Vinnerliste

Hadde også årets første kanotur i helgen, nydelig padlevær fra Spjodevatn til Eiavatn. Men med et aldri så lite hint av vinter!

Mye synsing som vanlig om Helsports SL telt. Vi er mange som bruker Reinsfjell SL og Ringstind SL på høyfjellet i all slags vær uten problemer. Tåler vær og vind meget godt men du kan ikke regne med like lang levetid, sannsynligvis. Jeg går inn i min 4 sesong med Reinsfjell SL.

Det er ikke lett å holde orden på alle fuglene i Norge. Nevner i første rekke disse: Lommelerka - mange sier den er med på tur, gjerne når de er sammen med burugla eller masakråka. Turen blir lystigere når den dukker opp. Snømåka trekker vel til kaldere strøk nå, til og med forbi Nord-Norge bygda. Det skjer gjerne når påskekyllingen har kommet. Leirdua er ofte sammen med fuglejegere Grå og Grønn stær virker litt utydelige i følge de eldre som prater mye om disse. På grensa mot Sverige skal det finnes en spesiel gås - Smørgås Suppegjøken, masekråka, urokråka henger ofte sammen med tullehøna. Lårhøna blir ofte nevnt i samme åndedrag som fotball. Den er ikke videre populær Dette var fugler, finnes det dyr på samme måten? Send meg en pm så kan jeg samle di i et innlegg.

Kult Har kun prøvd greinsaks men skal jaggu teste med trugene en gang

Tur i går! Jeg padlet faktisk rundt Jorda igjen! Ikke den samme som før heller. He he he. Artig. Anyhow, jeg fikk faktisk med meg fem stykker på tur, og vi hadde flatt hav hele turen så det ble kjempefint. To ferskinger klarte å henge med ei drøy mil, det tror jeg ikke de ville trodd på forhånd. Turen finner du HER i bloggen.

Blir det ikke litt unøyaktig å vise til antall sesonger et telt er benyttet? Det er vel bedre å fortelle hvor mange teltdøgn eller netter det er brukt. Det sier jo mye mer. Teltene deres trenger jo ikke ha vært brukt mange teltdøgn på 3 sesonger? En helg og to per sesong + en liten uke er jo ikke så mye, og det bør jo SL-teltene klare.

Turene med fiskestanga blir hyppigere og hyppigere om dagen. Fiskefeberen har våknet. Alle vårtegnene ved fjorden er på plass, og på fredag mellom 11 og 12 kaster den første grove sjøørreten seg over sluken. Garantert. (PS: har også oppdatert med en test av Hilleberg Niak for den som er interessert).

Brukte panelet sist gang i påsken, på tur i Femundsmarka. Lada mobilen (Huawei P10 Plus) en gang, det var -10 grader og strålende sol. Ladinga gikk raskt og fint fra 60% til 90%. Var bare på tur 5 dager så hadde bare panelet med for å teste det litt i kulda.

Må innrømme at det hadde vært morro å sett bilder av person på miniski nedover skare med sekk på 25kg på ryggen. Hadde nok fått mange visninger på Youtube

Da har jeg oppgradert det lille Brunton solpanelet jeg hadde til et Anker PowerPort Solar 21 W. Det er samme som @tubbs og @Anders_G har ifølge den store solpaneltråden Solpanel på langtur. Er betydelig større enn det jeg hadde. Hvordan er erfaringene nå som dere har testet og brukt det litt? Planen er å ha Nitecore F2 med 2 stk 18650 batteri på 3350 mAh mellom solpanel og det som skal lades. Dette siden den har et intelligent ladesystem, men må testes i praksis.

Kom over denne gamle tråden nå - tilfeldig! Tror TS og kompis hadde en fin tur. fin rapport og flotte bilder. Det finnes også en egen FB gruppe, for inteeresserte. Ja - det er mye flott skogsterreng i Finnemarka. Og mye gammel historie om bl.a. de finske invanderene. Men også tømmerdrift (til eksport) for flere hundre år siden. Gamle bosettninger. Dropp punker til sabotører og hjemmefronten. Krigshandlinger. Gruvedrift, m.m. Har selv aldri går den på langs. Og er best kjent i den mittere delen, men har jo vært en del i både den nordre og søndre delen (Drammensmarka) av marka. Og noen steder er det god utsikt, milevis rundt på Østlandet. Kan nevne utover Tyrifjorden, Norefjell, Gaustadtoppen og innover Aaker/Bærum og nordre- og østdre del av Oslo. Bra fiske vann, manger ikke. Annbefaler å kjøpe Finnemarka kartet (papirversjon) for interesserte, da det er mer enn et bra kart over området. Og det inneholder mye informasjon, om gammal historie og annen nyttig info. om området som; gamle boplasser, gruvedrift, tilholdssteder for sabotører, fiskebestand og arter, skogsbilveier, turstier, skiløyper, m.m.

Fra fredagens tur inn til Ålen Jeger og Fisk sin bu ved Holdsjøen. Sol fra skyfri himmel, men iskald vind så lunchen ble inntatt innendørs.

Samme lokale øytoppen 559, men i dag ble det ikke truger, men første lufting av randoskia. Steinalderutstyr, men fungerer fint til mitt bruk. Tok bratta opp, siden jeg foretrekker korteste vei! Måtte av med skian et stykke. Fri på mandag, og herlig vær, er absolutt en fin ting😎

Det har du rett i, men hadde jeg vært misfornøyd hadde jeg kvittet meg med det på andre sesongen. Mitt er brukt cirka 75 døgn på tre sesonger

Mange her på forumet har som meg fått sydd på ekstra pluggfester på Ringstind teltet. Det er vel bare et ekstra pluggfeste på hode enden på Ringstind SL 1-2 som vel er helt nødvendig, men jeg synes teltet står stødigere og duken blafrer ikke noe med flere plugger i bakken. Forteltet blir større med duken strukket utover. Helsport gjør dette gratis. Teltet på bildet er Ringstind 1 Pro.

Et tips... 2km rusletur i flatt terreng gir ikke nødvendigvis en god nok erfaring når det gjelder vekt og komfor. Det er gjerne når du går i ulendt terreng og du kommer over 10km at du virkelig får testet litt skikkelig. Anbefaler å ta en lang dagstur i kupert terreng for en reel test 😊

Lada en iPhone samtidig og den gikk fra 20% til 5% så den likte ikke kulda. Huaweien fungerte helt fint, den lå i skyggen i - 10 og lada fra panelet

He he! Jeg hadde tenkt til å skrive "Ja, det fungerer. Bare pass på å ha noen med kamera i nærheten.", men du kom meg i forkjøpet

Støtter helt klart de andre talerne her, miniski er med 99% sikkerhet ubrukelig til det du beskriver

Det minket fælt på snøen om dagen, men den står forsatt, men har sunket litt sammen. Luftehullet er kommet mere fram. Ser rett over inngangen at den er blitt tynnere, når jeg sammenligner med di forrige bildene.

Hvis poenget er bedre bæring på løs snø så blir flaten fort liten. Og får du mye snø over blir det vesentlig tyngre enn å gå uten. I fjellet er ofte føret veldig varierende. Koller og topper er ofte avblåste og har skare eller is. Da vil miniskiene være ekstremt glatte. I helt ideelle forhold hvor snøen er akkurat for løs for sko, men kompakt nok for miniski vil det sikkert fungere. Jeg ville spart pengene og kjøpt truger i stedet. Truger har, i tillegg til bedre bæreevne, stegjern under som gir godt feste på is og skare. I tillegg har de fleste truger hælløftere som gjør det lettere å gå oppover. Og siden bindingen er løs på hælen så blir det enklere å gå når en ikke løfter hele trugen på lik linje som hælen.

Det ligger et Helsport Trolltinden SL på finn.no til 4000kr. Det veier 1.3 kg, er 2 manns og har god plass til en mann og bagasje. Solgt både Enan og Ringstind 1-2 SL, men beholdt Trolltinden. Bilde fra annonsen på finn

Helt riktig, og Optimus svea har den fineste musikken

Torsdag kveld startet vi turen "Finnemarka på langs", fra Tyrifjorden (Vikersund) til Drammen. En kamerat, Elvis (bikkja) og jeg hadde planlagt turen noen uker tidligere, og torsdag kveld satte vi oss i bilen og kjørte i retning Vikersund. Startpunktet for turen var nordre del av Breili, nærmere bestemt Rognåsen. Vi hadde vært spente på hvordan været kom til å bli, da det hadde vært veldig skiftende de siste ukene. Derimot så det ut til torsdag kveld at vi ihvertfall fra starten ville få bra vær. Stjerneklart og nesten fullmåne. En bedre start kunne vi ikke få Vi parkerte bilen og begynte å gå innover i retning Breiliflaket, som er Finnemarkas høyeste punkt med 702 moh. Vi kom ikke igang før klokka var omtrent 21 på kvelden, så vi startet turen med hodelykter og gps.. Planen var i utgangspunktet å slå leir allerede ved Damtjern etter bare 2-3 km siden vi var kommet så seint igang. Vi kom raskt inn på en liten sti som gikk i riktig retning, og vi forflyttet oss relativt raskt til tross for mørket. Vi ble derfor enige om å forsøke å komme oss helt opp på Breiliflaket og slå leir der siden det var en så flott kveld med måneskinn. Fra Damtjern gikk vi bare etter kart og kompass videre mot toppen. Terrenget var kronglete, med tett skog og mye ulent terreng. Etter nesten 2 timer var vi allikevel oppe på toppen. Vi angret ikke da på at vi hadde valgt å gå den ekstra timen før vi slo leir:) Kjempeflott 360 graders utsikt! Lite vind, så stedet var perfekt som leirplass. Klokka var blitt over 23, så vi fyrte opp bål, slappet av med litt mat og tok kvelden.... Dag 2 (fredag): Dagen etter var like flott. Sol og bare et lett skylag gjorde utsikten enda mer imponerende i lyset. Etter frokost pakket vi sakene og fortsatte ferden sørover. Vi fulgte blåmerka sti innom Sandtjern og videre sørover gjennom barskogreservatet. Etter et par timer hadde vi passert "De pene tjenna" og gikk bort fra stien. Vi tok ut kursen vestover i retning Hovlandsfjellet. Terrenget her var veldig flott. Myrlendt, og åpen gammel furuskog. Vi befant oss nå på ca 600 moh. De neste 3-4 timene krysset vi ialt 4 åsrygger før vi var oppe i terrenget rett sør for Hvals- Broktjern. Dette var et tøft terreng. Noen steder var det så bratt at vi måtte leite etter steder hvor vi kunne komme opp uten å måtte klatre. Selv bikkja måtte hjelpes opp noen steder:) Dette var tydelig et område hvor det ikke var mange turgåere, og vi fikk faktisk litt følelsen av villmark.. Når så den siste av de 4 åsene var passert begynte vi å kjenne alle høydemeterne vi hadde klatret de siste timene, og fant ut at det var på tide med lunsj. Rett sør for Hvals-Broktern fant vi et lite vann det passet fint å slå seg ned ved. Tørrgran var det på alle kanter, så det tok ikke lenge tiden å få igang bålet. Vi tok en god rast. Fikk i oss litt mat og noen kopper kaffe før vi tuslet videre. Selv den ellers så aktive settern merket det tunge terrenget vi hadde gått i og fant seg en god plass å hvile borti lyngen:) Videre gikk ferden sørøstover i retning Langvann og Sponevollen. Den neste strekningen dit var veldig fin. Øde, åpent terreng med veldig mange småvann. Etter nedstigningen ned til Sponevollen fulgte vi grusveien et lite stykke øst til vi hadde passert Svartåsen. Da dro vi rett sørover fra veien, og nye 150-200 høydemeter før vi kom til Krokjern. Krogtjern er et lite, koselig vann på åsen midt mellom veien til Sponevollen og Svarvestolen (turisthytta). Her slo vi leir når kl nærmet seg 18.30. Da vi fant fram hodelyktene for å gjøre oss klare for mørkets frembrudd viste det seg at begge lyktene våre hadde streiket! Vi byttet batteri og sjekket over alle ledninger og alt, men nei ingen lys! At dette kunne skje med begge lyktene samtidig var for oss en gåte:) Etter en stund fant vi ut at festepunktet til ledningen på den ene lykta hadde smeltet kvelden før når jeg hadde hatt den på hodet og holdt på med bålet! At ikke håret tok fyr først er kanskje rart, men smeltet var den ihvertfall:) Vi hadde da ikke lenger noen lykter og måtte skynde oss å finne ved før det ble helt mørkt. Dette klarte vi akkurat i siste liten, og kunne sette oss velfortjent ned ved bålet etter en lang og strabasiøs dag. Lang, men utrolig flott dag! Dag 3 (lørdag): Nok en skyfri dag med strålende sol:) Natta hadde derimot vært kald. Det lå is på vannet, og temeraturen hadde nok vært nedi 6-8 kuldegrader. Vi fikk allikevel fort varmen etter noen kopper kaffe, og la i vei mot Svarvestolen. Fint terreng foruten at det var noen hogstfelt rett ved hytta. Beundret utsikten ut mot Glitre noen minutter, og spiste en kvikk-lunsj før ferden bar videre over Glitrehagan og ned mot Glitre. Derifra gikk vi i terrenget over til Sandungen istedenfor å måtte følge grusveien hele veien rundt Glitre. Når vi kom ned på veien ved Sandungen fulgte vi denne til Vrangla hvor vi spiste lunsj. Ved Vrangla møtte vi noen andre turgåere på "lørdagstur". Dette var faktisk første gangen siden vi startet på torsdag at vi møtte folk! Videre gikk det langs veien ned til Ulevann. Deretter fulgte vi blåmerket sti et stykke forbi Solbergvannet og Nerdammen før vi kom til Sørenden av Vrangen. Derifra gikk vi i terrenget på kurs til Tverråsvannet, hvor vi fortsatte stigningen opp på Tverråsen og bort til Vakkertjern. Navnet på dette vannet er selvforklarende.. Et utrolig idyllisk tjern med en flott odde hvor vi slo opp teltet. Igjen var vi avhengig av å få samlet ved før mørket kom. Her oppe hadde det tydeligvis vært flere mennesker innom enn der vi hadde slått leir tidligere, for det var vanskeligere å finne tørr ved i nærheten. Jobbet litt for å sanke nok ved til hele kvelden, men omsider hadde vi fått samlet en god haug. Denne kvelden delte vi de 2 pakkene med bacon vi hadde båret på i flere dager. Det smakte... Dag 4 (søndag): Fjerde og siste dag skulle vi bare siste etappe over Tverråsen, Skimten, ned til Landfallhytta og videre ned til Spiralen. Med fjerde dag med stålende sol gikk denne etappen veldig greit, og vi var nede ved Landfallhytta etter ca 3 timer. Området ved Tverråsen og Skimten er et fantastisk flott område som faktisk ikke ligger lenger unna enn at det kan brukes også til dagsturer.. Som forventet var det mye folk ute og gikk når vi nærmet oss Landfallhytta på en søndag i slikt vær. Vi kjøpte en vaffel på hytta som vi spiste før vi tok fått på de 4 siste kilometerne i lysløypa ned til Spiralen.. Vi hadde da på søndag formiddag fullført turen "Finnemarka på langs" fra nord til sør! Vi var begge enige om at dette hadde vært en fantastisk flott tur i et varierende terreng. Dette var et området som overrasket oss veldig positivt og som vi definitivt kommer til å ta flere turer i! Strålende sol alle fire dagene drar jo heller ikke ned helhetsinntrykket, men dette området kan trygt anbefales til alle andre!

Beklager total avsporing, men så ryddig i teltet har jeg bare sett 1 gang. Og det var i et telt som stod oppslått på XXL... 😉

Jeg har gått til innkjøp av 2 stk Woolnet trøyer som er meget populær og som jeg selv ikke har alt for mye erfaring med. De fleste som har gjort seg erfaringer med disse produktene sverger på at det ene er bedre enn det andre. Dette har jeg nå tenkt å gjøre noe med. Jeg skal de neste månedene og året bruke disse to produktene like mye, vaske de likt (henhold til vaskeanvisning og anbefalinger fra produsent) å se hvilken som utmerker seg som "best i test" Brynje Wool Thermo Shirt W/Inlay Aclima Woolnet Crew Neck Det ryktes at de kan krympe litt i vask, så jeg har kjøpt begge i størrelse 2XL som er en størrelse større enn jeg vanligvis bruker. Jeg vil se om de krymper nevneverdig, om de begynner å lukte tidlig eller en før den andre og generelt hvordan kvaliteten er ved normalt bruk. De vil bli brukt på småturer i nærområdet, lange fjellturer og motorsykkelturer i nordisk klima (behov for klær som varmer) Vil poste oppdateringer i denne tråden underveis. Jeg har kjøpt trøyene for egne penger og har ingen tilhørighet til noen av produsentene.

Min bedre halvdel oppdaget i påsken at stålkanten på et par 5-6 år gamle Åsnes Nansen hadde sprukket ca på midten og bakre del sto ca en cm ut fra skia, og skrådde innover til den lå på plass etter ca 10 min. Dette var jo uheldig. Casco grønn (polyueretanlim - i mangel av tokomponent) ble forsøkt og stålkanten var på plass, men etter neste tur var den ute igjen. Siden hun skulle ut på tur umiddelbart etter påske, før en eneste butikk åpnet, og ikke hadde særlig lyst til å verken ta mine noe lengre ski, treski eller gamle fjellski måtte jo dette løses. (I parentes bemerket ble nye bestilt, men kommer neppe før neste uke.) Så; løsningen var en ny runde med casco grønn, tuslet en tur bort i naustet og fant vinkelsliper og slipte en liten forsenking i kanten, fant sveiseapparatet (noen av oss har hytte i mangel av småbruk) og slo på en liten punktsveis akkurat i bruddet. Slipte ned så det så noenlunde jevnt ut. Denne så ut til å holde. Vel hjemme ble sålen også fikset med noe smeltegreier slik at sålen som fikk en liten "varmeskade" ble jevnet ut. Så nu er det spennende å se hvor lenge det holder. Rapport vil følge når hun er tilbake etter en uke på tur. Kjenner jeg er litt bekymret.

Trolltinden som jeg har, er brukt i ca 60 døgn. Sommer som vinter, tur og camping omhverandre. Trenger du fortelt, knepper du bare ned innerteltet på en eller to sider. Skal du bruke det på kajakktur er del lurt å se på et telt som er selvstående. Ringstind krever veldig mye plugger for å stå bra. Det står bra selv i mye vind, hvis det er bardunert riktig. Men har nok, som mange lette telt, 200-300 døgn før det er utslitt tipper jeg.

Nei, det var vel kanskje litt å ta i. Det blir nok ikke turer mer enn en dagsmarsj fra bilen, og om værmeldingen varsler storm så holder jeg meg nok hjemme. Føler det er greit at det tåler litt mer hvertfall. Jeg tror jeg leste at stanga er tynnere på SL-utgaven, men jeg vet ikke for sikkert. Oi, dette kan vel kalles en stresstest av teltet ja. Han er nok litt mer avhengig av et selvstående telt i steinura.

Jeg kjøpte med TTTM dobbel forrige uke, og prøvde meg på ei natt i skogen dagen etter. Jeg merket "banan effekten"(som du ser på den oransje hengekøya), men et tips er å ha maks 30grader vinkel fra stammen og ligge bittelitt på skrå. Jeg endret vinkel og sov godt gjennom ei kald natt.

Brynje Wool Thermo Light Shirt Black, medium størrelse

Tips. Skikkelig tung sekk kan også settes opp ned og kles på over hodet. Finnes sikkert eksempelvideo på YouTube...

Jeg er usikker på om øæå er lurt å ha med i domenenavn. Jeg ville styrt unna det - kanskje..

Tror du kommer lengre med truger, du må fort ha staver også for å få noe som helst fremdrift. Eventuelt kan du skru et vinkelbeslag på tvers under for å lage "stegjern", men hvor lenge det går før du river plasten i stykker er ikke godt å si. Dessuten blir det stolpete å gå med siden hælen er fast. Et alternativ kan være fotposer som du trer utenpå skoa. De er lettere og tar mindre plass. En del av forskjellen mellom truger ligger i hvor bra bindingene er, og hvor mye/bra "stegjernet" under er. Jeg har et par billig-billig truger som jeg kun bruker til å klippe epletrærne mine med (no affence). De er kun brukende til akkurat det fordi det er flatt, gikk sågar på rattata når jeg skulle ned en liten kant (uten trugene hadde det ikke skjedd). Disse har kun et lite jern under tåballen og bindinger som ikke strammer særlig bra. Til tur har jeg andre truger, og det er helt andre saker som fungerer mye bedre til alt.

Dvergdachser går fint i området, men det er svært mye Ur Nordvesterover fra Synken. Her er mine. på en av hallene ovenfor Mår. Fin rute og beskrivende bilder av området her : http://www.fjellrek.com/16601161

Bråkebrenneren bråker ikke. Den synger. Musikk som jeg liker lyden av...

Bruker Brynje selv, svært fornøyd! Interessant test

Selv om det er strøket fra din liste pga pris, er nok Hilleberg Keron 4 GT teltet du leter etter. Tror ikke du blir fornøyd med noe annet etter å ha hatt 3 GT. Hilleberg gir en veldig bra telt opplevelse, selv om det er bare små forskjeller i forhold til andre. Men alt er gjennomført bra, og det er dyrt. Så tipset er å legge ut en annonse under ønsket kjøpt på finn. Har sett de til salgs helt ned i 4000kr, men ble borte på et blunk.

Denne vinteren har det til tross for at eg bur "midt" i toppturland, vore mykje fjellski og langrenn, og lite topptur. Mest pga innkjøring og opplæring av hund. Siste mnd har me dog arbeidd litt med å bevege oss i høgare/brattare lende, med lina av og kontakttrening nedatt frå fjellet og gjennom skogen. Dette har gått så bra, at i går prøvde eg meg på å ta med unghunden på sin første "skikkelige" topptur. Fjellet heiter som så mange andre fjell på Sunnmøre "Grøthornet" (kjem av grjot = stein/ur), og ligg i prakis rett bak huset vårt. Det er ikkje meir enn 1090 moh, men med start frå 90 moh vert det nokre effektive høgdemeter likevel. Oppgang i ei solvendt helling der du jamt kan gå under 30 grader, gjer at ein på dagar som i går hovudsakleg må forhalde seg til å tenkje utløpssoner for solskred. Det buldrar og brakar til gjengjeld jamt i dalen no om dagen, så den problemstillinga må ligge langt framme i pannebrasken. Sett vekk frå at eg er dårleg på alpine startar, og det difor vart noko heftig plumpeføre utover, så vart det ein gjev tur, og unghunden har vist seg som ein potensiell toppturkamerat også. Det er derimot ikkje likte så godt, var synet av den heilt ferskkjørte linja ned frå Hellefjellet, som du kan sjå om du zoomar inn på biletet under (snøfeltet til høgre for den svarte veggen). Dei to jentene som hadde vore på toppen på Grøthornet ei lita stund før meg, stod med hjartet i halsen og såg på, og lurte på kva i søren dei skulle gjere når detta gjekk til dunders. Det var nok ein dyktig skikjører etter sjølve køyringa å dømme, men skredfaren er stor her no, og eg veit at mange av dei proffe fagfolka i går gjorde "nei"-vurderingar på nokre av våre "uskuldige" klassikerar, med grunnlag i fleire typar skredproblem. Det går også skred på stader det "normalt" ikkje går skred, her no. Eg fekk i alle fall vondt i magen av dette synet. Elles ein tipptopp tur, som igrunn (som vanleg) hadde fortent meir enn eit bilete. Eg synes ofte at ein her på Sunnmøre får dei flottaste utsyna på fjell som ligg mellom 1000 og 1200 moh, fordi ein då ser bort på fjell, og alle dei sju "blånane" i staden for å skue ned på fjell, og miste dimensjonane.

Hei, Jeg har ikke hatt problemer med at ryggen på min Kajka sklir ut av posisjon. Jeg har bare justert den en gang etter at jeg anskaffet den, og den skal definitivt ikke gli opp og ned når du først har den på ryggen, men sitte fast i valgt posisjon.

Da ble det et nytt lettvektstelt på meg... Fikk dermed bekreftet at kampanjekoden mo-y4x fortsatt gir 25% avslag på Fjellsport. Hvordan blir dette i Femundsmarka, tror dere?

Ja, @Gittamo, det er merkelig med denne facinasjonen. Den kan ikke forklares. Og jeg må tilstå at jeg hører med til kategorien "i overkant interessert". Og jeg benytter en hver anledning til å bidra. Og ett av spørsmålene her er: En liten lett brenner når det er snakk om en kopp kaffe eller to på tur. Jeg har laget en "alt i en sak" Den er rask og lage, under en time. Og så er innholdet så godt. . Bildet viser kokekaret, og oppi det er det plass til colaboksbrenneren, en hankeløs kopp, to ståltrådbiter, nok kaffe for et par kaffekok, og en lighter. Utgangspunktet for det hele er to blikkbokser, den ene med større diameter enn den andre, eller omvendt. Lokket fjernes på dem begge og innholdet nytes. Vask kokekaret og sett på en ståltråd som hank --------------- Over til brenner/vindskjermboksen Deretter klippes en spalte til colaboksovnen. Begynn 1 cm fra bunnen og klipp slik at spalten blir ca 5 x9 cm Lag luftehull. Ve hjelp av en syl eller f eks gammel kniv. Lag huller for ståltråden som kokekaret skal stå på. Da er det bare å slå litt rødsprit i bunnen av brenneren, fylle opp nødvendig sprit i colaboksovnen. Lag deg et omtrent mål, slik at du ikke bruker for mye sprit. Sett ovnen på en rimelig flat stein, Tenn rødspriten i bunnen av brennerboksen. Etter litt vil rødspriten i ovnen varmes opp og ta fyr. Når du ser blå (tilnærmet) flammer komme ut av dysehullene kan du sette kokekaret over. "Og om lidd er kaffen klar" . Mens jeg sitter og skriver (og drømmer) er det en ting som slår meg. Kanskje man ikke trenger colaboksovnen, men kun slår nødvendig mengde rødsprit ned i blikkboksen? Det må jeg prøve. NB. Om nødslukking er nødvendig: Hell vann/snø i brenneren

Står fortsatt, men nå er det 5 grader og mye regn. Det er meldt mye regn og varme i dagen fremover. Får håpe det kommer inn noen bilder i løpet av uka. Det at den bare siger og ikke klapper sammen føles veldig bra og trygt.

Dette er jeg skikkelig spent på! Min erfaring etter en tids bruk av ullnetting, er at sixpacken ikke kommer like godt frem som på bildene dine..

Nå har herr og fru vært på heile 3 pulkturer så det er på tide å dele av vår uendelig kunnskap og erfaring! Tur 1: Fjellpulken transporter med stivt drag og medfølgende sele. Ingen klager over selve trekkekomforten, men savnet av sekk hos trekkdyret er påtakelig. Det er ikke selve kiloene på ryggen som savnes, men seler, lommer og reimer på framsida for oppbevaring av drikkeflaske, kamera, mobil og GPS. (Personlig fikk jeg bære GPS-en heile turen og syns det var flott, men dette var tydeligvis ikke ei varig løsning). Tur 2: Googling og diverse undersøkelser førte til tur på XXL. Fjellpulken sin pulksekk viste seg å ha feil bæresystem i forhold til trekkdyrets rygg og utgikk. I stedet kjøpte vi en Bergans Helium som har feste for pulkdrag. Festet viste seg i praksis å sitte for langt fram på magebeltet og vil kun passe for taudrag (uten å begynne å mekke til noe mellomstykke). Trekkdyret er fra Senja og avlet fram med beinbygning tilpasset å bære Jan Baalsrud i land fra sjarken, så å klemme ham inn i det stive draget førte til gnag fra både draget og drageren. Sekken var i tillegg for "ledjete" i bæresystemet slik at man endte med en følelse av å trekke først sekken og så pulken. Dessuten var ikke lommer og reimfester på rett plass i forhold til Godsekken og ville kreve en lengre innflyttingsprosess. Heliumen er nå til salgs... Tur 3: Selveste Godsekken (Ortovox Peak 45) har et svært godt magebelte med gjennomgående webbing fra rygg til front. 500 m takkelgarn blei kjøpt inn fra nærmeste båtsjappe og stoppenåla hentet fram. Ring og feste blei sprettet av en gammel pulksele og sydd på for hand med sirlige (kors)sting. Turen blei gjennomført med bare godlåt både oppover og nedover. Sekken satt like godt på ryggen som alltid og tyngda fra pulken kom på rett plass. Personlig utstyr var akkurat der man ville ha det og alt var bare velstand. Pulksela vil fortsatt bli med på tur i tilfelle man blir lei og vil ha sekken på pulken eller noen andre skal trekke. Moralen er vel at alle er forskjellige både i rygg og behov, og at det som passer til den ene ikke nødvendigvis passer til den andre. Men med litt kreativitet kan de fleste bli fornøyde.

Støtter meg til det som sies over her; følg med på de sidene som nevnes. Det er ulidelig kjedelig å sitte å vente på oppdateringer om at isen går, men det er verdt det når du endelig får beskjeden. Dette er fast vårrutine for meg... Karingsjøens Facebook sjekkes mange ganger daglig. Til opplysning opplevde jeg det beste fisket jeg har hatt i Femundsmarka den første uka i juni. Da traff jeg tidspunktet da fisken begynner å bli aktiv, mens myggen enda sov.

Etter å ha skaffet egen hjemmeside har det blitt en del turrapporter fra de større ekspedisjonene jeg har gjennomført. Tenkte det kunne være interessant å dele en liten rapport fra Elbrus i sommer. Vil du lese mer om andre store turer legger jeg ved en link for de som ønsker det: Sk Adventures Helt siden Kilimanjaro var unnagjort, har Elbrus vært et stort mål for meg. Det har derimot vært et problem der tid og turdeltakere ikke har strukket til de to siste årene. Derfor hadde jeg virkelig noe uoppgjort med dette fjellet. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde litt tid før jeg skulle ut å seile i sommer, måtte jeg bare få klemt inn denne turen. Jeg var så heldig å få med meg Lars Digerud fra start, og dermed hadde vi en god kjerne i bunn. Etter å ha blitt skjemt bort på Kili var trangen etter å gjennomføre turen mest mulig på egenhånd stor. Valget falt derfor på en såkalt «light package» der kun hotell og transport var inkludert. Planen var å ta med seg telt og alt annet utstyr vi trengte, for så å jobbe oss gradvis oppover fjellet. To skritt frem og ett tilbake. Det var klart at vi kom til å få en tyngre og mer utfordrende tur sammenlignet med de fleste andre, men samtidig setter jeg friheten av å gjøre alt på skikkelig vis høyt. Etter å ha forsøkt å sette sammen en ekspedisjon til Elbrus de to siste årene, hadde jeg god kunnskap om turen. Disse faktorene, kombinert med mest tur og ekspedisjonserfaring, gjorde det naturlig at jeg tok jobben som ekspedisjonsleder på denne turen. Vi fikk også med oss Kevin Almeida, som hadde vært med meg på Island sommeren før. Etter en lang reise ankom vi omsider hotellet vårt litt etter kl. 04.00. Vi ble enige om å komme i gang med akklimatiseringen samme dagen, for å optimere sjansene våre for å nå toppen. De to første dagene gikk med til akklimatiseringsturer på to topper rundt hotellet. Allerede her fikk vi kommet oss over 3000meter begge dagene, noe som var ny rekord for Kevin og Lars. Alle kroppene svarte godt på tilvenningen til høyden, så vi fortsatte å pushe høydemeter de påfølgende dagene. På dag tre skulle vi endelig få prøve oss en tur oppover selve fjellet, for Kevin ble det en hard påkjenning når vi rundet 4200meter, og som jeg skrev i dagboken den dagen: «På 4200meter måtte Kevin gi seg, fornøyd med dagens bragd da brekninger meldte sin ankomst». Det ble derfor besluttet at Kevin skulle si seg fornøyd med dette, mens Lars og jeg derimot var i godt form og fortsatte et push opp til 4500meter. Kroppene våre føltes overraskende fine på denne høyden, dette kombinert med fantastisk vær og solskinn, gjorde at det var lite å utsette på denne akklimatiseringsdagen. Det var nå tid for å starte siste fase av reisen mot toppen, der vi skulle flytte opp på fjellet i telt. Sekkene ble pakket kvelden før, og stemningen var til å ta og føle på. Vi gikk av gondolen på 3700meter, der skydekket allerede lå noen hundre meter høyere oppe. Sekkene var veid inn til ca. 35kilo, så det var mye utstyr som skulle fraktes oppover. Her var det en fot foran den andre, som skulle få oss opp. Planen var å slå camp så høyt man kunne komme, og samtidig ha litt le av fjellet som stikker opp langs traseen. På 4000meter begynte Kevin igjen å føle litt på høyden med et lett trykk i hodet. Valget falt derfor på at jeg skulle gå opp til teltplassen, for så å returnere ned for å hente sekken hans. Jeg fikk pushet teltplass så høyt opp det var fornuftig å gå, rett på enden av fjellryggen som stikker opp til 4370 meters høyde. Været tok seg merkbart opp da vi skulle slå opp teltet, og vi fikk bra med både snø og føyke her, men teltet kom til slutt opp, og lemuren ble bygget så høy vi orket. «Dette arbeidet var svært krevende, og hodepinen meldte sin tilstedeværelse i takt med arbeidsbelastningen. Det er noe spesielt med disse høydene der de vanlige arbeidsoppgavene koster veldig mye mer.» Det er rart hvordan man kan legge seg dårlig, men neste dag er alt sammen bra igjen. Litt etter kl. 06.00 var det ut av posen, da solsteiken varmet opp teltet til det ut holdige. Dagens mål var å komme en tur opp over 4700meter, men etter en noen minutter gåing måtte jeg sende Kevin tilbake til teltet for heller å hvile seg. Denne dagen var været skiftende, og først da vi passerte 4600meter kom vi over skydekket. Dette var en fantastisk følelse, og noe av det fineste jeg vet med høye fjell. Med godt driv oppover ble dagens mål fort justert til 5000 meter. «Dette skulle vise seg å bli en tung affære fra 4900 til 5000 meter, her kostet hver meter mye. Jeg husket fra Kilimanjaro at det var noe spesielt med dette 5000 metersmerket.» Vi kom omsider opp til merket, og kunne nyte en velfortjent hvil her. Neste dag tok jeg det med ro, for å lade opp overskudd til toppstøtet. Kevin og Lars tok derimot en akklimatiseringstur til 4700 meter, dette var dag 6 og Kevin slet fortsatt med å tilvenne seg høyden oppover fra 4000 meter. Det var nå tid for å forberede alt til toppstøtet, som vi hadde fire dager til rådighet for å fullføre, og man kan dermed si at tiden var på vår side. På det tidspunktet blåste det nok nærmere 15m/s, og snøføyken rundt telte var ekstrem. Jeg fikk ringt hjem for å få den nyeste oppdateringen på været, men prognosene var ikke mye oppløftende. Vinden skulle øke med 2,5 m/s i løpet av natten og morgningen, og det blåste klart mer enn værvarslet meldte for øyeblikket. Det mest bekymringsverdige var været som var meldt de påfølgende dagene, der det var snakk om vind opp mot 30 m/s i kastene, og det var klart vi hadde kun en mulig toppdag med dette værvinduet. Det å legge seg med visshet om at kl 02.00 er det opp for å starte et toppstøt, når hele teltet rister kraftig i vinden, er nok ikke noe drømmescenario. Som jeg selv skrev denne kvelden: «Det er meldt 15 m/s på toppen i morgen og dette blir en jobb helt opp mot limiten av hva jeg vil tillate meg selv og gruppen. Jeg kjenner derfor på spenningen om vi når toppen i morgen. Jeg krysser fingre og tær også får morgendagen vise hvordan det går.» Det ble lite søvn denne natten, da jeg med forhåpninger lå og hørte etter tegn på om vinden ville løye. Til slutt ringte vekkeklokken, og jeg stakk hodet ut i håp om rolige forhold. Det var måneskinn, klarvær og helt passe med vind utenfor! Dette ga nytt håp om toppen. Havregrøten ble inntatt til kvalmen meldte seg, og det var et stort ønske om å nå toppen denne dagen. Kevin bestemte seg for å stå over toppstøtet, og heller holde teltet til vi kom tilbake. Rett etter kl 03.00 startet vi å gå med gode tendenser til overtenning. Det ble derfor besluttet å senke farten så mye vi klarte. Vi hadde tross alt nesten 400 høydemeter opp dit de fleste starter på toppstøtet. De første 400 meterne gikk unna med en vanvittig fart, vi kunne notere oss en tid på 1 time opp hit. Formen min var litt så som så etter frokosten, og jeg kunne notere hele fire brekninger den første timen. På 5000meter kunne vi endelig få kjenne solen, som varmet litt. Her føyket det bra langs bakken, og det hele var virket nesten litt trolsk. Tempoet var fortsatt høyt og pausene minimale, så vi gikk omtrent dobbelt så fort som mange av de andre gruppene med guider, og formen min var endelig på topp. På 5300meter ligger den berømte Sadelen. Her hadde vi da nesten 100 personer bak oss, og kun tre grupper igjen videre fremover. Det er lett å si at man skal gå sakte i høyden, men med konkurranseinstinktet til Lars og meg var dagens førstebestigning innenfor rekkevidde. Tempoet ble derfor satt deretter, og siste gruppe ble passert 100 meter under toppen. Gleden var dermed stor da vi endelig sto på toppen etter kun 5 timer, og med resten av køen lengre nede på fjellet. Etter en 20 minutters pause på toppen sa vi oss fornøyde, og begynte turen tilbake til teltet. De siste 300 høydemeterne fra Sadelen og opp til toppen er de bratteste på turen. Her ble det derfor en del venting i solsteiken for vår del, da det var mye kø på vei oppover. Vi hadde ingen hastverk på vei ned, og tok heller noen ekstra pauser på de sikre stedene, da mange av de som gikk var uerfarne og fort kunne sklidd ned på oss. Synet av leirplassen var et etterlengtet syn, og det var veldig deilig å kunne krype inn i teltet og soveposen. Retur var et faktum neste morgen, og vi hadde nå tre dager som skulle slås i hjel på det lille tettstedet rundt hotellet. Det var etterlengtet å kunne slappe helt av uten å måtte jage flere høydemeter, og de lokale restaurantene ble hyppig utforsket i tiden frem til avreise.

Alle Helsport Patagonia blir levert med kuldegrop som standard.

Og Svir som fa.. når dyret setter av sted. Brannsår ved feil linebruk under sporoppsøk gjør vondt 😆

Søndag og bra turvær. Søndagsmorgen var det tid for en liten titt på værmeldingen og sjekke om bestyrerinnen ville være med. Værmeldinge var grei - litt vind, men fortsatt 12-13 grader, muligheter for sol ut på dagen. Våren fortsetter med andre ord. Og Bestyrerinnen ville være med på tur. Det ble en runde på hvor turen skulle gå. Bestyrerinnen kunne tenke seg å ta turen fra Sola til Sele samme med andre gode turvenner. Jeg har gått en del langs sjøen og så helst at vi tok turen inne i landet. Jeg hadde selv tenkt på en tur fra Gramstad til Paradisskaret opp mot Mattisrudlå, videre til Bjørndalsfjellet og ned mot veien. Så langt så godt. Om turen skulle forlenges videre over Fjogstadnuten og Revesholen og tilbake til Gramstad ble foreløpig ikke tatt med. Denne gang var det mitt forslag som ble fulgt. Vi startet hjemmenfra og håpet på at værmeldingen skulle få rett. Det kom noen få dråper på ruta innover, og asfalten var våt i Sandnes. Vi fant en parkeringsplass på Gramstad. Noe som ikke var like lett for folk som kom senere. Det ble fort fullt med bil. Over myrene var det fortsatt tørt, selv om det hadde regnet en del den natten. Heldigvis var fjell og stein tørt, så det var greit å ta seg fram opp Rinda. Det vil si "greit" er ikke helt dekkende for situasjonen. Stien opp er bratt. Skikkelig bratt i over 200 høydemeter. Den er ikke spesielt "eksponert", men det er så avgjort en utfordring for meg på grunn av min skepsis til høyde... Bestyrerinnen har ingen problemer med høyder, og har etterhvert fått så pass god kondisjon at bakken kunne tas i greit tempo. Med andre ord med pulsen på topp. Tørt fjell gjør det mulig å komme opp, jeg tror ikke denne bakken er noe for meg i dårlig vær. Det var andre som også var på tur i samme løype denne dagen. Heldigvis var det folk som kunne tenke seg en liten prat - sånn inne i mellom de bratteste kneikene. Vel oppe på Mattisrudlå, var det tid for en kikk rundt omkring. Og det var lett å få øye på Bjørndalsfjellet lengre borte i nordøst. Det er en del småtopper mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet, og det merkelige er at over disse toppene så hopper Bjørndalsfjellet stadig lengre vekk.... FRa toppen av Bjørndalsfjellet og ned til veien er ikke lange stykket, men det er mye ned. Bakfoten streiker i nedoverbakker så jeg går forsiktig. Det gjorde ikke en del andre som for forbi, noen på stiløping og andre på tur med sekk og utstyr. Nede på veien var spørsmålet om vi skulle forlenge turen rundt Fjogstadnuten. Vi kikket på klokka. Den var ikke mye over ett, litt tidlig å avslutte søndagsturen. Vi la ruta videre over veien og oppover mot Fjogstadnuten. Vi fikk en fin tur over heia til Revesholen. Det ble ikke sol, men været var akkurat passe turvær. Myra var passe tørr, og søndagsturen passe lang da vi atter sto på parkeringsplassen. Vi brukte omtrent tre timer på turen, som antakelig ikke er mer en vel en mil. Ikke noe topptempo, men det skyldes for en stor del alle oppover - og nedover - bakkene. Men en fin tur var det. Les hele artikkelen