Vinnerliste

Syns hele diskusjonen blir litt latterlig. Fra begge leire faktisk! De som liker å ha med seg det lille ekstra for kosen sin skyld, eller fordi de har gode minner med den tunge kaffekjelen bestefar alltid hadde med på tur, ser kanskje ikke helt hvorfor enkelte skryter av hvor lavt man kan komme ned i basevekt. Det er da tross alt bare å gi seg ut på tur med en Rema1000 pose og en pakke tyggis, slik at man har litt smak i kjeften hvis man absolutt vil bære minst mulig. Trenger jo egentlig verken telt eller pose på sommeren.....Vips så er man jo SSF7UL Pakker (SuperSpecialForces007ULPakker) UL pakkere slite med å skjønne hvorfor man på død og liv skal ødelegge knærne hvis man ikke absolutt må. Hvorfor bære på seg pungbrokk på vei opp, og bli så sliten av man må bruke første timene på å hive etter pusten når man er kommet til drømmevannet. Og når det nermer seg nedfarten grue seg til dager med ømme verkende knær....Spesielt når oppskriften for å slippe dette ligger så oppe i dagen og burde være så lettforsåelig. Folk drar jo med seg allverdens driiit, som de aldri ender opp med å bruke. Så slike folk veit rett og slett ikke sitt eget beste... Og ikke nok med det, hvorfor skal liksom ikke jeg få lov til å være lettpakker, eller få kalle meg det iallefall....Da har jeg jo grunn til å bruke ett par ekstra lapper på å spare 150gram til på posen...(ja veit det er mye:) ) Verden er aldri Svart / Hvitt. Jeg regner meg som en lettpakker, iallefall innimellom. Har ikke noe problem å komme under den basevekta for UL Pakker. Utstyret er der. Det er bare det at jeg ofte velger å ta med litt ekstra fordi jeg har lyst. Jeg pakker ikke for å komme inn i noen andre sine oppsatte kriterier på hvordan min pakkliste skal være. Og slik tror jeg faktisk de fleste andre tenker også Man pakker etter situasjon og tur. Og noen ganger kan faktisk den som ser ut som ett pakk esel den ene helga, møtes i INOV 8 sko og "Rema 1000" pose helga etter UL Pakkere (hvem det nå måtte være) har ikke enerett på titanbrennere og lette soveposer og diskusjoen rundt disse. På lik linje som Reconpack gutta ikke har enerett på å nyte friluftslivet og å tenke sikkerhet. Jeg har både reconpack og Terra Nova Laser 35L som sekk. Skiller over 4kg i vekt på de to sekka. Og selvom jeg "kan og evner" å pakke superlett i Terra sekken, ender jeg oftere opp med en sekk midt imellom. Poenget mitt er at det å sette folk i bås som UL pakkere er noe VAS! Alle KAN være det hvis de ønsker. Men hvor mye fokus du har på det kan være både individuelt og turspesifikt. Så isteden for å kritisere hverandre, så la oss sette pris på at utviklingen går videre og vi får mye nytt, spennende, lett, mer effektivt, inovativt og også selvfølgelig håpløst utstyr

Ein liten bålfyrtur Laurdag og ein tur på Helgehornet Søndag. Snøbyger frå sørvest.

Har hatt første kanotur med overnatting sist døgn. Vigdarvatnet i Sveio er ikke et dårlig alternativ i mitt distrikt da.

De fleste turene på isen de siste årene har jeg jaktet stor abbor istedet for mange abbor. Men som gammel konkurranse fisker har jeg også kjennskap til vann hvor det napper oftere enn ellers. Selv om vi vet at stedene har mye fisk er det ikke alltid at ting klaffer. Vi har vært på denne sjøen uten at fangsten har vært god flere ganger. Desto morsommere når alt klaffer! Vi er på plass kl 10. Det er fine forhold, overskyet og lite vind. Isen er fortsatt 60 cm, men den begynner å bli bløt. Våren er i full gang. Etter tre testhull med 10 cm vann under isen finner vi endelig et dypere sted. Jeg får fisk med en gang og blir sittende og dra abbor rundt 100gr. Tankene på drømmefangst kommer, men bror får ikke noe særlig rundt og det er ikke noe godt tegn. Og etter en stund må vi leite videre. Han går utover, mens jeg styrer mot en odde. Jeg ser han får et par fisker, men han blir ikke sittende rolig. Odden gir ingenting så jeg begynner å borre meg utover mot tre skjær. Dybden er ikke særlig spennende så det blir langt mellom hullene. Utenfor det midterste skjæret finner jeg endelig abboren igjen. Og for et hull, her sitter jeg til bøtta i sekken er full, 106 fisk på under to timer. Veldig moro, men samtidig frustrerende for fiskekompisen når det bare er ett hull som leverer. Jeg slenger noen kommentarer, men vet godt at dette kan snu fort.. Vi leiter videre på innsiden av skjærene, men det er for grunt, så vi går tilbake og på andre siden av odden. Her setter vi oss ved et spennende skjær og her er det virkelig fisk! Jeg fyller bøtta i ett hull. Fisken blir med helt opp til iskanten og da går det fort. Den største er rundt 4hg, og snittet er helt sinnssykt til abborfiske å være. Heldigvis er det fisk i å få i flere hull. Rundt kl 14 dør det ut og vi tar litt mat før vi leiter videre. Denne gangen må vi gå et stykke forbi åpent vann for å finne fisken. Dette blir den siste økta. Bror treffer skikkelig og teller opp 170 fisk, tatt i to hull. Han har stimen helt oppe ved iskanten flere ganger. Selv om snittet kanskje er litt lavere er det også en og annen fin fisk å få. Kl 17 gir vi oss på 647 abbor og 1 gjedde. Det føles som vi har fisket i tre timer.. Bøtta er full, men han MÅ holde fisken igang.. Denne gangen blir det bra med matfisk: Prisen man betaler for over 300 piggfinnefisk hver

Nå tror vel forresten fjellforum det samme...

Da ble det en Top quilt fra UKhammocs, kjøpt av en trivlig kar på forumet.; Rino Holt Larsen Blir spennende å prøve ut. Kun 770 gram og temp rating til -15.

Dette er kanskje ikke helt innertier i forhold til tråden siden det ikke utelukkende handler om vekt eller lettpakking. Hvordan hver enkelt pakker har jeg egentlig ikke noe med, men for en tid tilbake reflekterte jeg litt omkring dette med friluftsliv og utstyr, og da med utgangspunkt i at jeg var en sylfersk nybegynner. Som allerede nevnt har jeg ingenting med hvordan hver enkelt pakker, men jeg mener at utstyr generelt (inkludert lettpakking) fort kan bli et for stort fokus for en nybegynner som ønsker å prøve seg på en enkel dagstur eller en natt ute i guds frie natur. I så måte mener jeg at alle med noe erfaring har et ansvar, være seg de som bare må pakke reconpacken stappfull hver eneste gang eller de som bare må kvitte seg med det siste grammet før hver eneste tur. Om det ikke nødvendigvis er innertier står tankene jeg rablet ned her: http://teltlivet.blogspot.no/2015/01/det-frste-skrittet-og-alle-tingene.html Det viktigste til slutt, god tur!

Folk har alltid forskjellig syn på saker og ting og det er selvsagt naturlig at det blir diskusjoner på et forum som dette. Jeg er ingen utpreget lettvektspakker og havner nok fort i kategorien til Nordhauk hva gjelder min måte å gå på tur på. Jeg har ingenting imot lettvektsentusiaster og det er selvsagt mange gode tips å hente, men enkelte ganger kan man få inntrykk av at vanlig utstyr ikke duger. Det synes jeg noen ganger at det blir både feil og misvisende. La oss si at en relativt fersk villmarking har lyst å oppleve tur og natur og leser seg opp her inne: Hvis målet er en kort helgetur i nærområde så kan man fint klare å få en tur med gammelt utstyr man har liggende og som man kan få lånt. Og så kan man heller øke utstyrsparken etterhvert som behov og erfaring tilsier det. Men vedkommende kan fort bli skremt over fokuset på riktig utstyr, eller kjøper utstyr man egentlig ikke trenger osv. Jeg får ofte samme følelsen når jeg leser blader som f.eks. Fjell og Vidde. Her kan de i det ene øyeblikket skrive om det enkle friluftslivet og hvordan komme seg over dørstokkmila, mens man på neste side leser om nye produkter (alt fra kopper og kar til klær som beskytter mot mygg og vannkoker som også lader telefonen) som man egentlig ikke trenger for å komme seg ut på sine første turer. For de aller fleste er vel målet å være ute på tur og nyte naturen. Så får folk finne sin måte å gjøre det på best mulig. Jeg slår vel egentlig mer et slag for gjenbruk enn et slag mot lettvektsentusiaster når jeg tenker meg om. Og for meg så nyter jeg naturen og turen best, når jeg føler meg i pakt med naturen. Og her er det en del paradokser i det moderne friluftslivet som man burde ha mer fokus på...

Gikk Selvigstakken og Bynuten i går. Hadde ikke fått med meg at det hadde vært en leteaksjon noen timer før. Hadde kommet noe snø natt til søndag, så mulig stien var litt vanskelig å finne enkelte steder før den smeltet. Var endel mindre spor mellom selvigstakken og bynuten enn i hovedruta til bynuten hvor det så ut til å ha vært endel på tur. Var vel kanskje nedi her han ble funnet da?

Fra Sletterust ved vejen mellem Tyin og Øvre Årdal kan man gå op over Vetle Knipen (1470 m), som giver fin udsigt i flere retninger. Herfra kan man fortsætte ind mod Hjelledalen og videre til Vettismorki. Fra Morkaskaret er der fin udsigt ned over Vettismorki, Utladalen og over mod Hurrungane og Stølsmaradalen på den anden side af Utladalen. Man kan slå et sving ned forbi toppen af Vettisfossen, så man ser den ovenfra. Videre mod Skogadalsbøen og fortsæt derfra efter nogle af de andre forslag ovenfor. En anden tur, som jeg har tænkt, må give mange fine udsigter, men ikke selv testet endnu i praksis: Start fra Grotli i Skjåk, slut ved Gaupne i Luster. Alt efter hvordan du præcis lægger ruten, har du mulighed for at passere Skridulaupbu, Slæom, Sprongdalshytta, Arentzbu, Fast, Vigdalstøl, Fivla og Navarsete. Til højre ser du tværs over Jostedalen mod Jostedalsbreen. Skråt fremad til venstre ser du mod Jotunheimen med Hurrungane nærmest.

Dagens tur gikk til Helgeland Kraftlags nye kraftstasjon i Forslandsdalen, Leirfjord. Anlegget åpnes august 2015 og blir et smykke i naturen. Det lokale kraftlaget har lagt stor vekt på å ta vare på naturen, og samtidig gjort dalen tilgjengelig for et større publikum.

Vi var eit følgje på tre, to gutar og ei jente. Eg er lett kjenbar med ein skihjelm som friflyt sossen i sin tid kåra til tidenes styggaste... Er delvis einig i at det nok var eit mindre farleg ras. Men jenta i følgje vart med raset heile vegen nedover og ho satt godt fastskrudd til over knea da det stogga. Om ho hadde velta og enda med hovudet under i staden hadde det nok ikkje vært lett å kome seg laus åleine... Eventuelt om nokon hadde blitt treft av raset og velta med same konsekvensar. Siste alternativ var faktisk reelt da to skiløyparar på veg opp så vidt unngjekk raset. Lite reaksjonsevne også på dei to. Jenta ropte opp til oss at ho satt fast, dei gjorde ingen mine til å snu å hjelpe ho laus, da eg køyrte ned og forbi dei stod dei å filma rundt seg. Etter min oppfordring om å forlate området da eg passerte luska dei svært bedageleg vidare opp bakken. At det var eit ufarleg ras var heller ikkje i mine tankar da eg såg snøen krakelerte opp imellom oss. Panikken og hjelpeslausheita råda og ufatteleg mange "worst case" senario om korleis det skulle gå med ho spant rundt mellom øyrane mine...

Jeg har padlet fra Kalhovd retning Mårbu. Planen var i 5 dager fram og tilbake. Men vi måtte snu tidligere fordi det begynte å blåse kraftig. Jeg har etterhvert blutt mye gladere i å padle på smale vann eller elver fremfor store vann. Finere utsikt og mindre vindutsatt.

Veldig enig i det du skriver her! Og det er nok her noe av "kritikken" mot lettpakking ligger, nettopp det med et overveiende fokus på utstyret og hvordan hvert minste gram teller. Utstyret har selvfølgelig mye å si, men det burde ikke være hovedfokuset. Hovedfokuset burde være turen i seg selv.

Turrapport fra dag 40 på turen: Myeonggaeri: Hviledag i den lille landsbyen Myeonggaeri. Tarjei

hei Fretex og Finn.no og skolekorps loppemarkeder kan jo være svaret på ekte retro! Fandt en gammel LIll-sport Telemark? på bæremeis for 25 kr. OK, sekken kastet jeg, for jeg skulle bruke meisen til å sette støvsugeren på så jeg ikke kvæster alle møbler og trinn. Så nå ståøvsuger jeg som "Karlson på taket" Meisen er faktisk ikke så dårlig Hilsen Elgen

Ja, jeg har vel landet på samme konklusjonen selv at Arc Haul vil passe perfekt. Og de ekstra 200 grammene bør jeg kunne stå i. Spesielt med tanke på at den erstatter en sekk på nærmere 4 kg Men ser nok ikke bort ifra et det muligens kan bli en Arc Blast i tillegg etterhvert også. Og da blir det nok 60-literen som komprimeres ned til den nødvendige størrelsen.

Etter hva jeg har lest av foreløpige erfaringer med Arc Haul så er de ekstra grammene vel verdt det så jeg ville ihvertfall gått for Arc Haul om jeg skulle kjøpt i dag. Kjøpte min Arc Blast 60l i fjor høst og har hatt et par turer med den, meget god sekk om man ikke bærer for tungt. Forøvrig mellom 45, 52 og 60 er det kun dybden som er forskjellig og det er lett å komprimere sekken om nødvendig, så ser ikke helt poenget med å velge de mindre sekkene med mindre man alltid har lite med seg og aldri trenger det ekstra volumet.

Kan anbefale sekkene fra Trakke i Glasgow, enkel og grei design. Ellers god service fra dem Legger ved en link, så kan du evt kikke rundt: http://www.trakke.co.uk/shop/krukke-waxed_cotton Håper du finner "den" sekken

Jeg forhørte meg med en venn som jobber som guide der, og han sa det var fullt mulig å få til Island Peak på 2 uker. Vil du ha kontakt?

Jeg har hatt samme problem en gang. Det satt en kar fast i Hunnedalen, og jeg fikk noen telefoner: er du på jobb?

Ut fra profilbildet ditt så har jeg ingen problemer med å tro at du var på Veraland.

Haha, var selv i området med telt natt til lørdag, riktignok litt lavere (Veraland ved Tengesdalsvannet), og joda, det var friskt og vått, og teltet lakk som en sil: Problemet er bare at alle på jobb er overbevist om at det var meg i avisa, og at jeg ikke tør innrømme det.

Ser den fin og retro ut?

Blir spennende å se om f.ek. Unna og Rajd kommer i "light versjoner" med samme kerlon 600 duk som Enan.

Kjerragbolten er ikke en del av ruten. Den ligger noen hundre meter fra den merkede løypa. Trappene i Flørli er bratte enkelte strekk, og det er noen plasser forholdsvis luftig. Det går sti utenom trappene. Den er bratt nok, men helt problemløser for meg (som også har problemer med høyder). Stien fra Langavatn til Førli tar tid. Opptil 8 - 9 timer med tung sekk. Fra det samme området vil jeg også anbefale Fidjadalen og Blåfjellenden. (Jeg kan godt tenke meg å anbefale å starte på Mån, gå Fidjadalen opp til Blåfjellenden og så videre til Langavatn, Kjerrag og så til Flørli.)

Jeg vet ikke helt hvor spektakulært det må være, men det er nå bare å plukke områder på Vestlandet, så vil det bli ganske spektakulært uansett. Jeg hadde en veldig fin tur i fjor i Tafjordfjella. Selvsagt mye stein i høydene, men stort sett fint å gå nede i dalene. Så mitt tips er helt klart Tafjordfjella. Ta en tur innom Karitind eller Pyttegga, eventuelt gå hele pyttegga - Høgstolen - Karitind. Det er både hytter og fine teltmuligheter der. Vi gikk i begynnelsen av september, og da var det veldig lite folk. Her er turrapporten: http://www.fjellforum.no/topic/33932-tafjord-skjåk-årets-største-lille-eventyr/

Lysebotn- Flørli over Kjeragbolten må vel kunne kalles ganske spektakulert:) http://ut.no/tur/2.1845/

Jeg har erfaring med forskjellige typer myggnettinger. Den ene er i myk netting som sitter tett rundt ansiktet. Dette er plagsomt. Jeg har også en med stivelse. Den sitter bedre. Den kan brukes i soveposer, men du må huske å plukke utover hver gang du har snudd deg. Og eller har jeg den som sitter rundt hatten som jeg nå bruker oftest. Jeg synes at myggnetting for å sove i bør være litt stiv, slik at den holder avstand, men det sover ikke spesielt godt. Anbefaler heller å bruke telt om sommeren.

Har kun hørt lovord om Utladalen, men har til gode å gå den. Særdeles frodig, med mye idyll, men kanskje ikke utsikt i ordets rette forstand. Kanskje med en avstikker til Hurrungane? Edit: avstikkeren kan for eksempel være oppover Stølsmaradalsryggen opp til Stølsmaradalstinden? Breen som ligger 2 kilometer før toppen er kraftig redusert på de nye oppdateringene fra kartverket, så det virker som om det ikke skulle være behov for breutstyr her. Ser ut som om det er en grei tur til en av de snille toppene i Hurrungane.

Jaha. TS tycker det är för många trådar om lättpackning så därför måste han starta ännu en själv, låt vara med udden mot hela fenomenet. För ungefär tionde gången är anslaget att avhåna en karikatyr, dvs. argument mot företeelsen som sådan saknas. Vi får veta spännande saker om TS som att han gillar bacon och tydligen även behöver alkohol för att uthärda naturen. Och naturligtvis talas det om "viktshysteri"; som om det vore hysteriskt att tänka. Själv är jag gammalmodig nog att tycka att ett forum ska handla om att ge tips och utbyta erfarenheter, vilket ju faktiskt görs i lättviktstrådarna. När jag äter ute väljer jag ofta buffé, men jag ondgör mig inte över alla de produkter som jag hoppar över, bara det finns tilräckligt av det jag själv gillar. På samma sätt startar jag inte trådar om hur ointressant det är med toppbestigningar, huvudsaken är att jag t ex kan få tips om obekanta leder och områden (varvid jag förstås ofta får säga ifrån, nej, jag vill inte sova i stugor, nej, jag vill inte bestiga toppar). Nu tror jag att jag är rätt typisk bland dem som mera medvetet går in för att trimma packvikten. 1) Vi har ofta bestämda motiv - i mitt fall att minska det kroppsliga slitaget öka säkerheten på utsatta passager, göra packningen lätthanterlig på tågresor med många byten, och skapa överblick och ha allt lätt tillgängligt under etappen. Vidare förstås att vissa lätta lösningar är skönare; när jag väljer en skjorta som väger kanske hälften av friluftsskjortor i flanell så är det inte för att jag inte orkar bära tyngre utan därför att den är skönast att ha på och lättast att sköta. Att packa lätt är också att packa enkelt. 2) Vi ger blanka tusan i vad andra gör. Alltså har jag inget större behov att argumentera eller omvända någon; på min sajt berättar jag http://www.huthyfs.com/minpack.html bara om vad jag själv valt - vilka problem jag upplevt och hur jag löser dem. Och någon gång kan det finnas skäl att ge motråd till de råd som ofta ges till nybörjare: a) Man måste ha vadhöga kängor, man måste ha dubbla strumpor och man måste byta dem varannan timme, c) man får absolut inte ha saker fästa utanpå säcken fast det i vissa fall är bekvämare (i mitt fall madrass, ibland tält, vattenflaska, kamera, fullständigt dingelfritt) d) det är livsfarligt att bli blöt om fötterna (och jag som tvättar dem dagligen!). Men även det har jag tröttnat på. Annars förundras jag över den påstådda kopplingen mellan höga kängskaft och vriststöd. Jag som är 70 år och har dålig balans klarar mig med låga skor med styv sula. Eller över behovet av yxa, såg och kniv - på fjället? I mitt hemland är det förbjudet att ta kvistar och grenar från levande träd (som inte är precis vanliga på fjället!) och där jag vandrar mest, på kontinenten, är det oftast förbjudet att elda och alltid oetiskt.

Rett fra fabrikken holder nok teltduken på Enan i en kuling på sommerfjellet. Utfordringen med lette/tynne teltduker er at slitasje vil ha en mye større prosentvis påvirkning sammenlignet med kraftigere stoff. Så selv om teltet tåler det meste når det er nytt vil levetiden være betydelig kortere, og styrken etter noen år vil være mer uviss.

Jeg hadde samme problemstilling og valgte nallo3 pga høyden i innerteltet siden vi skal være 2 + hund der. Endte også med å kjøpe Ringstind SL 1-2 til megselv og hunden. Det ble veldig dyrt, men da fikk jeg hva jeg ville ha.

Trolsk stemning rundt Sognsvann i dag. Gikk Bislett-Sognsvann-Høgåsen med bikkja og tok T-banen hjem igjen.

Et døgn ved Etnefjorden med svært høy turkomfort er unnagjort. Var fint i Etne i går kveld!

Begrepet friluftsliv er vel godt definert i stortingsmelding, med diverse tillegg, men etterhvert som aktiviteter i friluft er blitt utvidet for mange, så har det vokst fram tre underkategorier av friluftslivet: -"Naturliv" - Jakt, sanking, arbeid i skog (f.eks henting av ved, sauesanking osv...). Altså de tingene man bedrev ute i friluft før det var vanlig med tur for turens skyld. -"Friluftsliv" - Det vi i dag kjenner som det tradisjonsrike "enkle" friluftslivet. Opphold i naturen for rekreasjon. - "Friluftsaktivitet" - Aktiviteter som foregår i natur. Her legges gjerne mange av de "nye" aktivitetene som gjøres i naturen. F.eks stisykling, toppturer osv. Aktiviteten er hovedmålet, men naturopplevelsen kan være like store - om ikke enda større. Alle har forskjellige elementer ved seg som er vært å ta med. Selv liker jeg å delta innenfor alle de tre kategoriene. Liker godt bær og soppsanking, koser meg på vandreturer og skiturer og nyter mange toppturer og har vært aktiv med klatring. (Finner ikke kilder til disse definisjonene akkurat nuh, men er ganske sikker på det er de som er blitt brukt, og det klinger ganske så bra i mitt hode. Hadde en liten diskusjon med elevene mine forleden der jeg spurte om det å kjøre ski i skisenteret kunne være friluftsliv. Fikk til svar av en av dem at det var jo "friluft", men ikke "liv". Synes det var et ganske fint svar...) I forhold til det som mange kaller "ekstremsport", så er det ikke nødvendigvis det "ekstreme" alle utøverne jakter på når de bedriver det. Jeg har blandt annet fått noen av mine mest intense naturopplevelser ved paragliding, da jeg virkelig blei ett med naturen (det høres kårni ut - jada). Mitt mål med flyingen var aldri å utfordre naturen, men heller å kunne oppleve noe stort i og med naturen. Tror mange som bedriver de mer fartsfylte friluftsaktivitetene har det sånn. Synes ikke det er så dumt å diskutere definisjoner på friluftsliv. Man har jo f.eks 71Nord, der alle deltagerne snakker om at de "er på tur", men er det friluftsliv? Ikke sånn jeg ser det! De får mange store naturopplevelser - ja, men fokuset er jo ikke på oppholdet i naturen, men heller på konkurransen! Det å overvinne seg selv og naturen på vei mot målet. På veien får de lov å kjøre randoneeski fra topper - med 30-40kg i sekken. Hvem hadde gjort det hvis de faktisk var på tur? -Joar

En vesentlig del av turlivet mitt kan nok karakteriseres som tradisjonelt friluftsliv. Men har også sans for å oppsøke gamle vikinggraver, falloser og andre fornminner spredt omkring i terrenget. For ikke å glemme de mange knøttsmå øyene langt til havs, som sikkert ikke vil sortere under kategorien 'friluftsliv' av definisjonspolitiet

Turrapport fra dag 39 på turen: Noinbong - Guryongryeong: Tidlig morgen på toppen av Noinbong. Tarjei

Mine tanker, som endte opp med å manifestere seg i denne tråden, ble trigga ut fra at jeg over tid, har blitt drittlei av å se tråder om lettpakking, ultralettpakking og alle mulige slags vektrelaterte tech/utstyrstråder som "sist diskuterte emner" på forsiden på dette forumet. Har jo skummet meg gjennom en del av det, for å se om det er dette "alle" tenker på, og egentlig vil drive med, og satt dermed igjen med en følelse av at det behøvdes en form for motvektsdebatt. Var det virkelig bare meg her som ikke synes det er nødvendig å bytte ut den kjære 15 år gamle jakka mi for å hente inn 100 gram? Jeg ville smekke opp en tråd med et utgangspunkt som representerte alle oss som faktisk trives med storsekk på rygg, og som verdsetter den gamle skolen i måten å leve ut det frie livet i naturen på. Som er litt mer avslappa i stilen ift pakking, og gjerne røsker med oss en boks crème fraiche og en løk. Jeg tror faktisk ikke at alle på Fjellforum nødvendigvis regner gram på kalkisen sin, og løper rundt i fjellheimen i joggesko, og fikk dermed et akutt ønske om å forsøke å visualisere dette på et vis.. Legg nå merke til det faktum at det også står noen linjer der om at jeg ser jo poenget med å modernisere seg på materiellfronten når det virkelig ER noe å hente.. Et telt på 3 kg er greiere å bære med seg enn ett på 7 kg. Men det er liksom det evindelige jaget, det evindelige fokuset på vektreduksjon jeg oppfatter både her og andre friluftslivsrelaterte steder på nett som jeg er lei av. Om noen oppfatter meg som provoserende og konfronterende, er det igrunn helt i orden. Det er ingen bevisst intensjon ihvertfall. Jeg vil i all hovedsak bare stå fram som en representant for de som måtte befinne seg i en mer tilbakelent verden ift å jage gram under utøvelse av friluftsliv. 40 tomler på åpningsinnlegget, og påfølgende 92 svarinnlegg på to dager må jeg jo uansett si meg brukbart fornøyd med.

Jeg prøver å ha som motto, Det finnes ikke dumme spørsmål men bare dumme svar. Så nå skal jeg prøve meg på ett svar. Friluftsliv for meg kan være så mangt, eksempel: når jeg og datteren min drar på organisert ut-klatring av regi av DNT. Så er dette friluftsliv aktivitet for meg og min datter. Vi er ute i naturen og klatrer og vi har med litt å drikke og spise i sekken, noen ganger treffer vi på dem som bor der, å det er spennende å få et glimt av hakkespett resten av gjengen som henger der fast. Noen vil sikkert kalle klatring for ekstremsport, men ikke for meg og min datter. Dette kaller jeg Friluftliv med kvalitet. Friluftliv...ja det kan være så mangt for meg kjenner jeg når jeg skriver nå. Friluftsliv tror jeg er et form for modus jeg setter meg i, så kajakk, telte, randonee, fiske, turer på bre eller i fjellet eller på øyene o.s.v er Friluftsliv for meg. Men streken går en plass for meg å, ligge på den offentlige strand og sole seg, vil jeg ikke kalle Friluftsliv, men hvis du soler deg når du er i Jotunheimen, da er det friluftsliv da. Håper at du får svar på spørsmålet ditt, så at du slipper å bruke noe særlig mer tid på dette greiene her. (Ja jeg har dysleksi, så beklager hvis det er mange skrive leifer her for dem som irriterer seg over sånt)

Tur i alpacka på sjø og elv er nye former for friluftsliv for meg. Legg gjerne ut bilder. De alpakkaene jeg har sett har vært skeptiske til vann. Hvorfor må friluftsliv bare være på fritida? Hva med en som driver fjellstue på Hardangervidda og bærer varer i sekk fra veg til hytta. Kanskje turen tar tre timer. Hva er forskjell på den turen og vandreren sin tur med telt, fiskeutstyr og tung sekk? Naturopplevelsen er den samme. Kan man ikke nyte friluftslivet når man er jaktoppsyn, fjelloppsynsmann, på sauesank, multeplukker som selger bær?

Mulig jeg har lagt opp til en eviglang diskusjon om dette, selv om det ikke var meningen. Jeg aksepterer hva du skirver selv om jeg ikke forstår det Det er sikkert akkurat samme sitringen i kroppen jeg får da jeg "jakter" på dyr og fugler med mitt kamera. Jeg må tenke og jeg må skyte. Men forskjellen ligger i at mitt trofe blir evigvarende, og livet går videre etter at jeg har skutt. Dessuten er skuddet mitt lydløst og etterlater seg ingen spor. Du snakker om økosystemet, er det økosystemet som vi mennesker har satt ut av spill og ødelagt? Ved at vi fjerner rovdyr og setter ut høyballer til hjorten slik at vi kan jakte mer? Mennesket trenger heller ikke jakte for å sette et måltid til livs eller for å overleve, ei heller er mennesket skapt for å være en kjøtt eter. Vi er vel det mest smålige krypdyret på jorden i så måte. Ikke har vi klør til å rive et bytte i stykker, ikke har vi tenner til å spise kjøttet uten redskap som vi selv har konstruert, og ikke har vi styrke nok til å konkurrere med skapninger på vår egen størrelse. Jakt bunner til slutt i et lystbetont gjøremål som i utgangspunktet var helt unødvendig. Men her er det snakk om meninger og filosofering , så bær over med mine påstander

Vil da påstå i aller høyeste grad at man bedriver friluftsliv selv om ikke gjør noen av de punktene du nevner her: jakt/fiske/fangst/sanking. Nå starter orrfuglleika for min del, den holder på i ca en måned framover og når jeg plasserer meg utpå myra for å observere orren spille på nært hold, føler jeg at jeg bedriver friluftsliv. Greit jeg observerer fuglen men at jeg er på sidelinja av naturen? Jeg må vel ikke skyte den stakkars fuglen for å ta del i naturen, at jeg ligger 40 meter fra spillet gjør at jeg heller er endel av naturen enn å måtte skyte den. (føler jeg) Men dette blir og er et definisjonsspørsmål. Vi kan vel diskutere dette opp og ned til vi blir gale, selv er jeg fornøyd om jeg kommer meg ut på tur 1-2 ganger i måneden, det være korte eller lange turer og om folk kaller det jeg driver med for friluftsliv eller utendørsaktivitet.. Vel, jeg gir blanke, jeg nyter naturen rundt meg.

Høres fornuftig ut tronn Det jeg synes er litt dumt er at man MÅ under en viss vekt for å kunne være med i "lettpakker-klubben" eller "ultralettpakker-klubben" Jeg har forstått det slik at det er er en vektgrense for å få kalle seg en lettpakker ? På min side synes nå jeg at siden jeg har loppet min sekke-vekt med nesten 10 kg , så er jeg blitt en "lett-pakker". Jeg pakker jo mye lettere. Hvis man ser på hva min kone kunne tenke seg å ha med på tur, så er jeg plutselig en "ultralett-pakker" Jeg er sikker på at de aller fleste ønsker at sekken skal være så lett som mulig, men likevel har komforten og tryggehten man mener er viktig........Hm..føler jeg gjentar meg selv nå

Artig tråd

Nydelig sol i dag og vi tok turen opp på Hernbernheia i Bymarka. Flott utsikt i alle retninger og god varme i sola. 1,5 grader og snøen var hardfrossen nok til at det var greit å gå uten ski.

Fikk denne mailen i går: << Your Bling is on its way!!!! ...Snip... Thank you for your business, Peace, Dutch >> Ble litt titanium bling for køyene. Guttungen våknet i 9 tiden i morges etter sin første natt i køye og sa at han hadde sovet så godt at han til og med hadde drømt... Tar det som ett godt tegn og satser på at neste natt blir like bra.

Tok Krossobanen opp fra Rjukan i forgårs og overnatta ca 1km nord for Helberghytta til igår. Ikke mye snø på Rjukan, men det er forsåvidt irrelevant. På platået var det nok av snø. Enkelte avblåste "topper" som var smeltet ned litt, men mer en nok av snø til å gå, og god snø å gå i. I tillegg: Vet at Ousland.no arrangerer tur fra Haukeliseter - Finse fom 18.April, slutten av uke 16(?), så en arrangør med tur som koster 10 000,- pr deltaker regner jeg med har tatt forbehold om at det er nok snø. Her er bilde tatt 3-4 km sør for Helberghytta i forgårs: Bildet er tatt ved en såkalt "topp", men skal svært mye til at det er smeltet nok snø til at det blir problemer med å gå om et par uker vil jeg si.

Min er lettere

Jeg er veldig fan av av GT,på generelt grunnlag. Fortelt gir veldig fin orden samt muligheten til kokkelering om været ikke spiller på lag.