Vinnerliste

Da den planlagte nyttårsfeiringa i Dividalen gikk føyken grunnet influensa, føltes det akkurat passe krevende å vandre 500meter opp fra huset i dag. Med kikkert, liggeunderlag og bål var det lett å føle seg litt bedre, og særlig når 10 spekkhoggere svømmer frem og tilbake i fjorden nedenfor.

2017 var et sjelden snøfattig år. I slutten av januar hadde jeg en ledig uke, og etter litt frem og tilbake ble det bestemt at turen skulle gå til Finse. Der var det nok snø ifølge hotellet der. Ikke mye å velge i, når det kom til steder med snø. Pakket slik som NSB hadde krevd. Plass bestilt til pulken fra Hønefoss til Finse. Knotete å ikke kunne ha en ferdig pulk, men fikk da alt om bord. Ikke til å tro at dette bilde ble tatt 25 januar, på Geilo. Lite snø også lengere oppover i Hallingdal. Mye overvann, og begynner å bli litt bekymret for snøforholdene. Dette er mellom Haugastøl og Finse. Ankom Finse, isete og rundt null grader. Snakket med et par lokale og isen var ikke trygg, var en dame som hadde gått gjennom for ca 14 dager siden. Traff en som måte reise ned da hunden hans sleit med såre poter på isen. Han hadde bare et råd "Hold deg på beina" det er iset og glatt over alt. Begynte å få litt bange anelser..... Gikk et par km på rallarveien, vondt å gå, hadde ikke trengt ski, men brodder. Ble ikke spor etter skia, og pulken skled sidelengs i hellinger. Slo opp teltet, problemer å få ned pluggene på grunn av isen/kraftig skare. Varmt i soveposen, alt for varmt.... hmm dette var ikke beregnet.. Litt vind og snø på natta, for så å gå over til regn. På morgenen var det 3 pluss grader og regn. Ser på bildet at teltet har strekt seg. Helsport Patagonia var teltet jeg brukte med dobble stenger. Et bra telt til sitt bruk. Helt glassert, skia nærmest er til tauet som jeg fester fast teltet til pulken med slik at det ikke skal blåse avgårde. Så langt kom jeg. Ikke mye å skryte av. Sjekket været, og det var meldt varme og regn i 3-4 dager. Vestlandsværet hadde slått til for fullt. Sola dukket såvidt opp. Tok en beslutning om å reise hjem, hadde ikke brodder med meg, og eneste mulighet var å søke opp i høyden, men pulk på 50 kg og bare isen går ikke bra. Fort gjort å skade seg, når en ikke er så god på ski. Utryg is på vann og ikke kvista løyper sammen med lite snø er ikke en trygg situasjon når en er på solotur. De sies at vi pakker våre frykter: min var mye løssnø, som jeg opplever som det mest krevede å forankre telt, særlig hvis det er vind. Hadde med lange snøplugger og snøanker. Møtte en utenlandsk turist på sykkel med ballongdekk med pigg, som syklet rallerveien. Hadde med CO måler som en test på turen, ga aldri lyd fra seg. MSR XGK ex er førstevalget på solo vinterturer, den minst skumle med tanke på kullos. Arbeidsgrop og snø klar til smelting. Buksa godt brukt, og lappet med teip. Alle bilder er tatt med Sonim xp7 turtelefon min. Måtte stå på den røde rottefella spaden for å komme gjennom skaren/islaget. Hadde med mat for 8 dager. Kom hjem med mat for 7 dager. Tåkete når jeg gikk tilbake til Finse. Det var en del som holdt på med kite på ene delen av Finsevannet. Bare slaps på perrongen, dette er ikke Finse i slutten januar i mitt hode. Muligens at vi må venne oss til dette fremover. Beina tapet etter alle kunsten regler. Ja, hva lærte jeg av en tur til Finse i januar: Ha med brodder! Du får fjellmannpoeng av kona ved å faktisk kunne snu på en tur Ikke hør ang snøforhold med noen som har økonomiske gevinster i det NSB er ikke veldig kompatibel med pulk, og forferdelig dyrt. Det er nettkamera på Finse Finse er veldig værutsatt og har oftere enn du tror vestlandsvær. Noe @tronn sikker kan bekrefte. Vintersovepose er alt for varm i 3 pluss og rått regnvær, blir klam, og 90 cm glidelås blir i minste laget. Alt utstyret var med og virket ok. Med tar nok bilen til Haldne fjellstue neste gang. Jeg prøver på nytt i år, nå med brodder på pakklista

Fullmånekveld (nesten), stjerneklar himmel og behagelig temperatur, og aktiviteter etter skolen har ikke rukket å starte etter jula enda. Dro med ungene ut på skitur bak huset. Månen var litt for treg til å komme opp, så dukket først opp da vi var tilbake, men det var kjempefint inne i skogen med hodelykter nå. Kommet veldig mye snø siste par ukene, så det lover jo veldig godt for kommende uker!

Denne turen var Jens og jeg på i 2012. Vi var av gårde siste uka i juni og vi hadde følelsen av å dra tilbake i tid, fra sommeren til våren. Vi startet med å padle over Breidvatn. Etterpå ble vi enige om at vi burde padlet nærmere land. Det var kaldt i vannet og i ettertid ser vi at det ikke var sikkert nok. Lurt å ikke gjøre samme feilen gang på gang på gang. Vi la til land ved Kilane og bærte over til Kaldsåni. Så padlet vi til innoset til øvre Kaldsvatn og fant en teltplass der. Jammen ble det et par fine ørreter på veien, de ble en glimrende frokost.. Dagen etter ble det en del bæring. Først sekk og så kano. Vi var det enige om å padla kanoen opp et roligere parti i elva. Vi hadde ikke sett nøye nok på dette partiet og når vi var halvveis kom vi til et sted hvor strømmen fulgte en fjellknaus som stakk ut i elva. Strømmen traff derfor tuppen av kanoen fra siden, som en slegge. Kanoen ble slengt den ene veien, vi ble kastet den andre veien, og kanoen gikk rundt. Smeltevann er kaldt, og det ble nok litt panisk i starten, i hvert fall for min del. Men vi kom oss til land og kanoen var like hel. Det eneste vi mistet var mine briller. Heldigvis hadde jeg med solbriller med styrke og været var fantastisk. Det klarnet faktisk opp i kort tid etter velten og klestørken gikk greit. Dette værskiftet var helt motsatt av hva som var meldt. Nok en gang viser det seg at langtidsvarselet ofte ikke slår til i fjellet. På veien oppover i dalen fikk Jens et par fine ørreter i et tjern (den største var 750g). I elva var det iskaldt vann og livløst. Det var synd, elva var skikkelig fin mange steder. Til slutt kom vi oss opp til utoset til Einarshyttvatnet. Der fant vi en usedvanlig flott teltplass. I terrenget var det mye snø og is, og vi var nok en uke for tidlig ute for fisket sin del. Men det var allikevel flott å være der oppe, særlig siden det var så fint vær. En flokk på 10 reinsdyrbukker så vi også! Det ble et par netter oppe på fjellet. Vi henta kanoen og padlet rundt i isflakene. Det var veldig flott, men fiskesuget trakk oss ned i dalen igjen. Dermed bar vi sekker og kano ned i dalen. Selv om vannet i Kaldsåni var kaldt, så fikk vi mye fisk i tjerna som ligger på nordsida av elva. Det var fisk overalt, også i små bekker. Døgnfluene klekka, og vi fikk fiska fra oss. Det var lite spor etter mennesker her, og sauene var ikke sluppet ut på beite ennå. Vi så derimot hoggorm, ryper og elg i solnedgang. Det var også overraskende stor fisk i noen av de små tjerna. Jens mistet en stor, det var den håven da. Hjemoverturen gikk uten uhell. Året etter dro vi litt lengre opp i elva, da dro vi to uker senere.

Mange fine bilder fra jula her! Selv har fruen, jeg og våre to firbente venner tilbrakt romjula og nyttårsaften på hytta i Ål, Hallingdal. Snødd mye! Vi var også en dag i akebakken i Skarslia. Anbefales! Utrolig gøy! Legger ved en liten videosnutt fra akingen. Farten er IKKE satt opp i videoen, selv om det kan se sånn ut! Hytta sett ovenfra. Full fart i akebakken. Veldig heldig med været denne dagen, men det var kaldt. Rundt 12 minusgrader. Det resulterte i veldig røde kinn og iskalde tær etter å ha sittet på et akebrett et par timer. Godt nytt år!

Sammen med gutten på en av de lokale fjelltoppene i dag. Mye snø, og helt opp til livet på meg enkelte steder... IMG_0758.mp4 Som en test la jeg inn en plugin for å laste småvideoer her.. det funker sånn noenlunde..

Preludium Siden ungene denne jula skulle feire hos mor så ble det pluttselig en åpning for turmuligheter for undertegnede. Det ble endel mysing på nett for å blinke ut et mål, startet til slutt en tråd på forumet her og fikk som vanlig masse gode tips. Til slutt endte jeg opp med Gausdal/Vestfjella (Langsua Nasjonalpark) - Kjært barn har mange navn! Turen skulle starte fra vestsiden, nærmere bestemt fra Selstølen vinterparkering rett nord for Yddin fjellstue. Planen var å benytte de åpne buene fra fjellstyrene, men som ekstra sikkerhet tok jeg også med meg teltet. Torsdag 21/12 brukte jeg på å klargjøre og pakke til turen, pulk, bedding og alt nødvendig utstyr ble gjennomgått for å sikre at alt var i orden. Brukte også dagen til å preparere litt ekstra god mat i tillegg til det sedvanlige tørrforet. Siden dette ikke på noen måte var tenkt som en ekstremtur så ble det pakket ned endel ekstra godsaker og "luksus" varer. Alt ble pakket inn i bilen på kvelden. Det var en god følelse og kjenne på den typiske "turkløen" i kroppen dagen før - værmeldingen så også ut til å gi meg endel fine dager oppe i fjellheimen. Fredag 22/12 startet relativt tidlig rundt 6 tiden på morgenen, jeg ville komme meg så tidlig opp som mulig siden dagene på denne tiden av året er relativt korte. Bilturen gikk fra Vestfold og opp den utrolig fasinerende E16 (ja, ironi!) - Jeg kom til Fagernes litt over klokken 0930. Her fikk jeg etterhvert skaffet meg litt maggot og litt godsaker på vinmonopolet! Rett over klokken 10 ble kursen satt for siste etappe opp mot Beitostølen og Yddin. Jeg kom til vinterparkeringen på Selstølen i 1100 tiden, her ble ting og tang pakket ut av bilen og klargjort etter alle kunstens regler. Endelig kunne vintereventyret starte! Dag 1 - Selstølen til Plankebue (14km) Det føltes rett og slett nydelig og kunne sette i gang de første stavtakene og kjenne på frihetsfølelsen av og endelig være ute i fjellheimen! Jeg fulgte skisporet fra perkeringen i retning Robølstølen, det var relativt bra vær med sol og ikke altfor mange skyer. I det jeg krysset broen over til Robølstølen kjente jeg pluttselig at pariserbrettet dro ut kraftig til siden. Jeg snudde meg å fikk se at det ene drag-festet hadde løsnet helt fra selve brettet, pokker! Stangen som hadde løsnet var festet til et "øye" som igjen var festet til brettet. Dette "øyet" var festet med en låsemutter og skive til brettet. Jeg småbannet litt for meg selv og vandret forsiktig i sporet bak pulken for å se om jeg fant igjen mutteren og skiva som hadde falt av, heldigvis var det ganske hardt føre og jeg fant både skive og mutter noen meter bak pulken, puh! Jeg fant frem leatherman'en og fikk skrudd fast øyet igjen til pulken og strammet godt til, hadde ikke lyst på et lignende tilfelle ved en senere anledning. Så var man i gang igjen og turen gikk videre oppover forbi Robølstøl og opp mot Vesleskag. Jeg fulgte bilveien oppover, det var tydeligvis kjørt oppover her for noen dager siden med løypemaskin eller lignende for det var et bredt og hardt sport. Altså ikke skiløpyer men beltespor. Etterhvert som jeg nærmet meg Vesleskag varmet solen virkelig godt og blodpumpa var godt i gang - det er tross alt noen høydemeter på denne delen av etappen. Det var flott og komme opp på platået inn mot Vesleskag og skue inn og opp mot Store Skag som ruvet i terrenget. Vel fremme på Vesleskag fant jeg litt le bak et skur og tok en kjapp rast. Litt drikke og nøtteblanding gjorde underverker her jeg satt og nøt sola i le for vinden! Planen var nå å brekke av østover i retning Bøllhaug og Plankebue, det betydde og forlate det harde underlaget på veien jeg hadde fulgt og bevege seg ut i mer variert underlag. Det var ingen enorme snømengder slik at det var ganske lettgått hele veien. Jeg fikk feilnavigert litt og fant ut at jeg kom litt for langt nord opp mot Storeskag hytta, en kjapp justering og jeg var på kurs igjen. Noen kilometer fra Bøllhaug satte jeg ny kurs slik at jeg kom opp på vestsiden av Bøllhaugen, igjen ble det endel høydemeter oppover. Jeg fulgte et gammelt scooterspor som fortsatt var hardtråkket. Vel oppe og rett nord for Bøllhaugen tok jeg en liten pause. Jeg hadde brukt endel mer tid en jeg hadde estimert og klokka viste nå litt over 1500. Det var jo fortsatt et stykke frem til Plankebue og jeg ble litt bekymret for dagslyset som nå for alvor ville begynne og forsvinne frem mot 1600. Nå gikk kursen rett østøver igjen og jeg ga litt ekstra gass for å rekke frem før sikten ble altfor dårlig. Jeg kjente på kroppen at det også hadde kostet litt mer krefter en antatt men jeg følte nå at målet var i sikte og presset derfor på videre. Jeg hadde sett på kartet at det var noe nedover og var litt bekymret da det svinnende dagslyset begynte å gjøre sikten noe dårlig. Det skulle ikke være alvorlig bratt ned men med fulllastet pulk er det alltid litt risiko. Føret var også litt ekkelt, det skiftet mellom bærende skare på en centi eller to eller gjennomslag. Det gikk greit den første delen ned men så traff jeg pluttselig på et bløtt lag med snø og skia gravde seg alvorlig ned i snøen. Dette førte til bråstopp og et svalestup med hode først! Her traff hodet mitt igjen på et hardt skarelag og borret seg igjennom og ned i løssnøen - her lå jeg i en haug med ski og staver til alle kanter. Det må utvilsomt ha sett komisk ut tenkte jeg for meg selv der jeg lå og vurderte situasjonen min. Heldigvis var det godt med løssnø slik at jeg ikke hadde fått noen alvorlige slag eller skader. Men det var et svore strev med å komme meg fri fra ski og pulk! Etter en stund klarte jeg til slutt å komme meg løs og få stokket om på utstyret. Jeg kunne konstatere at alt utstyr heldigivs var uten skader og jeg kunne fortsette plogingen ned den siste biten. Nå var det for alvor begynt å bli lite dagslys og jeg satta kursen den siste kilometeren til Plankebue. Vel fremme ved bua spente jeg av skier og pulk og var lettet over å ha kommet frem. Jeg dro i døra men til min store overraskelse var den låst! What? Var ikke denne bua åpen? - Jeg kjente skuffelsen snike seg på - nå hadde jeg sett frem til å komme meg inne i bua og fyre i gang ved ovnen... Klokka var nå 1600 og dagslyset var helt på siste vers. Alternativet var egentelig å begynne å se etter en plass for teltet for det var ikke aktuelt å rote videre rundt i mørket, samtidig var jeg også relativt sliten etter en strabasiøs og lang dag. Jeg gjorde en siste sjekk på GPS og kart for å dobbelsjekke posisjonen. Det viste seg at jeg hadde klart og komme meg til feil bu! Plankebue lå enda omlag 700m lenger øst. Jeg myste så godt jeg kunne og mente jeg kunne skimte en bue i mørket der borte! Lykkelig og lettet tråkket jeg meg bortover igjen og etter noen hundre meter så jeg tydelig bua der borte - herlig! Da ble det alikevel ikke telt denne natta. Vel fremme ved Plankebue kunne jeg med glede konstatere at døra var ulåst - det hadde nå blitt mørkt. Det var en herlig følelse å komme seg inn i bua og få fyrt i gang ved ovnen. Et lite skår i gleden var at jeg hadde klart å brekke den ene staven når jeg skulle inn mot plankebue... det var et gjerde rundt bua og i det jeg skulle innenfor gjerdet klarte jeg å sette fast ene staven i gjerdet samtidig som det var en bratt skrent ned til selve bua og staven ble hengede igjen mens jeg og pulk skled ned skrenten - et lite knepp og staven var i to deler.... Bua var riktig koselig, siden den ikke var så store så gikk det raskt å få varmen opp der inne. Det var uansett ikke mer en et par minusgrader ute så ikke så veldig kaldt. Jeg kunne konstatere at jeg hadde 4G dekning så på mobilen ble radioen satt på og jeg sprettet meg en kald øl og fikk meg en knert med varmende Aquavit, livet var fint igjen etter noen røffe timer! Jeg kunne også konstatere at mitt tidligere ublide møte med skare snøen tidligere tydeligvis hadde vært noe hardere en antatt. I det jeg skulle ta av meg lua så satt den lissom litt fast på hodet og når jeg fikk den av var store deler av den hvite lua farget rød av blodflekker. Jeg hadde tydeligvis fått endel små kutt i skallen , ikke noe alvrolig og sårene hadde allerede begynt å størkne. Resten av kvelden gikk med til å nyte godt drikke, spise hjemmelaget pytt i panne og lytte til radio mens jeg leste i hytteboka. Jeg utførte også en midlertidig nødrep av den brekte staven som jeg håpet skulle holde til etappen i morgen. Varm, mett og god la jeg meg relativt tidlig og sovnet kjapt. Dag 2 - Plankebue til Langsubua (4km) Jeg våknet relativt tidlig sånn i 0600 tida men lå og slappet av i posen frem til nærmere 0700 tida. Jeg fyrte opp i ovnen og rigget meg litt god og varm kaffe. Jeg brukte god tid denne morgenen og koste meg mens jeg studerte litt kart og så på dagens etappe. Jeg skrev i gjesteboka og fylte opp vedkassen slik at neste besøkende ikke kom til nesten tom vedkasse. Jeg ryddet og pakket og i 1100 tiden var jeg klar for avgang. Etappen i dag var egentelig en kose etappe på litt over 4km i relativt flatt terreng til Langsubua. Været var ikke allverden, tåket, overskyet og endel vind. Uansett gikk turen veldig greit selv om jeg rett før Langsubua navigerte litt nært fjellet, det var her den merkede DNT stien gikk men det var mer helling en jeg hadde sett for meg og det ble derfor litt ekstra knot med pulken som veltet i den skrå hellingen. Burde nok sluppet meg litt lenger ned og heller traversert opp igjen mot Langsubua. Ja ja, ikke noe å irritere seg for mye over - det var tross alt ikke noe annet en litt ekstra slit. Jeg var fremme ved Langsubua i 1300 tiden, den lå fint rett under fjellet og jeg var spent på hvordan den så ut inni. Denne hytta var endel større en Plankebue og så noe mer påkostet ut. Grunnet tåka så fikk jeg ikke noe inntrykk av utsikten da sikten bare vare omlag 500m. Jeg fikk pakket ut og drasset utstyret inn i bua. Veldig trivelig bu med fire sengeplasser, kjøkkenkrok, bord ved vinduet og god gulvplass! Planen var å tilbringe to dager her, på julaften var det meldt godt vær og jeg hadde lyst til å ta en dagstur opp på Søre Langsua toppen. Resten av ettermiddagen og kvelden ble brukt til å bare slappe av og nyte roen her oppe i fjellheimen. Jaggu var dette den roligste lille julaften jeg hadde hatt på veldig lang tid. Også her var det 4G dekning så jeg hadde selskap av radio også nå. Det ble konsumert både litt juleøl og whisky/aquavit mens jeg myste litt i hytteboken og ga ut juleønsker i øst og vest på sosiale medier. Jeg fant også store mengder ståltråd i vedboden, denne brukte jeg til å gjøre en mer permanent og solid reprasjon av den brekte staven. Etter endel arbeid hadde jeg fått laget til en solid skjøt som jeg håpet skulle holde godt resten av turen. Jeg la meg i 23 tiden og håpet at værgudene skulle spille på lag med tanke på toppturen som var planlagt i morgen. Dag 3 - Langsubua - Søre Langsua toppen (10km) Jeg våknet i 0830 tiden og kunne konstatere at jeg hadde sovet som en sten gjennom hele natta, deilig! Jeg fikk fyrt opp i ovnen, spist frokost og helt i meg et par kopper kaffe. En titt ut av vinduet avslørte at været så ut til å bli fantastisk, digg! Nå som klarværet og dagslyset var på plass så kunne jeg konstatere at utsikten fra denne hytta virkelig var magisk. Man kunne skue ut over endeløse sletter - Plasseringen av hytta akkurat her var garantert ikke tilfeldig. Jeg fikk pakket klar en dagstur sekk og var klar for avmarsj i 1000 tiden. Det var fortsatt litt vind og sløret himmel men i følge værmeldingen skulle det bli mindre vind og enda klarere uttover dagen. Første delen av turen gikk mot Vesterheimsbua, den lå bare omlag 2km vest for Langsubua. Forholdene var gode og det tok ikke lange tiden før jeg var fremme ved Vesterheimsbua. Tok en rask stopp her og måtte se hvordan den var innvendig. Denne bua var ganske liten men alikevel koselig, fint lå jo også denne bua oppe i fjellsiden. Etter litt påfyll av varm toddy gikk turen videre opp fjellsiden, terrenget var ikke så altfor bratt og det tok ikke lange tiden før jeg var oppe på første platået. Jeg fulgte sånn ca DNT vardene oppover fjellsiden. Siste delen til toppen gikk vestover igjen på nordsiden av Søre Langsua. Fortsatt greie forhold og været hadde nå virkelig blitt helt kanon, nesten vindstille og skyfritt - jaggu ikke ofte man er så heldigmed været på denne tiden av året. Det var en utrolig utsikt her jeg beveget meg oppover mot toppen og jeg nøt det hele i lange magedrag. Jommen er vi heldige her i Norge som har så utrolig mye magisk natur så nært oss! Jeg var glad for gode stålkanter da de siste par hundre meterne opp til toppen var relativt bratte og underlaget var steinhardt. Så var man endelig på toppen ved steinvarden, klokka var bare litt over 1130 og jeg hadde brukt mindre tid en antatt opp. Belønningen for strevet var en magisk 360 graders panorama utsikt så langt øye kunne skue i strålende solskinn. Det er øyeblikk som dette som virkelig gjør disse turene til noe mer en bare en tur - Å stå på slike topper i sånt vær gir meg rett og slett en helt spesiell følelse og jeg bruker sikkert 10min der oppe bare på å ta inn intrykkene som renner på. Jeg får etterhvert summet meg og rigget meg til en plass i le ved varden i sola. Her tar jeg frem litt sjokolade, aquavit og varm toddy fra termosen. Så er det bare å sitte å nyte stillheten, freden og utsikten mens solen varmer i annsiktet. Etter en stund finner jeg frem kamera stativet og kamera for å få tatt litt bilder. Som vanlig tar jeg mange bilder og også endel panorama bilder. Totalt tilbrakte jeg vel en snau time her opp før jeg følte at det var på tide å sette kursen tilbake. Veien ned går veldig greit, gjør en liten bommert og slipper meg litt langt ned på nordsiden av fjellet så må tråkke litt oppover igjen men ingen stor krise. Nedover på østsiden av fjellet så skjærer jeg av ganske langt oppe i fjellsiden mot øst igjen. Jeg hadde sett på veien opp her at det ikke var noe problem å ta en slik snarvei. Sparte nok et par kilometer på denne måten da jeg ikke gikk helt ned til vesterheimsbua igjen. Jeg var tilbake ved Langsubua igjen sånn ved 1530 tiden. Til min store overraskelse fant jeg her to jenter som satt i sola og slappet av utenfor hytta, de hadde også med seg en hund. Jeg hilset høflig både på jentene og hunden, var egentelig veldig trivelig å treffe på folk igjen. Hadde jo ikke sett noen siden jeg startet turen og hadde vel strengt tatt ikke regnet med at det var mange her inne på selveste julaften. Vi slår av en prat og jeg blir tilbudt hjemmelaget brownies som jeg selvfølgelig takker ja til - smakte fortreffelig! Jentene hadde base i en bu omlag 5-6km lenger i sørlig retning viser det seg. De har tatt en dagstur i det fine været og skal tilbake igjen om ikke så lang tid. Etter omlag en halvtime med hyggelig prat setter jentene kursen tilbake igjen og jeg tar en økt i vedboden for å fylle på vedkassen inne i hytta. Det er mørkt enda jeg har fått gjort klart alt som trengs for en hyggelig julekveld inne på hytta. Jeg tenner stearinlys og hører på juleprogrammer på NRK radio. Julemiddagen har jeg jo tatt med i form av en eksklusiv fjordland ferdig ribbe middag. Etter god drikke og julemiddag så tar jeg en tur ut i natten for å forsøke meg på noen nattfotografier. Det er fortsatt stjerneklart ute men det er halvmåne noe som ofte ødelegger litt for de beste stjernebildene. Jeg får alikvel tatt endel bilder jeg blir fornøyd med og kan konstatere at det jommen er en litt spesiell følelse å være her oppe alene på selveste julaften. Jeg savner jo litt ungene og alt det vanligvis innebærere men alikvel er jeg veldig glad for at jeg valgte å gjøre dette. Er en helt egen ro som fyller sjelen her oppe og man får tid til å tenke mye på livets store mysterier og utfordringer. Jeg la meg til slutt i tolv tiden og sovnet som en sten, full av nye minner og tanker. Dag 4 - Langsubua - Plankebue (4km) Ny dag og nye muligheter, jeg våknet ikke før i 0900 tida denne morgenen. Etter litt frokost og kaffe kunne jeg konstatere at været i dag ikke så all verdens ut - hverken ut av vinduet eller i følge værmeldingen. Grått og overskyet men ikke allverdens mye vind å snakke om. Det som bekymret meg mer var at det dagen etter, på tirsdag var meldt et skikkelig drittvær med mye vind og store mengder snø. Planen var egentelig å sette kursen hjem på tirsdag men nå så det ut som jeg fikk en ekstra dag i fjellheimen. Resten av morgenen gikk med til å rydde og klargjøre hytta og utstyr, ved ble pånytt ordnet og fylt opp i kassa inne på hytta. Klokka ble godt over 1200 før jeg var klar til avmarsj. Jeg hadde uansett god tid da jeg bare skulle tilbake igjen mot plankebue, en etappe som bare var snaue 4km og omlag to timers mars. Denne gangen slapp jeg meg litt lenger sør før jeg la om kursen vestover, hadde ikke lyst til å knote på nytt oppe i hellingen innunder fjellet med pulken. Etter en effektiv tur var jeg fremme ved plankebue sånn i 1400 tida. Heldigvis hadde jeg jo gjort ved og alt klart fra noen dager tidligere så det gikk raskt å få varmen i bua igjen. Jeg ordnet meg middag og nøt de siste to juleøllene mens jeg lyttet til radioen uttover kvelden. Jeg la meg litt spent sånn i 2300 tiden og lurte litt på hvilket vær jeg skulle vækne til i morgen. Det hadde allerede å så smått begynt å snø ute og vinden begynte å tillta allerede. Dag 5 - Plankebue - Plankebue (0km)! Tja, hva skal man si? Jeg våknet opp relativt tidlig og kunne kjapt konstatere at den fryktede værmeldingen hadde slått til. Ute hylte vinden rund veggene og det snødde tett. Sikten anslå jeg til toppen 10-20m. Altså var det så absolutt ikke noe vær som var aktuelt å legge ut i. Sånn er det på fjellet, man må bare akseptere hvem som er sjefen her oppe. Egentelig var jeg nå litt klar for og komme meg hjem og tanken på en hel dag i bua var litt nedslående. Det var uansett lite og gjøre med situasjonen så da var det bare å gjøre det beste ut av det. Det ble derfor mye kaffe drikking, sjakk på radio og småsysling med tur utstyret. Jeg tok også en god økt i vedboden med å kløyve opp endel ved. Siste rester av whisky og aquavit ble fortært mens jeg surfet litt på nettet. Dagen foreløp heldigvis relativt raskt, raskere en fryktet. På kveldingen rett før jeg skal legge meg kvekker jeg til av et høyt smell! Jeg kunne raskt konstatere at det ene kammeret på expeed underlaget hadde slått seg sammen med et ved siden. Det var de to midtre kammerne som slo seg sammen til en stor pølse. Kan jo ikke si jeg var direkte sjokkert da jeg jo hadde lest mange tråder på fjellforum om tilsvarende problem. Jeg regnet med at expeed og fjellsport ordnet det greit på reklamasjon slik mange andre hadde fått. I følge værmeldingen var det meldt mye dårlig vær uttover i uken og om jeg skulle få kommet meg ned fra fjellet så var det onsdag som så ut som eneste dagen med relativt trygt vær. Det hadde kommet ganske store mengder med snø i løpet av tirsdagen og jeg fryktet litt for forholdene hjem den neste dagen. Det er ikke spesielt morsomt å trekke en pulk i store mengder løssnø i mange timer... den tid den sorg! Jeg gjorde alt klart før jeg la meg slik at jeg kunne komme meg tidlig avgårde på morgenen da jeg fryktet det ville ta endel timer. Dag 6 - Plankebue til Selstølen (13km) Jeg var oppe og hoppet i 0800 tiden og gjorde unna en kjapp frokost og morgenkaffe før jeg rigget klar pulk og utstyr. Etter litt avsjekk mot kartet hadde jeg nå bestemt meg for at jeg ikke skulle ta omveien opp nord for Bøllhaugen men bare slippe meg rett sørover i retning Bøllhaug og deretter vestover mot Vesleskag. Jeg kom meg avgårde litt senere en jeg hadde ønsket og klokka ble 1000 før jeg var i gang med denne siste etappen. Etter en drøy kilometer litt ut på slettene så var føret minst like ille som jeg hadde fryktet. For hvert eneste skritt sakk jeg ned til knærne i løssnø. Det var ikke det jeg vil kalle skigåing, det ble mere labbing med høye benløft for hvert eneste skritt. Ikke noe steder bærte snølagene og til tider sakk jeg ned til lårene i de værste føykefondene. Det gikk rett og slett utrolig sent fremover og det kom nok endel gloser som du ikke finner i de ofisielle norske ordbøkene! Hver eneste kilometer føltes som en halv evighet, her var det bare å bite tenna sammen og ta et og et skritt. Det blåste i tillegg ganske surt men heldigvis til tross for overskyet vær så var sikten relativt bra. Det ble ingen lengre stopp, kun stående pauser med påfyll av vann og nøtteblanding. Jeg håpet i det lengste på at når jeg nådde frem til Vesleskag så hadde noen kanskje kjørt opp der med scooter eller lignende. Der jeg stod og stampet i store mengder nysnø ble jeg pluttselig usikker på om jeg faktisk rakk og komme meg ned før det ble bekkmørkt ute. Men jeg regnet litt kjapt på tiden jeg hadde brukt så langt og kom frem til at jeg burde nå Selstølen akkurat i tide før mørket la seg, men da hadde jeg absolutt ikke tid til å ta unødvendige pauser. Vel fremme rett sør for Vesleskag så kunne jeg fint forbanne meg litt over at det selvfølgelig ikke var noen spor og følge siste biten ned! Så da var det bare og kave videre, heldigvis begynte det etterhvert og helle noe mer nedover mot Robolstølen og det gjorde arbeidet noen brøkdeler lettere selv om det fortsatt var en fattig trøst. Etter noe som føltes som en halv evighet var jeg endelig fremme ved Robølstølen, jeg hadde nå brukt allerede omlag fire og en halv time - dagslyset begynte forsiktig å svinne. Heldigvis var det nå stort sett god nedover bakke og jeg presset på videre. Rett nedenfor Robølstøl støtte jeg pluttselig på noe merkelig underlag, det var nesten orgasmisk å snuble inn i oppkjørte skiløyper! Følelsen av fast underlag under ski og pulk ga meg ekstra boost til den siste biten ned og opp til parkeringen. Nå gikk det pluttselig unna og snart var jeg fremme ved bilen. Det var i grunn ikke noe for sent for nå begynte det å virkelig mørkne. Jeg hadde brukt 5 timer og 20 minutter på disse 13 kilometerne og klokka var snart 1530. Relativt stiv og støl fikk jeg startet bilen, ryddet av snø og pakket inn utstyret. Jeg så nå frem til en saftig hamburger nede i Fagernes! Postludium Så sitter man jo her da og oppsummerer turen i stua hjemme og hva tenker man? Jo selvfølgelig at dette var en helt herlig opplevelse! Man får ikke bare 100% dager på turer som dette, været i fjellet er stadig skiftende - spesielt på denne tiden av året. Selv om hjemturen og den ekstra værfaste dagen sleit litt på turgleden så er det jo de store oppturene man sitter igjen med til slutt. Sånn er det på vintertur, det svinger frem og tilbake. Totalt sett så er det kontrastene som jo nettop gjør disse turene så artige og minnerike og man lærer stadig nye ting og bygger erfaringer som er viktige for videre turliv. Ikke minst lærer man seg selv å kjenne på godt og vondt. Håper derfor at denne tur rapporten kan gi inspirasjon til andre og vekke både gode og dårlige minner! Takk for denne gang og jeg ser allerede frem til neste vinter eventyr.

Intro Ringkolltoppen er Nordmarkas femte høyeste topp den er over 700 MOH, den har også meget god utsikt. Lett å komme opp på. Kjent turmål i distriktet. Tok en "snarvei" som ikke var pakket etter det siste snøfallet. Kunne gått rundt, men gadd ikke det. Pulken fint pakket. Flotte løyper opp, fra tåkedisen nedenfor. Samme sted som forrige bilde, bare tatt opp mot toppen. Bra jeg skulle den veien! Ullring som grillhytta heter er 8-kantet og har ildsted i midten. Artig å se ut på skyene som ligger under. Solnedgang. Gleder meg til natta. Natta faller på, var meldt klarvær, noe som ble innfridd. Nesten fullmåne. Se skyggene fra månen. Blir litt magisk med lys mot trær og snødekt torv på taket. Praktisk ildsted med grillrist, bygget for lite røyk, så det meste av varmen går ut pipa. Var alene i hytta, laget marinert entreqote med bakt potet og lange svidde søte paprika, kryddersmør. Lært av @kokken81 -Anbefales. Tar ca en time å lage. Hadde med Tarp, og et lite telt. Men minus 14 grader og trekk/litt vind rett inn der jeg hadde tenkt å ligge, gjorde at jeg tok bare en benk inne. For lite vind til at telttest hadde vært gøy også. Ingen kom - så jeg hadde alle valg! Føles veldig fint å være slik alene med flott natur. Morgenrød Løypene ligger klare. Førstemann så jeg ved 11 tia. I bygda ligger tåka. Ser så vidt toppen av finnemarka ved Drammen Sola skinner Fjelltoppene i "nærheten" Praktisk sak! Restedritern må være høyeste utedoen i hele marka!😂 Litt praktisk info: Bompris de tar kort 45kr Det er normalt ved i sekker til 100kr for hel sekk, du Vippser eller betaler via giro. Jeg brukte 3,5 sekk. Ferdig ved er luksus. Ca 1 km å gå på ski korteste vei. Mange valg så følg med hvor du skal. Havnet inni Ringkollstaffeten på vei ned. Måtte gå ca 50 meter i løypa motsatt vei. Dette er en tur alle kan ta, har du ski, sovepose, liggeunderlag (jeg brukte bamse skumunderlag og et skinn), fyrstikker og litt mat er du i mål.

Ja godt nyttår godt folk! Legger ut et av bildene fra fjellturen min i jula, tatt ved foten av langsua fjella ved langsubua. Sony A7 og Samyang 14mm.

Ok... holdt ikke helt ord her, gikk i rydding av turutstyr etter at jeg kom hjem i går, og glemte helt at jeg hadde lovet å melde meg som støttemedlem 1.januar. Har derfor kjøpt 2 år som støttemedlem i dag for å bøte på det.😁

Som klassisk fjellanorakk er ikke Norrøna Svalbard dugende (Har en, som knapt har vært ute av byen). Fjellreven Singi er noe bedre, men snittet på denne er heller ikke funksjonelt nok. Dette er godværsanorakker til kosetur. Fjellreven har en fantastisk anorakk; no 8. I skikkelig kaldvær så dette det beste plagget jeg har. Skikkelig lengde, godt nedover baken. Luftinger under armene. Veldig god hetteløsning. Store anorakklommer. For ikke å forglemme, nesten uslitelig stoff som tåler glør fra bål også.. Jeg gir den litt voks på skuldre og i front av og til. Jeg vurderer å skrive dette plagget inn i testamentet, for det kommer til å overleve meg..

Sto på ski ned Ulriken i Bergen sentrum på lørdag. Superartig og ikke ofte man har mulighet til det

Jeg har de siste 5 årene teltet en god del på snø i Finnmark i vinterstid i alt fra +5 til -25 uten å ha vært i nærheten av at noe annet enn stormmattene sitter litt fast. Og det er liksom litt hensikten med stormmattene . Man pakker de gjerne med snø og komprimerer dette med føtter og spade. Selv med vekslende vær har det aldri vært noe tema at bunnduken i innerteltet sitter fast i underlaget på noe vis..

Jeg har brenneren pakket inne i gryta som jeg smelter snø i. Tror det er mange her inne som bruker samme teknikk. Ikke noe ekstra vekt, og den ligger bra beskyttet. Har en stikk over lokket som låser det fast. Strikken dobbeltlåser lokket. Pumpa har jeg inni en juiceflaske, som bunn er tatt vekk av og satt inn en strikk. Vindskjermen er surret rundt flaska.

Liten tur i marka, flotte lysforhold, hadde bare med IPhone X. #Nofilter. Det er planleggingsdag i barnehagen, og målet var å ta en kopp kaffe med naboen og få spist opp et par julekaker. Mens vi satt der kom sola over åskammen og belyste snødekte tre bakfra, veldig synd at jeg ikke hadde med et kamera, et knall motiv😱

Setr at eg har hoppa elegant over cornflakes i lista. Men ja, med. 1 liter er mengda! Skal korrigere det inn i oppskrifta også

Det har du selvfølgelig helt rett i.

Hjelper fint lite med lave utgifter om inntektene er dertil lave!

Kjekk tur alene. Som vanlig blir det en del titting på YR når det nærmer seg helg. Lørdag og søndag har vært faste turdager gjennom mange år. Mange flere enn vi har hatt tilgang til YR. YR er grei å ha. Værmeldingen begynner å bli rimelig riktig på en dags sikt. Problemet var, om jeg skulle velge å gå på fredagen i stedet for lørdagen. Værmeldingen syntes å være bedre for den dagen. Når alt kom til alt, valgte jeg å følge planen. Det er ofte det beste. Fredagen gikk med til de vanlige sysler, og det var litt trist å se ut vinduet. sola skinte. Hjemme var det is og snø. Selv med noen ganske få varmegrader, smeltet isen i på veien utenfor kjøkkenvinduet sent. Og det var fortsatt hvitt på plenen utenfor stuevinduet. Selv om jeg hadde håpet på en tur rundt Li, var det ikke tvil om at det måtte bli en "vinter"tur langs sjøkanten. Kunne jeg virkelig ta ut på turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård? forrige tur var ikke direkte vellykket, med blå neggel på storetåa som resultat. Og det hadde vært tungt på tilbaketuren, med nedtelling for hver meter omtrent.hvordann det ville gå - om jeg tok hele turen fram og tilbake. Jeg var ikke lite spent på hjemme var det hvitt. Jo lengre mot Hå jeg kom, jo mindre snø var det på markene. Nede ved havet var det bare så vidt noen hvite flekker. Nå var ikke alt like bra. Nedbøren om natten - sludd, hadde frosset og det var derfor is i stien en god del plasser. Denne isen smeltet utover dagen, så på tilbakeveien var det helt greit. Det gikk merkelig bra sørover. Selv med motvind, en bris, is i stien og sorpe overalt, gikk det greit fremover. Halvveis nedover går stien over "ei dinse". Myr med torv over. Og her var det ikke frosset. Bunnløst da jeg tråkket gjennom. Hvor er kulden når en trenger den... Jeg har snudd - en gang - ett stykke fra kirkegården. På vei gjennom leet der, vurderte jeg forholdene, formen og lysten til å fortsette. Det var bare å stå på. Nede på kirkegården satte jeg meg på trappa for en liten pause. Jeg hadde med varm te til en forandring. Det var kjekt å sitte slik å se utover havet. Jeg kikket tilfeldigvis på klokken i det jeg startet på tilbaketuren. Nedover hadde gått i et greit tempo. egentlig mer en greit i motvinden. som så ofte før, så startet jeg nordover i samme tempo som jeg hadde hatt sørover. Ikke helt full fart, men bra turtempo. Hvor langt ville det holde? Det hadde antakelig tatt nesten en time og tre kvarter på veien mot Varhaug. Med vinden bakfra gikk det greit. Selv gjerdeklyverene var ikke vanskelig å komme over. Beina kjentes ikke stive i det hele tatt. Her var det bare å stå på. Etter en stund glemte jeg at jeg - i forhold til hva jeg har gjort de siste månedene - at jeg holdt god fart. Jeg hadde det liksom ikke travelt, bare greit. Det var kjekt å være på tur. Ved havnen på Obrestad var det aktivitet. Det var folk i sjøen. Antakelig et veddemål eller noe. Bade 30. desember står ikke for meg som noen fornøyelse. Men noen svømte rundt i havna. Selv det siste stykket over marka, med sorpe og myr, gikk greit. Jeg kom til Hå gamle prestegård i god form. Det var kjekt å gå på tur denne lørdagen.forrige århundre har tiden gått fra meg for slikt. Nå måtte jeg jo kikke på klokka, selv om jeg ikke hadde forsøkt meg på noen "rekord". Det er jeg ikke i stand til lengre. Med historie tilbake til første halvdel av Likevel hadde tilbaketuren gått på omtrent halv annen time. Det var jeg godt fornøyd med.Les hele artikkelen

Virkelig flott lys denne tiden på året, til venstre ses sjarken til min far 😊

Mest teoretisk problemstilling dette Større sjans for at stormmatter fryser skikkelig til ved store temperatursvingninger eller solskinn som smelter snøen på dagen og ved skikkelig kulde på natta. Uansett ikke noe problem å løsne med moderne glatte duker.

Ja herlig rase:) elsker både uteliv og sofaliv;-) Jeg har Terra Polars In Usu Mars på snart to, og Ulva på 4.

Uten å mene å være "eplekjekk" her så har du jo nevnt svaret selv, vær supernøye med å ikke få snø inni brillene. Jeg er selv opplært til at der kunn et brilleposen som skal være i kontakt med linsa, men synder noe mor det siden jeg skifter linser avhengig av lysforhold. Prøver likevel å ha minimum av kontakt annet enn ute på kantene. Noe annet en en ren mikrofiberklut ville jeg aldri brukt, og etter x antall år med toppturer, og hodekråkefall i snø, så har jeg klart meg fint uten selv med brillene fulle av snø (og dogg innimellom.) Går jeg oppover med mine skibriller så dugger dem med en gang jeg stopper pga varme/fuktighet fra pust og kropp. Det som fungerer aller best er bebehrlde dvs bevegelse og luftigjennomstrømming som transporterer fuktighet bort og jevner ut temperatur på innside og utside av briller. Noen kommentarer til dette: Eirik og Steinar gikk i svært bratt terreng og snøforholdene endra seg når de kom ut av renna. De sier selv at de gjorde feilvurdering ift snøforholdene. Går man med ski på beina og såpass flatt som de fleste her inne på forumet nok gjør så går det nok fint med lue og briller på oppturen. (Se bratthet & eksponering på bildet i saken det er linket til for sammenligning, hvor mange her går slik på tur?) Jeg bruker selv lue på oppturen med noen begrensinger. Hjelmen blir fort varm og "tett", og det er enklere å kommunisere uten tette øreklaffer som demper mye lyd. Hjelmen oppbevares da inne i sekken, og skibrillene i brilleposen enten i hjelmen eller i topplokket på sekken. Men må skiene av pga bratthet + snøforholdene / eksponering (renner / eksponerte kanter & egger) gjøres det fort en vurdering om hjelmen skal på. Vurder alltid forholdene før, underveis osv på turen. Er du usikker, avbryt/endre turen i stedet for å fortsette. Og føler/vurderer du det dithen at det er tryggere med hjelm, så ta den selvsagt på. Beklager avsporing fra brilletemaet @Mareng , jeg blir litt engasjert med temaer som toucher sikkerhet i fjellet.(Har selv mistet skivenner pga uhell/fall (med hjelm), transportert ned folk fra fjellet med hodeskade, vært i rassituasjon ++). Sikkerhet er überviktig og skal ikke tas lett på. Samtidig så skal man ikke ta bort gleden og mulighetene pga overdreven frykt for feil og uhell. Å være på tur er jo kanonbra. (Vanskelig balanse dette..)

Hvis du har muligheten så er det kanskje lurt å ta turen innom en butikk og prøve de skoene du planlegger å kjøpe før du bestiller dem. Da kan du spare deg for mye ekstra arbeid med bytte eller retur hvis noe skulle være galt.

En herlig turrapport @Tor-Erik-L-77! Mange flotte bilder i et vakkert turområde! Ser ut som et område jeg helt klart bør sjekke nærmere ut:) Er også med i Exped delamineringsklubben;) Godt det ikke skjedde første eller andre dagen!

Jeg var på hytte noen mil fra deg, og kjente vinden røske i veggene. Godt du slapp teltet.. For nysgjerrighets skyld: Er det Exped-underlaget en light-variant, eller er det ordinær downmat/syntmat?

Tror jeg må prøve meg på en slik boks en gang; http://randulfvalle.no/primus-winter-gas/

Jeg har vert med og sprengt slike bokser under kontrollerte forhold, utendørs, men de så ikke ut som denne etter sprengning. Ved første smell så buler bunnen ut og så, etter et til to minutter så fyker bunnen ut. Boksen på dette bildet hadde nok aldri blitt godkjent i Norge. Men for all del, man skal alltid ha respekt for den energien som er lagret i en sånn liten boks. Eksplosjon innendørs kan lett kondemnere et vanlig bolighus. Slike bokser skal helst oppbevares utendørs eller i en garasje, aldri i kjelleren eller tette små rom.

Dagen før dagen, den 23 desember. Dette har for meg alltid vært en dag for ettertanke. Jeg reflekterer over året som har gått, turer jeg har gått, leirplasser jeg har satt opp teltene mine på, bål jeg har sett inn i. Jeg reflekterer også lengre tilbake i tid. I år har ikke vært noe unntak. Til tross for at det ikke har blitt så mange turer til fjells som jeg har ønsket har jeg da fått noen. Jeg vil trekke fram noen få av turene. Jeg hadde en 4 dagers tur til Sunnmøre med en kompis hvor vi hadde det meste av vær. Det hele var noe spontant, vi hadde ikke noe definitivt turmål. Jeg kjøpte kart i Ålesund og vi satte oss ned og studerte kartet, fant et sted hvor topper og hav møttes. Så satte vi snuta mot Søre Sunnmøre. Det ble en veldig fin tur i fantastiske omgivelser, topper ble besteget og utsikter ble beundret samt multer ble funnet og spist. Det var godt å endelig være på telttur i naturen hvor jeg vokste opp og trådte mine barnesko. En av de mest hyggelige turene i år var Fjellforumturen til Rondane i overgangen mars – april 2017. Nye mennesker å bli kjent med, en blanding av erfarne samt ikke så erfarne vinterteltere. Bålkos til de sene timer med fine samtaler og smaksprøver av delikatesser fra både panner, poser og flasker. Etter å ha holdt på med Fjellforum i mange år er jeg veldig glad for at man har klart å dra i gang slike fellesturer. Det har gitt enda en dimensjon til mitt eget friluftsliv og forhåpentligvis også andres. Ukjente mennesker har blitt knyttet sammen på disse turene, vennskap og til og med samboerskap har blitt ut av det. Dette grunnet noen ildsjelers utrettelige arbeid med å skape et forum hvor folk kan trives. Det er godt å ha vært en del av gjennom mange år. Jeg kjenner jeg er litt stolt av det. Så vandrer tankene videre innover i Rondane og bakover i tid. Fra Gudbrandsdalssiden hvor vinterturen 2017 ble avholdt, og over til den andre siden, til Østerdalssiden. Jeg har i årevis hatt med hundene mine på tur, sommer og vinter, til blant annet disse traktene. Alvdal/Vestfjell og Rondane. Vi har delt flotte turopplevelser sammen der. Turer med pulk og turer med kløv. Vi har hatt alskens vær, ligget i lyngen og på solvarme steinheller, vi har ligget værfaste i telt. Vi har gått lange turer i mange uker som har endt i de traktene og vi har hatt korte helgeturer dit med late dagsturer. Grunnet disse opplevelsene som vi har delt, samt at jeg har sett hundene mine trives så godt i disse massive landskapene, bestemte jeg meg for en del år siden at jeg ville la dem bli igjen der når tiden for avskjed var kommet. To av mine hunder har sine hvilesteder der. Da de døde fikk jeg asken deres tilbake fra kremasjon i nedbrytbare urner. Dette er urner som brytes ned selv i dårlig jordsmonn. Jeg har kjørt opp til utkanten av Rondane Nasjonalpark, parkert bilen og plukket ut sekken av bilen. Deretter har jeg funnet fram urnen og lagt den ned i sekken. Så har jeg tatt dem med i sekken, på deres siste tur sammen med meg. Før har de gått ved min side og hjulpet til med å bære utstyr. Disse gangene har de ligget i sekken sammen med utstyr. Jeg har gått alene men ikke vært alene. Det har vært et spenn i følelser, gode som vonde. Deres aller siste tur. Mens jeg har gått oppover har jeg tenkt på opplevelsene våre, alt vi har gjort sammen. Turene, treningen, deres egenheter og styrker. Når jeg har kommet opp dit jeg skal, har jeg satt fra meg sekken og satt meg ned og latt blikket hvile i landskapet nedenfor, toppene rundt og kjent godt etter hvor fint dette livet har vært sammen med mine hunder. Jeg har valgt meg ut noen topper på utsiden av selve nasjonalparken, med viden utsikt over terreng og fjell.Steder hvor vi har vandret, løpt, lekt og hvilt Nå ligger de der på sine siste hvilested og har blitt en del av landskapet. På hver sin topp, ikke langt fra hverandres leie. Tidvis har jeg tatt turen opp til toppene, jeg har fått enda en dimensjon og noe annet som også drar meg dit. Det er godt å være der og jeg har vært oppom senest i høst. Nå var det jo ikke min hensikt at dette skulle bli deprimerende og trist lesing nå rett forut jul. For meg er det ikke trist, det er livets gang. Vi er alle forgjengelige og jeg lever godt med det. Slik er naturen og vi er en del av den. Jeg søker ut mot naturen så ofte jeg kan. Det er stedet jeg henter inspirasjon, krefter, overskudd og finner livsmening og mestring. Det er godt å kjenne på sin egen naturlige rytme. Friluftslivet har vært med meg som barn i speideren, og fra da jeg som 13 åring hadde min første solo telttur i Rondane. Den turen fikk jeg lov til av min stefar, min mor sov kanskje ikke så godt den natten, men hun visste da jeg kom tilbake til hytta at jeg hadde hatt en sjelsettende opplevelse og at min stefar hadde lært meg opp godt. Det gav en enorm følelse av mestring. Jeg hadde gjort alle valg alene ute i fjellet. Siden fortsatte det både alene og sammen med andre. Jeg husker også fantastiske turer sammen med gode venner oppigjennom i snart 35 år rundt om i Norge og Sverige. Slikt binder folk sammen. Under er det noen bilder fra forskjellige turer jeg har hatt med min faste turkompis siden tenårene. . Utsikt 2007 På kanotur Femundsmarka I Sverige, på vei ned mot Tõfsingdalen Nationalpark i kano, leir på en liten øy. Dette året har jeg blitt bestefar til ei lita tulle som akkurat har begynt å gå nå rett før julen. Hun er 11 måneder gammel. Jeg gleder meg enormt til å la henne få innblikk i friluftslivets mange aspekter samt oppdage naturens alle under sammen med henne. Vi skal få mange fine stunder sammen ute i det fri. Friluftslivets sirkel er igjen påbegynt. Den siste turen jeg tenker på her jeg sitter og rekapitulerer er en solotur jeg hadde rett på utsiden av Oslo i våres. Det å være alene, selv bare for en kveld, gir også turgleder. Turene trenger ikke alltid å være lange. Den som ønsker kan lese litt om turen i denne tråden: Med dette vil jeg avslutte og ønske alle et nytt godt år med nye turer og nye flotte, sterke opplevelser der ute.

Snickerskake/bar - 2,5 dl sirup - 1 dl sukker - 1 glas peanøttsmør - 1 dl kokosmasse - 1 l cornflakes - 1 ts vaniljesukker - 100 gr peanøtter - 2 platers lys kokesjokolade - 2 ss delfiafeitt Smelt sirup, sukke rog peanøttsmør i ein kjele. Bland inn kokos, corn flakes, vaniljesukker og peanøtter. Brei utover i ei bakepapirkledd form (omalg 28x20 cm). Sett kaldt til stivna. Smelt sjokolade saman med delfiafeitt og fordel oppå kaka. Sett kaldt igjen. Del opp i høvelege konfektbitar eller barar om det er til tur. Rullast inn i remser med bakekapir. 3-4 barar per remse, olegg i ziplockpose. Berre å "rulle" ut ein bar ved behov. På bilete; snickers i front, bjørnebrød bak.

Her er min anekdote, kanskje den kan gi noe mer innsikt i problemet til brenneren din. Jeg kjøpte meg en optifuel nå i våres, og registrerte også at den pulserte i overkant mye på parafin. Testet den med parafin av ulike merker før jeg slo meg til ro med at den er best egnet for gass og bensin. Tilsynelatende samme problem som i videoen. Etter å lese denne tråden begynte jeg å eksperimentere litt mer. Som foreslått her prøvde jeg å delvis strupe tilførselen fra flasken. Det hjelper men struper tilsynelatende også effekten. Jeg kom også så langt at jeg la inn bestilling på en polardawg i håp om at den skal hjelpe. Så begynte jeg å se på flammesprederen... av en eller annen grunn (og sikkert mitt verk) satt den ganske skjevt på. Jeg fyrte opp Polarisen og dyttet den siden av flammesprederen som stakk opp ned med en skrutrekker. Pulseringen gav seg, men flammen ble gul. Deretter arbeidet jeg meg forsiktig rundt flammesprederen og bøyde den opp jevnt rundt hele. Resultatet er at nå brenner den på full åpning med helblå flamme og uten merkbar pulsering. I mitt tilfelle ser det derfor ikke ut til at problemet var trykkbølger i røret, men at gassen fra dysa traff skjevt på flammesprederen. Foreløpig testet kun på parafin. -F

Kjempe start på dagen i dag! Ikke veldig mye snø, men nok til at vi fikk testet de nye skiene 😁 Å se Silver(hunden) jobbe er vanvittig gøy! Utrolig flink og imponerende hvor mye krefter som bor i han💪🏼 Turen var av kjempe kvalitet, bildene var så som så 😅

Noen fine dager i Nordmarka

Etter at møtet etter lunsj ble amputert og halvert i tid, grep jeg sjansen og stakk fra jobb for å rekke en liten tur før solen gikk ned. Skyet litt over da jeg kjørte hjemover, men fikk likevel en fin dose sol ved postkassen på Damsgårdsfjellet. Deretter ble den dimmet av skyer igjen, men det var for så vidt et trivelig syn det også

Det som skulle være en kjapp tur til Stuttjernet tok sin tid... Tanken som slo meg da jeg gikk ut var "trenger jeg å ta med hodelykt? - Neida, skal bare ut i noen timer, drikke kaffe og kanskje slenge ut en dupp". Vel, det ble jævlig mørkt på vei tilbake, klarte å holde meg på beina Pocketrocket dingsen fikk ligge i sekken

En bedagelig kveldstur opp til Gravdalsfjellet, for å få gjort en aldri så liten markering av at 15. sept er passert

Er nettopp kommet hjem fra en helgetur i Njardarheim! Var ingen fisk å få, men det var en fin plass å se nordlys for første gang

Lørdag, nydelig høstvær og melisdryss på topper over 1000 meter. Passende for en rolig tur til Nonsbu. Vi var ikke aleine om den ideen. Unger, pensjonister, hunder, syklister og joggere i skjønn forening med oppakning som varierte fra 2dl vann til tung overnattingssekk. Alle er i godt humør i marka og vi blei sittende en time i solveggen på hytta og rive kjeft med et gjeng spreke pensjonister. Tre av dem (i alderen 70 til 80) hadde forrige helg gått på "Den sovende soldat". Respekt! Nesten nede endte vi bak et sauesankelag. Det gikk fint til vi møtte en familie med ei lita gneldrebikkje. Hunden var i band og under kontroll, men høgmælt. Da kan det hende det var noen som så sitt snitt til å stikke av. Som han sa guttungen: "Pappa, den sauen hoppa bra høgt!" Hva sankeren (med ettermiddagskaffe og lørdagskveld i blikket) sa egner seg ikke på trykk.

Fantastisk høstvær i Bergen i dag - det ble en tur "Over vidden" på meg og mange andre. Og jeg jukset ikke med å ta baner i endene, nei - selv om det fristet å ta Fløibanen ned; hælen min er fortsatt ikke helt bra, begynner å verke etter 10-12 km. Flott tur!

Vi rakk ikke noen lang fjelltur på lørdag og planla i stedet at undertegnede skulle få sin første overnatting under tarp. Planen var åpen tarp, utsikt over fjellvann, bål, fullmåne, nordlys, eplekake lagd på primus og en lengre fjelltur på søndag. Siden den planlagte toppen lå i Balsfjord blei Holmevatnet ved Seljelvnes valgt som teltplass. Allerede der burde vi tenkt oss om. Alle som har bodd i Tromsø veit at "Balsfjordvind" er et begrep og den blei meir og meir påtrengende jo nærmere start vi kom. Frisk bris og vel så det gjorde at vi måtte sette lett sjøbein når vi kom opp på moreneryggen ved vatnet. Etter litt leiting nedi bjørkelia fant vi oss ei lun dump å sette opp tarpen i. Oppsettet blei lavt og delvis lukket, fungerte ypperlig i vinden (selv om det kanskje ikke var så estetisk vakkert) og mye meir stille enn om vi skulle ligget i telt under samme forhold. Utsikta var rett i et kjerr. Bål fikk vi så det holdt. - Det var verre å få det slukket i den gode trekken. Skydekket tok med seg måneskinn og nordlys så vi krøyp heller tidlig til køys. Utrolig deilig å ligge i god og varm sovepose "under birkerot" og høre på blåsten. På søndag var det brei enighet om at når vinden var så sterk på 400 moh så gadd vi ikke å forsøke oss 1000 meter høyere opp. Etter en lang frokost med påfølgende frokosthvil dro vi heller heim og lagde eplekaka i vanlig steikovn. Og alle var enige om at det hadde vært en artig tur!

Lang 3 dagers roadtrip - Oslo-Vinstre-Trollstigen-Geiranger-gml Strynefjellveien-Sognefjellet-Oslo sammen med en kompis. Ble en våt tur med mye skyer og regn. Leting etter teltplasser i skumringen gav visse utfordringer med ukjente telt langs ukjente veier. Hvorfor så mye vei og så lite tur? "Tilbakebetaling" for at jeg fikk låne bilen hans da min stod i august og jeg hadde desperat behov for en bil jeg kunne ha hunder i. Fikk testet det nye teltet, fungerte ypperlig - glad for at jeg ikke gikk for 2pers versjonen.

Denne helga var det tid for den årlige venners-vennerturen (tredje gang i år, så nå er det tradisjon) der man samler med seg tenåringer og bikkjer og drar på helgetur til et sted ikke alle har vært før. I år gikk turen til Ånderdalen med startsted Hyttekroa. Siden vi somlet til etter skolestart blei det en del frafall i troppen, men vi var mange nok til at det blei trivelig. Været blei ikke helt som ønsket (tror det er natt-i-naturen som trekker til seg regnværsskyer år etter år), men sola tittet fram på heimturen i allefall. Dette er en typisk tungvektstur der fedrene drive one-up-manship når det gjelder sekkvekt og siste nytt på utstyrsfronten. Leiren var som vanlig så rikelig utstyrt med telt, tarp, fjelduker, lenestoler og assortert utvalg kokeapparater at man skulle tro man befant seg i utstillinga på XXL. Heimturen gikk i rasende fart når tenåringene fikk ferten av 4G og det var brei enighet om at de hadde for lette sekker. Takk for turen!

Da ble det både nattinaturen og komdegut-dag på meg i helgen Kjørte fra Bergen i 14-tiden i går (lørdag), og stoppet ca 2 kilometer før bommen på tindevegen rundt 4 timer senere. På kart og flyfoto hadde jeg sett et lite vann bare ca 1 km fra veien som så ut som det hadde gode muligheter for telting, og som også kunne være et flott utgangspunkt for en tur til Austanbotntindene. Det viste seg å holde stikk, det var et ganske idyllisk sted og jeg fant meg en fin plass for teltet. Null mobildekning var vel eneste minus. Hadde jeg ikke glemt fiskestangen, hadde jeg nok forsøkt noen kast her - rundt solnedgang plasket det fisk over hele det lille vatnet. Etter å ha stekt karbonader til middag/kvelds, fortært med rødvin, ble ble det slaraffenliv med lesing, radio og litt mer rødvin - først ute, og når kveldskulden begynte å sette inn, trakk jeg inn i det svææært romslige teltet. Det ble en god natts søvn Kom meg ikke opp før i nitiden i dag (søndag), og en halvtime seinere kom solen høyt nok til å varme teltet - som siste bilde ovenfor viser. Litt over ti hadde jeg fått i meg en kopp god kaffe, pakket dagstursekken og la i vei mot Vestre Austanbotntind, første bilde nedenfor viser tilbakeblikket mot telt og vann, og lengre bak sees Tindevegen og høyspentlinje der bilen står. Etter hvert som jeg fikk se tindene, så jeg også et tungt skylag som akkurat touchet nedi dem, håpet at de ville trekke opp eller bort etterhvert. Men det ble mer og mer skoddete etterhvert som jeg nærmet meg Vestre Austanbotntind, og da jeg kom til toppen var utsikten ikke helt som jeg hadde håpet. Men plutselig, idet jeg iførte meg vindjakke og skulle til starte nedturen etter en spisepause, løftet lokket på seg, gitt - og under det kunne jeg se langt østover i Hurrungane. Kult! Turen ned gikk fint, kom ned til teltet ca tre og en halv time etter at jeg startet. Slappet av litt, og pakket deretter leiren opp i ryggsekken. Merket at den ikke var pakket mhp å være særlig lett, men for en drøy kilometers gange spiller det ikke så stor rolle. Det ble nok en lang biltur til Bergen, men opplevelsen var verdt kjøringen, synes jeg (Et par ekstrabilder som jeg lastet opp, men ikke passet inn i teksten: alle bilder vises i større format ved å klikke på dem, selvsagt)

Høyeste toppen i den lokale fjelltrimmen Hornstinden 885 fra ferjeleie og opp. Imponerende av de små - ikke en klage men stor skryt over at stien var god å gå - noe den er

Hadde en fin liten tur inn til Rundvatnet i Andersdalen. Det er helt klart blitt høst her i nord. Skarpere luft, lyngen har fått mange forskjellige farger og ei og annen bjørk er begynt å kle seg i gult.

Fisketjønni på Valdresflya med fruen. Tester ut et Hilleberg Keron 3 gt. Hjem på Søndag😀

Har hatt noen kjempe fine dager i Østmarka 😀 har gått flykningeruta fra skullerud stua til kirkebygda. Har også gått rund nord elvåga og oppom strusåsen. Hadde camp på eriksvann og Mosjøen. En kjempe fin tur med mye opp og ned 😀🌲⛰

Fire dager ute. Uten takk på teltet bare myggnett og stjerne himmelen. Uten regn. Med bil til dal og med ryggsekken opp gikk på gamle stier til fjellet. Begynte turen i Sandalen (Vang). Senere dra til Aurland og teltet mellom Høgåsen og Prest over Aurlandsvangen city < --

I dag ble det en laksefisketur på "fjellet" for å se om minstemann kunne få tak i en laks eller to ettersom pappa har vært og fisket mer enn nok i sommer alllerede. Det gikk ganske bra.