Vinnerliste

Jeg lærte at de gamle er eldst:

Etter juleferie på Helgelandskysten i et heilt førr j..ver er jeg tilbake i Troms, og i dag ble den første skituren for sesongen mulig. 7-8 minus, stiv kuling og fokk og rokk på fjellet. Herlig:) Ble første tur med Aluq på 8 mnd, og han var fantastisk ivrig og flink. Tegner bra for framtidige tura:)

For ett år siden satt jeg på akkurat samme viset jeg gjør idag, mimrer over fjorårets fisketurer og spekulerer i hvor jeg skulle dra dette året. Er så heldig at hvert år stikker jeg fra familielivet en stund for å dra på fisketur, og hvert år drar jeg til et nytt område. Året 2016 falt valget på Kvænangen, nærmere Gærbethytta som utgangspunkt for ti dager i fjellet. Turen hadde vært planlagt nøye gjennom vinteren, og forventingnene vokste ettervært som det nærmet seg avreise til "friheten". Været ble nøye fulgt med på uken før vi skulle avgårde, det så meget så bra ut...helt frem til reisedagen. Ved veis ende var det ut i et rengvær av en annen verden, det høljer ned i slike mengder at selv mygg og andre koselige skapninger blir regnet bort. Vi hiver på oss to stykk godt pakkede sekker, som vi har pakket etter den informasjon at det er lettgådd inn til hytta som vi skal bruke som basecamp før vi drar til fjells, ergo sekker på ca 40kg. Sekkene var fylt med alt fra litt kjøttmat,div utstyr og x-antall bokser med øl i bunnen. Personlig setter jeg såpass pris på en kald øl når jeg er på tur at om jeg må slite litt ekstra er det verdt det når jeg spretter den/de boksene Men så lettgådd som 40kg sekker var det ikke.... Vel fremme ved hytta, gjennomblaute og sur i beina var det ubeskrivelig godt å få av seg sekkene og bytte til tørre klær. Nå var det duket for klestørk. Hytta var ei gammel tømmerkoia fra 40 tallet med det av fasiliteter som er nødvendig, og på veggene var det innrisset mange fisker med vekt og dato. Selv om datoene var gamle økte forventingene våre, det var ikke småfisk som var risset inn. De første dagene ble brukt i lavlandet hvor vi prøvde fange noe ørret, men alt vi fikk var kun dassmort. Men vi trøstet oss med at når vi kom oss opp i høyden ville vi få storrøya, den vi hadde snakket om hele vinteren i påvente av turen. Så kom dagen hvor døderen stå for tur, med litt lettere sekker (mye øl ble lagt igjen i hytta og endel matvarer som skulle nytes de siste dagene av turen) og store forventninger til dagene der oppe bar det avgårde. Veien opp til toppen var som forventet, lang, tung og seig. Vel fremme ved første vann ble teltene satt opp i fullfart for å få ly for regnværet som pånytt meldte sin ankomst. Heldigvis en relativt kortvarig skur på en times tid, Så nå var det tid for mat før det fisket skulle starte for alvor! Vi fisket og vi fisket, hele dagen og natten igjennom. Vi prøvde alt, men vi så ikke tegn til liv så vi vandret videre innover fjellet. Vi fisket enda mere, og enda litt til.....Hva i alle dager er det som skjer?? Lang historie kort, null røye! Så kommer været for alvor innover fjellet hvor vi blir nødt til å komme oss derfra og til lavere terreng. Vi returnerer tilbake til hytta med halene mellom beina og skuffelsen er stor, eneste trøsten vi har er at vi kommer til tak over hode, noe god mat og kaldt øl (det hjalp på). De neste dagene blir brukt i området rundt hytta, været var helt ubeskrivelig! Det regnet så mye som jeg aldri før hadde opplevd og hvor små bekker ble til store elver, terrenget var mettet med vann og fiske sugde...alt vi fikk var dassmort! Mellom alt dritt været hadde vi ett par finværsdager med dårlig fiske. Hjemturen var på samme viset som turen til, det regnet og vi ble blaute....men vi var glade for å dra derfra. Slitene og skuffet over fangsten kjører vi hjemover, prater lite underveis men begge føler nok på litt samme skuffelse og fortvilelse etter alle den planleggingen av denne turen....så ender det altså slik! Men her sitter jeg igjen på samme viset som i fjor, lengter etter å komme meg avgårde igjen! Når jeg nå tenker tilbake på turen var den ikke så ille, skulle gjerne hatt mer og større fisk, men det var en opplevelse, både natur og vær messig. Og det er vel en del av hvorfor man gjør dette, opplevelsen. Så nå er man igang med ny planlegging for årets tur, hvor skal man dra dette året mon tro?

NYTT ÅR OG NY OVN. Vel, helt ny er den ikke for jeg har beholdt blikkboksovnens vitale mål 100 x 100 x 140 mm. Men likevel er den helt ny, konstruksjonen er ny, materialet er nytt - metall fra spraybokser. Og siden materialet er lettere veler "sprayboksovnen" 101 gram mot "blikkboksovnens" 165 gram Bilde nr 1. Viser ovnen - pga tidsfaktoren er den fyrt opp i peisen. Jeg trodde at den skulle bli nyttårsbarnet, men dagen i går ble for kort. ---------------------------------------------- Bilde nr 2. Alt metall fra disse og lignende spraybokser kan brukes. Og har du en kleshenger i metall har du det som skal til. Eller en litt tykk ståltråd. Dessverre kan ikke tomme gassbokser til primuser brukes. De brenner opp. Test alt metall først i peis/ovn/ bål. NB. En tom gassboks er aldri helt tom!!. 😠 Uansett punkter dem!! . . . Kleshengeren. Ståltråden skal bli til låsepinner, som sammen med platenes vinger skal bli til hengsler. Klipp ut 130 mm og bøy den ene enden 90 Grader. Mål så opp 100 mm og klipp. Spiss enden. Da er den letter å tre. ------------------------------------------------ Bilde nr 3. Viser låsepinnene. 100 mm lange ---------------------------------------- Bilde nr 3. Når gassboksen er punktert klipp dem opp slik at du får en metallplate. En gassboks som vist til venstre og høyre er akkurat 160 mm oppklippet. Vær derfor nøye med klippingen, fordi du trenger 160 mm til 3 av platene. Boksen til venstre er høyere enn den til høyre. Der får du ut 160 mm på høyden. Malingsboksen i midten har større diameter og passer derfor utmerket ----------------------------------------------------------- Bilde nr 4 viser en boks oppklippet ------------------------------------------------------- Metallplatene blir også leter å bearbeide om du "tar ut spennet". Dette gjøres ved å la dem få noen minutter i peisen/ovnen eller du kan bruke en gassbrenner/primus/bål Siden metallet er så lett å bearbeide kan du faktisk lage 90% av ovnen inne på kjøkkenbordet. Det er kun boring som du bør gjøre ute, om du ikke er alene hjemme da. ---------------------------------------------------------- Billde nr 5. Ved å bruke et så tynt metall trenger du ikke å bruke annet verktøy enn et du sikkert har i huset. Det eneste spesialverktøy jeg bruker er en Dremel og i stedt for en drill bruker jeg en søyleboremaskin. Men også en Dremel kan lett erstattes av et huggjern eller en kniv Bilde nr 6. Om du ikke har du en Dremel kommer du langt ved å se på neste bilde ################################ Men hva er det som kommer ut at noen gassbokser og en kleshenger.? Bilde nr 7 viser ovnen fix ferdig, og det neste bildet hva den tåler uten å knele, Bilde nr 8. Her har jeg fylt en kjele full med vann. Vekten stoppet på 1450 gram. -------------------------------------------- Flatpakket. En slik ovns største force er at den kan flatpakkes Bilde nr 9. Flatpakket alt 1. Ved å trekke ut 2 låsepinner. Lengden er her komfortable 140 mm ----------------------------------------------------------------- Bilde nr 10. Flatpakket alt 2. Kun 1 låsepinne er trukket ut. Lengde 240mm. ------------------------------------------------- Bilde nr 11 Og her brenner det lystig. Jukset litt og brukte peisen Bilde nr 12. Og skal du bare kose deg ser det slik ut. Legg. merket til at ovnen er endematet. Fordelen med mating fra enden og siden er at veden kan være litt lengre enn ovnen. Dette i motsetning til toppmatede. ################################################################################################################## DE FIRE PLATER + BRENNEPLATEN Alt starter med det første skritt, så også her. Tegn opp på et rutenettpapir de forskjellige platene og lim papiret på hver sin plate. Fig 1 viser sideplate nr 1. Legg merke til at på endene er det skraverte og hvite felter. De skraverte skal klippes bort, og da står de hvite tilbake. Det er de som skal bli til hengsler. Legg også merke til den 5 mm brede skraveringen på platene topp ogbunn. Disse skal IKKE klippes bort, men bøyes og hamres inn slik at ovnen blir litt sterkere. For best resultat når du borer. Skru platene fast til et trestykke. Når lle boringer er ferdig snu platene og bank ut gradene. Frisk gjerne opp med boret. Puss glatt med et sandpapir. X merkene: Slå først et spor for boret, Bruk en hammer og en sy/spiker. Bo ut med et 5 mm bor. X helt nederst er også et trekkhull. Bruk et 3mm bor her. 10 mm fra bunnen er det tegnet opp 3 stk 20 mm lange streker. To på endeplatene. Dette er spalter som brenneplatens vinger skal inn i. Før du begynner å klippe ut vingene tren litt på forhånd. Du har litt metall til overs ifra platene 2 og 4. Legg også merke til at plate 1 og 3 er like. Og 2 og 4. Patene Fig 1. Sideplate 1. Sideilegget klippes. Lag et spor med huggjernet. ------------------------------------------------ Fig 2. Plate 2. Endeplate med vedilegg. Hovedilegget klippes ut på samme måte som sideilegget på plate2 (fig1) ------------------------------------- Fig 3. Plate nr 3. Sideplate. Legg merke til at denne platen, og plate 4 kun har noen få trekkhull. Hvis vinden er plagsom plasser ovnen med plate 3 og 4 mot vinden. (Som på Trangia stormkjøkken) ----------------------------------------------------- Fig 4. Plate nr 4. Endeplate Spaltene. Jeg bruker en Dremel med kutteskive eller om du ikke har en dremel bruk et huggjern, en saks og en fil, evt et baulfilblad Bilde nr 12A. Skru platene fast først. Plasser kutteskiven midt i senter av streken. Press bare nedover og følg med når kutteskiven er ved sidemarkeringen. Snu platen og sjekk at sporet er bredt nok . -------------------------------------------------- Fig 5. Og tilslutt brenneplaten. Xene markerer trekkhull. Bor først ut de som er merket med blått. Om du synes trekken blir for dårlig tegn opp brennerplaten. lim den på og bor opp de røde xene. Legg også merke til senterhullet, 8 mm. Om du ønsker å bruke en Trangia gassbrenner som backup trenger den et 8mm hull. Litt om vingene. Alt skrevart skal klippes bort. Rund av hjørnene og når du setter hele herligheten sammen kan det nok trenges en frisering både på vinger og spalter. . ------------------------------------------------- Bilde nr 13. Og siden jeg i punktet ovenfor har brakt inn sammensetning viser bildet at plate nr 1 - 4 er hengslet sammen. Brenneplaten ligger klar og dens vinger skal inn i spaltene. Litt "trøblete" i starten kanskje, men etter litt trening går det bra. Når brenneplaten er på plass linkes het hele sammen med en låsetråd (ståltråd). . Hengslene. Alle platene har 3 vinger på den ene siden og 2 på den andre. Siden alle mål på vingene er like kan det være nødvendig å justere vingene slik at de passer sammen. Bilde nr 14 Disse vingene skal bli til hengsler. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Bide nr 15 viser hvordan vingen er bøyd og rullet over låsepinnen. Bilde nr 16 viser en hvordan vingene danner en sylinder over låsepinnen Bilde nr 17 tar for seg selve prosessen. Begynn med den siden som har 3 vinger. Plasser tangen ca 3 mm inn på vingen og bøy opp 90 grader. Da vil det se ut som på den øverste vingen. Utfør dette på alle vingene på dem siden som har 3. Deretter ta for deg alle sidene med 2 vinger. Bøy disse også opp, men ikke lenger enn 30 grader. Bilde nr Bilde nr 18 Neste bilde viser vingene i hverandre og låsepinne. Vingene skal bøyes over den slik at den blir liggende inne i 5 sylindre Igjen: Ta en plate og fullfør bøyingen på den øverste vingen. Dette gjøres ved å legge pinnen inn i 90 graders bøyen og lag en sylinder. Gjør dette på den nederste vingen og deretter på den midterste. Ved å gjøre det slik vil låsepinnen løpe rimelig fritt i de tre sylindrene. Ta nå korresponderende plate (som har 2 vinger), og lirk (derfor bare 30 grader) inn vingene under låsetråden. Lag så sylindre , og du har verdens flotteste hengsler Bilde nr 19 viser at hengslene er ferdige på den ene siden og at plate med 2 vinger står for tur Bild nr 20 Og nå skal jeg på en liten tur. Den blir nok med "blikkboksovnen" "Ingen er som den". Bilde nr 21. Men siden det tross alt dreier seg om sprayboksovnen er det den som skal fyres opp først. UNN DEG GLEDEN AV Å LAGE DIN EGEN OVN, OG GLEDE DEG OVER AT DU SPARER MINST 1, 5 KG VEKT PÅ RYGGEN. Og så er jeg kommet dit: Våger jeg? Å trykke på Lagre? Tar sjansen - adressen er jo anonym.

Lærte at man ikke alltid kan styre i den retningen man vil på livets landevei, og at man må fylle dagene med liv og ikke livet med dager. Samt at bekymringer er ofte bare en illusjon

Etter øy-hoppingstur med telt i romjula, tok jeg en liten kaffe tur i ettermiddag. Rakk akkurat å få med sola før den gikk ned. Testet @Tom42 sin vedovn for første gang på is. Kaffe og litt medbrakte kaker smakte bra. Det er deler av Steinsfjorden som forsatt er åpen. Det gikk gjennom 2 stk i går, de kom seg opp men meldt ikke i fra til politiet. Resultat var 2 helikopter, brann, politi og full utrykning.... Så går du gjennom isen, og kommer deg greit opp - uansett hvor du er bør du ringe å informere om at hvor og når. Møtte en voksen mann som gikk i samme område som de som gikk gjennom i går gikk, uten å ha noe å sjekke isen med, han hadde snudd pga mye lyder. Han gikk på helt glatt is om sikkert var 48 timer gammel. Bedre lykke enn forstand. Et tips er http://www.skridsko.net og isskolen som burde vært pensum

Rakk en tur på skøyter i dag også, fine forhold. Har kjøpt inn turskøyter til maddamen, da kunstløpskøyter går dårlig på litt grov naturis. Hun har lovet å bli med på sin første vinterteltur til helgen. Tittet etter mulige teltplasser! Møtte i dag også to stykker på tynn is, uten noe å måle isen med, ei heller hadde de ispigger. Lokal avisa meldte at isen var trygg, så folk går uten å tenke. Målte 5 cm på et sted som den ofte er litt svak. Holdt selv å gå på en smell, hadde akkurat nok kokekaffe til en liten kjele😱

De som har kjøpestopp burde ta en gjennomgang av det de har og sirkulere det di ikke bruker. Da vil andre få glede av det de har. Jeg har solgt fire flotte telt siste uka, og håper jeg gleder mange. Blir vel å kjøpe et Zpacks duplex 2 personers (595 gram) som ultralett vandretelt. Syns 90 cm under taket blir litt lite, spesielt på vinteren.

Hadde store planer for høsten 2016. En kompis og eg skulle ha vår første lang-tur på Hardangervidda og være der i ei uke eller mer. Eg/vi leste kart, vurderte tilkomst plasser og laget pakkelister og tidlig på sommeren var alt klart. Så i mai ble eg syk, fikk betennelser i de store leddene i kroppen. Ble innlagt på sykehus i juni og kunne ei stund nesten ikke gå. Legene fant etter hvert rette type medisin, men den ville ikke virke før etter ca. 8 uker - altså uti september en gang. Legene rådet meg til å utsette Hardangervidda-turen og at eg absolutt ikke måtte ha belastning på ryggen i form av sekk. Kompisen min sa seg villig til å gå alle strekninger to/tre ganger for å hente min sekk, men vi skjønte fort at planene våre måtte endres. Det ble gjort. Så oss ut et brukbart område på Haukeli-fjellet der bilen kunne parkeres nær teltet og det var korte avstander til flere forskjellige fiskevann. Den 11.aug. startet vi med en prøvetur i kjent område for å sjekke hvordan leddene mine ville fungere. Eg klarte da tre-fire km på en dag, men med mye fisking/hvile og kompisen min som sekkbærer. Den 14. teltet vi ved en idyllisk sted og ikke langt fra bilen og i området vi hadde sett ut. Brukte dette stedet som utgangspunkt for flere korte fisketurer i området over flere dager. Noen dager kjørte vi til nye vann og Packraften min ble flittig brukt av oss begge. Fisk fikk vi også og været var helt strålende. Så hva erfarte eg i 2016. Jo, fikk bekreftet noe eg viste fra før, at gode venner er akkurat det - gode venner, at planer er til for å endres og å aldri gi opp sine drømmer!

FRA AKER BRYGGE TIL BERGEN BRYGGE 460 kilometer, 18 dagsetapper og 100 timers gange er det som skiller hovedstaden fra Bergen. - Skrevet og gått av Linda Dalviken Det er noe eget med å ta seg fram mellom Øst- og Vestlandet til fots på de gamle ferdeveiene. Akkurat slik våre forfedre må ha tatt seg gjennom skog, myr, fjell og bratte lier for å komme seg fram - gjorde jeg det samme sommeren 2016. Turen ble delt inn i fire etapper og fordelt utover sommerferien. Totalt ble det 18 dagsetapper, 11 overnattinger, 46 mil og 100 timer i ren aktivitet (løpe/gå). Den første delen av turen, fra Oslo til Notodden, en etappe som tok fire dager, ble gjennomført med en førsteklasse ved Notodden videregående skole - hvor vi samlet inn penger til Childrens Burn Care i Afrika for hver mil vi tilbakela. For en fantastisk gjeng å være på tur med! Fra Notodden over Blefjell, Imingfjell og Hardangervidda - og videre inn til Bergen, fortsatte jeg alene - også for å fortsette innsamlingen til Childrens Burn Cares arbeid for brannskadde barn. Her er en kort beskrivelse av ruten. Hvis andre har gått samme tur, eller skal gjøre det, så vil jeg gjerne lese Alt godt og god tur, Linda Dalviken 1. Aker brygge – Lier/Renskaug gård: 43 km Raskeste vei per Google maps, mest langsetter asfaltveien – men også på Norges eldste vei på strekningen mellom Lierskogen og Lierbyen. Kongeveien eller Sølvveien er Norges eldste kjørevei, og sto ferdig i 1630. Veien forbant sølvgruvene på Kongsberg med Christiania. Man passerer også Gjellebekk naturreservat. Under den store nordiske krigen i 1716 sto et voldsomt slag her mellom svenskene og den dansk-norske hær, og Karl den tolvte ble tvunget til retrett. På høyre side løper man forbi en obelisk, reist til ære for Fredrik den femte – rett ved det gamle marmorbruddet. Etappen har over tusen meter stigning, og ble tilbakelagt 2. juni på seks timer i rolig jogg. Overnatting; Renskaug gård 2. Lier/Renskaug gård – Hokksund: 30 km Fra den idyllisk beliggende Hokksund camping gikk dagens etappe først langsetter Drammenselva, på merket turvei i en vel mil, før veien slutter – og vi måtte tilbakelegge den siste delen inn til Drammen langsetter gamle Drammensvei. De to milene ble tilbakelagt i lett jogg, før veien gikk videre fra Bragernes Torg og på gangvei en mil mot Lier og Renskaug gård, som kan skilte med en egen salamanderdam - og nærkontakt med de sjeldne og sjy skapningene. Etappen ble tilbakelagt 1. juni og tok vel seks timer til sammen. Overnatting; Hokksund camping. 3. Hokksund – Kongsberg: 30 km Skogen brer seg utover den relativt flate åsen mellom de to buskerudbyene, og byr på badevann, småelever og en god miks av grusveier og sti. Veien går gjennom Kongsberg sentrum, over Myntebrua og opp mot Aspesetra; en gammel seter med beitende kyr. Et kort stykke må man gå uten sti på kart og kompasskurs, før man til slutt kommer ut på grusvei som leder til Jungeren – et nydelig badevann. De siste 6-7 kilometerne til Hokksund camping går på asfalt. Etappen ble tilbakelagt 31. mai og tok 8 og en halv time. Overnatting Kongsberg Vandrehjem. 4. Notodden: 40 km - Kongsberg Over tusen høydemeter, gjennom hyttefelt, fredet urskog og gamle kulturminner, er dette en spennende og innholdsrik tur. Fra Notodden går turen først på grus til Elgsjø, før man passerer Høymyrvann lenger opp og kommer ned på E 135 midt på heia. Deretter går ferden et kort stykke langsetter E 134 til man kommer til Helgevannet, hvor man krysser togskinnene i en undergang rett ved veien. Stien er skiltet, og deler seg lenger opp i åsen mot Jonsknuten – og videre mot Kongsberg vandrerhjem, forbi nedlagte gruver og vakker furuskog. Etappen ble tilbakelagt 30. mai og tok 11 timer. 5. Notodden – Follsjø: 16 km En kort løpetur på 1 og en halv time langsetter Follsjøveien, tilbakelagt 3. juli. 6. Follsjø – Nordstul: 18 km En av områdets mest naturskjønne løpeturer; først til den gamle setra, Sustul, før stien følger Dusanbekken ned mot et mindre hyttefelt. Etter ett par-tre kilometer på grus, fortsetter den merkede DNT-stien ned mot Øygarden. Nede ved asfaltveien tar man ned mot Ruthsvei og følger den ned til stranda Nøstet ved Follsjø. Der krysser man Bokke-elva og forsetter langsetter Follsjøs bredde mot Follsjøveien. Tilbakelagt 5. juli og tok ett par timer. 7. Nordstul – Øvre Fjellstul: 22 km På merket DNT-sti går ferden først opp forbi Nordstulvannet, forbi Bletoppen (1342 moh) – og videre langs ryggen av Store Ble. Når man har passert Brørsteinan og Huldrenatten, går løypa over Uverudfjell og ned til den ubetjente DNT-hytta, Eriksbu. Herifra er det slutt på å gå tørrskodd på hardt underlag; veien til Øvre Fjellstu går over mange, og lange, myrer. Etter å ha passert Åklinuten går stien mellom granskog og myr i gammelt seterlandskap, til man er fremme på den gamle stulen. Etappen ble tilbakelagt 7. juli og tok ti timer. Overnatting Øvre Fjellstul. 8. Øvre Fjellstul – Killingskaret: 20 km Fra den gamle stulen fortsetter stien nordvest til Kvåldalsåi, før den stort sett følger fylkesgrensa mot Daggrø. Stien er stedvis dårlig merket og vanskelig å få øye på i myra, og kart er nødvendig å ha med og bruke. Selv om distansen ikke var lang, er turen overraskende tung å gå med mange, og våte myrer. Det må også påberegnes tid til å lete etter sti. Etappen ble tilbakelagt 8. juli og tok ti timer. 9. Killingskaret – Lufsjå: 20 km Etter fjellgranskog og myr åpner landskapet seg, mer og mer, etter som man nærmer seg DNT-hytta Lufsjå. Hytta ligger ved et stort fjellvann – omgitt av gamle ferdselsveier, både mellom Tessungdalen og Uvdal, og den store veien mellom øst og vest; Nordmannsslepa. Den gamle ferdselsveien hadde størst trafikk fra midten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet, og det gikk rekker av kløvhest fullpakket med ull og talg fra vest til øst, da spesielt til gruvene i Kongsberg, som hadde stort behov for talg. Hytta ligger på nesten 1300 meter, og terrenget er for det meste lettgått og oversiktlig. Etappen ble tilbakelagt 15. juli og tok fire timer. Overnatting Lufsjå. 1 Lufsjå – Imingfjell: 21 km Fra Lufsjå blir stien dårligere vardet, og man bør derfor lese kart for å finne frem til bilveien ved Sønstevann og Iminfjell Turistheim. Fra Lufsjå går stien opp i sørskråningen ved Borgsjåbrotet og nedover mot Borgsjå, før den går ned Urdelia og ned til veien. Etappen ble tilbakelagt 14. juli og tok 5 ½ time. 1 Imingfjell turistheim – Mårbu: 28 km Dette er inngangen til selveste Hardangervidda. Etter å ha passert over tre fjell, venter østvidda! Men først følger man grusveien fra turistheimen i ni kilometer, før man forlater Sønstevann og tar av inn til Afdalstjønne – før den forsetter innover vidda og mot Mårbu – som ligger på en odde nede ved Mårvath (1121 moh). Etappen ble tilbakelagt 14. august og tok 5 ½ time. 1 Mårbu – Rauhelleren: 22 km Fire kilometer fra hytta entrer man Norges største nasjonalpark, som ble isfri for 9000 år siden. På lettgått og godt merket sti går turen innover mot Kosadalen, før man krysser Numedalslågen på bro i Geitvassdalen. Etter å ha passert et høydedrag kommer man ned ved Langesjøen, hvor man ser den røde hytta til DNT Drammen og Opland vente. Etappen ble tilbakelagt 17. juli og tok 5 ½ time. Overnatting med tre retters middag på Rauhelleren. 1 Rauhelleren – Hadlaskard: 48 km Hvis man starter tidlig, og veien er så lettgått som den er på østvidda, er det bare å kjøre på. Det fantastiske med østvidda er at man ser over alt. På ens høyre side mot DNT-hytta Sandhaug ser man Hardangerjøkulen med sine hvite kapper, mens Hårteigen er en pussig hatt til venstre i horisonten. Målet for dagens etappe befinner seg ikke langt fra Hårteigen, og er en populær hytte før man bestiger hatten, nemlig Hadlaskard. Etter Sandhaug forandrer landskapet seg, og man passerer ett av de mest særegne og fascinerende stedene på vidda; Sørfjordingsrindane – eskere. En esker er gammel elvebunn som i dag ligger som slyngende sand og grusrygger bortover Vidda, ofte med en sti på toppen. De er tørre og lette å gå på. Etappen ble tilbakelagt 18. juli og tok 10 timer. Overnatting på Hadlaskard. 1 Hadlaskard – Stavali: 23 km Vestsiden av vidda er frodig, vill og vakker. Stien bukter seg langsetter smale fjellvann, over gamle seterstuler og ned stadig brattere fjellsider mot DNT-hytta Stavali (1024 moh). Turistforeningshytta feirer i disse dager 75-års jubileum, og det beste med hytta, foruten om veldig god rømmegrøt, er den vedfyrte stampen på utsiden. Etappen ble tilbakelagt 19. juli og tok 6 timer. Overnatting på Stavali. 1 Stavali – Kinsarvik: 16 km Stien bukter seg langs foten av Randinuten og på bro over elva Grøno, før man må holde tunga rett i munnen ved nedstigning gjennom Botnane. I finvær er bergene lette å gå nedover, men i regnvær blir de glatte og krevende å gå ned. Videre ned mot Kinsarvik går man gjennom et av de vakreste og mest urørte dalførene vi har i landet med fossene Søtefoss og Nykkjesøyfoss øverst i dalen, og Nystølfoss og Tveitafossen nederst. Stor turistfaktor fra utlandet ved de nederste fossene. Stien ender på grusvei nede ved Kinsarvik kraftstasjon, kun fire kilometer fra bygda – og Ullensvang herad. På Hardangerfjorden skimtes fergen som skal ta meg fra Utne og over til neste etappe. Etappen ble tilbakelagt 20. juli og tok 3 ½ time. 1 Kvanndal – Norheimsund: 42 km I gamle dager ble planten kvann dyrket i store mengder som medisinplante, og ga navnet til det som i dag er et fergested. Den siste etappen til Bergen har flere rutealternativer, ett par av dem over bratte og glatte fjell. I stedet har jeg valgt å løpe og gå en litt lengre, men forhåpentligvis, mer tidseffektiv rute ved å følge Rv 7 mot Bergen. På den måten kan familien være med siste delen av turen. Dagens etappe går på en smal og svingete vei langsetter fjorden, med god tid til å betrakte både vestlandsk bebyggelse og natur. Etappen ble tilbakelagt 2. august og tok 5 ½ time. Overnatting Oddland camping. 1 Norheimsund – Tveitereid: 41 km Den siste etappen langsetter Rv 7 var den farligste og mest krevende av alle etappene til nå. Rask trafikk, liten veiskulder og over ett dusin lengre tuneller, uegnet for løping, gjorde etappen vel 15 km kortere. Ingen rute å anbefale. Etappen ble tilbakelagt 3. august og tok 5 timer. Overnatting Oddland camping. 1 Indre Arna – Fløyen – Bergen brygge: 14 km Gulletappen går fra Arna stasjon med hele familien, og over Byfjellene og til Fløyen. Første halvdel av turen er bratt stigning opp til det bergenserne kaller for Vidden, hvor vi passerte Norhytten og Vikinghytta – før stien bukter seg ned mot havet og Bergen der nede i det blå. Etappen ble tilbakelagt 4. august og tok 6 timer.

Hei. Tenker ikke på nyttårsforsett. Men hva har du planlagt i år av turer eller prosjekter? Jeg har bestemt meg for å tilbringe all tid jeg kan utendørs i år - har handlet meg endel turutstyr for første gang i mitt liv og tenker å utnytte dette etter beste evne. Jeg vil også se Norge fra sin beste side - og har tenkt å gå minimum halve Norge på langs.

Vel, som med klær så kjøpes det vel som oftest hver for seg. Jeg har en tynn merinoullhanske(kjøpt i USA) innerst, mellom så bruker jeg enten fleecevott(fås "overalt"?), ull(hjemmestrikka) eller dunvott(outdoor research down mitten) og ytterst har jeg en vanntett vott (https://www.rei.com/product/100626/rei-minimalist-waterproof-mittens ). Ikke noe magisk for øvrig, men veldig fleksibelt.

Ingen planer men allikevel flust av planer. Skal nok bruke noe tid på å lure med meg godtroende folk på tur, og håpe jeg ikke skremmer noen. Ikke for mye i hvert fall. Og ønsket om mange luftige 2000-meterstopper i strålende solskinn frister som alltid. Så nå er det hardtrening som står på dagsplanen, så jeg slipper å halte rundt hele året.

Har store planer, men litt rusk i "maskineriet" tar meg effektivt ned på jorda. Skal prøve å opprettholde dagsturene i skauen hjemme. Skal også prøve å fortsette på "Den lange rusleturen som ble kort" i et håp om å komme fram til Sjusjøen denne gang. Utover dette så står tur til Hardangervidda med @Tom42 på ønskelista. Får krysse fingrene og håpe at noe av dette lar seg realisere.

1. januar hadde vi planlagt som familieturdag, men pga sykdomsrest fra romjula ble det ikke noe av. Til gjengjeld fikk jeg plutselig fri fra to og utover, da var det bare å pakke sekken og stryke på dør. Jeg har siklet etter islagte vann i lang tid, nå grep jeg muligheten. Fersk som jeg er på denne måten å ferdes på, la jeg derfor inn den sikkerhetsmarginen jeg klarte. Pakket tørt skift i vanntett pose i sekken, tok med ispigger og staver, og la i vei. Målet var Øyungen innerst i Maridalen. Resultat: Dette må jeg gjøre mere av!

Tok nyttårsaften (og natten) ute i høyden i denne gangen. Startet i kveldsmørket med "navigering" på ukjente stier som etterhvert ble borte. Fant likevel greit frem til målet som var valgt for å få å se elvebyen fra høyden på nyttårsaften. En god middag, fin utsikt, og en god natts søvn, ble etterfulgt av en fin og frisk morgen og tur hjem i sol. MYE is i terrenget og null snø...

Takk for klargjøringen. Jeg har nok bommet litt på researchen min.

Så så mange ovenfor skriver om er det viktig å komme seg opp av sofaen og UT. MEN det gjelder å lytte til kroppen og ikke bli for overivrig. Fikk selv en smell her i sommer med en betennelse som gjorde at det var bom stopp!! Benyttet tiden til å Google litt og fant denne: http://www.colorlook.com/trening/soner.asp Ergo begynte jeg å bruke pulsklokke for å være sikker på at jeg var stort sett i sone 1 og av og til i sone 3. Man erfarer etterhvert hvilken sone man ligger i og det er svært lett å havne i sone 2 dersom man er litt for ivrig-spesielt dersom man går i følge med noen som er sprekere enn enn selv.... Frem til nå har jeg brukt en utgått Polar pulsklokke med pulsband. Selve bandet er ikke behagelig dersom man bruker det i timer, Så må venter jeg på en Garmin Fenix 3 Sapphire HR for å unngå pulsbåndet. Så jeg har virkelig lært og erfart at det å ligge i sone 1 gjør underverker. Har ikke merket noe mer til betennelsen og man får virkelig overskudd !!

Jepp, stemmer @Radiosugge. Alt jeg fikk i dag handlet jeg i 2016 , men sen postgang gjør at jeg fikk de i dag. OG som jeg skrev så gjelder ikke dette isfiskeutstyr. Så jeg holder min sti ren fortsatt

Jeg skal lage mer bål. Og våge meg på mer enn enkeltnetter ute. Babysteps

Sorry!!! Har ikke tenkt over den likerknappen i det hele tatt:/. Overhode ikke annet enn sløvhet bak dette, ikke ment vondt... har stort sett svart iallfall:/. Men, nå har jeg testet ut likerknappen, så lover å bli flinkere👍🏻. Uansett, veldig takknemlig for alle tips, inspirasjoner, diskusjoner m.m som folk her inne bidrar til. Supert forum!

Vi er en liten gjeng som har tatt over ansvaret for den lokale fjelltrimmen. Vi får heldigvis med oss noen av de spreke pensjonistene som har drevet frem til nå. Så nå i starten av året er det å få samlet inn og byttet de 18 bøkene, og få laget sporlogger til de fjellene jeg mangler. Det er vel litt dugnadsinnsats for fellesskapet som blir hovedprioriteten i året som kommer, men min årlige langtur blir alltid prioritert i september. Håper aktiviteten skal medføre at forbrukt energi er høyere enn tilført energi..

Etter utallige hanske-/votteinnkjøp lærte jeg at det innenfor håndvarmingsverden også finnes et 3-lags system med innerlag, insulasjon og ytterlag. Har aldri vært mer komfortabel på hendene etter dette.

Kult mål! Jeg er ikke kjent i Sylan overhodet, så der kan jeg ikke bidra med noe spesifikt, men litt generelle innspill kan jeg komme med. Er det Norge på tvers-turen du planlegger å gå? https://www.norgepatvers.no/ I så fall: Allle hyttene er betjente eller selvbetjente. Det er ingen ubetjente hytter (dvs hytter uten matlager) på denne turen. Det betyr at du blir servert eller kan kjøpe mat. Du kan også kjøpe niste. Her ser du en liste over typisk tilbud på selvbetjente hytter: http://www2.turistforeningen.no/files/DNT-Oslo/Drift/Priser/Proviantpriser_15.pdf Med andre ord er det begrenset behov for å bære med seg noen mer en det du skal spise den dagen. Tyngden på sekken kommer til å bety veldig mye for hvor tungt det blir å gå, så jeg ville forsøke å unngå alt unødig bæring. Når det gjelder dager på turen, så er det få muligheter til å dele opp etappene, ettersom hyttene ligger der de ligger. Muligheten din er å legge inn en hviledag, evt en dag du bruker til å gå på tur i området uten tung sekk. Det kan gjøre godt. Kanskje kan du også holde det åpent, og ta en hviledag/ekstratur hvis du har lyst eller føler behov? Når det gjelder pakking, så er det veldig lurt å fokusere på det. Det er mye turglede å hente i en lettere sekk, og mye unødvendig slit i å dra med seg for mye. Jeg går lite hytte til hytte, så her er det sikkert flere som har bedre råd enn meg. Jeg ville i alle fall ikke hatt med for mange skift. Du kan skylle ut av tøy underveis. I utgangspunktet må du ha et fullt sett med tøy til å gå i og et sett til å ha på hyttene, en lakenpose, førstehjelpsutstyr en liten brenner eller en termos hvis du vil ha varm mat/drikke underveis og ikke så mye mer. Her er DNTs pakkliste sommer. Den er et greit utgangspunkt. https://www.dnt.no/artikler/turtips/7080-pakkeliste-sommer/ Lykke til!

I år SKAL jeg sove ute i telt! Og gjerne tur på en DNT hytte. Også har jeg veldig lyst å gå 3,5 mil "fra hus til hytte", en oppmerket sti som faktisk går ca fra huset hjemme til hytta vår. Med en eller to overnattinger på veien. Og så skal han lille bli litt turvandt og få inn grunndressuren. Også skal jeg jo på lavterskel jentetur med FF jentene! (Også de vanlige gå ned 20 kg, spise sunt, drikke mindre etc etc)

Oppnå 40 teltdøgn/utedøgn ila året - ukesturer mellom jobbperioder med packraft i Skrimfjella, Jotunheimen, Hardangervidda og Femundsmarka - samt langhelgturer til Blefjell, Lifjell, Skrim og Øksneområde. Det er programmet sånn passe nøye planlagt i kalenderåret 2017

Sylan - 120km - 7-9dager er min plan og ønske i år.

Husk å ta med popkorn, litt olje og salt. Smaker himmelsk på tur. ps: Fordel med gryte med lokk!

Det jeg har lært i år, er å alltid ha med ørepropper. Av den myke sorten som blir værende i øret. Det hjelper: Når det blåser Når det regner Når du har slått opp teltet et flott sted, og så kom det noen og la seg ALT for nært, og vedkommende snorker. Når du deler rom/telt med noen Når det viser seg å ligge et oppdrettsanlegg utenfor teltplassen Når det kjører rånerbåter/større båter forbi (eller du har havnet for nært vei) Når du mistet siste fergen til turdestinasjonen, og må sove i bilen på fergeleiet Når du på kjøreturen til eller fra turdestinasjonen sover i hammock 15 meter fra E6 Og så videre, listen er på ingen måte utfyllende, bare eksempler fra 2016 som jeg kom på i farten...

Vet ikke hva du mener med, "at opphenget (lærreimen) har løsnet"? Reimen SKAL være løs, men er montert slik at den danner en "renneløkke" rundt øvre del av sliren. Tyngen av kniven, vil føre til innstrammning av sliren, der skaftet er smalere. Dette fører til at den tykkeste delen av knivskaftet, vil møte motstand når en trekker kniven ut. Så blir sliren og opphenget behandlet med lærfett og kniven bæres på hoften, er dette normalt ikke noe problem. Da strammes "renneløkken" der den skal og kniven sitter tilstrekkelig godt, selv etter fukt og opptørking. Hvis en snur sliren (med kniv) opp/ned, bør kniven henge igjen. Men selv om den ikke gjør det, så detter ikke kniven ut av en slire som er montert på beltet og hoften, samt "flexer" når en beveger seg. Etter min mening, bør en turkniv være på hoften og ikke i sekk, eller utenpå sekk! På hoften er også øvre del av sliren mer beskyttet av jakke (i regnvær), enn på utsiden av en sekk. Utenpå en sekk, blir knivskaft og øvre del av sliren, mer utsatt for vann/regn i toppen av sliren, vil oftest føre til mer vann siger inn mellom skafet og slire (og ned i slire) og det i det viktige området på sliren. Det som holder fast kniven og dette er uheldig. Hvis du likevel føler deg utrygg på å håntere slire (med kniv), kan du oppbløte sliren i lunket vann en stund (til læret er blitt bløtt), avhengig av hvor mye lærfett du har tilsatt læret og type lær. Jeg ville først ha demontert opphenget og innsatt det med "Mink oil", "Kløver vaselin, o.l. (Legg merke til knuten på opphenget, så du ikke glemmer knuten). Etter oppbløting av sliren, ville jeg latt den tørke (uten kniven), til overflaten på læret er nesten tørrt/litt tørrt. Påfør knivbladet olje, fett, vaselin, o.l., og sett kniven i sliren. Ikke bruk makt, kniven skal ikke helt i bunn! Etter ca 2 - 4 døgns tørk (romms temp), kan du påføre ny lærsmurning utenpå sliren. Hvor raskt læret tørker, er avhening av type lær, tykkelse og romstemperatur. Er du usikker, så er det bedre at kniven sitter i sliren, til sliren er helt helt tørr og så påfører nytt fett. Men litt fukt inni læret og nytt fette utenpå, så vil fordriving av fukt (inv.) hjelpe til å trekke fett inn i læret. Så det er en fordel at læret ikke er helt tørrt, før du påfører nytt fett utenpå. Tilslutt kan du montere opphenget. Etter min mening, bør opphenget være noe mykere, enn sliren. Derfor vil jeg annbefale, at en vekselvis innstter det med Mink oil og lærfett, annen hver gang. Da dette bør være smidig og mer fleksibelet, enn sliren. Helst en gang i året. Vet ikke hva du gjør, men en liten påminnelse til alle som leser dette. Mange bruker makt, eller "slår" kniven det siste stykket ned i slira. Gjør aldri det! For det første så kommer kniven stadig lengere ned i sliren og en dag kommer den ut i bunn av sliren og sliren er ødelangt. Og en utvider øvre del av sliren, noe jeg tror er negativt, for å holde på kniven i slira.

jeg hadde det vel ikke akkurat som nyttårsforsett - men leiligheten har ikke sett ut i hele 2016, jeg har logga bortimot 70 turdøgn, og livet har vært ganske fint så bare stå på - husarbeidet går ingen vei

Brutus og jeg måtte en rask tur ut og lufte oss litt på årets første turdag, Nes Akershus. Hadde tenkt meg opp på denne toppen (som er like bak huset) og se på rakettene i natt, men like greit at det bare ble med tanken fant jeg ut i dag når jeg så issvullene oppover, hadde vært en utfordring i mørket. Men er jeg hjemme neste nyttårsaften og været klaffer så har jeg planen klar! Årets nyttårsforsett er forøvrig: Fiske mer! (Mer enn en gang i år altså :P)

Både powerbank og mobiltlf er basert på celler med samme grunnleggende kjemi, Li-ion (LiPol). Cellene har altså samme spenningsnivå (nominell ca 3,7V, full ca 4,2V, tom 2,5-2,8V), og å oppgi energimengden i mAh for begge kan derfor være ganske meningsfylt. Ladeelektronikken på telefonen forventer å motta 5V, fordi det er iht USB-standarden - det er ikke 5V som er spenningen på batteriet i telefonen. Og powerbankens elektronikk sørger for at den kan levere (oftest) 5V iht den samme USB-standarden, selv om bankens batteri har annen spenning. Du har ellers helt rett i at man ikke kan forvente å overføre energien fra det ene batteriet til det andre via et standardisert spenningsnivå uten et ganske merkbart tap, sånn er det bare - det er jo tross all omforming av elektrisk kraft begge veier og det er intern motstand både i batteriene og i ledere

Regnskapsåret 2016 varer ut mars/april -økonomen

Kortfeller er veldig praktisk, men skiene virker jo uten også. Jeg synes smøring er så mye herk at jeg ville mye heller ha kortfeller, selv om det potensielt glir dårligere.

Ut?

Har du prøvd de prismebrillene? Har vurdert selv pga nakke. I mellomtiden blir det mest plastikkbuldring her.

Fjellforums korrekturhjelpetjeneste er heldigvis våken. Problem løst

For meg er slike program artige å se på, som ren underholdning. Og trss alt dukker det opp ett og andig nyttig tips også. Tror jeg skal teste ut dette med "ildbor" en gang. Men fyrstålet innen rekkevidde. Bare for sikkerhets skyld.

Jeg har lært at man aldri drar på overnattingstur ute med Exped Downmat 9LW uten å ta med lappesaker.. Så enkelt som det.

I høst reiste jeg til Spania for å gå GR1 Sendero Historico, dette er en langdistanse-rute på over 1200km som strekker seg fra Puerto de Tarna i Picos de Europa til Sant Martí d'Empúries ved Middelhavet. Totalt brukte jeg 49 dager på turen og tilbakela godt over 1400km, grunnen til det skal jeg komme tilbake til om litt. Kart over ruten. Opprinnelig var ruten tenkt som en kyst-til-kyst vandring gjennom Spania, men siden Asturias og Galicia ikke ble med på visjonen, ble det til at ruten starter fra passet Puerto de Tarna på grensen mellom Asturias og Castille y Leon (på toppen av passet er det likevel merket at ruten fortsetter til Finisterre). For de som likevel ønsker å gjennomføre en slik vandring, er det fullt mulig med å kombinere GR1 med Camino Primitivo fra Oviedo til Santiago de Compostela og Camino de Finisterre fra Santiago til Finisterre. Mellom Oviedo og Puerto de Tarna kan man følge noen små lokale ruter. Ruten går ikke like høyt oppe som for eksempel Pyreneene nord for ruten, store deler av ruten går for øvrig gjennom det som kalles for Prepirineo i Spania. Men så var det heller ikke en vandring høyt oppe som var det beste med ruten. Det aller mest spennende og spesielle med ruten var alle de forlatte landsbyene som ruten gikk gjennom, noen av dem satt i fantastiske lokasjoner. Samt alle ruinene og restene, både godt bevarte og ikke godt bevarte, av borger og slott som jeg gikk forbi. Det var en vandring gjennom deler av Spania's historie. Å vandre gjennom restene av hus i en landsby hvor man vet at folk levde for lenge siden var ganske så spesielt. Mest spesielt var Bagueste, en landsby på toppen av en ås med Pyreneene som bakgrunn, hvor det i 1960 bodde 27 mennesker, i 1970 ingen. Og rundt omkring sto gamle vakttårn og skuet ned på meg. Jeg besøkte blant annet Castillo de Loarre, en fantastisk borg hvor scener fra Kingdom Of Heaven av Ridley Scott ble spilt inn i (ikke en veldig god film derimot, men likefullt artig). Det største problemet med ruten er merkingen, og da er vi tilbake til årsaken til at jeg tikket inn over 1400km. Stort sett er merkingen god nok, merket med de røde og hvite stripene til GR-rutene, men så er det deler av ruten hvor merkingen mangler totalt eller er veldig dårlig. I Cantabria blant annet er ikke ruten støttet lengre og dermed heller ikke vedlikeholdt. Dette førte til at jeg flere ganger gikk feil og måtte gå tilbake igjen. Det anbefales å ta med seg en GPS med ruten innlagt på når man går turen (hos meg hadde det skjedd en eller annen ting/feil som gjorde at jeg bare fikk opp første seksjon av ruten). Forfatteren av guideboken for ruten, John Hayes, ba meg ellers skrive en historie om vandringen min til bloggen hans. Den ble publisert både hos han og på bloggen til Cicerone og kan leses fra følgende lenker: http://www.johnhayeswalks.com/2016/12/a-walk-among-ghosts-norwegian-on-gr1.html http://blog.cicerone.co.uk/trekking-gr1-sendero-historico-trip-report/ (teksten er omtrent lik på begge, men det er flere bilder på John sin blogg).

Godt nytt år. Eller muligens ikke? Bakfoten skapte seg etter siste tur. Lørdag – nyttårsaften – ble det ingen tur. Kunne det muligens hjelpe å holde foten i ro? Med pisseregn og dårlig vær, var det en enkel beslutning. Ingen lørdagstur. Søndag – 1. nyttårsdag, var været bedre. I hvert fall til jeg kom ut – temperaturen på morgenen var så vidt under null. Litt is på pyttene, men fortsatt ikke glatt på veien. Likevel brukte jeg tiden innover mot Dale til å tenke på forholdene. Ville det være is i stien, ville det være glatt? Jeg hadde tatt ut tidlig. Bestyrerinnen hadde kalt inn til familieselskap på ettermiddagen, og det var noen småting jeg burde utrette. Jeg måtte være hjemme før 3… Det var fortsatt godvær da jeg parkerte. Sola var framme, selv om den var skjult bak Dalsnuten. Inne i skogen var det kaldt, men ikke frost. Det tok litt tid før jeg fikk opp varmen. Dette var ikke dagen for å gå i jakke, da fikk jeg helle fryse litt før jeg ble varm. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Utenom min var det en bil. I fint vær og gode forhold på en søndag, er det ofte mange flere. Kan feiring av nyttår ha noe med saken å gjøre? Jeg traff ikke noen andre før oppe på toppen. Turen utover langs sjøen, var som vanlig «bløt». Det er fuktig på bakken og fortsatt mye vann rundt om. Men sol inne i Stavanger og skikkelig dagslys, gjorde turen kjekkere enn til vanlig. Det går lettere i bra vær. Det var litt is enkelte plasser. Et tynt lag med is, men steiner og berg var bare, kun normalt glatte av fuktighet. Selv på nordsiden, var det egentlig gode forhold – til å være i månedskiftet desember/januar. Nytt år gir også muligheten til å filosofere over tidens gang – hva vil det nye året innebære. Alt står og faller på helsa, men foreløpig ser det ut som om det vil bli et kjekt turår. På planen står først tur til «syden» i slutten av januar. 14. dager i Puerto Rico med tur innover øya omtrent hver dag. I slutten av juni har vi alt bestilt tur til Østeriket – med tur hver dag. Det skal bli kjekt å prøve et nytt land. Og om alle gode makter slår til, vil det igjen bli en tur til Lochnagar, sammen med broderen og arvinger. Rett under toppen hilste jeg på Ingrid. Det satt en familie og hadde matpause. De manglet bare bålet. Jeg vekslet noen ord, og jenta på 4-5 år spurte hva jeg het. Det fortalte jeg, og spurte samtidig om hennes navn – Ingrid var svaret. Skikkelig hyggelig å hilse på unger på den måten. Værmeldingen hadde meldt bra vær hele dagen, men med 0.1 mm nedbør rundt 12. Og de fikk rett. Midt i blinken - helt korrekt… Da jeg startet på nedturen, kom det seilende en svart sky, og under skyen hang noen små og få dråper. Jeg måtte kikke på en pytt for å være sikker på at det virkelig kom nedbør, regn var det ikke. På slutten av turen ble det folksomt. Ikke mye ensomhet igjen. Mange familier som skulle på tur sammen. Og parkeringsplassen var full.Les hele artikkelen

Fantastisk idé 👌🏻 Få deg litt fridykkerutstyr, finns mye søppel i sjøen og dessværre.

Som du ser virket denne løsningen når Trangia brukte Optimus Nova. De sluttet med Nova, antagelig p.g.a. problemer med hurtigkoblingen fra Cejn. Les også på denne siden: Gammel dansk test.

Den blir litt mere klundrete å tre med kran ved brenneren. Når den også skal kunne bruke gass må du ha et ekstra hull for å få tredd slangen med kran/gasskobling på. På den gamle versjonen av x2 kunne du ikke kjøre gass tror jeg, i så fall må det være en overgang som noen fabrikat har. Trangia er kjent for å ha enkle greie løsninger. Jo mere deler, jo høyere pris. Uten å ha målt vil jeg tippe at krana kan kjøpes som reservedel, så fremt lengden på det blanke røret er lik som den gamle eller Omnifuel. Du må da lage et ekstra hull i vindskjermen. Mulig at DSK eller noen av de veldig drevne primusresursspersonene vet om det går.

Det er ikke jeg enig i - setter man primusen inn mot innerteltet er det himmelhøyt under taket ☺️

Jeg har sjeldent observert en tråd med så mange gode argumenter, selv om ikke alle er enige med hverandre så har de argumentert saklig for sine syn. Trangia har 3 store fordeler, 1) Det er veldig stødig, og risikoen for å velte en kjele er så godt som eliminert. 2) Vindskjermingen er meget bra, dette gir veldig god drivstofføkonomi, samtidig som vindskjermingen ikke har stor sannsynlighet for å smelte. 3) Settet er greit å pakke opp/ned. Siden du har Trangiasettet fra før så kan du fint prøve ut variasjoner uten vindskjermen til Trangia , og evt. tilpasse den brenneren du ender opp med dersom du føler at savner noen av fordelene til Trangia. Kjeler og panner fra Trangia passer jo på det meste. Jeg er selv tilhenger av at man lett skal kunne regulere ned flammen til meget lav styrke. En del av primussene som er nevnt over krever mer fingerferdighet enn jeg setter pris på for å få til dette. Kjennetegnet på de som er lette å regulere er at selve reguleringen sitter nede på brenneren. (Optimus Nova +) med regulering ved å vri på slangen er unntaket, den er vanskelig å justere uansett! Optimus Nova og ikke minste Coleman Apex er de to beste jeg har i så henseende. Jeg har ikke testet MSR dragonfly, men denne er kjent som en god bråkebrenner, og jeg mener at den nok var et forbilde for konstruktørene av Optimus Nova. Vi ser også at brennere med disse egenskpene veldig ofte er bråkebrennere, så hvis støy er avgjørende så må man velge. Coleman apex (evt Coleman 550B) er stille, og regulerbare, men vanskelige (550B umulig) å bygge inn i Trangia. Disse er også i praksis rene bensinbrennere, (selv om det er mulig å bygge om, og kjøre på parafin) Det siste og kanskje avgørende argumentet er at man skal føle seg komfortabel med, og ha tillit til det produktet man bruker. Avgjørelsen blir til slutt subjektiv, og ikke alltid endelig. Vi ser over her at Snorre valgte Whisperlite p.g.a. støy men på bekostning av hvor lett det er å regulere ned til svak varme. Jeg har en meget gammel Whisperlite og det er en god brenner. Skulle jeg kjøpt dagens modell ville jeg isåfall valgt en som kan bruke både bensin og gass. Det tok meg mange år å innrømme at bensin er rimelig trygt, og at parafin har vel så mange ulemper, men igjen vil jeg henvise yil Snorres erfaringer av lekkasjer. dsk

Har du Trangia i dag @Otoen, og skal kjøpe Omnilite? I så fall har du kjeler og det du trenger for å bruke plate som @whistler foreslår. Kjøper du adapter til 50kr pluss eventuell frakt og lager et pent hull i Trangia vindskjermen kan du teste den løsingen også. Det er bare enkel skruing for å montere den i Adapteret uten å ødelegge noe, hvis du ikke gjør som @Tom42. Forskjellen i pris er ikke stor og forskjell i vekt blir vekten av vindskjermen til Trangia minus vekten av beinunderstellet til Omnifuelen, vindskjermen og plateunderlaget. Tipper forskjellen er 2-300 gram. Kan kontrollveie hvis det er av interesse. Stillebrenner og bedre gryter/rustfri kjele trenger du ikke ta i denne runden. Så er du det minste teknisk og ønsker en meget stabil løsning - og ikke får hjerteinfarkt av 300 gram ekstra er Trangia løsningen! Tipper den også bruker mindre drivstoff uten at jeg kan dokumentere dette. Er du i nærheten av Sundvollen kan jeg svært gjerne demonstre oppsettet! PS: Har også en Coleman Apex II som @dsk har anbefalt hvor jeg bruker den løst - så er vel med i begge leire her. Men hvert sitt bruk.

Mitt tips: La trangia være trangia og kjøp en slangebrenner. Lag til et underlag av en bit laminat eller kryssfiner.

Destruktiv vs non-destruktiv....... Gjør du det med et ferdig adapter får du brenneren litt lengere ned i trangiaen, med trolig bedre flammespredning, samt at primingpaden sitter mere beskyttet. Stilleenheten gir også bedre regulering ved lav effekt. Men ideen er vel akkurat den samme. Ser ut som du har fyrt bål inne i trangiaen !