Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 13. sep. 2019 i alle områder

  1. Hei. Jeg har redigert ferdig første episode av en serie i tre deler og er godt i gang med neste episode. For de av dere som er interessert så ligger første episode her: https://www.youtube.com/watch?v=L_kNzUPBjo0
    7 poeng
  2. Da har jeg akkurat fått på plass inne teltet i Helsport Trolltinden SL som kom i posten i går kveld. Kjøpt på outlett siden til Helsport for 3.999.- Teltet var større enn jeg trodde. God plass og bra med takhøyde for meg med mine 187 cm. Det virker komfortabelt nok til at jeg kan bo her noen dager. (ikke her i stua da) Jeg vil også bruke det i Nordmarka da det har et lite fotavtrykk. Ringstind teltet mitt tar mer plass så gode teltplasser har noen ganger vært vanskelig å finne. Grunnkonstruksjonen er jo som på Himalaya serien til Helsport så det skal bli spennende å prøve det i litt ruskevær. Har gode erfaringer med Ringstind SL 1-2 , men Trolltinden er nok mer komfortabelt å bo i over flere dager. blir nok mer brukt som base camp. Fint å få kommentarer fra andre her som har erfaring med Trolltinden teltet.
    5 poeng
  3. Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.
    4 poeng
  4. For 3. år på rad har jeg vært på fjellridning i Tydalsområdet. Definitivt godt for sjela, og kroppen blir nok bra den også. Siden jeg ikke rir jevnlig så blir jeg påminnet om en del sovende muskler. Gangsperr!!! Turen gikk over 3 dager. Ca 2 mil dag 1 og 3, muligens litt kortere dag 2. Vi opplevde variert terreng. Dels høyfjell, dels skogkledde lier og små skogsveier. Mye reinsdyr å se, og en og annen rype flakset opp. Når man ser en rekke små, stødige og tålmodige islandshester traske over lyngheiene i en pent ordnet rekke og det eneste som høres er susingen av vind og klapring av hover blir man rent andektig til sinns. Og når kaffebålet er tent i lunchpausen og turdeltakerne sitter henslengt rundt mens hestene går omkring og beiter senker roen seg over bystressede skuldre.
    4 poeng
  5. Et superbra 3-sesongs Helsport-telt på Finse. Det stod meget stødig, ingen blafring i vinden og ingen snøfokk under duken da denne gikk helt ned. Fungerte utmerket til vinterbruk uten stormmatter. Bildet: Turglad ungdom
    3 poeng
  6. Eneste teltet jeg har klart å bruke opp er mitt første Hilleberg Keron . Det logga jeg inn over 450 døgn med . Det var versjonen som er litt mindre enn dagens, mener jeg kjøpte det i 1996-97 . Det har vært på mange langturer og stått oppe i lange perioder om gangen(to turer på NZ med veldig høy stråling) og var rett og slett uvbestråling som tok knekken på duken. Dvs , teltet kan brukes enda men jeg tar det ikke med på høyfjellet. Hadde vel en mailutveksling med Hilleberg og de regnet vel med at livsløpet på ett telt var ca 20 år ved tre ukers bruk hvert år. På teltene jeg bruker i dag har jeg begynt å spraye dem med uvblokker, i håp om å øke levetiden litt
    3 poeng
  7. En dugnadstur. Jeg har antakelig gått stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden opp mot tusen ganger. Det er jo en del år siden første gang, og det blir forhåpentlig noen år til siste gang. Denne uka fikk jeg anledning til å fly over. Etter en kjempetur til Støle, kunne jeg muligens ha godt av en hviledag eller to. Jeg kunne denne gangen faktisk kombinere en tur til Blåfjellenden med en hviledag. Helikoptertransport er lite strevsomt... Stavanger Turistforening hadde funnet en gullåre i kjeller eller noe slikt. De hadde bestemt seg for å skifte ut alle vinduene og gjøre en hel del andre endringer på Blåfjellenden. Det betød helikopter transport. Nå minket det kjapt på ved også. Med bare så vidt høst, den virkelige høsten kommer om noen uker, og vinteren antakelig i månedskiftet oktober/november, så måtte det fraktes ved innover. Noen må sørge for å få veden i hus. 160 sekker spaserer ikke inn i uthuset av seg selv, helikopter-transporten får bare veden på utsiden av døra. For å få veden på plass, fikk jeg med meg broderen. Han kunne tenke seg en helikoptertur over heia. Nå skulle en hel gjeng arbeidsfolk også innover. Bestyrerinnen sa seg villig til å stå for middagsmaten for alle, og ble med på lasset. Vi ville bli 5 tømrer sammen med Bestyrerinnen, broderen og meg. Mandag parkerte vi i Hunnedalen, og traff de andre som skulle være med. For de fleste av disse, er det å fly helikopter ganske vanlig, men for broderen ville det bli første gang. Bestyrerinnen og jeg har vært med på en del helikopterturer opp gjennom årene. Det tar nesten 2 1/2 time å gå fra Hunnedalen til Blåfjellenden, men bare litt over 3 minutter å fly samme strekket. Innover fulgte vi sommerstien sånn omtrent. Selve stien viste godt igjen i terrenget, og det var ikke vanskelig å se nøyaktig hvor langt vi var kommet. Siden dette var første gang jeg fløy denne veien, fikk jeg også et nytt overblikk over terrenget rundt stien. Jeg fikk endelig se hva som finnes bak de knausene og bakkene som jeg ikke har vært. En kjekk oppdatering, og en flott opplevelse. Det var vanskelig å finne den rette roen på Blåfjellenden denne gangen. På hovedhytta var det helt umulig. Her var det full gang med skifting av vinduer og terrasser og gangveier. Inne sto det en sag og gjorde stua full av fint sagespon. Dørene sto opp og det var ute-temperatur i hytta. Vi holdt til i annekset, og her var det mer hyttestemning. Bortsett fra at arbeidsfolkene holdt på fra tidlig morgen til lyset forsvant ved halv ni tiden. Klokka 10 var det stille i hytta. Bestyrerinnen og broderen tok hjemover på tirsdagen. De fikk en grei tur over heia. Jeg ble igjen og fikk en dag ekstra på hytta. Onsdag var det så dårlig vær at helikopteret sto på bakken. Torsdag var det bra vær, og jeg fikk igjen en tur over heia. Denne gang fulgte helikopteret mer vinterløypa, og jeg fikk derfor også sett litt av landskapet rundt Leitevann og Kringlekveven – uten snø. Det var helt greit å slippe å gå ut. Gangveien er glatte i regn, og et fall ga en strekk i ankelen – ikke den jeg skadet tidligere, men den andre – selvsagt.... Les hele artikkelen
    3 poeng
  8. For å illustrere hva vær-og sol-eksponering gjør med telt, godt brukt Keron 4 GT øverst, ett år gammelt Staika nederst. Begge med rød Kerlon 1800 duk i ytterteltet
    2 poeng
  9. En god robåt må være så spiss som mulig bak, da glir du lengre for hvert åretak. Såkalte speilbåter med tverr akterende er greie til motorbruk, men du bruker mer kraft når du ror. Av de båtene som er nevnt i tråden tipper jeg Suvi er overlegen som robåt - og den ser også ut til å være ypperlig med en liten motor.
    2 poeng
  10. 25% på fjellsport må jeg ha missa. Fikk 15% på Outnorth. Kjøpte en https://www.outnorth.no/devold/hiking-man-t-shirt#Subsea og 3 https://www.outnorth.no/devold/breeze-man-t-shirt-47904#BlueMelange 1303 med frakt. Litt spent på str. Har aldri handla klær på nett, siden jeg liker å prøve.. (kan jo returneres) Var innom Gmax her om dagen... men da så jeg etter andre ting.. siden jeg hadde bestilt dette. Har tenkt en stund på å dra innom Outlet i Vestby, men lørdager er egentlig eneste dag som passer, men vil heller bruke fridagen til å være ute å sykle eller gå. Outlet i Storgata funker jo litt den også... (har vel mer en nok av klær og utstyr og vel så det, bortsett fra ull-t-skjorter)
    2 poeng
  11. ref. start innlegget til @REs så har jeg nå selv begynt å gjort meg opp min personlige mening. For min egen del startet rypejakta på 70 tallet og fikk min første rype bare 10 år gammel. På 70, 80 og delvis 90 tallet var det mye ryper der vi jaktet. Nå i år var det "svart hav". Noe har skjedd, og det er ikke jegenen sin skyld, i alle fall der vi jakter. Ettersom vi ikke såg noen ryper, så ble jakta avsluttet etter dag 1. PS vi har en jaktpremiert hund, og værmessig så var det idelle forhold. Så det var derfor enkelt å ta konklusjonen om at vi opplevde "svart hav". Nå er det jo slik at for meg er ikke antallet ryper viktig lengre, det er mer opplevelsen og det sosiale rundt. Vi kommer garantert ikke tilbake, men heller finne et område der vi vet det er nok rype til å ta ut noen. Synes virkelig at fjellstyrene kan takstere og så beslutte om man skal åpne for jakt. Så tilslutt noen biler; En fullstappet Powerframe sekk er bra for det sosiale ved leirbålet, Et bilde av gamlingen (77 år) som orker å delta-IMPONERENDE!!. ( Må dog innrømme at han ble sliten på vei ned de 750 høydemeterene.) Tilslutt takker gamlingen for seg. Nå er det desverre slutt med slike turer for hans del. ( Hytte og flatt terreng er ok, men ikke tomannstelt med engelsksetter og bratte fjell)
    2 poeng
  12. Kort test uten for mye trykk på tanken.
    1 poeng
  13. Tusen takk. Tja. En ting er vel at når det er som værst, så er det vanskelig å filme. Det var helt klart med strevsomt i begynnelsen. Etter noen dager der vi fant løsninger på utfordringer som: La Signe sitte sammen med mor fremme, slik at jeg kan padle alene om hun må underholdes og sovingen i hengekøya gikk kom i gang; så var det kun sovingen på kvelden som var slitsom. Det avsløres muligens i kommende episode hvordan vi også løste det, slik at hun sov like godt og enkelt som hjemme. Så lenge vi ikke oppholdt oss for mye i teltet, så var også hun mer fornøyd. Vi blir alle fort urulige i teltet. Da vi skjønte disse tingene, som vi gjorde ganske raskt, så var det helt ærlig ikke særlig "hassle". Vi koste oss, og hadde slett ikke lyst til å reise hjem når turen var over.
    1 poeng
  14. Fra Helsport sine nettsider: "Våre TREK-telt har en ytterduk av polyester, med polyuretan-belegg (PU) på innsiden og impregnering på utsiden. Impregneringen på utsiden vil ved bruk slites vekk, og du kan fint re-impregnere ved behov. Slik impregnering beregnet på syntetiske stoffer uten membran får du kjøpt hos de fleste sportsbutikker. Noen slike impregneringer vil også hjelpe å beskytte teltduken mot polyesterteltets kanskje verste fiende, UV-stråler. Våre PRO og X-TREM-telt er laget med silikonbehandlet nylon. Slike stoffer kan du ikke impregnere, da impregneringen bare vil prelle av silikonet. Men dette er da heller ikke et problem, da silikonbehandlet nylon ikke lar seg påvirke av slitasje og UV-stråling på samme måte som PU-behandlet polyester, og teltet vil fint holde seg vanntett i mange år, uten å måtte re-impregneres." De mener hvertfall det er en betydelig forskjell. Apropos slitasje, ser flere bruker falmende farge som tegn på slitt telt. Er det ikke en litt stor antakelse at tap av farge er det samme som tap av slitestyrke?
    1 poeng
  15. Min grønne Keron 3GT er 15 år, (da bommer jeg ikke veldig 😊). Brukt 200-250 døgn. 95% sommerstid som basecamp. Kunne vært flinkere til å slakke litt på bardunene på formiddagen enn jeg har vært. (En viktig ting for å bevare teltet lengst mulig... Lett å huske stramme på kvelden når duken henger, men lett å glemme å slakke igjen 🙄). Har mange ganger kommet tilbake til teltet og hørt det synger som en stram gitarstreng. Pent, men ikke så sunt 😂 Det er fortsatt ok og holder nok noen år til, men er ikke like grønt... Hadde man tatt en rivetest hadde det nok manglet mye på ny Keron 1800... Kanskje som Keron 1000??? Starter man da på 1000 må det selvfølgelig holde en del kortere. I alle fall med tanke på nedbryting av UB-stråler.
    1 poeng
  16. Svar fra Halite: "Hei Terje, takk for melding. Posen måler 220 utvendig anbefalt max liggelengde er 200cm. Panelet strukket er 240. Beklager misvisende informasjon."
    1 poeng
  17. Det kommer an på bruk og lagring. Materialer vil til en viss grad forringes over tid. Lagring i passe temp er fint. Brukes teltet mye i sterk sol vil det også slite mer enn noe som brukes i årstid med mindre sol. Så er det generell slitasje, f.eks om man har teltet på steinete eller myk grunn for det meste. Er ikke sikkert lettvektstelt blir så ille for de vil nok være mer forsiktig i bruk siden du vet det er tynnere saker.
    1 poeng
  18. Jeg har rodd oter med både Suvi og Vinstrabåten. De er begge gode robåter. Tror Suvi er smalere, og den føles raskere å ro. Vinstrabåten er utviklet for tyipsk innsjøbruk hvor det kan bli krappe bølger. Den er nok enklere å bruke med motor. Tror jeg ville konkludert med at om man kun skal ro, så ville jeg valgt Suvi, men hvis det skal brukes litt motor så ville jeg gått for Vinstrabåten.
    1 poeng
  19. Terhi 385 og Terhi 440 er gode robåter. Terhi 385 kan bare roes av en person om gangen, så den oppfyller ikke ditt krav om å kunne roes av 2, men det er en veldig lettrodd og sjøsterk båt. Min far har hatt en sånn siden 80-tallet, og den er nærmest uslitelig. Terhi 440 har jeg ingen erfaring med, men det er ingenting som skulle tilsi at den ikke er like god. https://www.westsystem.no/p/12856/terhi-385 https://www.westsystem.no/p/12858/terhi-440---hvit
    1 poeng
  20. Jeg bruker en https://www.erling-sande.no/nb-NO/Marine/Linder/Produkter/Linder-410F på hytta - Linder 410. Har en 6 Hk 4 T Honda på den samt en elektrisk påhengs. Fordelen med denne er at den er lett - veier så lite at den kan tas på taket på bilen. Helt grei båt, men man må være klar over begrensingene disse båtene har. Siden de er så lette er de også dårlige sjøbåter når det blir mye vind. Jeg kjenner ikke til Vinstrabåten. Generellt så ser jeg etter vekt/nytte forhold, og jeg kan ikke på første øyekast se tekniske data på båten. Ser at de har benyttet mye glassfiber innvendig i båten, noe som kanskje veier mye i forhold til det man får igjen. Glassfiber inni en båt bør fortrinnsvis være til flytetanker. Personlig fortrekker jeg treverk på detaljer inni båten - som tofte osv. Det er passe sterkt og kan lett byttes osv. Dette er mine personlige preferanser. Jeg liker de gamle rana Plast båtene til Prestæng. Enkelte av disse båtene hadde optimal design. hansvik sine båter er også stødige båter, men jeg syns personlig de er for brede og at de har for flat bunn. samtidig er de lette for motor.
    1 poeng
  21. Tørr rett og slett ikke svare på hvor godt eller dårlig det takler kraftig vind. Har opplevd en del vind, men har ikke noe formening om hvor kraftig den var. Teltet har greid seg godt i det været jeg har hatt. Men å bytte ut noen av spikerpluggene med noe med litt bedre hold vil nok svare seg. Veldig fornøyd med pluggene som fulgte med, men de sitter ikke skikkelig når vinden herjer med duken. Ellers må jeg si at teltet fungerer helt supert for meg og min bruk. Jeg er spesielt fornøyd med det gedigne forteltet. Det rommer alt jeg har av utstyr samtidig som jeg ikke behøver å flytte på noen ting for å komme ut og inn. I tillegg er det såpass romslig at du har god plass til å kokkelere inne i fullstendig frihet for mygg og dårlig vær. Er ikke sikker på hvordan duken på 2 og 3p teltet oppfører seg, men 1p teltet som jeg har er stramt og fint.
    1 poeng
  22. Firmaet er norsk, og tar sikkert imot tilbakemeldinger
    1 poeng
  23. En aldeles strålende skrevet rapport. Og bilder som virkelig får en til å drømme om nye turer. Tusen takk for at du bidrar!!
    1 poeng
  24. Buhunden klarer seg godt i norsk natur! Kløv kan den også bære, om ikke så mye som en malamute. Spor kan den følge, og den kan brukes til jakt på det meste. Også mus og firfisler. Og den varsler besøk i hus og telt. Høyt og tydelig. Ikke alltid like praktisk, men mine to har jaget både grevling og elg bort fra leiren i nattemørket. Og ja, den kan gå løs, men mange er vel som mine, at de elsker å jage biler, syklister og annet som ferdes på vei. Store, bråkende lastebiler i høy fart på smal vei er en favoritt. Nå snakker jeg spesielt om mine to, men hører at andre også opplever dette. Bør altså ikke gå løs nær trafikkert vei. Men som turkamerat er de bare helt glimrende!
    1 poeng
  25. Pipen på teltet er helt suveren synes jeg. Den får kondensen veldig effektivt ut. Dette er Helsport sin egen løsning, og noe de ettermonterer om du sender teltet inn. Pipen har snorlukking i åpningen og blir snøtett/vindtett, men trolig ikke helt regntett. Det er en tilsvarende løsning på innerteltet som også kan lukkes.
    1 poeng
  26. Kjøpt Helsport Spitsbergen Pro 3 på Finn for en rimelig penge. 😊 Ungene vokser og greit med et romsligere telt.
    1 poeng
  27. Kjapp tur på Hornsveten 148 mens gutten i huset er på turnøving en times tid. Tråkket meg skikkelig våt i en myr. I går en litt mer drøy tur - opp på Ørtind 757 sammen med Kasper. De andre i familien stoppet ved 300 m og hadde bål i finværet. Flott tur - med staselig utsikt mot Lomsdal Visten og andre kjente fjell.
    1 poeng
  28. Anbefaler slike snøanker. Mine er Selfmade av skjærefjøler fra Europris. Inspirert av Helsports Swiss Piranha Snow Anchor.
    1 poeng
  29. Her er en film fra Jo Vaagan for de som vil se. Han er ikke veldig pro vindkraft, men man kan jo se veiene og hvordan utbygging av et vindkraftverk er og gjøre seg formening om det selv.
    1 poeng
  30. Siden det blir skrevet at rødt gjør seg på bilder, så kommer det noen her Jeg har ikke fått prøvd teltet i noe vær å snakke om, men ett av punktene som gjør at jeg liker konstruksjonen er at det tåler snøfall. Og av det jeg har lest, så er det ett av de teltene som tåler mest vær. Både vind og snø. Jeg sover godt og tungt, så setter pris at jeg ikke trenger bekymre meg mye om at innerteltet kommer ned på nesen om det skulle komme mye snø iløpet av natten. At det tåler en blåst er ikke negativt heller. Forteltet virker litt lite, men jeg tror det henger litt sammen med at hovedfeltet er såpass høyt og stort. Det har dog mindre mål enn feks forteltet på Keron 4GT. Men bevares har god plass til å sitte å kokkelere. Film og snop hører med på en lørdag. Mye lufting, siden vi hadde gjevne 20 grader inni teltet igjennom kvelden. 🔥 Tre stykk 65 cm brede underlag har god plass inni teltet. Dessverre forsvinner ikke rotet selv om man har god plass. Rart det der 🙈
    1 poeng
  31. En stor grunn til at oppgraderinger ikke er lønnsomme er vel fordi på vannkraft må man betale grunnrenteskatt og naturskatt, noe vindkraft er unntatt fra. I tillegg får vindkraft blant annet støtte fra Enova. Det er med andre ord politikk som ligger til grunn for denne skeivheten i lønnsomhet. Og hadde vindkraft på land vært mulig å bygge ut med bare moderate inngrep i naturen så hadde ikke motstanden vært like stor. 1 turbin alene krever minst en halv fotballbane i utbygd areal rundt seg, i tillegg til alle milene med veier som må bygge inn i området og mellom turbinene. Og veiene må være store nok til å bære ekstremt lange og tunge trailere. Blir ikke moderate naturinngrep av slikt.
    1 poeng
  32. Jeg har Avhu og liker den veldig godt. Er litt skeptisk til de "stretchpanelene" på knær og rumpe med tanke på slitasje men for meg som ikke går virkelig harde turer så fungerer den helt utmerket. Min er halvannet år nå og har vært i bruk jevnlig. Eneste slitasje jeg ser er at stoffet er blitt litt mer rufsete nederst på buksebeina Veldig behagelig å ha på og stretchpanelene gir god bevegelsesfrihet. (Buksen er også "bilkjørebukse" når jeg skal kjøre skikkelig langt .) Har ikke hatt problemer med å bruke ull-longs under, og jeg er ikke av de smaleste.
    1 poeng
  33. Her var forklaringen på Traverse buksa: Christoffer Bundesen (Brav) 6. sep., 15:21 CEST Hei Thomas. Takk for din henvendelse. Traverse er nå erstattet av Traverse II. Denne modellen er ekskusiv for XXL-kjeden, og du kan finne den på deres nettsider her: https://www.xxl.no/lundhags-traverse-2-pant-turbukse-herre-svart/p/1141343_3_style Ønsker deg en fin dag og en god helg! Med vennlig hilsen / Best regards, Christoffer Bundesen BRAV NORWAY AS Blåswixvegen 5, N-2624 Lillehammer, Norway // P.O. Box 814, N-2626 Lillehammer, Norway. Tlf: (+47) 61 22 21 00 www.brav.com
    1 poeng
  34. M77 regner jeg med du mente? M72 er nok ikke så lett å gå med 😛
    1 poeng
  35. Over: Første strøk viser den store kontrasten Det var helt klart en ny og annerledes opplevelse å skulle bruke ferien på å jobbe dugnad for DNT. Argumentet jeg la frem for familien for å få det til, var at vi hadde jo måttet gjøre tre-fire ganger så mye arbeid hver eneste sommer dersom vi kjøpte vår egen hytte. Ved å bruke DNT hyttene så fordeler man vedlikeholdet og kostnadene utover mange, samtidig som man oppnår frihet og kan overnatte på en ny plass hver sommer, hele livet. Over: Malermester Sebastian tar sørvest-veggen alene. Selve oppholdet gikk faktisk lekende lett. Leander (11) forlangte å få male utedoen på egenhånd, mens storebror Sebastian (14) tok flere av hytteveggene helt alene. Arn (1,5) malte seg selv. Barnepass nær maleutstyret var en fulltidsjobb. Etter en sikkerhetsopplæring med øksa så ble det plutselig produsert ett årsforbruk med opptenningsved i vedboden. At vi hadde mer enn nok brydde ikke guttene seg noe om. Hugging var moro! Over: Arn (1,5) imiterer de voksne. Over: Arn nyter late og frie dager på Reinsvassbu. Ekte hverdagslykke med kakao rundt munn. Besøk fikk vi en del av, og vi møtte mange kjekke mennesker, som hver på sin måte gjør fjellivet rikere. Særlig minneverdig er mannen som malte ytterdøra på Reinsvassbu forrige gang. I 2008 eller 2009. Dengang kom han over en lapp på bordet som fristet besøkende til å ta i et tak. Det gjorde han. I 2014 kom han altså tilbake til Reinsvassbu samme dag som døra fikk første strøk om igjen. Over: Lene Strøm gjør inngangsdøren klar for maling Det tok ikke lang tid å male selve hytta. Etterhvert var det bare vinduer, dører og karmer igjen. Maling har som kjent lang tørketid, så det ble svært god tid til late dager i solvarmen. Akkurat disse dagene vil jeg huske i lang tid fremover. Som gründer med eget filmselskap har jeg mye å tenke på, og disse late dagene på gresset foran Reinsvassbu var de første på flere år hvor jeg kjente en total indre ro og tilfredshet. Over: Utsikten mot Slotthøa kan ta pusten fra enhver. Over: Varme arbeidskarer setter pris på en dukkert i brevann en lat sommerdag. Barna innrømmer i ettertid at de ikke akkurat hadde gledet seg til å sløse bort ferien på å male Reinsvassbu. Men det tok heldigvis ikke mange timene før motvillighet gikk over til glede. I ettertid er det et svært hyggelig minne som de ser lykkelig tilbake på. Jeg vil nok tro at mye av gleden kommer fra alle de hyggelige menneskene som besøkte hytta mens vi var der. De hadde ikke besøkt oss om vi eide en privat hytte med gjerde rundt. Over: Det ble selvsagt også tid til fjellturer i området rundt hytta. Ungguttens stil står det ikke tilbake på. Vi gleder oss allerede til neste års dugnad. Fjellhilsen fra Martin Gjellestad Over: Reinsvassbu ferdig beiset sommeren 2014. Over: Utsikten mot Vikebotn. Stien fortsetter til høyre og inn i bildet, før den ender opp i smellvakre Eikesdalen. Aursjøveien krysser ned til Sunndal en 8-9 km bak fotografen. Artikkelen stod først på trykk i Molde og Romsdals Turistforening sitt medlemsblad for 2014.
    1 poeng
  36. Skal ein ferdas i Noreg må ein først ta ei viktig avgjersle. Ønskjer ein å sjå på natur eller oppleve den? Mange norske turistatraksjonar i naturen er ikkje anna enn kuriositetar eller stader som er «kult å ha vært». «Sjå på den store steinen her som på eit merkeleg vis har kila seg fast i ein sprekk». Eller «Her er ein fjelltopp som liknar litt på ein katt når du ser den i frå ein spesiell vinkel». Eg spør. Har de nokon gong fått ei stor naturoppleving av å sjå på noko slikt? Er det ikkje litt som å gå på museum i grunn? Sjølvsagt kan det vere kjekt og spennande, men det er ikkje dette eg søkjer når eg er ute i naturen. Eg får ofte både frysningar og tårer i augo av ei flott utsikt, men det kjem aldri av eit enkelt element. Det har med heilskapen å gjere. Toppar, lys, himmel, vatn, skog og dalar. Det har også med min tilstand akkurat der og då. Kanskje har eg gått langt, er sliten og får plutseleg eit glimt av solskinn i horisonten. Kanskje sit eg under ein tarp i regnvêr og kokar ein lenge etterlengta kaffi på bålet. For meg er det dette som er ei ekte naturoppleving og denne lykken får i alle fall ikkje èg på eit museum. Noreg er truleg det vakraste landet i verda. De kjem til å ha det heilt topp uansett kor ferda ber så lenge de er medviten på kva de ønskjer å oppleve
    1 poeng
  37. I vinter var jeg hos mormor for å feire jul. Hun bor på Stranda, bare en kort kjøretur til både Tafjord og Geirangerfjorden. Jeg har i alle år sett innover disse fjordene uten å tenke så mye mer over det. Men nå som friluftsinteressen har fått blomstre opp, så var det ikke like lett å ikke tenke på dette flotte område når jeg la meg til å sove på kvelden. Jeg har hatt lyst til å gå en skikkelig tur her en stund. Vurderte det faktisk i 2013, men jeg var i for dårlig form til å gyve løs på disse bratte fjellsidene som er et kjennetegn for det meste av vestlandet. Så når jeg kom hjem fra juleferien hadde jeg mer eller mindre bestemt meg, jeg skulle tilbake i sommer, og da med tursekk og fjellsko. Men jeg var ikke så interessert i å gå alene. Denne turen var først kalkulert til å ta en ukes tid. Det blir fort litt kjedelig spesielt siden jeg hadde tanker om gå gå litt ut på sensommer/tidlig høst. Det betyr som regel lite folk i fjellet. Så etter mye om og men, hadde jeg fått med meg @Walle. Endelig skulle mr. Saltfjellet få bryne seg på noe annet. @7homas og @Tor Magnus skulle egentlig også være med, men de måtte trekke seg av forskjellige grunner. Etter noen måneder med sporadisk planlegging og impulsiv shopping, satt vi med hver vår Guinness i hånda på Gardermoen søndag 31. august 2014. Selveste Walle: Selveste tronn: Vi måtte være hjemme innen to uker, plenty tid til å gå i fjella. Så lang tur har vi faktisk aldri gått før. Men jeg følte meg godt forberedt, med motbakketreninger gjennom hele året og to flotte turer i forkant som man kan lese om her: Vi hadde fly til Vigra og Ålesund, hvor vi tok buss til Moa, så ny buss til Stranda hvor mormor hentet oss på kaia. Der ble vi godt mottatt, med middag, kaker, vin og øl, akkurat som det pleier å være hos mormor Jeg har satt alle turdagene i spoilers, så det ikke blir så voldsomt å laste med en gang. Er en god del bilder i denne posten. Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Dag 11 Hva skal man si.. Dette var en herlig tur i et mektig fjellområde. De eneste vi møtte på sti, var de to gamle kara ved Torsbu, ellers var det helt folketomt. Jeg skal tilbake
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.