Vinnerliste

Endelig kan jeg krysse av Store Austabotntind 💪🏻 Gikk med guide og en venninne, som ikke har klatreerfaring, men naila hele greia 💪🏻 Starta opp fem om morgenen og rakk å være førstemann opp. Vi starta med kuling og tåke og når vi klamra oss fast i toppryggen før toppstøtet, så forsvant både vind og tåke 😀

Egentlig ingen stor opplevelse – men for en opplevelse. Sånn rent turmessig var turen ingen stor opplevelse. Under normale omstendigheter tror jeg at jeg ikke engang hadde skrevet noe om den i det hele tatt. Alt var som det pleide. Enda engang: sekken var altfor tung. Men for meg ble det likevel en mega opplevelse. I nesten to år er det meste jeg har gått ca 300 meter pga sterke smerter. Men for tre måneder siden, nærmest ved en innskytelse tok grep, og plutselig kunne jeg gå igjen. Gradvis har jeg bygget opp formen igjen, og onsdag 18 juli ankom jeg Trondsbu på Hardangervidda vest. Dette fordi topografien på vestvidda er en smule snillere enn på østvidda. Joda, de glante ikke så lite over ekvipasjen, alle de som satt i campingstolene utenfor bobilene da jeg, en eldre herre på damesykkel med varehenger la i vei. men pytt, pytt, det spilte ingen rolle og snart var de 10 km inn til Byen unnagjort. Der parkerte jeg sykkelen, satt på drag og var trekkdyr selv innover traktorslepa. Etter noen kilometer tok jeg av fra «veien», fulgte en sti, inntil jeg nesten segnet om. Jo, alt var som det pleide. Teltet der til neste dag, forlot hengeren og labbet i vei til vannet – en uendelighet langt der borte, hvert fall når gradestokken viste nesten 30 grader. Jeg ble ved vannet i tre dager og ble belønnet med en fin ørret. Og 1000 myggstikk. Hjemturen ble nok et slit, men jeg fikk det jeg var ute etter, og da jeg ved frokost søndag morgen, foredro for min fru hustruen om ukenes bravader, og avsluttet monologen med: «Jeg hadde klart oppstigningen fra Synken». Og der og da innvilget dette eiegode menneske meg, en tur til. Så ca 10 august: Nok en gang: «Holken, here I come»

Sommerens familieferie skulle gå til Korsika, og dermed begynte jeg å lete etter en passende fjelltur for 12-åringen og meg. Det tok ikke lang tid før jeg landet på GR20, Korsika på langs gjennom fjellene. Mye er sagt om den turen, og den er blant annet kaldt Europas tøffeste fjelltur. Det er en heftig overdrivelse. Jeg tror 30 000 personer går turen pr år, og det er godt merket og tilrettelagt. Man merker godt at dette ikke er Norge og at allemannsretten ikke eksisterer. Turen er delt inn i 16 etapper mellom hytter som tilbyr overnatting (inne på hytte må bookes, telt kan også leies) og teltplasser, samt serverer mat og har små butikker. Villcamping er ikke tillatt. Dagsetappene er beregnet til 5-8 timer uten pauser. Dermed ble også turen en langt mer sosial opplevelse enn det vi er vant til hjemmefra. Vi traff stort sett de samme menneskene ved hver leirplass, og det bragte en ekstra dimensjon til turen. Noen var svært turvante, andre slett ikke. Alle var hyggelige, og særlig vi som ikke snakker fransk slo oss sammen til en liten gjeng. De fleste går turen fra nord til sør, men av logistikk-hensyn valgte vi motsatt retning. Som vegetarianere var vi skeptiske til matserveringen, og jeg pakket derfor med meg mat for 10 dager. Det innebar åpenbart en langt tyngre sekk enn de aller fleste jeg møtte. Det er ofte begrenset tilgang på vann i løpet av dagen, så det må også bæres. Sekken nærmet seg vel 25 kg de første dagene, og det var ganske heftig i +35 grader, strålende sol og bratte bakker. Heldigvis ble jo sekken lettere dag for dag, samtidig som formen ble bedre. Vi lærte også gradvis at det var lurt (og verdt det) å stå opp grytidlig for å slippe å gå i den varmeste tiden på dagen. Alle snakket om at den nordlige delen var tøffest, men for oss var det tvert imot. Da vi kom nordover var sekken lett og rutinene på plass, og disse etappene gikk fort og lett. Den beryktede klatring/klyvingen var heller ikke på langt nær så utfordrende som vi hadde forventet. Da vi kom omtrent halvveis, ble 12-åringen syk. Hun fikk høy feber en ettermiddag, og vi endte med å villcampe i to netter. Det var ikke snakk om å komme oss videre, hun var helt utslått. Heldigvis kom en av våre turvenner forbi neste formiddag med noen kraftigere febernedsettende piller enn de jeg hadde, og det hjalp en del på formen. Ut på kvelden fikk hun i seg litt mat, og vi snakket om å prøve å komme oss til neste hytte (litt over en halv etappe) neste dag. Hun fikk fortsatt vidunderpillene, men da gikk det overraskende greit og vi var på l'Onda allerede kl 12. Der var det ingen skygge og lite fristende å henge rundt helt til kvelden. Vi trodde også at våre venner var på neste refuge, og etter å ha satt til livs hver vår gode omelett og litt brus bestemte vi oss like godt for å gå løs på en etappe til. Vi valgte den alpine varianten over en del fjellrygger til Petra Piana. Fordelen med å følge ryggene var selvsagt at vi fikk litt vind, og dermed ble ikke varmen alt for slitsom. Akkurat denne etappen var dessuten veldig fin, med flotte utsikter og ikke alt for bratte stigninger. Skuffelsen var stor da vi ikke så noen kjentfolk i leiren da vi endelig kom fram, og vi lurte på om alle hadde doblet og dermed fortsatt var en etappe foran oss. Følgende dag fra Petra Piana til Manganu var riktig spektakulær, men 12-åringen var nok fortsatt litt preget av sykdommen og at vi hadde gått så langt dagen før. Det var skrekkelig varmt og hun var sliten og lei. Det hjalp litt da vi møtte noen som klagde over vanskelig terreng og klyving, og enda mer da vi plutselig så Anu et godt stykke foran oss. Anu var ei indisk jente vi hadde holdt følge med hele turen og det var hun som ga oss de febernedsettende tablettene. Dermed kom entusiasmen fort tilbake, vi måtte ta henne igjen for å si takk for hjelpen! Så var det klart for turens lengste etappe. Fra Manganu til Cittolu de Mori var det i følge guiden 27km. Heldigvis var det ikke så mye stigning, så det gikk veldig greit. Vi hadde også en lang og herlig lunch på et hotell i Castel de Vergio, og det ga bra med energi videre. Etter en kort dag videre, var det tid for den mest omdiskuterte etappen på hele turen: Fra Tjiughetti til Asco, over skulderen til Monte Cinto på 2607m. 12-åringen hadde mast hele veien om å ta turen oppom toppen også (2706m), men ryktene tilsa at det var ganske langt dit (jeg hørte opp til 3t ekstra) og jeg hadde derfor vært forsiktig med å love noe. Etappen i seg selv skulle også være lang, og ikke minst var det risiko for torden på ettermiddagen. Det betydde en grytidlig start, og vi var på vei oppover før klokka var fem. Det var stjerneklart mens vi pakket teltet, men omtrent samtidig som vi begynte å gå skyet det over og vi hørte torden. Uværet holdt seg heldigvis på god avstand, men vi fikk tåke og litt regn på vei oppover, men også en flott regnbue. Da vi nådde Point de Ebolie, der vi eventuelt kunne gå til toppen, var være guffent. Tåka kom og gikk, det blåste heftig og steinene var våte etter en regnskur. Jeg syntes ikke vi kunne gå utenfor ruta, og ville heller sikre at vi kom oss ned i gode forhold. 12-åringen var skuffet, og det ble ikke bedre da det klarnet opp mens vi var på vei ned. Rett før vi var nede braket det varslede tordenværet løs, og det var voldsomt. Vi var blant de første som kom over fjellet den dagen og rakk akkurat å få opp teltet og før et intenst regnvær. Det kom delvis som hagl på fjellet, så der var det lite trivelig. Mange som fortsatt var på vei opp endte med å snu, og de som var på vei ned fikk en ganske strevsom tur. Vi var i grunnen heldige der. De to neste etappene var veldig fine, og særlig den fra Caruzzo til Piobu var spektakulær. Terrenget er vilt og ser nærmest ufremkommelig ut, men det er god sti og bare litt klyving innimellom. Det er også lagt ut kjetting på de mest krevende punktene, men på tørt fjell var det ikke noe behov for å bruke disse. Vi kom så tidlig til Piobbu at vi vurderte å fortsette ned til Calenzana og dermed fullføre turen samme dag, men bestemte oss i stedet for å ta en siste kveld med gjengen. Det ble en veldig hyggelig ettermiddag, med oppsummering og mimring. Siste etappe til Calenzana gikk på 3,5timer. Vi fikk oss en god lunch og tilbragte resten av dagen på toget for å møte resten av familien. Etter 15 dager på tur, var det perfekt med en uke med bading, lesing og mye god mat. Må ta med denne: Sekken hadde rett og slett gnagd hull i t-skjorta til 12-åringen.

Gikk fra rorkajakk og euroåre til skeg og grønlandsåre. Ble en ny Boreal Baffin P2 med Eastpole Nanook åre. Det var som å komme hjem

Innimellom er det i overkant mye utstyr og lite tur på dette forumet. Egentlig ikke bare innimellom heller men stort sett hele tiden. Når jeg lar meg inspirere av andres turer (ja det er fult lovlig å la seg inspirere og å inspirere hverandre. Det er faktisk essensielt i vår eksistens) så er aldri utstyret det jeg legger merke til. Det er turen/naturen/utsikten/opplevelsen. Og mange ganger tenker jeg «det der vil jeg også gjøre» men som oftest kjenner jeg at jeg bare digger de som er flinke til å oppleve og utforske. Sånne folk er kule 💪🏻 Jeg synes instamoment og instafakfor er geniale ord. Ja til mer inspo 🤜🏻

Her kommer en brannfakkel: Jeg er lei av disse stadige angrepene på Insta-campere. Det går nesten ikke en uke her inne uten at det i en eller annen sammenheng rakkes ned på noen for noe de har publisert på Instagram. Hvor vidt folk tar med seg juletrebelysningen og norgesflagg på tur er helt uten betydning for min del. Jeg synes det er hyggelig at stadig flere oppdager og benytter seg av naturen. Jeg synes ikke noe om å henge ut andre, utelukkende fordi de velger å gjøre ting på en annen måte enn det som lever opp til "Fjellforum-standarden". Sett utenfra kan ikke dette fremstå som et spesielt gjestmildt miljø. Jeg synes også vi burde tatt en ekstra kikk på oss selv før vi kritiserer andre, all den tid vi sitter her inne og diskuterer utstyr opp og ned i mente, i stedet for å være på tur. De som publiserer klisjefylte bilder på Instagram kom seg i det minste ut. Om bildene så er tatt i bakhagen og det ikke ble overnattet der, spiller det virkelig noen rolle? I såfall hvorfor? Jeg kan forstå at det å ta bilder for publisering på sosiale medier ikke er for alle. Jeg kan også forstå at noen mener det tar noe vekk fra turopplevelsen, men hvorfor skal det være det eneste riktige? Jeg kan se for meg at en nybegynner kommer over en av disse trådene, hvor han eller hun er brukt som eksempel i en aller annen sammenheng. Det kan ikke være spesielt motiverende. For å bruke et uttrykk fra de amerikanske langdistansestiene "Hike Your Own Hike".

Gamle Virvasshytta ligger flott til ved elva.

Jeg syntes i utgangspunktet det er en uting å hente inn andres annonser fra finn, andres innlegg på instagram, andres innlegg i det store og hele hvor personer ikke vet at de er med på leken og la dette danne utgangspunkt for en diskusjon, og spesielt en negativt ladet en. Ja, man må gjerne diskutere bomkjøp, ja må må gjerne diskutere salg av utstyr etter en natts bruk, ja man må gjerne diskutere akkurat hva som helst, men man trenger ikke gjøre det ved å lage eksempel av noen som ikke vet at de er det. Har man ikke noe positivt å si om andre kan man la være lærte jeg en gang. Jeg har gjort flere bomkjøp enn jeg liker å tenke på, solgt telt etter noen få gangers bruk. Gjort så mange tabber opp igjennom at det er bare flaks at jeg ikke har gått meg skikkelig bort enda. Jeg innrømmer gladelig at foto er en viktig del av turen for meg, både for egen del og fordi jeg liker å dele bilder. Så helt hvorfor det er så negativt med "insta-moments" har jeg litt vanskelig for å forstå, eneste jeg har litt vanskelig for å skjønne er slike som krysser sikkerhetsbarrierer for å hoppe på kanten av stupet og slikt, akkurat de insta-momentsene kunne jeg fint klart meg uten.

Det er jo fryktelig individuelt hvor godt ulike hunder takler varmen, men tror ikke jeg ville tatt med meg noen hund på halvannen times løpetur med over 20 grader. Hunder regulerer ikke varmen ved å svette i noen stor grad slik som vi gjør så all overskuddsvarme skal vekk gjennom pesing og i begrenset grad gjennom svettekjertler i potene. Man skal være litt obs. på heteslag hos hund i varmt vær. Det er vel mer bading og nedkjøling som er aktuelt enn løpeturer. Har du en hund av rase som foretrekker et minustall foran 20 så tror jeg vel også du antagelig vil slite med å motivere for en løpetur når gradstokken kryper oppover. Skal ikke si så mye om kløv, siden jeg kløver fint lite med mine hunder. Alle hunder kan (med trening) kløve, i den utstrekning at de f.eks kan bære sin egen mat og utstyr. Det må trenes på, og de skal ikke bære noe særlig med vekt før de er utvokst såvidt jeg vet. Du skal med andre ord bære utstyr for hunden også en god stund. @Kaisi kan sikkert supplere eller besøk nettsidene/facebooksiden hennes. Masse bra info om hund og friluftsliv. De aller fleste hunder funker til friluftsliv (joda, det finnes helt sikkert unntak), noen må tilrettelegges mer for enn andre. Det er meg såvidt bekjent få hunder som ikke vil være med på tur, så rasevalget bør vel være mer tuftet på å finne en som passer inn i deres hverdag og livssituasjon enn på vinterpelskvalitet.

Mitt turfølge har nå blitt 12 år og har gått med sekk siden "tidenes begynnelse" - i alle fall husker jeg ikke når hun begynte med det. Husker i alle fall at det var et viktig poeng at "dagens snacks" var i hennes sekk de første årene. Hun bærer relativt mye og har gjort det i noen år nå, men det er nokså avhengig av turen. Ved lange og tunge dagsetapper kan det bli nødvendig å redusere sekken litt. På langturer (ca 2 uker) endrer det seg dermed litt etterhvert: I begynnelsen bærer vi begge tungt, og det er jeg som er begrensningen/sliter tyngst. Etterhvert som vi spiser, blir min sekk lettere og vi blir omtrent jevnbyrdige. Samtidig plukker gjerne hun med seg diverse skatter (fine steiner, horn osv) På den måten blir min sekk gradvis "for lett" ift hennes, i betydningen at jeg kan gå lengre/fortere enn henne. Da flyttes en del av hennes ting over i min sekk (med forutsetningen om at en del stein legges igjen samtidig), og så finner vi en god felles fart. Jeg husker at jeg lette etter fornuftige retningslinjer på dette da hun var yngre, men at jeg ikke fant noe. Jeg har stort sett brukt min egen fornuft: Når hun har gitt beskjed om at det blir for tungt, så har jeg avlastet så mye som det er behov for. Noen ganger har jeg overtatt hele sekken, som regel holder det å plukke ut litt. Hvis hun ikke klager og ikke virker (for) sliten, så har jeg regnet med at det er greit.

Det er bare utrolig trist å høre - når du har lagt så mye arbeid bak det, så skal noen bare rappe eierskapet til det og det utilgjengeliggjøres for deg. Går det greit om jeg også forsøker å ta kontakt med han/henne?

Litt råtten i kroppen etter Rørvikdagan (Link) - masse konserter og enda mer øl, vin og god mat i fire dager/kvelder/netter på rad. De dagene er jo den rene levermishandling Så i dag tok jeg en fastedag for å la kroppen kvitte seg med slagg etter festlighetene - og etter Dagsrevyen tok jeg bilen ut til Måneset. Temperaturen hadde da sunket til 26°C, og jeg tok turen opp til Væremsnubben (Link, 402 moh iflg RIL Fjelltrimmen). Brukte tre kvarter opp før jeg kunne bruke klippetangen på kortet mitt, fornøyd med den tiden egentlig: På turen ned plukket jeg med meg et par desiliter med multer, før jeg kjørte tilbake til Rørvik i rød solnedgang - flott tur Og andreposten er oppdatert med Fjelltrimtur nr 4.

Det er varmt i bygda, vi tok turen til Damtjern på Krokskogen, der var det bare 27 grader og litt trekk i lufta. Mye bedre med litt frisk luft i høyden, litt fisking også. Jeg lå og strakk ryggen i hengekøya, konemor laget lapper på trangia stormkjøkkenet sitt. Hun har fått et eget sett, og egen gassboks! Da slipper hun å leite, hvis jeg er borte. Noen kanoer ute også, og en som svømte tjernet begge veier, ca 2 km, fint siden det ikke er båter der omtrent. Siden vi var i nærheten av en Ti på topp-post, tok jeg denne, var også innom Helleramshula på veien dit. Den er ganske ukjent for de fleste, sendte den inn som forslag til kjentmannsmerke også. Det ble en fin dag, ikke et napp, selv om vi fisket alle 3. Men pølser er ok det også. Konklusjon er at vi bor på et flott sted, kort vei det det meste.

27 grader i marka når vi reiste på tur kl 19.30. Kampen om multene, bare 3 biler på parkeringsplassen. Jeg er med som huggorm-skremmer, elg-skremmer og har ansvaret for å lede konemor på den rette vei. Det siste er nok veldig lurt, ellers hadde turen blitt lang. Vi hadde en solid gjennomgang etter multer for noen år siden, og de GPS punktene er gull verdt. Nå er de overført til Topokart appen, og det funker faktisk bedre en Garmin 64. Nede igjen kl 22.00 og sola bak eneste skya på himmelen. Ny rekord, vi plukket det vi trenger for et år på kort tid. Supermodne bær.

Enig i at fisket var bra i dette området,kom ned igår etter en uke på vestvidda.Persa med en fin ørret på 2kg (2045gram) samt 1.2 og 1.3! Var helt skjelven etterpå...

Ny Fjelltrimtopp, denne gang Finnefjellet (291 moh) ved Kolvereid. Deilig å gå i normale temperaturer på 18-20°C, selv om det var såpass vind på toppen at vindjakken måtte på. Turen opp tok en halv time :

Trengte et solid underlag som jeg tørr bruke uten celleplast under https://www.hektapatur.no/therm-a-rest-neoair-xtherm

Må visst ta en runde til og vurdere dette. Men har blitt fascinert av slike stenger, de virker bedre enn jeg trodde. Mulig jeg ender opp med en til meg selv.

Kjøpte meg en sydvang tarp i dag... 50% rabatt hos Fjellsport. Den som følger med til Amok XL køyen er i minste laget for meg når jeg er på motorsykkeltur. Den dekker ikke mer enn akkurat i bredden og litt mer å gå på i lengden. Etter å ha vært i kontakt med AMOK, så fikk jeg egentlig svar om at ganske mange fler måtte etterspør noe slikt om det skulle bli aktuelt å produsere, da de er en liten bedrift... Noe jeg har full forståelse for. Så Sydvang Tarpen 15 gir ca 0.5 meter ekstra bredde på hver side av køyen, da kan jeg henge opp ytterklærne på siden av køyen, også har jeg litt mer lengde foran og bak, slik at jeg lettere får le til ting som jeg strengt talt ikke har lyst at skal bli våt over natten. Får teste denne ut, gi noen tilbakemeldinger å se om det er interesse fra flere å gå opp en størrelse i Tarp fra AMOK

@Olav2 det med pels funderer jeg og mye på. Har for tiden en hund som har hår og ikke pels, og dermed burde tåle varmen nede. Men, hun sliter mye mer enn andre av samme rasen og en del av de med mer pels. Kaldt og trøtt vær går mye bedre enn vått, så lenge hun er i bevegelse. Har lest noen steder at hunder med mye pels/underull og får beskyttelse mot varmen fra denne, uten at jeg vet så mye om det selv. I utgangspunktet tenker jeg at en type Finsk Lapphund vil bli fortere varm enn enn Golden Reteiver, men møtt på mange "pelshunder" nå i sommer som ikke har virket mer/mindre plaget enn de fleste andre. Jeg må innrømme at jeg tror min neste hund kommer til å ha litt mer pels/underull enn den jeg har nå, da det å passe på at den ikke fryser er mer jobb enn man skulle tro🤔

I følge Magasinet.no er denne knottsikker. https://www.magasinet.no/friluftsliv/telt-og-lavvo/hengekoye-og-tilbehor/dovrefjell-sweet-dreams-myggnett-til-hengekoye

Fant et parti med tørrmelk til en fin pris:) dato på dette er vell ikke et problem?

Det ytterste leddet på de 240-stengene er utrolig spinkelt, og det skal være en forsiktig 10-åring hvis den skal vare en stund. Disse stengene tåler for eksempel ikke at fisk blir løftet ut av vannet, slik barn ofte gjør. Stanga må deles i to for å gå i futteralet, så den kan ikke pakkes ned rigget med sluk. Jeg ville valgt noe annet enn ei teleskopstang. Man kaster lenger med ei ordinær slukstang, og de tåler mer.

Kursene er standardiserte, iht Padleforbundets stige for våttkort. Du kan lese litt mer om de ulike kursene og hvem som holder kurs når. https://våttkort.no /Jan

DNT på Sørenga er bra det. Samme er Mad Goats i Oslo også.

Støttes. Bodd der i åtte år. Var vel egentlig eneste alt. da jeg skulle finne sted. Rett ved Lillomarka. Kort med buss til Østmarka (Lindeberg-området). Ikke langt til Nordmarka. Buss mot Romeriksåsen rett ved. Fint utgangspunkt for landeveissykling på Romerike. Busser i alle retninger. Linderudsenteret 10 min unna. Kort vei til Storo. Drøyt 20 min å trille til Oslo S med sparkesykkel. Kan ikke komme på noen ting som kan få meg vekk fra paradis.

REAL Turmat / Field Meal har nylig utvidet sortimentet sitt og har i skrivende stund 5 vegetar retter hvorav 4 er vegan.

Hei igjen, Jeg er 46 år og kanskje noen få kg for tung. Jeg liker 9 cm best men det kan være hodet og ikke underlaget. Kan være at jeg har en tendens til å blåse det tynne litt for hardt og det påvirker komforten. Byttet kun ut downmaten på grunn av dunlekasjen. Tror ikke det er noen forskjell på sommeren. Jeg har en 12 cm som er en del av noe exped kaller deep sleep system. Den er i en egen klasse, den kom med eget laken og egen dundyne. Hadde den vært litt lettere hadde jeg ikke brukt annet. Alle exped underlagene er gode. Men med luft er det risiko for hull. Lappesaker er et must. Jeg tar heller aldri med meg underlaget utenfor teltet. Jeg ser enkelte tar med underlaget og sitter på dette i lyngen eller i nærheten av bål. Det tør ikke jeg. Tore

Kun kort innpå! Jeg var moderator på ett forum noen år og det er virkelig vrient å ta av/på moderatorhatten hele tiden. Men må si at Admin. og moderatorer her på FF gjør en knalljobb. Jeg tenker litt: Når en som er Mod. tar på seg det strenge ansiktet så er det nok Mod. som snakker Hvis ikke så bør vi ta en kikk på hva vi skriver@Memento mori

Nei, slik det er nå @Terka så klarer jeg meg elegant med ett telt og det er Hilleberg Unna Grunnen til at jeg vurderer ett til er at jeg tenker på å flytte ca. 20 minutter unna Hardangervidda. Da kan det være greit å ha ett 3-mans om man får besøk så man kan ta med folk på tur Ps. jeg har ingen grevlinger så greit med plass for meg i Unna 🥰

Den andre er Gamle Virvasshytta ca. 700 m fra DNT sin Virvasshytte. Står som Lusspevarasj på en del kart og derfra kan man gå det gamle slepet/den gamle ferdselsveien som går mer sør enn blåmerka over til Bolna og heller ende opp nede ved Elvmøthei og E6. Også fint som alternativ til grusveien gjennom dalen. Nå gikk ikke jeg den siden det ble ganske tåkete. Men man kan se den oppe i lia fra veien.

Var innom noen fine åpne Statskogkoier i Virvassdalen for noen uker siden. Den første heter Verdalen.

Marius Engelsen er inne på noe viktig. Dessverre er leger heller ingen kostholdseksperter. Derfor bør du gå til en ernæringsrådgiver som har kompetanse på din medisinske tilstand. Jeg går selv på en kostplan individuelt tilpasset mine utfordringer, og er veldig fornøyd med det. Og så er kroppen vår slik at den holder lenger på mat som gir langvarig, stabilt blodsukker....noe jeg går ut fra inngår i ditt nye kosthold (liker ikke ordet diett- det er jo noe man kun går på en kort tid).

Hei og velkommen! Hvordan gikk det med kroppsvekten når du gikk så lenge med energiunderskudd? Blir det ikke slik at kroppen går på sparebluss og nesten ikke forbrenner noe fett da?

Første innlegg, hei alle sammen! Er på ingen måte fagperson men har erfaringer som skulle være relevant i forhold til det du spør om. Har selv gått i energiunderskudd i over 18 måneder nå og har fått føle på kroppen hvordan lengre turer slår inn når man har et fast kosthold og plutselig brenner mer kalorier enn i en vanlig hverdag. Kroppen vil være veldig utsatt i forhold til at du går på en diett som har energiunderskudd, du nevner ikke noe mer enn at du skal ha en 2-3 dagers tur og sier ikke noe om lengde, intensitet og høydemeter. Jo hardere tur du skal ut på, jo mer energi vil du trenge. Ta derfor høyde for dette utifra hva slags type tur du skal ut på. Har to eksempler jeg vil trekke frem som var direkte årsak av underernæring og for lite påfyll av væske på tur. Den første var i starten av juli i fjor i vannvittig varme, over Knutshøe med diverse krumspring som førte til en litt lenger runde enn vanlig. Ble totalt 7 timer på tur og der gikk jeg rett og slett helt tom på returen. Det er en opplevelse som jeg ikke unner noen, største feilen i mitt tilfelle her var nok væske og at jeg ikke drakk mer og oftere i starten. Andre 4 dagers tur var på Hardangervidda i vinter, der fikk jeg smellen på den første dagen, trengte rett og slett hvile når vi kom til campen. Merket at kroppen var helt utslitt og trengte både påfyll av væske/ernæring og hvile i soveposen 1-2 timer før jeg fungerte greit igjen. Det jeg har gjort i forhold til lengre turer senere er at jeg øker energiinntaket de to siste dagene før jeg skal på langtur, bygge litt "reserver". Er veldig nøye med å drikke/spise ofte og med jevnlige intervaller på tur og trykker det i meg selv om jeg ikke er sulten/tørst. Personlig så drikker jeg hver halv time samt litt næring hver hele time på langturer nå. Matforslag overlater jeg til de andre, god tur.

For all del, ikke la folk fra internett påvirke deg til å forandre på dietten eller kaloriinntaket ditt uten å konsultere legen(?) først. Internettfolkene kjenner ikke deg, følg opplegget du har fått av den som kjenner deg bedre. Mitt tips ang spørsmålet ditt er å planlegge maten i forkant, lage den, og pakke den i porsjoner. Da kan du sitte på kjøkkenbordet med kalkulatoren og lage ferdig alle nistepakkene dine, skrive innholdet på pakken/posen, og du er sikker på å følge dietten din 👍 😊 Pakk måltidene inn i eks. plastfolie og legg i dagsposer merket «fredag», «lørdag», «søndag». Dette er også en fin måte å spare vekt og volum i sekken. Har du litt å ta av, tror jeg nok ikke det er noen som helst fare om du går «tom» noen ganger heller, du skal vel ikke delta i noen konkurranse

Enig med de over her som sier snakk med lege. Jeg antok at din lege var den som satte kalorier på 1500 om dagen og antagelig er dette din hvileenergi. Og så må du legge på dagens forbruk av kalorier. Men snakk gjerne mer med proffe på dette. Noen som kjenner din vekt og helse. Dagens grunnbehov: 1500 Dagens gåtur: 400 Totalt inntak av mat denne dagen: 1900

Mitt beste tips her er å snakke med legen, evt. en ernæringsfysiolog. Kalorier ut > kalorier inn er grunntanken i all slanking, så du kan (og bør sannsynligvis) øke på noe når du er i bevegelse, men siden du slanker deg av medisinske grunner så tror jeg råd fra fagfolk ville vært lurt slik at du gjør det riktig.

Du kan spise veldig store mengder grønnsaker, bønner og linser. Og om du wokker dette så får du mye mettende mat med lite kalorier. Billig er det også. Og godt. Spe på med magert kjøtt (kalkun og kylling) eller mager fisk. Frokost/lunsj så funker omelett veldig bra. Dropp melkeprodukter og brød. Det er alt for mye sukker i dette. Drikk aldri drikke med kalorier (om de ikke inneholder alkohol da. Da er det lov. Det er min leveregel. Men kan også være grunnen for et par kg ekstra ) Du kan laste ned Lifesum og Runkeeper for eksempel. Hvor den ene tracker dine bevegelser og energiforbuk. Mens den andre tracker ditt kaloriinntak. Vær litt streng et par uker på å føre opp alt du putter inn/forbrenner så får du en viss indikasjon på hvordan du kan spise.

1 kg kroppsvekt er ikke det samme som 1kg i sekken. Går med 10kg på ryggen. Har gått ned fra 105 til 72. Jeg er sterkere i kroppen men ikke f.. Om jeg kan slenge 43kg på ryggen og tro at det er det samme som 105 pluss 10kg sekk! 😁

Skulle helst hatt et par LaSportiva klatresko men for samme pris fikk jeg en Osprey Xena 85 liter, et par nette, lette og knallgode Salewa Crow og en vaffel med brunost, så da ble det sånn 😂 Veldig gode sko. Endelig noe veldig lett, nett og smalt for mine føtter. Har Salewa fra før og de har vært gode men de er litt store og tunge. Disse veier mindre enn LaSportiva også. Win 👌🏻

Ingen vet hvor haren hopper, så med harepest på gang tenkte jeg at en vannrenser kan være god å ha. Et kjapt søk fikk meg til å lande på LifeStraw. På XXL koster den 229 for renseren og 499 for renser med tilpasset flaske. Tenkte å gå for den flaskeløse varianten, men når butikken har prisløfte og Fjellsport selger settet for 349, var det jo verdt å spørre. Joda, XXL holder løftet, og når de i tillegg tydeligvis ikke helt kan regne endte jeg med å betale 330 for renser og flaske.

Kjør på Tom! Det blir aldri perfekt. Enten er det for varmt, for kaldt, for mye vind eller... du skjønner hva jeg mener. Reis til fjells og ha det fint med det enkle 👌😃

Vi pakker til langtur med sekk og hadde siste handlerunde i dag. Egentlig skulle vi bare ha Real og et sommer-ull-sett til herren, men tror du ikke jeg sopte med meg et Exped 7 UL M i samme slengen. Innser at 9 cm LW er vekt- og plassmessig luksus man ikke kan unne seg hver gang. Deretter svingte vi innom en parkeringsplass der herren byttet til seg et brukt Thermarest NeoAir, så han får letta sekken han også.

Etter litt hit'n'miss i Jotunheimen så setter jeg nesen mot østvidda i morgen. Planen er å dra til Solheimstulen og gå en rundtur der (Mårbu, Lågaros, Besso, Rauhelleren, Solheimstulen). Ikke planlagt noe fisking

Her er et bilde fra i vinter, tatt ved tjernet du overnatter ved

Veldig artig at du har valgt det lett undervurderte naturfylket Østfold som start for din spennende vandring hjemover! Og, flott at du tok første rast ved Elgåfossen og Enningdalselva. Utrolig vakkert og frodig naturområde med stor variasjon i plante og dyreliv. Skal bli flott å følge dine rapporter dag for dag, og vit at slike turer du nå gjennomfører og publiserer inspirerer Lykke til!

Når kommer denne til Android?

Skal du ut med småttinger med pulk i kulda så vær obs på temperaturen og sjekk ofte hvordan tassen har det. Dessverre har det vært noen tragedier med små barn i pulk. Det er kaldt langs bakken og småttingene har ikke fullt utviklet temperatur reguleringssystem. Ellers som mange er inne på, ikke gå forlangt. Jeg gjorde den tabben med unga da vi gikk Aurlandsdalen. Det var på den turen datteren min lærte å banne.

Mye fine tips her! Det meste ser ut til å være dekket her - ville bare forsterke igjen dette med klær/sko. Uansett hvor mye annet man har med på tur så vil den lett bli ødelagt av barn som fryser på bena eller hendene eller er våte. Mindre barn klarer å rote seg oppi stort sett det som er å oppdrive av fuktighet etter min erfaring Spesielt så er føtter veldig utsatt - har derfor med minst et ekstra par med sokker omm ikke enda flere. Om det er begrensende tørkemuligheter så er også et ekstra sett med sko en lur ide, behøver ikke å være noe annet en noe varmt og tørt de kan ha på i leir om turen har gjort turskoa våte/kalde. (type joggesko eller annet som ikke tar altfor mye plass) Et annet tips er også å tidlig venne dem til med å ha egen sekk på tur. I første omgang kan sekken gjerne være nesten tom så kan man putte litt mer oppi etterhvert. På denne måten så vender dem seg sakte til å bære litt selv noe som blir viktig når de blir større og de faktisk må bære litt selv Om du introduserer en tung sekk til en 8 åring som aldri har bært noe før så får du en tøff motbakke.