Vinnerliste

Etter en vinter som over hodet ikke har samarbeidet så fikk jeg omsider til en tur i teltet igjen. I vinter har det stort sett vært Murphys Lov og stang ut. Enten har det vært uvær, sneras, stengte veier, sykdom, jobb eller annet som har kommet i veien for alle turhelger. Denne halgen klaffet det heldigvis. Været var også spådd sånn passe. Maks vind på 8-9 m/s, minimalt med nedbør og temperaturer på ned til -4 var det Yr påstod på forhånd. De foreslo riktignok minimalt med sol, men vi ville være fornøyd om vi så den i løpet av helgen så det fikk gå. FIkk med meg en kompis og hunden hans som jeg har fått glede av å høste noen ryper for i høst. Til tross for at jeg er allergisk for det aller meste med pels så kommer jeg veldig godt over ens med denne pelskledde skapningen. Såpass at jeg ville la det stå sin prøve med en helg i samme telt. Det skulle vise seg å gå helt greit hva allergien gjelder. Kompis var skeptisk til vintertelting da forrige vinterovernatting var en frysehistorie gjennom 2 netter. Så vi helgarderte og tok han sommerpose i min Hyperlamina Torch. Det skulle vise seg å holde med solid margin all den tid det ikke ble noe særlig mer enn -4 til -6 om natten. Utendørs. Temperaturen i teltet lå nok noe over der med to voksne og en pelskledd varmekilde. For å komme unna det meste av skuterlyd siktet vi oss inn på dette området: https://kart.finn.no/?lng=23.84218&lat=70.26285&zoom=12&mapType=normap Det er noe skutertrafikk her når vi kommer ut i mai da reinflytting gjerne foregår noe innenfor her, men enn så lenge så er det så å si umulig å få hørt en skuter i løpet av helgen. Halvveis inn fikk ekvipasjen med hund overta den tyngste pulken: På kvelden var det klar for noe nostalgi og noe moderne på kokefronten: Vi prioriterte pastakoking på 111 og sausen i den litt mindre kraftige Omnilite Ti. Det var grei skuring og ingen fastbrenning denne gang. Men det krever litt røring. Maten ble i hvertfall utmerket. Tilbehøret var heller ikke så verst: Lørdangen var en skikkelig gråværsdag, så det ble prioritert trening med hund og avslapning. PopQuiz på DAB-radio er fast turinnslag på lørdagsformiddagen om det er slik at man ikke er under forflytning. Denne gang ble det hele nydt i chairkittet til Exped i teltet: Det ble gjort en bitteliten innsats på isfisket på ettermiddagen uten at det ga så mye å skrive hjem om til tross for at det det ble en og annen fisk. Første natten hadde det også vært litt vind, men ikke mer enn at vi sov mer enn trygt. Sporene om morgenen tydet faktisk på at det hadde blåst mer enn vi hadde registrert, men i og med at vi hadde stolt på værmeldingen så var vi ikke spesielt begymret og sov godt hele natten: Søndagen startet også grått og vi valgte litt hundetrening før jeg satt meg på isen og kompis fortsatte treningen. Det ble etterhvert såpass fint at det ble mer enn middels lunk i teltet og kjøling måtte iverksettes. Etter hvert ble det riktig så flott både på isen og i teltet: En og annen fisk fikk også kikke på finværet: På hjemturen gikk det såpass unna på skareføret at vi måtte etablere spoiler på parispulken: Det går overraskende greit selv med litt høy last når tyngden er lagt i bunn: Nesten nede på veiene igjen registrerte vi at det antakelig er snø nok til en tur til eller to i år: Så forhåpentlig er Murphy-kvoten oppbrukt for i år og vi kan få til noen fine vårturer fremover...

Eg er samd i fleire av synspunkta er mtp å få fred, men det må då gå an å skilje mellom barbering og å skjere av seg håkå. Me har det jaggu godt her på bjerget, som har høve til å bekymre oss for om nokon kjem for nært nylonbustaden vår til 10 000, der me sitt å slappar av i kle til 15 000 og lytta til daben til 5 00 medan me funderar på kva tid me skal lage mat på primusen til 2 000. Altså, ja, ein kan ta dei prinsipielle diskusjonane, men skal me sjå på forteikn? Forteiknet for JensM var slik eg forsto det positivt. Han ynskte å vere behjelpelig. Ja han bomma. Men det får vere måte på. Han har då ikkje smugla 10 kg heroin over grensa. Eg er mot kommersiell motorisert ferdsel i utmark, men det er lov å lyfte blikket.

Er noen på tur lenger unna løypa/merket sti enn 100 meter, så holder jeg meg alltid unna, gjelder på både sommer og vinterstid. Om det er skog, vidde, isen eller høyfjellet spiller ingen rolle. Oppfatter det som et signal på at de ønsker å være i fred.

Mulig jeg bommer litt her blant ellers veldig bra innlegg, men jeg gjør er forsøk. Før når jeg var liten, og ganske langt opp i alder så var turtøy og utstyr vi brukte ellers i hverdagen også. I studietiden var jeg med på noen litt hårete turer og førstebestigninger. Noen turer gikk bra, andre mindre bra. Den gang var det null komunikasjonsutstyr eller ting som nødpeilesender med på turene. Premissene var at vi måtte klare oss fullt og helt på egenhånd frem til alle/noen nådde tilbake til der det bodde folk. Likefult så hadde vi bra utstyr, og gikk småtterier i forhold til dem som virkelig utforsket fjellheimen og hva som er mulig å få til. Hvor vil jeg egentlig? Litt usikker selv, men jeg tror vi alle / dagens samfunn er med på å dytte så mye ting ned i sekken av "må ha" ting at vi fjerner oss selv fra det som er naturlig og enkelt. Samtidig så er det udiskutabelt slik at mye av dagens utstyr gir økt sikkerhet eller komfort ift ulike situasjoner man kan havne i. Men trenger man all den ekstra marginen eller komforten? Start turlivet med dagsturer i sko og klær du allerede har. Lån/lei utstyr for overnattinger hos venner og familie. (Samtidig så applauderer jeg ikke dem som går f.eks. Galdhøpiggen kun iført joggesko, tights og vindjakke. Man skal ha nok margin til at man klarer seg selv i de fleste situasjoner. ) Start enkelt, lån utstyr eller bli med andre på tur og lær via dem. Nærturene gir mye erfaringsgrunnlag før lengre turer, og til dem så har man allerede allt man trenger av utstyr. Beklager om dette tankesurret ikke passer i tråden. Budskapet jeg forsøker å formidle er at vi overkompliserer i stor grad det å dra på tur, og da blir terskelen for å komme seg ut større.

Som nevnt i primussamletråden fant jeg en Optimus nr. 00 på loppemarked nettopp. Her skal jeg prøve å lage en liten samling av bilder fra pussing, rensing og drift, samt det jeg finner om historiske fakta knyttet til når denne primusen er fra. Først boksen - fin stand, men litt bulker i lokket. Primusen har så løse bein at det er vanskelig å sette den i boksen uten at beina folder seg ut igjen, med det resultat at lokket får bulker når man prøver å trykke det ned over en metalldel som stikker opp. Selve primusen ser fin ut, sotete og brukt, og parafinen har lekket ut i boksen. I boksen ligger også en pose. Den er gjennomvåt av parafin, og det er vanskelig å lese hva som står på den.

Når koketoppen streiker og jeg ikke rekker feilsøke er feks Coleman god å ha!

Eg er dårleg på avstandsbesømming. Trur eg held meg heime.

Vokste opp i en Hasle-kano av den noe eldre typen, og hadde det helt ypperlig:) Den er udødelig, grei å padle, retningsstabil m.m. Tipper dere kommer til å bli godt fornøyde med Hasle! Ser i innledende post at du har kikket på Ally. Har selv en Ally 16,5 DR. Hatt den i 8 år og er meget godt fornøyd! 2 voksne og 3 barn er vi normalt på tur, gjerne med en god del oppakning. Bor ved kysten og bruker den i sjøen i tillegg til vann og vassdrag. Vurderer faktisk én Ally til (15) etterhvert som barna blir større. Den tåler nok mindre enn en plastkano, men er grei nok å reparere. En fordel med lavere vekt er at jeg enkelt bærer den alene og får den på biltaket selv. Det er nok litt mer stress med en Hasle. Har også hatt den pakket i takboks/bagasjerom de siste 5 somrene på tur fra øst til vest. Hasle har på sin side andre fordeler hva gjelder holdbarhet, retningsstabilitet og pris. Ser at det er snakkes om lasteevner over her. Dette avhenger kanskje litt av hvor man tenker å padle: en ting er hva kanoen kan bære, en annen ting er hva som er ok når det blir litt vind og sjø.

Sportsnett har 25% rabatt på hele butikken, om det skulle være interessant. Både nett og butikk.

For meg passer ikke tanken på å ha ett sett med utstyr som passer hele året til flest mulig typer turer - jeg har gitt opp den tanken. I stedet for å lande på den gyldne middelvei, har jeg blitt mer ekstremistisk Jeg kan dra på tur med tremannstelt dersom jeg vil kose meg, og jeg kan dra med en bivybag dersom jeg skal bevege meg og sove og ikke stort annet. Så jeg har en del tilsynelatende dubletter og tripletter, men de representerer oppfordringer til svært ulike turopplevelser. Og disse angrer jeg ikke på Det er mer småtingene - de maaange småtingene - som er kjøpt rimelig etter innfall på XXL eller på nett eller på Biltema, som er bortkastet. Penger ut av vinduet og rot i hi og sekk Nå lyser røde varsellamper hvis jeg tar meg selv i å tenke "Den der var smart du, fin i teltet!", "Praktisk med de 8 funksjonene på den dingsen, gitt!", "Også bjørnesikker også, daamn!", "Automatisk tarp-hygge, jo!". Hvis du må tenke deg fremover til situasjoner der du har behov for dingsen (gjerne hjulpet av reklamen), så har du ikke behov for det. Da er det egentlig noe du klarer deg helt fint uten, eller du løser behovet med det du uansett har med deg (kniv, tau, tape, lighter etc) - og det ender opp som noe som enten samler støv hjemme eller ligger i veien i sekken, og du finner det aldri blant de andre småtingene når du endelig kommer på at "Nå skal jeg sannelig bruke den jækeln!". I stedet bør du huske tilbake på faktiske erfarte reelle behov, og fokusere på å løse dem på enkleste måte. Og holde antallet småting som kjøpes for å stappes ned i sekken på et minimumsnivå. Det tror jeg er mitt beste råd

Da har Nigor spix vært slått opp i stua. Et ekstremtelt, med mye fine detaljer. Her kan jeg sitte i innerteltet og lage mat i ytterteltet. Utrolig bra løsing på et telt må jeg si. Oppfyller de krav jeg hadde med unntak av vekt og pakkevolum. Skal slå det opp i helga hvis været og tiden er på min side. Bredde på 2 meter og reellt 3 manns. Skriver et eget innlegg om dette telt. Har også prøvd å få testet Orion 3 2018 modell, men uten hell så langt.

Vestlandet, grensen Hordaland-Rogaland: Ytre deler av Etnefjellene. Det smelter der oppe nå. De ytre delene er nok snøfrie rundt 17. mai. Her kan man følge med på snøsmeltingen i Midtre Etnefjell (Skarstøl), på litt over 500moh. Litt lenger vest finner man Olalia fjellstove på rundt 450 moh. Der er det nok snøfritt rundt 17. mai. Bilde fra 1. mai 2014:

Da har jeg omsider fått blogget turen jeg hadde sist helg. Tok med meg Ticket to the moon hengekøya som ble testet for første gang. Kjekk sak, selv om jeg nok kommer til å holde meg til Amok for overnattingsturer. For avslapping og kos på dagsturer er den aldeles utmerket. Årets første lundefugl så jeg også, og mye ørn. Våren er en fin tid, når den omsider kommer. Hele turen finner du HER i bloggen.

Nei, jeg reagerte mer på at du generaliserte og hadde behov for å spesifisere dialekt. Jeg kjenner en god porsjon Finnmarkinger som hadde reagert omtrent på samme måte om de hadde blitt påtvunget en skuter opp i teltduken når de har valgt å gå på ski vekk fra skuterløype. Som sagt: Normal folkeskikk kan være så mangt. Noen vil endog påstå det ikke er god folkeskikk å tvinge skuteren sin helt bort i teltet til en som åpenbart ikke er på skutertur eller å legge føringer for hva andre vil oppfatte som fantastiske naturopplevelser. Noen vil kanskje til og med mene det er mangel på respekt. Det kan kanskje være litt vanskelig å se med hjelm på...

Etter mange uker med kalde fingre var det endelig fast fisk på dagens midtuketur. Sesongen er i gang. Endelig!

Uten å forsvare mannen som æreskjelte deg etter noter: Jeg bor også i Finnmark pga naturen og mulighetene den gir. Jeg snakker østlandsdialekt helt flytende. Å generalisere over viddefarende på bakgrunn av dialekt tror jeg ikke er så mange hakk bedre enn å generalisere over folks valg av fremkomstmiddel.... Så får vi vel bare beklage at det er lite støtte å hente hos fjellfolk der majoriteten er ute etter naturopplevelser og brorbarten nok ikke setter pris på å bli oppsøkt av motoriserte farkoster helt oppe i teltveggen når man har valgt å ta skiene fatt godt uten for skuterløypenettet...

I påsken hadde Tove fire flotte døgn i Austheiane. Hun liker godt området her, og bruker det både sommer og vinter. Denne gangen var håpet å nå til Nystøyl. Med to huskier og fulll-lastet pulk drar hun innover. Vår turrapport er videoen fra turen. Martin i Fjellforum anbefalte oss å legge ut linken her i Turrapporter. https://youtu.be/My0wbpfXnuM

Rensenål. Stikkes inn for å åpne opp hullet der parafindampen kommer ut, i tilfelle det har begynt å tette seg til.

Vurderte om jeg skulle kjøpe Xenith eller Baltoro i ±100-litersklassen, men da var det for å kunne stappe raften ned i sekken og fortsatt ha relativt god plass for en ukestur. Bestemte meg for at det utgikk.

Vi jakter alltid på det perfekte. Det være seg telt, soveposer, brennere etc. Men med forskjellig turer, blir det for mye utstyr. For mye! Hva har jeg gjort, hva burde jeg gjort, hvilke feller finnes? Hva har jeg gjort: Kjøpt rimelig utstyr eller kjøpt ting som passet perfekt for turen jeg skulle på. Hva burde jeg gjort: Kjøpt kvalitetsutstyr, unngått å ha så mye fokus på vekt. Klassiske feil, som jeg ser gjentar seg, er at mange kjøper ting de tror de må ha for å dra på tur. E-bay og nett-shopping er for mange viktigere enn å dra på tur. Kjøper jeg bare den -da så kan kan jeg reise på den turen også. Resultatet er at sekken er så tung at de ikke kommer over dørstokkmila.  Sannheten er at med en passe stor sekk som passer din rygg, et normalt telt som ikke er Superlight, en varm god sovepose som er komprimerbar, et tykt skumunderlag og et lite stormkjøkken på gass - kan du ta sikkert 95% av de normale turene som er. Har du tatt noen turer, vet du av erfaring hva de siste 5%'ene er og slipper å lese denne tråden. Ikke veier sekken med dette så mye heller. Det er alt det andre som puttes oppi som ødelegger totalvekta.  Så oppfordringen er: Kjøp ting som varer - og kan brukes hele året = turglede og heller bruk tia på tur.

Fjellheimen superlight camp 3 (2018) til 5499 for abonnenter. XXL. https://www.xxl.no/helsport-fjellheimen-superlight-3-camp-bla-tunneltelt/p/1150853_1_style?utm_source=eClub&utm_medium=email&utm_campaign=NO-DM17-26.04.2018++

Kjøpte meg nett Dovrefjell sin turkniv (satt ned fra 349 til 174 kr i forbindelse med opninga av Friluftsbua i Førde!). Ser heilt grei ut til mitt bruk. Og med fingervern. 😊

Det står ingenting om at denne buksen har vanntett membran av type Goretex, Dermizax el.l., og prisen tilsier at den ikke har det. Det står at den er laget av 3-lags polyester. Jeg tviler på at den er vanntett etter en dags vandring i pøsregn, og jeg tviler enda mer på at den puster noe særlig. Men spørsmålet "trenger jeg skallbukse" vil jeg svare nei på. Å gå med skallbukse i tørt vær blir fort klamt, de puster for dårlig til å være behagelige. Jeg bruker ikke-vanntett bukse som puster godt når det er tørt i været, det kan være softshellbukse av typen Norrøna Svalbard Flex1, eller den klassiske blandingen av bomull og polyester, som Fjällräven kaller G1000. Når det regner må du ha en eller annen form for vanntett regnbukse. Det finnes tynne, lette og helt vanntette bukser som ikke tar plass i sekken, de kan du enten dra over buksa eller skifte til en tynn longs el.l som du har under regnbuksa.

Sabla fint her nede nå når sola skinner og hvitveisen blomstrer, våren er en herlig tid :) Bare ikke slå opp telt på Mølen, da blir det bråk - området er fredet og har noen regler og lovverk ang. dette med telt og bål. Det er hekkeplass for sjøfugler, gravplass for gamle vikinger osv. Politiet og andre myndigheter blir ihvertfall grinete :)

Kyststien i Vestfold kanskje, Larvik - Brunlanes området med Mølen, Nevlungshavn osv. Flott på Mølen i alle fall, men muligens ikke det helt rette stedet om man er allergisk mot folk. http://www.oslofjorden.com/kyststi/vestfold/kyststi_brunlanes_larvik.html

Jeg ville i hvert fall holdt meg et godt stykke sør for oss... 😉

Jeg synes du er inne på noe her. Ut fra hvor høyt jeg bærer kameraet når jeg fester inn snutebagen på brystet så ser det ut for meg som du enda kan heve den litt opp. Dersom du ikke forringer sikten til hvor du setter bena ut over det du nevner over. Jeg trodde først jeg skulle bli ukomfortabel med tungt kamera festet inn foran på brystet, men jeg finner faktisk at det kjennes ut som det er med på å balansere børen mer - til tross for at det jo ikke er kjempetungt. Så min opplevelse er at det faktisk er helt kurant å bære noe av vekten på fronten.

Etter montering av diverse småtteri på sykkelen var jeg klar for tur. Sola var framme og det var lite vind så jeg dro sydover. Her er det mye åpne strekk, men en veldig fin tur om vinden ikke er plagsom. Tok første bananen her ved naturresevatet. Mye å se og høre på av alle fuglene som tar en velfortjent pause på vei nordover. Og sånn ble frontbæreren, ferdig lakkert og montert. Og her er det lille speilet. Ikke en optimal plassering, men fant ikke andre gode plasser. Og så var det rammelåsen. Og så bar det videre og det ble en liten svipptur inn i Østfold også. Hjemturen går nordover i denne retningen. Det har vært sporadisk og lite turer så langt denne våren så slutten av denne 6 mils turen ble ganske tung. Men uansett deilig og helt nødvendig å få på plass noen skikkelige turer.

Fikk hjem en 8R i dag. Hadde forstått de var små, men ble likevel overrasket. Prøvefyrt og alt bare velstand 😊 Litt artig å fyre opp disse primusene må jeg si 🤠 Er det noe å tenke på med denne modellen? *trangia mini (28) stekepanne og panne passet som hånd i hanske med denne.

Som litt motvekt til de andre forlagene her inne, og med gitte forutsetninger så tenker jeg KISS (Keep It Simple Stupid). Siden det er snakk om klatring med klemknuter på tau, antar jeg tauet du skal klatre på er dynamisk/statisk tau betegnet for klatring, og at det er av såpass lengde at det rekker greit 3*høgda opp til bjelken. Følgende er da mitt forslag: Slå en åttetallsknute 2/3 lenge inn på tauet med en passe stor løkke i enden av knuten. Kast tauet over bjelken tre den lengste enden igjennom løkka på åttetallsknuten og stram til knuten låser mot bjelken ved å trekke rolig i den lengste enden av tauet. (trekk i den korteste enden når du skal ha ned tauet..) Klatre på den lengste enden av tauet. Begrunnelse: Det blir liten/minimal belastning på tauet når du strammer. Tauet skal strammes opp en/få ganger over bjelken, og henger statisk når det klatres på. Nevnte friksjon er minimal ift friksjon mot berg/fjell eller tau mot tau (kryssing av tau ved klatring på topptau.(Ja friksjon vil være på samme punkt i åttetallsknuten men det et fortsatt minimalt.)) Alternativt har du en skrukarabin i klatreutstyret ditt, bruk denne i åttetallet som nevnt,og gjør det ellers på samme måte, da er du ihverfall "home safe". Hilsen en som har klatret siden 92. (Og mulig jeg derfor oppfattes som gammeldags i min vurdering.. 🤣)

Litt dumt at tråden har utviklet seg til å handle om hva man mener om scooterkjøring generelt. Men jeg ser at det absolutt er forskjellige meninger ute å går og at dere er veldig engasjert, og det er jo bra. Jeg personlig ønsker dere alle velkommen til finnmarksvidda for å fiske eller bare oppleve naturen enten dere er for eller imot scooterkjøring. Det eneste jeg ønsker er at når dere eventuelt setter dere på flyet opp hit, så behandler dere den lokale befolkningen med samme respekt som dere ønsker å bli behandlet med selv. Jeg bor her oppe utelukkende pga naturen og mulighetene den gir til meg. Å bli bedt å reise til helvette av en som ikke bor eller har noen som helst tilhørighet her er ikke noe jeg ønsker å oppleve igjen. Nå er ikke lenge til fredag, og jeg skal opp på vidda å tilbringe 4-5-6-7 dager i telt. Håper på godt vær og godt fiskebitt. Takk for meg for denne gang, og ha en god 1mai langhelg!

Hvis du ikke låser deg til Nordmarka og Heggelivann, er det mange fine turmuligheter rundt Oslo som er bortimot snøfrie nå. Her i Nes (feks), som er en kort togreise unna Oslo S, så det sånn ut i formiddag: I tillegg har det vært kaldt natterstid hele april, så tælen i bakken er ikke gått. Det gjør det mye enklere å forsere myrområder og våte partier. Med andre ord: helt fantastisk ute nå 😊 Jeg har ikke vært i Østmarka de siste par ukene, men antar at det er samme forhold der nå. T-banen til Bøler, og du er nesten ved Nøklevann 😉 Uansett: kos deg på tur!

Jeg må si meg veldig enig her! Denne luen overrasket veldig positivt! Jeg fryktet at det skulle oppleves som litt støyende, men så feil kan man ta! Denne gir jeg 6 av 6 mulige

Litt usikker på hva Oslomakta er jeg? De fleste i regjeringen kommer jo fra andre steder enn Oslo. Tviler på at folk glemmer hele sin oppvekst i det de krysser Ring 3 🤔 Derfor lurer jeg på hvorfor dette utsagnet. Veldig mange har veldig mye meninger om Oslo-folk. Men hva er egentlig det? Ikke vet jeg. Og jeg er født og oppvokst her, som en slags minioritetsgruppe i egen by. PS: dette er et reelt spørsmål

Finn.no Det hender fremdeles at jeg starter med en ny type friluftsliv, og da vet jeg ikke hvor stor interessen blir. De siste 10 årene har det blant annet blitt kite og kajakk. Hadde jeg gått for dyreste type med en gang, hadde jeg trolig stått med et annet utstyr enn jeg har i dag. Jeg kjøpte brukt kite på finn.no, og fant fort ut at tubekiter ble for tungvint for meg. Var innom en eldre foilkite, før jeg kunne ende på et utstyr som fungerer optimalt. De gamle kitene er solgt videre, og mitt utlegg ble ganske lite. Det samme med kajakk. Jeg kjøpte ei balje brukt, og lærte meg å padle mens jeg kikket rundt i kajakkjungelen. Den gamle ble solgt igjen, og jeg bygde meg en grønlender, som passer mitt behov perfekt. Dette hadde jeg aldri kunnet gjøre om jeg hadde gått rett på dyre greier. Lån eller kjøp brukt, så finner man ut om dette er noe man kommer til å bruke tid på. Da blir man også bedre i stand til å ta gode beslutninger når man skal investere.

Tilbake fra 5 dager i indre Troms. Tungt gjennomslagsføre og lite snø under tregrensa (både ski og pulk har blitt noen riper rikere) men flott i høyden. Bikkja på ni mnd fikk kjørt seg i sukkersnøen, men imponerer stadig med sin arbeidsinnsats. Neste vinter blir bra når hun kan trekke pulk fullt ut med eget drag. Enn så lenge går det i snørekjøring. Nok en gang er det finfiske med Mormyskha som må til for å lure storørreten.

Alene på tur på gamle stier. Det er kjekt å være på tur. Spesielt om vær og forholdene er på plass. Slik som på fredagens tur rundt Lifjellet. Det blir liksom ikke det samme å vokne til overskyet og grått vær. Og med mulighet for noen dråper ut over dagen. Da blir det fort et spørsmål pm hvor lørdagsturen skal gå. Eller om jeg skal på tur i det hele tatt... Det måtte bli lørdagstur. Kjente jeg godt etter, så mente nok kneet at jeg burde ta det ørlite med ro. Det var ikke direkte vondt, men en langtur tror jeg ville gi dårlige forhold for videre turer utover. Her gjelder det å begrense seg - tror jeg. En "topptur" ville muligens kunne gå. Oppoverbakker er ikke neoe problem, men til gjenngjeld er nedoverbakkene de som tar på. Jeg tenkte på Bjørndalsfjellet, men der gikk Bestyrerinnen og jeg på søndag. Sigbjørn og tirsdagsgjengen hadde gått fra Nothagen til Vårlivarden. Kunne det være en tur. Den normale turen til Vårlivarden i "gamle dager" var fra øvre Hetland. En ganske kort tur, men med en del stigning nesten hele veien, og tilsvarende nedover på returen. Det var vel egentlig lengden på turen som gjorde at denne falt ut av turprogrammet. Fortsatt i "gamle dager". Etter som årene har gått har selv korte turer blitt lengre - i tid... Jeg har en mistanke om at jeg har fortrengt hvor bratt og "eksponert" jeg syntes turen var. Det er liksom et eller annet som sier meg at jeg vurdete turen en gang - med noe snø og is, og valgte en annen tur. Siden har den blitt "glemt, til i fjor da jeg igjen forsøkte meg mot toppen av Vårlivarden. Turen er egentlig ikke lang, og det er ikke mer enn ca 200 høydemeter til toppen. For meg er det likevel en utfordring. Jeg husker lett hvor langt ned det er til venstre og hvor lett det er å tråkke feil og så skli/falle 3-4 meter. Jeg er god på å se mulige ulykker. Og så er turen nok så enkel. Det går oppover og det er mulig å falle noen meter, men det er ikke egentlig "farlig". Noe av årsaken til uviljen mot høyder, er selvsagt at balansen blir dårligere med alderen. Og sammenliknet med for 20 år siden merkes det godt. Toppen av Vårlivarden kan sees langt nedenfra. Da virker det ikke langt opp. Jo nærmere jeg kom jo lengre var turen - opp. For det går oppover. For å sette min egen innstilling til turen i et riktig perspektiv, så møtte jeg en liten familie på veien. De hadde gått rundt fra Nothagen, og var rett under varden da jeg traff de. Og "liten" var rett betegnelse, sønnen kunne ikke være mer enn 3..... Og gikk selv, så lenge jeg så de. Han ble hjulpet end de bratteste kleivene, men det gikk bedre med guttungen enn med meg som brukte både stokk - og baken. Havveis nede møtte jeg et par. Vi stoppet og fikk en skikkelig hyggelig prat. Det var uansett en fin tur en lørdag. Jeg brukte ca en time opp, og noe mindre ned. Avstanden kan ikke være mer en 6-7 kilometer Les hele artikkelen

Lufta nedoverskian i dag. Herlig fridag😎 Troms😎

Ikke i dag, men i helgen skulle vi prøve oss etter sjøørreten. Guttungen er hjemme på helgeperm og vi la turen til Hvaler. I herlig nesten sommerlig vær prøvde vi i noen timer å friste sjøens prikkepetter. Guttungen fisker av grunna i vika, men uten resultat. Det blir noen kast på meg også, og jeg tar for meg odden utenfor. Må innrømme at for egen del ble det mer kaffe og kos, enn fisking. Når vær og natur er slik som her spiller det ingen rolle om fiskeveska forblir tom.

Mofjellet i dag - 525 bratte høydemetre. Stien er nordvent og delvis bratt. Skiftet bok. Vi skal merke den på nytt i en annen trase, og har gått ruten noen ganger. Ikke helt lett å finne trase'er som er gode. Siden stien er nordvent er det mye snø oppover. Dette er et populært fjell for fjellturer på kveldstid når solen steker oppover. I dag var det bare mye snø og bløt. Vind og kaldt på toppen så jeg ble snar. Flott utsikt mot nord - 7 søstre og Dønna. Nedover var det greit å fure å sørpa.

Tren gjerne på å klatre opp i kanoen, men vurder det ikke som redningsmetode. Padle aldri lenger fra land enn at du er komfortabel med at du får med deg ungene til land. Bruk alltid vest selv når du padler med barn. Selv om det er badetemperatur er det vanskelig å holde hodet over vann mens man sleper og trøster barn etter velt. Å pumpe tom en kano er myyyye arbeid. Sikkert ti ganger så mye vann som i en kajakk. Når kanoen har lastekapasitet på 500 kilo så flyter den sikkert med 7-800 liter vann ombord. Å gynge vannet ut funker på youtube 😜. Jeg kjenner ikke Old Town, men de ser fine ut de. Formstøpte seter er konge hvis de passer, men... Jeg ville ikke vært redd for å gå for Hasle. Kjøper du et tankskip for å få med alt til de store ekspedisjonene, så sliter du fort med en alt for stor båt på andre turer. Hasle er nok stor nok hvis du ikke skal ha med hustelt. Det er heller ikke alt for mange år til seksåringen vil padle selv, og da er det plutselig to båter som gjelder. Hasle finnes forresten som utleiebåter over alt, så den kan du sikkert få testet.

Da er Nallo 4 slått opp i stua. Et flott telt må jeg si, skjønner at dette er populært, lett stor plass og virker veldig gjennomtenkt. Høydemålet på 115 cm foran stemmer, det samme med bredden på 200 cm Men oppgitt lengdemål på 220 cm måler jeg til 208 cm. Her har noen tatt bra i. Stor flott fortelt del selv om det ikke er GT versjonen. Målt til 118 og oppgitt til 115 cm. Kan sitte i stoltrekk på tvers, hode er så vidt inne taket. Men sliter med at det skrår i enden, ligger på downmath 9 og selv når jeg ligger diagonalt kommer tærne i taket.

Selges lignende også på xxl.

Vi kan vel konkludere med at det perfekte antall telt finnes. Det er ett mer enn det du har i dag

Jeg er nå nede i ca 5 perfekte telt. 😅(ser da bort ifra et superbillig kuppeltelt og to Naturehike telt som er gitt til barna for å kunne herje fritt med for å øke motiviasjon (ha med venner på tur etc.). Mitt neste perfekte telt blir enten noe sånt som Salewa Sierra Leone Pro III eller Exped Orion III UL/Extreme for turer med overnatting i høyden på meg og kidsa utenfor vintersesongen. 😊 To pers utgaven kan anbefales for solo og duplo turer @Memento mori

Bildene er 1600 px brede og kan sees i full størrelse hvis man klikker på bildene. Under: En bør ta med seg en form for piggsko. Jeg hadde med meg noe enkle greier som tres på utenpå skoa. Under: Etterhvert ble det mer snø på veien. Under: Det var en del folk her, men akkurat der var det ingen i bildet. Under: Etter litt oppoverbakke, er det mer slakt oppover mot Søndre Heggelivannet Under: Jeg måtte tråkke opp en sti, for at det skulle være mulig å gå på snøen. Under: Dette ser greit ut, men etterhvert ble det seende slakt og rart. Ikke sikker på hvorfor. Jeg brukte tau som ikke strekker seg her. Under: Koking av vann var gøy Under: Det var litt under og over null grader. Under: I etterpåklokskapens lys, kunne jeg latt øl'et bli hjemme for å kvitte meg med 1kg overvekt i sekken, som da veide ca 25kg på starten av turen. Under: Kløyving av ved med spade (ene siden er slipt skarp). Under: Bålplass. Tok tid å grave opp snøen, men det var artig. En må trå varsom ned mot bålplassen, for ikke å skli på den etterhvert harde snøen. Under: Grått og overskyet. Under: Silky F180 foldbar sag. Artig, men skarp.. og jeg måtte sette på plaster på den ene fingeren. Under: Tåke? Dis? Under: Denne panna er kun stabil, hvis man lar håndtaket ligge rett over hver av de tre støttebena på kokeapparatet. Under: Uten vind, stiger røyken rett opp. Under: Neste gang, må jeg planlegge bedre, for å unngå regn og vind. Det ble litt skummelt etterhvert med mye regn og så vind. Et av de første trærne jeg kutta ned, hadde noe grønt i toppen, jeg så ikke dette før det var felt. Granbar ble seinere lagt nede ved bålplassen sånn at jeg kunne sitte der med bena å bakken, for med regn så var bakken veldig våt. Under: Det begynte å snø siste dagen. Under: Litt snø på duken siste dagen like før pakking og avreise. Jeg var ikke klar over at bakken var litt på hell, så for å forsøke unngå at liggeunderlaget skled nedover og ut forbi duken, så lagde jeg en snøfonn der nederst. Under: Jeg var så glad å se at dette fungerte. Pakket sekken i den lille presenningen jeg hadde med meg. Under: Nedoverbakke, stort sett, fra Søndre Heggelivannet. Under: Presenningen tok skade og det ble tungt å dra sekken over snøen/isen. Nesten ikke slitemerke på sekken. Under: Siste dagen, så ble det veldig mye is på veiene nærmere bussholdeplassen.

Påsketilbud hos Kartbutikken.no med 20% rabatt på bla. Norges-serien kart.

Jeg gikk for Theta bibben da jeg skulle ha skallbukser. Valgte den til fordel for hva Norrøna og ME kunne tilby fordi denne ikke var så bred ved leggene og over støvelen, men hadde fortsatt den indre gamasjen. De andre jeg prøvde var tydelig laget for store snowboard- og alpinstøvler og (jeg tenkte det) ubehagelig i bruk for vandring og fjellski. Er fornøyd med valget, men savner lommer. Den har to bitte små lommer i bibben, som jeg aldri bruker. Jeg antar det gjør gjør den mindre utsatt for sømproblemer, men skulle like vel hatt en lomme på en eller begge låra. Drop-seat-løsningen er første for min del og liker den godt, men ved mange lag på overkroppen kan det være litt fomlete å zippe ned og kneppe opp sammenlignet med hva jeg antar det må ha vært på din forrige.

Alternativt få laget deres egen kniv? Det er mange som lager kniver på hobbybasis. Denne er laget av min fars onkel til meg (min bunadskniv): Edit: Så nå at @Snutemor skrev tilnærmet det samme. Fin kniv! 😊

Da har vi brukt påsken til å teste wiglo`en og må si jeg er svært fornøyd. Det er veldig lett å sette opp. Kanskje ikke fullt så lett som mitt tuneltelt, men i forhold til en lavvo eller feks svalbard serien er det ekstremt lett. Vi var to voksene, to gutter på 3 år og 2 settere og hadde danseplass. Gode luftemuligheter, gode innganger og god takhøyde. Likte spesielt godt den store hovedinngangen.