Vinnerliste

I dag, en tidlig morgenstund, tok jeg mot til meg og leste denne tråden fra A til Å. Fornøyelig lesning, Prøvde å lete etter gjennomgangstemaer og festet meg særlig ved bruken av ordet ÆRLIGHET. Ærlighet og motstandskraft De hadde så lyst på akkurat dette, og veide for og imot. Ennå hadde de motstandskraft til å stå imot, men den var på vikende front, så en (vakker?) dag kom til å handle likevel. garantert. Ærlighet - jeg klarer meg med det jeg har. Det er en fin grense her. Mellom "motstandskraft og at jeg klarer meg med det jeg har". For noe ligger i luften. Det er bare snakk om tid Ærlighet og treighet. Joda, egentlig skulle ikke innlegget havne i denne tråden, men i motsatt tråd. For grunnen til at de ikke hadde kjøpt noe var at de rett og slett var for treige. Produktet var utsolgt, mens andre igjen hadde datatrouble, eller så var butikken stengt, Igjen var ærligheten et mest påtagelige En (vakker?) dag kom tilbudet på nytt, og når datamaskinen var fikset. Og om noen timer ville solen renne på ny og varsle en ny (vakker?) dag - og kl 1000 åpnet igjen butikkdørene. Så da --------. Og når motstandskraften og treigheten er overvunnet burde de som tilhører denne gruppen bidra i tråden "Hva har du kjøpt i dag" 😀Og nå kan du godt stoppe å lese, for har jeg egentlig sagt det jeg hadde på hjertet vedrørende tråden. For resten handler visst stort sett om meg ----------------------------------- Og hvor befinner unge Tom seg? Hvilket fører til en heftig diskusjon mellom fornuft og manglende selverkjennelse. Det er dessverre ikke til å komme utenom betydningen av suffikset 42 "Tom!! Du er straks 74 år, Stikk fingeren i jorda. Har du ikke akkurat gitt bort pulken? Og har ikke akkurat skuldrene sagt klart ifra at fluefiske - det kan du nå bare glemme". (Her prøver jeg å argumentere) «Men kanskje kan jeg fortsatt bruke toer stanga"? "Du skal om få dager opereres, og kommer derfor til å være ute av sirkulasjon i ang tid" "Du skal også om få dager dra til Spania og bli borte (hvert fall det var planen) til 1 desember" Likevel er det kommer jeg ikke utenom følgende faktum: Jeg har så lyst, eller har jeg egentlig det, å pensjonere gamle Karrimor 65, kjøpt på loppemarked for den uhørte pris, kr 50.-. For jeg har så lyst på en Oprey Atmos 65. (Oprey er sikkert ikke riktig skrevet men jeg våger ikke å sjekke det, for ikke å bli ytterligere fristet. Og siden jeg herved har gjort en observasjon av andres tanker - men også av mine, så er det bare et tidsspørsmål før vi må skrive et innlegg, riktignok med motsatt fortegn - i tråden "Hva har du kjøpt i dag"! PS, eller kanskje det heter edit? For ytterligere å svekke en mulig motstandskraft og treighet finner jeg den utrolige og malplasserte annonsen publisert i denne tråden (med rød skrift) Annonse : Fjellsport - for deg som også er interessert i tur og friluftsliv Husk også rabattkoden som gjelder ut året for medlemmer av forumet .



En høstdag av de sjeldne. Etter to dager i regn, mens YR snakket om sol og noen få byger, måtte jo YR til slutt få rett. Søndagen ble helt annerledes enn fredag og lørdag. Helt fra morgenen av skinte sola. Tjernet utenfor døren var speilblankt. Det ble en av disse morgenen i heia som jeg bare drømmer om. Og jeg skulle over heia til Flørli. Det er en tur jeg har tatt mange ganger. Men selv om det etter hvert har blitt noen ganger totalt, har jeg ikke tatt turen før i år. Det var jo meningen at Broderen og Ådne skulle være med. Av forskjellige årsaker valgte de å ta over haugen til Hunnedalen og hjem. Jeg ville bli alene over heia. Her har jeg gått alene i 30 år, og tatt denne turen et titalls ganger uten følge. Likevel er det med en viss engstelse jeg ser fram til å starte. Det merkelige er, at så snart jeg kommer meg avgårde, er det helt greit. Selvsagt går jeg forsiktig, og sikrer der det er mulig, men jeg er ikke «engstelig». Det er bare kjekt å være på tur. Og denne dagen var så bra som det gå å få det. Sol og litt sommertemperatur. Helst ikke så varmt at det ble et problem oppover – med sola i nakken. Helt øverst, i starten var vinden kald. Som nevnt har jeg gått opp bakken mot Jomfruvannet noen ganger, likevel klarte jeg å rote meg vekk fra stien. Mangel på konsentrasjon får jeg kalle det. Jeg fulgte sauetråkket til jeg plutselig var uten sti og merker. Det ble tungt rett opp lia i lyngen – til stien, som jeg selvsagt viste hvor var…. Det er fint oppe ved Jomfruvannet. Blå himmel, blått vann og høstfarger i marka. Bekker og myrer, som fortsatt var bløte og tunge å gå. Stien blir jo fort full av gjørmehull, så det ble litt hopping og vandring utenfor sti. Det siste stykket opp mot vannet, er stien lagt om slik at elva krysses lengre nede. Gammel og sta som jeg, følger jeg selvsagt den gamle stien. Og til de som mener merker og sti vil vise lenge i terrenget, kan jeg opplyse at den gamle stien ikke var lett å følge. Den var for det meste bare et utydelig tråkk i terrenget. For folk som ikke har gått der tidligere, vil det være vanskelig å finn fram. Her oppe i høyden åpner terrenget seg opp og det er mulig å se langt ut over heia. Jeg stoppet opp og tok inn utsikten – for å spare minnene til de mørke og triste vinterdagene. Dette var en dag å huske. Det er litt trist å komme ut på den gamle anleggsveien over Flørlivannet. I gamle dager, for 3-4 år siden, var dette bare en kjerrevei overgrodd og lite i bruk. En kjekk vei å følge nedover mot demningen og Flødalen. Nå er veien oppgradert til anleggsvei. Det er ikke lange biten ned, før stien igjen tar ut i terrenget heldivis. (Veien fører mot en stengt tunell.) Over flyen ned mot Flørli går det kjapt – slak nedoverbakke og god sti – bortsett fra at sorpa var dyp og sleip enkelte plasser. Jeg krysset ånå på den vanlig plassen, og kunne godt ha stoppet for en liten dukkert i elva, men kleggen var for innpåsliten… Bakken ned mot sjøen er lang og bratt. Det er fortsatt rester av den gamle stølsveien, men mye av stien er i dag rasert og det er grus og stein som dominerer. Det er nok et resultat av alle de som går dagstur i trappene og ned stien. Å komme til Flørli er helt greit. Det er vask og do tilgjengelig, sammen med brus og is. Kafe`en holdt heldigvis fortsatt åpent. Det tar fortsatt en god time ned hurtigbåten før Lauvik er i sikte. Men den timen sitter jeg i en god stol, temmelig mør i beina etter noen timer over heia. Les hele artikkelen

Du har helt rett i at Gore-Tex ikke fungerer godt i kaldt vær. Problemet er at det ikke finnes så mye som er bedre... Og diskusjonen rundt hvor god eller dårlig Gore-tex er, kan gjøre at noen muligens "tror de kan klare seg med bomull" i 3 grader, vind og sludd. Det er farlig det.... I vestlandsklima, vil jeg påstå, at membranklær er mest tjenlig, nesten uansett, rett og slett pga "sikkerhet". Det er bedre å være varm og våt med membran enn kald og våt uten.

Men...Therm-a-Rest NeoAir Xtherm..... dere som ikke har allerede - bare a løpe og kjøpe - ikke tenk på det engang - for et fantastisk underlag! Veldig fornøyd med mitt og hadde nok betalt fullpris om jeg måtte for å erstatte det om det ble ødelagt.

Kort men flott fjelltur på sørlandet Vi går daglige turer i fjellet hjemme på Hommersåk og på fjellhytta på Knaben. Vår Tervueren, en belgisk fårehund på 10 år, liker naturen like godt som oss. For noen år siden forsøkte vi oss på telting sammen med barna. Lavoen fra Helsport er tipp topp på alle måter. Men etter at hele familien ble oppspist av mygg på en overnatting på sommeren med fuktig natur uten trekk så har lavvoen dessverre ikke blitt brukt. Nå er det kona, meg og hunden som går turer sammen. Derfor ble det i sommer investert i et solid 3 manns fjelltelt med myggnetting på inner og ytterduk. Et greit nok fortelt som ivaretar hunden på 22 kg og et par store men tomme ryggsekker. 1 på 65 ltr og 1 på 110 ltr. Utstyret oppbevarer vi tørt inne i teltet for enkel tilgang. Etter mye regn i nesten 3 uker kom endelig opplettet vi hadde ventet på. Sekker ble pakket på morgenen med telt, 2 stk Ajungilac Igloo soveposer med h og v glidelås, Bamse liggeunderlag, siste utgave av Primus Omnifuel og restene av stormkjøkkenet. Ettersom dette kun skulle bli 1 overnatting tok vi med frosset laks og tørr ris ++ samt frokost og rastemat inn og ut av fjellheimen samt noe frysetørket mat. Vi fikk også kjøpt ei vannflaske med NASA filter som vi tapper alt vann oppi til både helling over i personlig drikkeflaske og til matlaging. Det går sauer i området og det er partikler i vannet. Turen startet fra Gruvebyen på Knaben. Vi satte kursen sørover. Knabejakta, årlig turorientering med 15 poster, var satt ut på forsommeren. Vi hadde kun 4 poster igjen. Disse ville vi ta ila denne turen. Praktfullt område med snaufjell og blå himmel hele veien. Vi fant den første posten. Ikke lenge etterpå fant vi den andre også og rastet der før stigningen opp på fjellrekka til post 13. Herlig endelig å være på skikkelig tur igjen. Man kjenner at man virkelig koser seg og nyter hvert åndedrag av det. Dette er livet. Etter en stund er vi oppe på taket og nyter en fantastisk utsikt i klart og nydelig vær. Så kjekt! Det sies at man ser over til 8 ulike kommuner fra Grunnevassnuten på klare dager. Dette kinne ikke være noe særlig dårligere. Nå hadde vi gått fra øverst i Kvinesdal kommune til Eiken i Hægebostad kommune. Post 13 lå nydelig til ved et tjern. Her ville vi telte. Etter en kort sondering fant vi et snauspist og stort område som ei fjellhylle oppe i høyden. Midt i blinken. Utsikt med 300 grader. Morgen og kveldssol. Trekkmuligheter når den kommer. Jevnt og mykt underlag med teltfeste alle steder. Teltet ble satt opp på få minutter selv om dette var første gang vi hadde satt opp et slikt telt. Alt var gjennomtenkt. No fuss. Alt utstyret ble plassert på sine plasser. Vi var like stolte nå som da vi bygget hytta vår. Omnifuelen, panne, gryte, vann, ris og laks ble funnet fram. Koker opp risen og setter den til sides mens vi freser opp nytint laks og div annet. Nå er vi faktisk midt oppi drømmen vår. Enkelt, godt, flott og fredelig liv på vår måte med våre prinsipper. Maten smaker fantastisk. Vannet like så. Etterpå plukker vi litt molter til dessert. Vasker opp og brenner plastemballasjen. Rydder opp og tar oss en kveldstur før vi har lyst å prøve teltet og sengene våre. Kvelden blir til natt. Vi tar oss en tur ut før vi legger oss. Solnedgangen er bare nydelig og total. Vi satt og så på dette himmelfenomenet. Av alle ting overtok en stor, hvit og klar fullmåne som lyste opp fjellheimen og vannene rundt. For en opplevelse. Bildene vi tok får ikke gjengitt dette. Minnet er allikevel uslettelig og vil tas frem i pannebrasken igjen ved behov. Kona frøs selv om soveposen skal dekke ned mot 0 grader. Tempen var over 10 grader ila natta. I etterkant har vi sett at et skikkelig Exped Downmat 7 cm sikkert vil bidra positivt. Tester av ulike soveposer leses flittig. Alle posene er gode med sine kvaliteter. Spørsmålet er om vi skal ha soveposene vi har til rene sommerposer. De er store og veier en del. For vår, høst og vinter kjøpe en ny dunpose som er tynn, liten og lett ift varmen. Ser at det er tester på Warmpiece Viking. Prisen fra Hekta På Tur er jo helt glimrende. Dette virker for oss som kun trenger utstyr som er godt nok til vårt ønske og behov, til å være midt i blinken. Neste morgen kommer sola inn teltinngangen. Hunden har ligget godt og stille selv om sauer har passert i nærheten. Nå smetter hun ut først slik at vi kommer oss ut. Sola varmer raskt opp teltet og fordampet fukten fra overflaten. Ventilasjonen inne i teltet var enestående selv uten vind. Store og åpne ventiler med myggnetting plassert høyt oppe i begge kortender gjør tydeligvis susen. Frokost lages mens vi prater om den fantastiske opplevelsen og turen hittil. Kaffelukt og straks mat i flott vær og natur "e magalaust". Etter nedpakking ser vi oss om en siste gang før vi returnerer til Knaben. Dette skal vi gjøre igjen og igjen og igjen. Det er derfor supert å lese på Forumet her om all kunnskapen alle besitter og deler med hverandre. Herlig! riktig god høst og mange flotte turer til store og små, unge og gamle.

Tråden ”Hva har du kjøpt nå!” er med rette blitt umåtelig populær her på forumet. Tanken med tråden er i følge trådstarter at ”man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg”, noe jeg og flere med meg har gjort flittig, til glede for oss selv og andre. Forleden sto følgende på trykk i Norges eldste dagsavis: ”I fjor brukte vi 15 milliarder kroner på sport- og friluftsutstyr. Friluftslivet har blitt en forbrukskultur”. Dette synes jeg ikke uten videre vi kan være bekjent av; Tanken med denne tråden er derfor en helt annen: Dette er tråden hvor vi kan skryte litt av kjøpene vi ikke har gjort. Dette er tråden hvor vi skriver om jakka vi ikke kjøpte til spottpris, fordi vi faktisk hadde et fullt brukbart plagg i skapet hjemme som tross alt oppfylte de fleste av våre krav. Dette er tråden hvor vi skriver om pengene vi sparte da vi ikke kjøpte Nalgeneflaske, men tok til takke med en vanlig tom brusflaske, til tross for at vi i det lengste argumenterte sterkt for Nalgeneflaska – ”tuten er så praktisk for påfylling av varmtvann til varmeflaske, den har millimetermål, den er BPA-fri… jeg TRENGER jo for faen denne flaska!” For å starte kalaset kan jeg fortelle om NeoAir Xtherm-underlaget jeg ikke kjøpte i dag. Jeg har lenge tenkt at jeg fortjener komforten i et slikt underlag, og for 2295,- på fjellsport.no er kjøpet godt innafor budsjettrammene etter at feriepengene er på konto. Men etter litt frem og tilbake konkluderte jeg med at Bamse-underlaget mitt får sjansen en sesong til. Jeg sover tross alt helt greit på Bamsefar, og det ville være synd å sove så komfortabelt på tur at man reduserer gleden ved å komme hjem til en myk seng etter endt tur. Så der sparte jeg 2295,-! (faktisk sparte jeg 2999,- fordi jeg valgte å ikke kjøpe det fra oslosportslager.no).

Navn: Åpne steinbuer på Hardangervidda Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2016-09-07 Innsendt av: UTE avdelingen Vi 'samler på' åpne hytter, steinbuer, lægere og hellere. I år besøkte vi to steinbuer på Hardangervidda. Følg oss til Skyttarbu og Kolvelægeret.

Er nok ikke helt enig med verken det eller @Haakon , når det kommer til ferdsel i utmark og på sti. En el-sykkel er tyngre, beveger seg raskere og har mer "motorkraft" enn en vanlig sykkel som drives fremover med muskelkraft. Så alt annet likt vil en el-sykkel slite mer. I en situasjon der turgåere alt er i konflikt med syklister ønsker jeg ikke noe som sliter mer, kommer raskere på andre samtidig som de gjør det enklere for flere å komme lenger inn i marka. Så er det avgrensningen. Sier vi nei til el-sykler på sti er det lett å trekke opp en grense mot alt som er motorisert. Sier vi ja til el-sykler med max 250W, max 25 km/t og krav til eget pådrag på kranken har vi ikke lengre prinsipielle argumenter mot de som vil ha 750 W elsykler med max 50 km/t uten eget pådrag. Da blir det bare gradsforskyvninger. Britene har et uttrykk: It's the thin edge of a wedge...

Fant Helsport vinterposer i outleten til helsport i fjor.. De ble testet i telt hjemme i -20, og på Finse i en natt i telt og en i snøhule, ungene var gode og varme gjennom hele natta. de er jo store og tunge, men med pulk går jo det greit. Veldig fornøyd med de jeg i hvert fall. De jeg kjøpte kan dyttes inn i seg selv, og så lukkes igjen i bunnen. Da blir de kortere, og med ekstra tykkelse ved føttene, og så er det bare å åpne opp når ungene blir lange nok, så satser på at de varer i en del år.

Vi brukte vintergassen i forrige sesong. Fungerte bra for oss som ikke bruker bensin. God informativ test fra Randulf Valle. Her ser du vår uformelle test.

Muttern sendte meg alltid ut i sola når jeg var liten med beskjed om at "brunt flesk er penere enn bleikt" (hun sa det om seg selv også da)

Sent ute, men siden det ikke er altfor mange her som liker halvauto, så får jeg legge til noen ord for ettertiden. Mekanismen er mer komplisert enn på flerløpshagler, men den er tilgjengelig. Om du liker å vite hvordan ting virker eller kjapt å kunne se om delene er innsausa i møkk og gammel olje (ref.: funksjonsproblemer på vinter), så er halvauto tingen. Full demontering kan gjøres i felten... men veldig forsiktig og med sikkert underlag. Antallet deler er høyt, men du kan gjøre hele jobben selv. Undres hvor mange som har tatt av sidepanelene på dobbeltløperen og sett hvordan det står til med mekanismen... Vektfordelingen er annerledes med mer vekt mellom hendene og mindre forover. Fordel eller ulempe? Jeg vet ikke. Rekylen tar lengre tid. På dobbeltløpere er det først og fremst haglene som rører seg i skuddsekvensen. På en halvauto kommer sluttstykket i bevegelse, noe som kan føre til en følelse av mykere rekyl. Samme kreftene, bare fordelt over litt mer tid. Det kan være en faktor dersom du er "skuddredd" etter f.eks opplæring på en Star uten demping og med en god blanding avlagt ammunisjon. Du kan få mye den samme effekten med ulike "støtfangere" der kolben møter skulderen også på dobbeltløpere. Sikringen er en ulempe på mange av halvautoene (og nesten alle pumpehaglene). Sitter som regel foran eller bak på avtrekksbøylen, noe som kan være klønete om du satser på å oppheve sikringen rett før du er klar til å skyte. Treningssak eller en gjennomgang av rutinene. For min del betyr det at på støkkjakt er sikringen av. Med hund er våpenet uansett ikke ladd før bikkja står og da er det godt med tid til å avsikre lengre inne i situasjonen. Sikringen - som på alle andre hagler - varierer fra modell til modell. Jeg vil sterkt anbefale å sjekke dette før kjøp. Dersom det kun er sikring av avtrekket, glem det uansett hva slags hagle det er. Men på min 60 år gamle billigauto (Winchester 1400 MK1 - la det være sagt: plasten på 60-tallet var sørgelige saker), så låser sikringsbolten både avtrekket og drivfjæren for hane, hvilket gjør det sannsynlig at nyere og adskillig mer påkostede våpen har minst samme sikkerhet, men som sagt: sjekk det uansett. Antallet patroner PÅ JAKT er 2 - to - II. En i kammeret og en i magasinet. Kan du få inn mer, så er det lovbrudd. Fatter ikke at dette stadig er et spørsmål. Hva du gjør bak låven eller på bane er opp til deg eller banesjef. Årsaken er i hovedsak at en magasinhagle med 4-6 skudd fort utraderer et rypekull. Foruten viltet, så er det også usportslig ovenfor din jaktkamerat som allerede gremmes over hvor grenseløst stygg (i alle fall min), halvautoen er - du trenger ikke å gni salt i estetiske sår ved å være mer effektiv i tillegg. Moderne jakt er nå heller ikke et spørsmål om mest mulig vilt, men om opplevelser, noe du får mer av når du begrenser dine egne sjanser. Et våpen som føles riktig i butikken kan være pyton å skyte med. Er det et brukt våpen, så er det lov å spørre om å få prøveskyte det på bane.

Eg tenkjer at det kjem an på kva du skal bruke den til og kor tungt du skal bære? Når du kjem opp i 25-30 kg og opp er det mange lette sekkar som kjem til kort, men under 25 kg er det mange alternativ som er lettare og gode. Sjølv kan eg forsvare å ha fleire sekkar, så eg har ein 110 l alpinist som veg 4 kg og 80 l sekk som er lettare. Alpinisten er verdt kvart eit gram når eg skal bære tungt over tid om du berre unntaksvis ber tungt eller går mykje turar med høgdemeter som stiller store krav til vektbevisstheit ville eg kika på andre sekkar

Regn og myr. Endelig var det anledning til å ta en av mine vanlige «langturer». Ikke egentlig lang, men med to overnattinger. Hvorfor jeg ikke har tatt turen til Lysebotn, Langavatn, Blåfjellenden og til Flørli før i år får bli uavklart. Det har ikke blitt… Men denne uka stemte det meste. Broderen ville bli med. Han ville i tillegg ha med seg sitt barnebarn på 15, som igjen skulle ha med en kamerat. Vi ville med andre ord antakelig bli fire på tur, men det skjer jo saker og ting. Kameraten fikk forfall, så det ble tre – et god tall og en god gjeng. Det kan lett bli stress en fredag. Broderen kom noen minutter senere enn avtalt. Vi måtte fylle diesel. Ting tar tid. Bommen var i ferd med å gå ned da vi kom på kaien. Et brøl og kjapp sprint sikret oss plass på båten… Som vanlig måtte vi vente på bilen i Lysebotn. Ventetiden ble kortet ned med litt varm mat – en siste luksus før ødemarken.. På parkeringsplassen ved Akslaråtjørn regnet det. Selv om YR lover – dyrt og hellig, sol og sommer, regner det på vei innover mot Langavatn. Jeg har gått innover mange ganger, og nesten alltid har det regnet. Denne gangen kom det mye regn. Heldigvis var Langavatn så pass lavt at vi ikke trengte å ta av støvlene. Det gikk greit å komme forbi svaberget som stikker ut. På hytta var det ingen. Vi tok hver vårt rom. Det kom et par senere på kvelden, men for vår del gikk kvelden med kortspill. Det regnet om natten. Det regnet på morgenen. Det regnet på turen mot Blåfjellenden. Vi ble bløte. Turen nedover fra Langavatn mot Rundevvann og videre er egentlig grei. Bortsett fra at alt regnet hadde gjort stien til en stor sølepytt. Og glatt i tillegg. Vi tok det med ro. Nå er det normalt helt greit å nedover. Og den første delen av turen bød på få utfordringer – en plass må jeg på rompa for å komme fram, men utenom det… Et stykke nede mot Blåstølmyrane traff vi på kjentfolk. Det var sauefolkene på Blåfjellenden som var på vei til dagens lange tur for å sanke sauer. Det ble likevel tid til en god drøs. Omtrent på samme stedet tidligere et år, traff jeg Ola, Han ute i samme ærend som nå, å samle sau. Den gangen på vei mot hytta med en flokk. Jeg ble sendt til andre siden av elva med forsikring om at, «jo det gikk en sti der» Jeg fant jo aldri den stien, og Ola hadde undret seg over meg som for opp og ned bakkene….. Karene kunne ikke stoppe alt for lenge, de var på jobb. Vi fortsatt nedover mot Blåstølmyra hvor det fortsatt er godt mulig å se hvor stølene hadde stått. Her på flate myra var vel antakelig en av de siste plassene i heia, hvor graset ble slått og brakt til gards på sledeføre. Det siste stykket mot Blåfjellenden er det bløtt – myrhull etter myrhull. Og det hadde blitt drevet sauer nedover. Det var helt umulig å holde seg ren på buksa. Det ble skikkelig tungt i regnet. Vi kom selvsagt fram til Blåfjellenden – og tom hytte. Det kom folk utover dagen, men selv med opp mot 40 gjester var det fortsatt ledige madrasser på hemsen i annekset. Litt ut på ettermiddagen fikk jeg besøk av Olav fra Fidjastølen og en kar til. De hadde vært ute på sanking i mange timer – i regnet. Akkurat da de kom var det et lite gløtt av godvær. Jeg tilbød kaffe, og vi fikk oss en liten prat, før de tok fatt på siste stykket ned mot stølen. At de hadde gått langt og lenge, kunne jeg se på hundene. Den ene lå omtrent dønn stille under hele stoppen. Disse heiakarene, både på Blåfjellenden og Fidjastølen gjør en forbløffende innsats for å få sauene til gards. Det er mange timer ute, og lange dager, for dårlig betaling Søndag fikk de litt betaling for strevet. Det ble sol og sommer. Og en dag i heia av de skjeldne. Ola etterlyste et bilde fra lyngbrenningen i vår. Da var vi på hytta og broderen tok noen skikkelig bra bilder. Et av disse legges ut her, men altså fra i vår. Les hele artikkelen

Du er med andre ord uter etter gode firesesongstelt. Telt som toler ein trøkk men som ikkje er så tunge som vinter/ekstremtelt. Då må jo dei allereie nevnte Nallo og Kaitum være gode alternativ? Kanskje kan også eit av av dei meir robuste Exped kuppeltelta i tremanns være aktuelle?

Tenk bare på alle de "fine" mobilmastene vi ville få rundt om i fjellet hvis denne lille "egoistmakinen" skulle få innpass her også. Og siden strømforsyning og kommunikasjonskabel mellom mastene ikke kan legges i bakken rundt om på fjellet så hadde vi vel fått noen kjekke paraboler og noen solcellepaneler i tillegg. Her er et par bilder fra det samme fjellet, Lifjell i Sandnes, bare tatt fra forskjellig sted, så kan vi velge hva vi liker best. Vi går rundt i en "mikrobølgeovn", hele døgnet, mesteparten av livet, la oss i det minste slippe denne "grillen" når vi er i fjellet. De som ikke klarer seg noen dager eller uker uten telefon får bare holde seg hjemme.

Jada. Men det står ikke "meget god" hverken på flaggstanga eller mot vest som du sier, men det som står er "Mårbu: Meget god dekning." På den andre siden, sist jeg var der ble vi ikke plaget av mobiler som ringte, og ingen satt klistret til skjermen. Og i mangel av teknologien så gjorde vi noe som er uvanlig for mange: Vi pratet. Derfor håper jeg ingen fra Telenor ser dette og bryter idyllen med et mobilfritt sted.

Det enkleste er vel å tenke som meg. Hvis du ikke kan se vei, bebyggelse eller anleggsområder så er det vanligvis ikke dekning.. Planlegg aldri en tur med det for øye at du bare kan ta opp telefonen og "ringe en venn" hvis du skulle få problemer.

Alt jeg IKKE kjøpte under åpningen av den nye XXL-butikken i Harstad! Kunne fort blitt et stygt hull i lommeboka om jeg hadde hatt bedre tid mellom reolene den dagen. Alt jeg derimot faktisk kjøpte, skal vi ikke snakke så høyt om...

Nei, du vet, sminkebord, dameveske, bind, en 10-12 par sko, siste nummer av KK, krumkakejern, sånne ting vi damer må ha med på tur.

Jeg har IKKE kjøpt meg 1 par Salomon Speedcross 3 og 1 par Salomon XA 3D Pro - Manglende størrelse Heldigvis.. Annet å bruke penger på

Har IKKE kjøpt meg ett lett solo-telt, og heller ikke en lettere sovepose... Og grunnen er at jeg ikke har større problemer med å bære en stappfull Bergans Powerframe de distansene jeg bruker å gå:)

Stod lenge og tafset på noen Petzl stegjern jeg ikke kjøpte. Det samme med et par Black Diamond teleskopstaver. Men de var veldig fine. En vakker dag så klarer jeg vel ikke å motstå fristelsen.

Kjøpte ikke nye innervotter til påsketuren jeg har planlagt på Hardangervidda. Lærte meg å pjone i stedet, og har nå pjonet og tova fantastiske innervotter i ull til hele familien Utgifter: ca en femtilapp per vottepar - og da snakker vi ubehandlet ullgarn i topp kvalitet!

Jeg har igjen ikke kjøpt meg ny GPS, ettersom opphavet igjen klarte å få den gamle til å fungere. Ikke &%(&(/ at den vil daue så jeg må kjøpe meg ny.

Jeg har ikke kjøpt brynje arctic xc-suit, men det er ikke min feil. Bestilte for over en måned siden, og fikk helt nettopp beskjed om at neida, den kan ikke leveres. Fortsatt like fri. Men penger spart!

Makan til frekkhet! Har gitt deg en stemme, lykke til! Koselig film var det også. Forresten, denne tråden handler om ting du IKKE har kjøpt. Det fins en annen tråd om hva man faktisk HAR kjøpt her inne også. Fort gjort haha

Jo men det er jo da du virkelig må skryte, mens du ennå kan! (Nuvel, vi har jo tråd for hva vi har kjøpt i det siste, også...) Jeg har ellers ikke kjøpt meg nytt kokesett igjen. Men dét er kun fordi jeg ikke klarer å bestemme meg, jeg har rett og slett ikke nok vett på det.

Jeg har ikke kjøpt ny sekk selv om jeg var ekstremt nær idag.. Frykter at det blir å skje iløpet av uken..

Jeg har ikke kjøpt ny Arcteryx Alpha AR på supertilbud hos Sportsnett i dag. Men det hadde jeg gjort om jeg ikke hadde inngått avtale med meg selv og kona om kjøpestopp på friluftsrelaterte ting ut året. Kjipt.

Gass.

Kjøpte ikke helsport ringstind selv om det frista veldig nok en gang. Føler meg sterk,men plutselig en dag tror jeg at jeg kommer til å feile

Sendte tilbake Arc'teryx Altra 75 og Gregory Baltoro 75. Jeg likte enkelte ting på begge sekkene, men det ble ikke riktig den store hallelujah-stemningen. Den gamle Alpinisten får duge litt til. Det roterende hoftebeltet på Altra'en var veldig behagelig dog.

Kjøpte ikke mammut sphere UL winter på oslo sportslager til halv pris i sommer, da halv pris for angjungilak er fortsatt alt for mye, og priser på poser i norge i det hele tatt er bare tull. Må klare meg noen sesonger til med billig marmot syntet poser i lag før jeg tar en USA shopping. Men står høyt på listen....

Kjøpte ikke Norrøna Lyngen jakke til 3999,-. Får heller re-impregnere den 15år gamle Lill-sport anorakken

For ikke lenge siden klarte jeg ikke å kjøpe en MSR Hubba Bubba telt, fant et fint på eBay. Hadde veldig lyst, for dette mente jeg ville passe perfekt i "samlingen", men tok meg sammen. Jeg har nemlig 6 telt fra før og trenger strengt tatt ikke flere...... Er nok blitt litt for mye "samler".

Salomon Cosmic 4D GTX... Bankkortet brant i lomma, men fjellskoene som sto hjemme skreik til meg at de lovte å gjøre nytten!

Jeg har ikke kjøpt meg tørrdrakt til bruk som turklær, men det er pinadø ikke langt unna. Hilsen Trøndelag.

Jeg har faktisk ikke kjøpt meg ny hundeslede....for jeg har ikke sledehund

osprey xenith. Men godt mulig jeg ryker på en smell senere denne uka.

Hehe - som den eneste står du oppført som "evig" - på sponsoroversikten - så det skal du slippe. Jeg skulle kjøpe dunpose til guttungen, men har enda ikke bestilt fra den billigste produsenten. Jeg begynner å tenke litt på problemstillingen: om kanskje den billigste produsenten plukker dun fra levende gås - er det da verdt det?. Så inntil jeg har fått bekreftet at dette ikke er tilfelle venter jeg litt med den handlingen.

Den berømte drikkeflaska fra Nalgene. Syntes måleskalaen på sida var kjekk, og mente jeg burde ha en sånn. Forsvarets feltflaske innkjøpt fra overskuddslager en gang for lenge siden er nå modifisert med dl-skala i vannfast tusj ,samt lett rissing med skarp gjenstand. Dersom tusjen slites vekk finner jeg igjen rissmerkene i plasten. Sum spart: Ikke all verden. Sum av påfunn, egeninnsats og resultat av eget arbeid: Adskillig mer enn innsparingen ved ikkekjøpet

Jeg har ikke kjøpt div titangreier fordi jeg har aluminium og stål fra før, og titandingsene er ikke verd prisen.

Jeg har ikke kjøpt Fjellreven Keb likevel. Det vil si, jeg gjorde jo det, men den viste seg å være et nummer for liten. Så jeg solgte den videre og er nå uten bukse igjen, uten å gå i minus. Den var ny?

Ally 17' kano på 25% salg. Synd bilen trenger sommerdekk og familien krever ferier.

En Aclima hettejakke og en Skogstad fleece som var satt ned til 99 fra 799. Eneste grunnen til at jeg ikke kjøpte de var at noen kjøpte dem til meg siden jeg har bursdag på tirsdag

Det er nok enkelte som meiner det er sært å reise på tur aleine, og eg har møtt påstanden sjølv. Men ettersom eg kjenner så godt dei som arbeider i dei (det er 2 av dei) lokale sportsbutikkane, har eg ikkje hatt problem med å forklare at eg er ein slik særing og har alltid møtt forståelse for det. Etter alle år med einmannstelt, er eg også av den formeining at eg ville valgt kvar sitt einmannstelt, dersom eg skulle reise på telttur i lag med nokon. Det er mogleg det også er sært.

Med vennefest på XXL så jeg igjen mitt snitt til å kjøpe tidligere nevnte telt, Ringstind Superlight 1-2. Etter en del plunder med treg og ikkefungerende hjemmeside hos XXL fikk jeg beskjed om at teltet var utsolgt Så dermed har jeg IKKE kjøpt dette teltet to ganger nå!

Jeg har ikke kjøpt kajakk til datteren min. Er vanskelig å leie noe til henne, så da er vi begrenset til dobbelkajakk. Det er nok ikke jeg som skal ta æren for at det ikke ble kjøp. Det utslagsgivende var at hun ikke var villig til å bidra med sparepengene sine. Var nok mer jeg som ønsket at hun skulle ha enn hun som hadde lyst på, skjønte jeg plutselig. Da er det unødvendig å bruke så mye penger.