Vinnerliste

Fint i skogen om dagen. Husker jeg leste en tråd her på forumet hvor det ble stilt spørsmål om hva som er poenget med å ha hund. Dager som dette i lag med dine beste (firbeinte) venner som du bruker ALL din fritid i lag med. Du kan legge fiskestanga di i boden om vinteren. Parkere snøscooteren din i garasjen om sommeren. Med hundene dine opplever du friluftsliv året rundt.

Fjellforum har i skivende stund 21 393 medlemmer, hvorav mange slett ikke trenger innføring i bruk av kompass eller lek der man lærer det praktiske. "Monsen på villspor" sees av 40 ganger flere, over 800 000. Rimmen representerer den store majoriteten av Norges befolkning. Som kanskje en gang kunne noe med kompass og kart, men har glemt det . Som likevel har lyst til å gå Syv Søstre, Prekestolen, Trolltunga, Hardangervidda etc. Og tåka kan komme... Og nye tråder om unødvendige redningsaksjoner... Selv om det garantert hadde vært interessant for mange av oss her på forumet med flere spissfindige utlegninger fra Monsen, så synes jeg at det blir feil om det skulle gå utover den biten av programmet som gjør forsøk på å lære "blanke" folk helt grunnleggende kunnskaper og læringsmetoder for hvordan friluftslivet kan gjennomføres ganske så trygt og praktisk. Blir nesten litt nostalgisk av NRKs vilje til fortsat å drive "allmennutdanning" her, jeg Hvis noen vil vedde mot "Hilleberg 10 UL", skal jeg gi gode odds, tror jeg ...

Skiføre for entusiaster mellom Fjellstul - Eriksbu, Blefjell i helga! Det er ikke ofte vi møter på folk på vår årvisse tur, i år hadde vi blitt overasket om vi hadde møtt andre.

Nok en gang flott levert av Monsen. At han klarte tidsfristen var jo helt som forventet, og jeg tror ikke han trengte å anstrenge seg særlig heller. Ser det mange som klager på at Rimmen ikke kan navigere med kompass, men det hadde jo vært enda mindre underholdning dersom de hadde sendt ut kompisen til Lars for å finne sjokoladen. Jeg bet meg forresten merke i at denne kompisen tok feil i rutevalg mellom post 1 og 2, så eksperter kan også bomme. Hadde Monsen på villspor vært laget med fjellforumere som målgruppe hadde han aldri kommet lengere enn til startpunktet. Der hadde det blitt en utstyrsdiskusjon av en annen verden 😉 Håper det kommer flere sesonger, og så gleder jeg meg til bakomfilmen.

Siste episode var inspirerende! For et flott område...jeg puttet meg selv i en elvekajakk og padlet forbi Monsen der han måtte bære. 😜 Men jeg slår et slag for Anne Rimmen. Hun er en flott programleder. Nei, hun er ikke innbegrepet av friluftsmenneske akkurat, men hun er en kontrast som er med på å gjøre programmet så bra, og kanskje grunnen til at de små ungene mine og folk som ikke er helt der Monsen er, gidder å se det? De kan kjenne seg igjen i hennes famling og tabber. La henne være til inspirasjon, ikke en som ødelegger 👍

Nå er det vel ikke Monsen som pakker sekken

Husk at en ekspert vanligvis bare er en som kan alt, eller det meste, om litt, mens en amatør, som oss her på forumet, er en som kan litt om alt.

Og jeg som trodde det å spise seg varm var barnelære 😉 Det er andre som har påpekt at dette er familieunderholdning. Ikke et vitenskapsprogram for få utvalgte. Programmet skal jo favne så mange som mulig. Og da vil "ekspertene" føle seg litt oversett. Sånn er det bare. Jeg kan riste på hue av de få programmer med hest på TV også. Fordi det er for uproft. Men så tenker jeg heller at den enkle lærdommen som kommer frem faktisk er veldig informativ for de som virkelig ikke har anelse om forran og bak på en hest. Og heller være takknemmelig for den informasjonen de får. Jeg finner uansett ut hva jeg trenger å vite mer om med egne studier. Jeg er inneforstått med at det aldri vil komme noe revolusjonerende ny lærdom via et familieprogram på TV. Synes denne tråden uansett er ufattelig underholdende. Digger engasjementet her 👌 og så håper jeg på flere sesonger fremover. Jeg tror nemlig dette er et program som kan få asfaltvandrere og sofaslitere ut i naturen med litt mer kunnskap enn de hadde.

De som har fulgt med på 71 grader nord har kanskje registrert det samme som meg. Kunnskapene om bruk av kart og kompass ligger langt under middels hos de fleste deltakerne. Dette er nok også ganske representativt for befolkningen generelt. Selv begriper jeg ikke hva som skulle være så vanskelig med dette, men det er vel med kart og kompass som med sykkel. Har man først lært det en gang så kan man det (tror du kanskje), men ved å praktisere kunnskapen så blir man bedre og bedre. At NRK, fra tid til annen, påtar seg rollen som lærer i denne disiplinen og påpeker hvor viktig denne kunnskapen kan være, må vel bare være greit. Kanskje det kan spare oss for et par dyre leteaksjoner i fremtiden. Dessuten så er sikkert ikke disse programmene primært laget med tanke på den typen seere som man finner her på forumet, men heller mer for å være interessant for folk flest.

Mer eller mindre resultatløs fisketur i dag, men fin tur var det!

En natt ved bålet. Ingen ting slår den opplevelsen. God tid til refleksjon, Godt tid til å se på stjernene. Sove litt, fyre litt. Jeg bruker ikke noe trekk på soveposen. Men er meget nøye med hvilken ved jeg bruker. Gran er eksplosiv og spruter fælt, mens bjørk og furu brenner rolig praktisk talt uten på sprute. Det viktigste, men det vet du sikkert, er å avpasse størrelsen på bålet slik at du kan ligge relativt nært. Eller for å sitere en klok indianer: Hvit mann - stort bål - sitte lang i fra. Indianer - lite bål - sitt nært.

Har tenkt det samme selv. Det er mye godt bygd opp over Monsen og det begynner å bli ganske likt det vi har sett før. Han har en erfaring som er helt unik og en god formidlingsevne. Selv for de som har fartet litt ute er det stadig noe nytt å lære. Jeg har for eksempel aldri tenkt over at om man har for tynn sovepose eller er redd for å fryse om natta - kan spise seg god og mett rett før man sovner. Da er det mindre sjans for å fryse. Tror det var nevnt i et nettmøte et sted med han. Så mer turtips tror jeg også er greia om de skal fortsette med dette. Jeg kunne for eksempel tenkt meg en serie der han gjenbesøker sine "gamle tomter" i Børgefjell, Saltfjellet eller på nordkalotten.

For å spore av litt fra tråden fikk jeg flashback til tidlig nittitall da jeg som tenåring slet ut katalogene fra Aaserud Sport 😊 Husker at jeg drømte om en Norrøna Dovre gtx-dress og Optimus 111, førstnevnte var alt for dyr og en Optimus fikk jeg ikke kjøpe pga at min mor mente de kunne sikkert explodere.

Jeg har sjeldent observert en tråd med så mange gode argumenter, selv om ikke alle er enige med hverandre så har de argumentert saklig for sine syn. Trangia har 3 store fordeler, 1) Det er veldig stødig, og risikoen for å velte en kjele er så godt som eliminert. 2) Vindskjermingen er meget bra, dette gir veldig god drivstofføkonomi, samtidig som vindskjermingen ikke har stor sannsynlighet for å smelte. 3) Settet er greit å pakke opp/ned. Siden du har Trangiasettet fra før så kan du fint prøve ut variasjoner uten vindskjermen til Trangia , og evt. tilpasse den brenneren du ender opp med dersom du føler at savner noen av fordelene til Trangia. Kjeler og panner fra Trangia passer jo på det meste. Jeg er selv tilhenger av at man lett skal kunne regulere ned flammen til meget lav styrke. En del av primussene som er nevnt over krever mer fingerferdighet enn jeg setter pris på for å få til dette. Kjennetegnet på de som er lette å regulere er at selve reguleringen sitter nede på brenneren. (Optimus Nova +) med regulering ved å vri på slangen er unntaket, den er vanskelig å justere uansett! Optimus Nova og ikke minste Coleman Apex er de to beste jeg har i så henseende. Jeg har ikke testet MSR dragonfly, men denne er kjent som en god bråkebrenner, og jeg mener at den nok var et forbilde for konstruktørene av Optimus Nova. Vi ser også at brennere med disse egenskpene veldig ofte er bråkebrennere, så hvis støy er avgjørende så må man velge. Coleman apex (evt Coleman 550B) er stille, og regulerbare, men vanskelige (550B umulig) å bygge inn i Trangia. Disse er også i praksis rene bensinbrennere, (selv om det er mulig å bygge om, og kjøre på parafin) Det siste og kanskje avgørende argumentet er at man skal føle seg komfortabel med, og ha tillit til det produktet man bruker. Avgjørelsen blir til slutt subjektiv, og ikke alltid endelig. Vi ser over her at Snorre valgte Whisperlite p.g.a. støy men på bekostning av hvor lett det er å regulere ned til svak varme. Jeg har en meget gammel Whisperlite og det er en god brenner. Skulle jeg kjøpt dagens modell ville jeg isåfall valgt en som kan bruke både bensin og gass. Det tok meg mange år å innrømme at bensin er rimelig trygt, og at parafin har vel så mange ulemper, men igjen vil jeg henvise yil Snorres erfaringer av lekkasjer. dsk

Øvelse gir mester.

Forsøker et til fra en av høstens jaktturer. Du får ikke med deg slikt fra sofaen....!

Gjennomførte en hyggelig kosetur med minsten i dag ved Skrim/Kongsberg. Første økt var litt storfugl jakt. På endestasjonen var det kakao og sjokolade. Deretter gikk vi til en gapahuk for å tenne bål og grille pølser.

Topp skøyteforhold sør for Kongsberg i helga. Ca 20 cm is på Store Stølevatn på Skrim og Hajern / Øksneren.

Ble en liten tur denne uken også - gikk mesteparten av turen hjem fra jobben i dag Småskummelt føre da jeg gikk på asfalt, men da jeg kom inn på grusveiene i Kanadaskogen var alt bare velstand. Da jeg kom meg opp mot Viggohytten begynte det å bli trøblete å finne godt feste, så jeg stoppet der og tok på broddene i halvsolen ved flaggspillet: Alle uker med en "fjelltoppkaffekopp" er gode uker - og det ble en vedfyrt en på toppen av Gravdalsfjellet i dag : Noen få minutter etterpå, akkurat da kaffen var ferdig, kom en liten snøbyge - heiv på litt mer klær og satt godt inntullet og i ly for brisen fra nord, med en kopp varm kaffe i snøvær og sol Etter en knapp halvtime stopp var jeg på tur mot Holefjellet og derfra ned til Laksevåg omtrent samtidig med solnedgangen. Godt med litt friskluft!

I forbindelse med "Monsen på villspor" registrert jeg følgende uttalelse Hengekøye på topp! Skrevet 11 timer siden · Rapporter innlegg 12 timer siden, Hege P. skrev: Flott episode denne gangen også! Jeg likte ekstra godt at han brukte tarp og hengekøye på turen. Enig! Hengekøye er helt topp Klarte du å se hva slags hengekøye det var? Bjørja liker dette 1 Liker Om du som leser tror at jeg er kritisk og stiller sarkastiske spørsmål, så ER jeg ikke det, for da hadde jeg spurt hvordan det er i 1400 meter på Hardangervidda. Men jeg lurer så på hva som er så mye bedre å ligge med rumpen som det laveste punkt en halv meter over over fedrelandet, enn å ligge på det under en presenning, gapahuk eller telt? Det jeg altså lurer på er hva som er så mye bedre enn å ligge i telt, eller under en presenning for den del. Hvordan er det å tilbringe en «natt ved bålet» i hengekøye? Og når bålet trenger påfyll, blir det ikke mye mas? Og hvor ligger hunden, om du ikke har en utehund da. Og hva skjer når du våkner kl 3 om morgenen og fryser. Må du da ut av posen, for å koke en kopp kaffe? Og så tenker jeg på hvor godt det er å ligge i Aktoen når vinden uler, og jeg trekker ned glidelåsen til innerteltet, og kjenner hvor godt det da blir. da er det godt å ha et skikkelig innertelt. Og så lurer jeg på en ting til, i disse lettveksttider. Hvor mye veier en slik doning?

Funket bra for meg denne siste episoden. Er ikke eldre enn at jeg greier å huske de første rundene med kart og kompass på egenhånd og synes Rimmen traff godt med sin småstressa sjokoladejakt. Fin måte å trene kart & kompass på. Men en smule vonbråten over at det dukket opp en hengekøye i fem sekunder. Først fordi den var der uten fnugg av kommentar når vi noen minutter før hadde hørt at "Monsen er blitt litt konservativ på sine eldre dager...". Det er dårlig fortelling. For det annet, når Monsen ikke vet hvor han skal, hva gjør en hengekøye i sekken hans? Jeg liker en hengekøye når jeg vet det blir flust av trær, men her kunne han stått på Hardangervidda (som i forrige program), og hatt problemer. Nå hadde selvsagt Monsen klart den oppgaven greit, men om du ikke vet hvor du skal, så er ikke hengekøya førstevalget. Og for de som ikke har skjønt det ennå: årets sesong ble tatt opp i 2015. Så hvis Monsen har vært på på villspor igjen, så blir det nok Rimmen til neste år også

Jeg har det soveposetrekket du kjøpte Hege. Jeg synes det ble mye kondens i det. Men den ene natta jeg brukte det, så blåste det opp veldig ved soloppgang, så da var jeg faktisk glad for det til tross for kondensen. Og siden jeg var på tur med en med pyromantendenser, så satte jeg ekstra stor pris på det.

Jeg fylte 61 for noen dager siden og tester stadig ut nye saker jeg kommer på. Slik testing på "turmetoder" gjør det enda morsommere. Men er det noe jeg er usikker på fungerer tester jeg allid i nærheten av hjemmet først, gjerne i hagen.

Takk for godt svar. Da vet jeg det. I tillegg er det sikkert moro å prøve ut noe nytt, noe jeg nok er for gammel til nå. I stedet får jeg glede meg over dere unge. Og tenke litt tilbake da jeg synes det var topp først å trekke søppelsekk 1 opp så langt den gikk, for deretter å trekke søppelsekk nr 2. med avklippet bunn opp til haka. Over hodet hadde jeg spent opp søppelsekk nr 3 som var sprettet opp og fungerte som tarp. Og under der sov jeg som et barn, mens regne høljet ned. Akk ja

1. Frenetisk leting etter en ok plass til teltet er en saga blott. Unntatt på høyfjellet. 2. Bål først. Sove etterpå. 3. Har to hunder. En buhund og en am.akita. Sover på bamseunderlag under køya. Om vinteren henger jeg opp den store jervenduken på samme måten som et myggnett. Lukker i fotenden, åpen i hodeenden. Langsgående glidelås opp, for enkel tilgang til køya. På denne måten blir det lunt for alle, med lufting nok til å unngå kondens. Liggeunderlag til hundene inni "hula" under hengekøya. Buhunden elsker det. Akitaen gir beng. 4. Fryse? Skjedd en gang. Feil liggeunderlag og feil pose. Tente bål. Og tok til meg litt lærdom rundt temaet hengekøyetur.

Ja, og det som overrasker meg er at deltagerne ikke gidder å lære seg bruk av kart og kompass før de starter på turen. De vet utmerket godt lang tid før start at de kommer til å få bruk for orienteringskunnskap, likevel vet noen av dem knapt nok at sola står i sør kl. 12, og misvisning har de aldri hørt om.

Hilleberg Staika. Blir moro å endelig selv få testet ut et Hilleberg.

Da har jeg kjøpt meg pulk! Transporter 155 (brett komp m/drag) Piteraq Pack Bag Omnifuel II Service kit

Ensomt - og sleipt... Fjelltur – topptur – i desember? Denne lørdagen var det ikke bare mulig, men helt greit. Været avgjør slike ting selvsagt. I forrige uke var det vinter, med frost og is. Det ble nødløsningen for lørdagsturen. Langs sjøen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Det er jo egentlig litt ergerlig, her går jeg og prøver å få til en førjulssesong uten denne turen og så komme kulda og ødelegger – tidlig i desember. En uke senere er det omtrent sommertemperatur, med opp mot 10 grader i lavlandet. Ingen kan kalde det tørt. Så selv om det er høy temperatur, så er det vått. Masse vann i elver og bekker. Høy temperatur i desember betyr vanligvis regn. Denne lørdagen var i så måte et unntak – det var opphold, men mye vann og fuktighet ellers. Det er likevel grunn til å være fornøyd med både vær og forholdene ellers når det er mulig å komme seg til topps på Bynuten. Den er ikke mer enn 671 meter over havet. Høyt nok til at temperaturen er en god del lavere enn lengre nede. For egen del har det ikke blitt så mange desemberturer til denne toppen. Det har blitt mange turer lengre ute mot havet, hvor is og snø ikke ødelegger. Værmeldingen var raus med godord – sol og lite vind. Ville det være andre på tur denne lørdagen? På parkeringsplassen var det en bil – utenom min. Og sporene etter en person, som ikke gikk mot Bynuten. Da jeg var kommet et lite stykke opp i bakken, kom det en bil til. To personer som ville på tur. Jeg lurte på når de ville ta meg igjen – det virket som de gikk litt fortere enn meg. Det fikk meg til å tenke på hvordan ting skifter. I yngre år – før 65 – tenkte jeg som oftest på når og hvor jeg ville ta igjen folk. Nå blir det mer om noen vil ta igjen meg….. Det gikk ikke lett oppover bakkene. Tungt… Det kan jo være at alle turene i lavlandet har gjort bakkene tyngre. Det tok antakelig litt lengre tid enn vanlig. Noe skyldes forholdene. Det var sleipt og glatt. Det var ikke hold i noe som helst. Steinene var svinglatte. Det var ikke hold i sorpa overhodet. Det gikk sent. Jeg kunne se paret bak. De holdt omtrent samme fart som meg. Omtrent halvveis ble de borte – antakelig en liten pause. Jeg fortsatte mot toppen. Inn i tåka. Enkelte plasser var sikten ned mot 30 meter, og det er tett tåke. Det var ikke mye å se på toppen. Det ble ingen lang stopp, jeg drakk saft og snudde. Et stykke nedover, kom paret imot. De ville ta rundturen. Jeg mente det ville være litt vanskelig, det skal ikke mye til før de er ute av stien, og i tåke kan det bety mange timer ekstra. Jeg tror de tok samme vei som meg – rett ned. Jeg gikk og lurte på om det ville komme noen imot. Det var ingen andre på tur, men helt nede ved parkeringsplassen var det et par som startet. Jeg lurte på om jeg skulle spørre om de hadde med lykt, men lot være. Jeg burde muligens ha snakket med paret – det viste seg å være utlendinger. Det er ikke helt sikkert de helt er vant med tidlig mørke.Les hele artikkelen

Det er supert med skiføre på Røros, men jammen er det godt å komme seg bort fra mørketida også! Joggesko og shorts er helt ok turutstyr Bildene er fra to forskjellige turer i åsene ovenfor Patalavaca på Gran Canaria.

12 kilometer på truger i går sammen med @Tor-Erik-L-77. Finfin tur til Floretuten i Lardal.

Elsker det når gode ideer får utvikle seg og bli til enda bedre ideer. Spesielt om de er litt impulsive. Jeg er småallergisk mot november og desember og mangel på sollys. Så hva er vel da bedre enn å finne ut at man skal stå opp lenge før sola bare for å få maks lys ut av dagen? Så da var det å stå opp før hordene av walk of shame'erne var på tur hjem. På med hodelykter og småløpe 4.5 km opp fra Skar til Mellomkollen for morgenkaffen og litt brandy. Småsvette rakk vi soloppgangen og fikk en perfekt utsikt til søndagsfrokosten. Var rett og slett en ubeskrivelig vakker morgen. Tok turen om Midtkollen og Gaupekollen før vi endte opp ved Skar igjen. Å få med seg Maridalsalpene og fire og en halvtime med tur før folk har spist frokost funker. Selv for B-menneske som meg

Ble en tur opp på Torstind 559 moh. Vanna i Troms. Lyset i nord på denne tida er bare så vakkert. Utrolig hvor mye tyngre det er å gå når snøen er lagt seg! Men når en kommer opp på toppene, så er det glemt.

Jeg fikk meg en turstekepanne denne uka og ville ut og prøve den. Nå har også valpen vokst seg litt større og jeg tørr å ha den med på litt lengre tur (og med lengre mener jeg et par tre kilometer og god tid). Så når jeg følte vi hadde kommet langt nok prøvde jeg å finne en grei plass å gjøre opp bål i solen og i ly for vinden. Det var enklere sagt enn gjort, fordi det blåste litt for godt overalt og solen gikk plutselig ned. Men jeg fikk nå fyr på bålet etter hvert og peanøttkylling i wraps ble tilberedt mens jeg så på en fin himmel over fjellene. Galileo slo seg sånn halvveis til ro med sekken til hodepute. Ellers lå han strak ut resten av dagen og jeg var fornøyd med stekepanna mi!

Billigste og beste beskyttelse mot glør er en militær knappeduk. Ca100kr. Kan settes opp som gapahuk med en duk. Med to har du også en kjempeflott gapahuk eller telt. Med tre duker har du tomannstelt.... Riktig brukt er de flotte, men styr unna mange duker varianten, mange har av en eller annen grunn avasjoner mot disse dukene.

Mitt er så nytt at jeg ikke har rukket å teste det i felt enda, så det du sier er interessant, Gittiamo. Blir spennende å teste. For noen år siden lå jeg ute uten tarp, og opplevde å bli fullstendig nedsnødd i løpet av natta. Posen var en Tyin Elite, og bamseunderlag. ikke sovepostrekk. Gikk bra det også.

Har sett så mye Lars Monsen vettu, det smitter😊. Dessuten lå jeg ved bålet i fire timer sist tur, kunne like gjerne sovet der i stedet for i teltet. Må nok ha en beskyttelse på posen da, mest for egne nerver..

Jeg kjøpte nettopp en slik en for å beskytte posen litt ekstra. https://www.xxl.no/helsport-coverzip-nylon-overtrekkspose/p/1024343_1_style Ellers går det kanskje an å henge opp fjellduken litt i hodeenden, og åpne litt på glidelåsen slik at det blir litt lufting?

Ikke undervurder følelsen av å ligge i en hengekøye med myggnetting, og sovne inn til synet og lyden av X antall mygg som stanger i nettingen for å komme inn. Nå foretrekker jeg hengekøye når jeg slipper å ha tarp over. Synes hengekøya former seg mer etter kroppen enn bakken og underlag gjør, og den kan gynge i vinden. Men hvis det er kaldt når vinden uler, så foretrekker jeg telt.

Veldig enig i dette. Har hatt Omnifuel og hadde samtidig Whisperlite, men liker Whisperlite bedre så solgte førstnevnte. Oppsummert: Kjøp Whisperlite. Dropp Trangia og Omnifuel. Hvorfor ikke Omnifuel? Whisperlite bråker lite til null ut av esken, er en annerkjent ekspedisjonsbrenner og har grei "simmerfunksjon" selv om Omnifuel er bedre på akkurat det. PS: Uansett hva du gjør styr unna parafin. Renset bensin er bedre på alle områder. Sist helg på telttur med dattera kjente jeg lukt av renset bensin da vi gikk ut i skauen. Vel vitende om at bensin fordamper stresset jeg ikke med det. Hadde parafin lekket ut av flasken hadde elendigheten satt seg i omkringliggende soveposer mm for alltid. Kom frem til leirplassen og fant ut at det hadde lekket ut minimalt. 10 min lufting og problemet var borte.

Når man skal velge en bukse for varierte forhold og som man skal ha på seg over mange uker er Gore-tex uovertruffen. I støvete og skitne forhold over lang tid er min erfaring at bomull ikke duger. Det lukter fortere og flekker vises osv.. Men det er sikkert mange meninger om dette. Uansett kommer man ikke unna lett vading, kanskje snøforhold og mye svetting. g1000 duger ikke hvis det blir vått.

Jeg har gått til innkjøp av opptil flere Optimus 111, både den gamle bråketypen og de nyere stille T-modellene. Verdens beste turkokeapparat, særlig bråkebrenneren. I ungdommen brukte jeg kun 111 B på utallige turer både sommer og vinter, men den er som sunket i jorden - antagelig under en flytting. Så i et anfall av akutt nostalgi gikk jeg lettere amok på nettet Jeg regner med å pusse opp et par av dem, og bruke noen som deledonorer.

Vi filmet vår tur i sommer, og nå er første av 12 episoder ute på bloggen 🙂 Hvis dere har lyst å se to turjenter "erobre" Trønderlag, så ta en titt her; https://grensedager.wordpress.com/2016/12/03/episode-1/

DÆNGGG! Dusinet er fullt - 12 turer "over vidden" i 2016 er gjennomført. Værvarselet i går meldte at dagens vær skulle bli sol fra skyfri himmel, dog med en kald nordavind - og da bestemte jeg meg for å ta en tur over, tross den vonde hælen min. Regnet med å måtte ta det mye roligere enn vanlig både pga hæl og antatt isete føre, så jeg planla å ta bussen hjemmefra ikke lenge etter soloppgang og være nede til solnedgang. Og sånn ble det, både vær, føre og turtempo ble som planlagt Jukset med banen opp til Fløyen, og tuslet oppover til Rundemanen - har er nærbilde av en liten del av masten på Rundemanen, og "fjernbilde" av masten på Ulriken: Tåka skal være tett om man skal miste stien. I dette bildet er det 12 store varder: Selv om det slett ikke ser sånn ut, er det jo første søndag i advent, og da skal man jo tenne et lys. Jeg tente en Svea istedet - jeg tente den for varme ... pølser og kaffe. På denne stoppen måtte også fleecejakken (Powerhoudi) på plass mellom nettingtrøye og vindjakke, nordavinden bet godt når muskelbruken gikk ned. Rundemanen til venstre, kjøkkenbenken og middagsbord til høyre: Etter middagsstoppet ruslet jeg vider mot Ulriken, og hadde tenkt å jukse der også med å ta banen ned. Der hadde jeg forregnet meg, gitt - banen stengte 13 november for vedlikehold, og åpner ikke før 3 januar neste år. Så da var det bare å forberede seg på turen ned med å knipse noen av paragliderne som boltret seg i luften like ved: Turen ned gikk rolig og fint, tok en liten pause godt over halvveis i nedstigningen for å nyte siste rest av solen og litt frukt, før jeg gikk ned i solskyggen ved Haukeland og tok bussen hjemover derfra. Regner med at hælen vil hevne seg i morgen tidlig, men turen var så fin at det er verdt det

Lenge siden jeg har lastet opp noen bilder så det er vel kanskje på tide igjen Litt Rondane i januar skader vel ingen

Stemningsbilde fra Johnston Canyon i går.

Har oppdatert med litt tekst og bilder fra lørdagens trugetur Klikk her for å lese! Klikk her for å lese!

Svínafellsjökull på Island.

QDa har poden og jeg hatt vår første natt ute i lavvoen:). Det ble i hagen, noe som var et smart førstevalg av tur:). For det første så er det kjekt å øveseg på å sette opp lavvoen hjemme før man evnt drar på skikkelig tur. Tok lengere tid enn jeg hadde trudd:). Fikla litt med ovnen etter at innerteltet var satt opp.. Selve barduneringen gikk strålende med treskruer og drill:). I forhold til bunn og innertelt så merka jeg at jeg kanskje hadde strammet ytterduken litt mye, for det ble litt spenn i duken inne. Hva gjør man i forhold til ytterduken? Strammer man godt mellom barduneringene før man reiser midtstanga eller har man litt slakk? Ovnen varmer meget godt, og vi leste kardemomme by i t skjorta før vi krøp godt ned i posen:). Han lå på reinsskinn mens jeg lå på feltseng med diverse pledd under meg. Ender nok med å kjøpe et par skinn til, da dette øker komforten i lavvoen:). En annen ting jeg må ha er en ny sovepose som tåler vinterbruk, ikke snakk om mange minusgradene, men kjekt at den tåler litt:). Var en som ønsket å sove enda en natt ute her, så lavvoen står fortsatt:). Moro!

Meg og packraften min på tur.. Så var det endelig tid for alenetur. Klarsignal for avreise gitt fra mandag ettermiddag. Værmeldinga sier at jeg nok får regn iallefall den første kvelden og gjerne litt neste dag og, men så klarner det opp til å blir bare overskyet. Helt perfekt! Målet for turen har vært klart lenge nå. Jeg vil finne ut om det er mulig å padle øvre delene av Kvina eller Kvine. Start er satt til Håhellervatn. Via Rågeloni til Øyarvatn og deretter bare følga Kvina nedover til Kvifjorden. Derfra gå til Gaukhei og padle nordover mot Håhellervatn igjen, via Søra- og nordra Monsvatnet, Sandvatnet og Øyuvsvatnet. Underveis skal det selvsagt fiskes, og troa på at premiefisken biter er STOR! Klokka er blitt 18.00 innen båten er rigga og pakka å jeg vinker farvel til bilen. Parkerte på rasteplassen ved Håhellervann. Det er ganske surt og litt regn i lufta i det jeg legger utpå. Padler ganske hardt for å holde varmen, og for å i det hele tatt komme noen vei i motvinden. En sluk henges på slep i god tro. Der blir den hengende ganske så ifred! Gjør ikke lange etappen ut av dagen, og i sydenden av Håhellervatn finner jeg en fin plass å slå leir for natta. Prøver noen kast på kvelden fra land og men overaskende lite aktivitet. Sovna tidlig etter litt kveldsmat. Natta var ganske kald. Kan vel skylde på en godt brukt Helsport Alta LT og et skumplast underlag bare. Våkna grytidlig morgenen etter til tjukk tåke og lettere regn inne i teltet. Ble en slapp morgen med mye kaffe. Men etterhvert letta tåka til en fin dag. Fra Håhellervatn måtte jeg bære båten ned til Rågeloni. Det var ikke så lange stykket. Her padler man forbi flotte sandstrender og flotte innos. Angret nesten litt på at jeg ikke telta her om natta. Her var det og tid for første fisk på kroken. En liten ørret som måtte hatt selskap av mange flere for å fylle ei steikepanne. Det vaka tett og fisken tok villig på flue og. Alle jeg fikk svømte videre. Måtte bære forbi et lite stryk under ei hengebro mellom Rågeloni og Øyarvatnet. Her stod sauene å kikka dumt på meg. Skjønner ikke hvorfor? Sydover i Øyarvatnet gikk det trått. Motvind og plaskebølger. Gjorde vel og 10 bytter på hva jeg hadde i enden av snøret bak båten, for det var ikke antydning til liv her heller. I sydenden av vannet ventet en litt lenger bæring til nedsiden av demmningen. Det ble med et roligere i været når jeg kom ned i "elva" og etter ei lite stund kom sola og ut en liten tur. Det gikk ikke fort nedover resten av dagen heller, det var så fint at jeg ofte bare lå å dreiv å kikka meg rundt. Et par småbæringer til ble det og før jeg fant en fin plass i Kotådalen å bosette meg for kvelden. Morgenen etter våkna jeg til strålende SOL! Dette blir en HERLIG dag! Videre nedover måtte det en del bæring til, forbi fosser og små demmninger. Men og lange loner og vann som kunne padles. Her fant jeg og noen små stryk som kunne padles, MEGET morro for en komplett amatør. Fikk testa om packraft er så solid som det sies. Og jeg tror på det iallefall. Ble over mange stein, istedet for rundt dem. Laga en liten video med GoPro som kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=v6nkO50apgo Nede ved Langlona ble det igjen stillevann å padle. Her var det uhorvelige mengder meget bitevillig fisk. Ok størrelse, men desverre tynn og mager fisk. Tydeligvis overbefolket. Her tok jeg og en avgjørelse på å gjøre om på ruta mi litt. Har ikke tro på at stort mer av elva er padlbar, å velger derfor å pakke ned båt å traske østover. Målet for dagen ble dermed Skrubbhusvannet. I kulpene oppover var det plenty av fisk, og jeg fikk samla meg nok til å få ei god fiskesuppe. I fiskerus gikk tida fort og jg måtte plutselig innse at jeg måtte finne teltplass i mørket. Det var ikke i overflod av egnede plasser, så teltet ble satt på den tørreste delen av ei myr Men det var nå iallefall mykt . Morgenen etter var det igjen strålende vær og mulighet for tørking av litt utstyr og klær Båten ble blåst opp på nytt for å padle lengden av Skrubbhusvannet med sluk på slep. Atter en gang resultatløst fiske. Skylder selvfølgelig på forholdene, tilnærmet vindstille og sol er vel ikke optimalt. I enden av vannet ble båten pakket ned i sekken igjen for å "klatre" over Dansarfjellet og komme meg ned til Søra Monsvatnet. Herfra skulle jeg etter min tro kunne padle helt opp til nordre enden av Nordra Monsvatnet. Nå hadde det og blitt en liten trekk som gav meg medvind hele veien. På toppen av Dansarfjellet. Båten rigges igjen ved Søra Monsvatnet Padlinga over Monsvatna gikk som ei kule. Måtte bære opp et lite stryk mellom de bare, ellers klarte jeg å padle resten i motstrøm. Dagen ble avsluttet med en bæring opp til Sandvatn hvor jeg slo leir i herlig kveldsol. Neste morgen ble det kjapp nedpakking av leir. Litt fiske mens jeg padla over Sandvatnet, selvfølgelig resultatløst. Bæring opp til Øyuvsvatnet. padla kjapt inn i vestenden hvor det vokste helt enorme mengder fine store blåbær. Tok meg en liten time med rumpa i været å plukka meg et lite kilo. Fint å ha til pannekaker første morgenen hjemme igjen. Deretter bar jeg båten ned til Håhellervatnet og la ut på siste lille padleturen tilbake til bilen. Ganske nøyaktig 4 døgn på tur. Helt utrolig fornøyd med packraften og turen i det hele P.S Første turrapporten min...