Vinnerliste

Nok en helg med skibesøk. Kort nærtur med pulk (for treningens del) i nærområdet i går. Neveltoppen fra Nordseter (igjen) i dag med besøket og moren min. Fjellskiene skulle luftes litt, og kortfellene var kjekke å ha på tur opp, men da de skulle tas av på turen ned viste det seg at de hadde fryst helt fast. Litt dårlig glid nedover til bilen igjen mao, men desto mer treningsutbytte...?? Uansett en super dag og tur. Merkelig lite folk i løypene - kanskje kulda hadde skremt dem? Men så å si helt vindstille - også oppe på toppen - og null skyer gjorde temperaturen særs behagelig! Nydelig start på dagen. Bare å komme seg opp og få laget kaffe og spist frokost, smurt niste og pakke sekken! Og en kort liten ekstrarunde da vi kom hjem igjen (med langrennsskiene og ørlitt bedre glid!)

I dag gikk turen fra Dyrkolbotn Fjellstue og innover til Instebotnvatnet. Vi var litt usikker på føre, men været slo til som vist på film! Så vi tok sjansen på at føret skulle være greit nok. Her var ingen oppkjørte løyper, men folk har vært flink å lage gode spor for de som går på vanlig langrenn. Solen stod på å strålte hele dagen. Fantastisk påskestemning, selv om temperaturen var nede i -9 grader på det meste. Ikke like lett å gå egne veier, men jeg liker initiativet og lysten på å utforske.... totalt gikk småen 7,6 km for egen maskin i dag. Jeg er mektig imponert, selv om vi måtte lokke han med noen bensinstopp på veien Var rakk nesten tilbake før solen gikk ned bak fjellet. En fantastisk dag på ski i dag også. Å enda er det så utrolig mange flere steder som skal utforskes

I dag ble det tidligtur på fjellet for Emil skulle trene fotball klokken 14. Tidlig frokost og tidlig i gang. Med litt flaks så traff vi både bestemor Dutta (Tone) og Greta ved avgang så vi fikk følge til Glimmevannshytta. Der ble det kaffe- og kakaopause før vi måtte snu ned for å rekke fotballtrening. Dutta og Greta tok turen videre mot Rundvannshytta. -10, men nær vindstille gjorde fine forhold. Det har vært ganske værhardt så enkelte rabber er helt fri for snø. Men det er jo februar/mars som gjerne er snømånedene her så det er fortsatt håp for skiføre en stund til Glimmevannshytta: https://kart.finn.no/?lng=23.82945&lat=70.64884&zoom=21&mapType=norortho Bilder Glimmevannshytta: https://www.google.no/search?q=Glimmevannshytta&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0ahUKEwjh6KuItIzZAhWEiywKHbE6ByUQ7AkIVA&biw=1600&bih=1094 https://kart.finn.no/?lng=23.82945&lat=70.64884&zoom=21&mapType=nororthohttps://kart.finn.no/?lng=23.82945&lat=70.64884&zoom=21&mapType=norortho 2018-02-04 12.51.58.mp4

Siden «alle» har dratt til fjells og topptur i helgen, dro @Terka og jeg til skogs. I et iskaldt juv. Endelig fikk vi lekt i skikkelig is 😀 Kinnartaggen i Hyggen leverte. Så utrolig gøy 😀 har så vidt testa isklatring før og det er jo helt vannvittig gøy 😀

Flott søndagstur - nok en gang rett ut fra leiligheten Jeg trives veldig godt med å ha fint turterreng så tilgjengelig, men samtidig gjør det at jeg altfor sjelden tar bryet med å se andre områder. I dag var været så strålende at selv om det var kjente stier, var det en skikkelig boost å være ute og å kjenne at solen faktisk begynte å varme litt På Olsokfjellet ble 12 sekunders forsinkelse på kameraet som balanserte på varden, en liten spurt og deretter late som man med stoisk ro har stått og sett utover Fyllingsdalen og tenkt filosofiske tanker i lang tid: Turen gikk så til Viggohytten, der det var så folksomt at det var 15-20 minutters ventetid på en vaffel - så jeg nøyde meg med en kjapp kopp kaffe, før jeg satte kursen hjemover. Måtte jo også knipse "standardbildet" i nedstigningen fra Holefjellet En fin tur - men burde nok satt av mer tid til en skikkelig tur denne helgen, tror jeg.

Flott å se at det lysner oppe hos dere @Espen Ørud - det går rette veien nå! I fjor var Torghatten med i den lokale fjelltrimmen og boken måtte skiftes/telles. Torghatten har vi tatt ut av fjelltrimmen siden et fall i de bratteste partiene kan være fatalt. Det var derfor med spenning vi alle sammen satte kursen mot toppen. Det gikk bra både opp og ned brattene, selv om det lå en del is. Det er utrolig kordan man skjerper sansene når man virkelig må ta det med ro nedover. Testet isen på vei hjem..Flotte vinterdager nå..

En tilsynstur til DNThytta i Skipsfjorden på Vannøya i Troms. Et par timers gåing over fjellet hver vei. Nydelig vær og føreforhold i Tromsø-området enda. Rundt 10-. Inne på hytta var det -6 når vi kom, og fikk 12 g før vi dro derfra i kveld. Aluq var turkompisen som ble med i dag😊

Da det i helgen har dratt seg til med -32 i vårt "hovedturområde" på Sennlandet valgte jeg og junior en mer bynær skitur med innlagt kaffe- og kakaopause på åpen hytte. Her var det vesentlig mer overkommelig temperatur også. 2018-02-03 15.33.24.mp4

Gittiamo og Terka: vi var rett i nærheten, ute på isen med tre unger 😊👍 Først en morgentur med Ulv, herlig å hilse en dag som begynner så vakkert. Så har vi vært på knallsterk is ved Hyggen i dag. Går fint å skøyte hele Drammensfjorden på langs om man vil. En utrolig flott dag!

Posen var helt suveren!! Tror ikke at jeg hadde klart meg uten. Med en pose med -12 i komfort, som jeg vanligvis fryser i, holdt jeg varmen i nærmere -20 i natt. Kunne ikke vært mer fornøyd med "investeringen" Legger med et lite værbilde fra turen, som var min første solotur på vinteren

Det ble en lang og kald, men vakker skitur i Romeriksåsene denne lørdagen. Tok toget til Harestua og så fort jeg hadde kommet meg opp i høyden ble det en strålende dag på ski, selv om det beit bittelitt i kinnene. Turen avdekket at det var laget en ny og flott trasé mellom Råsjøen og Hakkim. De siste solstrålene forlater Romeriksåsene, på vei ned mot Harestua.

-27 klokka 10, turen gikk til viglsjøen. Drygt 2 mil tur-retur. Dog stusselig å prøve å ta bilde av fjell og horisont med en mobiltelefon. @Espen Ørud jeg hadde fersken fra real på flaska. Så du det svaret?

Kjørt løyper her nå så har prøvd skia i spor i dag, breie ski funker helt fint i turspora her

Når det rapporteres om minus 30 grader i fjellet så er det helt ok å leke seg litt i nabolaget hjemme. 🤣 Litt vinterjuving med både "alpin" og is-klyving er fin trening mot litt mer bratte fjellturer. 😊

Det er vel stort sett slik at man får det man betaler for. En skalljakke til 999.- kan ikke sammenlignes med en jakke til 6999.-. Kvaliteten på materialene er garantert ikke like bra, det er neppe Gore-Tex eller Dermizax-membran på en så billig jakke, og hvilken kvalitet er det på glidelåsene? Hvordan er sømkvaliteten og tråden, og kvalitetskontrollen på de ferdige jakkene? Det står at Norheim-jakka er pustende, men ikke hvilke stoffer eller evt. membran den er laget av. Så kan man diskutere om noen ytterjakker i det hele tatt er verdt 6-8000.- (eller 12000.- som Norrønas nyeste). Så lenge noen vil betale den summen, er svaret ja, da er den verdt det. Selv om de reelle produskjonskostnadene (materialer og arbeid) er mye, mye lavere. Prissetting av varer er uhyre komplisert. Polet selger rødviner til 45.000.- pr 0,75 l flaske, og mange vineksperter mener at ingen viner i verden er verdt den summen, sett i forhold til hva man får for pengene. Likevel ligger folk i kø i i sovepose ei uke før polet åpner for å kjøpe kassevis av dem (eller det er jo egentlig au-pairen til kjøperne som må ligge i kø). OK, mange av de flaskene blir aldri åpnet, det er investering av penger. Akkurat som de som kjøper nye Leica-kameraer for hundretusener. De blir aldri tatt i bruk - de vakuumpakkes og legges i en bankboks i Hong Kong. Verden er splitter pine gal. OK, beklager avsporingen . En skalljakke til 999.- ville ikke jeg brukt på krevende fjellturer, men jeg ville heller ikke kjøpt en jakke til 7000.-. Man får gode jakker et sted i mellom de ytterpunktene, og aller best er det å kjøpe et pent brukt eksemplar på finn. Bra for både økonomien og miljøet!

Den fjortende dagen på turen, jeg har nå altså vært ute i min hvite vest og stråhatt i to uker, tok meg fra Chikurinji-tempelet til Tanemaji-tempelet. Dagen bød på strålende vær, men var ikke like spennende av innhold. Den bød på en kort ferge-tur, en avstikker til en annen helligdom som ikke var like spennende, men og et nydelig tempel på toppen av en ensom kolle ut mot havet. Jeg avsluttet dagen i tsuyadoen til Tanemaji, dette er gratis overnatting for pilegrimer i templene. Kart over offentlig transport i Kochi. Nå, hvilken buss skal jeg ta? Og hvor er jeg egentlig? (Shikoku Henro) Dag 14: Chikurinji - Tanemaji

Vinteren er den flotteste på noen år her i Hurum. Har kost oss veldig på tur til den lokale turisthytta i dag.

Etter å ha lest det som virket som et utall innlegg om isfiske, måtte det testes i dag. Ifølge Bjarne er jo isfiske spennende til og med når man får null niks, så da kan man jo ikke gå rundt uten å ha prøvd. Så i dag ble det en tur på Pollåsvannet. Her skal det finnes både røye og ørret, og visstnok ganske stor størrelse også. De som vil se hvordan det gikk, kan sjekke bloggen HER. (Jada, bålet brente faktisk nesten opp. Forbausende lenge, i hvert fall.)

Jeg vil tro at fyringsteknikk, kjelen (størrelse og type) og evt. vindskjerm har minst like stor betydning for CO-utslipp som selve brenneren. Antagelig større. Brennere som brenner fritt med blå, ren flamme slipper ikke ut mye CO.

Har et inntrykk av at hva som blir anbefalt, er sterkt korrelerende med hva anbefalerne eier selv... eierne av msr anbefaler msr og eierne av primus anbefaler primus. Det eneste rette er vel egentlig å eie en av hver

Oppdatert bloggen med bilder fra noen fine skiturer i Nordmarka og Lillomarka: Fra Stryken. Bilder fra en nydelig skihelg i Nordmarka og Lillomarka

Til de av dere som handler på Fjellsport i disse dager: Rabattkoden mo-y4x og koden MAMMA ifm morsdagen gir begge 25% rabatt.

Neste dag ble en mer interessant dag, selv om været skyet til med et enkelt lett regn mot ettermiddagen og kvelden. Det beste med dagen, utenom de to templene jeg besøkte, var faktisk stedet jeg gikk til for å overnatte, som hadde sin egen private onsen hvor man satt ute og kunne nyte utsikten over havet og kysten i ly for regnet. Utsikt mot Usa og Yokonami Sanri halvøyen fra toppen av et pass. (Shikoku Henro) Dag 15: Tanemaji - Shōryūji

Der var hun😊 Skikkelig bortgjemt mus 😂

Lierne er jo også bra da. Mye villmark og åpne områder som er best å besøke når det er snødekt. (Mye myr).

Det er vel ingen birøktere som varmer honningen før den slynges. Da hadde nok tavlene, i hvert fall de som det ikke har vert yngel i, røket filleveien i slynga. Noen birøktere som ikke har roterende sil varmer kanskje honningen før den siles, men jeg vil anta at ca. 30 grader er nok til at den renner greit gjennom silen. Honning tåler å bli varmet opp til ca. 70 grader uten at den forandrer seg nevneverdig. Mye av den utenlandske honningen som selges her i landet blir importert på store 200 liters fat. Så blir den kjørt gjennom et anlegg hvor den blir varmet opp til ca. 70 grader før den presses gjennom en trang dyse og over i pakkeanlegget. Dette gjøres for å fjerne eventuelle sukkerkrystaller som dannes når honningen lagres kaldt. Vanlig norsk honning blir krystallisert før den blir solgt. Dette gjør birøkteren selv når honningen ikke leveres til honningcentralen. Krystalliseringen består i at fersk honning, som er veldig flytende, settes i et kjølig rom og så blir den rørt, for hånd eller med maskin, hjerne et par ganger per dag, helt til den er passe stiv. Hvis ikke dette gjøres så dannes det sukkerkrystaller i honningen og da er det ikke så mange som vil ha den. Til de som liker honning: Ikke kjøp importert honning. Det undergraver birøkternæringen i Norge som driver med veldig små marginer. Det hender også at det kommer ut honning i butikkene med kilopris ca. kr. 30,- eller deromkring. Dette er ofte en lys og hard honning som etter min mening skulle ha blitt brukt til dyrefôr eller til brygging av honningmjød. Denne honningen er ofte fra birøktere som leier ut bier til de store gule rapsåkrene på Østlandet, og denne rapshonningen er noe boss. Kjøp norsk lynghonning, og gjerne rett fra birøkteren. Da vet du hva du får.

Endelig en litt lengre tur - i finvær. Endelig langtur. Endelig finvær. Endelig fungerte foten en stund. Det var lenge siden vi hadde svettet skikkelig i oppoverbakken fra Natural Park. Omtrent et år, og det til tross for at vi alt har vært innover noen ganger i år. Sol i bakker, gir svette. Planleggingen manglet, men endelig var Edvin på plass som turleder, og det kunne i tillegg se ut som om han var klar for en litt lengre tur. Alt fredags kveld ble det klart at det ikke ville bli mange på lørdagstur. Selv om værmeldingen var fin. Den kvinnelige del av følget ville hvile beina. Bestyrerinnen skulle passe barnebarn og jeg var satt opp som avløser for bestyrerinnen. Edvin møtte opp på appellplassen klokka 10, og bare Sigbjørn kom etter. Planen var å gå til Norskeplassen og så sjekke form og føre. Sigbjørn hadde skumle planer om en langtur. Det hadde blitt mange korte turer til nå denne turen. I det de var klar til avgang, kom beskjeden fra HK at jeg ikke trengtes som avløser, og kunne stille til start. Det ble noen hektiske minutter, før alt var på plass og skoene knyttet. Vi ble tre på tur denne lørdagen, og vi ble enkelt enige om å ta den bratteste bakken opp fra Natural Park. Den starter til venstre for inngangen. Og bakken tar omtrent hele stigningen i en jafs. Pulsen kom kjapt opp. Innover motNorskeplassen gikk det greit unna. På plassen var det hektisk aktivitet. Politiet var observert på vei opp og alle spor av salgsvirksomhet måtte vekk. Vi satt og så på skuespillet. Det fungerte greit for alle tre. Denne dagen måtte det bli en litt lengre tur. Vi ble eninge om å ta opp til "Våres plass" gjennom Champanjedalen. Vi møtte en del syklister som brukte deler av stien. Fra toppen over Champanjedalen var sykkelsporene vekk. Det er en drøy og bratt bakke ned i til bunn og en ennå drøyere og brattere bakke opp på andre siden. Regnværet siste uke hadde gjort at bakken var hard som betong. Enkel å gå på, og null fare for utgliding i løsgrus. Det gikk fort ned og ikke fullt så fort opp bakken. På "Våres Plass" traff vi kjente. Her møttes ungdom på 70 og deromkring til prat om maraton og slike utskeielser. Vi fortsatte mot Karpedammen. Det var helt greit å komme opp i høyden og få noe trekk i ansiktet. Nede i dalen hadde det vært hett... I Karpedammen var det - fisk. Nede ved stidelet mot "Våres Plass" - Eivindsplass på veien mellom Norskeplassen og Contadores, ble det nødvendig med en sjefsbeslutning. For egen del mente jeg at kneet hadde fått nok denne dagen, mens Sigbjørn og Edvin var klar til å forlenge turen. De tok innover mot Eivinds plass, mens jeg tok sikte på Sukkertoppen og Norskeplassen. Foten var litt stiv og vond et stykke. Bakkene fra Sukkertoppen og ned til Norskeplassen ordnet den saken. Nede på Norskeplassen var jeg klar - for en kjapp tur i "Dalen". Endelig fikk jeg en tur - som i gamle dager - i full fart. Det var heldigvis ikke mange folk på vei gjennom "dalen" denne dagen. De få jeg passerte må ha lurt på hva i alle dager jeg sprang etter. Jeg har nå gått "Dalen" noen ganger, og husker fortsatt første gang. Da syntes jeg den var både bratt og at det var skumle plasser med stup på siden. Denne gangen gikk det i full fart uten merke noe til slike ting. Les hele artikkelen

Ei bok eg har sikla på ved besøk på museumet i Longyearbyen, men som feriebudsjettet ikkje har tillete nokon av gongane. No var den jaggu på tilbud hjå bokklubben.

Var ute og testet min nye Optimus Nova og mine nye MSR gryter/skåler/kopper 😀

Den korte men kjekke turen. Det er en tur på Kanarieøyene jeg gleder meg spesielt til. Den går fra Mogan og over fjellet til Venguera. Dette er ikke en lang tur bare tre fire kilometer hver vei, men her er det opplevelsene som gjelder og ikke lengden. Denne gangen gikk turen på en torsdag og det var en god gjeng som hadde meldt seg på turen. Heldigvis var turleder Edvin på plass, og kunne lede oss ned bakken til buss-stasjonen i Puerto Rico. Tidlig.... For å komme til Mogan gjelder det å nå bussen i Porto de Mogan klokka 10:40. (Bussen går hver time - ti over halv.) Vi var en time for tidlig og kunne ha tatt bussen 09:40, men gruppa manglet et nytt medlem som skulle komme med en senere buss. Tilsammen ble vi ni stykker på tur denne dagen. Turleder og assisterende turleder var med. Sigbjørn og Anne Lise pluss venner fra nordfylket, Kjell, Bestyrerinnen og jeg utgjorde resten. Det ble folksomt på bussen oppover mot Mogan. Vi reiste fra regnet i Puerto de Mogan og opp mot mørke og truende skyer. Heldigvis var det opphold i det vi startet på stien oppover mot skaret mellom Mogan og Venguera. Det ble faktisk sol og varme oppover et stykke. Nå blåste det ganske kraftig på toppen, så her ble det ikke den vanlige stoppen. Vi skynte oss videre... Det som møtte oss over kanten var Venguera i sol med regnbue over. Og igjen vil jeg påstå at vi egentlig ikke har bruk for regnbuer på tur i syden. Som nevnt er turen frem og tilbake ikke lang bare 7-8 kilometer tilsammen. Det hjelper på med en stigning på 400 høydemeter i tillegg. Likevel er dette en kjekk tur. Stien følger en gammel "camino" - sti - vei, som ble brukt i gamle dager, før bilveiene kom. Mogan er en gammel by, og Venguera er en gammel liten landsby. Bare det å komme til et sted som ikke er preget av turisme, og få et glimt av "gamle dager" gjør turen verd å gå. Fra passet ser Venguera ut som en oase i fjellet med grønne planter, palmer og bananer og sitroner. Stien nedover slynger seg greit langs fjellet. Det er aldri bratt, og fortsatt er det mye igjen av den gamle "caminoen", Med en liten vegg på den åpne siden og nærmest brostein i stien. For min del er det kjekt å gå slik på gamle stier. Det er temmelig ulikt andre plasser jeg har gått. Og det gjør det interessant. Nesten nede ved Venguera, fikk vi regn på oss. Det ble opphold i det vi nådde Plazaen og stedet hvor vi hadde tenkt å spise lunch. En temmelig våt gjeng, og stedet hadde ikke plass innendørs. Vi måtte finne en annen plass til lunchen. 9 stykker som spiser pizza og prater kan antakelig høres lang vei. Vi gikk samme vei tilbake. Det blir likevel en annen tur. Det oppdaget de tre karene som gikk feil... Det blåste fortatt friskt, men regnet holdt seg borte og vi fikk tid til en liten Underberger under toppen. Nesten nede kunne vi se klokka tre bussen kjøre. Det ville derfor bli tid for en stopp i Mogan, før vår buss gikk klokka 4. Selvsagt fikk vi regn nesten nede, og nok en gang var det en våt gjeng som inntok spisestedet. Nok en skikkelig fin tur til Venguera, selv om det både regnet og blåste. Dette er en så pass kjekk tur at vi muligens tar den en gang til før vi reiser fra øya. Forhåpentligvis da i sol og med mer sommertemperatur. Les hele artikkelen

Shait..da røk jeg på en 442 fra Bikester jeg også. Var den siste de hadde, så da ser det ut som vi har tømt lageret..

Bilde jeg tok på Hardangervidda i fjor. Noe av det mest selektive ørretfiske jeg har vært med på. Legger ved videolink til Andre´ Brun sin variant som er knall. https://www.youtube.com/watch?v=Y-MP8M3JSi8

Standard liten Prozigma kameraveske hvor skulderstroppen er klipsa av og to karabiner brukes til å feste forran når jeg går med sekk (som på første bilde i tråden). Brukes til mitt gamle Nikon D80 m/linse, en ekstra linse, ekstra batteri, og div småting.

Den holder vel egentlig lenge på tur, ca 1850 kroner med frakt, Hadde du bodd i USA så selger Amazon den samme for 750 kroner med frakt: https://goo.gl/dxRER1 og det er litt surt å vite. Hva det koster med frakt moms og toll hit aner jeg ikke. dsk

Ser at Bikester har lettpakkerversjonen, fjærlette 5,3 kg. Men da har man bare to brennere og usle 4,22 kW å leke seg med, riktignok.

Tok vel litt hardt i veid den til 9,5 kg med litt i tanken. Det påstås at den har en samlet effekt på 25600 BTU som er rundt 7,5 kW. Jeg tviler på at det er så mye, men det går igrunnen greit å koke opp rakt på alle 3 brennerene, så kanskje 2+3+2 kW hvis jeg pumper opp høyt nok trykk.

Jeg bare måtte dra fram min aller største Coleman i dag. Kun egnet for bilferie. Gjetter på rundt 15 kg, og en samlet effekt på 4-5 kW

Takk, hadde aldri funnet den uten å spørre her 😂

Til det "vanlige vedlikeholdet" av kniver, både tur og kjøkkenkniver, bruker jeg Rudolfstroppen. Er veldig fornøyd med den!

Samme på min 48liter

Fine godværsdager, med mye kulde og islagte fjell med skare og en del vind. Noe panisk oppdagde jeg at vi har en del trimbøker som ikke er opptelt etter fjorårets fjelltrim, så en god unnskyldning for å komme seg ut. To topper besøkt.. Fantastisk solnedgang og et helt utrolig lys denne kvelden også. På veien ned måtte jeg på med broddene i det mest islagte og bratte partiet. Kun fior spesielt interreserte..

Nei dette er på Gamlesætra i begynnelsen av Romarheimsdalen (45 min fra Åsane) helt greie løyper (totalt 3,8 km) lite folk og hyppig preppet løyper! Anbefales om man vil unna de mest populære løypene nærmere byen! Er en liten bortgjemt perle dette

Da ble det ny anorakk til vinterbruk, singi fra fjellreven. Har leta etter den brukt på finn, men ikke hatt noe flaks. Så nå ble det en fra fjellsport med "mamma"rabatt. Men døyver samvittigheta med at all fritid tilbringes utendørs så ..;-) veldig spent på denne modellen.

Et lite ninjatips til alternativ søtning er stevia. Stevia fås kjøpt på helsekost, ebay, osv, som rent, tørket hvitt pulver og annet. Du får til og med kjøpt stevia på Plantasjen, som potteplante. 100 ganger søtere enn sukker, eller noe. Så du trenger bare en knivsodd i teen. Det er fint for gramjegerne vel? Ikke øker det blodsukkeret heller. Og ikke skader det tennene. Og for de som er opptatt av slikt: Det er naturlig. Jeg er veldig glad i stevia og syns det gir en bedre søtsmak enn sukker.

Ha, Ha. Du har helt rett! I fjorten dager har jeg brukt denne honningen, og alt jeg har tapt er to uker. Har lest om folk når de kutter ut hvitt sukker, mens jeg , eller for å si det på en annen måte merket fint lite. Så takk for informasjonen. På den andre siden så har jeg fått noen flotte bokser.

Samme. Kjøper de innimellom på 10-kroners marked. Fungerer fint til whisky også 👍🏻

442 på vei fra Bikester her også nå. Man må vel egentlig ha en Coleman i samlingen.

Ingen som har nevnt MSR Dragonfly? Den har regulering både på pumpe/flaske og selve brenneren. Jeg bruker enten gass eller bensin på dedikerte brennere til hver type brensel, tekst nedenfor brennere med bensin. På Nova (i Trangia oppsett hos meg) og Dragonfly regulerer man effekten direkte på brenneren noe som gjør at det er lettere å finjustere ift matlaging. Jeg forvarmer bare med bensin siden det er drivstoffet jeg har med. På f.eks. Dragonfly er det lett å pumpe opp trykk og slippe ut noen få dråper med bensin pga reguleringen på brenneren for å forvarme. Flammene på forvarmingen er bare noen få centimeter, og når den er antatt varm så er det bare å åpne forsiktig og lytte etter "jetmotor-suset". Er lyden fin så er det bare å brenne i vei, er lyden ikke til stede så stenger jeg ventilen og lar den forvarme litt til. XGK og Soto Muka brenneren har jeg i hovedsak brukt til å smelte snø eller koke opp vann. Soto'en har en fiffig pumpe med innstilling for forvaltning, tømming av trykk i flaska osv, alt tilgengelig ved å dreie på samme justeringsratt. Sist helg var Dragonfly (MSR) og XGK (MSR) med på tur (Kun Dragonfly som ble brukt, XGK var med som backup), og det er i hovedsak dem som kommer til i bli brukt hos meg fremmover. Dem er ihverfall blir mine preferanser per nå. Resten av brennerene som er nevnt gjør garantert jobben helt supert også. Tror det handler mye om hvilke man et vant til (men regulering på selve brenneren er en pluss ift matlaging).

Stilig prosjekt! Er det bare bildene/innbilning, eller er veggene mer skrå enn buet/kuppelform? Pussig nok satt dattera og snakket om å sove i Iglo den samme dagen du startet tråden her. hehe. Ringer deg når vi skal prøve jeg

Jeg og en kamerat reiste til Romsdalen nå i helga så jeg fikk brytt meg på Mongejura. Jeg skal innrømme at jeg ble litt i tvil i det vi satt opp campen og så opp mot veggen, den så faktisk uhyre stor og stygg ut ei lita stund der. Så utover kvelden satt vi og tok et par pils i et helt fantastisk vær før vi krøp inn i soveposene litt etter midnatt. Klokken 07.00 sto vi opp og pakket ned, spiste en skikkelig karborik frukost og rigget oss til. Jeg leste en del reisereferat av andre som hadde klatret ruten før oss, der leste jeg blandt annet om tidsbruk på 19-20 timer og det ble anbefalt 3liter vann per mann. osv. Mens vi sto ved bilen og pakket utstyret i rundt klokken 08.00 diskuterte vi litt at og frem og bestemte oss for og gå for light and fast, vi brukte kun 1tau (60m10mm), så vi gikk for og kun ta med en ryggsekk. da ble det litt trangt om plassen, så vi gikk for 3liter vann totalt, 2polar brød og ei jakke hver. Klokken 0900 startet klatringen, det var en meget rolig start, som vi bestemte oss for og ta løpende. Der var vell først oppe på 6 tau lengde selve klatringen begynte, dette var faktisk en meget morsom taulengde med mye fun klatring!. ved første øyekast ble jeg litt skremt, da jeg trodde ruten gikk over et massivt overheng der, men vi holdt oss til venste for det, og det var bare fint! Der mistet vi også 1Kam Kile, så vi konkluderte med og klatre ned igjen ca100 meter og hente den, da vi ikke akkurat hadde med så altfor overdreven stor rack på turen. Så der tapte vi litt tid, men straks så var vi i rute igjen. Så ankom vi den beryktede off-widthen på 10tl, fantastisk morsom klatring, ikke noe spesielt hard, da jeg hadde forberedt meg på så mye verre, alt i alt, en taulengde og se frem til, avsluttet med et fint sva parti så man får opp pulsen litt Her ble det en liten rask lunch og et par super vann før vi klatret videre. Herfra var det fint fjell og mye morsom klatring . Veggens siste 6er lengde møtte vi på 16tl, nå er ikke jeg noen erfaren vegg klatrer men jeg syns kanskje de har vært litt i snilleste laget når de graderte den til 6, ca halveis oppe i 16tl begynte det og ta seg opp litt, og jeg måtte vertfall tenke meg om et par ganger, et off-width riss som var noe overhengende, men igjen, fin taulengde, men kanskje en smule snill på graderingen der:) fra 16tl og resten gikk som en lek, tok noe løpende og resten no stop. Da vi ankom toppen hadde vi brukt totalt 9timer i veggen. og vi hadde drukket totalt litt over 1liter vann, resten ble tømt ut for og gi plass til utstyret før vi satte kursen nedover. Returen var rett og slett jævlig. for det første gikk vi altfor langt og havnet ved ei demning og ei kraflinje, da måtte telefonen opp, og vi måtte gå langt tilbake Idet vi fant stien, som dog var noe dårlig merket, hadde vi ikke hatt telefon, hadde vi nok heller ikke funnet den. Det var bratt, herregud som det verket i lårene på tur nedover. HER ANBEFALES SKIKKELIG GODE SKO! vi fulgte stien helt til vi kom oss ned på hoved veien, derfra var det vell en 10-15minutt og gå til parkeringsplassen på Kirka, hvor vi hadde parkert Alt i alt! En fantastisk fin tur, som anbefales til alle klatrere der ute! Det blir nok absolutt ikke siste gang jeg tar den ruten vertfall Flere som har klatret Mongejura? Har dere lignende storvegg ruter og anbefale?