fjellnina

Skogens Stønn: Så spennende med mohairsokker! Det må jeg prøve :). Personlig er jeg ikke så glad i mohair i gensere. Det klør skikkelig på meg ... Men sokker er jo noe annet. Er de holdbare? Kashmir er sånt jeg drømmer om Dyre saker. Virker litt skjørt, men det vet andre mer om enn meg. Bjørn J: Beklager navneglippen. Jeg mente Feral. I mitt hode heter modellen bare Rav 😊 Den ser veldig fin ut! Jeg har nylig bestilt litt av villsaugarnet genseren er strikket av. Gleder meg til å prøvestrikke! Jeg har også sansen for Ullvang, og skal se nærmere på produktene du linket til. Takk. Det du forteller om dumping av ull er jo bare tragisk!

Dette var en morsom tråd å lese gjennom for en ivrig strikker. Ull er så mangt, men at norsk ull er av så sårlig kvalitet at vi må importere, tror jeg neppe stemmer. Etter hva jeg har forstått eksporteres det meste av norsk ull - av typen norsk hvit sau (den vanligste) - til England. En del brukes også her til lands, og en kjent stor fabrikk som produserer garn av norsk hvit sau er Rauma. Den ulla er ikke dårligere enn at det er selveste råmaterialet som Røros Tweed bruker i sine eksklusive ulltepper. Både Rauma og Røros Tweed har fabrikker i Norge. Av strikkegarn lages for eksempel finull fra Rauma av den typen ull. Det er god og varm ull uten overhår. Det gir strikkeplagg som er utrolig lette, veldig holdbare og mye mindre 'kløete' enn man skulle tro av bare å ta på garnet. De fleste kan bruke dette rett på kroppen. Det er ikke superwashbehandlet, men vasket og farget på fabrikken. Garnet er i verdensklasse, og kan lett sammeliknes med andre berømte garntyper som Shetlandsull og Islandsull. Rauma maskinstrikker plagg av denne ulla, som kan kjøpes i noen butikker og over nett. Luene, vottene og sokkene er til og med billigere enn mye av det som selges i sportsbutikker. Etter mitt syn er det viktig å støtte opp om slike bedrifter, så de ikke legges ned eller må kutte i produksjonen. For eksempel produserte Røros Tweed intill nylig ullstoff i metervare. Det har de nå måttet slutte med da de gamle maskinene de brukte til dette formålet takket for seg. De ble for dyre å erstatte. Hadde etterspørselen vært større, hadde historien kanskje fått en annen slutt. Andre kjente norske garnprodusenter er for eksempel Dale, Gjesdal og Sandnes. De har også enkelte garntyper av 100% norsk ull - gamle og kjente travere blant strikkere. Ellers har den norske garnprodusenten Hillesvåg (eller Hifa) virkelig fått en oppsving de siste årene, og produserer blant annet garn av norsk pelsullsau, som er et flott, ganske mykt og holdbart garn. Jeg har ikke helt skjønt om pelsullgarn har overpels eller ikke, men det ser sånn ut når man strikker med det. Uansett suverent til friluftslivsplagg. Hillesvåg produserer også spelsaugarn (det gjør forresten også Rauma) som man kan strikke skikkelig grove og solide sokker og votter av. Andre typer ull må tilsettes nylon dersom de skal brukes til sokker. Ellers går det hull med en gang. Sist, men ikke minst, står Hillesvåg bak villsaugarnet som brukes i Rav-genseren. Jeg har aldri prøvd å strikke med garnet, men i følge strikkeinstagram er det solide saker Islandsull skiller seg fra hvit norsk sau ved at den er grovere. Det er en annen sauerase som brukes. Ulla har, som norsk spelsau- og villsau-ull både underull og overhår, og det sies at dette gjør ulla mer vannavstøtende. Garnet er brukes mest til ytterplagg. Shetlandsull minner litt om Islandsull, men er litt mykere synes jeg. Merino er jo kjempemykt og deilig, men ikke så holdbart alltid. Det går i hvert fall fort hull på mye av undertøyet som produseres i merino. Når det er sagt, virker både Ullvang-genseren og Lanullva sin kolleksjon solid på meg. Vissnok brukte Lanullva norsk ull (hvit sau) før, men folk klagde på kløing ... Til sist har jeg lyst til å nevne at det påstås at alpakkaull er fire ganger så varmt som saueull. Jeg vet ikke hva dette bygges på, men kan bekrefte at det er ekstremt varmt. Ulempen er at det blir søkkvått når det kommer vann på det. Det var sikkert til større glede for meg å skrive dette enn det er for dere å lese det. Det viktigste jeg vil si er at det går fint an å få kjøpt plagg av norsk ull. Husfliden er et stalltips. Da støtter man samtidig den lille norske produksjonen som finnes. Ellers er det lett å få kjøpt/bestilt håndstrikkede plagg på Finn eller andre steder. Da kan man selv velge garn. Sånne plagg kan jo gå i generasjoner. Timeprisen på arbeidet må jo ligge på 10 kroner eller noe ... Ganske utrolig hvis man sammenlikner med prisen for å få fikset en bil!

Tilbake fra skitur på Hardangervidda. Av stort og smått vi hadde med, var vi enige om at det som funket best var de pjona vottene. Jeg gadd ikke engang ta på vindvotter når vi gikk i 13 s/m motvind Nr. 2 på lista over vellykket utstyr var fleecevanter til 29 kr. som vi tok på når ullvottene ble for varme. Kjøpte disse i stedet for kostbare tynne ullvanter. Nr. 3 på lista var forsvarets hals/hoodie (kjøpt for 70 kr), som måtte syes inn underveis for å sitte stramt nok på små damehalser og -hoder. (Nål og tråd står herved på lista over uunnværlig utstyr!) Sekken min fra 80- tallet, som jeg etter litt nøling valgte å ikke bytte ut før turen (en Berghaus Cyclops Scorpion), var like fantastisk som den alltid ha vært. Lett er den også! Datteren min gikk med en ny Bergaus Wilderness, og når vi var på det mest slitne, måtte vi bytte sekker fra tid til annen, ettersom min gamle var litt bedre å bære. Godt å få prøvd seg litt, før man evt kaster bort penger på unødvendig stæsj

Takk for svar, og link

Glemte å presisere at soveposen jeg henviser til i DNT sin pakkeliste er sikkerhetsutstyr, ikke til å sove på hyttene med

I påsken skal jeg og min datter på 20 gå på ski på Hardangervidda. Jeg gleder meg stort, ikke minst fordi datteren min endelig har kommet på banen igjen, etter mange års totalvegring mot alt som lukter av friluftsliv. Jeg har gått over Hardangervidda en gang før - fra hytte til hytte (Finse Rjukan), men det er fryktelig lenge siden nå. Etter å ha tatt en titt på DNT's "pakkeliste" for vinterturer fra hytte til hytte, har jeg mistet litt motet. Jeg har ganske enkelt ikke råd til å kjøpe for eksempel superlette soveposer som har comforttemperatur på - 10. Jeg har heller ikke GPS, og jeg har bare enkle fjellski (Åsnes Vikafjell) som må smøres på gamlemåten. Tenkte å leie ski til datteren min på Finse. Jeg lurer dermed på: - Må man ha med sovepose når man går fra hytte til hytte? - Er vindpose viktig? - Er det viktig med GPS? - Har noen tips til en fin, ikke alt for krevende rundtur på Hardangervidda? Vi kan bruke opptil 6-7 dager. Vi er begge i ok form - datteren min er sprekere enn meg, men jeg har mer tur- og skierfaring. Planen er uansett å se an vermeldingen på stedet, og legge opp turen deretter. Den gangen jeg gikk fra Finse til Rjukan, gikk jeg med markaski, vanlig anorakk og basic sikkerhetsutstyr (kart og kompass, spade, nødrakett). Skiene var riktignok noe herk, men ellers gikk det greit, selv med et en dag i kuling og null sikt. Jeg har allerede brukt en god del penger på å oppgradere bekledning og sekk til datteren min (hun er lutfattig student), og vil nødig bli mer loppet nå ... Jeg er takknemlig for alle tips og synspunkter!

Kjøpte ikke nye innervotter til påsketuren jeg har planlagt på Hardangervidda. Lærte meg å pjone i stedet, og har nå pjonet og tova fantastiske innervotter i ull til hele familien Utgifter: ca en femtilapp per vottepar - og da snakker vi ubehandlet ullgarn i topp kvalitet!