Vinnerliste

Hadde en flott tur i Jotunheimen forrige helg og det ligger an til knallvær og ny tur kommende helg også. De flotte høstdagene vi har her sør nå må bare nytes/utnyttes.

Hei! Turen er utført, og det ble en meget vellykket helg! Vi hadde en litt sen avreise på fredag ettermiddag, og fikk kjørt fra Oslo mot Åndalsnes i firetiden. Fant en campplass ca. en halvtime før Åndalsnes og fikk opp teltet før mørket lag seg. Lørdag morgen var det tidlig opp for å bryte camp, og vi var i Åndalsnes ca. en halvtime før bussen gikk fra jernbanestasjonen. Dette er en buss satt opp kun for å frakte folk inn til startpunktet for turen, og billetter kan kjøpes på nettet. Jeg hadde vært i kontakt med turistkontoret i forkant for å forsikre meg om at det ikke var noe problem med hund på busse, og det gikk veldig fint. Selve turen var veldig flott, og vi brukte vel en 5-6 timer med noen pauser. Dersom man går turen med hund vil jeg nok anbefale og gå turen den veien vi gikk, da får man klatring på de bratte partiene (min hun er mer skeptisk til bratte nedstigninger). Det ble noe løfting i de bratteste partiene, så det er absolutt en fordel å være to personer(en som løfter og en som tar imot). Jeg opplevde det litt utfordrende, men absolutt gjennomførbart. Tror hunden hadde en veldig fin tur, og var stort sett glad og fornøyd. I etterkant har vi også gått Besseggen. Det var ganske likt med tanke på vanskelighetsgrad for hunden, kanskje noe enklere. Legger ved noen bilder fra turen.

Det er egentlig ganske utrolig at saueeierne har fått så frie tøyler som de har. Det slippes en million sauer ut i naturen og ingen vet/bryr seg om hvordan de har det før høsten kommer. Da finner man en masse kadaver og krever erstatning for tapene. Men velferden til dyrene har man lite tanke for, de får nå bare klare seg som best de kan synes de fleste å mene. Jeg var på en øy utenfor byen her, og gikk noe opp fra stranda. Da hørte jeg breking og gikk for å se. Der fant jeg to lam som var svært svake, og ei søye som hadde gått seg fast i en sprekk mellom noen steiner og dødd der. Jeg fikk jaget de to lammene slik at de kom i flokken med andre dyr, og tok vare på øremerket på den døde sauen. Det leverte jeg dagen etter til saue-eieren, men han bare flirte når jeg sa han måtte se til de to lammene. De klarer seg nok fikk jeg høre. At han følte noen skyld for at en sau hadde pintes til døde over flere dager så jeg ikke. Hvis dette hadde skjedd med en eier av en hest og det hadde kommet politiet for øre, så tror jeg han ville blitt tiltalt for vanskjøtsel av dyret. Det burde være samme lovverk for sauer som for andre dyr. De må ha tilsyn og stell for å se at de har det bra, også på sommeren. Det er jo bare å forandre lovverket. Da blir det sikkert ordninger med tilsyn og gjeting og annet. Med tanke på at sauer ligger i veibanen og bøndene ikke klarer å holde dem vekk. Der tror jeg at bøndene ville oppdage hvordan man gjerder sauene vekk fra veien hvis det var slik at saue-eier og bileier måtte dele på den samlede erstatning ved kollisjon bil/ sau. I dag er det slik at bøndene ikke har noen grunn til å gjerde sauene vekke fra veien, de får jo full erstatning for sauen. Hvis de måtte ta en del av bileierens skader så skal jeg vedde på at problemet sau langs vei ville forsvinne på kort tid. Til slutt vil jeg støtte forslaget om at diskusjonen videre skjer i en tråd med et annet navn enn denne. Monsen har ingenting med det som er diskutert over de siste sidene. Otto

Ta kurs. Lær håndverket på en det grunnleggende metodisk og sikker måte. Du kan treffe flinke folk som lærer bort, eller en sånn fyr jeg traff som omtrent knøt kjerringknute med sløyfe istedenfor åttetallsknute når fyren skulle "lære" meg klatring første gang. (Heldigvis hadde jeg såvidt vært borti en vegg før og skjønte tegninga før det gikk gale)

Borgern: Hunden din er nok heller unntaket for rasen. Alle huskyene (siberian) vi har hatt i familien opp gjennom årene har hatt et utpreget jaktinstinkt - og av en eller annen grunn trigger sauen det særdeles godt. Vi kjenner fler andre med samme rase og de har alle samme erfaring. Og som noen sier: Huskyen er den eneste sauesikre hunderasen som finnes. Du kan nemlig være sikker på at den tar sau om den får sjansen.

Hvordan er setteren i vinterkulda? Syns de ser tynnpelsa ut, men kan hende jeg tar feil Og retriverrasene skal ikke være daffe. Kjøper du f.eks en jaktgolden eller flat og tror du får en daff hund så har du bæsja på leggen. I utgangspunktet er ingen retrivere daffe. Noe av problemet er at retriveren er usannsynlig besatt av mat og altfor mange eiere gir etter når hunden tar fram blikket som sier "jeg har ikke fått mat på hundere år". De blir feite og når de i tillegg hverken får nok fysisk eller mental trening så blir de så klart daffe. Tolleren her hjemme ble overtatt da hun var 5 år. Tidligere eier klarte å prestere å si at hun var en liten tollertispe på 15 kg. Da samboeren kom hjem med henne så jeg med en gang at hun ikke veide 15 kg. Tok a på vekta og den viste 22,5. Det er 4 kg mer enn hun burde veie. Hun var spretten nok fordet, men det er jo ikke sunt for dem å veie så mye. Og når eierene følger så dårlig med så er det ikke rart det er mange feite hunder ute og går.

Synes ikke du skal kjøpe setter dersom du ikke har tenkt å bruke den til jakt.

Hjartesukk... Skulle ønskje enkelte hadde litt minimumskunnskap før dei uttalte seg om ting. Om gardbrukerane venta til hausten med å telle kadavera ville naturens eiga renovasjonsetat renska opp og dødsårsaken verta omogleg å avgjere. Ergo ingen rovvilterstatning. Kadavera må finnast raskt. Litt avhengig av vær og stad, men gjerne innan 24 timer etter drap. Så må kadaveret obduserast av autorisert personell. Det vil seie ein representant for staten må ha tid til å reise ut umiddelbart, kanskje til ein stad godt utanfor allfarveg. Både med lang køyring og mykje gåing. Og allereie no er nok mange rovviltdrepte dyr vanskeleg å sikkert slå fast som rovviltdrept. Ergo fell dei utanfor statistikken men gardbrukaren vil i ein del tilfeller få erstatning for den likevel som "truleg rovviltdrept". Hjartesukk#2: Angåande siste dagars medieoppslag om erstatning for rovviltdrept husdyr, skulle ønskje folk snart lærte og ikkje så ukritisk slukte alle sakar og vinklingar som media presenterer... Sjeldan eg tek meg bryet med å "like" innlegg. ASI over her fekk ein.

Har et eksempel med en hund som var sauren fra naturens side frem til han var 4 år. Før det kunne jeg slippe han løs blant sau, og han bare studerte de, brøy seg ikke engang om å gå bort til de. Da han var 4 år ble han angrepet av en sau med to lam. Sauene kom imot, og bikkja trygg som han er bare sto der rolig. Da sauen var helt borte hos han strakk han seg frem for å snuse på sauen, og fikk seg en karamell til svar. Første stanget sto bikkja der bare helt forfjamset, andre stanget ¨så satt han i tryne på sauen med full drapslyst. Fikk han selvsagt bort og det gikk greit med den sauen. Problemet fra den dag var at bikkja følte seg berettiget til å drepe alt som ligner på sau, med en målrettethet jeg sjelden har sett maken til(Har 8 huskyer også). Så jeg tror egentlig det er sauen som har fått ulven til å ta de, tror problemet egentlig er motsatt av hva man egentlig tror.

Siste fjelltur i årets sommerferie ble lagt til nord-Troms. Et fjellområde med noen vann som angivelig skulle inneholde ørret, måtte utforskes. Jeg tok med meg min 15-årige nevø, for å løsrive han vekk fra den elektroniske verdens nedbrytende monotoni. Vi lå tre netter i et baseområde, som vi fisket og undersøkte områdene rundt. Vi kom i kontakt med noen lokale, som bedrev kultivering der, og som ga meg mye interessant informasjon om området og vannene rundt. Fiskemessig lyktes vi godt, selv om de virkelig store ble igjen på fjellet. Jeg stanset opp på seks ørreter over 1 kilo, som ble saltet lett i buken og båret ned. Skal nytes utover vinteren! Kommer garantert til å besøke dette området igjen. For det er fantastisk natur her. Og potensialet er formidabelt for å få kontakt med fjellfisk i flerekilosklassen.

Gratulerer @espenh . Flott at et norsk fjellbilde ble plukket ut av apple som bakgrunnsbilde på nye iPhone! http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bergenser-tok-bakgrunnsbildet-til-den-nye-iphonen-3194555.html http://500px.com/photo/55498814/the-milky-way-above-demmevass-by-espen-haagensen Det er bare å bøye seg i stjernestøvet og gratulere Det kan jo være en spore til å ta gode bilder utover høsten/vinteren for oss andre også.

Sau slippes på utmark i soner dedikert til rovdyr. Burde enten forbys, eller holdes innenfor rovdyrsikre gjerder! Men en ting jeg har lurt på med rovdyrmotstandere, hvorfor fokuserer dere så lite på de 100 000 dyr som hvert år dør av helt andre årsaker enn rovdyr? Hvorfor fokuseres det kun på de som antas tatt av rovdyr?

Tragisk, slik jeg har lest om dette i media. Etter min mening, er det et hundedrap. Dettte burde få etterspill og konsekvenser for drapsmannen. En hund som IKKE er i angrep på husdyr, skal ikke skytes, selv om den er løs.

Sau er ikke bjørn eller elg, som faktisk evner å forsvare seg selv. De opprinnelige Norske saueraser ville i samme setting ha lagt på sprang. Sauen er 30 meter fra stien når den oppsøker bikkja som ikke engang er på vei mot den. Bikkja er videre like stor som en ulv, og overhode ikke aggressiv. Så å sammenligne med ville dyr som faktisk har gode instinkter blir for søkt, når det er snakk om et dyr som er avlet så i stykker at de ikke evner å passe på seg selv, verken når det kommer til rovdyr, bratt terreng, trafikk eller anndre "farer". Videre har avlen ført til at sauen beveger seg på en måte som gjør at rovdyr tror(instinkt) at den er skadet, noe som medfører at rovdyr tar mer enn de spiser i en gitt situasjon. I områder der det ikke er egnet for sauehold grunnet terreng, rovdyr etc bør det forbys. Altfor lettvint å kunne slippe sauene ut til en usikker skjebne og hente de på høsten igjen og ikke stå til ansvar for dyrene sine. Er ingen ansvarlige hundeeiere som ville gjort det samme. Der er jeg helt enig om de fleste sauebønder sitter med den sort-hvit tenkningen du legger frem. Gledelig nok så jeg på Dagsrevyen i går noen sauebønder som nå satset på gjeter/vokterhunder for buskapen sin, kjempetiltak som jeg støtter 100%.

Berre for å fylle på med enda eit unødig innlegg... Skal vi byrje å unnskylde for småfrekk tone i innlegg har eg ei laaang og vond runde å gå. Så, av eiga hensyn, trur eg vi droppar den...

Tok en tur i nærmarka før middag i dag. Gikk opp til Lomtjønna og via Styggdalen og Nymånen heimover. Til tross for gråvær og litt yr ble det ca 13 km og vel 400 høydemeter så svetten kom frem mens jeg stressa heimover med tanken på ventende fårikål.

Er det kun tur som er interessant, og det med bånd ikke så farlig, er jo huskyene best. Men dersom du kunne tenkt deg å trene litt hundesport, gå litt spor, kanskje noe rundering og ellers ha en kompis i hverdagen OG på tur så ville jeg gått for en labrador (gjerne jakt versjonen). De har underull slik at de tåler vinter og helt fint kan sove i telt med dekken og liggunderlag. Ellers så er de jo ellers fine bikkjer som kan brukes til det meste og de er ganske førerorientert. De er små (og deretter ganske store) tornadoer når de vokser opp, men med trening og tålmodighet så funker jo det meste. Og med trening og riktig kosthold så vil de ikke bli daffe "blindehunder" heller. Jeg - igjen personlig - har tenkt mye på lapphunden men kommer til at den bjeffingen, den takler jeg ikke. Vet at alt kan trenes, men har vært borti noen eksemplarer som gjør at jeg ikke tar sjansen. Hadde jeg skulle valgt igjen så hadde jeg nok valgt en labrador, og kanskje ikke en dalmatiner. Men det er utelukket på grunn av pelsen (og kanskje apporteringen - dalmisen min vil ikke apportere) da dalmatineren ikke har underull og krever en del tøy om vinteren.

Dyrevelferd ja. I fjor mistet de 41 dyr, i år 109 (av 291). Hvorfor kan ikke vi bare akseptere at alle områder ikke er egnet til beite for sau? Hvorfor må sau og lam på død og liv jages ut i de tykkeste skoger og dypeste daler der de ikke kan passes litt på? http://www.nrk.no/mr/tror-jerven-har-drept-101-lam-1.11924523

Jeg har hatt en Finsk lapphund. Fantastisk turvenn. De kan kløve. Min gadd ikke trekke, men det varierer fra hund til hund. De er rolige inne. Min holdt seg i nærheten og kunne gå løs overalt, bortsett fra i Oslo. Han hadde heller hoppet forran trikken enn å måtte passere et menneske Ble veldig stressa når det var mye folk og liv. Dette er en vanesak. Han bodde jo på landet og fikk ikke mye bytrening. Jaktlyst og gjeterlyst varierer fra individ til individ. Det er en fordel med gjeterinstinkter, da er de mer opptatt av å passe på flokken enn å jage rådyr og fugl. De tåler vinterfjellet godt, men man skal passe litt på på veldig varme dager, spesielt på fjellet hvor det ikke finnes skygge når sola skinner. Snill mot katter er opp til deg. Har dere katt nå og dere får en valp vil nok hunden bli glad i katten uansett rase. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at hunder finner det svært underholdende å jage katter Jeg kjenner mange som har både hund og katt uten at det er noe problem. Australian Sheepdog skal du IKKE ha om du kun har tenkt til å bruke hunden som turvenn. Dette er en over snittet arbeidende hund som trenger oppgaver. Om du har lyst til å trene hunden, f.eks spor, rundering, lydighet, agillity, så kan du ha en slik hund. Tolleren tåler ikke kulde så godt. Ikke noe problem når de kan bevege seg, men telttur på vinteren krever at hunden har dekken. Her skal man også passe på hvem man kjøper av. Mange tollere er litt nervøse. Noen avler kun for familiehund og utstilling, mens andre avler for bruksegenskaper. Har man en toller med bruksegenskaper bør man naturlig nok også bruke den Engelsk setter kan jeg ikke noe om, men har du tenkt til å jakte med den? Ifølge Canis ihvertfall, bør man ikke ha en Engelsk setter om man ikke har tenkt til å bruke den i jakt. Jeg tenker også at jakthunder har en evne til å løpe langt avgårde og jeg tror du må jobbe mer med dem for å få de til å holde seg i nærheten. Nå har jeg en Lapsk vallhund. Dette er også en fantastisk turvenn. Det som gjelder alle raser er at det ikke holder med lange og fine turer i helgene, men de krever tur hver eneste dag. Lapsk vallhund er stort sett rolige inne, men om de ikke får nok stimulanse så blir de, som alle andre, litt ufyselige Min går rundt og piper og er tydelig rastløs når han syns det er på tide med tur. Det hjelper ikke å sende han ut i hagen så han kan løpe for seg selv. Man må faktisk ut og gå selv også. Vi trener spor og brukslydighet 3-4 ganger i uka. Og utenom det så er det fjell- eller skogsturer av varierende lengde. Min har både jakt- og gjeterinstinkt. Lapphunden klarer seg med hverdagslydighet og turer. Vet ikke enda om han jeg har nå kommer til å trekke. Han er bare 11 mnd så han skal ikke trekke så mye enda, men jeg vet om flere lapske som trekker og som t.o.m har vært brukt i spann. Når det gjelder kløv så er det litt avgjørende hvor mye de trener. Er du flink og trener opp hunden bra kan den bære opp mot 30% av sin egen vekt. Jeg går aldri over 25%, men nå har det også vært tilfeller hvor jeg har måtte ta kløven i sekken fordi det har blitt for varmt for hunden. Da lærer man å ikke slenge for mye oppi der Jeg vil vel påstå at de aller fleste hunder er turhunder, kan bære kløv, er snille mot katter dersom de venner seg til dem fra de er små, er stille og rolige når de er inne dersom de blir lært opp til det og får nok stimulanse. Typiske polarhunder og jakthunder hadde jeg vært litt skeptisk til å ha løse, men med innsats kan de sikkert trenes til det de også. Ikke for stor er avhengig av hva du mener er stort Jeg ville ha sjekket ut Lapphundene om jeg var deg

En liten avsporing (liten skal uttales med påtatt trønderdialekt): Jeg blir litt oppgitt over velstandsnorge hvor vi har det så godt og så mye penger at vi ikke evner å se livets harde realiteter som ligger bak vårt skjønne verdensbilde. Vi skal ha billig mat som smaker godt fra snille sauer som sover i rene senger og passer seg for bjørn og sau og pene hunder som aldri gjør noe galt. Helst skal ikke sauen slaktes heller, for da kan den jo få vondt. Nei det stakkars dyret som går her i Norge skal være et utstillingsdyr som lever til det dør av elde mens bonden gråter sine bitre tårer fordi godsauen dør. Maten kan vi jo kjøpe fra andre land for det er jo så billig og greit og så kan vi lukke øynene og slippe å se på hvordan dyrene har det der for det er jo så greit når det står på importseddelen at alt er bra med dyret. Ja, vi skal aller helst ikke ha dyr i det hele tatt som næringsform, for tenk om det stakkars dyret har følelser som oss andre mennesker og en gang kommer og tar igjen i det neste livet vi lever når vi engang dør tyggende på den grønne skjønnhetssalaten vår mens vi klapper sauen og koser med grisen som sover i egen seng på det gamle barnerommet. Ja for vi kan jo ikke stoppe med sauen, vi må jo stoppe grisen fra å rulle seg i søla og geita fra å hoppe opp på steinen for de kan jo skade seg eller blir skitne og det kan vi jo ikke akseptere at skjer med disse fine, snille og søte kosedyrene våre.

Om folk sammenligner tap av sau på utmarksbeite før og etter reetablering av rovdyrstammer er det mye som tyder på at tapstallene som rapporteres er tilnærmet korrekt. Lierne hadde på 70 - tallet år med tapstall nede i 3%, så kom bamsen og tapstalla skjøt opp til over 25% de verste årene... ikke kom å si at det skyldes noe annet enn rovdyr. Sau i veibanen; vel, det er jo ganske enkelt - gårdsbruket med beiterett var der før bilen, og beiteretten er nedfelt i lov. Ergo; om det skal settes opp gjerder for å holde sauen borte fra veien er det vegeiers ansvar på samme måte som det er hytteeiers ansvar å sette opp gjerde rundt hytta si i et beiteområde. Så ikke klag på at sauebøndene ikke setter opp gjerder, klag heller på at stat og fylke ikke følger opp ekspropriering av grunn til vei med gjerder.

Denne tråden burde døpes om til noe annet enn "Monsen den store" slik den har utartet seg.

Er ingen klatreekspert, men: Det kjem nett an på. Det er difor ein skal ta kurs, for å kunne vurdere dette. På rein klatring sikra ein oftast på vanleg vis med standplass. Men ein kan også gå løpande, ofte brukt på parti som Ikkje er klatring men som er eksponert. Til dømes ryggar. Eg har gått mest som andremann, med unntak av korte strekk i eksponert terreng der eg har fått trent meg litt på løpande med og utan sikring sett. Har vore litt pysete på dette med å lede, men har bestemt meg for at neste år er året for å få dette på plass. Skal då ta kurs. Dette til tross for at eg har vore med noko som andremann, elles ledar innendørs og utendørs på felt, og har brukt tau ein del i forbindelse med breaktivitet. To grunner til det for meg: Det å sette skikkelige standplass. Det å lære seg rett og gunstig bruk av halvtau. Få mengdetrening i å sette sikringer. Vil også gå boltaruter og miksruter på felt og trene på og sette sikringer innimellom. Hemmeligheitskremmeri synes eg ikkje det er, men folk er forsiktige med å kome med tilrådingar innafor noko som krev ein slik grad av sikkerheit og rutine for å være trygt. Med rette. Og så er det avogtil slik at spm avslører kunnskapsnivå. Ikkje alltid, men avogtil. Og då vegrer folk seg endå meir for å gi råd. Dersom ein vil ha lesestoff kan ein kanskje leite etter metodebøkene brukt på kurs?

Det var ei veldig vid tolkning. Les artikkelen. Manglande samsvar mellom forklaringane gjer det vanskeleg å bevise noko og da er det einaste beviseleg lovstridige at bikkja ikkje var i band. Eg syns prinsippet om uskuldig til det motsette er bevist er eit forholdsvis greitt rettsprinsipp...

Stormmatter eller ikke. Det er bare et spørsmål om hvor sterk vinden er, og hvor godt vinden får tak i teltet, før svaret på spørsmålet blir ja. Dersom vinden øker og øker og fortsetter å øke, vil man alltid komme til et punkt hvor man vil prise seg lykkelig for enhver ekstra forankring man kan få. Hvor dette punktet ligger avhenger av person og telt. Når det gjelder telt, vil ønsket om stormmatter gjerne komme tidligere på et telt som er 120cm høyt, enn et som er 90 cm høyt.

Velger du lapphund eller australsk gjeterhund legger du samtidig medfødt vokting i handlekurv; det trenger ikke alltid være kjekt - dvs om du ikke skal bruke bjeffingen til noe. Jeg hadde halsmelding på min australske gjeterhund som var godkjent redningshund. Dvs at han halset på kommando og ble trent til halsing ved funn av gjenstander, levende og døde personer. Sånn sett kom voktingen til nytte - men i hverdagen trenger det ikke være kjekt dersom du ikke ønsker en hund som bjeffer på alt og alle. Jaktlabrador og jaktgolden tenker jeg som ypperlige hunder til ditt bruk Selv har jeg jaktcocker, men den krever mye stimuli i øvre etasje. Bra for meg - men det holder neppe med tur og trivsel, dersom det er dine hovedargumenter for å skaffe hund Dog anbefaler jeg rasen dersom du har planer om en del mentaltrening i tillegg til turplanenene! Ps: det du ønsker mtp katter, stille og rolig innomhus og løs ute, er noe du uansett må TRENE hunden til... Lykke til!

Det som ER utrolig er at du drar alle bøndene over samme kam - kanskje over ditt ene møte med en bonde. Det finnes gode lærere og det finnes dårlige lærere, slik er det med bønder også, og det høres ut som du har møtt en mindre dyktig en. Jeg vet av og kjenner veldig mange bønder som gjør det de kan for å holde rovdyrtapene nede med begrensa økonomiske og tidsmessige rammer for å drive gjeting/tilsyn og gjerding. Det går mentalt inn på de å miste så mange av sauene sine og å finne dyrene sine opprevne av rovdyr (F.eks bjørn som har revet av de juret, men sauene er fortsatt i livet når de blir funnet). De føler seg maktesløse. De føler de gjør hva de kan, men det strekker ikke til, og du Otto fremstiller de som sofaslitere uten følelser for dyr og ansvar! Det er pinlig og skammelig!!!..Og du blotter din uvitenhet og inkompetanse...

Lykke til

Har Siberin Husky selv. I følge lista du har så passer det bra. Hun er alltid med på tur når du spør. Bærer kløv over distanse, er ikke så flink til å trekke lengre, skyldes litt stiv rygg i alder av 13 år. Kompis med både nåværende og forrige katt brodern har. Men her er det nok en del individuelle forskjeller avhengig av hva den er vant til gjennom oppveksten. Min går løs en del når det ikke er båndtvang. Mest intressert i jakt på mus, ekorn o.l. Stakk av 10-20 min når hun var ung nå og da. Merker knapt at hun er inne. Bjeffer aldri(rasen gjør sjelden det). Er vel en medium size hund. Snill mot alle folk hun møter og sjelden skeptisk. I rasen finner du nok en del individuelle forskjeller her. Noen vil nok jage mer enn andre, noen trekker mye mer enn andre, noen lager mye smålyder. Så har de pels som gjør at de fint kan være ute hele vintern. Men den kan bli litt varm på sommeren.

Flott av byfolk av og til tek seg ein tur på landet. Eg skal supplera med litt rural kunnskap til diskusjonen rundt kafebordet Dyrevelferdslova gjeld for alle dyr, ikkje noko trong for å endra lovverket her. Tilhøva som du skildrar burde kanskje vore meldt til mattilsynet, som har ansvaret for matprodusentane sitt dyrehald (http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/varsle_oss/bekymringsmelding.633). Din generalisering om at alle sauebønder er fullstendig ignorante har lite hald i min virkelighet. Har båre mange lam ned frå fjellet for ulike saueeigarar for at lamma av ymse grunnar skal få stell og tilsyn av veterinær. Desverre, som med alt dyrehald vil det vera personar som ikkje bør ha ansvaret for verken to eller firbeinte.

Dersom du hadde kjøtproduksjon som næring, ville du då avla opp ein rase som var sky, rask og vill? Og som følgje av dette hadde lav kjøttvekt? Neppe eit foretak som går i pluss. I dag finnes det eit uttal av ulike raser der enkelte klarar seg veldig bra og andre mindre bra, basert ut frå kva egenskapar det er avla på. Gamal norsk spelsau, kalla villsau, er dei som er minst domestisert. Dei har lav kjøtvekt og låg ullproduksjon, men går ute heile året og klarar seg utmerka. Dei er imidlertid fullstendig uegna til å ha på fjellet fordi dei kan trekka langt og vera veldig vanskeleg å sanka. Derfor går dei i hovudsak på avgrensa øyer på vestlandskysten. Så lenge ein nyttar seg av utmarksbeite så vil dyr døy. Alternativet er å ikkje ha sau i utmark. Dette vil i praksis sei at norsk sauenæring avgår med døden.

Har dessverre ikke hund selv, men utifra det jeg har lest meg opp på i forhold til eget ønske om hund så høres det ut som en Finsk Lapphund kan passe deg bra. De har lite jaktinnstinkt så kan lettere gå løs enn polarhunder, men er tøffe nok til å være både turkamerat og arbeidshund på tur. Er vel litt varierende hvor lett det er å få de til å trekke da, noen trekker bra mens andre er det vanskelig å lære å trekke. http://www.norsklapphundklubb.no/rase.php?finsk

Kan også anbefale Ranten, naboen til Høgevarde. Teltet der i natt. Fantastisk utsikt og litt mer øde.

Å kommentere kameravalg etter @Nordhauk, blir litt som å hoppe etter Engan, men... Jeg bruker selv et vanntett og støtt"sikkert" kamera (Olympus TR2), og siden kameraet tåler en del er det alltid med. Og jeg får tatt bilder. Ulempen er at jeg må skifte kamera forholdsvis ofte (1-2 år). Nye kamera har bedre ytelse enn gamle så... Og et poeng er det selvsagt at det ikke er kamera som tar gode bilder, det er fotografen.

Rødøya 1-2 from Jan Inge Nilsen on Vimeo. Jeg har en kjenning som til stadighet legger ut fine videoer fra flyveturer han tar i fjellene rundt her. Jeg syntes denne her var i en særstilling spesiell - og tenker litt på at det sikkert kan være kjekt å ha en slik fallskjerm om man har dårlige knær. Kommer i hvert fall ned

Hehe, sorry for min OT. Glømte trådens navn

Villmarkshelt? Vel, om ikke villmarkshelt, så er jeg big fan av Cecilie Skog og Alexander Gamme. Men villmarkshelt.......det må være de menneskene i livet mitt som har fått meg og fortsatt får meg ut på tur- som får meg til å ha lyst til å oppdage og oppleve mere der ute.

Det er ikke noen automatikk i at et tynt stoff er mindre robust enn et tykkere stoff. Jeg har en Norrøna Lyngen 750 dunjakke, ytterstoffet på den er særdeles tynt, og jeg var skeptisk til hvor mye det kunne tåle. Men en dag gikk jeg meg fast i ei rosebuske av typen med massevis av torner på greinene. Jeg vil tro at rundt 20-30 torner festet seg i jakken - som var splitter ny. Heldigvis prøvde jeg ikke å rive meg løs, men jeg tok hver grein for seg og trakk tornene ut til jeg var fri. Jakken har ikke en skramme, og ikke et eneste dun er lekket ut. Jeg ble imponert over kvaliteten.

Eller kanskje lønnsnivået i Norge generelt er før høyt så forbrukeren kanskje ikke har råd til å kjøpe det produktet egentlig koster? Subsidier til matproduksjon kan sees som forbukerstøtte. Grunnlaget er disktriktspolitikk og et spørsmål om graden av selvforsynthet, blandt annet. Jeg tenker med sauehold som med andre subsidierte næringer (Subsidier: økonomisk bidrag for å opprettholde et visst produksjonsnivå) ; et spørsmål om politisk vilje til å opprettholde næringen. Andre subsidierte næringer i Norge: Oljeindustrien, Hurtigruten, pressen/media, bokbransjen (ca 60 kroner pr utgitt bok), teater, filmproduksjon, kinoer - ja, listen kan fortsette. Det det er haugevis av næringer i Norge som mottar subsidier/statsstøtte både direkte og indirekte, og mange av disse befinner seg i byer, ikke i utkantstrøk. Men det kommer ikke like godt frem i debatter/media, subsidier er også er en del av hverdagen vår på veldig mange andre plan.

Gjeting er vel neppe svaret for de sauene som dør etter angrep fra løshund eller rovdyr på innmark. Skal bonden sove ute i telt 50 m fra bolighuset vår og høst.... Eksempelet fra Ål og Hemsedal er bra, men man må ta med at i høyfjellet i Ål og Hemsedal er det svært lite rovdyr. Gaupe og bjørn er det flere av i skogsterreng. I Fødalen og andre lignende områder gjeter en person over store området. Der også tas sau av rovdyr. Gjeting fungerer som tidlig registrering av skadeomfang, men ikke for å hindre dyretap. Det er høyfjellsbeite kontra skogsbeite som bidrar til lavere tap.

Blir ikke det det samme som å si at fysikere og astronomer må høre på prestene for de vet best? PS burde ikke leder for Norges småbrukarlag heller invitert til sammarbeid med både forskere og rovdyrsforkjempere i steden for å ta på seg offerrrollen "vi føler oss kriminalisert og mistenkeligjort" fordi forskere legger frem tall som viser at 4-9% av erstattning for dyr antatt tatt av rovdyr er dokumentert tatt av rovdyr? Debatten og problemstillingen burde heller dreie seg om HVORDAN vi skal få plass til begge(næring og rovdyr).

Hatt en fin og fuktig tur i Suldalsheiene denne helga

Nok en vakker og varm høstdag i Trollheimen. Etter gårsdagens topptur ble det en litt slakere tur i dag. Gikk innover Halsbekkdalen til tjønna ved foten av Halsbekkhøa. Nesten ikke folk å se, men 8 flotte reinsdyr møtte vi på.

Trasset dårlig værmelding og var klar for tur i 7:30 tiden lørdag morgen. Sjekket Storm og Yr og de lovet ikke regn før et stykke ut på ettermiddagen, men lokalsendingen på radioen advarte mot ekstreme nedbørsmengder. "To mot en". jeg stolte på Storm og Yr. Det skulle jeg ikke ha gjort. Avtalen var å møte min danske venn ved porten til Vatneleiren, en nedlagt militærleir like utenfor Sandnes. Noen har kanskje hørt om HTKSØ, (Hærens transportkorps, skole og øvingsavdeling.) Nedlagt og overtatt av kommunen. (Hva skal vi med et forsvar, Vi er jo så snille at det sikkert ikke er noen som vil gjøre noe mot oss. De få soldatene og utstyret som vi har sender vi jo bare ut i kriger som USA starter like vel.) Det var allerede noen regndråper i luften da jeg plukket ham opp, men vi fortsatte med friskt mot, og en halvtime senere var kanoen på vannet. Vi svinge innom noen av mine mange kantarellsteder, men utbyttet ble ganske magert. Men vi måtte jo ha litt mat så vi fikk satse på en fet ørret eller to. Jeg hadde ikke satt ut noen garn, noe jeg hadde hatt planer om for et par dager siden, sånn for sikkerhetsskyld, men uten garn så fikk vi prøve lykken selv. Først forsøkte vi oter, burde være bankers, men nei. Ikke et eneste napp. Så ble fiskestengene montert og vi fisket med alle slags sluker og spinnere, fra kanoen og fra land, men uten resultat. Så etter ca. 3 timer og etter å ha passert en flokk med speidere som forsøkte å ta seg hjem fra tur i kano, noe de slet en del med, så gikk vi i land øst i Forenesvatnet, i Fattlia for de som er lokalkjente. Vi håpet på å finne noen kantareller her, men nå regnet det slik at ingen av oss var særlig interessert i å traske rundt mellom gress og bjørketrær, i dette været, på jakt etter sopp, så det ble bål på stranden. Ingen av oss hadde regntøy med så etter en stund måtte dansken hente tørt tøy i den vanntette sekken, mens jeg, som ikke hadde med noe ekstra, bare måtte konstatere at en tynn ulltrøye og en Arcteryx Goretex skalljakke holdt meg tørr og varm på overkroppen, men fra jakken og ned var jeg våt som en vaskefille. Det surklet i skoene når jeg gikk. Men tøffe gutter klager ikke, og nå hadde det nesten sluttet å regne, så vi fant frem diverse medbrakte remedier og så ble det stekte kantareller, varme ostesandwich, en pose jegergryte fra en "real turmat kopi" av ukjent merke, solbærtoddy og kaffe og så var humøret på topp igjen. Det regnet nesten ingen ting hele hjemturen og på ny så vi en flokk speidere, også de på vei ut på tur med kano. De styrte rett inn til det området hvor jeg tidligere her på forumet har klaget over forsøpling og vandalisering av naturen, men i dag tenkte jeg kun på å komme meg hjem. Våt og sulten og med et bilde inne i hodet som viste tørre klær, en iskald pils og lørdagsmiddag med familien var mer interessant enn å starte en diskusjon med speiderne, ute i en våt natur, Forhåpentligvis ville disse oppføre seg finere enn de som hadde vert der før, vi kan bare håpe. Kanoen ble tømt for vann og bagasje, lagt på plass i naustet og så bar det hjemover. Vi hadde så vidt kommet oss inn i bilen før himmelens sluser åpnet seg på nytt. Det regnet så kraftig, og fløt så mye vann på motorveien inn mot Stavanger at det nesten var uforsvarlig å kjøre. Jeg lurer litt på hvordan speiderne hadde det der ute på holmen i dette været. Men vi kom oss vel hjem og "alle var enige om at det hadde vert en fin tur".

Også for meg ble det en helt ny og bedre opplevelse etter at jeg anskaffet SPOT. Mitt største problem på tur, om det er et problem er at jeg alltid lengter etter kona, selv etter 46 års ekteskap, men SPOt'n roer meg ned. Dessverre lider hun av reumatisme, så hun kan ikke være med meg. Men, en usikkerhet er skapt. Om jeg fortsetter med SPOt kommer jeg nok til å sende morgen og kveldsmeldingene 3 ganger --------------------------------- Det er farlig å leve og man kan ikke gardere seg mot alle muligheter. Men bortsett fra all den støyen det avstedkommer å dø på Hardangervidda, synes jeg det må være et bra sted å dø på. Sier jeg nå, trygt hjemme på gutterommet

Yep, da slenger jeg inn den lovede oppfølgeren. Vi forlot som sagt Finnmarksvidda etter 6 døgn, mot de planlagte 10. Vi tok oss en hviledag/ompakkingsdag i Alta. Sov lenge og spiste MYE mat for å bygge oss opp fra mange tøffe mil med tung sekk der inne i heten. Kjøpte kart, og tok noen vurderinger om hvilket område vi skulle velge. Vi falt ned på et fjellområde med tre vann innenfor fiskerekkevidde. Marsjen var beskjedne 35-40 minutter fra der vi parkerte bilen og dit teltet ble satt opp. Dag 1 gikk til å fiske i vannet ved teltet. Vannet BUGNET av marflo som svømte overalt langs kanten. I tillegg var det store, sorte biller langs bunnen, samt et yrende insektsliv oppå vannet. Likevel: NULL bevegelse. Ingenting som tydet på fisk. Dødt. Totalt dødt. Været var fint. Over 20 grader, sol og beskjeden eller ingen vind. Dette vannet er forholdsvis grunt. Vi fisket noen timer her uten hell. Dag 2 forflyttet vi oss til nabovannet, en liten halvtimes marsj fra teltet. Like bra vær. Varmt og stille. Alt var likt som i det forrige vannet, men med ÈN viktig forskjell: Små yngel som svømte i stimer langsmed land. Dermed kunne vel ikke dette vannet være fisketomt......? ***** 3,1 kilo. Ny personlig rekord på fjellørret. Vi avsluttet fisket umiddelbart etter denne. Klokken 02:30 i den nordnorske sommernatta, stekte vi de beste ørretbiffstykker som tenkes kan, av den ene filetsida. Fantastisk kvalitet! Dagen etter kokte vi resten med smør, salt, krydder og potetmos. Ikke mange grammene kjøtt var igjen på den ørreten! En får det rett og slett ikke bedre.. Ørreten var for øvrig smekkfull av sneglehus i magen. **** Fornøyde veidemenn i Finnmarksnatta.. Utmerket kjøttkvalitet. Hit skal jeg igjen...

Til turbruk har jeg en Nokia 3720. Godt signal, lang batteritid og robust nok.

Fujifilm X-E2 kamera med et 35mm objektiv

@Tiur3 - Du nevner at mitt tips om tørking av sovepose viser at jeg har lite peiling og har lært lite:) Det hadde vært supert om du kunne gitt meg litt tips her- absolutt interesert i om det finnes noen tips og triks:)! Jeg kan forklare litt mer om hvorfor jeg nå og da (vinterstid) tar med posen på jobb og tørker den der. I en lavvo hvor jeg sover alene med vedfyring, velger jeg av sikkerhetsgrunner å ikke fyre nattestid Med andre ord blir det en relativt stor temperatur svingning fra kveld til morgen(Jeg sover i dunpose, da jeg også bruker denne posen på tur og er et relativt lite kvinnemenneske som må kutte vekt der jeg kan). Over tid kommer det endel kroppsfuktighet inn i posen. Jeg har prøvd å sove med fuktsperre, men finner ikke dette behagelig. Når jeg daglig likevel er på jobb, er det derfor svært lite stress med å pakke med meg posen og henge den i garderoben i løpet av dagen, før jeg tar den med meg tilbake. Løsningen med fiberpose over dunposen har jeg kommet frem til etter mye testing og diskusjon med Hellsports utvikler av soveposer. Denne løsningen er svært fleksibel i forhold til mitt helårsbruk, og den varierende temperaturen i lavvoen.

Min største helt er jo selvsagt trådstarter,@Dag G - Evje. Så kommer selvsagt Sir David Attenborough. Sist men ikke minst, de utallige menneskene jeg møter på ute i skogen og på fjellet, med sine egne historier på godt og vondt. Der har jeg virkelig lært mer enn jeg har gjort av alle de andre kjendisene der ute.