Vinnerliste

Hadde en liten tur fra fredag til lørdag i Nordmarka. Tok med packraften min og tung sekk opp til øyungen for så og padle inn til rottungen. Der satt jeg opp camp og hadde en veldig fin kveld. Lørdagen våknet jeg opp til regn som gav seg etterhvert og vespertinaen ble det etterhvert veldig mye av på vannet, så ørreten var meget vakevillig. Et par ville også opp på land. Da jeg padler tilbake lørdagen og kom til øyungen på ettermiddagen telte jeg ca 40 telt. Tydelig at det var mange som ville være ute denne lørdagen, og nok en god grunn til og holde seg borte fra det vannet om en ikke vil ha ha telt like tett som på parkeringsplasser for biler hehe.

En fin helg inne ved hytta. Mange turer både til fots - på sykkel og med båt - og telttur av den enkle sorten for å komme oss ut. Teltplass ved Antons Plass - som er fantastisk flott teltplass og fiskeplass (og også bobilplass noe som en del utenlandske turister har fått med seg) nede ved samme vannet som vi har hytta ved. Det minker på sneen i Simskardet - Børgefjell Her ved den ene av to broer ved sommerparkeringen. Elva er ganske stor. Det er ikke farlig å få dene jenta med på tur - hun vil gå! Helt til vi kommer til en av disse strie bekkene som er sånn passe til at vi ikke gidder å gå over dem.. Rotrening. Starter med tau i gummibåten, men etter ikke så lang tid ror hun selv. Jeg glemte å gi henne et sitteunderlag - så det ble ganske så kaldt en viss plass - isen har akkurat gått Avslutter helgen med at vi fikk en ørret på 845 gram - rekord for året og artig for ungene å være med på å dra den opp.

Fredag til lørdag på Blåfjellenden. Så var det endelig mulig for overnattingstur til Blåfjellenden. At det ville bli tur denne helga, var egentlig klar alt etter forrige ukes prøvetur innover heia. Værmeldingen var også med på laget, og meldte om finvær og varme. Det kom litt andre meldinger for lørdagen etter hvert, men ikke noe som kunne hindre tur. Det var ingen tvil om at det måtte bli kortbukse innover på fredagen. Sol og lite vind, temperatur opp mot sommer. Skikkelig bra forhold. Nå var det smeltevann i Fossebekken, men ikke noe som hindret. Det virket som om de skikkelig varme dagene før 17. mai hadde smeltet vekk mye av snøen. Nå lå det fenner i stien, men det var enkelt å gå rundt nede. Lengre oppe ble det, som vanlig, større felter med snø, og disse var greie å gå over. Saftbekken ble krysset på snøbru. Som vanlig, de første turene på sommeren. Men vaet øverst i bakken, gikk greit å krysse på gangsteinene. I bakken ned mot blåfjellenden, var det fenner. Jeg valgte å gå «renna» ned, og det var helt greit. På hytta var det alt kommet en kar opp fra Mån. Sola skinte inn vinduet. Det var sommervarme i stua. Og temperaturen inne krevde gjennomtrekk for ikke å bli trykkende. Jeg hentet vann og laget te og fant fram mat, og satte meg ut i sola. Og ble der til omtrent sola gikk ned. Det var heller for varmt i solsteiken enn kaldt. Sydentemperatur og soling – i mai på fjellet. Ren bonus. Det ble bare karen fra Mån og meg på hytta denne natta, men vi fikk en hyggelig kveld med prat og sudoku. Frokosten lørdagsmorgen, ble som vanlig. Egg og bacon – med utsikt nedover dalen. Det tok tid. Frokosten er spesiell. Å kunne sitte i ro – med egg og bacon – og bare se nedover dalen, er verdt turen. En halv time for meg selv…. Det var en del småting å ordne, og jeg tok også litt grundigere på rydding og renhold. Gledelig nok hadde det faktisk vært en del besøkende fra påske til nå, men mange gjester krever normalt også litt arbeid. (Hvordan så få kan ta i bruk så mange tørkehåndklær er fortsatt et mysterie…) Været lørdagsmorgen var ikke «sommer». 10 grader, litt vind og etter hvert regn. Det ble ikke mindre regn utover morgenen, bare mer. Jeg fant fram gore-tex’en og labbet ut i regnet – og snøen i bakken opp. Vi tok følge mot Hunnedalen, karen fra Mån og jeg. Det gikk greit, men det kunne tydelig merkes at han var i midten av tyveårene og jeg snart 70. Han kunne nok holdt høyere tempo enn det vi hadde. Likevel mente han at vi kom fortere fram enn han hadde klart alene. Det har sine fordeler å kjenne terrenget. Vi traff på ferske spor imot. Sigmund på Fidjastølen mente jeg. Og det viste seg å være riktig. Bilen til Sigmund sto i Hunnedalen. Nesten nede, kom det et stort følge i mot. Det var unger og voksne – 16 stykker så vidt jeg fikk med meg. På vei mot Blåfjellenden i på beina i mai. De hadde lest på bloggen at det var mulig å gå innover. Jeg håper det gikk greit. Les hele artikkelen

Nok en fridag i panservær. Herlig siden helgen regnet bort. Forsøk nr 2 på Gråberga (høyeste topp er 867 moh) ble kronet med suksess. Ingen leggmuskel som kødda det til denne gangen. Lunchen ble inntatt ved Skåkåstjønna på Rørosvidda. Innimellom skulle jeg virkelig ønske at man ikke trengte å jobbe, men bare kunne bli i fjellet så lenge man orket.

Søndagstur i godt selskap. Bestyrerinnen synes Madland med Vådlandsnutene er et skikkelig fint turmål. Og selv om jeg hadde vært en runde i området på onsdag, var det ikke vanskelig å bli enige om nok en tur til Madland – om hun ble med. Bestyrerinnen ble med. Broderen slang seg også på som turfølge. Begge med middelhavs-støv på beina – hjemkommet fra utlandet fredag og lørdag. Madland i finvær er skikkelig greit. Søndagsmorgen var bedre enn lørdagen hvor det regnet, og værmeldingen meldte om sol, men med mulighet for ettermiddagsbyger. Jeg trakk på meg kortbukser og kortarmet bluse. Sommertøy for varme dager. Bestyrerinnen og broderen valgte mer vinterlig bekledning. Jeg fikk rett…. Det var litt «gufse» på parkeringsplassen. Ikke langt oppe i bakken var det behagelig – i kortbukse og bluse. Vi var ikke helt alene i Madlandsheia denne søndagsmorgenen. KFUK/KFUM speiderne hadde tur i området og mange foreldre med andre unger var møtt opp for å hente arvinger. Vi gikk et stykke fra speiderhytta, men kunne høre lyden av festlighetene og kjenne lukta av grillmat. Men det var ikke mye å se. Småskogen har vokst opp i løpet av de siste 10-15 årene. I min ungdom var dette skiterreng, og det var mulig å gå over alt. Nå er det tett bjørkeskog i hele området. Ikke langt oppe i Høylandsskaret kommer vi over småskogen og krattet, og får igjen oversikt over landskapet. Det er god utsikt nedover mot Fisketjønnene, men Fisketjønnbu mangle – nedbrent for flere år siden. Det er en del drøye bakker oppover mot toppen. I ungdommen – for 10 år siden tok vi rett opp flere plasser i stedt for «rundt». Årene som går endrer på mye. Det er greiere å gå rundt, og da får vi også med utsikten nedover Rolighetsdalen og Vådlandsvannet. Vel verdt å ta med. På toppen ble det – for en gangs skyld – stopp og tepause. Det var så pass varmt i sola at det ikke var nødvendig med mer klær. Jeg satt i ullblusen. Vi kunne se flere på vei oppover, og traff to partier da vi kom ned undertoppen. Vi fikk en liten prat med noen, og viste de stien rundt Rolighetsdalen, Hanklatjønnå og Maribakken. Vi ble senere tatt igjen av rask ungdom, som kunne fortelle at «folket» hadde tatt den lange veien hjem. For oss ble det en grei tur nedover bakkene mot Fisketjønnå. Vi møtte en del folk på vei opp, enslige damer, følge med flere hunder, men ikke familier. Jeg lurer på om familiene var på 7 nuts marsjen i Sandnes? Det burde liksom ha vært mer folk på tur en så fin søndag. Vi var fornøyd da vi kom ned til bilene. Med truende skyer i vest, og regn på ruta hjemmover…. Les hele artikkelen

Du har rett i at verden går videre. Men vi har Nasjonalparker for lengst mulig å kunne bevare den uberørte naturen vi har best mulig i den stand naturen har formet seg selv gjennom 1000vis av år. Så selv om det finnes Stumpjumpere og det er aldri så gøy å sykle på stier, så har ikke sykler noe i Nasjonalparker å gjøre. Ikke nå og ikke senere. Kall det gjerne bakstreversk, men å opprettholde forbudet er det eneste fornuftige.

Første fjellørreten freste i panna denne helga. Flott tur i ytre Etnefjell ble gjennomført.

Det ble to turer på meg i helgen, en til lands og en til vanns. Foreløpig er det kun den som gikk til vanns som ligger i bloggen, HER. Knallflott vær, så det ble en ganske lang tur fra formiddag til ganske sen ettermiddag. Herlig, når det er så fint at man forlenger turen flere ganger. (Ikke minst, når man har muligheten til det, fordi man har sjåfør som kan plukke opp ett eller annet sted langs ruten.)

Fint å se turfolk med skikkelig bil

Å neidda, jeg kjenner mitt publikum og visste hvordan tråden ville bli før jeg startet den

NOTS er en ekstremistorganisasjon i mine øyne, ikke sikkert alle er enige i det - men det er min subjektive mening. Det de jobber for og andre med de; å oppheve forbud mot sykling i nasjonalparker og i den strengeste verneformen vi har; naturreservater, kan bidra til at vi på sikt opplever mer restriksjoner på ferdsel i slike områder pga større slitasje enn tidligere. Allemannsretten står sterkt i Norge, vi kan stort sett gå hvor vi vil og fyre bål hvor vi vil, skal vi verne om det må noen ferdselstyper begrenses og ikke åpnes for i verneområder. Det er en billig pris for å ha et noe mer skånsomt friluftsliv og ha allemannsretten som idag å betale ved å la være å åpne for stisykling i verneområder. Det er altså ikke snakk om å nekte å la folk bruke områdene, men ikke tillate den ekstra genereringa av slitasje ift fotturister der.

Som Landsem skrev, du lirer av deg mye rart, sitat «Jeg ser for meg å suse bortover tørre, fine, gruslagte stier som dette» Det er jo noe av dette vi ikke vil ha. Terrengsyklister i kondomdress som kommer susende. Videoen du nevnte har jeg sett igjennom og den er ikke relevant for vidda fordi naturlig nok i skauen sykler dere på stien og ikke ute i krattskauen. På en åpen fjellvidde er det ingen skog som begrenser dere. Der blir det annerledes. El-syklene komme som en del av den kampen du fører, i dag sykles Rallarveien med el-sykler. Så hvorfor ikke på resten av vidda? Du tar nok seieren litt på forskudd når du refererer til at Regjeringen vil endre verneforskriftene. Denne Regjeringen vi nok endre forskriftene, men utførende myndighet blir kommunene. Så dette kan stoppes med lokale aksjoner, alt håp er ikke ute. Jeg har lest litt på siten til NOTS og finner igjen argumentene dine der, så nå er spørsmålet, argumenterer du for deg sjøl eller for NOTS? Det er nok skuffende for deg å få så liten støtte, men mange her ser et større bilde en bare NOTS sine krav/ønsker. Vi har en utvikling med et økende press på våre naturressurser. Stadig flere grupper vil komme med sine krav og bak dette ser vi sterke økonomiske krefter. Som du sier, «En oppmykning vil åpne for turer i verdensklasse og reiselivsnæringen kan få seg en skikkelig boost. Spørsmålet er da, hvor mye boost hadde du tenkt deg, ser du ingen grenser. Belastningen på naturen vår blir for stor hvis vi skal gi etter for alle grupperinger som mener de har rettmessige krav til å utvikle sine interesser. Så er det ikke sånn som du hevder at jeg vil forby aktiviteter jeg ikke selv driver med, selvfølgelig ikke. Jeg forstår godt den flytfølelsen du nevner, ser en parallell til mc kjøring når vi finner en svingete vei med godt veidekke, å finne rytmen her er en opplevelse. På spørsmålet ditt om jeg vil holde meg unna naturen fordi fotspor sliter, så vil jeg selvfølgelig ikke det, men fortsette til fots og med kano. Du hevder at Hardangervidda er så gjennomboret av traktorløyper, ATV stier, helikopter, og fly landinger at sykling over vidda godt kan tillates fordi det er lite igjen av villmarks/ekspedisjonsfølelsen. Et dårlig argument, fordi om noe er ødelagt skal vi vel ikke ødelegge enda mere.

Ja, du glmete å nenve at de også kjefter på andre skiløpere, spesielt på oss som prøver å ta med oss små barn ute i løypa og som ikke går fort nok, ikke rekker å hive oss og ungene til siden fort nok, har unger som ramler i bakken osv..... Generelt har jeg kommet til den konklusjonen av at dette er en viss type mennesker som er svært hensynsløse og egosentriske, og at det ikke spiller noen rolle om de går på ski i kondomdress, sykler i kondomdress, jogger i kondomdress eller sitter bak rattet i en Tesla i dress, de er menn med en alder på 35 +/- 10 år, god lønn og oppblåst selvbilde. Kjører de bil er de forbanna på syklister, sykler de er de forbanna på billister, jogger de er de forbanna på både syklister og billister osv.... Kunne vært interessant om de en dag møtte seg selv i døra....

Jeg er kjempefornøyd med mitt Unna. Jeg har hatt mange overnattinger med meg og en av døtrene mine, så jeg regner med at det vil være grei plass til deg og hunden din. (Om du ikke har en St. Bernhard da....) At teltet ikke har fortelt var mest ett problem før jeg kjøpte teltet, og har ikke vært noe jeg har savnet. Forøvrig klarer man fint å lage ett lite fortelt dersom man setter bardunene på døra litt ut, se: http://arcticpeak.blogspot.no/2012/08/fortelt-i-hilleberg-unna.html Jeg er forresten like høy som deg, når jeg er alene bruker jeg ofte Exped Synmat 9. Det går greit å lage mat inne i teltet, men jeg pleier å gjøre det i "forteltet" når det er dårlig vær, er det fint vær trekker jeg døren til side, og da er det helt knall å sitte i teltåpningen å lage mat. Teltet er utrolig kjapt og enkelt å sette opp. Teltet tåler utrolige mengder med drittvær. Sommeren for 2 år siden lå jeg i mitt Unna på Glitterheim, karene i naboteltet gjorde narr av det "overprisede drittteltet mitt som ikke engang hadde fortelt", men i løpet av natten blåste det opp stiv kuling/liten storm og regnet noe helt sinnsykt, jeg sov godt og var like tørr om morgenen, mens gutta i naboteltet var søk våte, teltet hadde flerret og en teltstang hadde knekt. De spurte hvordan jeg hadde klart meg over natten, da svarte jeg at jeg hadde sovet tørt og godt i mitt overprisede dritttelt, og ikke nok med det, jeg har pakket teltet sammen slik at det er helt tørt inni når jeg setter det opp igjen i kveld. Det kom ikke en eneste lyd fra de to karene.

Du veit Martin, ikke alle lærer. "alderdom" bringer ikke alltid visdom, noen ganger komme alderdommen aleine. Jeg tror ikke noe på deg at syklister vil følge stiene. Fatbikes får vi over hele vidda. Ikke mange trodde de ville sykle i skiløypene heller, men sånn ble det ikke. Isteden fikk vi en konflikt mellom skiløpere og syklister. I dag er det meg, meg, meg, det egosentriske har tatt helt overhånd. Du mener vell, men du er nok litt naiv akkurat som de ultra naive på Stortinget som trodde at snøscootere bare ville kjøre i lovlige løyper. Jeg tror vi må sette strek nå og ikke introdusere flere aktiviteter ellers vil det hel tiden komme nye krav. Ny produkter vil komme, produkter vi ikke visse at vi trengte. DNT har som mål å få 100.000 flere ut i naturen, en god tanke, men at det i tillegg skal tilrettelegges og at områder skal utvikles da kan jeg ikke være med lenger. Vi eier ikke dette vi skal bare passe på det for fremtidige generasjoner, Et stort ansvar hviler på oss.

Det ble vel satt som en forutsetning når Statskog kjøpte Borregaard at man skulle gjennomgå og effektivisere driften ved å gjennomføre et slikt arronderingssalg. Når det gjelder mindre skogeiendommer som selges til aktive skogeiere i området de ulike teigene ligger i, ser ikke noe større problem med dette. Statskog har en klausul om at de skal selges til markedspris og søke å oppnå høyest mulig pris for eiendommene, hvis konsesjonsloven da virker etter intensjonen bør jo da eiendommen gå til nærmeste nabo om denne har lagt inn bud og slik sett bedre arronderingen. Derimot er jeg veldig skeptisk til privatisering av Statskog (forslaget er vel blitt lagt vekk for nå, men det kommer fort opp igjen) og salg av større sammenhengende utmarksområder.

Hund. Jeg lever og ånder (bokstavelig talt! Mye laus pels av disse gutta) for hund. Bor i Oslo, men holder på å totalrenovere et hus (vi er gærne..) på Stryken, så de fleste turene våre for tiden er nord i Nordmarka. Har mest fulgt grusveiene, men i det siste har vi våget oss av stien og ut i skogen.. der er det masse liv! Akitaen Tanuki på 3 år lurer på hvor den svære fuglen som fløy opp har gjemt seg: Shibaen Kuma på 6 år er den som bestemmer tempoet. Når han sier det er på tide med en pause, så er det på tide med en pause. Et bilde til fordi han er så utrulig flink til å posere for kamera. Her er vi ved Fiskeløysa:

Sanningen är den, mina Damer och Herrar, att många naturområden redan är nedslitna. Av folk till fots. Knappt någon på cykel. Därför bör fotvandring förbjudas och cykling tillåtas. På så vis får man bort typ 99% av allt folk från t.ex hardangervidda och vildrein och andra kreatur kan springa fritt omkring i godan ro. Inför cykeltvång. Skall du på vidda må du ha med en cykel att släpa på (om det nu inte är så bra underlag att det faktiskt går att cykla vilket alltså inte är helt vanligt...). Då minskar slitaget på naturen radikalt.

Hele familien på søndagstur til Kjeldeknuten

Jeg og settern min har grei plass i begge. Men jeg er en colaflaske lavere enn deg men sikkert en del breiere. Souloen er overlegen i vind og snø men man kan få litt klaus i innerteltet. Det meste av mikkmakket og matlaging får man plass til i det lille man har av fortelt. Unna er gedigent inni og innerteltet er raskt og fjerne om man trenger kjøkkenplass i dårlig vær. Ikke like kult å ligge i når det blåser som Souloen men det gjør nytta det og. Mye vanskeligere å sette opp i vind, Souloen en drøm. Vil helst bruke Unna på tur men tar like ofte med Soulo..

Ja - eller nasjonalpark-styrene - som skal høre på råd fra rådgivende utvalg. Jeg anbefaler de som har sterke meninger om forvaltning av nasjonalparkene å melde seg inn i en organisasjon som har representanter i Rådgivende utvalg. Jeg tror det er store muligheter for de som ønsker å engasjere seg. Dog har jeg oppfattet dette som et supperåd (jeg er vara i Børgefjell og representant i Lomsdal Visten RU), men innspill fra organisasjonene blir hørt, og de er ofte "redd" for konflikter i media osv. Så stor motstand i mot sykling vil lett få gehør. Sykkel er et fremmedelement i en nasjonalpark - og i strid med verneformålene i de områdene jeg kjenner best. Man skal også være god på sykkel for å komme seg frem mange steder her ved kysten - og grunnet til at det ikke er veier og at det er vernet etc er jo at det er ufremkommelig fra før..

Ser du stattistisk på dette så tregner du egentelig ikke å gjøre særlig mye

Like viktig som hva du har i enden på snøret er hvordan du oppfører deg ved vannkanten. Ørretfiske kan ofte sammenlignes med rypejakt. Du får ingen rype hvis du tramper inn mot en flokk og hopper opp på den høyeste steinen før du legger hagla til skulderen. Du får heller ingen ørret, spesielt i klart vann, hvis du kommer trampende ned til vannet og hopper ut på den ytterste steinen før du begynner å fiske. Når du kommer til en ny fiskeplass så kan det være lurt å holde seg i skjul bak busker eller store steiner eller gå sammenkrøket der det ikke er noe å skjule seg bak. Fisken har en tendens til å stikke av så fort den ser deg, og da kan det gå en stund før den kommer tilbake. Når du stikker en pinne på skrå ned i vannet så brytes lyset i vannoverflaten og det ser ut som om pinnen er knekt. På samme måte brytes også synsfeltet til fisken når den ser opp av vannet. Derfor kan det være lurt å huke seg sammen hvis du må helt frem til vannkanten. Da kan du klare å komme under fiskens synsfelt og mulighetene for å få fisk er mye større.

Jeg er både syklist og turgåer. Som syklist kunne jeg sikkert tenke meg å sykle i nasjonalpark, men ut fra hvordan ting fungerer mtp. politikk tror jeg det er best å la ting være som de er i dag. Blir sykling lovlig der det ikke er lov idag, hvor lang tid før el-sykkel blir lovlig? Hvor lang tid før el-sykkel som er selvgående blir lovlig? Hvor lang tid før el-ATV blir lovlig? Grensene tynes mer og mer, og hele poenget med nasjonalparker er at de skal være tilnærmet uberørte av mennesker. Skal man inn dit må man bruke beina. Jeg sier ikke dette nødvendigvis for å verne de som bruker nasjonalparkene idag, men totalt sett vil det bli lettere og lettere for politikere å legalisere litt og litt. Da bør grensen være der den finnes idag. Nok er nok. Det er bra slik vi har det nå, man har levd slik i alle år, hvorfor skal lovene da endres?

Tarptent er laget av "High Tenacity 30D rip-stop nylon" som veier ca 50gram/m2. Ganske nøyaktig det samme som Hilleberg sin Red Label-serie(Unna og Soulo blant annet) med andre ord. Reinsfjell SL blir noe helt annet med sitt 15D-materiale på ytterteltet, så der ville jeg også tenkt meg om 2 ganger før du tar det med på høyfjellet; hvertfall i veldig dårlig vær.

Jeg har ikke fått testet Unna i ordentlig møkkavær enda, men det er derfor jeg har kjøpt det. Soulo er fint, men det ble altfor trangt for meg. Jeg har som flere andre festet en bardun på "maljen" nederst på duken for å kunne lage et lite fortelt. På den måten har jeg plass til sekk, sko og kokeutstyr. Men, det kan jo selvsagt ikke sammenlignes med Reinsfjell eller andre tomannstelt plassmessig.

Meteorologisk institutt har denne wiki-siden: https://metlex.met.no/wiki/Tordenvær Verdt å merke seg er at det om sommeren er det de områdene der bakken blir kraftigst oppvarmet av solen som er mest utsatt for tordenvær, mens om vinteren er det det varmt hav (ikke bakken) som kan tilføre energi til tordenskyene

Endelig litt sommerferie og det var dags å ta årets villmarksferie. Turplan A var Børgefjell men da været til fjells ikke var all verden og jeg hadde hørt noe om snø og flomstore elver ble det turplan B istedet som var padlig i Gautefall. Planen ble å kjøre til bommen på veien opp til Mjåvatn, så trille kano fra bommen og opp til vannet. Så padle innover Mjåvatn, Tollbutjønn, Austre Breivatn, Heimre Brevatn, Bergyl, Teilagsvatn, Svarttarmen og inn til Hanetarmane. Men mye vind kortet ned turen noe. Gautefall er et fint område med mye svaberg, furuskog og myrer. Vannene ligger på ca 450-470 moh så det er mer marka enn fjellet, men alikevel mer åpent enn f.eks nordmarka i Oslo. Selv om det er et supert sted å padle med korte bæringer og fin natur så vi ingen andre der inne. Men folk ferdes helt klart der da det går sti på bærestrekket mellom vannene. En kan treffe terrengsyklister der inne da det er en del sykkelstier tilknyttet Canvas Hotel, som er et eldorado for terrengsyklister. Egentlig var det greit med lite folk siden vi kunne velge å vrake i leirplasser, det var også enkelt å finne ved. Eneste fremmedelement i villmarka er en og annen mindre hytte/koie. Sjelden mer enn en pr vann, unntatt Mjåvatn hvor det er hyttefelt. Dog så vi ingen på noen av hyttene. Stusset over er at vi så lite dyreliv der inne. Noen småfugler var vel alt. Til å være så mye vann så var det ikke måker der, de pleier være overalt ellers. Men vi savnet de ikke akkurat. Lurer på om det er fordi det er næringsfattige vann. Så vidt jeg vet er det bare ørret der. Gir kanskje lite småfisk etc strandsonen, vet ikke. Stort sett linerler og et svalepar ved leir i Teilagsvatn. Så et par ender eller noe i Heimre Breivatn litt på avstand. Hørt noen rykter om at fisket er bedre lengre inn. Mandag Avreise fra Oslo på formiddagen men en lunsjpause ved Porsgrunn. Så videre på til Gautefall. Kjøretid fra Oslo er ca 3 timer ekskl. pauser. Stoppet på Essostasjonen på Bostrak for å kjøpe fiskekort. Fant nemlig ikke området vi skulle til på Inatur. Esso hadde ikke kort til det område vi skulle i følge hun som jobbet der. Da ble det å kjøre en liten omvei til Treungen for å sjekke. Sparbutikken på Treungen hadde kort, Heimdalsheia het vist nok området. Det kortet gjelder ikke for første vannet på turen men det skulle vi bare padle over uansett. Det gjelder heller ikke lengre inn enn Teilagsvatn. Kort til vannen lengre inn hadde de ikke. Mulig turistinfo har men da klokka var 1630 da vi kom hadde de stengt. Kjørte tilbake og parkerte bilen ved bommen opp til Mjåvatn og begynte montering av Ally. Etter ca 25-30 min var kano montert, ryggsekker og pakksekker pakket ferdig og vi satte avgårde. Selve trillingen er ca 1km og det er ganske flatt, en svak stigning et stykke men det gikk kjapt å komme seg opp til vannet. Første etappe over Mjåvatn gikk ganske kjapt. Vannet er ikke så stort og det var fint vær og nesten vindstille denne dagen. Første bæring var over til Tollbutjønn. En kort bæring på ca 50m eller så med ca 0 høydemeter. Mulig å bære på begge sider av den lille bekken. Selve tjønnet er rask å padle over. Kan neppe ha tatt mer enn 5-6 min eller så. Så var det bæring over til Austre Breivatn. Denne bæringa er litt lengre(ca 150m) og er litt mer kupert. Vi bar sekkene over på stien men selve kanoen bar vi bort i en tarm på et tjønn som heter Nedre Kråkomtjønn. Distansen er veldig kort så det var ikke vits å laste kano her. En mann padlet den gjennom myra og den andre tok i mot på andre siden. Austre Breivatn er et større vann med langt klarere vann enn de mindre vannene i området. Vann med mye stein og en del steingrunner. Vi padlet langs land for å begynne se etter første leir. Klokka var blitt ca 20 på kvelden og det fristet med litt fiske og en pils på et svaberg i sola. Fant en plass på odden øst i vannet. Greit plass til et par telt i lyngen og en liten bålplass nede på svaberget, dog lenge siden hadde vært i bruk så det ut som. Kun en ørret på 300gr fant veien på land denne kvelden men den fungerte fint som litt kveldssnacks. Mjåvatn En bit av Nedre Kråkomtjønn Professor Drøvel??? Tirsdag Våkner opp til regn denne morgenen. Var meldt det så vi hadde satt opp tarp kvelden i forveien. Planen var å vente under tarp til regn ga seg til midt på dagen. Men værmelding stemte ikke helt så det drøyde ganske langt på dag før det klarnet opp. Det gjorde at vi fant ut at vi ble en natt til på stedet. Vi var ikke kjent innover fra før så vi viste ikke helt hvor langt vi måtte padle før vi fant neste plass. Vi så nemlig ikke plasser overalt innover. Selv om det er en del størrelse på vannene er det lange skrå svaberg mange steder, høy lyng eller myr. Det ble ingen fiskelykke denne dagen. Ble en bedre middag her med en marinert indrefilet av svin. Første stekt litt i panne og så lagt i folie i kant av bålet. Men med en ekstra dag her så det litt mørkere ut på hvor langt inn i marka vi kom til å rekke. Et bålbilde må med, fra første leir. En elv som renner over sva ikke langt fra første leir. Turfølge slapper av. Onsdag Våkner tidlig på morgenen at det blåser rimelig mye. Det var meldt 3-4 ms men det var en del mer enn det i kastene og de kom ganske ofte. Skjønte fort at det ikke var vits å være mer i denne leir da den lå veldig utsatt for vind fra sør og vest. Det ble derfor pakking av kano etter frokost og vi satte avgårde. Første stopp er sundet inn til Heimre Breivatn. Det går en liten bekk der og det gikk akkurat å dytte og line kano gjennom med noen småløft uten å ta ut bagasjen. Vi skulle ikke padle veldig langt i dette vannet men med delvis motvind så tok det litt tid å runde odden å komme seg i land der bekken fra Berghyl kommer ned. Bæringen opp til Berghyl er enkel da bekken renner over sva det meste av veien og man kan gå ved siden av den. Riktig så idyllisk sted. Her er det ca 170m bæring og 13 høydemeter opp. Berghyl så ut som et spennende vann da vi kom opp. En ganske stor øy i midten hvor vi håpet det var en fin leirplass å finne. Vi hadde med en hund og på øy kunne hun vært en del løs. Men etter å ha saumfart øya så fant vi ikke noe sted å slå leir. Et sted i Lyngen hadde nok gått med vi måtte ha noe le for vinden også. Vi padlet litt frem og tilbake i vannet. En fin plass ved østsiden. Store sva og nok flater til å sette telt. Det ligger en hytte i skogen bak der riktignok. Uansett ble det ikke plassen denne gang da det blåste altfor mye. Vi måtte finne et sted vi var mer i ly for vind enn dette, fikk heller miste kveldsola. Etter å ha padle rundt litt endte vi i enden av vannet og fant ut at vi likegodt kunne sette kano på land å gå opp til Teilagsvatn å se hvordan det så ut der. Kort bæring på ca 100m. Her så ting straks lysere ut ja. Terrenget rundt vannet er langt flatere noe som bør øke sjansene for leirplasser. I tillegg er det er par store odder i vannet. Vi hentet kano og utstyret å padle ut på vannet. Første stoppe var å titte på den største odden i vannet, navngitt "den spisse odden" på kartet. Joda her var det supert å slå leir. Flere bålringer og flere steder å sette telt. Vi valgte plassen mot nordøst. Da skjermet trærne innover odden for det meste av vinden. I tillegg hadde vi fine plasser å fiske fra. Fiske i vannet viste seg svært dårlig. Fikk ingen verdens ting hverken på mark, sluk eller flue. Vinden roet seg betydelig utpå kvelden og det ble riktig så idyllisk selv om temperatur neppe var mer enn 13-15 grader. Det ble kjapt bestemt av vi blir her og ikke reiser videre innover i marka. Får heller legge på en dag eller to og komme oss inn til Hanetarmane en annen gang. Undertegnede har vært der inne en gang før men gikk da fra en grusvei ved Canvas Hotel og hadde packraft i sekken, Nydelig sted som absolutt kan anbefales. Mellom Austre og Heimre Breivatn Berghylbekken nede Berghylbekken lengre opp Berghyl Bikkja fant sin egen lille øy. Svensk ubåt? Fra Teilagsvatn. Torsdag Tidlig på morgenen begynner det å blåse mye igjen. Greit nok, vi skal være her hele dagen og enda en natt. Flate sva ved camp var helt i le for vind så det var supert å ligge der i sola. Gikk man derimot bort på spissen av odden så var det jakkevær med en gang. Dagen gikk til soling og fiske stort sett. Middag bestod av biffkarbonader med potetmos. Denne kvelden ga ikke vinden seg før sent på kveld. I følge værmelding skulle det blåse mindre fredag morgen før det igjen tok seg opp fra 11-12 tiden. Vi planla derfor en tidllig kveld og tidlig avreise dagen etter. Fredag Egentlig bare stå opp, spise frokost, pakke sammen og laste opp kano. Avreise var ca 0945 så det ble ikke så tidlig som planlagt men slikt skjer. Dette ble jo en transportdag rett og slett. Først padleturen hele veien tilbake og så biltur til Oslo. Vinden holdt seg rimelig rolig til nest siste vannet. Oppakning var jo adskillig lettere nå etter vi hadde spist og drukket i 4 dager. Blir nok en tur til i dette området. Da med litt tidligere start på dagen for å nå Teilagsvatn som første camp. Så reise lengre inn til Hanetarmane. Vet noen padler videre ned til Stolsvatn, Hellersvann og Holmevannet før de triller ned igjen ned litt lengre ned i dalen. jeg er dog sjelden på ur for å padle eller gå mest mulig distanse. I tillegg trengs transport for å komme tilbake til bilen. Det var 4G dekning på Telenor alle steder vi var. Mener huske det var dårlig dekning lengre inn når jeg var der for 2 år siden men det kan jo ha blitt bygget ut. La ut noen flere bilder på Picasa for de som vil se. Edit: Testet forresten ut en ny saft på turen. Teisseire het den og jeg kjøpte den på Meny. Smak jeg valgte var elpe & solbær. En liten flaske med 66ml høykonsentrert saft som skal gi 5 liter ferdig drikke. Jeg blandet nok litt tynt for jeg har litt under halve flaske igjen etter å ha blandet ca 4 liter. Smakte helt greit. Vanlig solbærsirup smaker bedre men en så liten og lett pakning er super på tur. Finnes en smak til av den men den har jeg ikke testet enda.

Martin Gjellestad NOTS jobber for å åpne naturreservater for stisykling. Når vi veit det faktum at sykkel genererer langt mer slitasje enn tilsvarende gående så er det god grunn til å ikke åpne verneområder for stisykling. Dokumentasjonen på at stisykling fører til økt slitasje ligger der ute, i marka, for øynene som vil se - men det er det ikke alle som vil..

Det viktigste er å ha noe å skylde på... Sluken, fargen, månefasen, vindretningen, temperaturen i vannet, temperaturen i lufta osv osv Min favoritt blir antagelig møresilda i rød og kobber.

Man er nødt til å tilpasse seg behovet. - NSB? - Ja, hva kan vi hjelpe deg med i dag? - Hei, Thomas her. Jeg skulle ha 100.000 billetter til toget nå på fredag kl. 16.02. VI skal på fjellet skjønner du. - Ja....vi har plass til 250 av dere, men ikke på det toget. Kapasiteten blir kanskje bygget ut om 20-100 år. God tur. Skal man ha 100.000 ut i fjellet er man nødt til å ha plasser hvor folk kan sette fra seg bilen uten å få 15.000 i bot for å ha kjørt i utmark når man parkerer langs en vei (eksempel fra Valdresflya hvor en kar parkerte litt godt ut i grøfta for ikke å være til hinder for trafikken på fylkesvei 51). nødt til må ha toaletter ifbm "innfallsportene". nødt til å sette opp søppelbøtter og tømme disse regelmessig, spesielt på mandager.... Er det ikke tilrettelagt vil folk ta seg til rette.

Etter en liten pause er Statskog igjen igang med storstilt salg av skogs- og utmarkseiendommer, som foregående Arbeiderpartiregjering initierte. Dette vil kunne gii svært redusert tilgang til jakt og fiske for mange med full privatisering og økte priser. I mange av område hvor det nå selges eeindommer er dette de eneste område hvor det er tilnærmet åpent salg av kort for småviltjakt og fiske. Det er ganske utrolig at dette pågår uten at det er større debatt. Ser at store interesseorganisasjoner som NJFF m.fl. ikke viser større interesse for dette, som vil være en varig endring for generasjoner.

Fremdeles ganske mye snø når du kommer innover mot Langevann, men hjelper nok godt nå utover.

Flott øy med mange gode fiskevann, nesten for mange

I slutten av juli reiste vi på en seks dager lang tur med packraft i Gautefall. Det ble til tre mil med padling og overbæringer, mens vi fulgte en perlerekke av sjøer og tjern, bunnet sammen av en liten elv. Den brutale tragedien 22. juli, med bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya, lå som en skygge over oss de første dagene, men etterhvert ga vi os hen til magiske Gautefall. Det var godt å være på tur sammen, med masser av tid til ettertanke – og til bare å være. Bli med til Gautefall – til en liten villmark, der skogsbilveiene ennå ikke har spist seg inn i det særpregede landskapet – med åpen skog, store områder med sva og blanke tjern og små elvestubber, perfekte til lett elvepadling. VIDEO:

Fin brukeromtale på bloggen, ser ut som en bra telt. Jeg ville bare skyte inn at jeg ved flere anledninger har hatt to stk Exped 7 LW i mitt Reinsfjell SL. Jeg ser at det på papiret ikke skal være plass, men det har altså vist seg helt uproblematisk for min del.

Ser ikke ut som den opprinnelige lenken peker noe lurt sted lenger, sånn går det når man lenker til bloggen og fem år senere har lagt ned eller endret på bloggen Men litt googling hjalp, jeg fant den på Vimeo:

Spesial 43 i 18g og Jensen-/Atomsild 18 og 25g i rød og svart. Fiskes dypt og aggresivt med stopp.

Jeg tror hver og en av oss må gjøre en politisk "verneplikt" Med det mener jeg at vi må finne det parti vi føler oss hjemme i og så jobbe innenfra. Det er ikke vanskelig å få politiske verv på kommunenivå. Meld dere inn, gå på partimøtene, send mail, prat om friluftsliv og naturvern og fortell om egen kompetanse. Da er dere inne. Mange vil bli overraske over hvor stor spredning det er av meninger innen hvert parti, men alle vil jo framstå med en grønn profil, i alle fall de årene det er valg. Jeg har selv gjort dette over en åtte års periode for en tid tilbake, men jeg lurer jammen på om jeg må i gang igjen. Skulle ideen min fange, skaff dere boka tillitsmannen av Einar Gerhardsen, her er metodikken for hvordan få igjennom vedtak. Det må komme et politisk press mot galskapen og det må komme innenfra i alle partier og ikke bare fra mer eller mindre rabiate grupperinger. Dette er vanskelig da vi itillegg har organisasjoner som DNT og andre som styres av tidligere næringslivsledere og politikere som skal utvikle og legge ting til rette. Vi eier ikke naturen, vi bare passer på den for fremtidige generasjoner.

Veldig enig med deg. Og ser man kun kapitalistisk på dette er det ingen økonomiske grunner for at Norge selger skogene til private. Vi trenger ikke pengene. Og som du også nevner, stadig mer privatisering medfører snart at det blir ulovlig med fiske. Snart må man betale tusenvis av kroner for "Eksklusivt fisk" store deler av landet. Allerede idag er det mange som driver med slik turisme, og de er med på å bryte ned allemannsretten (selv om allemannsretten ikke gir rett til fiske) vil privatiseringen på sikt medføre at folk føler seg uvelkommen på privat grunn.

Vi gikk tilbake til bilen fra fjellforumtreff på Hurum. Fint vær på fredag og lørdag. Regn på søndag, som varslet.

Vi er ikke så langt hjemmefra, men vi er da i alle fall ute. Det blir fort noen km om dagen, i dag la vi turen til Kongsvinger Festning. Kongsvinger Festning Bra utsikt fra festningsmurene ...

Var en tur i natt og campet ved oggevann i Birkenes

Terrengløp utføres av utøvere med skylapper når løpet pågår, og det er ingen som tenker på hvor de setter beina, det å komme fortest mulig frem er det som betyr noe. Selvsagt fører det til slitasje utover det normale. Det legitimere ikke sykling i Nasjonalparker av den grunn. Samme gjelder sykkelløp. Når du står på Dyranut og skal sykle over Vidda, så foretar du ikke en fuktmåling før du setter deg på sykkelen, du sykler selv om det høljeregnet på morgenkvisten. Er du fotturist så går du også, men det kan hende hvert steg får litt mer omtanke for hvor det blir plassert. Det er litt begrensede muligheter for å gjøre sammenlignbare valg når en triller avgårde i 15-20km/t

Snart blir du hekta på utesoving @awesomevicc I dag lufta jeg endelig sykkelen igjen etter år med pause. Og jeg vet så inderlig godt hva gutta i bleiebukser og spandex tenker når de sykler forbi meg "har du hørt om Carbon eller?" Og en typisk kommentar jeg får fra de kule gutta "joa fin den sykkelen der, men min veier bare 437,34 gram" "du kan få mer presist gir enn det der altså" osv osv. Men jeg er råfornøyd med min sykkel jeg. Og jeg storkoser meg, til tross for at bare tre gir funker sånn passe greit og bakbremsen spratt veggimellom i første bratte nedoverbakke. Null problem. Jeg fikser og sykler smilende videre med min lille elefant på to hjul. Og selv om det ikke går fort så går det. Cluet er bare å nyte det fine været og skru opp musikken når knirkelyder fra sykkelen blir for intens. Så jeg brukte en time og tre kvarter på 2.5 mil. Men det var nesten to timer med mys

Det er jeg ikke helt enig i, det genereres mer slitasje fra syklister enn gående normalt sett. Det kreves langt flere gående til for å generere tilsvarende slitasje på stier og myrer som syklister. Dermed gode grunner for fortsatt restriksjoner mot syklisme i verneområder.

He på deg. Vi reiste ikkje på breen allikavell. Det blei heller turar med utgangspunkt Fretheim hotel i Flåm, bla Blåskavlen og Bleia, og 17.mai i Flåm før vi returnerte tilbake til Bergen.Knallfin helg, herlig skiføre og fantastisk utsikt.

Takker for flere tips! Når det gjelder å bruke en tynn liner sokk så blir vel det omlag samme prinsipp som den gnagsår sokken fra apoteket - kommer til å prøve begge deler. Tynn liner-brødpose-tjukk ullfrottesokk er et spennende tips Blir ikke dette fryktelig klamt ? Uansett tar jeg det med på listen, eneste jeg har opplevd før om jeg brukker for tykke sokker er at det begynner å klemme på foten over tærne der skoen "knekker" - dvs at jeg ender opp med gnagsår der isteden. Salg er definitivt et annet alternativ, skoene er fortsatt veldig pene så om jeg selger nå for jeg nok en bedre pris en om jeg bruker de en sessong til.

Om jeg lykke bedre nå med denne beskrivelse håper jeg på. Likevel: Ovnen er stadig i utvikling. Som den observante leser vil se er det ikke helt samsvar mellom antall luftehull på sideplate 1`s tegning og foto. Det holder med antall hull som vist på tegningen. Men dette bestemmer du selv. Jeg har pr i dag ovner som følger fotoene og ovner som er lik tegningene. Begge varianter fungerer like godt. Men for gramjegeren er det litt vekt å spare ved å bore flere huller Jeg har også gått vekk i fra å bore 8 mm luftehull på brenneplatens vinger og de nedre hullene på sideplatene. I stedet borer jeg alle med 6 mm bor. Eneste 8 mm hull er da senterhullet på brennerplaten, slik at Trangia gassbrenner kan monteres der. Tom`s Wood Stove MK 2 i sitt rette element. Skrueløs og sammenleggbar. Klargjøring og sammenpakking skjer kun på et par ti talls sekunder. Vekt ca 155 gr avhengig av blikktykkelsen som i hovedsak er på 0,4 mm Mål oppslått : Lengde: 140. Bredde innvendig: 100. Høyde. For å kunne slås sammen må nødvendigvis endestykke 1 bli litt bredere øverst enn endestykke 2 Ovnen er blitt brukt i skogsterreng og på Hardangervidda, og har vært førstevalget i 90% av tilfellene. Jeg har utført mer enn 30 oppkok, i tillegg til lange tider med kosebrenning. Ovnen er også tilrettelagt for Trangia gassbrenner. Monteres i senterhullet som har diameteren 8mm Ovnen kan også lett brukes med en såkalt "Cola Box stove", og den kan også brukes inne i teltet til å fyre telys. Omm vinteren setter jeg ovnen på lokk, eller spade. Stekepanne, kaserolle man også brukes. I den snøfrie sesongen finner jeg alltid en stein som den plasseres på. Dermed hindrer jeg at det begynner å brenne på bakken, og jeg slipper å lage bålavtrykk. Sikkerhet: Skru alltid arbeidsstykkene fast til en trebit før boring. Bruk nødvendig øyevern ------------------------------------------------------------------------------------------------- Her vises "tomspannet". Om spannet ikke er helt tom, må så mye som mulig maling fjernes manuelt. Bruk gjerne skrape, sagflis og White spirit Til slutt - om nødvendig brenn ut restene. Å brenner er egentlig en fordel. Da fjernes spennet i blikket, og det er lettere å arbeide med. Verktøy som er nødvendig. Wisegrep (låsbar tang), Bor: 3, 6, 8 mm. saks, syl, hammer trekloss og lim. Jeg bruker kontaktlim på sprayboks. Poptang og nagler, eller 3 mm Skrue og mutter. Popnagler/skruer må være av stål. Aluminium brenner opp. Bøying/knekking. En plateknekker er selvfølgelig det beste, men jeg har ikke det slik at jeg bruker skrustikka. Siden kjeften er for smal har bruker jeg to stk vinkeljern som forlengere. Bøy og lag en 90 grader vha hammeren, Ta stykket ut av skrustikken og fullfør bøyingen (180 grader) Når jeg skal bore bruker jeg et Wisegrep (låsetang) for å holde delene sammen. Før boring slår jeg hull i kryssene vha en syl. Dermed blir det lettere å bore. Sett også en lektebit som forsterkning når du borer, slik at delene ikke bøyer seg ned. _________________________________________________ Og slik ser produktet ut da jeg fant en rimelig ren tomboks som jeg lagde denne ovnen av. Men etter en fyring er alle spor etter Jotun borte. På sideveggen kan du se rutemønstret Og klar for transport Klipp til og lim fast tegningen. Klipp til litt større en hva tegningen viser. Slå 4 hull og skru fast emnet. Vha syl og hammer slåes det styrespor for boringen -------------------------- Under er brenneplaten ferdig boret og bøyd. På tegningen er det markert XXX på side og ende vingene. Dette er 5mm forsterkninger. Etter at forsterkningene er utført, skal sidevingene bøyes 90 grader opp, og endevingene skal bøyes 90 grader ned. De nedbøyde endevingene sørger for at ovnen kommer litt opp fra underlaget, slik at trekken blir bedre. Samtidig fungerer de også som en stopper for endestykkene - at de ikke kommer lengre opp enn 90 grader. Utfør all boring før bøying/knekking. Alle hullene er boret med 6 mm bor (På tegningen er det også angitt noen 8 mm hull. Dette har jeg gått bort fra) Merk at senterhullet har diameteren 8mm slik at Trangia gassbrenner kan monteres. Gassbrenneren leveres uten mutter. Trangia har sikkert en mutter, men jeg "truet" en 8 mm mutter på. te -------------------- Endestykkene lages iht tegningene. Etter at forsterkningene er gjort, klipp av øverst på 90 graderen ca 2 mm slik endeplatene og sideplatene flukter Utfør all boring og klipping før bøying. Boring på endeplatene er kun et 3 mm hull slik at endestykkene kan "poppes" fast til brenneplaten. Når endeplatene skal poppes på, låses eneplatene fast til endevingene på brenneplaten vha Wisegrepet og trestykket plassere som vist på bildet. Utfør prosessen mens endeplatene står i 90 grader. Endestykke 1 skal ha et fåtall luftehull. (Det sammen har også sideplate 2) tanken er at disse sidene settes opp mot vinden. Endeplate 2. Eneste boring er 3mm hull på sidene nederst. "Poppehull". Klipping av ilegget: Bor et 8 mm hull i midten av ilegget slik at det blir lettere å klippe. Merk at bredden nederst skal flukte med brennerflaten, men for at ovnen skal slåes sammen, må platen være 105 mm øverst. Etter at du har montert endestykke 1 fell det ned. Bøy/knekk en 90 grader på endestykke 2 og kontroller at bredden øverst blir korrekt SIDEPLATENE. Sideplatene er løse, og plasseres under transport inne i ovnen. Sideplatene har 2 lepper som tres på endestykkene. Sideplatene skal monteres på utsiden, mens nedre del bøyes lett slik at de går på innsiden av brenneplates vinger. Sideplatene har en forsterkning øverst. Justering av målene kan være nødvendig for å lette monteringen og når sideplatene skal legges "innvendig" når ovnen er i transportmodus Sideplate 1 har et sideilegg og flere luftehull enn sideplate 2. Om du vil benytte 8 mm bor på de nedre luftehullene er valgfritt. Jeg bruker bare 6 mm Justeringer: Sideplatenes lengde, Avhengig av popnaglenes lengde kan det være nødvendig å justere litt på sideplatenes lengde. Det kan også være nødvendig å justere "utklippet" i bunnen slik at sideplatene er lettere å få på plass ved montering. Det er ikke helt samsvar mellom luftehullene på fotografiet og tegningen. Det er mindre antall luftehull på tegningen av sideplate 1 og fotografiet. på i dag er det nok luftehull som vist på tegningen. Men ønskes det mer trekk kan antallet økes.. Om det er lite ved å finne er kan du montere inn en Trangia gassbrenner) Eller en "Penny can Stove. Jeg foretrekker å lage den med lukket lokk, med innervegg. Du finner fremgangsmåten på Youtube. Søk på "penny can stove . Klargjøring av bruk. 1. Fyll på nødvendig mengde rødsprit via påfyllingshullene på toppen. 20 ml rødprit er nok for å koke opp 2 dl vann 2.. Sett inn syltetøylokket og hell litt rødsprit oppi. Sett på ovnen, og legg en mynt ( f eks 2 cent euro) uten hull over påfyllingshullene. Dermed hindre flammer å komme opp fyllehullene. 3. Tenn på rødspriten i syltetøylokket. Eter et par sekunder antennes spriten i beholderen, og kjelen kan settes over. 4 Skal du bruke PCS uten ovn kan du f eks bruke en bønneboks som kjele og sette den direkte på toppen, etter å ha ventet til flammene har roet seg ------------------------------------------- Og så er det bare å vente litt til så er kaffen klar.

Hei Igjen, Renne Øst for Hanken ja. Rød strek = rapell, Blå strek = mulig å kjøre ned ved gode forhold/ferdigheter (40+ grader helning), vi sendte selve turgruppen ned med rapell. Bilde 3 er den beskrevne skavlen på Skålefjellet, 1905. Legger ved et bilde fra andre siden også, med Kåpa i bakgrunn. Jeg og en til gikk opp med Stegjern, isøks og spade og gravde oss gjennom + la opp fast tau til resten av turgruppen. Vi fulgte i hovedsak denne ruten: http://www.ut.no/tur/2.11000/ , og ja dette er virkelig en flott tur hvis fint vær Hvis du har stravakonto kan turen/ruten i sin helhet sees her; https://www.strava.com/activities/306905469 LC