Jump to content

aico

+Sponsor
  • Posts

    287
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

Everything posted by aico

  1. Jeg deler mange av dine vurderinger mhp turbukser. Har vurdert Makke flere ganger, men prøver å begrense meg litt fra å akkumulere for stor turgarderobe, så foreløpig har jeg ikke egen erfaring med den. Blant de jeg har erfaring med, så synes jeg at Revolution Race GP Pro rescue på mange måter er en forbedret Keb. Og Keb har stort sett fått ligge i skapet etter GP pro rescue kom i hus. Keb føles litt mer polert, så kanskje kvaliteten ligger ett hakk over på Keb (det gjenstår å se), men i alle fall i design, snitt og tekniske detaljer går i favør av GP pro rescue for min del. Og den er på tilbud nå. [Hidden Content]
  2. Eller ca. 20% av en gjennomsnittlig brutto norsk månedslønn. Ikke at jeg liker å betale mer enn jeg må, men ting er generelt for billig. Hadde nok vært bra om vi måtte planlegge forbruk litt mer, gjøre litt hardere prioriteringer og spare litt lengre for å få råd til det vi ønsker oss. Det er vanskelig å ta overpris i ett marked med konkurranse, så hvis Helsport fortsatt selger telt, så er vel prisen riktig, uansett hva vi skulle ønske at den var.
  3. Jeg må nesten svare, siden jeg kjenner meg veldig igjen i turopplegget ditt. I fjor sommer gikk jeg på Galdhøpiggen med to 9-åringer, og vi hadde også Raubergstulen som utgangspunkt. Jeg er ikke alenefar, men når det kommer til litt mer krevende fjellturer, vinterturer og teltliv, så er jeg i praksis det. Der det kanskje skiller litt er i «oppladningen» til denne turen. Jenta har drømt om å gå på toppen av Galdhøpiggen siden hun var 4, og mast konstant fra hu var 7 (for hun hadde lest i en av turbøkene mine at det var den anbefalte minste-alderen). Og guttungen var ikke direkte uinteressert han heller. Jeg vet ikke hvor mye som er min fortjeneste, men jeg er utrolig heldig - begge er veldig glad i å være på tur og begge elsker å ligge i telt (året rundt). Galdhøpiggen i finvær, midt i fellesferien innfrir på ingen måte drømmen om å vandre i fred og ro i urørt natur, for det er stinn brakke. Men nettopp fordi begge hadde gledet seg sånn, så lenge, så ble det en veldig betydningsfull tur for meg. Rent praktisk, så er det ikke noe problem å gå turen for normalt aktive 9-åringer. Her er det underliggende motivasjon og turglede som avgjør hvor gøy eller vanskelig det blir. Sånn sett er det nok også lurt å starte fra Raubergstulen/Juvass sida, ettersom brekryssinga blir ett nytt og spennende innslag for ungene og litt variasjon fra å bare traske i steinura. Min anekdotiske erfaring er også at det er at det er lurt å dra med ei gruppe organisert fra Raubergstulen, og da helst den første avgangen på morgenen. De har/hadde utrolig hyggelige breførere og startet før gruppene fra Juvass, så vi slapp unna mye køgåing. Hvis ungene har lyst, så er dette en tur vel verdt å gå, til tross for at den er i overkant kommersiell. Men som alle andre har nevnt, ta det i ungenes tempo. Det er skummelt å la voksne ambisjoner og drømmer bestemme turmålene. Raubergstulen var sannsynligvis den fineste leie-teltplassen vi lå på i fjor sommer. Veldig fine omgivelser og trivelig betjening: Topp-lykke:
  4. Ingen kan påstå at Victorinox går over styr for å fornye seg og sørge for at verktøy utvalget på SAK-modellene er tidsriktig og i tråd med dagens behov, men det er bra kvalitet ifht. prisen og noen ganger finner du en modell med mesteparten av det du trenger uten alt for mye en ikke har bruk for. Jeg er av den sorten som aldri la ut på overnattingstur uten en Leatherman. Gjerne en av de store og aldri noe mindre enn en Skeletool. Første gang jeg virkelig prøvde å pushe meg selv til å få ned vekta ifm en fjelltur tvingte jeg meg selv til å pakke i en 35L sekk. Alt jeg trengte for en 4-dagers høsttur på Dovre. Av gammel vane slengte jeg Wave’en oppi, men selv om det alltids var plass så skjønte jeg at hvis den sekken ikke skulle bli veldig vond å bære, så måtte jeg utfordre meg selv litt. Etter noen tøffe runder med meg selv ble Wave’en byttet ut med en Victorinox Cadet. Før den turen hadde jeg aldri tatt Swiss Army knivene på alvor, men den utførte alle multitool oppgaver jeg støtte på uten problem. Etterpå har det blitt noen flere SAK modeller, så jeg kan variere litt etter behov. Rambler er min minste. Jeg synes stort sett ikke det er verdt den minimale vektbesparelsen det utgjør å velge en så liten multitool fremfor en med litt mer praktisk størrelse, men en og annen gang kan også den være ett godt alternativ ifht. ingenting. Jeg synes uansett den er ett marginalt bedre valg enn classic, selv om den ofte kommer i skyggen av sistnevnte. Min største p.t. er en Pioneer X, men den blir nok solgt. Den blir rett og slett for tung ifht. hva den tilbyr av funksjoner.
  5. @KjartanE, det der ligner veldig på den «pakk-greie-tingen» som fulgte med Fjellduken Pro jeg kjøpte denne uka. Jeg kjøpte min superlight tarp i 2018, og da var det en klassisk tynn pakkpose med snorlukking. Noe har tydeligvis skjedd og det er ikke til det bedre. Hva som ligger bak er vanskelig å vite, alle som jobber i en forsyninglinje vet at selv ganske banale råvarer kan være nesten umulig å fremskaffe nå etter noen år med pandemi og en dæsj med krig. Hva enn som ligger bak, så bør Helsport få tilbakemelding om at vi ikke liker denne endringen. Jeg vet ikke om Fjellduken har vært levert med en bedre løsning før, men jeg skal uansett sende de ett forbedringsforslag
  6. Jeg har aldri prøvd dette trikset, og heller aldri vært fristet. Når det er sagt, så har jeg vært med på kontrollert sprengning av en helt ny og ubrukt gassboks. Og jeg ble litt overrasket over det som beskrives her. På en full primusboks som blir varmet veldig raskt, dvs. ligger i ett oljefyrt "bål", så går det overraskende lang tid før bunnen "popper", og lengre enn forventet fra bunnen "popper" til boksen eksploderer. Selve brenneren er en x-faktor her, som kanskje påvirker trykkurve og hendelsesforløp på en måte som ikke er sammenlignbart med en frittstående gassboks, men jeg er fortsatt overrasket over at dette har skjedd tilsynelatende veldig raskt og uten forvarsel - "pop".
  7. Jeg har samme tarp selv, og selv om størrelsen på pakkposen ikke har plaget meg så er det ikke umulig at jeg ville opplevd f.eks en 50% større pakkpose til å ha større fordeler enn ulemper. Det er vanskelig å si.. uansett sliter jeg med å se hvordan størrelsen på pakkposen sier noe om firmaets kommersielle filosofi. Ett firma som skal overleve, utvikle seg og overholde forpliktelser overfor kundene (og eierne) sine må være kommersielle, så det er ikke noe implisitt galt i det. At funksjon eller kvalitet noen ganger får lide under jakten på profitt og bedre marginer er noe som skjer i nesten alle firma i en eller annen grad. Jeg klarer fortsatt ikke helt å se at en liten (kanskje nesten litt for liten) pakkpose er ett åpenbart tegn på at funksjon er ofret til fordel for profitt/marginer, Når du markedsfører noe som "Super Light" så sikter du deg kanskje inn mot en målgruppe som er villig til å gjøre tannpuss til en unødvendig klønete seanse for å spare 3 gram. Da er det ikke urimelig å anta at samme målgruppe er villig til å spandere ett minutt ekstra for å kunne pakke tarpen så liten og lett som mulig. Nå er det ikke dermed sagt at jeg ikke har noen horn i siden hos Helsport, jeg har mange, men akkurat den pakkposen har jeg null problem med. Derimot kan vi godt prate om den pakk-greie-tingen som de sender med Fjellduken Pro jeg nettopp kjøpte fra de.... Den ga meg ett klassisk Helsport-moment, med "Hva F... tenkte de på der?"
  8. Da jeg oppdaget at det var kommet en Bergans-butikk i sentrum for en liten stund tilbake (selv om butikken kan ha vært der ganske lenge uten at jeg har lagt merke til den) , så tok jeg en runde inn for å sjekke utvalget. Det var en rask seanse. Nå ser jeg ofte etter ganske spesifikke ting, så kanskje var det litt derfor ingenting fenget oppmerksomheten min, men i alle fall gikk jeg derfra uten å merke noen rykninger i lommeboka. Merkelig nok har jeg endt opp med 4 Bergansprodukt i den korte tiden som har gått etter den nedslående befaringen. En Bekkely hybridbukse, som er en av de beste løsningene jeg har sett på en hybridbukse, utfra hva jeg ser etter. En ganske kjedelig grønnfarge, men helt OK mtp. litt kombinasjonsbruk til jakt. En Antarctic Expedition jakke. Fra Finn riktig nok, men helt lik den som fortsatt er i kolleksjonen. En Helium 55 lettvektssekk. Hadde kanskje landet på noe enda lettere om jeg hadde brukt mer tid på research, men den virker helt grei, akkurat passe størrelse, perfekt timing nå rett før barmarkssesongen setter inn, kurant pris på XXL nå i helga og null tid surret bort på research. En Vengetind rompetaske. Hadde sett meg ut Norrøna sin Bitihorn, men til tross for mindre volum så hadde Bergans sin bedre løsninger for min bruk, og kostet ca. halvparten av Norrøna nå i helga. Wow, det ble mye off topic, …men det var iaf ikke jeg som begynte
  9. Ikke alltid størrelsen det kommer an på nei. En hverdagshelt som sjelden forlater lomma DF2 wharncliffe er faktisk min første wharncliffe, og nyeste tilskudd i DF2 familien. Heldigvis har DF2 noen nebbete småsøsken som i stor grad har dekket over behovet for en wharncliffe frem til den kom i hus. Selv om jeg stort sett foretrekker DF2 pga. bedre grep, så er det helt latterlig hvor bra disse småtassene presterer.
  10. Hvis jeg har forstått bruksområdet rett, så ville jeg gått for en vanlig langermet skjorte med knepping. Selv G-1000 og lignende blir fort i tetteste laget om du kun trenger beskyttelse mot sol og kvister når sommervarmen for alvor setter inn. Det finnes ett og annet med glidelås i tilsvarende materialer, men utvalget av (kneppe)skjorter som er tiltenkt dette bruksområdet er uendelig mye større. Og kneppingen gir ekstra ventilasjon på kjøpet. Du får skjorter med spesifisert solbeskyttelse (UPF), ermer som kan kneppes fast i opprullet posisjon så de ikke sklir ned igjen, ventilasjonsåpninger, og noen er forhåndsbehandlet med insektmiddel for de som måtte ha det behovet. Nærmest uendelige muligheter for alle slags behov.. Jeg bestilte nylig en Fjällräven Abisko trekking shirt for tilnærmet samme bruk. Dessverre var den veldig stor i størrelsen, så jeg returnerte den i størrelse S uten å ta meg bryet med å prøve XS, da jeg frykter den også blir for stor. Men jeg liker konseptet, så for noen som ikke er fult så spinkel trur jeg det kan det være en bra skjorte til det behovet du beskriver. [Hidden Content] Jeg bestilte også en Abisko sun hoodie som passet helt greit i small. Den har ikke noen form for åpning, så det blir litt på sidelinjen av det du tenker deg, men nevner den allikevel, siden den er veldig lett og luftig. Ikke vært mange soldager her i Bartistan etter den dumpet ned i postkassen, men har fått prøvd den på ett par turer og jeg har trua på at denne kan bli veldig god når jeg vil gjemme meg litt fra sola i åpent lende. I skogen kan det nok være gunstig med ett glattere stoff, da denne nok lettere vil fange smågreiner o.l.
  11. aico

    Dnt kurs

    Jeg har vært med på flere klatrekurs og brekurs i regi av Trondhjem Turistforenings fjellsportgruppe, og dette var veldig gode kurs (så vidt jeg kan bedømme i mangel på andre referanser). Har ikke noe å utsette på det tekniske og faglige, og i tillegg er det en utrolig bra måte å møte likesinnede, finne nye tur-/klatrevenner og høre på de mer erfarne fjellgeitene fortelle turskrøner som alltid er underholdende og rett som det er gir påfyll av ideer og inspirasjon til egne turplaner. Nå er det vel lett en 16-17 år siden jeg deltok på siste kurs eller fellestur gjennom TTF, men gitt at min erfaring fortsatt gjenspeiler det kursopplegget DNT har i dag, så er det bare å komme seg på kurs!
  12. Her var det kun snakk om ArcTeryx, så det er jo absolutt i den kategorien Nå skal jeg ta på egen kappe at jeg aldri har satt meg inn i garantiordningen til ArcTeryx, så kan hende noe av det kunne vært reparert eller erstattet på garanti. GTX plaggene jeg har hatt problemer med var ikke spesielt nye, men veldig lite brukt… så tviler på at jeg hadde kommet så langt med ett garantkrav. Hos Norrøna og Bergans har jeg veldig god erfaring med både garanti-reparasjoner og betalte reparasjoner. Men har ikke hatt på langt nær så mye problemer med de merkene som med AT, til tross for mer klær og utstyr fra de opp gjennom tiden.
  13. Jeg er skeptisk til Arc’Teryx De får jevnt over mye skryt, men jeg har iaf. ikke vært heldig. Jeg har en GTX bib som begynner å dra på åra. Den har det ikke vært noe tull med, men det er heller ikke ett plagg som blir mye brukt. Samme med en veldig tynn vindjakke som gjerne brukes flere ganger i uka fra tidlig vår til godt utpå høsten. Ikke noe tull. Utover det så har jeg hatt GTX jakker som har delaminert nesten uten bruk, sveisede sømmer som går opp etter minimal bruk, strikken i livet har løsnet på flere softshelljakker pga. dårlige sømmer. Har også noen fleeceplagg med dårlige sømmer som begynner å gå opp hist og pist. Ingen av disse erfaringene er dagsferske, så vanskelig å si om dette er relevant i dag. Etter ett lite opphold (delvis pga. manglende tillit) kjøpte jeg noen nye AT plagg i vinter, så får vi se hvordan de holder sammen.
  14. Jeg har en del betenkeligheter med RR, men i motsetning til @Stv så er det nettopp passformen som har fått meg til å svelge den kamelen ett par ganger. Jeg er en spinkel type, så det kan være spesielt vanskelig å finne friluftsbukser som ikke blir komisk vide. Jeg har en GPX rescue pro bukse og en Adrenaline outdoor jeans. GPX rescue pro er nærmest en skamløs kopi av Fjällräven Keb (en av grunnene til at jeg har betenkeligheter), men den passer bedre og blir dermed brukt mer. Kvaliteten føles ikke som den er på samme nivå som FR, men så langt har den holdt sammen uten problem. Adrenaline er VELDIG tight, og kanskje først og fremst laget for å se bra ut. Jeg synes den er perfekt til å både være funksjonell OG se tilnærmet normal ut, når turen legges i mer bynære strøk, kanskje med en tur innom butikken eller ett kaffebesøk på veien. I skogen bryr jeg meg ikke om hvordan jeg ser ut, men synes det er greit å ikke se ut som en tømmerhugger når jeg prøver å være aktiv selv om omgivelsene er mindre naturlige. Også på denne buksen føles stoffet litt stivt og «billig», men det fungerer greit og har masse stretch, så den tighte passformen er ikke til hinder for bevegelighet. Jeg har ikke prøvd noen av membranplaggene, har ikke hatt planer om det, og nå ser det heller ikke ut som det er noe som kommer til å bli vurdert. Nå vurderer jeg faktisk den nye T-zip modellen. Den virker å være svært nærme akkurat den zip-off buksa jeg var på jakt etter i fjor.
  15. Uten at det er ett bevist valg, så har jeg etter de fleste praktiske definisjoner sluttet å se TV. Dermed har jeg heller ikke fått med meg at Monsen er på villspor igjen, sånn bortsett fra at aktiviteten i denne tråden har vært ett tydelig hint. Tok meg tid til å lese litt i tråden, og er oppriktig overrasket over hvor skuffet enkelte er over Monsen og hvilke forventninger som stilles til hva han skal produsere. Dvs. litt av den underliggende mekanismen kan jeg skjønne, Monsen er ett sterkt merkenavn, så noen forventninger vil alltid ligge der når navnet preger en TV-produksjon. Men verden er jo helt annerledes enn da Monsen begynte å lage TV-programmer, den gang var det praktisk talt en ny sjanger - og han hadde i praksis monopol på den type innhold. Nå har vi en overflod av tilsvarende innhold, både på TV og strømming, og mye av det kan vi nok takke Monsen for, da han åpenbart har inspirert mange. Jeg trenger ikke lenger Monsen for å se Monsen. Så var det kjendiser på godt og vondt. Jeg må skrive noen ord om det også.. Siden jeg klarer meg uten TV, så klarer jeg meg helt fint uten kjendiser også. I tillegg så er jeg såpass heldig å ha unger som er interessert i natur og naturprogram, så de få gangene familien samles foran skjermen er det gjerne for å se naturprogram. Det er derimot hevet over tvil at når kjendiser som f.eks. Victor Sotberg er med i 71° Nord, så fører det til en større interesse for disse naturprogrammene. Og som forelder så synes jeg alt av naturprogram som utkonkurrerer f.eks Roblox, Minecraft og sosiale medier er ett kjempe pluss, selv om det involverer kjendiser. Så selv om disse kjendisene kanskje skremmer bort puristene og Monsens ur-publikum, så er det kanskje ett akseptabelt kompromiss og ett effektivt verktøy for å nå ut til ett nytt publikum og få flere interessert i natur og naturopplevelser? Vi andre kommer jo til å oppsøke naturen uansett. Og kanskje til og med smugtitte på programmene.. Som en personlig anekdote, litt på sidelinjen, så husker jeg fra den tida jeg selv fulgte med litt på TV at jeg ble mer interessert i 71° Nord igjen når de begynte med kjendisversjonen. Ikke fordi kjendisene interesserte meg, men fordi hele programmet endret seg fra å handle om allianser og taktisk spill, til samarbeid, samhold og naturopplevelser. Og jeg kjenner meg igjen i podcast-analogien ovenfor. Selv om kjendiser stort sett er helt irrelevante for meg i sin innarbeidede rolle, kommer de som regel positivt ut av slike program. Du kommer litt tettere innpå og bak fasaden, og kan av og til lære noe nyttig av- og om mennesker og mennesketyper med helt andre interesser og veivalg i livet. Noen har gått fra tilnærmet idiot-status til å rett ut imponere meg.
  16. Dette har du sikkert grublet mye på, og mistet mye nattesøvn over, de siste to årene Akkurat her har Brynje vært flinke med bruken, men ikke fult så flinke med å fremheve forskjellen. Pro-begrepet er så utvannet og misbrukt at det som oftest bare betyr at det finnes en billigere, mindre forseggjort utgave. Her er det akkurat samme jakka, bare i en versjon beregnet for organisasjoner og yrkesmessig bruk. M.a.o. "PROfesjonelle".
  17. aico

    Klättermusen Brede

    @jorsch2 Jeg skal ikke svare for Fenrisfrøya, men for min del er Brede først og fremst en vinterjakke. Dette skyldes først og fremst vekt og pakkvolum. På vår, sommer og høst er det mye mer sannsynlig at mann går uten skalljakke store deler av tiden, og Brede er rett og slett for stor og tung å ha i sekken sånn just in case. Det betyr ikke at det ikke er dager eller situasjoner ellers i året der den blir brukt, menn dette er heller unntakene enn regelen. Jeg skrev litt om dette i Brynje expedition-tråden. Jeg skulle gjerne hatt Brede hetten på en skalljakke i ett lettere og stivere membranmateriale. Den hetta kan være gull verdt uansett når på året mann råker ut for uvær, men da må det være i form av en lettere og mer pakkvennlig totalpakke.
  18. Så lenge skoene har ett membran, som f.eks Gore-tex, så er det dette som gjør skoen vanntett. Så lenge membranet er inntakt så er det i teorien altså ingen forskjell på vanntetthet. Men.. i praksis kan det være en opplevd forskjell. Går du på jakt på senhøsten, med søkkvått gress og lyng som piskes mot skoene dagen lang, så trur jeg at godt impregnert lær avlaster membranet bedre enn tekstil ville ha gjort. I tillegg vil det glatte, impregnerte læret lettere bli kvitt overskuddsvann på overflaten av skoen slik at den (i teorien) vil puste bedre og oppleves varmere under slike forhold. For en vanlig turgåer som går mye på sti og opplever mer varierte forhold over større deler av året kan det være fordelaktig med tekstilsko. De er typisk lettere, ikke fult så varme, mykere og puster bedre i tørr tilstand. Vanntrykket skoen utsettes for vil stort sett være mindre, typisk i form av nedbør, dammer og partier med våt vegetasjon, noe ett fungerende membran skal håndtere helt fint.
  19. @Kjell Iver Jeg har KM Brede 2.0, som veier 1045 gram (første versjon var visst enda tyngre 😲) Vekta på disse jakkene er absolutt en issue. Og de er like pakkbare som en europall… Så for meg er Brede en en-jakke-løsning. Dvs. at den brukes kun når jeg forventer å gå med den hele tiden (pga. gigantomaniske ventilasjonsmuligheter funker det ganske greit). Dette er jo typisk i stabilt drittvær på senhøsten og vinteren. For de som går lengre turer med pulk kan det sikkert både nødvendig og realistisk å kunne bytte til noe lettere, men det er ikke en jakke du bare stapper i sekken hvis du vil bytte på kortere turer. I forhold til prisen så blir det ett snevert bruksområde, men jeg må innrømme at jeg liker jakken. Den følelsen av en bombesikker barriere mot elementene kan være god å ha, enkelte dager. Konklusjonen etter ett års tid med Brede (som jeg antar er ganske lik Brynje mtp konstruksjon og tiltenkt bruk) er at jeg stadig finner den fram, og er glad for å ha den i tur-garderoben. Det er definitivt ett luksusprodukt, og sannsynligvis ikke noe godt valg for en turentusiast på stramt budsjett. Til tross for snevert bruksområde er den skikkelig god å finne fram når det er Brede-vær. Etter jeg rotet bort min arcteryx theta ar for ett par år siden har jeg bare hatt ytterpunktene med lettvekts-skalljakker og denne ekspedisjonsjakken. Erfaringen fra Brede er at en god hette i ett forholdsvis mykt og tykt materiale som ikke "flapprer" i vinden og har lite egenstøy er veldig behagelig (spesielt for en som er ekstra lydfølsom som følge av hørselsskade). Så det jeg har fått litt trua på nå, er en skalljakke som kombinerer en skikkelig solid hette med ett lettere materiale i kroppen. Altså noe som kan stappes i sekken uten å gi slipp på alt for mye av komforten som "ekspedisjonsjakka" tilbyr.
  20. Har ingen erfaring med hverken Brynje expedition eller andre klær med Schoeller membran-tekstiler, men det første som slår meg er at Brynje kanskje legger seg på en litt mer pragmatisk linje og skaper realistiske forventninger fremfor å sminke grisen. Faktum er jo at det de skriver her gjelder alle membran i større eller mindre grad. Hvis de faktisk har valgt ett membran som i sum gir bedre ytelse i vinterklima, er jo dette faktisk viktigere for ett ekspedisjonsplagg enn absolutt vanntetthet. En gang for lenge siden leste jeg en laboratorietest der det membran-tekstilet Schoeller tilbød den gangen, WB2000 elns(?), kom svært dårlig ut ifht. de andre. Delvis pga. det dårlige resultatet ble jeg aldri fristet til å kjøpe noen plagg i dette tekstilet. I ettertid ser jeg at dette kanskje var litt forutinntatt, da en laboratorietest med statisk test av vannsøyle og «pusteevne» kan være misvisende ifht. alle variablene som virker inn under vanlig bruk. Kanskje har Brynje gjort grundig forarbeid og valgt det beste kompromisset til den tiltenkte bruken, eller så kan de ha valgt den billigste løsningen som gir tilfredsstillende ytelse. Vanskelig å vite før en har prøvd både Brynje OG alternativene. Noe som er både for dyrt og tidkrevende for de fleste. Personlig hadde jeg tatt sjansen hvis jakka forøvrig har de riktige egenskapene. Gresset er sjelden mye grønnere på den andre siden, selv om det kan se sånn ut.
  21. Var innom Obs Sport i går, for å kjøpe reservedeler til en trampoline. Passerte ett tilbudsstativ på vei ut, og der hang det en ensom Haglöfs L.I.M. jakke i Paclite Plus, i min størrelse, til 800 kroner. Vet ikke hva de koster til vanlig, men det må være en bra pris, så den ble med hjem. Min nåværende Paclite jakke er ikke brukt opp enda, så den nye får nok henge i skapet en stund mens jeg bruker opp den gamle, men kjekt å slippe ut å kjøpe til full pris når den tid kommer. Og kjekt at det går an å gjøre gode kjøp på denne typen klær også.
  22. Bukse kommer litt an på, men på overkroppen kjører jeg nesten alltid lett vindjakke som utgangspunkt og evt. membranjakke og eller dunjakke i sekken ved behov. Det er mye lettere å regulere temperatur når mann går med vindjakke ettersom den isolerer minimalt i seg selv. Bare juster hvor mye du har under, og vipps er du happy camper. De tørker raskere, veier mindre og tar mindre plass enn softshell. Buksevalget er nok mindre "kritisk". På turer som går over flere dager velger jeg som regel en variant i turbuksekategorien, men det er kanskje vel så mye av gammel vane. De langrennsbuksene er gode å gå i, og det har jo litt å si når mann skal gå langt, men har du ca. samme Swix-bukse som meg, så er det en lomme som akkurat får plass til en telefon e.l. Håndlommer og kanskje en ekstra lomme eller to er ganskje kjekt på tur, og vel fremme på hytta så er det ingen tvil om at turbukse er å foretrekke over langrennsbukse. Membran, om så bare på fremsiden er ikke noe stas som innendørsbekledning. Ikke at jeg er anti softshell, men straks mann skal bære med seg alt mann trenger for flere dager, så er det sjelden ønskelig å ha for mye overlappende funksjonalitet, for det betyr som regel at du må bære mer. Softshell har etterhvert blitt så utvasket og misbrukt begrep at det i seg selv knapt sier noe nyttig om egenskapene til ett plagg, men felles for det aller meste som kalles eller markedsføres som softshell er at det kombinerer en eller annen form for ytterjakke-egenskaper (vind-/vannavvisende) med en eller annen grad av mellomlagsegenskaper (isolasjon). Ettersom disse lagene ikke kan brukes hver for seg, er du mer fastlåst mtp. hvordan du kan regulere temperatur og hvordan den totale massen av klær kan kombineres til ønsket behov.
  23. Takk for svar, @Dompappen Maks 3 overnattinger er i praksis opptil 4 dager på ski. Men som du sier, det er langt å gå og mye som kan lage trøbbel for fremdriften, så det kan fortsatt bli litt i overkant ambisiøst Etter jeg postet innlegget, så har jeg tenkt mer og mer på at jeg bør starte i det små og gjøre meg mer kjent i området i form av kortere turer før jeg gaper over hele distansen. P.t. så heller jeg mest mot at årets versjon blir haik til Aunegrenda/Nordpå og gå kvistet løype derfra via Kjølihytta. Når den tid kommer, så trur jeg det lureste/sikreste er å gå rett over til Vikvarvet/Selbu og videre på kvistet løype via Schultzhytta, Storerikvollen, Nedalshytta. Kanskje ikke det mest spennende rutevalget ettersom det er området mellom Gauldalen og Tydalen jeg er mest interessert i, men det får jeg heller utforske mer i form av ymse dagsturer eller lure med meg noen på fellestur. På solotur er det lov å være litt feig. Teoretisk mulig å klare den ruta på 4 dager, hvis vær, føre og den fysiske formen smiler
  24. Jeg vil innlede med å si at dette bare var en helt impulsiv idé som poppet opp i ett virvar av tanker ifm. påskeforberedelser, men absolutt en forførende idé som ikke vil slippe taket. Den grunnleggende ideen er å gjøre om transportetappen mellom første aktivitet i påska til andre del av påska, fra å være en biltur til å bli en skitur/telttur. Første del av Påska blir, tradisjonen tro, en telttur med ungene i Palmehelgen. Dette vil foregå en eller annen plass i området mellom Håen, Samsjøen, Burusjøen og Skilbreitjønna (merket "1" på kartutsnittet). Andre del av påska blir det hytteferie i Stugudal (hyttefeltet merket "2" på kartutsnittet). Jeg ser jo, at med litt (les: "ganske mye") planlegging så klarer jeg å få organisert så unger og nødvendig bagasje sendes rundt med bil, mens jeg kan tusle over på ski. Noen utfordringer: Selv om jeg har tuslet en del i områdene rundt utgangspunktet (1) og sluttpunktet (2), så er det store områder i mellom som jeg aldri har satt mine ben. Dette er egentlig like mye en motivasjon da det er nesten flaut å være så lite bevandret i nærområdene sine, ikke en gang Rensfjellrennet kan jeg skryte på meg. Men det er også avskrekkende ettersom det blir en solotur som sikkerhetsmessig må legges opp som en vintertur, selv om det teknisk sett er såkalt skuldersesong. Dvs. at sikkerhetsmarginer har prioritet over alt annet. Jeg er egentlig ikke noe solotur-type heller, så varsellampene blinker litt allerede her. Til tross for mye snø i år, så er det lite tele og ganske avblåst i høyden enkelte plasser. Dermed er det stor sjanse for barflekker i høyden og mye åpent vann hvis temperaturene fortsetter å ligge på plussiden store deler av døgnet. Noen innledende tanker rundt gjennomføring: - 1 til 2 overnattinger. Maks 3. - Jeg vil ha ei rute med gode muligheter for å avbryte hvis formen eller værmeldingen skulle endre seg drastisk underveis. Dvs. starte og avslutte dagsetapper så nære sivilisasjon/turisthytter som mulig, og forsere de mest øde områdene midt på dagen. - Jeg er ikke avhengig av å gå direkte fra pkt.1. Hvis det er vesentlig mer fornuftig, har jeg mulighet til å få skyss slik at jeg kan starte lengre øst, f.eks. v/ Haltdalen/Nordpå. Utsnittet er dessverre uten målestokk, men for referanse så er det ca. 60km i luftlinje mellom pkt.1 og pkt. 2. Stuggusjøen er 5 komma noen små km på langs.
  25. Imponerende variant av gå-til-jobben-aksjon! Jeg har ikke satt meg noen mål for året, men da Februar kom snikende med lyse morgener igjen, klarte jeg ikke å la være. Jeg er ikke noen stor fan av at alt skal måles, så selv om det hadde vært kjekt å måle distansen på akkurat denne turen, så ble det avglemt. Mener å ha målt ca. samme rute til ca. 17km ved tidligere måling. Uten å regne på det, så hadde jeg en magefølelse på at dette kunne ta rundt 2 timer. Det hadde nok vært ett greit overslag på bedre føre, men mye is og knallhard snø var utfordrende for tempoet. At jeg i min iver gikk fra lap-top'en og måtte snu etter ca. 30 minutter hjalp heller ikke. 3,5 timer inklusive strafferunden gjorde ett litt for dypt innhogg i arbeidsdagen, så selv om det var en fin måte å starte dagen på, så var det ikke veldig bærekraftig. Videre gå-til-jobben-forsøk legges på hold inntil underlaget blir mer forutsigbart.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy