Vinnerliste

Tre dager i Langsua. Droppet lørdagen pga værmeldinga men til gjengjeld fikk jeg knallvær søndag til i dag. Yddin Fjellstue som utgangspunkt. Første gang jeg er på tur med pulk. Sliter i oppoverbakker 😁 men ellers betydelig mer behagelig enn tung sekk. Mårrakaffe nå og så er det å pakke sammen og vende nesa mot bilen.

Opplever minimalt med kondens i unna med standard tett innertelt. Jeg har brukt teltet i lange turer i regnvær og ruskevær. Blir lunere og varmere med tett innertelt

En liten historie til trådstarter: Jeg satt også og vurderte Hilleberg-telt. Brukte timesvis på research, så på videoer og leste meg opp på artikler. Prisen var jo høy, men konklusjonen jeg kom til var at dette er faktisk noe av det ypperste man får av telt. Dette resulterte i at jeg bestemte meg for å gå for et telt fra Hilleberg. Neste spørsmål ble da hvilket telt, og her startet snøballen å rulle. For min del måtte jeg velge, ikke mellom pest eller kolera, men heller mellom en livslang venn eller mitt livs kjærlighet. Du skjønner nå sikkert at jeg refererer til Soulo eller Unna. For et kval av et valg dette var. Det trestengsarmerte bomberommet som får ingeniører til å skumme i munnviken? Eller det sjarmerende snopekvadratet med en panoramautsikt som en militærmakt kunne invadert for? Jeg skammer meg ikke for å si at feriepengene det året tok en heftig dekadent støyt. Begge ble bestilt. Ble jeg møtt av en samboer med øyne som himlet så langt bak i sokkelen at du kunne speile deg i det hvite? Ja. Så jeg meg selv i speilet hver dag siden og klappet meg selv på skulderen? Mentalt, ja. Dette var jo selvfølgelig veldig veldig dumt og veldig veldig mye penger brukt. Man TRENGER jo ikke to slike telt. Så, før fjellforumfolket finner frem hjemmespikkede høygafler og kaster meg på kvistbrennerne sine så la meg si dette: jeg solgte ett av de. Tro meg, jeg nøt hvert eneste sekund i begge teltene, men i Unnaen fant jeg det eneste teltet jeg tror jeg noensinne vil ha. Både vekt, konstruksjon og løsninger er som hogget ut av en teltprotegé fra en perfekt marmorblokk. Jeg måtte derfor ta den «vanskelige samtalen» og si til ett av mine to barn at: «sorry, men pappa liker faktisk tvillingbroren din best så du må pakke sakene dine.» Trist og hjerteskjærende, men absolutt nødvendig. Og da kommer jeg endelig til poenget i historien. Da jeg solgte teltet, så fikk jeg solgt det for 1000kr mer enn hva jeg kjøpte det for. Forklaringen er enkel: kjøper du hilleberg-kvalitet så taper teltet svært lite verdi. Kombinert med lav tilgang på teltene er det alltid en høy etterspørsel og betalingsvillighet for de. Jeg kjøpte teltet med 25% rabatt og solgte det til en nøye utvalgt person til rett under veil.pris. Så, om du kan, kjøp deg et Unna. Det er for mange det eneste teltet man trenger. Det vil være med deg i mange mange år og du vil kun kjenne smerte når du drar kortet den ene gangen. Ellers så vil dagene dine være en fylt med glede som en Unna-passer. Legg merke til at jeg ikke sier «Unna-eier», for du passer egentlig bare på det til nestemann som skal overta det om 5-10-15 år. Lykke til med jakten!

Oh Hei! Noen som ropte? Sååå...er dette noe du trenger hjelp til, eller klarer du å ta steget selv? 💸 Ser de har kommet med enda en type mekanisme, så nå har de både "lock back" og "slip joint", om det har noe å si. (Kjøp begge du!) Bare en tilfeldig link: ➡️https://www.casstrom.se/knivar/fallknivar/ ⬅️ (Jeg frasier meg herved alt økonomisk ansvar mot den som måtte finne på å handle Casström-kniv/er etter å ha sett, lest eller blitt fortalt om mine innlegg i denne tråden, både eksisterende og fremtidige innlegg!)

Absolutt, knivinteressen er fullstendig irrasjonell. Spesielt i den verden vi lever i, men kanskje nettopp litt derfor også. Hele greia med friluftsliv er jo savnet og behovet av en enklere måte å leve på... Men vi snubler kanskje litt på veien. Med sju telt, 14 sekker og 20-talls kniver så er kanskje intensjonen bedre enn gjennomføringsevnen. Eller kanskje vi prøver litt for hardt

Se der ja, nå er vi igang merker jeg... Dette med kniver fascinerer meg noe helt enormt. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å ha så latterlig interesse for noe så "enkelt" som kniver. Jeg vet min far har noe gamle lommekniver liggende som jeg håper å få arve etterhvert. Han var veldig på at man alltid måtte ha en mcgyver kniv i lommen til en hver tid 🤣

Nå er jeg en av de med «stort fortelt» i Unna iom at jeg har modifisert størrelsen på innerteltet, men lite med kondens uansett. Bunnduk, lufting, ulike grunnforhold, etc reduserer kondens. Enan var anderledes. Selv under like forhold, god lufting etc, så var det mer kondens i det teltet fremfor andre telt i samme område. Ventilering i toppventil og ved å løfte duken på langsidene i Unna forebygger også kondens.

Slik eg og plar gjere det.

Aldri opplevd som eit problem.

Huffamei! Der står det at "Satan har tatt bolig i disse dingsene og frister oss med grønne og røde prikker". Nå er du visst ille ute @Miamaria

Du tenker på beskrivelsen i Den Norske Akademis Orbok? 🤔 https://naob.no/ordbok/dings

Kom over denne artikkelen som beskriver hendelsen der 2 mennesker omkom ved stasjonen - en skremmende og tragisk hendelse, men vedkommende som overlevde hadde marginene på sin side! https://forsvaretsforum.no/jan-mayen-ulykke/na-dor-jeg-tenker-kai-vikra-sa-skjonner-han-at-han-ikke-er-dod-likevel-da-starter-kampen-for-a-overleve/185123

Jreg lager to utgaver: Drygolinovnen Original MK II 14 x 10 x 10. Vekt 165 gr Drygolinovnen Pyramide P2. Grunnflate 14 x 14 cm. Topp: 10 x 10 cm. Høyde 10 cm. vekt 165 gt Begge ovner er tilrettelagd for backup: Trangia gassbrenner for stormkjøkken, eller en annanasboks, eller Trangias rødspritbrenner

jeg foretrekker små og enkle lommekniver til det aller meste. For meg kommer lommekniver mest til sin rett når de er lommevennlig, men har noen jeg anser som ganske store også. Kommer litt an på bruken. Som regel har jeg en liten lommekniv i kombinasjon med en større slirekniv. Slirekniven ligger da som regel i sekken, ettersom den er stor og klumpete ifht. lommekniven, og sjelden noe jeg trenger raskere tilgang på, enn at jeg kan ta meg tid til å ta av sekken og åpne topplokket. Til lettere bruk er spyderco dragonfly eller chaparral gode kandidater. Til litt mer variert bruk og ofte som eneste kniv på dagsturer er Spyderco native 5 salt ofte med, evt. Siren hvis det hovedsakelig skal fiskes. På litt lengre turer kan jeg av og til gå opp litt i størrelse, avhengig av hvilken slirekniv som er med, hva som skal lages av mat og hva som egner seg best. Spyderco pacific salt er ett godt alternativ til slike turer, men da nærmer vi oss maksmerket ifht til hva jeg anser som egnet størrelse på en lommekniv. Ser jo at jeg nå fremstår jeg som en tullete spyderco-idiot. Det er ikke ett helt riktig bilde, men til turbruk har de definitivt truffet bra ifht. mine preferanser. Og jeg kan love deg at det er preferanser jeg har landet på, på den harde måten. Det var definitivt ikke var kjærlighet ved første blikk. Jeg har vært innom mye fancy greier som har utseendet mer på sin side, men som har vist seg å være litt for klønete og egentlig lite egnet til friluftsliv. Lommekniver i det hele tatt, var en ganske sen oppdagelse for meg. fram til jeg var i slutten av 30-åra, var lommekniver i mitt eie ganske synonymt med Leatherman og multitool. Så jeg kan i alle fall trøste deg med at det er håp. Det går an å få dilla, selv om man ikke eksponeres før i ganske moden alder

Kanskje ikke så mye å skryte av på fjellforum, men for meg er det en sann glede å kunne få med med sønnen, eldste dattera og ikke minst kjærringa ut på skitur!!! MEGET FORNØYD!!!!!!!!

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Hei. Takk for god informasjon. Skal se mere på kartet. Når det gjelder Dalen og ned Telemarkskanalen, så padlet jeg hele kanalen hele ruta for ca 15 år siden. En veldig fin tur, men anbefaler å ta den turen tidlig på året, da det er lite teltplasser, basse folk, så naturen rundt har rett og slett blitt en utedo fra tidlig juli av. Jeg har ikke padlet videre, så jeg vet ikke hvordan det er. Men jeg har en fin liten padle tur, som jeg tok i fjor. Atna elva, er veldig lett tilgjengelig, men samtidig en liten villmarks følelse. Hvis du er glad i fiske, så er også dette en veldig flott tur. Man kan fint padle helt ned på 1 dag, men jeg brukte 3 døgn, hengekøye, tarp. En veldig flott tur, i vakkert landskap.

Skjønner. Kjøre på med hardvoks og kortfelle oppå det hvis det er behov.

Byttes? Har smurt utenpå i snart 2 år nuh Men det hender jeg renser skia og starter på nytt på "høsten" altså. Spesielt om jeg har gått på klister på vårparten, men som sagt så er det enten grønt elllr blått her nordpå det aller meste av året, så jeg gidder ikke bryet bare. Om jeg har vasket ned skia helt så er det selvsagt lett rubbing og innsmelting av grunnvoks på nytt...

Jeg bruker den både til å skrape med og som «feiebrett». Du må være nøye når du skjærer til kannen slik at kanten blir rett og dermed skraper godt. Synes det blir minst «støv» når det er en liten lunk i teltet slik som @Jan Erik Hansen foreslår, og rimet dermed blir litt kramt. Jeg fyrer kun med sprit, har gjort de siste årene, så det er lett å kontrollere overgangen fra rim til vann, siden spritbrenneren avgir lite varme.

+1 Dvs jeg rubber gjerne sålen litt og drar så over grønn grunnvosk som smeltes inn. Over dette går det gjerne i blå eller grønn normalsmurning her oppe det meste av vinteren. Om jeg må så legger jeg bare fellene utenpå her igjen. Aldri hatt problemer med at fellene ikke sitter, men dersom jeg skjønner at det ikke er noen vei tilbake for å skifte til feller i løpet av en tur så henter jeg de gjerne ut av sekken og har de under jakke en stund før de settes på. Det er ikke sikkert det er nødvendig dog, men troa på at de vil sitte bedre da er tilstede. Det sammer er det om de skal på fra morgenen av - da "varmes" gjerne fellene i teltet før de settes på skia. Ikke sikkert dette er særlig nødvendig heller, men så var det den trua da Har aldri hatt problemer om fellene har gått rett på fra sekken heller for så vidt... Tipper @Marius Engelsen i løpet av turen finner ut hvorfor vi prioriterer å gå på smurning fremfor feller når vi kan....

Stikk innom Vinmonopolet og handle deg et par poser der, de er finfine til den bruken. Bonusen er at også kan kjøpe noe å ha oppi posene..

Tips fra Åsnes ang smøring og kortfeller Spørsmålet er hvordan man klarer å ha nok feste i fellelimet over flere dager når det er kaldt og de potensielt skal av og på en del?

Takk for svar alle sammen Ang. dunposen, jeg prøver å holde ett godt fukt/rim regime, og tar selvfølgelig ikke fuktige klær ned i posen, og satser på det går bra. Hvis værmeldingen snur, og det meldes veldig kaldt, så har jeg en gammel tynn syntetpose jeg kan supplere med som overtrekkspose. Jeg går for en brødpose mellom sokkene i skiskoen. Jeg får gå litt rundt i huset med det til jeg finner rett sokkekombinasjon som passer sammen med brødposen. @Tessatroll Jeg tenkte å smelte inn litt grønn festevoks i festesonen før jeg drar. Så bruker jeg kortfeller oppå dette og smører ved behov/mulighet. Håpet er at den grønne voksen er såpass hard at den ikke lager trøbbel for limet på fellen, og med litt grønn voks smeltet inn vil dagens voks holde lengre.

Jeg veit hva den "dingsen" er til men har ikke lyst til å si det akkurat nå !

Jeg tror det er pga. lite fortelt i Unna, og da blir det lite kondens. I tunelltelt med stort fortelt blir det ettt hav med kondens. Men legger du ett footprint som dekker bare gulvet i forteltet blir der mye mindre kondens. Det kommer nok mye fra bakken.

Brav sier førlgende: For øyeblikket har vi ikke denne reservedelen tilgjengelig, dessverre. Vi jobber med dette og håper at vi vil ha denne delen tilgjengelig så snart som mulig. Men dette vil ta i det minste til høsten. (De brukte bare en uke på å svare. Litt tregere enn før de sparket alle med service-gen hos Helsport der altså...)

Det er opplagt at det som fjernes er vekt bespart. Men her er det altså snakk om en ekstra dings, som står igjen når du har fjernet lokket… I motsetning til hvis du fjerner lokket på en sekk som ikke har dingsen. Reima blir riktignok sittende på lokket, men likevel. Fjerne lokket får man fint gjort uten denne ekstra dingsen, så det der besvarer ikke akkurat spørsmålet.

Jeg har ikke brukt dunpose lengre enn helgeturer vinterstid selv. Og som du selv skriver så kjenner man at dunen har mistet spensten og er mer pakket etter bare et par netter. Brukte en Helsport Rago på en 4-netters i høst (barmark), og den var i grenseland våt etter kondens og utsvetting. Var på en ukelang tur i februar med syntetpose, med temperaturer langt ned på -20-tallet. Soveposen var fullstendig nediset rundt hodeåpningen og var våt ellers på utsiden. Den var merkbart tyngre ved reisens slutt. Men posen var like varm. Tviler på om det hadde vært tilfelle med dun.

Helsport skriver følgende om sine mest hardbarka dunposer: Rab skriver om Expedition 1000: Mer propaganda: Introducing Nikwax Hydrophobic Down - YouTube Er dunposer litt "nedsnakka"?

Når du er tungt "avhengig" av noe, prøver man alltid noe lettere, eller tyngre før man finner sin egen mix 🤣 Aldri teit å få åpnet øynene for en ny verden. Jeg fikk tidenes aha opplevelse med øks og små kniv i stede for de "forbanna" same sablene som jeg har gått å dradd på i åresvis. Så man lærer seg å sette pris på nye verktøy hele tiden. Jeg har gått lenge å siklet på lommekniven til Casstrøm, jeg tror dette er en kniv jeg kan ha mye glede av. Men ikke fått meg til å kjøpe den enda.

Tok meg friheten til å gjøre helomvending på Langsua. Ser ut som en finfin tur

Dette var skuffende jordnært og reflektert, jeg var sikker på jeg hadde deg på gli til å bli lommeknivavhengig... Neida, jeg synes i utgangspunktet det er ganske teit å selge inn slike idèer, de som har nytte av ett verktøy kommer til å oppdage det selv, før eller siden, men du spurte... såehh, da får du svar :-) Når det gjelder sliping av Benchmaden din, så høres det helt normalt ut at den er litt mer arbeidsom å slipe. Ikke at BM er kjent for å herde bladene sine i øverste sjiktet, men lommekniver generelt bruker ofte hardere ståltyper ettersom konstruksjonen innretter seg mye mer mot rene skjæreoppgaver, og er mye mindre egnet til spikking, splitting og andre oppgaver der det er større og mer komplekse krefter involvert, noe som krever seigere stål og en mer solid konstruksjon.

På tide da @tshansen

🤣 Veit ikke helt åssen jeg fikser det nå, så dere får nyte Langsua på hodet 😁

Herlig!! (Panoramabildet er opp ned forresten.... )

Vær veldig obs på at langtidsgløding av f.eks grillkull eller grillbriketter skaper et lite sunt miljø å puste i over tid. Gløding er vel omtrent den mest pålitelige måten å skape kullos på. Slik at å gjøre dette i telt eller annet lukket miljø rett og slett kan være farlig. Når det er sagt så har vi ved et par anledninger brukt grillbriketter blandet med stein i rundbrenner i lavvo, da vi hadde noe langtidskoking som skulle gjøres, men var valdig oppmerksom på problemet og kjørte med veldig god lufting via dører og ventiler..... Samtidig gikk det på rundgang å passe på maten. Men om man ikke er obs på disse farene er det lettere for at det går galt...

Hei Hege. Testet ut grillkull i dag. Fra venstre: Pyramideovn lager av spraybokser, pyramideovn vanlig og Blikkboksovnen Glødetid: 2 timer: Var veldig spent på om popnaglene tålte den varmen så lenge - og det gikk bra..

Det meste innenfor min kompetanse / erfaring er sagt. Har du muligheten til å trekke innomhus for tørk dersom ting blir våtere enn forventet, eller forhindrer DNTs korona - regler dette? (jeg er ikke kjent på ruta og vet ikke hva der finnes av hytter). Må ellers bare få gratulere med å ta steget og dra på solotur ei uke med pulk, mange vegrer seg for den milepælen! Det blir ikke den siste, det er mitt tips

Dampsperre i dunpose => aldri brukt, hverken for 1,2, 3 eller 4 veker. Luft pose på morgon over ski om det ikkje er nedbør, nytt evt små solglyttar og opplette til å lufte soveposen, eg plar dandere han oppå bedding lett stappa under strekk/reimar. Dampsperre i skisko =>kan vere greit på vekestur, spesielt om det er meldt kaldt. Eg ville brukt det første 3-4 dagane på ein vekestur, og droppa dei etter det. Reserveski på vekestur => ville eg droppa. Ved gode forhold kan ein gå store delar av turen på smurning. Eg skal truleg avgårde sjølv i påska, og har med både korte og lange fellar, blå, blå ekstra, grøn og polar festevoks. Skia skal også preppast før eg dreg, og få ein liten rubb i festesona. Gleda over å gli på festesmurte ski er no suveren! Personleg kunne det ikkje falle meg inn å reise utan smurning.

Her er hva Børre Ousland sier om soveposer (Intervju etter turen over Nordpolen): F.eks Aaron Linsdau brukte dunsovepode (MW Bison GWS) på sin 80 dager lange solotur inn til Sydpolen i 2013 (tror jeg året var). Som Børge nevner, dun vs syntet kommer an på tur/forhold.

Jeg var litt uklar vedrørende tørk av posen, men jeg vrenger den straks etter at jeg har stått opp. Er det tørk ute (alt unntatt snø, tåke etc) legges den over draget som jeg pleier å støtte opp med stavene. Går ikke dette får den ligge vrengt på underlaget inne i teltet å tørke som best den kan.

Selv ikke med hydrofobisk dun?

Nå kan det jo hende at mine praktiske evner er like dårlig utviklet som din fantasi, og at de fordelene jeg ser ikke nødvendigvis er relevant for andre. Det jeg har lagt merke til med slirekniver er at det kan være litt klønete å få dem tilbake i slira, det kan være at man sitter trangt eller i en stilling som gjør at den er vanskelig tilgjengelig, eller du har dratt over regnklær pga. ei skur, eller ikke har nok ledige hender (tenk kano med unger, hund og fiskestenger på kryss og tvers, så har du lett en kombinasjon av alt som er nevnt, pluss redningsvest og noen artige x-faktorer). I sånne tilfeller kan man bli litt kreativ med hvor man legger fra seg kniven. Noen ganger er den største faren at man glemmer eller mister den, men noen ganger innser man at den løsningen man valgte kanskje ikke var en helt optimal løsning sånn sikkerhetsmessig heller. Nå har jeg etterhvert ett flaut antall lommekniver, men de som gang på gang blir med på tur, som oppleves desidert tryggest og alltid er lett å betjene med en hånd, uansett forhold, er Spyderco kniver med "mid back lock", hva nå enn språkrådet har funnet på å kalle det. De aller fleste er i Salt serien, som i tillegg er helt rustfrie og konstruert uten "liner", noe som gjør dem både vedlikeholdsfrie og lette. Når jeg fikler med småting og presisjonsarbeid som fiskesnører, barduner o.l. finner jeg det enklere og tryggere å bare vippe ut den lille lommekniven, skjære det som skal skjæres, folde sammen og legge den bort der den kom fra, eller hvilken som helst annen lomme jeg har tilgang til uten å knote.

Skal ikke uttale meg om dunpose og dampsperre, men syns kanskje det burde holde en uke uten dampsperre vist en lufter ut på morgenen. Mine vinterposer er syntet og jeg vrenger posen om morgenen og lufter ute om været tillater, ellers inne. Har heller ikke brukt pose i skiskoene, men mine erfaringer er kun med 6-8 dagers tur. Skifter til tørre sokker og trekker dagens sokker utenpå og så ned i fotposer. Tar ut såle og åpner sko så mye det lar seg gjøre. Dagens sokk tørker sånn passe etterhvert og det samme gjør skoene. Jeg har med en slik ekstra tupp, etter et skibrudd i møte med en skavl for mange år siden. Den gang hadde jeg ikke noe reserveløsning og etter det har jeg ikke hatt behov for reserveløsning. Likevel har jeg i årene etterpå hatt denne lille tuppen med meg i tilfelle uhell. Min reservetupp er i metall og 2delt med vingemutter for stramming. Hadde jeg hatt denne tuppen den gang skien brakk hadde turen fra Tuva til Ustaoset blitt mye enklere. Har ikke hatt problem med BC binding jeg heller, men hatt frysing på autobindingen NNN på langrennskiene en gang. Bindingen lot seg da overhodet ikke låse. Etter dette har alle bindinger her i huset fått en dæsj silikonspray en gang før sesongstart. Kjenner jeg ble litt misunnelig nå, men du får ha god tur og lykke til 👍

Det er evigheter siden du har kommet hjem, mens jeg føler at jeg har "vært" i Østfold de siste to ukene. Tar tid å lese hele, men gu' så verd det! Tusen takk for at du deler så mye og så grundig og så lettlest. Jeg gleder meg veldig til snøen er vekk og det blir mer turtid for meg.

På skiturer har jeg øks med for at dekke to behov: 1. Det er bratt og jeg må klyve/klatre i bratt snø og da blir det ofte i kombinasjon med litt stein og fjell som kan være mer eller mindre nediset. Da bruker jeg alpine klatre øks(er). 2. Jeg er på bre, og trenger kanskje snøsikring. Da bruker jeg av og til en lettere øsk (gjerne med tverrblad - men har jo spade med), enten som den faktiske sikring, eller for å grave ned snøsikringer slikt en nu gjør på snødekt bre. Men alpin-øksen fungerer også helt ypperlig her, faktisk er det ofte de eneste som er godkjent som sikring (T-merket). Det viktigste for mig er egentlig at den ikke er for lang - det er alpinøkser ikke Jeg har flere lette økser, men min "go to" øks er den gamle utgaven av Petzl sin Sum'tec. Go' å klatre med, T-merket skaft, 43cm - dessverre kom 43cm bare med hammer. De lette økser er stort sett landet i bunken med økser som gjestene/kurs-deltagerne kan låne, når jeg er på jobb.

Kaldt og hustrig på fjellet i dag.

Hei! Jeg tillater meg å kommentere på denne. Veldig fint å se at det er så mye engasjement rundt dette. Legger ved begge artiklene som stod i Trønderbladet i går hvis noen har interesse av å lese de. Og la meg understreke det jeg sa der; vi skal tilby våre tjenester til alle. Vi tror på samarbeid, og tenker at jo flere som får glede av den unike spesialkompetansen og erfaringen de som har jobbet med dette i over 40år har - jo bedre. Så hos oss er det mulig å få hjelp, uavhengig av hvilket merke som er din favoritt, og hvor teltet eller soveposen er kjøpt. Håper dette er info som kanskje kan bidra til å betrygge hvis noen er urolige, og glede noen som ikke har et slikt tilbud i dag. Foreløpig er bare en landingsside oppe (mer innhold og info kommer snart) men det er mulig å kontakte oss allerede nå hvis du trenger hjelp til noe: via www.utigjen.no eller på mail [email protected] eller telefon 41 42 13 00. Drop-in på Melhus i Helsport sine gamle lokaler er foreløpig mulig bare mandag, tirsdag og torsdag. Så kanskje vi høres eller sees - Jeg har tatt tilbake bygget - vi ser på muligheten for å skape flere arbeidsplasser - Trønderbladet.pdf Helliksen starter på nytt i de gamle Helsport-lokalene - Trønderbladet.pdf

Tusen takk. Var så heldig at journalistene faktisk kom inn og besøkte meg flere ganger på turen nordover. Og sånt blir det bra artikkel av. Kommer ellers til å skje mye spennede i 2021. Men det viktigste av alt..... jeg lever endelig det livet jeg ønsker å leve!