelt, og lenge var jeg sikker på at det skulle bli et Keron 3 gt eventuelt et Keron 4 gt. Hvorfor jeg gikk for et Spix er jeg litt usikker på, men noe er vel fordi jeg ville ha et telt ikke så mange har. Grunnene jeg sier til andre når de spør er: liggelengde, takhøyde og vindstabilitet (det med vindstabillitet kunne jeg ikke vite noe om siden jeg bare har sett det på youtube). Så siden det ikke er så mye info om teltet så deler jeg litt her. Tok med teltet på test til trønderlag, og etter en langhelg med rypejakt ved Hyllingen/Kjølifjellet og dette er kort om pluss/minus. Pluss: Bra størrelse, vi var to og teltet oppleves som meget romslig. Digg med takhøyde. Merket ikke noe til vinden, det var sikkert en eller annen type kuling i en periode, men det merket jeg ikke før jeg gikk ut en tur og jeg er helt sikker på at teltet tåler myyye vind. Gode detaljer på pluggfeste med en liten løkke som brukes til plugger og de massive festene til ski/snøplugger. Meget god ventilasjon, trengte ikke mye lufting og det ble ikke kondens. Minus: Dørene kunne vært større så jeg slapp og bøye meg så mye når jeg gikk ut. Forteltet kunne vært større, men som bruker av HB Unna så klipset jeg fort av litt av innerteltet. Da ble det god størrelse. Pakkposen er for liten som nevnt tidligere i tråden, stenger og plugger må pakkes utenom. Alt i alt så er jeg veldig godt fornøyd og ser frem til noen netter på Hardangervidda til vinteren. Ikke tar jeg særlig mye bilder på tur, så jeg legger ut de jeg har tatt av teltet.1 poeng
-
Ved avgang fra Storflåten var det litt mere skyer. Litt rart at det ikke går å merke på samme tre, er forholdet mellom DNT og skiforeningen då dårlig? I hugstfeltet var det bare et tre, her hadde de ikke noe valg. Grønn er Kjerratstien. Damtjern, mer skyer og litt vind. En stor lavvo og mye folk, en del som var på tur. Var et par som hadde overnattet på lille Abbortjern - de hadde ikke fått fisk heller. Det er værskifte på gang, derfor vinden. Gps’en blir litt rar, glemte å skru av og den gikk også tom for strøm. Fin utsikt til Nordmarka mens jeg venter på maten. Veldig mang biler ved turen opp til Mørkgånga i dag. Ble en stopp på Garntangen for en hamburger, smakte bra etter 6 dager på tur, med mye tørrmat. Veide sekken når jeg kom hjem - 23 kg. De sies vi pakker våre frykter, pleier alltid å ha mat til overs, men denne gange gikk jeg tom. Har vel aldri skjedd før for min del. Nå gjenstår litt vask og rydding, men har hatt en utrolig fin tur, på tross av at jeg ikke fikk fisk. Det etterlyses realistiske turbilder - en fisketur uten fisk må vel være så realistisk det kan bli? ❤️Takk til dere som har fulgt tråden på turen.1 poeng
-
Ble en liten tur opp på Ustetind sammen med Dragen. Fikk testet Helsport Ly vindsekken jeg kjøpte for litt siden. Tok lunsjen i vindsekken litt bortom varden som er satt opp på toppen. Blåste surt og kaldt med litt innslag av snø, så det var perfekte forhold for testen. Kan oppsummeres med ett ord: Genialt! Skal dog kontakte Helsport for å høre om det er mulighet for en mindre modifikasjon for å perfeksjonere det litt til. Blir topp å ta med i slalåmbakken sammen med ungene også. Tok bare noen få bilder med mobilen, men desto flere med Olympus OM-D’en, som ligger på minnekortet. Ville kanskje ikke normalt kalt dette en tind, but what the hell, var jo på høyfjellet 😬 Ikke lenge igjen før alt er hvitt ❤️ Det ble fort lunt og varmt i vindsekken. Ved å ha glidelåsen oppe på ene siden og armhulet på andre siden litt åpen så ble vindsekken blåst opp som en ballong uten at det var så mye gjennomtrekk. Fint å slippe for mye kondensering inne i vindsekken, samt at det ikke blafret så mye i duken. Var romslig med plass og den er vel oppgitt som en 2 personers vindsekk, men tror det skal gå fint med både 3 og 4 inne i vindsekken i støytene. (Dog uten å snurpe igjen bunnen)1 poeng
-
Tur fra Movatn til Kjelsås i dag, via Barlindåsen med en utrolig flott utsikt over Maridalen, Maridalsvannet, Oslo og Oslofjorden. Fortsatt veldig høst i Osloskogene. Vakkert! Mobilbilder det meste, foruten det av bikkja hvor (selvfølgelig) skikkelig kamera måtte til.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Ok. Etter å ha googlet litt har jeg ikke funnet noe om at fedme er trendy, så da har jeg hvertfall det.1 poeng
-
1 poeng
-
Turrapport Det var tid for å sette de store seildrømmene ut i live. Den 20. juni 2017 skulle vi seile rundt den Nordlige delen av Atlanteren. Mannskapet på denne turen bestod i hovedsak av Jarl Spandow, Max Spandow og meg som skulle være med på hele turen. I tillegg hadde vi fått med oss fire til som skulle være med på mindre etapper underveis. Allerede i 2015 måtte jeg takke nei til en Atlanterhavskryssing med min gode venn og turkamerat Max Spandow. Jeg var i forsvaret og dessverre var det umulig å ta seg tre uker fri for en slik tur. Heldigvis dukket det opp en ny mulighet to år senere, som var vel så bra. Turen det nå var snakk om skulle starte i Canada, følge den Canadiske kysten nordover før kursen skulle settes mot Grønland, Færøyene og hjem til Norge. Det er ikke hver dag man får slike tilbud, så det var klart jeg måtte bli med på dette! Igjen var det Max som inviterte meg på tur. Max og jeg har vært mye på tur i yngre alder, og som 15 og 16 åringer kjøpte vi en seilbåt sammen. Vi hadde en drøm om de store eventyrene. Etter to år hadde drømmene vokst seg større enn båten kunne klare, så den ble derfor solgt. For vår del stoppet det ikke der, for vi har hatt mange turer etterpå til Skottland, Sverige og Danmark. Den største turen vi har gjennomført sammen var da vi seilte en 37 fots båt til Polen og tilbake til Oslo igjen. Dette var som 17 og 18 åringer og turen ble gjennomført så godt som uten voksene om bord. De siste to årene hadde Max fortsatt med seiling som sin store lidenskap. Det har resultert i at det meste av området rundt Atlanteren er blitt godt utforsket. For min del har det blitt mindre seiling og mer fjell, så det var på tide å komme tilbake på sjøen. 18. juni kom jeg hjem fra bestigningen av Elbrus, så det var så vidt jeg rakk å vaske klærne før flyet til Canada lettet. Optimalt sett burde jeg hatt flere dager hjemme, men jeg kan ikke klage over luksusen i de å kunne reise på slike turer! Den første uken i Canada skulle tilbringes i et bilsete, så restitusjon og hvile ville det bli nok av uansett. Høydepunktet på bilturen var besøket av L'anse Aux Meadows. Vikingbosettingen fra Leif Erikssons sin oppdagelse av Amerika. Det var den norske eventyreren og arkeologen Helge Ingstad som hadde stått for utgravingen av stedet og båndene til Norge var sterke. Nå var det på tide å starte seilingen nordover. På vestkysten av Newfoundland var vi tilbake i båten med kurs over til Labrador. Datoen var nå kommet til 28 juni.Vi befant oss på Labrador og skulle ta del i feiringen av 150-års dagen til Canada som nasjon. Det var både kaker og grilling på det lokale samfunnshuset, samt utlodding, parader og mye mer. Det var en fantastisk opplevelse å få ta del i. Her fikk vi virkelig sett hvor stolte canadierne er av lande sitt, til tross for en unge alderen. Vi jobbet oss gradvis lengre nord, og vi valgte å tilbringe noen dager i Battle Harbour. Dette skulle vise seg å bli et av høydepunktene i Canada. Tidligere hadde dette vært en stor fiskelandsby, som dessverre hadde gått under på grunn av overfiske av torsk. I dag er hele stedet bygget opp og restaurert som et museum og hotell, med en utrolig sterk historie. Det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan konsekvensene ble for et samfunn der hovednæringen gikk under. Det ble sagt at dette var den eldste og største bosettingen langs hele Labradorkysten på 1800-tallet, med ca. 350 innbyggere på det meste. Etter dette besøket var det tid for å rette tankene mot Grønland. I påvente av et godt værvindu for overseilingen fikk vi tilbrakt flere dager langs kysten. Ruten langs kysten ble lagt til både en liten inuittlandsby kalt Black Tickle, og noen dager i brunbjørnens rike i området Eagel Cove. Det er noe spesielt med lange havkryssinger. Aktivitetsområdet kan regnes som svært begrenset og det er kun hav og himmel så langt øyet kan se. Dette gir en fantastisk ro over tilstedeværelsen og timene går med på lange tankesprang man ikke har tid til i den travle hverdagen hjemme. På mange måter var dette en fin måte å få bearbeidet alle inntrykk som ble skapt på land tidligere. De første dagene av en overseiling er alltid harde og brutale. Kroppen og hodet fungerer dårlig med 4 timer på og 4 timer av, men plutselig faller brikkene på plass og du kommer inn i rutinen. Jeg har vært med på en del kalde og våte seilaser tidligere, men denne turen skulle snart utvide standarden mine for vått og kaldt. Om nettene lå hav- og lufttemperatur i overkant av seks grader. Sjøsprøyten sto ofte over cockpiten i et stummende mørke. Tanken på å være varm var alltid fjern. Det eneste lyspunktet var den varme soveposen som etter hvert minutt som gikk, kom litt nærmere. Det var helst føtter og fingre som lengtet mest til en varm og ikke minst tørr sovepose. Heldigvis tar vaktene alltid slutt, og etter noen timer i soveposen er man klar for ei ny vakt. Morgningen den fjerde dagen hadde isfjellene dukket opp rundt oss da Grønland plutselig kom sigende ut av tåkehavet. Vi kunne skimte fjell ca. 60 nautiske mil (100 km) øst. Det gikk fort opp for meg hvor stor disse fjellene faktisk var. Qaqartoq ble det første stoppet på Grønland det var den 10. juli og vi skulle være her i tre dager. Dette er Grønlands tredje største by med litt over 3000 innbyggere. I norsk målestokk kan dette regnes som et tettsted, men her var dette en storby. Byen var sjarmerende med hus malt i alle regnbuens farger. Dessverre er det i denne byen et Inuittsamfunn som var preget av store alkoholproblemer. Dette var også er et gjennomgående problem andre steder på Grønland. Det er lite arbeid for menneskene som bor her og vi fikk raskt inntrykk av at subsidiene fra Danmark var hjørnestenen til landet. Etter noen dager i sivilisasjonen var det klart for Max og meg å reise på tur. Det var vanskelig å se for seg både reiserute og turmuligheter. Kart og turbeskrivelser var så godt som ikkeeksisterende. Dette vil jeg si er en del av sjarmen med Grønland, og som gjør dette til et perfekt utgangspunkt for enhver eventyrer som ønsker å oppdage skattene selv. De første dagene på tur ble både slitsomme og tunge. Regn og tåke omkranset oss den første dagen, og fiskevannet vi hadde sett for oss var helt dødt. Neste dag fikk jeg mulighet til å utforske en spesielt fin tinderekke som jeg hadde sett meg ut på forhånd. Været hadde slått om, så både solen og myggen meldte sin ankomst. Eggen skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur og den hadde flere bratte opptak som fint kunne omgås på vei ned. Vi slo opp telt midt på denne ryggen og to kilometer lengre nede kunne vi skimte et lite vann. Det vaket kraftig der hele kvelden, noe som tente håpet om fisk hos oss! Allerede morgenen etter ble de første kastene tatt. Det var raskt klart at det var mye fiske her. Allerede etter tretti minutter med fisking, måtte vi gi oss mens leken var god. På land lå sju halvkilos røyer som skulle redd lunsjen og middagen denne dagen. Dette var et helt fantastisk sted å være på tur, og det beste var at vi hadde alt helt alene. Rundt oss var det en praktfull natur som omringet oss på alle kanter. Her snakket vi urørt natur! Den 16. juli ble vi plukket opp av båten og reiste viere til noen varme kilder rett øst for Sydprøven. Her feiret vi kapteinens Jarl Spandow sin fødselsdag med god mat og drikke. Det ble også en høytidelig gaveoverrekkelse under desserten. Vi hadde nå vært på tur i en måned og det var tide for mannskapsbytte. For min del betydde dette at sydspissen av Grønland og Cape Farvel var rett rundt hjørnet. Vi hadde på forhånd hørt at dette skulle være som Lofoten på steroider! Loddrette fjell som strekker seg 3000 meter rett opp og fjellformasjoner man ikke skulle tro man kunne oppdrive noen steder. Jeg har lenge drømt om å klatre et isfjell med stegjern og isøkser. Jeg forstod at den siste sjansen på denne turen hadde kommet. Max tok ansvar for filming med drone og Jarl ble med som gummibåtsjåfør. Med hjertet i halsen og med et altfor høyt adrenalinnivå ga jeg meg ut på min store drøm. Planen var å starte lett på noe isfjell i nærheten av båten. Dette ble en kort affære, og de var raskt besteget. Tilbake i båten ga jeg uttrykk for at jeg ønsket et større isfjell lengre ut i fjorden. Påhengsmotoren ble presset til maks i det vi hadde kursen mot isfjellet, dessverre var det loddrette vegger opp fra vannet. Vi fant et mulig startpunkt for forsøket og etter mye frem og tilbake var det bare å gå for det. Det var en rar følelse å henge etter øksene over det blå vannet på 4 grader. Jeg kunne se båten forsvinne under meg og jeg hadde passert «point of no return». Arbeidsoppgavene er heldigvis lette, men konsekvensene ved uflaks eller et feilskjær kan fort bli katastrofale. Jeg klatret rundt på isfjell i en 40 minutters tid før jeg sa meg fornøyd. Hele klatreopplevelsen var helt magisk! I ettertid angrer jeg heller ikke et sekund på en ellers «idiotiske» ideen jeg hadde hatt. Jeg fikk drømmen min i oppfyllt! Det å seile rundt på sjøen blant høye fjell fikk satt perspektiv på livet. Vi var plutselig bare en liten brikke i et stort puslespill. Sammenlignet med eksistensen hjemme, var det ro og harmoni rundt alt som ble gjort. Tanken om hvordan resten av verden gikk var fraværende. Det samme var internettilkoblingen. For min del er det en god følelse å kunne legge bort telefonen og maset hjemme. Samtidig var det viktig å informere venner på hvordan turen gikk de få gangene muligheten bød seg. Tiden på Grønland nærmet seg slutten og det var klart for å besøke vårt siste mål på fastlandet, Aappilattoq. Dette er en inuittby med 50 innbyggere. De får forsyninger til den lille matbutikken annenhver uke, og for å ta seg til andre byer bruker de som regel å sitte på med fiskebåter. Det var ingen hoteller eller noen utpreget severdigheter å se her. Da kan man skjønne hvor privilegert vi var som hadde mulighet til å besøke dette stedet. Til vår store overraskelse var det bryllup i byen når vi var der. Vi var også heldige at vi ble invitert med på festen. Her fikk vi føle på hvordan inuittkulturen kan være. Dette var en stor opplevelse! Under gudstjenesten var det enda en begivenhet som skulle skje, det ble nemlig døpt en nyfødt gutt. Jeg tror vi hadde kommet til riktig tid siden vi fikk være vitner til en så stor begivenhet i denne lille byen. Mannskapet på båten var enige om at dette var det koseligste stedet på hele turen etter å ha vært med på både bryllup og dåp. Dagen ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri. Tidlig neste morgen starten hverdagen brutalt igjen, fra fest og glede til problematikk blant innbyggerne. Alkoholproblemene var igjen synlig for oss og en realitet for menneskene i byen. Ut over denne mandagen begynte skytteltrafikken fra alkoholhyllene og ut på gatene for fullt. Vi var sjokkerte og triste over hvordan nok en inuittby hadde store problemer med å funger. For oss ventet den største utfordringen så lagt på turen, den siste fjordarmen Prins Christian Sund, rett ved Kapp Farvel. Denne fjorden regnes som en av verdens fineste fjorder å seile i. Dette var derfor et av de store målene vi hadde på turen. Dessverre hadde drivisen pakket seg godt i hele sundet. Bare noen dager før vi skulle prøve, så vi måtte ventet noen dager i håp om å få bedre forhold ut fjorden. Vi la planer om isbjørnsafari til en av nabofjordene, her hadde en han isbjørn drevet ned med havisen tidligere i år. Jeg gledet meg som en unge på julaften. Endelig skulle jeg få se isbjørn! Før vi skulle dra inn i denne fjorden fikk vi siste oppdatering på iskartene over området. Isen hadde sluppet taket i Prins Christian Sund og plutselig var det håp om å kunne seile gjennom. Vi droppet planene våre om isbjørn for å kunne ha sjanse på å komme ut denne fjordarmen. Her fikk vi oppleve mer is enn vi noen gang hadde gjort på denne turen. Det lå tett i tett og det var så vidt vi kunne snike oss ut i nærheten av land der isen var tynnere. Vinden var heldig vis også fraværende, noe som gjør drivisen mer forutsigbar. Det gikk sakte, men sikkert framover og vi jobbet oss i riktig retning. En sveitsisk stålbåt hadde tatt følge med oss i håp om å komme seg gjennom Prins Christian Sund. Etter en stund måtte vi få stålbåten i front for å brøyte vei. Isen lå tett i tett, og vår glassfiberbåt kunne ikke klare dette alene. Ti timer hadde vi brukt gjennom sundet, og nå kunne vi si oss fornøyde med å være første norske båt som seilte gjennom Prins Christian Sund denne sesongen. I ettertid har vi fått vite at vi var en liten håndfull båter som klarte å komme gjennom denne fjorden i 2017. Grønland forsvant bak oss i det fjerne, og om noen dagers til skulle vi få Island i sikte. Seilaset over til Island var av den enkle typen. Vinden var fraværende og det ble mye motortøffing. Det ble en veldig behagelig overfart. Dessverre meldte rastløsheten seg raskt hos meg. Mange dager med dette kunne bli tøft for kropp og sinn. Det var derfor viktig å aktivisere seg så godt som mulig. Det hele stod derimot i sterk kontrast til forrige kryssing, her var det plutselig lett å holde seg varm og tørr. Gradestokken viste flere dager 12 grader. Dette kjentes ut som Syden i forhold temperaturene vi hadde hatt på Grønland. For Max og meg begynte tiden å renne ut til skolestart. Dette gjorde at oppholdet på Island ble kort. Etter kun en dag satte vi kursen mot Færøyene. Her ventet tre dager med mye vind og sjø. Dette resulterte i at farten til tider var svært høyt og loggen var stabil på over 9 knop. Det gikk opp for oss at turen sang på det siste verset. Vi måtte fokusere de siste dagene på å nyte den siste tiden på Færøyene så godt vi kunne. Heldigvis ble det to fantastiske dager for vår del, før vi måtte komme oss tilbake til Norge. Kalenderen kunne nå informere oss om at det nesten hadde gått to måneder siden vi startet i Canada. Det var dette som hadde blitt livet, og det sosiale livet i sivilisasjonen var en fjern tanke for oss. Det pleier alltid være godt å komme hjem etter sånne turer, men samtidig skulle jeg gjerne ha fortsatt videre mot et nytt eventyr. Dette hadde virkelig vært en fantastisk tur. Vi hadde fått sett steder og truffet mennesker som kun et fåtall har muligheten til å gjøre. Dette hadde vært med på å sette livet mitt i perspektiv, og jeg er sikker på at jeg har kommet ut med en større raushet etter denne turen. Det har også gått opp for meg at det er de store turen og øyeblikkene som jeg virkelig brenner for her i livet. Dette er derfor jeg med stor trygghet kan si at dette ikke var min siste store ekspedisjon, men heller en begynnelse på noe enda større.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00