Vinnerliste

Fredag 10. Januar 2014 Fredag rundt 23.30 er nok litt i seneste laget å begynne å pakke sekken, men gammel vane er vond å vende, især når man er så forbanna treig som meg. Jeg hadde sikkert en god unnskyldning – måtte jobbe en time eller to lenger, la oss si to så var jeg ikke hjemme før 19.00. Deretter måtte jeg i butikken for å handle; både det som skulle fylle kjøleskapet neste uke og det som skulle være med på helgetur til Nordmarka. Så da var jeg sikkert hjemme sånn i 20.30 tida. Så måtte jeg lage noe middag og ta meg en dusj. Slappe av litt og reflektere etter en lang arbeidsuke (var jo et sjokk for systemet å begynne å jobbe igjen etter 3 ukers ferie ifm jula). Når jeg tenker meg om var det forbanna bra innsats å komme igang med pakkinga allerede 23.30. Bra innsats, klapp på skuldra og ekstra agurkskive og isbit i neste gin tonic – det har jeg fortjent ! Lørdag 11. Januar 2014 Ca 8km Opp om mårran. Det viser bare karakter det. Speller ingen rolle om du var ferdig med å pakke sekken kl. 01.30. Så kan man heller prøve å få ned pakketiden fra 2 timer til 10-15 minutter. Det burde ikke være så vanskelig, men man må være litt organisert og ikke minst ha ørlittegrann erfaring fra før så man har en viss rutine og forståelse for hva man trenger på akkurat denne turen og om det er det samme som på forrige tur. Men da burde det også helt klar være mulig å komme seg ned mot 20 minutter. Halvtimen maks. Uansett, jeg hadde en avtale, så jeg måtte reise fra Moss senest 08.30 Jeg skulle ta toget fra Oslo S sammen med Eirik kl. 10.42. Jeg er ikke veldig kjent i sentrum og jeg gadd ikke betale parkering i P-hus i halvannet døgn, så jeg fant et sted i nærheten av jobben og tok 401-bussen derfra ned til sentrum. Var ute i ganske god tid, kjøpte billett til Hakadal og kom på at den ene tingen jeg skulle ha gjort denne lørdags morgenen, lage matpakke, hadde gått i glemmeboka. Så jeg svinset bort på Burger King og kjøpte en Whopper et eller annet og en liten fries. Kostet nesten hundre kroner, minst åtti kroner mer enn det var verdt. Eirik kom og vi ble sittende på en benk, og mens jeg kylte i meg den overprisende, lunkne, smakløse klumpen med kjøttdeig, pratet vi om hva vi hadde pakket med oss og hva vi hadde av forventninger til turen. Jeg møtte Eirik for første gang på Vinterhenget i desember 2013, hvor vi fort fant tonen, med omtrent like dårlig humor og samme fysiske utfordringer til å bevege oss lekende elegant gjennom villmarken, som å finne turklær som passer. Gjøvikbanen forlot Oslo S som NSB hadde planlagt og togets lett duvende manøvre førte oss nordover ut av Oslo og tvers igjennom Nordmarka, Oslos stolte og urørte villmark med sine hundretusener av daglige brukere og nettverk av gruslagte autostradaer. Værmeldinga sa -2C på det varmest og -4C på det kaldeste, men vi er ikke nybegynnere så vi har pakket med en ekstra genser. Vi gikk av toget på Hakadal stasjon. Det var nok et par grader kaldere enn de -3C vi hadde regnet med, noe som mitt lille termometer også bekreftet; -9C Eirik (t.h) og Thomas (t.v) som fastslår at det er kaldere enn meldt på både YR og Storm Som sagt er det en del veier og destinasjoner i Nordmarka, så det beste er vel å følge umerket vei til neste skiltpost. Heldigvis har Eirik kart og han vet nesten hvordan man bruker det. Det som kom av snø i løpet av desember og frem til ca begynnelsen av januar hadde smeltet og fryst igjen uttalige ganger. Den siste uka hadde det kommet ca 5 cm så det var til tider livsfarlig med speilblank ruglete is i hele veiens bredde, med et tynt snølag over. Det var litt Chaplin takter til tider. Vi forlot etterhver veien og tok diverse stier omtrent i den retningen vi mente vi skulle. Snøforholdene varierte en del og det var for det meste omtrent som på veien, med en ruglete is-såle etter tidligere vandrere med nysnø oppå. Temperaturen holdt seg og det begynte å snø omtrent akkurat i det vi hadde tatt unna den værste høydeforskjellen fra Hakadal st. og marka. Vi bøyde et tre for å merke hvor vi tok av fra stien og navigerte fritt innover i terrenget. Som regel var grunnforholdene som dette, men det hadde tydligvis fokket en del før jul for noen steder var det opp mot 30-40cm tykk skare som holdt vekta vår omtrent annenhvert skritt. Noen ganger lå skaren på rett på bakken andre ganger hang den oppå blålyngen. Det var faktisk litt slitsomt å gå. Eirik skulle være borte hele natta og hadde derfor full sekk. Vi rota litt rundt et juv og kom oss til slutt helskinnet ned den stupbratte bakken ned til Holmetjern fra nord-øst. Etter få minutter fant vi igjen Eiriks leiplass fra tidligere i høst, med bålplassen og ved-stabelen hans intakt. Dette er omtrent den ruta vi gikk inn til Holmetjern Vi dumpet sekkene, og tok fatt på vedsankingen med en gang. Snøen lavet nå ned og siden det var litt før midten av januar ble det plutselig bekmørkt. Vi fant en del ved, iallefall nok til å holde oss varme med saging og kløyving en stund. Eirik fyrte opp bålet. Eirik fyrte opp bålet. (Nei... jeg skrev det to ganger med vilje).... Eirik fyrte opp bålet (igjen !) og med noen liter ekstra oksygen tilført tok det etterhvert skikkelig fyr. Jeg hadde med min Coleman Exponent Feather 442 med full tank. Den er veldig lett å fyre og å holde fin, jevn, lav varme så man kan kokkelere litt skikkelig. Først skulle vi bare ha en kopp varmt et eller annet, så mens jeg pakket opp og gjorde klart kjøkkenet tok Eirik med seg øksa og en kjele for å hente vann. Det gikk raskere å åpne sekken og ta fram brenneren enn det tok å gå ned til vannet, så imens begynt jeg å sage noe ved. Eirik hamret og slo langt om lenge før det plutselig ble stille. Enten er han av typen som blir helt stille når noe går galt, som å hugge seg i beinet med øksa, eller så er han ikke det – hva vet vel jeg, jeg kjenner ikke fyren - så jeg fortsatte å sage. Litt etter kom Eirik opp med en kjele vann. Han hadde måttet hugge seg 30cm nedover før det ble hull på isen. Ved senere inspeksjon var hullet 50-60cm i diameter, 30cm dypt på midten og med et 1,5x2cm hull i bunnen hvor vannet sivet inn i isbaljen han hadde laget. Synd jeg ikke tok bilde av det egentlig, det hele var ganske vakkert. Det snødde hele tiden og temperaturen hadde passert -10C med noen desimaler Eirik satte i gang med middagen, mens jeg fant mer ved Neida, han ruller ikke en joint, han skreller hvitløk Det ble kokkelert etter evne med to kjeler og en stekepanne i drift i omganger. Smakte helt fortreffelig. Medbrakt fluidium skoftet det ikke på og det var mye mer enn to personer burde konsumere, hvilket vi heldivis heller ikke gjorde. Ingen av oss stiller i ultra lett (pakke) klassen Snøen ville ingen ende ta og det ble stadig kaldere. Jeg hadde tatt på meg den ekstra ullgenseren med en gang vi kom frem. Men en tynn merino stilongs innerst med en ullgenser over og en uforet shell jakke var rett og slett for lite. Så ingen av oss var veldig tykt kledd og det var ikke sånn at vi trengte pauser fra bålet, men på et tidspunkt måtte vi også finne et ok sted å henge opp tarp’n til Eirik. Det at vi bare hadde med en tarp var også basert på YR og Storm.....Heldigvis hadde Eirik iallefall en ok hodelykt, for min passer best til å lese bruksansningen på vinflasken. Etter 10 minutter fant vi en overaskende bra plass ca 50 meter unna bålet. Den var helt flat med fine trær å forankre i og alikevel var det helt åpent. Det var nesten noe kunstig over den plassen. Liggeunderlag ble blåst opp; jeg har en Exped synmat 7 pump, så jeg sto på kne og dekket til annehvert hull med hendene til madrassen var full av marka-luft. Eirik hadde akkurat investert i en downmat 9 med schnozzle bag. Fancy greier gitt. Kvelden kom til en naturlig avslutning da temperaturen nådde -15C og snøen fortsatt lavet ned. Leiren ble ryddet sånn nogenlunde før vi tok med sekkene opp til tarp’n. Det var grisekaldt å krype ned i posen. Min Tyin fra 1994 fungerer fortsatt, men den er nok ikke like bra som da den var ny...selv med Grevling trekk ble det en lang og kald natt og lite søvn for min del. Veldig kald på føttene, men vi ble alikevel liggende til 10-tida før vi sto opp. Kanskje vi sov litt mer enn først antatt alikevel. Søndag 12. Januar 2014 Ca 12km Det hadde sluttet å snø og himmelen var knallblå. Jeg var oppe en tur ”midt på natta” og da snødde det fortsatt tett, så jeg ble veldig positivt overrasket over tingenes tilstand. Det hadde kommet omtrent 10 cm siden i går ettermiddag, men i.o.m at det var såpass kaldt var det dunlett og knitrende. Ord ble vekslet rundt hvordan natten hadde vært og det var lett å se at det var kaldt. Innsiden av tarp’n var dekket av iskrystaller og det samme var soveposene. Det var nå -16C Eirik Thomas The perfect spot, skulle nesten tro noen hadde anlagt den Frokosten bestod i og en kopp kaffe en pakke instant noodles (til hver). Vi hadde begge med en pakke nudler til for å lage lunsj senere på dagen, men akkurat i det nudlene hadde kokt perfekt lenge slokket brenneren. Tom for fuel. En hel tank borte. Hmm, bruker altså ganske mye mer fuel når det er såpass kaldt (hadde ikke skjerm rundt som forhindret varmetap). Klokka hadde rukket å bli nesten 11.30 så det var bare å ta apostlene fatt. Man skulle jo faktisk gå helt til Oslo. Nå går fylkesgrensa mellom Akershus og Oslo midt i Holmetjern, så det var ikke lange biten for å komme seg til Oslo, men det er ikke uten grunn at Oslo er verden største hovedstad (regnet i areal), så det fortsatt et stykke å gå før vi er framme ved bussen. Ikke noe i veien med retningssansen... Eirik og Thomas Etter å ha krysset isen (og unngått elveoset) tok vi veien nedover Vi fulgte veien et godt stykke. Det var en kjempefin formiddag med sol fra skyfri himmel. Selv om vi gikk i skyggen for det meste. Men det var noen flotte vinterformasjoner å beskue langs veien også Veien er lett å gå på, men det er mye lengre enn stiene, også er det jo ikke så interessant å følge en grusvei til fots heller da. Ved andre anledning tok vi av veien og fulgte en flott sti innover (den første anledningen var så bratt at vi omtrent måtte hatt tau med oss) Ferden videre gikk på sti når vi kunne - og vei når vi måtte. Vi hadde et par alternativer til endestasjon så vi lot klokka og formen avgjøre. Det ble korteste og raskeste vei. Vi endte opp med å gå ned til Skar og ta bussen ned Maridalsveien til Tåsen traktene. Derfra byttet vi til t-bane og vi skilte lag på Carl Berner stasjon da Eirik skulle ned igjen til sentrum hvor han bor, mens jeg skulle opp til Ulven via Økern for så å kjøre hjem til Moss. Alt i alt en flott tur, den gode tonen fra Vinterhenget ble bekreftet og forsterket og et nytt vennskap spikret. Omtrent ruta ut igjen

Nå har jeg faktisk fått noen av drømmene tilbake takket være et privat helsevesen. Snart fire måneder inn og ut av det offentliges køer for en forholdsvis enkel utredning resulterte i at jeg på ny hentet frem sparegrisen og fikk ting gjort privat. Det er jo grenser for hvor lenge man holder ut med smertestillende piller og søvnløse netter. Foreløpig ingen endelig konklusjon, men en ting er rimelig sikkert. Det blir ingen ny tur til radiumhospitalet, og bare det er jo en grunn til å få en del drømmer og planer tilbake på kalenderen. Nå ser det faktisk ut som at det hele dreier seg om noe så trivielt som en eller flere nyrestein. Tøft nok når det står på som verst, men det burde vel være en forholdsvis enkel sak både å finne ut av, og relativt enkelt å fikse. Utrolig hva det hjelper med litt penger her og der i systemet, men det er vel ikke akurat slik vi ønsker at det skal være. Drøm nr. 1 er på plass. Sjøørretfiske i Limfjorden Danmark i påsken. Jeg får kjøpe med meg en pose med "dop" fra det lokale apoteket og håpe på at jeg holder meg på beina. Det eneste som kan hindre meg er en ledig seng på sykehuset, men det er vel å håpe på for mye. Det er jo påske.

Serien er helt klart bedre enn "Den siste viking" på TV Norge.

Er glad berre eg får sjå noko anna enn lite raffinerte, vulgære og skrekkeleg usjarmerande norske "komikerar", som stadig dreg an akkurat litt for langt, på tv ein Laurdag kveld.

Vær litt grei med Anne Rimmen da, hun er jo med for å vise at man ikke trenger å være Lars Monsen for å tørre å trakke utenfor asfalten

Var en tur på Sokse og Storebjørn i strålende sol! Utsikt i alle retninger fra Sokse, om du vil zoooome inn, trykk på denne linken: http://imagizer.imageshack.us/a/img834/5598/dhxr.jpg

Vårtur I en del år, har jeg satset på første turen til Bynuten i påsken, men i år har det blitt noen turer oppover. Det kunne passe med en tur denne helga. Nå var ikke værmeldingen så veldig oppløftende, men i forhold til det været jeg har hatt på disse turene, burde det være fullt gjennomførbart. Det var regn på bilruta oppover mot Seldalsheia. På parkeringsplassen var det surt. Men nå er det stort sett alltid surt om det blåser og regner – før turen kommer skikkelig i gang.Men ikke langt oppe i bakken, måtte det tas et valg. Skulle jeg bli våt av svette eller av yr/regn. Det ble jakke av. Og ikke lenge etter, ble det opphold og brukbare forhold. Det ble å gå i skjortearmene omtrent til topps. Det er selvsagt adskillig mindre behagelig helt øverst. Ikke er det skog, og det er tross alt opp mot 700moh. Men det er da ikke nødvendig å hive regn og vind i hode på uskyldige vandrere for det? Dagens dårligste vær kom på toppen. Nedover roet det seg fort, og jakken kom igjen av, og nede på parkeringsplassen var det helt uproblematisk å hive av seg på overkroppen for å få på tørt tøy. Det er vår. Jeg gikk og kikket på bjørka. På de luneste plassene, var det tydelige knopper, og nede i lavlandet var det mulig å finne bjørk som var helt utsprunget. I opphold og nedoverbakke er det mulig å reflektere over verdens viderverdigheter. Og det er en egen stemning disse ukene før det igjen er sommer. Turåret er så vidt kommet i gang. Påsken venter, og etter det er det bare den siste snøsmeltingen som skal til før det – igjen – er mulig å komme opp i heia. Og selv om det omtrent er en måned for tidlig, gikk det på «kom mai du skjønne milde» nedover stien. Oppover bakkene blir pusten brukt til annet. For å strekke det ennå lenger, så gikk jeg og lyttet etter gjøken, omtrent to måneder for tidlig. Med andre ord, skikkelig vårstemning. Det var en del folk og biler på parkeringsplassen, og det var andre som skulle til topps denne dagen. Det ser ut som om rundturen blir mer og mer populær. Det var to partier foran oppover, og de hadde alle fortsatt videre da jeg endelig nådde opp. På nedturen møtte jeg en gjeng. De kunne se toppen, men var ikke helt klar over hvor langt det egentlig var opp. De ble noe overrasket da jeg kunne fortelle at det ikke helt var havveis. Og det var enda en grunn til å være i godt humør, Av erfaring vet jeg at det ofte går fort når jeg må holde igjen fra start. Ikke ta ut i full fart, men prøve å holde jamnt tempo oppover. Det gir litt krefter til den siste bakken, og det er også lettere å justere farten slik at puls og pust holder seg på lite under topp. Og nede kunne jeg se at tempoet hadde vært brukbart. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En titt på Helsport sine hjemmesider ga faktisk svar på ganske mye. http://www.helsport.no/no/Infosenter/Bruk_og_vedlikehold_telt/ Bruk og vedlikehold telt. Ikke vann over 30 grader. Her var jeg nok godt innenfor, men det var visst ikke så lurt å bruke vaskemiddel. Håper ikke Milo har gjort for stor skalde. Og ikke vaskemaskin. Og så var det impregnering. Teltet er impregnert fra fabrikken og det er nok lurt å gi det en omgang etter den vaskingen jeg har utsatt det for, sånn for sikkerhets skyld. Jeg får nok gå innom XXL og høre om de har litt Helsport teltimpregnering. http://www.fjellforum.no/topic/21150-helsport-impregnering/

Til inspirasjon til andre klatreklubber/buldresentre. I overgangen is og klippesesong, arrangerte Lillehammer Klatreklubb sammen med Tyrili Klatresenter den "årlige" jammen for oss over 35 med kreative buldre, hvor artig er bedre enn maks. Her er det ikke lov med barings, høye stønn og hip musikk. Gamle triks hedres med herlig 80 talls musikk på lavt volum, akkompagnert med kamferdrops, fyrstekake, kaffe og premie til alle. Type ruter : Tørrtulling, Pensjonisten, Icemaster, Blackout, Whiteout, Hengeballer, Svada, Tekniker'n, Tarzan, Flis i Fingern m.fl. https://vimeo.com/91105324

Synes egentlig alle episodene har vært bra så langt. Den siste er nærmest det terrenget jeg selv er mest på tur, er ikke så på fjellet. Mange fine plasser der ved bekker og elver.

Flott skrevet! Det var helt klart en fin tur. Litt gaffateip på den skulderen din, så er vi klar for nye turer asap

Monsen-TV er bedre med hund uansett, så syns Kuling bør få være med videre

Sola står vel der Monsen sier at den skal stå?

7homas: Vikinger er jo hått for tiden!! Vet du ikke det Angående Monsen på villspor: Vi digger det. Lørdagens høydepunkt for tiden. Ungene jubler når vi skal se på Lars. "Lars Monsen æj ALLTID på tuj han!" proklamerer treåringen i huset. Veldig kos at det er mer spennende enn mye av det rælet de sender på barnetv.

Står at de vil ligge på nett for alltid. Det er lenge det.

Da ankom Honey Stove Ti idag Måtte teste den og den koker 4dl vann på 7:30 min med esbit og i minimumkonfigurasjon. Det var med en smal kjele og jeg vil nok tro varmetapet er noe mindre med en bredere gryte siden flammene slikket ganske godt opp på sidene. Vekter: Minimum konfigurasjon (4 vegger): 70 gram 6 kantet: 120 gram 6 kantet med grill rist: 154 gram

"Et napp eller to"? Da er vel ikke "suspension" det som egner seg best . . .eller . . . ?

Ser ut som en magisk tur, starten på en vakker bromance.

Hva med den gode gamle sykkelbjella? Har den gått helt av moten? På stiene i Bymarka i Trondheim er det en god del syklister og stiene er smale mange steder, og jeg synes syklister absolutt bør få sykle der, men kjekt å få en liten advarsel når de kommer i full fart bakfra. En syklist var faktisk så hyggelig at han ropte "pling" da han kom

Man må generelt sett ta hensyn til hverandre samtidig som man bruker hue å ser hvor man går

Morsomt å se og lese hvor likt vi tenker, vi er, vi som ferdes mye i naturen. Vi vet ikke så mye om hverandre, men avgjørelsene vi tar er meget sammenfallende. Når jeg kom i samme situasjoner, for ikke å si, når jeg blir trøtt og sliten, selv midt på dagen sa jeg til hunden min: "Shalka! Skal vi ta en liten snork"? Og Shalka var bestandig enig. Etter noen få mnutter lyste min lille Akta rødt og friskt opp i fjellheimen, og snart suste det fra Wisperliten. I mellomtiden hadde vi begge inntatt horisontalen, og da et par skiver med prim og ett griseøre ( det siste til Shalka) hade satt fart på blodsukkeret senket roden og freden seg - lenge. Og da følltes det som Kåre Willoch en gang sa: "Nu går alt så meget bedre". Eller noe sånt.

Lukk pusen med en halv brett, sett kneet ditt på posen slik at du kan la lufta komme ut på siden av åpningen og legg litt vekt på posen. Gjenta hvis nødvendig. Rull igjen og vips er posen komprimert. Etter noen pakkinger får man teken og man lurer på hva vitsen er med en ventil:-)

Og Norwegian driftes vel delvis fra Irland nå... Ska'kke væra lett BOT: Noen som vet hvor lenge episodene blir liggende på nett

Synes bildene fyller ut rapporten på en god måte. Du skriver lekent og godt. Så ut som dere hadde en riktig fin tur. Takk for at du delte.

Han forstår fort hvor han er da. når det ikke er stort annet en flat mark så langt øye kan se

Ser for meg muligheten for at Herr Monsen slippes ut på Himmelbjerget i Danmark..

Hvilke dampsperrer kjenner dere til? Jeg finner følgende: Equinox Phd Western Mountaineering

Danmark er kulturelt i Skandinavia.

Litt OT, men greier ikkje dy meg: Her eg bur kan du kjøre ned 1500 høgdemeter på ski, for så å drage fiskestanga av topptursekken og drive fjordfiske frå land Har vel vore på fjellet når du har gått 1500 effektive høgdemeter veit eg? Hehe Intet å melde på fiskefronten. Fiskar med det eg får beskjed om / får lagt i hendene. Grønare enn mose med andre ord.

Noen ganger vet man ikke om alt som har betydning. Da jeg kjøpte min første fiskestang i voksen alder, tenkte jeg for eksempel lite på forskjellene mellom markafiske i tett skog og høyfjellfiske med åpent terreng. At jeg måtte ha sterkere stang til forskjellige sluker, visste jeg, men heller ikke så mye mer. Her er mitt forslag til et kompromiss, som vel ikke blir så mye mer enn et kompromiss som funker greit nok til alt: 9" todelt eller tre-firedelt stang med kastevekt ca. 3-12 (kan gjerne bruke tyngre sluker også). 12 sluker i slukboksen, seks skjesluker og to sildesluker i kastevekt 8-12 g, resten spinnere på 3-5 gram), en spole med multilamenat på snella og en ekstra spole, evt. snelle, med mono. En dupp, en boks mark, et par våtfluer, noe søkke. En kniv. Noe å steke/koke fisken med. En leatherman til å nappe ut kroker med.

Nupsfonni er det Eirik. Trist skjebne. Var på veg mot Demmevasshytta men var for treg i avtrekkeren...

Nupsfonn, Dag? EirikW

Rart dem fortsatt lager slikt - trodde sånn type "reality" ble passé i 2003 jeg...

Er det opp fra Demmevasshytta?

Takk for fine tilbakemeldinger Hts1971, jeg så bare tre haner samtidig, men de lagde bra med liv. Det var 2-3 kalde, og det kan jo gjøre litt forskjell ifht -7. Det har vært flere haner her tidligere år, men da sammenligner jeg med ca en måned seinere på våren. Skal ut igjen i påsken, så vi får se om det er noen forskjell da.

Flott turrapport!

Bjelle er påbudt på tråsykkel. Hjelper lite når de som går foran deg ikke hører den før du er en meter bak dem. Jeg har også ropt pling noen ganger mens jeg fortsetter å plinge til jeg har krampe i plinge-fingeren. Det morsomste er hvor sinte fotgjengere blir når du har forstyrret spaserturen deres med den uforskammelige plinginga

Hei "Tessatroll" Bra ! Da er vi på samme bølgelengde !! Brage

Den elvekryssinga over trefallet var vel stort sett et spill for galleriet. Fallet han hadde kunne fort ha medført et brukket ribbbein eller mer mot en avbrekt kvist.

Som fotgjenger gjør en det unektelig enklest for seg selv ved å holde høyre eller venstre. Da blir det en forventning om at eventuelle syklister holder motsatt side ved passering - med god avstand. Enkelte har en tendens til å gå midt på grusveiene slik at det ikke er tydelig hvor det ønskes at syklister skal passere, og da blir dem gjerne overrasket uavhengig av hvilken side en syklist dukker opp på. "Worst case scenario" er at folk skvetter til feil side når en uvøren syklist dukker opp litt for kjapt. Jeg sykler av og til på hardt belastede strekninger på vei inn/ut av marka, men da er trening/aktivtet å anse som over. Idioti å ikke bare ta det helt med ro blandt masse turgåere. Selvfølgelig skal en som syklist ha kontroll, men det er ikke nødvendigvis godt nok. En syklende kan gjerne virke forstyrrende/skremmende på gående på tross av at syklisten mener å ha kontroll. Personlig tilpasser jeg tempoet slik at jeg er helt sikker på at også alle gående anser det kontrollert og ikke forstyrrende at jeg passerer. NOTS (Norsk Organisasjon for Terrengsykling) sine stivettregler: Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere. Du har alltid vikeplikt for fotgjengere. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier. Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti. Ikke lag nye spor. Dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen. Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør. Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer. Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor. Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker. Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.

Den suverent beste duppen er Drivaduppen. Den spinner ikke i lufta, kan fylles med vann, og lager ikke så mye 'støy' på overflata.

Var på Trolltind i går. Nesten tre timers kjøretur hjemmefra, men verdt det. Sol, vindstille opp til topps på 1347 moh og godt skiføre gjorde det til en kjempe tur Siste bilde viser nabotoppen, Åbittind. Den skal også avlegges et besøk en gang!

Lim mot lim fungere helt topp. Holdt i flere år.

Når du snakker om downhillsyklister... jeg var nær på å ta en som jogga i tro det eller ei downhilløypa som var merket som det og det sto at man ikke skulle ferdes i til fots når anlegget var åpent

Jeg skylder på Trygg Trafikk. Du tenker kanskje "for en dust", så la meg forklare. Det er høyrekjøring i Norge. Det betyr at man skal holde til høyre i veibanen. Det gjelder overalt og for alle - på asfaltert vei, gruslagt vei, vei i byen, vei i skogen, vei med midtstripe og vei uten. Det gjelder også på gang/ sykkelvei og på fortau. Det gjelder alle typer kjøretøy og også for gående. Det er ett unntak og det er gående i trafikkert bilvei. Her skal man gå på venstre side for sin egen sikkerhet da man får bilene på sin side i mot isetdetfor bakfra og det er lettere å unngå å bli kjørt ned. Men unntaket gjelder kun der. Problemet er at i Norge er høyrekjøring for biler og sykler, men pga massive Trygg Trafikk kampanjer siden 1970 har det sneket seg inn en vrangforestilling at man alltid skal gå til venstre. Du opplever bare dette i Norge og det er overalt. Folk går til venstre og de jogger og løper til venstre. Og de "holder på retten" sånn at møtende gående som går på høyre siden eller syklende tvinges til å krysse over på vbenstre side sånn at i det øyeblik de passere går og elelr sykler alle på venstre og feil side av veien, gang/ sykkelveien eller fortauet. Siden jeg logger en del km på sykkel hver sommer gidder jeg ikke bruke energi på å bli irritert over det lenger - det er andre og bedre ting å bli irritert overt - kvinner med barnevogn som av en eller annen grunn tror de skal gå millimeter presist midt i veien/ fortauet, venner på tur som, siden de er venner, har rett til å bruke den bredden de fysisk tar og ikke enser om det kommer folk bak dem, sågar på høyre eller venstre side og jammen flytter de seg ikke alltid nå du kommer dem i møte heller. Snodige personlighets trekk. Også har vi kanskje de beste; hunde-eiere som, selv om hunden helt klart og tydlig vet det er høyrekjøring i Norge og holder seg på høyre side av veien/ fortauet har en eier som er oppvokst med månedlige utsendelser av klipp og lim hefter fra Trygg Trafikk og derfor står fast på at de skal gå på venstre side.... med båndet i en pen bue twers over veien bort til den firbente. Takk skal dere ha Trygg Trafikk. Og ikke få meg til å kommentere at Norge, som eneste land i verden, har vikeplikt for fotgjengere i fotgjengerfelt sånn at nordmenn til fots strener rett ut i gata uten å se seg for fordi bilene stopper jo. Vi gjør dette også foran vogntok fra Romania, Sverige og andre u-land og forventer at disse vet om slike særnorske regler. De lærer nok fort, men det kan alikevel være at lærdommen krever ditt liv. Men jeg er ikke bitter

Lagrer alle fellane mine lim mot lim. Brettar dei dobbelt og stappar dei ned i jakkelomma. Fulle av lommerusk, blad, kvist og anna rusk, limar dei like godt i mange år.

Hva med å møte en ny bruker på en annen måte? TS: Det finnes mange tråder om Ally -kano her inne. Her har du et lite utvalg. Et søk vil gi deg såpass med svar at du ikke rekker å padle i sommer. http://www.fjellforum.no/topic/25559-ny-ally-tr%C3%A5d-valgets-kvaler/?hl=ally+kano#entry242350 http://www.fjellforum.no/topic/22674-valg-av-ally-kano/?hl=ally+kano http://www.fjellforum.no/topic/20797-ally-kano-velge-15-16-eller-165/?hl=ally+kano http://www.fjellforum.no/topic/11520-ally-tipstriks/?hl=ally%20kano Kos deg!

Informativt, takk! Hvilket trives du best i på vinteren og hvor lang tid bruker du på å sette opp Saitaris alene? Kjøper mitt som et vintertelt til meg, fruen og bikkja for lengre vinterturer og valget står mellom Saivo, Keron 3 GT og Saitaris. Hadde tatt Saivo glatt hvis det hadde hatt litt større fortelt da jeg ofte bruker forteltene som pilkeplass. Hvis du krysser Saivo med et GT fortelt og med festemulighetene du finner i et TNF telt, så hadde man endt opp med drømmeteltet. Jeg hadde sett meg ut en tilpasningsløsning med MSR sin (http://www.cascadedesigns.com/msr/tents/tent-accessories/enhance/universal-gear-loft/product) eller exped sitt, men myggnetting var jammen en god idè og med en ålreit syerske på laget kan dette fort bli mer enn bra nok

«Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme.» (Villanden av H. Ibsen.) Gi aldri opp håpet og ha alltid et mål. 2013 må nok for oss sies å ha vert et "Annus horribilis", men med en vinter nesten uten vinterdekk og utsikter til en fin vår og sommer så dukket både håpet og drømmene opp igjen. Det startet med at min kone som nettopp var blitt behandlet for brystkreft var tilbake på banen igjen, erklært frisk og rask etter utrolig kort tid. Ingen ventetid over hodet. Så vant jeg en weekendtur til Trysil til en verdi av 20 000,- kroner, så inviterer kona meg med til Brugge i Belgia i mai, for å feire at vi har vert gift i 25 år, planleggingen av sommerferie med minst en uke med sekk og fjellsko er godt i gang og starten på året ser bare lys ut i forhold til i fjor. Så nå har drømmene dukket opp igjen, både om natten og om dagen, men så: I begynnelsen av 2011 kjempet jeg og vant et slag inne på Radiumhospitalet og jeg regnet med at denne krigen skulle være over, men nei. Når alt så som lysest ut så ser det nå ut til at jeg må ut i krigen igjen og plutselig raser alle drømmene sammen som et korthus. Nå tør jeg ikke drømme om eller planlegge noe som helst lenger. Jo forresten, jeg har en drøm om at jeg skal kunne gjennomføre det jeg har planlagt selv om jeg sannsynligvis blir nødt til å kjempe meg gjennom noen slag underveis. Ny overtrekks turbukse og nye sykkelregnklær er innkjøpt på trass. Løse armer og bein til de korte sykkelklærne er bestilt fra UK og startkontingenten til Nordsjørittet er betalt. Jeg har "blitt skutt på " en gang før og klart meg så ikke FAEN om jeg skal gi meg denne gangen heller. Sankt Peter får bare smøre seg med tålmodighet en stund til.

Om man er avhengig av internett og mobil på tur så tenker jeg at det kanskje er på tide å begynne å bli litt selvstendig. Har en følelse av at endel mennesker er livredde for å kjede seg litt også, men ingen har daua av kjedsomhet enda. Tror faktisk de fleste kunne hatt gått av det. Vi spinner jo bare igjennom livet uten å tenke på hvorfor eller hvordan. Skjønner at man gjerne vil sjekke hjemom om man har familie og gi noen livstegn, men om man ikke klarer underholde seg selv uten elektroniske hjelpemidler er man virkelig ute og kjører.