Vinnerliste

Det er en nydelig høstdag her i Trøndelag i dag, så jeg gikk like godt ut for å sette opp teltet for å sjekke løsningene og se at alt fungerer. 😊 Kan bekrefte at denne modellen har to fester for sidebardunene, samt glidelås på både duk og myggnetting på alle ventilene i ytterteltet. 😃

Der røyk jeg på en xxl-smell (... 😬) også gitt, henter på butikken i morra. Håper det er 2017-modell! Fra før av har vi altså ett vintertelt - et ca 20 år gammelt Helsport Rago 3, som ser helt likt ut - bortsett fra at det har stormmatter, ekkel lukt og ser ut som et lappeteppe i taket i forteltet etter å ha blitt forsøkt entret med isøks. Mannen mener at det sikkert holder 20 år til - jeg mener at en oppdatert utgave til drøye 3000 er for dumt å la være å slå til på - og trykket «klikk og hent».. hvis noen har lyst til å klappe meg på skuldra og si at de synes jeg har et poeng, er det lov!

Vi får bare skrive en klage til forbrukerrådet.. Xxl viste ingen nåde mot Gmax i shoewars så spent på hva de vil gjøre her. Gmax måtte vel selge skoene til 99 kr paret og det er vel en langt mer utrolig pris enn 350kr for en sovepose?

Må innrømme at jeg la inn bestilling på et par poser selv... blir litt sånn som når xxl kjøpte opp alle skoparene som en konkurrent hadde feilpriset og solgte dem til høyere pris just for the hell of it

Sykt billig for årets modell av Lamina -9 https://xxl.no/mountain-hardwear-lamina-9c-long-sovepose-bla/p/1158624_1_style 339kr - løp og kjøp

Den muligheten finnes. 😃

Ja, nå har jeg fått prøvd skoene på en 3-4 dagsturer. 😊 Passformen er selvfølgelig som alle andre altra-sko; helt perfekt (for meg). 😊 Myk såle med god demping, og selv om ytterstoffet er noe stivere enn på vanlig Lone Peak kommer «tøffelfølelsen» med en gang - lette og gode, og det er ingenting som trykker på foten. Med litt tykke ullsokker føles de derfor varme og behagelige. Så lenge man holder seg tørr. På grusvei og sti i regn og sludd har jeg gått i mange timer uten å bli blaut, men hvis man går i regnvåt vegetasjon eller senker skoene ned i vann gjentatte ganger blir man blaut til slutt. Etter rundt en times gange i våt lyng kan jeg kjenne at det pipler inn vann fra oversiden rundt lissene/knytinga, og etter et par timer er hele sokken blaut. Dette er likt det jeg opplever med andre «myke» sko fra f. eks. Keen og Viking, og kommer ikke som noen overraskelse. Slitestyrke kan jeg ikke si noe om, men jeg ser ingen synlige tegn til slitasje enda. Som lette sko til fotturer på fast underlag i nedbør fungerer disse ypperlig. Og dette er en type sko jeg har savnet, da jeg ikke har kunnet bruke disse Salomon-skoene med Gore-tex som det flyter over med på sportsbutikkene her omkring. Så jakten på vanntette, solide fjellstøvler som jeg kan traske med i timesvis i snø, myr og blaut vegetasjon fortsetter altså. Jeg har bestilt meg et par Lundhags lærstøvler nå for å teste passformen på de, så får vi se.. 😊

Nå med Spitsbergen Camp Pro ligger alt til rette for å leve ut en gammel drøm. Tenker å dra til Finse til sommeren, nærmere bestemt nær Finsefetene, hvor jeg tenker å ligge 2 uker i telt. Har det jeg trenger for en slik tur. Kan ta toget ned til Geilo for å proviantere nå og da siden gåturen til/fra Finse stasjon ikke er lenger enn 1-2 km. Kan t.o.m. dra på Finsehytta for å smake på lokalt brygg og spise noe annet en Real, samt lade mobil og powerbank

Støtter @Tor-Erik-L-77! Det hadde vært helt genialt! "Kopier" gjerne konseptet til Lommekjent. Det var veldig bra når det fungerte. Da hadde du hatt en unik pakke som mange vil være villige til å betale abbonement for.

Det ble en fantastisk tur sist søndag! Ligger fortsatt etter på bloggingen når det gjelder sommerturene, men denne her måtte bare rett i bloggen. Det er så artig når en vanlig «småtur» blir så flott og minnerik som dette her, uten egentlig noe spesielt annet enn flott høstvær, sjøfugl og dyr. Aller mest kanskje supert at ryggen viste seg å tåle både padling, teknikktrening og rulling. Ikke helt bra, men ikke ødelagt i ettertid så da blir det nok bra på sikt. (y) Resten i bloggen HER.

Jeg har Spitsbergen 2017 modell men flett ny -19 modell footprint fra kjøpt fra Helsport. Så derfor er nok totallengden på -17 og -19 den samme. Jeg har dessuten også eid et Spitsbergen -18 og kan ikke se noe målforskjell på det og -17 som jeg har nå.

Finfin turhelg i Sjodalen/Leirungsdalen med @Tessatroll og @Sig Man stort sett brukt til slaraffenliv og kosefyring i telt og bortskjemming av et par firbente (som ikke har noe i mot oppmerksomheten)

Jeg var mange turer til Hankø rundt årtusenskiftet. Den gangen da man ringte til værtelefonen for å forsikre seg om at det ikke skulle regne så man kunne sove over der uten telt, for det hadde man ikke 😂 var der ofte med folk med telt også heldigvis. Jeg hadde tau og sikringsutstyr. De hadde telt. Nå hadde jeg alt selv, så det ble en litt vel impulsiv tur når jeg hørte folk skulle dit. Gøye var at jeg kjente meg godt igjen og kjente igjen navn og klatreruter. Ble veldig lite klatring på meg denne gangen, men Hankø er og blir et klatre- og campingparadis som må besøkes igjen senere. Nydelig vær og siste rest av T-skjortetemperaturer

Jeg har ikke blogget så mye i det siste selv, men min bedre halvdel blogger hver dag og har rundet 3500 km på sin vandring fra Stiklestad til Roma: https://bettystjernen.no/2019/10/15/170-forli-fratta-terme/

Håper XXL tar lærdom av det ved å styrke kvalitetssikringen før publisering på nett. Lei situasjon for alle.

Jeg finner ikke denne MC-2 på fjellsport, men fant den nå ved å gå inn på amfibi, takk! Google bare kom opp med amazon og sånt nemlig

@Ivan Lé Hjelmeland Du må lage et nettbasert planleggingsverktøy for turer - en naturlig forlenget arm til din Topokart app 😊😁

Silva nr. 2 som datt fra hverandre, kjekt om det er puslespill man trenger, ellers like greit å prøve noe annet kanskje.

Silva har flyttet produksjonen til Kina. Og jeg har hørt dårlige ting om enkelte modeller fra Suunto. Hvis du bestemmer deg for et kompass, les anmeldelser av samme modell på Amazon først. Har en mistanke om at kompasser av speil og plate typen ikke holder samme kvalitet som på 1980- tallet.

Er vel en del som har hatt litt ymse erfaring med Silva. Har et selv men har brukt det så lite at jeg kan ikke si jeg har noen erfaring med det. Silva Expedition S har vel evt vært noe billigere priset enn vanlig på XXL for tiden. Suunto har jeg ingen erfaring med.

Jøsseball. Jaja bror sin julegave er i boks 😂

For 3-sesong synes jeg to poser er best, spesielt hvis man går mye og langt. Jeg har brukt 3-sesonger som dyne, t.o.m sommerposen brukes som dyne nå og da. Med quilt av så høy klasse som du har holder denne fra vår til høst. Jeg bruker en Mountain Hardware på 648 gram til sommerbruk (T-limit -2) og en Rab 600 gram dunpose vår og høst. På de varmeste nettene har jeg kun brukt en liner, type STS Reactor. Blir det litt kjøling har jeg lagt et lite hjørne av dunposen over brystet Nå er det base på samme sted, eller kortere forflytninger som gjelder for mitt friluftsliv. Fint å flytte litt på seg hvis man er på en lengre tur.

Jeg bruker quilt fra Enlightened Equipment. Blir som Cumulusen uppis beskriver. Veier ca 750g. Fyllt med 950cuin dun. Ekstremtemp - 17. Fungerer utmerket i alle temperaturer ned til noen minus. Som jeg har skrevet tidligere legger jeg meg bare ved siden av om det skulle bli for varmt å ligge helt eller delvis under. Lett, superkomfortabel, varm, (om det trengs), enkelt og genialt... En pose-alltid. Hvis ikke man er mye på tur når det er superkaldt trenger man ikke flere. Kan jo slenge en fjellduk over hvis det passerer 10 blå f.eks.

Normalt er det den glatte siden som skal vende opp.

https://www.skittfiske.no/helsport/189576/helsport-footprint-spitsbergen-x-trem-3-ekstern-bunnduk-for-ekstra-beskyttelse?gclid=Cj0KCQjw3JXtBRC8ARIsAEBHg4khSChU0bztqZ-wkwKmHKVGVApsV2DZcV9ksU5VBiV4Y4F9mviC8p4aAhFxEALw_wcB

99,99 % sikker på at du kan det Det funker ihvertfall på Spitsbergen X-trem 4 Camp fra 2017. Ser ingen forskjeller ift Pro fra 2017 eller nyere ift denne funksjonen.

Ja det ser sånn ut på grunn av barduneringen av ventilasjonsåpningen. Bare en bardun til ventilen fra og med 2018.

Flott. Jeg har vært med å justert både volum-mål og vekt for godkjenning hos Justervesenet. De er heldigvis pinlig nøyaktige. til hverdagsbruk hvor folk flest slumper oppi en kopp, ei skje, en dash og så videre blir billige husholdningsvekter og mål nøye nok... til de blir ødelagt. Har du ikke noe å kontrollere med så er faktisk mynter utrolig stabile m.h.p. vekt. f. eks 20 kroningen på 9,9 gram, selv med et gjennomsnittlig avvik her på f eks 10 prosent vil man nok med et utvalg kunne si 99 gram for 10 mynter. Her ville jeg godta +/- 3 gram på husholdningsvekta med gram oppløsning, og 10 målinger etter hverandre som ikke avviker mer enn 1 gram fra største til minste så kunne den nok godkjennes selv om Justervesenetnok ville teste grundigere. Til husholdningsbruk er nok +/- 10 gram bra for de fleste kokker. Tilsvarende slingringsmonn på volummålet er ikke aktuelt. 1 litersmål som er tomt bør øke i vekt med 1000 gram når det har en liter vann i seg får ikke en desiliter å gå på her holder det med et +/- 10gram for kokken og betraktlig mindre for justervesenet. Husk at overflatespenningen på vannet er nok til å få et vesentlig avvik på volumet i et vidt mål. en dråpe Zalo gjør testen bedre og vannet uegnet til mat. Faller volummålet ned på gulvet eller blir deformert i oppvaskmaskinen så .... Overbelastning/slitasje av vekta ..... Lett å glemme, og som regel av liten betydning for kokken.

Eniro-kart er jeg ikke sikker på, HVORDAN den støtter. Men Kartverkets topo-kart funker helt fint (https://sourceforge.net/p/viking/wikiallura/Maps/#norway). Skal jeg på en lengre tur starter jeg ofte med å laste ned div .gpx-filer fra ut.no/fjellforum.no osv. Så åpner jeg dem i Viking og klipper og limer sammen de delene som passer, og fyller ut tomrommene imellom ved å zome inn på kartet fra Kartverket. Til slutt laster jeg ned DEM-laget og legger på høyde (https://wiki.openstreetmap.org/wiki/Viking). De ferdige .gpx-filene legger jeg i Dropbox, og åpner dem i Locus Map på mobilen den veien. På tur kan en da lett se om en er på riktig vei, og har gode muligheter til å finne alternative ruter mens man er på tur.

De siste to-tre årene har jeg bare brukt en Cumulus Comforter Rigtignok ikke vinterstid, men har lyst til å prøve en 3-sesongs med denne over om vinteren. Denne har jeg bare brukt som dyne, og har ikke hatt behov for å snurpe den igjen. Bruker den sammen med en Synmat UL 7, og den er såpass vid og lang (230*140) at den dekker på alle kanter. Blir som en dyne hjemme i sengen. Utrolig deilig å slippe å være begrenset av en sovepose. Har ligget i alt fra 0-28 grader. Regulerer med klær som det passer.

Bluetooth eller USB vil fungere.

Det samme ved å kjøre Teamviever på mobil og Pc og overta styringen av mobilen fra Pc. Bruker det masse mot mutterns mobils osv når hun trenger hjelp til et eller annet i en eller annen app...

Til Blåfjellenden i regn. Det begynner å nærme seg slutten på sommersesongen. Vi er alt i midten av oktober, og jeg pleier å ha siste tur innover mot Blåfjellenden i månedsskiftet oktober/november. Med andre ord bare to -tre turer til i 2019. Hvert år på denne tiden begynner jeg å både se fram til at sesongen skal ta slutt, samtidig med at jeg blir litt i dårlig humør av at det snart er slutt på turene innover mot Blåfjellenden. Det måtte derfor bli en tur innover denne uka også. Som omtrent hver uke i sommerhalvåret. Bare de ukene jeg er på ferie i syden blir det ikke tur mot Blåfjellenden. Ferie må til. YR var klar på at det ikke ville bli spesielt godt vær i det hele tatt de første dagene. På torsdag kunne det se ut som om det ikke ville bli for mye regn om jeg tok turen inn på fredag og tilbake på lørdag. Det ville være regn, men ikke de store mengdene. Nå er det å gå innover heia i regnvær ikke noen nyhet. Det har jeg gjort noen ganger – noen hundre ganger sannsynligvis. Det er alltid mye verre å se ut på regnet gjennom ruta enn å vandre innover. Det ble ikke så galt vær som meldt. Heller en god del bedre. Det kom noe nedbør, nesten regn, bakfra, men så pass lite at det var mulig å gå uten å bruke hette. Inne i mellom.... Også denne uka var det helt greit å gå med nesten nye Gore-tex sko og gore-tex bukse. Ved å stramme buksa rundt anklene, er det mulig å vade ganske dypt. Denne gang gikk vannet bare så vidt over støvleskaftet på vei innover. Jeg kom ned til en varm hytte med folk allerede på plass. Mor og datter, som hadde tatt noen netter på Blåfjellenden. Vi ble ikke alene, det kom i tillegg en hel gjeng, alle i familie. På morgenen lørdag, midt i rengjøringen, kom jeg til å kikke ut vindusruta. Rett utenfor vinduet sto det en tårnfalk i lufta. Nå har jeg sett nettopp tårnfalk en god del ganger fra hytta, så det må være en som holder til i nærheten. Det kan muligens også forklare hvorfor jeg ikke har sett mus ved hytta denne høsten. Det regnet skikkelig natt til lørdag. Lørdags morgen regnet det så det slo i bakken. Det rant vann nedover fjellsidene der vi sjeldent ser vann. Fossen i Noredalselva (fra Jomfruvannet) gikk stor og var uten en svart strek i midten. Tydelig tegn på at det antakelig ville være for mye vann i Fidjadalen. Jeg vil ikke anbefale å gå Fidjadalen under slikke forhold. Selv om jeg ventet til over 11 med å ta ut, fikk jeg regn i hodet nesten hele turen. Det ble en våt opplevelse, men siden temperaturen var godt over null (5-6 grader) ble det aldri kaldt. Det rant av klærne og av sekken da jeg sto ved bilen. Det var noen andre på vei mot hytta. Jeg var ikke alene i heia, selv i dårlig vær. Les hele artikkelen

Fikk en flott trimtur i formiddag med start helt i fjæra. Bilen ble parkert på 2 moh og var vel oppe på ca 475 på det høyeste (treningsappen er ikke helt kalibrert på høyder gitt). Det ble etter hvert en gjemsel med sky ryper der håpet var å komme uforvarende på noen i en eller annen snekledd steinur. Det var også det som gjorde rypedelen av turen vellykket helt på tampen av dagen. Flott tur der det var høst i lavlandet og vinter på toppene. Nå er det hakket før ispose på begge knær da glatt steinur tydeligvis ikke er idealforhold for elektrikerknær. PS. Hvis noen vet hvor man får tak i avbildet suppepose i stedet for den nye "naturelle" til Knorr (som smaker papp i forhold) så rop ut! Jeg bestiller 50.... Og som sånn halvveis GPS- og datanerd så må jeg jo stadig teste ut noen nye apper som kan visualisere spor og oppleverlser på en ny måte. Her ovenstående oppsummer av Relive: https://www.relive.cc/view/vYvrDAQD5L6

En serie bilder av fottøy i bruk 25 i sekundet for å være nøyaktig

Fikk skvist inn nærturen min mellom en lang og dyvåt ettermiddagsbyge og solnedgangen Stiene var stedvis veeeldig våte: ... men jeg kom meg nå greit over Damsgårdfjellet og til Olsokfjellet, der solen brøt gjennom en halvtime før den skulle forsvinne under horisonten - og på det tidspunktet var jeg kommet til Holefjellet for å ta "standardbildet" mot Askøy. På vegetasjonen har de spenstige høstfargene ennå overtaket på vinterens gråbrune spekter som sakte sniker seg innpå - en fin tur

Vært en tur i Trillemarka. Utfordrende å gå i marka når det er snø/frost og samtidig søkkvåte myrer og stier. Selv om beina var iskalde var det godt humør ! Var "Hunters Moon" den natta, en vakker fullmåne. Like overrasket hver gang over hvor sykt mye en fullmåne lyser opp landskapet. Det er som å stå under et gatelys. Skyggen min var klar og tydelig i månelyset. Digger sånne mosegrodde gamle trær 😀 Denne ser ut som en hest.

Det var et øsende regnvær ved oppstart av dagens tur. Ungene ville absolutt innover på dette fjellet (Hilstadfjellet 401 moh ved Hommelstø), som de hadde vært på for 2 uker siden uten å få registrert seg elektronisk. Hendig nok er det nylig oppført en hvilebu oppå her og vi stoppet og tok maten her. Dette er den eneste toppen vi har som har hytte nesten på toppen. Snøballkrig på vei nedover - med Lomsdal/Visten nasjonalpark i bakgrunnen. Vinteren i anmarsj - flott tur og fantastisk fin årstid å komme seg ut i. Vi hadde forventet regn hele dagen, men det ble knallvær.

De første menneskene som kom til landet kom blant annet fra "Nordsjølandet", et landområde som strekte seg fra den engelske kanalen og nordover til de områdene hvor vi i dag produserer olje og gass. Etter hvert som havet steg og mer og mer av Norge ble isfritt så ble Nordsjølandet våtere og våtere helt til det til slutt var oversvømmet av vann. De første nordboere var nok jeger og sankere som fulgte med viltets vandringer. Like ved der hvor jeg bor er det en steinalderboplass hvor mennesker har levd over lengre tid. Hunden er det eneste tamdyret en finner spor av, bortsett fra noen få bein fra ku og hest i det øverste laget, som skriver seg fra folkevandringstiden. Ville dyr er derimot representert med ca. sytti arter, derav 37 slags fugl og elleve slags fisk. Men i steinalderen var det først og fremst villsvin som ble spist, i en slik grad at steinalderfolket i Svartehola / Vistehola kan karakteriseres som villsvinjegere. Bein etter elg og sel fant en også mye av. Ved østveggen i hulen ble det funnet et skjelett av en 15 år gammel gutt som levde for ca. 7.500 år siden. Det er et av de eldste funnene av menneskelige levninger i Norge. Det er nok ingen tvil om at norsk natur har vert i stand til å fø mennesker helt siden isen forsvant, men med dagens viltbestander i forhold til befolkningen så ville nok aldri dette vert mulig. https://no.regionstavanger-ryfylke.com/se-og-gjore/vistehola-svarthola-p801473

En tommelfingerregel er at du lever tre minutter uten oksygen, tre dager uten vann og tre uker uten mat. I utgangspunktet så regner man med at du i norsk natur vil bruke mer energi på å finne mat enn den energien som maten gir deg. Altså vil du gå i minus. Sist uke så var min sønn, som er medlem av Heimevernsungdommen, ute på "Øvelse barmark", som er kombinert kurs og øvelse i overlevelse. Hvis man ser bort fra jakt så er den beste matkilden fjæra. Snegler, skjell og strandkrabber ble kokt og det som kunne tygges ble tygget og spist. De hadde med et fiskesnøre, men det mente han var nesten umulig å bruke siden han ikke klarte å få det langt nok ut fra land. https://www.facebook.com/pg/Heimevernsungdommen/posts/

Helt klart ikke enkelt å få fisk når en må ha fisk, og det er sjeldent at det er på fisketur at det oppstår en situasjon der en må leve på fisk. Utstyr er som regel bare tilgjengelig på oppkonstruerte "buchcraft" turer der en har et sett regler og utstyr og så skal klare seg en uke. Som konseptet i serien alene. Edit: Uansett så er fiske og andre matkilder lettest tilgjengelig ved sjøen. Det er en av grunnene til at det bor folk på de mest ufremkommelige holmer og skjær i Norge.

Det er mulig å finne planter hele året som gir litt kabohydrat. Med trykk på litt. Mange er så beske at du ikke greier å spise mye (som løvetann og geitrams), og de fleste gir bare litt karbo. bær er nevnt, men magen takler ikke store mengder på kort tid (En liter eller mer). Sopp gir lite energi men fyller magen. I nærheten av hav er det plenty med spiselig i fjæra, som du kan lære deg - tang, tare, snegler, skjell, krabbe, fisk, osv. Du trenger ikke mye karbohydrater for å overleve. Etter et par dager omstiller kroppen og hodet seg til fettforbrenning, og da er det mer effektivt å fylle på med energi fra fisk og spiselige skjell, snegler o.l i fjæra. Årstiden vil avgjøre hvilke muligheter som eksisterer. "Spesialsoldater" i forsvaret skal vel ikke klare seg i kun 7 dager. Kursene for soldater varer i 7 dager, men i en reell situasjon skal de klare seg så lenge det er nødvendig. Kursene gir kunnskap om slakting, sanking, ferdigheter, og ikke minst egen reaksjon på fysisk anstrengelse uten mat. Prioritering i en overlevelsessituasjon er: vann - varme - ly - hvile - mat som ikke løper fra deg. I den rekkefølgen.

Travle uker i høst og ikke så mye blogging, men sist uke tok jeg på Sørlandet. Hytteliv.

Jeg har sittet å lurt litt på hvordan jeg skulle formulere meg fordi jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg fikk en helsemessig smell for noen år siden. Etter kreftbehandlingen tok det meg 1 1/2 med opptrening for å komme på beina igjen. Jeg måtte slutte med å kjøre MC og trodde at jeg aldri skulle komme på tur mer. De første ukene etter at jeg kom hjem klarte jeg ikke å gå rundt huset engang. Gradvis ble det bedre, men aldri sånn som det var. Så fant jeg dette forumet og så begynte tur livet. Da var jeg tilbake på Hardangervidda hvor jeg gikk med unga da de var små. Jeg går ikke langt, jeg kan presse meg, men da blir dagen etter et he***te. De sa på Ullevål at jeg fikk nok ikke alle plagene på liste over senskader, men det gjorde jeg. Fjellturen er for meg en mental renselse prosess, jeg tenker ikke så mye mer nå på hva som ble tatt i fra meg, men heller at jeg var heldig tross alt som har fått disse årene, ikke alle fikk det. Jeg får, mens du strever deg videre, ønske deg lykke til. Håper du finner en ny vei.For meg er det roen og stillheten som er viktig, ikke hvor langt jeg kommer.

Koser meg i bålgropen med forsvarets fotposer og ullkartanker inni👍