Vinnerliste

Syns hele diskusjonen blir litt latterlig. Fra begge leire faktisk! De som liker å ha med seg det lille ekstra for kosen sin skyld, eller fordi de har gode minner med den tunge kaffekjelen bestefar alltid hadde med på tur, ser kanskje ikke helt hvorfor enkelte skryter av hvor lavt man kan komme ned i basevekt. Det er da tross alt bare å gi seg ut på tur med en Rema1000 pose og en pakke tyggis, slik at man har litt smak i kjeften hvis man absolutt vil bære minst mulig. Trenger jo egentlig verken telt eller pose på sommeren.....Vips så er man jo SSF7UL Pakker (SuperSpecialForces007ULPakker) UL pakkere slite med å skjønne hvorfor man på død og liv skal ødelegge knærne hvis man ikke absolutt må. Hvorfor bære på seg pungbrokk på vei opp, og bli så sliten av man må bruke første timene på å hive etter pusten når man er kommet til drømmevannet. Og når det nermer seg nedfarten grue seg til dager med ømme verkende knær....Spesielt når oppskriften for å slippe dette ligger så oppe i dagen og burde være så lettforsåelig. Folk drar jo med seg allverdens driiit, som de aldri ender opp med å bruke. Så slike folk veit rett og slett ikke sitt eget beste... Og ikke nok med det, hvorfor skal liksom ikke jeg få lov til å være lettpakker, eller få kalle meg det iallefall....Da har jeg jo grunn til å bruke ett par ekstra lapper på å spare 150gram til på posen...(ja veit det er mye:) ) Verden er aldri Svart / Hvitt. Jeg regner meg som en lettpakker, iallefall innimellom. Har ikke noe problem å komme under den basevekta for UL Pakker. Utstyret er der. Det er bare det at jeg ofte velger å ta med litt ekstra fordi jeg har lyst. Jeg pakker ikke for å komme inn i noen andre sine oppsatte kriterier på hvordan min pakkliste skal være. Og slik tror jeg faktisk de fleste andre tenker også Man pakker etter situasjon og tur. Og noen ganger kan faktisk den som ser ut som ett pakk esel den ene helga, møtes i INOV 8 sko og "Rema 1000" pose helga etter UL Pakkere (hvem det nå måtte være) har ikke enerett på titanbrennere og lette soveposer og diskusjoen rundt disse. På lik linje som Reconpack gutta ikke har enerett på å nyte friluftslivet og å tenke sikkerhet. Jeg har både reconpack og Terra Nova Laser 35L som sekk. Skiller over 4kg i vekt på de to sekka. Og selvom jeg "kan og evner" å pakke superlett i Terra sekken, ender jeg oftere opp med en sekk midt imellom. Poenget mitt er at det å sette folk i bås som UL pakkere er noe VAS! Alle KAN være det hvis de ønsker. Men hvor mye fokus du har på det kan være både individuelt og turspesifikt. Så isteden for å kritisere hverandre, så la oss sette pris på at utviklingen går videre og vi får mye nytt, spennende, lett, mer effektivt, inovativt og også selvfølgelig håpløst utstyr

Ein liten bålfyrtur Laurdag og ein tur på Helgehornet Søndag. Snøbyger frå sørvest.

Har hatt første kanotur med overnatting sist døgn. Vigdarvatnet i Sveio er ikke et dårlig alternativ i mitt distrikt da.

De fleste turene på isen de siste årene har jeg jaktet stor abbor istedet for mange abbor. Men som gammel konkurranse fisker har jeg også kjennskap til vann hvor det napper oftere enn ellers. Selv om vi vet at stedene har mye fisk er det ikke alltid at ting klaffer. Vi har vært på denne sjøen uten at fangsten har vært god flere ganger. Desto morsommere når alt klaffer! Vi er på plass kl 10. Det er fine forhold, overskyet og lite vind. Isen er fortsatt 60 cm, men den begynner å bli bløt. Våren er i full gang. Etter tre testhull med 10 cm vann under isen finner vi endelig et dypere sted. Jeg får fisk med en gang og blir sittende og dra abbor rundt 100gr. Tankene på drømmefangst kommer, men bror får ikke noe særlig rundt og det er ikke noe godt tegn. Og etter en stund må vi leite videre. Han går utover, mens jeg styrer mot en odde. Jeg ser han får et par fisker, men han blir ikke sittende rolig. Odden gir ingenting så jeg begynner å borre meg utover mot tre skjær. Dybden er ikke særlig spennende så det blir langt mellom hullene. Utenfor det midterste skjæret finner jeg endelig abboren igjen. Og for et hull, her sitter jeg til bøtta i sekken er full, 106 fisk på under to timer. Veldig moro, men samtidig frustrerende for fiskekompisen når det bare er ett hull som leverer. Jeg slenger noen kommentarer, men vet godt at dette kan snu fort.. Vi leiter videre på innsiden av skjærene, men det er for grunt, så vi går tilbake og på andre siden av odden. Her setter vi oss ved et spennende skjær og her er det virkelig fisk! Jeg fyller bøtta i ett hull. Fisken blir med helt opp til iskanten og da går det fort. Den største er rundt 4hg, og snittet er helt sinnssykt til abborfiske å være. Heldigvis er det fisk i å få i flere hull. Rundt kl 14 dør det ut og vi tar litt mat før vi leiter videre. Denne gangen må vi gå et stykke forbi åpent vann for å finne fisken. Dette blir den siste økta. Bror treffer skikkelig og teller opp 170 fisk, tatt i to hull. Han har stimen helt oppe ved iskanten flere ganger. Selv om snittet kanskje er litt lavere er det også en og annen fin fisk å få. Kl 17 gir vi oss på 647 abbor og 1 gjedde. Det føles som vi har fisket i tre timer.. Bøtta er full, men han MÅ holde fisken igang.. Denne gangen blir det bra med matfisk: Prisen man betaler for over 300 piggfinnefisk hver

Nå tror vel forresten fjellforum det samme...

Da ble det en Top quilt fra UKhammocs, kjøpt av en trivlig kar på forumet.; Rino Holt Larsen Blir spennende å prøve ut. Kun 770 gram og temp rating til -15.

Dette er kanskje ikke helt innertier i forhold til tråden siden det ikke utelukkende handler om vekt eller lettpakking. Hvordan hver enkelt pakker har jeg egentlig ikke noe med, men for en tid tilbake reflekterte jeg litt omkring dette med friluftsliv og utstyr, og da med utgangspunkt i at jeg var en sylfersk nybegynner. Som allerede nevnt har jeg ingenting med hvordan hver enkelt pakker, men jeg mener at utstyr generelt (inkludert lettpakking) fort kan bli et for stort fokus for en nybegynner som ønsker å prøve seg på en enkel dagstur eller en natt ute i guds frie natur. I så måte mener jeg at alle med noe erfaring har et ansvar, være seg de som bare må pakke reconpacken stappfull hver eneste gang eller de som bare må kvitte seg med det siste grammet før hver eneste tur. Om det ikke nødvendigvis er innertier står tankene jeg rablet ned her: http://teltlivet.blogspot.no/2015/01/det-frste-skrittet-og-alle-tingene.html Det viktigste til slutt, god tur!

Folk har alltid forskjellig syn på saker og ting og det er selvsagt naturlig at det blir diskusjoner på et forum som dette. Jeg er ingen utpreget lettvektspakker og havner nok fort i kategorien til Nordhauk hva gjelder min måte å gå på tur på. Jeg har ingenting imot lettvektsentusiaster og det er selvsagt mange gode tips å hente, men enkelte ganger kan man få inntrykk av at vanlig utstyr ikke duger. Det synes jeg noen ganger at det blir både feil og misvisende. La oss si at en relativt fersk villmarking har lyst å oppleve tur og natur og leser seg opp her inne: Hvis målet er en kort helgetur i nærområde så kan man fint klare å få en tur med gammelt utstyr man har liggende og som man kan få lånt. Og så kan man heller øke utstyrsparken etterhvert som behov og erfaring tilsier det. Men vedkommende kan fort bli skremt over fokuset på riktig utstyr, eller kjøper utstyr man egentlig ikke trenger osv. Jeg får ofte samme følelsen når jeg leser blader som f.eks. Fjell og Vidde. Her kan de i det ene øyeblikket skrive om det enkle friluftslivet og hvordan komme seg over dørstokkmila, mens man på neste side leser om nye produkter (alt fra kopper og kar til klær som beskytter mot mygg og vannkoker som også lader telefonen) som man egentlig ikke trenger for å komme seg ut på sine første turer. For de aller fleste er vel målet å være ute på tur og nyte naturen. Så får folk finne sin måte å gjøre det på best mulig. Jeg slår vel egentlig mer et slag for gjenbruk enn et slag mot lettvektsentusiaster når jeg tenker meg om. Og for meg så nyter jeg naturen og turen best, når jeg føler meg i pakt med naturen. Og her er det en del paradokser i det moderne friluftslivet som man burde ha mer fokus på...

Gikk Selvigstakken og Bynuten i går. Hadde ikke fått med meg at det hadde vært en leteaksjon noen timer før. Hadde kommet noe snø natt til søndag, så mulig stien var litt vanskelig å finne enkelte steder før den smeltet. Var endel mindre spor mellom selvigstakken og bynuten enn i hovedruta til bynuten hvor det så ut til å ha vært endel på tur. Var vel kanskje nedi her han ble funnet da?

Fra Sletterust ved vejen mellem Tyin og Øvre Årdal kan man gå op over Vetle Knipen (1470 m), som giver fin udsigt i flere retninger. Herfra kan man fortsætte ind mod Hjelledalen og videre til Vettismorki. Fra Morkaskaret er der fin udsigt ned over Vettismorki, Utladalen og over mod Hurrungane og Stølsmaradalen på den anden side af Utladalen. Man kan slå et sving ned forbi toppen af Vettisfossen, så man ser den ovenfra. Videre mod Skogadalsbøen og fortsæt derfra efter nogle af de andre forslag ovenfor. En anden tur, som jeg har tænkt, må give mange fine udsigter, men ikke selv testet endnu i praksis: Start fra Grotli i Skjåk, slut ved Gaupne i Luster. Alt efter hvordan du præcis lægger ruten, har du mulighed for at passere Skridulaupbu, Slæom, Sprongdalshytta, Arentzbu, Fast, Vigdalstøl, Fivla og Navarsete. Til højre ser du tværs over Jostedalen mod Jostedalsbreen. Skråt fremad til venstre ser du mod Jotunheimen med Hurrungane nærmest.

Dagens tur gikk til Helgeland Kraftlags nye kraftstasjon i Forslandsdalen, Leirfjord. Anlegget åpnes august 2015 og blir et smykke i naturen. Det lokale kraftlaget har lagt stor vekt på å ta vare på naturen, og samtidig gjort dalen tilgjengelig for et større publikum.

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Jo når man ser Enan så tenker man vel at det ikke er så sterkt og solid som Akto, og vel derfor primært må ses på som et sommer- og nr2-telt. Men andre ser det i en litt annen kontekst. Her fra en side som beskriver nye telt som kommer i 2015 "http://www.snewsnet.com/news/ill-take-two-2015-tents-for-the-backpacker-and-car-camper/". Når de kommer til Hilleberg Enan skriver de: Alt er relativt m.a.o...

Enig Linda, de store vanna på vidda er vindutsatte. På flatvidda er de gjerne langgrunne om med mye stygg stein langs land i tillegg.Vi padla fra Kalhovd via Grytefjorden til Store Saure og Vråsjåen. På hjemtur unngikk vi med nød og neppe å blåse på land langs nordbredden av Grytefjorden. Bikkja var livredd i bølgene og jeg kjente turen i skuldra i lang tid etterpå. EirikW

Dette bildet er fra Lørdag på ca 1000 meter. Kan nok bli litt barmarkskjøring på deg når du kommer nedover mot Rjukan. Tror jeg ville siktet meg inn på Rjukan fjellstue. Kan hende der det er kjørt mye at det kan være en grei såle. God tur!

Ser man det! Kjente ikke til at det var et eldre alternativ til komprimering av sekken. Har allerede et par andre tilpasninger jeg vurdere å be de om, så kan være like greit å slenge på dette også. Kan legge ut skissene når jeg har de klare.

Takk for tipset, de skal jeg ta kontakt med! Ønsker å starte turen ved Sortbrysttjerna så vi kan sette kanoen rett på vannet, det setter nok ungene pris på

Synest den gamle komprimeringsløsningen er MYE bedre. enn den nye: Om du ber om det så setter de på den gamle

Ut fra profilbildet ditt så har jeg ingen problemer med å tro at du var på Veraland.

http://www.nomaden.no/main/index.php?page=shop.product_details&flypage=shop.flypage&product_id=21888&category_id=1133&back_list=1&option=com_phpshop&Itemid=1 Har flere venner som har denne og er veldig fornøyde.

En af de meget aktive brugere på outsite.org, som er ca. 190 cm høj, har et Nallo 2, som han bruger som solotelt og vist nok er vældigt godt fornøjet med. Det kan være, han ligger diagonalt for at få plads nok i længden. Hvis I prøver at stille spørgsmålet på outsite.org, kan det være, han selv vil svare.

Gode forslag ovenfor: Turen ind til Kjerragbolten og udsigten til Lysefjorden. Utledalen med tur forbi Avdalen, Stølsmaradalshytte, Vettismorki, Vormeli, Skogadalsbøen og måske tur op på Jervvasstind. Om du vover det - gå helt ind under Vettisfossen og få en dusj. Og når du allerede har været rundt Hardangerjøkulen, så må du have set udsigten ned til Simadalen og fra Demmevasshytta: http://www.fjellforum.no/topic/21862-sommertur-til-demmevasshytta/?hl=demmevass Ellers tænker jeg Jostedalsbreen. Der kan du få en fantastisk vårtur (bretur med telt) om vejret ellers er OK - turen på langs. Fantastisk udsigt fra Kjenndalskruna, ved Småttene, Lodalskåbe og ved Flatbrehytta mod Fjærland. Et par fotos: http://www.panoramio.com/photo/3845826 http://www.panoramio.com/photo/3846084 Også inde ved Austerdalen og over Lokebreen der er flot http://www.panoramio.com/photo/11856127

Som alla lätta tält kommer Enan behöva lite extra påpasslighet. I en storm på helt oskyddad platt mark kommer det slitas fort, oavsett om det håller eller inte. Sätter man upp det vid en stor sten, i en liten grop, vid buskar eller klippor eller något annat som skyddar lite mot den värsta vinden ska det inte vara något problem, jag har tältat i mycket starka vindar med lättviktstält (av annat märke) och kan inte tänka mig att Hilleberg skulle våga sitt rykte på att tillverka ett tält som är svagare än andra tält i samma viktklass.

To muligheter til utsiktstur i vest-Jotunheimen: Vetti - Stølsmaradalen via Brendeteigen - Vormeli via Midtmaradalen - Oppom Gjertvasstind før du krysser over til Skogadalsbøen - tilbake til Vetti via Friken. Parkere lengst mulig inn i Koldedalen - Falketind via Andrevannet - Stølsnostind - Urdadalen via Gravløfti - Skogadalsbøen - retur over Urdanosi - Urdanostind.. Begge "bør" gås lettpakka på god værmelding. EirikW

En passende Acapulka-pulk dukket endelig opp på Finn. Hentet den i går, så nå går Fjellpulken videre til @Walle

Noen som har erfaring med s.k. "silent cap" til Svea 123R? Titter på en slik av youtube brukeren BernieDawg, her: "https://www.youtube.com/watch?v=fR3oKpy_34w". (et søk her inne tyder på at i det minste en her har kjøpt en slik til sin svea Syns selv at lyden av s.k. "bråkebrennere" har sin sjarm, men de kan jo til tider bli litt mye av det gode..som f.eks når man forsøker å føre en samtale eller bare skal varme opp i teltet osv Siterer fra netshoppen der denne selges Han lager/selger også tilsvarende "silent caps" til flere brennere, som Optimus Nova, Primus omnilite med flere; se youtube kanalen hans og netshoppen. Her er en video lenke til en som sammenligner Optimus 8R med silent cap montert v.s. Svea 123R uten silent cap. (8R har samme brenneren som Svea 123R): "'Roarer' vs 'Silent' burners. BernieDawg silent minicap demo": "https://www.youtube.com/watch?v=lcDcDXDyP-0&feature=player_detailpage#t=345". Litt mer følsom for vind med "silent cap" sies det bl.a. der, men altså betraktelig mindre støy. BernieDawg byr også på et par instruktive videoer om Svea som jeg lenker til i samme slengen her (har sett de nevnt her inne før) "BernieDawg's Svea 123R Stove Disassembly": "http://www.youtube.com/watch?v=LNJSDacuCHQ" "BernieDawg's Svea 123R Stove Reassembly": "http://www.youtube.com/watch?v=-svgLuqyGG4" Edit: Han har også en video som viser "Svea 123R and Optimus 8R Burning Properly": "https://www.youtube.com/watch?v=K1CCz7QHsEA" Slenger på et par resturasjonsvideoer her også (så jeg finner de når jeg trenger de ) : "How to rebuild a SVEA 123 backpacking stove - HD" (jiujitsu2000) : "https://www.youtube.com/watch?v=wH0lkWinLcE" "Svea 123 Restoration (ColoradoCamper)" : "https://www.youtube.com/watch?v=tNSCil_Ruyk"

Selvfølgelig. At duken blir revet i stykker har vel egentlig ikke vært noe problem til nå med telt fra Hilleberg. Det store spørsmålet er om vi er der nå.

Vad är du beredd att betala? Färdiga syntetiska quiltar finns för under $200, är det för mycket får du nog satsa på att tillverka själv. Du kan köpa material till en syntetisk quilt för sommarbruk för under 50 euro på http://www.extremtextil.de/catalog/ (100 g/m2 Apex till isolering, 30 g/m2 Rip-stop nylon, calendered og vindtätt samt lite linor, spännen och liknande). Vikten borde hamna på runt 450 g. Då kan du sy fotbox som du vill, eller sy den utan. Ett annat alternativ är att köpa ett dynetrekk i siden och ta med en dyna, det blir som hemma, men vikten blir lite högre och möjligheten att komprimera blir sämre. Alternativ till sidenlakan kan vara att sy ett dynetrekk av tyget som jag föreslog till quilten ovanför. Bara tyget kostar 20 euro. Med en av dessa lösningar blir fördelen att du kan ta med en dyna (eller 2) som är avpassade för året runt temperaturer, och du kan också bruka dynan hemma. Du kan också välja mellan syntetisk eller dundyna.

Noen har gjort seg noen tanker om dette før; og i essayet "Walking" av den amerikanske filosofen Henry David Thoreau finner man noen flotte og innsiktsfulle refleksjoner rundt friluftsliv og trangen til å bevege seg ute i landskapet. Som jeg forstår han, så oppstår trangen etter friluftsliv og bevegelse som en virkning av og kontrast til det moderne menneskets beskyttede liv i samfunnet og i hus: "I wish to speak a word for Nature, for absolute freedom and wildness, as contrasted with a freedom and culture merely civil—to regard man as an inhabitant, or a part and parcel of Nature, rather than a member of society. I wish to make an extreme statement, if so I may make an emphatic one, for there are enough champions of civilization: the minister and the school committee and every one of you will take care of that. I have met with but one or two persons in the course of my life who understood the art of Walking, that is, of taking walks—who had a genius, so to speak, for SAUNTERING, which word is beautifully derived "from idle people who roved about the country, in the Middle Ages, and asked charity, under pretense of going a la Sainte Terre," to the Holy Land, till the children exclaimed, "There goes a Sainte-Terrer," a Saunterer, a Holy-Lander. They who never go to the Holy Land in their walks, as they pretend, are indeed mere idlers and vagabonds; but they who do go there are saunterers in the good sense, such as I mean. Some, however, would derive the word from sans terre without land or a home, which, therefore, in the good sense, will mean, having no particular home, but equally at home everywhere. For this is the secret of successful sauntering. He who sits still in a house all the time may be the greatest vagrant of all; but the saunterer, in the good sense, is no more vagrant than the meandering river, which is all the while sedulously seeking the shortest course to the sea. But I prefer the first, which, indeed, is the most probable derivation. For every walk is a sort of crusade, preached by some Peter the Hermit in us, to go forth and reconquer this Holy Land from the hands of the Infidels." Essayet "Walking" finner man blant annet her: http://www.gutenberg.org/files/1022/1022-h/1022-h.htm

Definisjonen i stortingsmeldingen er en nyttig definisjon i forhold til forvaltning, og hva slags aktiviteter som skal kunne få offentlig støtte. Ut over forvaltning blir den mindre nyttig for å si noe om hva som er friluftsliv. Særlig at det skal foregå i fritiden gjør definisjonen dårlig til å beskrive hva friluftsliv er. Et eksempel: En kanotur der en går i land og fyrer bål vil de fleste oppfatte som friluftsliv. Men når jeg har med leirskoleelever på kanotur er det ikke friluftsliv i henhold til stortingsmeldingen siden jeg er på jobb og elevene er på skole. Eventuelt kan en jo si at elevene driver friluftsliv, mens læreren som sitter bakerst i en av kanoene ikke driver friluftsliv. En friluftslivslinje på forkehøgskole vil heller ikke drive friluftsliv innenfor definisjonen, selv om de fleste elevene nok vil påstå at det er friluftsliv når de går fjelltur eller sover i snøhule. Poenget, om noe, er at definisjonen i stortingsmeldingen er en forvaltningsdefinisjon. Begrepet friluftsliv er i konstant endring.

Väldigt bra definitioner här. Det enda jag reagerar på är det du skriver om 71nord. Det är väl snarare underhållning med ett moment av konkurrans och en stor dose produktplacering. Hade detta varit en konkurrans på linje med multisport eller bergsmaraton hade utrustningen sett helt annorlunda ut och vägt långt mindre än 30 kg.

Turrapport fra dag 39 på turen: Noinbong - Guryongryeong: Tidlig morgen på toppen av Noinbong. Tarjei

Det optimale friluftslivet ?

Hei, Hvorfor definere, plassere, sette ting i bås... Har nok A4 ting i verden! Hvorfor ikke bare være FRI, Puste inn frisk LUFT og bare nyte LIVET. Åge

I disse dager er vi på dagsturer på de beste plassene i "bakgården" min langs blankskurte svaberg på let etter vårsprek fisk, særlig da Sjøørret som står i fokus - men Skrubbe er også veldig på hugget i April måned langs land. Adrian fikk endelig landet årets første blanke helt på egen hånd, samt en tjukkas av en Skrubbe som snuste på kilosgrensa til stor jubel fra en snart seks år gammel sportsfisker April er en herlig vårmåned!

Vil da påstå i aller høyeste grad at man bedriver friluftsliv selv om ikke gjør noen av de punktene du nevner her: jakt/fiske/fangst/sanking. Nå starter orrfuglleika for min del, den holder på i ca en måned framover og når jeg plasserer meg utpå myra for å observere orren spille på nært hold, føler jeg at jeg bedriver friluftsliv. Greit jeg observerer fuglen men at jeg er på sidelinja av naturen? Jeg må vel ikke skyte den stakkars fuglen for å ta del i naturen, at jeg ligger 40 meter fra spillet gjør at jeg heller er endel av naturen enn å måtte skyte den. (føler jeg) Men dette blir og er et definisjonsspørsmål. Vi kan vel diskutere dette opp og ned til vi blir gale, selv er jeg fornøyd om jeg kommer meg ut på tur 1-2 ganger i måneden, det være korte eller lange turer og om folk kaller det jeg driver med for friluftsliv eller utendørsaktivitet.. Vel, jeg gir blanke, jeg nyter naturen rundt meg.

Dette er vel egentlig en umulig å komme til enighet om vil jeg tro. Her blir det personlige meninger å påstander. Selv synes jeg definnisjonen på selve ordet "Friluftsliv" må være å plukke ordet i fra hverandre. Fri-Luft-Liv..... Da har man altså følelsen av å være fri. Man er ute og lever For min del er det lykkeligste friluftslivet, langt fra motorisert ferdsel, jegere og andre folk. Litt sært, men i dette frie samfunnet må man få lov å ha sære meninger Likevel kjører jeg motorsykkel, og kan synes det er fantastisk flott å stikke av gårde på en lovlig grusvei inn i skogen eller ut på viddene. For så å slå opp teltet og nyte stillheten. Akkurat dette kan virke som dobbeltmoral, og den ser jeg. Å kjøre i utmark som med snøscooter og motorcross sykkel/bil er jeg dog helt i mot. Her må grensen ligge til lovlige veier, eid av grunneiere eller kommune. Det må også finnes store områder uten at landskapet peppres med grusveier. Jeg er for enda flere og større nasjonalparker i Norge, med forbud mot alle menneskelige inngrep med maskin. Kano/Kajak etc som blir båret og ikke har motor, er selvfølgelig helt greit Ikke mye bråk eller spor av dette. Likevel drømmer jeg om en dugerlig el.motorsykkel, og forbud på disse veiene for andre enn elektrisk drevne kjøretøy. På den andre siden hadde jeg ikke blitt lei meg for et forbud, selv på de lovlige veiene jeg nevner. Men så lenge det er tillatt, så tar jeg meg en MC tur med telt en gang i året. Jeg ser også fordelen ved dette for eventuelt funkjsonhemmede som ønsker å komme ut i naturen uten for mye hjelp. Men stillheten setter jeg høyest, og drar som oftest på fottur med telt, så langt bort fra motorisert ferdsel og jegere som overhode mulig. Jeg er som sagt for et forbud mot ferdsel med motoriserte kjøretøy utenfor vei. Håper ikke de borgerlige får det som de ønsker for tiden. Jeg kaster en brannbombe og er for et forbud mot jakt også....... Men dette er jeg klar over er en umulighet og har forståelse for dem som synes dette også er friluftsliv. Har mange jegervenner

Ser også at trådstarter har utelukket alt som har med vann å gjøre, som mine turer i kajakk og alpacka på sjø og elv for eksempel. Kanskje ikke så enkelt å definere friluftsliv alikevel?

Å drikke seg full på balkongen.

Det her er den dummeste tråden jeg har sett på lenge, det for vel være opp til vær enkelt hve de forbinder med frilutsliv. Med friluftsliv menes fysisk aktivitet i naturen. Mer spesifikt er det anvendelse av egen fritid i friluft. Med friluft forstås at denne aktiviteten foregår utendørs. Friluftsliv skiller fra sport ved mangelen på kunstige regler for hvordan den skal utføres. Unntatt her er da regler for sikker ferdsel, utøvelse og oppførsel.

Jeg synes ikke det er noen brannfakkel i det hele tatt. Syns inlegget er useriøst og oser av intoleranse for andre sine gleder og interesser. Så lenge man holder seg innenfor lover og regler når man ferdes i naturen, og koser seg med det, kan jeg ikke se noe mindreverdig i hva man bedriver. Om man liker å sitte ved et pilkehull på finmarksvidda og fryse, eller svette opp liene på vestlandet på jakt etter hjort...... hver sin lyst sier nå jeg. ( huff jeg ble vist litt provosert likavel )

Tar du samtidigt på dig skulden för de försvunna ramryggsäckarna? Edit: Tänker att om du vill ha äran för framstegen så bör du väl få ta skulden för det som blivit sämre också

Ser man detta med lättpackning i lite större perspektiv än den egna säcken så är lättpackning och småföretagsindustrin runt den något som ger en vinst för alla. För de som är intresserade av lättpackning kan vikten pressas ner till nivåer man knappt vågade drömma om för tio eller tjugo år sedan. För de som inte har ett speciellt intresse för lättpackning blir det en ändå en effekt, då de stora företagen blir inspirerade av småindustrierna och design och de lättare materialen som fungerar blir testat ut av "extremister" blir så småningom inkorporerade i mainstream-industrierna om de visar sig hålla måttet och har en prisbild som tillåter vinst för dessa företag. Jag ska inte påstå att jag vet exakta siffror, men resultatet av att några få har ett specialintresse för lättpackning, bergsmaraton, terränglöpning och en mängd andra aktiviteter har resulterat i att dagens tält, skor, ryggsäckar, sovpåsar och en mängd andra friluftsprylar i genomsnitt väger mycket mindre än för 10 och 20 år sedan. Jämför med Formel 1, rally och andra bilsporter som är för de speciellt intresserade men som gör att din och min bil är säkrare, drar mindre bränsle, har bättre utvecklade komponenter och en mängd andra fördelar gentemot 10 eller 20 år gamla bilar. Antagligen har 90% av alla som köpt något nytt utstyr med samma specifikationer de senaste åren lättat lite på säcken. Tack vare MIG! Nja, och tusentals andra som mig världen över som har lättpackning som ett specialintresse.

Først og fremst vil jeg si at det ikke er vekten på sekken eller hvor kult utstyr som er det viktigste, men at man faktisk kommer seg ut på tur. Om det er dagstur, helgetur eller lang ekspedisjon, være seg ultralett utstyr eller blytung sekk. Selv startet jeg turlivet med ganske tung bør, og det var ikke sjelden sekken krøp opp mot 40 kg. Jeg hadde det supert den gangen, men jeg har det ikke noe mindre bra på tur med en sekk på 4 kg. Klart jeg fikk bedre trening av å drasse på en tung sekk, men jeg drar ikke på tur for å bli sprek. Jeg dyrker friluftslivet for å kose meg, og trene gjør jeg hjemme. Dessuten tilbakelegger jeg vesentlig lengre distanser når jeg har lett sekk, så noe trening blir det jo på tur også da. Jeg har vært på lettvektstreff med medlemmer fra forumet tidligere, og det var ingen som så ned på de som hadde tung sekk. Men jeg erindrer at de synes det så forlokkende ut å komme til leirplass med masse overskudd. Jeg kan heller ikke huske at de hadde det noe mer comfy enn oss med lett sekk. Det handler vel om å finne sin stil og kose seg med det. Den helt klare fordelene med å tenke vekt sånn jeg ser det, er at man kan bevege seg over lengre distanser. Sannsynligvis vil ryggen holde lenger også, så man kan dyrke friluftslivet langt inn i alderdommen uten å ha med apotek på tur. Man har dessuten mulighet til å unne seg litt ekstra luksus fordi vekten i utgangspunktet er lav. Det handler heller ikke nødvendigvis om utstyrshysteri. Lettvekt er jo snarere det motsatte siden man ikke har så mye utstyr. Man klarer seg lenge med en presenning og noe tau fra Biltema for å få tak over hodet. Med 3-4 kg i sekken, er det ikke rare sekken du trenger for å få grei bærekomfort. Jeg har sydd min egen for 2-3 hundrelapper. «Kjøkkenet» er laget av en colaboks til noen få øre. Soveposen er riktignok kostbar. Men bevares, jeg skjønner at trådstarter ønsker sin ekstra luksus på tur. Helt greit det, men jeg synes det å kunne leve litt mer primitivt er helt topp, og det er herlig å rømme fra den luksusen har hjemme. Dessuten smaker denne lille luksusen enda bedre når man kommer hjem fra en «mager» helgetur. Ønsker alle en god tur enten det er med tung eller lett sekk J

Dette viser jo akkurat ulikhetene og likhetene Jeg er akkurat samme typen som du skisserer. Jeg er en livsnyter og naturelsker. Men jeg liker for eksempel å kunne ta flotte landskapsbilder eller dyrebilder når jeg går på tur. At jeg har klart å halvere utstyret mitt gjør likevel at jeg drar med 2,5 kg fotoutstyr. Det er heller ikke billig med et fototutstyr for over 30.000,-. Kunne klart å senke vekten til under ett kilo og det hadde spart meg for ca 25.000,- Men det dyrere kamerautstyret gjør nok at jeg kan ta bedre og mer annerledes bilder. Men det er altså tyngre. Jeg liker som sagt et trygt og godt bosted, som har noenlunde plass og tåler det meste. At jeg har halvert vekten på teltet mitt gjør at jeg likevel drar med et telt på 2 kg. Det er heller ikke et billig telt siden det koster nesten 6000,-. Kunne klart å senke vekten til rundt et kilo og det hadde spart meg for enda 3000,-. Men det dyre teltet er et av de beste teltene som finnes og det har akkurat den plassen som jeg føler jeg må ha da jeg skal sitte i åpningen å nyte landskapet eller den gode maten jeg skal lage. Men det er altså tyngre. Jeg liker også å synke ned i en sovepose som er tykk og komfortabel, som gjerne tåler mange grader mer enn det som kommer til å bli tilfelle på turen. Jeg fryser lettere nå enn før. Og som gammel hjelpekorpsmann så vet jeg hvor viktig en varm sovepose kan være om man er utmattet eller skadet. At soveposen tåler litt fuktighet og at jeg kan være trygg på at jeg ikke har dyrs lidelser på samvittigheten er et minimumskrav. Da blir det syntetpose og et halvt kilo mer å bære på. Denne gangen ble den også billigere. Slik kan man jo fortsette..... Så derfor vil jeg begrave stridsøksen og si at jeg har ingen ting i mot at noen vil gjøre andre valg enn meg selv, fordi de ønsker å bære veldig lett. Jeg aksepter deres prioriteringer, men jeg trenger ikke å forstå det. På samme måte ønsker jeg å bli behandlet. Det er langt i fra økonomi og gammelt utdatert utstyr som gjør at noen har mer enn 10 kg basevekt på ryggen. Det er prioriteringer som ikke gjør det mulig å bære lettere Jeg liker kvalitetsutstyr og ha en viss grad av plass og trygghet når jeg skal slå leir. At jeg

Jeg pakker bare sekken og drar på tur, jeg..

*Henter popcorn*

Etter seks timer på ski på årets første skitur, Lortabu - Degevassbu - Lortabu, i et fantastisk påskevær, så var det godt å komme i hus og få seg en iskald pils. Det tradisjonelle Degevasstreffet var i år tilbake på rett sted etter at det i 2014 ble flyttet til Storeknut på grunn av mye overvann på vannene i Sirdal Degevasstreffet er alltid på langfredag og ble første gang arrangert i 1964. Hvorfor dette treffet ble arrangert vet jeg ikke, men det sies at det, under krigen, ble vanlig at folk som likte å gå på ski møttes på Degevass uten annen grunn enn å bryte forbudet mot større ansamlinger som var innført av tyske myndigheter i tiden mens Norge var okkupert. Tyskerne lurte selvfølgelig på hva som foregikk der inne på fjellet og sendte soldater på ski for å sjekke. De kunne da rapportere at ingen gjorde noe annet enn å gå til Degevass for å spise nistepakken sin. "Norweger sind seltsam". ("Nordmenn er rare"). I dag kan du skrive deg inn i hytteboka som ligger i jeterhytta Degevassbu og så kan du kjøpe et diplom som viser at du har vert der. Treffet arrangeres av Sandnes Idrettslag.

Hei folkens! Er ute med ny film, dette er den lengste filmen jeg har laget siden "En vandring i grenseland" ble til. Mange timers arbeid ligger bak, håper dere liker den. God tur! Fra youtube: "I februar gikk turen til Femundsmarka Nasjonalpark, som sammen med tilgrensende verneområder på svensk side utgjør en av de største sammenhengende villmarksområdene i Sør-Skandinavia. For ti tusen år siden trakk isen seg tilbake og la igjen et øde, urtidspreget dødislandskap. Et landskap som nesten ikke har forandret seg siden den gang. En uke ble tilbrakt i området, med ski og pulk."

Jeg har hatt 3GT, og ville gått for vanlig Nallo 3 dersom du ikke har ambisjoner om å bruke det på vinteren. Det er på grunn av 5cm ekstra takhøyde og den ekstra bredden i innerteltet. GT utgaven krever også langt mer plass til oppsett, som ofte er en mangelvare visse steder til fjells. Er som vanlig snakk om kompromiss. Nallo 2GT har mye større fortelt Nallo 3 er lettere å sette opp, tar mindre plass på bakken, bedre takhøyde Jeg er selv veldig stor fan av GT fortelt, men når du i hovedsak snakker om solotelt, så ville jeg revurdert behovet. Nå trives jeg best i kuppeltelt, så det kan hende jeg ikke er rett mann til å komme med synspunkter her