aico

Etter min Norrøna Trolltind (litt usikker på navnet, men ganske sikker på at den var rundt 65L) raknet i sømmene for ca. 8-10 år siden, så har jeg ikke hatt sekk i størrelse mellom 55L og 135L (105L uten sidelommer). Skulle jeg fylt det tomrommet så hadde jeg nok valgt noe rundt 75L, bare fordi det gir ett mest mulig fleksibelt sekkesystem. 10L er ikke mye, og noe av det kan spises opp av ulike måter å måle volum fra produsent til produsent, eller hvor lett volumet lar seg utnytte - så i realiteten kan det være/oppleves mindre enn tallene antyder. Det sagt, så hadde jeg nok hatt en sekk rundt den størrelsen allerede hvis det var et veldig stort behov. Men det store steget opp til 135L gjør at jeg stort sett overbeviser meg selv om å gjøre harde kompromiss som gjør at jeg som regel klarer meg med 55-literen. Dog ender den ofte opp med å bli pakket litt over evne. Så i realiteten hadde nok 65L vært sweet spot for 90% turene der 55L er i minste laget, men den 10% der 65L også blir litt for liten, ville vært mer frustrerende enn å bære rundt på en litt for stor sekk av og til. Etter noen tiår med friluftsliv så vet jeg også at behov og type friluftsliv endrer seg over tid, så sweet spot for sekke-volum i dag er ikke nødvendigvis det samme om 2 år. En sekk skal vare lenge.

Virus klarer seg relativt dårlig i det fri, så du skal være ekstremt uheldig med vannkilden din for at dette skal bli ett problem, men hvis du er veldig i tvil så kan du koke vannet eller bruke en Steripen.

På rype-/skogsfugljakt har jeg kuttet ut typiske jaktdresser (les: grønne klær). Mye viktigere for meg at andre medjegere ser meg godt enn at fuglene ser meg marginalt dårligere. Ingen åpenbar forskjell ifht. viltet, bommer like mye som før. Til storvilt, hare, and m.m. er det fint med klær som gir lite kontrast, men da er også lyd en greie så da blir det membranklær med børstet utside. Mitt største problem når jeg skal handle jaktklær er å finne modeller som passer til lang og tynn jeger. Virker som jaktklær i større grad enn andre klær øker omkretsen proporsjonalt med lengden når du går opp i størrelse. Så jeg har bare shoppet rundt til jeg har funnet noe med akseptabel baggy-faktor. Å finne noe som passer bra har jeg gitt opp.

Jeg har brukt Katadyn Befree istf vanlig drikkeflaske på en del turer ettersom den har god flyt og ikke krever noen ekstra vendinger før vannet er drikkeklart. Ikke veier det noe mer enn en stor Nalgene-flaske heller, så alt i alt får jeg lettere tilgang på rent vann uten nevneverdige kompromisser. Håret i suppa, og det eneste som holder meg tilbake fra å anbefale Befree er veldig dårlig erfaring med brukte filter. Dette kan absolutt være brukerfeil, men jeg har gjentatte ganger opplevd at filter med veldig lite bruk har vært potte tett etter lagring. Jeg trenger ikke filter så ofte, så de kan gjerne bli liggende på boden i flere måneder til nesten ett år mellom hver bruk. Jeg skyller og svisjer de i rent vann før de legges bort… men læll er det relativt lav suksessrate når de hentes fram igjen neste gang. Noe jeg bør gjøre annerledes?

Av ymse årsaker ble jeg nødt til å legge inn noen timer arbeid på Gjendesheim i overgangen mellom jobbtur og fritidstur, så da ble hele kostespikkeriet med på fjelltur. Aldri vært på telttur i Jotunheimen med laptop og dress før, så da er det prøvd også Når mann først må jobbe finns det værre "kontorplasser".

Her har det bare blitt værre med årene. Selv om jeg har kuttet ut utstyrsintensive ego-trip-aktiviteter som is-/bre-/fjellklatring, så har behovet for komfort vært økende. Og vi har blitt flere som drar på tur. Det var litt kaos når jeg holdt på med alt mulig og madammen, som ikke er fult så ivrig, hadde ett enkelt oppsett for den varme årstiden. Men ungene vil jo være med på alt, så da blir det en hel haug med telt; solotur, tur med barn, tur med hele familien + hund, 3-sesong, 4-sesong osv. Samme med soveposer, liggeunderlag, hengekøyer, shelter osv... Blir mye når det skal dekke 3-4 sesonger for 3-4 personer. Og alt det andre smånipset som skaleres opp til familiemengde; hodelykter, kjøkken/spise/drikke-utstyr, jakt-og fiskeutstyr osv. Tar ikke opp like mye plass som bo- og soveavdelingen, men alt bidrar.

Finnes det utstyrsboder som ikke er kaos? Det er en smått provoserende tanke...

Det er nok den heteste kandidaten ja, men det hadde vært kjekt om noen visste helt sikkert

Veldig snevert og konkret tema denne gangen. Noen som vet om det finnes noe sånt på Otta? Jeg har en nært forestående fjelltur i Jotunheimen hvor utreise må kombineres med retur fra jobbreise. Jeg kommer til å pakke sånn at jeg worst case kan ta med alt til fjells, men det hadde vært behagelig å lagt igjen PC-lader, dress-skjorter o.l. i ett låsbart skap så jeg slipper å bære med meg ting som bare er i veien og drar opp vekta.

Jeg har bare brukt Magasinet sin @zimwalker, og jeg kan ikke tru at den er nevneverdig mindre solid enn de andre. Om noe synes jeg den bruker i overkant solide materialer og skulle ønsket meg noe som var lettere. Men materialene må kanskje ha litt struktur og stivhet for å få god nok funksjon? Ideelt sett kunne jeg tenkt meg å bruke noe chair kit-lignende i kombinasjon med skum-underlag. Det har jeg nesten alltid med meg uansett, så det ville potensielt hatt de samme fordelene som sitteplate, samtidig som det er lettere og forsvare vekten av ett skumunderlag + chair kit da det har større/flere bruksområder. Men har aldri sett noe sånt i bruk, så det kan vel være ett hint om at det ikke er så lett å få til i praksis. Ellers har jeg samme erfaringer som deg @Niri F., sitteplate funker omtrent hvor som helst og kan brukes helt bekymringsløst. Jeg fikk prøvesitte magasinet sin for første gang på en av Fjellforums familetreff, og da var det ingen vei tilbake. Det ble handlet inn umiddelbart etter vi kom hjem

Fikk med ett sånt som give-away på ett eller annet nettkjøp for mange år siden. Etter å ha ligget urørt i en skuff i 8-9 år bestemte jeg meg for å knyte det opp, fjerne spennene og legge det i bunken med vanlig snører. De som blir brukt. En ting må jeg si, mann bør huske å knyte opp disse før en havner i en alt for kjinkig situasjon, for det krevde både konsentrasjon, finmotorikk og ett snev tålmodighet. Så konklusjonen blir at det finnes definitivt mer praktiske måter å “pakke” snøre på, som er mye raskere både å kveile opp og rulle ut. Men at det kan være ett greit alternativ til strikking hvis en skal få tida til å gå, det kan jeg være med på

Jeg kjøpte Latok Mountain for 1,5 år siden. Jeg vurderte Falketind, men det jeg var på utkikk etter var egentlig ett litt lettere og mer pakkvennlig alternativ til Klättermusen Brede (som ikke er pakkbar i det hele tatt), hovedsakelig til bruk på vinterfjellet. Jeg landet derfor på Latok. Det jeg liker er at den har noe tykkere og stivere stoff i hette og skulderparti, samtidig som materialet i resten av jakka er ganske lett (sammenlignbart med Falketind). Jeg trur det gir en stivere hette som holder formen bedre og ikke klistrer seg til hodet i samme grad når det blåser litt friskt, samtidig som totalvekt og pakkbarhet er langt bedre enn KM Brede. Jeg liker også fasongen på Latok bedre enn Falketind. Vanskelig å sette ord på, men den er stor og romslig uten å oppleves som jeg har kjøpt en størrelse for stor. Mye av dette skyldes romslige ermer med generøs lengde. Ellers i året bruker jeg stort sett tynne membranjakker i Paclite e.l... så om jeg skulle hatt en universell membranjakke som fungeret OK til det meste, så ville jeg nok foretrukket Falketind eller en lignende jakke i samme vektklasse. Holdbarhet kan jeg ikke si så mye om. Forventninger til turtøy varierer fra person til person. Så lenge stoffet ikke delaminerer eller sømtapene løsner, opplever jeg det meste som vanntett nok, så lenge det får en vask og en dusj med impregnering en gang i blant. Jeg har ikke rukket å tilbringe sykt mange dager i vinterfjellet siden desember 2023, så med unntak av fiskeblod på ermene (som vises veldig bra på gul jakke 😄) så ser den nesten ny ut, og oppleves fortsatt vanntett.

Med intensjon om å komme meg på en tur jeg egentlig ikke har tid til, vurderer jeg å ta med laptopen i sekken så jeg kan jobbe på vei til/fra turområdet. I den forbindelse har jeg sett etter noe som kan beskytte laptopen på tur. Det var egentlig overraskende vanskelig å finne noe som virker egnet. Hadde sett for meg noe ala ekstra stor kartmappe ...mulig jeg bare har mistet min google-fu. Uansett, valget falt (i første omgang) på Matador Laptop base layer. Planen var å kjøpe en Peak design small camera cube i samme slengen, siden de hadde den i samme butikk, men den ble utsolgt mens den lå i handlekurven.. penger spart? Nja, nei, tja... havner nok i handlekurven igjen på ett senere tidspunkt.

Min fotointeresse startet omtrent som TS. Jeg ville bare ta bedre bilder på tur, men hadde ingen interesse i å fordype meg i det overveldende fotouniverset. Det var ikke det jeg ville bruke tiden min på. Men det baller på seg… Akkurat som med annet turutstyr så kommer oppgraderings-syken snikende når du føler at utstyr eller kompetanse holder deg tilbake. Når du kommer hjem fra tur og ser at bildene du hadde størst forventninger til er uskarpe pga. for lang lukkertid, eller for mørke / støyete pga. lyssvak optikk/dårlig ytelse på høy ISO så er det plutslig sådd, det lille kornet som skal til for at mer og mer tid og resursser går med på å forbedre fotoutstyr og kompetanse. Jeg vil si at det er en slik “organisk” utvikling av fotointeressen er en fornuftig vei å gå, selv om du kanskje går glipp av noen opptak som ville vært mulig med bedre utstyr eller kompetanse, så er det vanskelig å velge riktig utstyr før du vet hvorfor du trenger det og hvilke fototekniske utfordringer det skal løse. Jeg vil si at foto blir mer interessant når jeg forstår mer av det grunnleggende, og har utstyr som gir meg mer marginer i vansklige situasjoner, men etterhvert som interessen for dette tar seg opp så er det lurt å være litt selvkritisk og ikke la seg rive med av utstyrshysteriet, som fort kan skje når man begynner å jakte på marginer. Det høres ikke ut som du er i faresonen, men det skjedde med meg selv om utgangspunktet var ganske likt. Så ingen er immun Video har jeg med overlegg holdt meg langt unna, jeg har ramlet nedi mange nok kaninhull allerede.

Er det merkelig, eller er det bare statistikk? Jo mer erfaring, jo flere potensielt farlige situasjoner har du utsatt deg for. Jeg mener selv at jeg er forholdsvis kompetent og over middels opptatt av sikkerhet, og selv om jeg liker å være ute er jeg heller ikke den med mest døgn ute, allikavel har jeg klart å havne i situasjoner hvor jeg trur tilfeldigheter og flaks har vært på min side og er litt mer avgjørende for at jeg sitter her enn jeg liker å tenke.

Ut fra beskrivelsen, eller mangel på, klarer jeg ikke helt å se for meg forholdene du hadde på natta og hva som evt. kan forbedres. Uansett er det noen ting som aldri er dumt; - bunnduk som hindrer avdamping fra bakken - god ventilasjon - varm nok sovepose (jeg opplever at de fleste sommerposer som regel blir for kalde på sommeren, men pass på at den ikke blir for varm, og luft / tørk den godt på dagtid slik at fukt ikke bygger seg opp over flere dager) - ett bra liggeunderlag som gir god isolasjon mot bakken (viktig på sommeren også. - unngå matlaging/koking i teltet på kveldstid, evt. luft veldig godt mens du holder på.

softshell er ett lite spesifikt begrep, som ikke sier stort om materialene som er brukt. iaf. ikke etter det ble ett populært markedsføringsbegrep. Jeg har klær markedsført som “softshell”, med både ull, gore-tex membran, windstopper og mye annet rart som ikke nødvendigvis er helt i tråd med den opprinnelige intensjonen. Personlig synes jeg Keb o.l. plagg er faller inn under definisjonen softshell mtp. funksjon og bruksområde, selv om jeg i dagligtale bruker det like uspesifikke begrepet “turbukse” Alle buksene jeg har med lomme for kneputer har bomullsblanding i en eller annen grad, men jeg har noen kneputer med borrelås som jeg bruker på skytebanen, hvis det kan være ett alternativ. Ellers har jeg hørt litt positiv omtale av Baerskin buksene, som er cordura nylon, men ikke prøvd selv.

Gratulerer med ovn og telt. Håper det innfrir og at dere får mange fine turer!

Takker for tips! Når det gjelder bruddstyrke er jeg litt ambivalent. Jeg hater jo når snøret ryker, og det skjer jo gjerne i skjøten, men samtidig har jo Jakt og fiske ett poeng i at det er greit å vite hvor snøret ryker hvis det først kommer til å ryke.

Interessant. Jeg er en enkel, lavterskel-fisker, som alltid har brukt uni til alt Men ser ut som Albright kanskje kan være lettere å knyte med tjukke fortommer. Synes uni er litt keitete til f.eks. kystmeite der fortommen blir ganske grov ifht. multisnøret. Skal prøve Albright neste gang. FG... får meg til å tenke på en gammel nabo jeg hadde en gang i tiden. Han kjøpte sin første PC når han var 89 år. Jeg var innom jevnt og trutt de første ukene og hjalp han i gang til han var sånn høvelig selvgående. Så var det ett opphold på noen uker før jeg stakk innom for å se hvordan han klarte seg. Jo da, han mente selv det gikk ganske bra, men han så fram til at han ble litt eldre og fikk bedre tid til å holde på med PC'en Det oppsummerer nok mine tanker om FG-knute ganske bra.. en gang i framtiden, når jeg får skikkelig god tid

Ferdige kit er vel en forretningside for å sko seg på de har tatt det for gitt at du alltid kan gå til butikken på hjørnet å kjøpe det du trenger, som plutselig innser at dette systemet er sårbart. Nå er det jo heller ikke sånn at kassen må stå urørt i 10 år, til alt må kastes. Fult mulig å se på det som en oppstarts-pakke, og gradvis bruke/erstatte til man er over i ett tilsvarende system som du har. Jeg prøver selv å ha ett roterende buffer med "beredskapsmat", men litt av utfordringen er å få brukt nok av det i hverdagen. Ting med lang holdbarhet er hverken særlig godt og ofte ikke veldig sunt/næringsrikt heller, så det hender at ting går ut på dato før jeg får brukt det. Alt i alt synes jeg det er bra at både myndighetene og folk flest har våknet fra flere tiår med forsømt beredskapstenking. At det kan bli litt vel mye blest rundt det en periode før det normaliserer seg, er til å leve med. Det er aldri dumt å tenke to skritt fram og ha/tilegne seg nødvendige evner og resurser til å klare seg gjennom ei knipe, bare så synd at omstendighetene må bli så prekære før vi våkner fra bobla.

@TorTur Jeg har Gamme 6, men jeg har ikke så mye spesifikt å bidra med der, det blir litt mer generelt. Det er rett og slett ikke veldig lenge siden jeg oppgraderte fra Lavvo 6, så bruken har vært minimal. Dette er helt riktig. Jeg har aldri bært hverken Lavvo 6 eller Gamme 6 i ryggsekk. Her er det pulk, kano, snøscooter eller umiddelbar nærhet til bilvei som gjelder. Jeg sier ikke at det ikke kan gå, men for meg går ikke kost/nytte-regnskapet opp hvis jeg må bære det på ryggen. Ja og nei. Vedfyring varmer godt og det er utrolig digg å ha en plass å varme seg og være sosial når kvikksølvet kryper langt ned i det blå. Men så fram til at du ikke tenker å sitte fyringsvakt for din kjære så blir natta akkurat like kald som i ett vanlig telt. Kanskje kaldere til og med. Det er ett stort telt med mye volum og stor takhøyde som gjør at det teoretisk sett kan bli noen grader kaldere enn ett typisk fjelltelt med mindre volum. I tillegg så er det fort gjort å gå på en liten smell hvis man fyrer helt til man kryper i posen; enten ved at man blir for varm og blir kald av svette senere på natten, eller at man legger seg med åpen sovepose, dropper ullundertøy e.l. for å ikke bli for varm, og våkner senere på natta av at man fryser. Så må mann være mentalt forberedt på logistikken ifm. "hot tenting". Ja, det er utrolig digg å ha den varmekilden når alt er oppe å går, men veien dit er ikke alltid så idyllisk som på hardt redigerte youtube videoer. Det lille jeg har rukket å prøve, så synes jeg Gamme er langt å foretrekke over Lavvo, men det er fortsatt en del mikk-makk med rigging av telt og vedovn før det er innflyttingsklart. Det er også når det er skikkelig kaldt og du virkelig vil ha ovn, at det er skikkelig udigg å fikle med metalldeler. Og når alt er rigget og klart skal det sankes ved. Tørr ved. Dette kan være utfordrende, både i teknisk forstand - å finne brukbar fyringsved, og juridisk - hva du har lov å forsyne deg av. Ungene liker å hjelpe til med vedsankning, så her bør det være mulig å få hjelp, men mine er ikke alltid like god til å identifisere hva som egner seg til fyring - så regn med å bidra en god del selv også For tidlig å si. Så langt synes jeg enkelheten ved kuppel over lavvo/pyramide, og at innvendig areal er mer utnyttbart absolutt er verdt vekt-tillegget over Lavvo 6. Jeg har ikke klart å lokke med hele familien på vintertur, men på sommeren en det veldig god plass til 2 voksne, 2 tenåringer og en hund. Jeg kjøpte Lavvo 6 først fordi jeg prioriterte vekt, men i realiteten så er begge for tunge og lite pakkvennlig til at jeg gidder å stappe de i sekken, så Gamme 6 er iaf. favoritten blant de to. Jeg kjøpte Nortent sin titanovn. Den er ganske liten, men den er lett og har glassvinduer på 3 sider, som gir behagelig lys og god stemning i teltet. Vekt er ikke superviktig sånn som den brukes nå, men det skader heller ikke å holde vekten litt under kontroll. Men jeg hadde også en baktanke om å kunne bruke den på solo-turer med ett lettere 1-2 person telt. Så langt har jeg ikke kommet, men jeg liker å ha den muligheten uten at det trigger behov for ny ovn. Det blir nok turutstyr uansett. Energieffektivitet på selve ovnen er nok ikke en veldig viktig parameter når du fyrer i uisolert telt. Varmetapet vil være så stort at effektiviteten på ovnen blir en dråpe i havet i den store sammenhengen. Det du får med større og tyngre ovner er muligheten til å legge inn større kubber og større, mer solide føtter som gir bedre stabilitet. Matlaging synes jeg fungerer greit, men en større ovn gir kanskje mulighet til å ha ulike soner med ulik varme... i teorien. Jeg har bare prøvd den ovnen jeg selv har. PC er nok både lunere, mer gnistsikkert og bedre ifht. kondens, så med tanke på at teltet uansett er tungt og stort så skal jeg innrømme å ha tenkt tanken selv, men jeg er redd at den ekstra vekten og pakkvolumet blir i overkant mye. Spesielt i pulk og kano, er ikke dette helt uviktig, men selv i bil og snøscooter opplever jeg at vi av og til når bag-limit med det utstyret vi har nå. Jeg har foreløpig ikke hatt problem med at gnister har brent hull i nylonduken, så selv om det sikkert kan skje, så er det ikke ett veldig stort problem. Nortent titanovn i Lavvo 6

Enig med det som er sagt over her. Det er også noe med situasjonene der dunbuksa tas fram. Selv om det er relativt mye enklere å dra den utenpå skallbukse eller turbukse, så er det litt bal - så det blir bare gjort når jeg er skikkelig (eller i camp, når jeg vet at aktivitetsnivået blir lavere). I slike situasjoner, hvor jeg allerede har begynt å bli kald, er det veldig lite fristende å starte med å ta av klær før jeg kan ta på mer klær. Ikke bare mister jeg mye av den lille varmen jeg har, men som regel er jeg allerede enda kaldere på hendene/fingrene enn på beina, så da er det veldig greit å unngå kompliserte prosedyrer som krever finmotorikk i fingrene. I motsatt ende, når dunbuksa skal av igjen, så kan dette også gjøres uten at dyrebar varme går tapt i skifteprosessen. Som igjen bidrar til at mann ikke fristes til å gå lengre enn mann burde med dunbuksen på, slik at den blir klam og fuktig. Det er selvsagt ingen regel uten unntak, og under visse kombinasjoner av aktivitet og værforhold gir det mening å ha dunbuksa under skallbukse, men det er så sjelden at det er ikke noe jeg ville tatt hensyn til ved valg av skallbukse. For min del snakker vi kanskje under 5% av bruksområdet. F.eks. hvis jeg skal ut av teltet å sjekke fiskesnører i snøvær.

Bra jeg handlet før skattemelding kom, ellers hadde det ikke blitt noe sovepose på datteren dette året 🤪

Her er jeg egentlig veldig enig, men det kommer litt an på typen terreng. Hvis jeg skal gå lange etapper med mye spiss stein, så blir jeg veldig sliten under foten når jeg har typiske joggesko med myk yttersåle. En stivere og tykkere yttersåle fordeler trykket bedre og gjør at jeg blir mindre sliten og får mindre vondt under foten på slike etapper. Dette gjelder ett fåtall av turene jeg går, men når det er aktuelt, så ofrer jeg gladelig følelse med underlaget for å føle de steinene litt mindre Når jeg blir sliten har jeg også en tendens til å ikke alltid løfte beina nok, og dermed sparke tærne i stein/berg som stikker opp. Dette er sikkert vondt for alle, men med en heller stusselig ansamling av gamle og skrøpelige tær, så er hver slik hendelse som å stikke en kniv i foten og vri den rundt. Så en litt mer solid tåkappe enn man normalt finner på joggesko/terrengsko er gull verdt og noe jeg aktivt ser etter når jeg vurderer nye sko for bruk i fjellet. At mellomsålen i Olympus kunne vært tynnere, vil nok flere være enig i, men der og da var det noe jeg satte pris på siden det fungerte veldig bra ifht. slitasjeskaden jeg har. Nå som jeg har gått mer i sko med tynnere, nøytral såle føler jeg at foten er bedre trent og at demping nok ikke er like viktig som før. Det kan nok virke som egenskapene Olympus byr på er mindre viktig for unge(?), friske og altetende føtter Ville bare forsikre meg om at du visste om modellen og har gjort deg opp en mening om, og evt. hvor/når, du kan ha nytte av den