aico

Jeg har lite til overs for måten XXL driver butikk, men har ikke så stort behov behov for å diskutere dette eller overbevise andre. Det får være opp til hver enkelt. Ser at (u)kulturen i XXL nå er førstesideoppslag: https://e24.no/naeringsliv/xxl/g-sport-gjorde-sko-blemme-da-lot-xxl-fienden-bloe/24652191?utm_term=df-86-s7d5cbbd%3Adf-86-s7d5cbbd

Trur kanskje du gjør lurt i å ha kamera som utfyller hverandre istf. ett som skal gjøre alt. Skal du ha ett dedikert kamera så er Sony RX100 noe av det tryggeste du kan kjøpe. Kompakt, bra teknisk bildekvalitet og nok manuell kontroll til å være litt kreativ. En vanntett mobil med bra kamera kan komplimentere med øyeblikksbilder og drittvær-bilder Skal du sykle og alt det der, så kjøper du GoPro e.l. i tillegg. Fotointeressen min er litt på hell, eller forhåpentligvis bare nede i en bølgedal, så jeg er ikke så oppdatert på utstyr og modeller, men generelt så er min erfaring at spesifikasjoner er overvurdert. De fleste moderne kamera er i stand til å ta ganske gode bilder. Det viktigste er at du har utstyr som inspirerer/motiverer til å ta bilder, og da er gode kontroller og brukergrensesnitt vel så viktig. Det siste, som man kanskje overser før en står midt i problemstillingen er arbeidsflyt. Hva skal bildene brukes til? Hvordan oppnår du lettest ønsket resultat mtp. hensiktsmessig arkivering, prosessering og print/publisering? Her er det mange ting som spiller inn, både utsyr, kombinasjon av utstyr og egne krav. Kompleks arbeidsflyt krever tid og energi, og blir det for komplekst så kan det drepe kreativiteten og interessen. Det er flere "kjente" fotografer som har fått til mye med å minimalisere arbeidsflyt og legge all energi i kreative bilder og grundig etterprosessering, f.eks ved å kun bruke mobilkamera og adobe CC e.l.

La merke til at prototypen og den som er avbildet på hjemmesiden har rettspor-skrue som holder fast bladet. Er det sånn på produksjonsmodellen også? Edit: og gratulerer! Skulle jeg selvfølgelig si

Med samme diameter og gjengestigning skal det være plug and play, men i noen tilfeller er det så stor forskjell på produsentenes gjengespesifikasjon at du alikavel kan oppleve dårlig tilpassning. Dette merker du lett. I såfall må en børsemaker slå nye gjenger etter demperprodusentens spesifikasjon.

Nytt familiemedlem og kommende turkamerat

Det er litt sånn med klokker, at ser du på dem helt objektivt uten kontekst, så er det mye som er mer eller mindre idiotisk i forhold til hva den jevne klokkebruker har behov for. Det som er morsomt med Scurfa, i motsetning til mange andre merker og modeller, er at det ikke er bare gimmick. Scurfa er ett micromerke designet av en aktiv nordsjødykker, og klokkene brukes av både han og andre dykkere på jobb i Nordsjøen. For en som jobber i tilknytning til bransjen, og som faktisk har vært ombord på samme båt og jobbet, så setter det denne klokken i ett litt annet perspektiv. For meg er det egentlig helt meningsløst å ha ett dykkeur med heliumventil beregnet for metningsdykk ned til 500m, men samtidig er det en bombesikker kvalitetsklokke med en interessant historie, til en helt OK pris. Sånn apropos tykkelse og størrelser generelt. Design/form har mye og si for opplevd tykkelse. Min tynneste er ett titanur på ca. 9mm. Det merkes nesten ikke på hånda, men jeg har andre modeller helt opp til 12mm som er nesten like gode på armen. Virker dog som det er vanskelig å finne klokker over 12mm som ikke virker klumpete, så er litt spent på Scurfa sånn sett. En del av tykkelsen der skyldes det konvekse glasset, og erfaringsvis oppleves ikke den tykkelsen som glasset bygger like dramatisk som tykkelse i selve klokkehuset, men det vet man ikke før man har prøvd. Klokkesamling er galskap, så det bør du styre unna så godt du kan, men anbefaler deg å vurdere reparasjon av Certinaen. Fine klokker det der. Om det bare er lenke/lås som må fikses, så finnes det ett vanvittig utvalg av lenker og komponenter. Mest til Seiko, men også mye generisk. Strapcode f.eks har veldig bra lenker til OK priser. Gjør litt research så finner du kanskje noe som passer, uten å vrenge lommeboka.

Gratulerer med nytt ur.! PVD skal være ganske trygt, men til tross for at klokkeinteressen har tatt litt av den siste tiden, har jeg ingen egen erfaring å dele. Har i lengre tid vurdert en Scurfa D1med PVD finish, så fult mulig det blir min første. Damasko DA36 har jeg også vurdert en stund, men har litt problemer med å bestemme meg for PVD eller ikke. Er litt greit å velge rett med en gang i det prissjiktet. Titan er et genialt materiale til klokker, men er dessverre alt for lite utvalg av modeller i titan.

Virker som vinterturer og langturer er de dominerende bruksområdene, og det stemmer bra med min egen praksis. For min del er multitool litt latskap. Hadde man brukt litt tid på å tenke ut hva som kan dukke opp av behov på ulike turer så kan man ende opp med mer egnede og i noen tilfeller lettere verktøy, men det er lettvint å bare slenge en Leatherman i sekken og satse på at den duger til det som måtte dukke opp. Skeletool er f.eks ikke egnet til pygmeskruene som holder fast dekselet over mikrofonkontakten på iCom jaktradio.

Enig med @Kristian J. Vabø Homemade Wanderlust er inspirerende YouTube-kanal med merkbar stigning både i video og produksjonsteknikk utover i episodene. Og selvsagt også kompetanse på turlivet generelt. Anbefales.

Jeg er såpass lavfrekvent Fjellforumer at jeg ikke får med meg ting som blir klippet av mods. Derfor er det også litt vanskelig å vite hva som var kjerneproblemet. Men om diskusjonen gikk ut på økonomi vs sikkerhet, så ser jeg ikke helt problemet. Ulykker og redningsaksjoner koster samfunnet enorme beløp. Hvis litt mer informasjon kan spare oss for bare noen få redningsaksjoner eller ulykker så skulle det økonomisk sett være ett pluss-prosjekt. Når vi tar med i betraktningen at sikkerhet i fjellet stort sett er dugnad (Røde kors, Norske redningshunder osv.) så er det ikke urimelig at samfunnet bruker noen kroner slik at de frivillige kanskje kan få noen færre dugnadstimer pr. år. Vi som er en del av den frivillige redningstjenesten ofrer arbeidstid (økonomi) og familietid hver gang noen blir savnet eller trenger hjelp i den norske fjellheimen. Om ikke så lett å måle, så er det nok samfunnsøkonomisk positivt hvis vi kan være på jobb istedenfor å lete etter dårlig informerte turister i fjellheimen. Om statisk vs digital varsling: Fordelen med digital varsling er at skjermene allerede er der, og det er større sannsynlighet for at informasjonen er oppdatert og relevant. Klarer man å få til et samarbeid med etablerte plattformer som YR.no, Varsom.no, DSB osv kan det være mulig å drifte slike tjenester med minimale driftskostnader. Vi bør selvsagt ha statisk varsling i tillegg, men dette bør være av mer generell art, som ikke går ut på dato. Ett mulig problem med statisk varsling er at vedkommende turist som ser dette skiltet allerede har kommet så langt mot målet og det blir tungvint å gjøre om på opprinnelige planene. Får man informasjon tidlig, f.eks. fra reisebyrå, flyselskap, hotell e.l. kanskje man legger opp til en plan B allerede før avgang, da er det også lettere å gjøre de riktige beslutningene når det popper opp ett stormvarsel på telefonen.

Graham (som ble intervjuet i artikkelen) er en vanvittig erfaren fjellmann. Jeg trur han er inne på riktig spor med å anbefale bruk av digital varsling. Alle knutepunkt (tog/ferjer/flyplasser o.l.) i relevante områder kan ta inn dette på informasjonsskjermer. I tillegg kan mobilteknologien utnyttes bedre. Det er ikke noe problem å pushe ut informasjon til telefoner i ett bestemt område f.eks. Men en kan bare sy en viss mengde puter under armene på folk, til syvende og sist må de ta ansvar selv.

Synes ikke den artikkelen tilførte så mye. Ser ut som de fleste landene praktiserer forholdsvis fri ferdsel i naturen, og at utøveren selv er ansvarlig for at sikkerhet og ferdighetsnivå er tilstrekkelig. Den friheten vi har til å bruke naturen når vi vil på eget ansvar er utrolig verdifull. Bare det å lese at EU kan ha interesse av å regulere dette gjør meg mye mer bekymret enn noe som helst mangel på regulering.

Lenge siden jeg har hatt noe annet enn Gjensidige. Aldri vært trøbbel med oppgjør, så blir mest sannsynlig der jeg forsikrer neste hund også.

Jeg grenser mot trygghetsnarkoman, og har ofte prioritert økonomisk trygghet foran opplevelser. Dette er personlighetstrekk som ikke er så lett å endre på, men skulle ønske jeg jobbet mer med dette i ung alder. I din situasjon er jeg ganske sikker på hva som er riktig, men det er selvsagt enklere for en utenforstående å si dette, enn for den som faktisk skal gjennomføre. Hovedargumentet er helse. Vi er i en alder der alt kan skje. Du kan ha helse til å gjøre dette om 20 år, men det kan også være for sent om 3, så gjør det du har lyst til mens du vet at du har mulighet. Samtidig er det viktig å legge en plan for økonomien. Begrens alle faste utgifter, forsikre deg mot overraskelser, og selv om du bruker lite, så er det fint om det drypper en liten slant inn på konto en gang i blandt. Det er gjort en del forskning på det du holder på med nå. Resultatene er ganske entydige, du vil sannsynligvis være lykkligere om 1-2 år hvis du sier opp jobben og prøver lykken.

Skjønner ikke hva som er drastisk med å fylle skoene. Det er en ganske sikker test som også er lettvint å gjennomføre. Hadde selv mistanke når jeg kjøpte ett par nye Crispi Titan til elgjakta i år. Allerede etter å ha passert første myr føltes høyre sko annerledes/kaldere enn venstre. Dette fortsatte hele uka, da jeg hver dag var vesentlig kaldere på høyre fot. Når jeg kom hjem lot jeg begge skoene stå til de var helt tørre, deretter fylte jeg de med vann og lot de stå på badet. Da jeg kom tilbake etter 10 min. var det en dam rundt høre sko, med tydelig vannspor til der feilen var (nederste del av snøring). Den andre var knusktørr utenpå, uten antydning til lekkasje. Tok bilde og sendte til butikken. Med den dokumentasjonen var det null stress å få medhold i reklamasjon. Klart skoene måtte tørke ett par dager før de kunne sendes tilbake, men det gjør meg ingenting, det viktigste for meg er å ha gode håndfaste bevis på at det er noe galt med produktet.