Vinnerliste

Påskas siste skitur på "overtid" Bildet er fra gårsdagens skitur til Holdsjøen. Å jobbe i palmehelgas drittvær for å kunne ta fri også "3. påskedag" var et sjakktrekk. Startet på Målåsetre. 18 km t/r i lettkupert og vanvittig flott terreng som ikke var direkte overbefolket. Drømmedag til fjells i området mellom Ålen og Tydal.

Formiddagstur på Vansjø i packraften. Tok med kaffe og niste, rastet på en odde og padlet hjemover.

Jadda! Igjen! En kjapp tur i dag også - selv om værmeldingen i går truet med kuling og "lokalt store nedbørsmengder i Nord-Trøndelag". Ingen grunn til å sitte i feriesofaen når det faktisk ikke regner utenfor vinduet Det ble en tur innom de trivelige men kanskje ikke alt for imponerende toppene Høgråna (329 moh) og Hesviktind (294 moh) på Kvingra. Startet i Hestvika og endte opp ved Ottersøy. På toppen av Høgråna ble det årets første klipp på RILs fjelltrim, og da var solen faktisk nesten brutt gjennom skylaget. På Hestviktind, med fin utsikt over Nærøysundet, kjente jeg at vinden økte på, så da hentet jeg fram fleece-hoodien fra sekken før jeg dro videre nedover. Det var nok lurt, det ble skikkelig vind på turen ned, kjente at den tynne vindjakken (Arc'teryx Squamish) har sine begrensninger når det blir ordentlig fart på sakene. Fikk noen få regndråper mot slutten, men det var såpass vind at det virket som de mer eller mindre blåste bort noen sekunder etter landing - fin tur, nå blir det litt sofa igjen

Da har jeg sikkert lurt deg inn her.. 7480 gram, ferdig renset røye siste timen er helt sant, men vi får begynne med begynnelsen: Svetten renner godt nedover både her og der mens vi trekker hver vår pulk lastet med forsyninger for fire dagers fiske ved noen småvann i sør Norge. Vi har tilbakelagt noen timer i bil før skiene spennes på. Hele lørdagen er satt av til turen inn. Etter et gnagsår stopp, matpause og 4,5 time på tur, er vi framme, i strålende vær. Selv om det stedvis er lite snø, gikk turen knirkefritt. Etter å studert det laminerte flyfotoet, borer vi fire hull rett utenfor leiren. De får hvile til i morgen. Går også til et annet sted som utpeker seg, men borer rett i bunnen. Måler opp fra en stein, prøver igjen, men ikke vann under isen her heller. Heldigvis bare mudder så boret er helt fint. Siden området er ukjent har vi med to bor, med ekstra skjær og kniver. Sånn i tilfelle. Første morran er jeg på isen 05:30. Legger meg ned ved det midterste og får ei lita røya ganske raskt. Ellers ganske rolig og etter 1,5 time hører jeg at bror har stått opp. Etterfyller hullene og går inn for å spise frokost. Neste økt er hullene ved leiren urørt. Vi borer litt rundt, men ikke noe liv. Ferden går derfor til neste vann, en liten spasertur unna. Jeg ser raskt en fisk som omsider tar, rundt 5hg. Bror får et par steikefisker og vi klargjør noen hull for neste økt før vi går tilbake og sløyer fisken innendørs. Deretter blir det lunsj. Etter en god matpause tar vi turen til et tredje vann. Her treffer bror rett og får mange fisker, men bare små. Jeg ser heller ingen av anselig størrelse, men får heldigvis den største, 3hg. Litt skuffende, men egentlig forventet i dette vannet. Vinden er hard, men idet vi gir oss forsvinner skyene. Det blir en fin kveld, med minusgrader, solnedgang og middag. I løpet av andre natta kommer det mildvær med regn og enda mere vind. Vi hopper over frokosten og gyver rett på egg og bacon til lunsj. Ikke feil det heller. Og da kaffen er tom har regnet gått over til snø. Guffent, men fiskes skal det. Går såvidt innom det minste vannet før turen ned til et større mystisk vann. Her treffer vi to karer som også fisker, men ingen ser så mye som ei finne. Vi går derfor tilbake. Og nå er det virkelig liv. Mange fisker havner oppå isen. De fleste små, men noen ok matfisker også, rundt 3hg. Etter å ha brukt store deler av tredje dagen i vannet ved leiren og bare fått tre steikefisker, tar vi en ny tur til småfiskvannet. Men stille her også. Bror ser en fisk rundt 4 hg, så de finnes. Siste dagen bestemmer vi oss for en skitur til et nytt vann. Kvelden før brukes til kosefyring, tømming av edle varer og vurdering av hvilke triks som skal få plass i enden av snøret. Siste dagen er vi oppe rundt 8. Morrabettet rekker vi uansett ikke, så frokost og forberedelsene gjøres i ro og mak. Etter 45 minutter på ski er vi framme. Første post er å gjøre noen hull som fores opp. Etter en kakao legger vi oss ved hvert vårt hull. Snø i lufta, men mindre vind i dag. Bror velger rett, og han får raskt en fisk på snaut 4 hg. Jeg lokker inn en fisk av samme kaliber som også tar, men krokfestet glipper. Etterpå blir det stille, lenge. Vi rekker til og med og bore i bunnen to ganger før lunsj. Men det er rart hva en pause kan gjøre med «trua». Jeg ser først en flott 7hgs som kommer målrettet inn og tar mormyskaen. Den havner oppå isen. Deilig! I samme hullet viser to mindre fisk seg, en blir med opp, 350 gr. Bror ser ikke noe og går til høyre inn mot land, jeg gjør et par hull mot venstre før jeg tusler tilbake og skal høre om han har sett noe. Det ligger to små fisker på isen ved siden av ham, men språket er ikke til å ta feil av: Her er det flere større! Jeg tar opp kameraet og filmer en snutt med bannskap før fiskene forsvinner fra hullet hans. Passer da på å lage meg et hull i nærheten. Der ser jeg ingenting. Stimen er så innom bror en gang til uten at noen tar. Jeg lager et nytt hull enda nærmere land. Før jeg flytter meg tar jeg en siste titt ned. Det kryr av fisk! Bror kommer og bistår med agning og utstyrsfix. Nå har de virkelig bestemt seg for å spise. De tar på alt jeg slipper ned, ingen kjemper, men fisk på 3-7hg er finfint. Etter 8 stykker sjekker bror mitt ubrukte hull. Fisk der og! Han hiver seg rundt og får de i gang. Han tar 10 stykker, mens jeg klarer å lure 6 til. Og det er mange vi ikke får. En av fiskene prøver seg på blinken flere ganger. Jeg løfter og løfter, men agnet er totalt uinteressant. Til slutt henger bare kroken rett under iskanten. Selv ikke det hjelper, fisken kommer svømmende opp i hullet for å prøve seg på blinken. Makan! Men etterhvert roer de seg, og blir vanskeligere å få. Til slutt forsvinner alle fra begge hullene. Vi sitter forundret tilbake med våte votter og liggeunderlag mens agnbokser og kroker ligger strødd utover isen. Maken til bonanza har jeg aldri vært borti. Og skikkelig gøy å se alt sammen. Etter en bildeseanse bestemmer vi oss for å avslutte. Men jeg må jo prøve mormyskaen i ett hull ved siden av. Ei røye på 350gram stuper inn fra siden og tar momentant. Hva gjør vi nå? Fortsetter? Nei, vi drar inn årene, kaller turen for en suksess og setter kursen mot teltet. Vi kunne sikkert fått flere, men det er også lov å gi seg. Samtidig ser vi ikke veldig mange større fisker enn de vi fikk. Hadde vi gjort det, hadde vi nok vært der fortsatt! Turen tilbake går på en drøy halvtime. Og etter 1,5 time sløying blir det pølsefest før posene entres med smil om munnen hos begge to. Dette var gøy! Vi våkner tidlig torsdagen, spiser frokost, pakker ned leir og spenner på oss skia. Været er ikke helt topp, så fint med noen sikre GPS punkter underveis. 4 timer senere er vi ved bilen. Knalltur!

Ved Samnanger 17/4

Nærtur i Ronja Røverdatter-skogen, ganske så rett utenfor døra mi. Et glimt av den lokale fauna: The hills are alive with the sound of .... frosker. Som gjorde det frosker gjør for å bli froskemamma og froskepappa. Heisann... Blir du hjem og ser på frimerkesamlinga mi? En nydelig, finfin dag for både frosker og mennesker

Har hivd inn noen ekstra feriedager for denne påsketuren til Nord-Trøndelag, og i dag var det tid for å nyte den aller siste dagen med skikkelig pent vær Startet fra Øvergården i Rørvik og gikk utover til Ryumslia i strålende solskinn. Da jeg kom til "Einarhytta" *, begynte det å bli delvis skyet og bildet jeg tok av plakaten på hytteveggen ble nesten helt uten gjennskinn: Jeg fortsatte opp til toppen på Vattatuva, der landskapet som man ser rundt seg kan minne om høytliggende fjellområder i innlandet, men det er altså 162 moh i et lavt (og ganske værhardt) øyrike. I horisonten langt ute i havet mot nord ses både Søla, Vega og De syv søstre - kald luft er klar luft Fra Vattatuva gikk jeg til gapahuken i Bardalen, så videre mot Vikestad (der kom det faktisk noen snøfnugg dansende), og til slutt til hytta som jeg og min bror eier sammen, ved vannet øverst til venstre i kartutsnittet ovenfor. Etter å ha tent opp i ovnen, brukte jeg tre kvarter, to sluker og en spinner på å få null fisk Et solid napp, da Så etter å ha avsluttet fiskeseansen, ble det litt øksbruk (det skal alltid ligge godt med opptenningsved klar til neste tur), skriving i hytteboken og avslapping i solveggen i ly for nordavinden. Da det nærmet seg middagstid, var det bare å finne litt mobildekning og ringe etter skyss tilbake til Rørvik - dette blir jeg nesten bortskjemt av, gitt *) "Einarhytta" har fått navnet sitt etter Einar Hansvik, innehaver av Hansvik Sport i Rørvik - han har vært primus motor for å få satt opp hytta og har lagt ned utallige dugnadstimer der. Den er laget som et treff- og samlingssted for dagsturer, så det er i utgangspunktet ikke soveplasser der - men skulle man bli overrasket av drittvær, er det ingen problemer å overnatte på gulvet. Og varmen holder man fint vha den svære vedovnen der

Jeg var ute og testet en grei måte å henge opp tarpen på her om dagen. Det jeg bruker en en 3,5x3,5 fra Dovrefjell. Denne har to små opphengshemper på midten, og maljer i endene samt ei kraftig løkke. Hempene på midten virker ikke særlig forsterket, bare dobbeltsydd i sømmen. Alle sømmene er tapet på undersiden, og å legge tarpen over mønelina kan muligens skade denne tapen om det gnisser litt i vinden. Opplegget jeg testet var å først sette opp mønelina. Deretter laget jeg noen løse løkker som festes med en såkalt glideknute som låser når den får belastning. Dermed kan jeg henge tarpen i disse, og flytte den og låse den etter behov. Det gir også muligheten til å endre oppsett uten å flytte på mønelina. Vil jeg ha tarpen som pyramide, med den ene enden plugget i bakken, kan den andre enden låses i mønelina. Øvrige løkker kan ved hjelp av et par barduner bidra til å løfte duken og holde den stram.

Trodde dere snakket om e-sigaretter

Briketter beregnet på elektrisk oppvarming i stikkontakt. Vi kjører alternativ oppvarming: Bruker de i telt og lavvo for å ta knekken på insekter som allerede har kommet seg inn og for å holde nye unna. To sånne ved oppholdssted holder det forholdsvis myggfritt selv i sumpområdet i "lombola" i Stabburselva. (Myggnett utenpå toppen av sovepose funker også bra. Sover da med caps da myggnettet ikke funker like bra om det ligger rett på huden Alternativt marinerer man myggnettet med myggmiddel på forhånd/i løpet av turen... Jeg har ofte brukt et sånn: http://www.helsport.no/myggnett-soveposer

Det ble soleklar vinner av fiskekonkurransen på valgfag friluftsliv i dag!

@aanselaeddis Du har bare montert Ally'en med vannlinjestanga på feil side av samtlige plasttapper på spantene. Der du har tatt vannlinjestanga over skal den under osv. Da blir den rett og ligger ann mot senter av plastbitene i spantene hele veien. Nå ligger stanga ann mot røret spantene er lagd av.

Da er sesongen med Ally i gang! Første turen ble gjort i Sunnhordland med teltovernatting.

Dropp UL og gå for M. Blir bra! Så kan du heller kjøpe et LW senere og overrekke M til dattera

Nei, du merker ikke 400 gram, men du merker de garantert den dagen du sitter og lapper UL underlaget når du minst ønsket det. Jeg har lappet mitt 2 ganger gjennom årets sesong. kan si det er hard bruk på det, så kanskje ikke så rart. men jeg skal ikke ha UL produkter heretter. Denne sesongen var egentlig en test for UL produkter og det blir rett og slett litt for mange hensyn å ta når man bor mye ute. For en hobbycamper i ny og ne så funker vel superduper UL... Gå for varme og bedre holdbarhet som @Gittiamo sier.

Gå for varme. Du merker ikke de 400 grammene om du ikke har planer om å gå timesvis hver dag. Jeg skal jaggu sjekke ut det tilbudet selv

Jeg husker jeg fikk servert "mås-kjøtt" som liten gutt, og kunne ikke fatte hvorfor ikke flere spiste det - det var jo kjempegodt! Jeg og min yngre bror var imidlertid blitt offer for en velorganisert dekkoperasjon, fikk vi vite mange år senere... En ung slektning hadde funnet en gammel uregistrert Krag-Jørgensen-rifle på loftet til en eldre slektning, og da han tok den med ut (dette var på et gårdsbruk) for å se nærmere på den, dukket det opp et særdeles uheldig reinsdyr et par hundre meter unna. Det var jo for galt om kjøttet ikke skulle komme til nytte selv om skuddet lå et godt stykke utenfor regelverket - og for at vi småunger ikke skulle røpe for mye ("av barn og fulle folk" etc) ble vi altså overbevist om at vi satte til livs "måskjøtt". Men jeg har altså aldri smakt måkekjøtt. Reinsdyrkjøtt er nå godt, da

Tenkte jeg skulle benytte anledningen til å trekke frem fjellområdet mellom Folldal, Oppdal/Drivdalen og nordre deler av Østerdalen. Her ligger Orkelsjøhytta, en av DNTs minst besøkte hytter, noe som er litt merkelig med tanke på det flotte området den ligger i, men på den andre siden så ligger hytten utenfor rutenettet. Påskehelgen ble benyttet til å rusle fra Innerdalen i Rennebu via Næringstangen til Orkelsjøhytta, overnatting her og samme veg tilbake. Innerdalen brøytes til Kubrua 1 km før Bustaden om vinteren og om sommeren kan man kjøre helt opp til demningen på Innerdalsvatnet. Orkelsjøhytta var sist besøkt i slutten av januar og det hadde vært et par og tyve mennesker innom siden sist jeg var der i starten på august..

Nærmeste tur jeg kom i går var en kveldstur med bilen under klar himmel!

Har vært på min første lengre vintertur denne påsken (ukestur) og fikk da prøvd ut fjellski. Går mye på ordinær langrenn vanligvis men måtte låne meg noen eldre og billige fjellski (ikke altfor bra). Har lest en del om fjellski og valg av utstyr her på forumet, men velger allikevel å lage en ny tråd på dette (for å få gode innspill). Trenger tips til hva jeg nå skal kjøpe (nå som jeg ser at dette er en fin turform samt at det er gode priser rundt omkring). Ski: Mitt bruk er typisk 2mil om dagen i småkupert terreng (eks Jotunheimen) hvor det ikke nødvendigvis er oppkjørte løyper. Går ikke på de høyeste toppene (har randonné utstyr til dette), men må kunne kjøre ned mindre fjellsider med mindre sekk (noe som var svært krevende med dårlige ski og sko på min siste tur, til tross for ok skiferdigheter). Av Åsnes-skiene skal jeg nok ikke ha en ski som er beregnet for Grønlandstur (typ Amundsen), og skal heller ikke ha en som kun er beregnet for rene toppturer. Må ha noe som er et ok kompromiss (kanskje Ingstad kunne være en idé?). Vil si at jeg er 70% opptatt av gode ski bortover og 30% nedover. Sko: Må være gode og varme. Brukte selv noen rimelige nå med dårlig passform. De var veldig vanskelig å få varme etter en kald natt, men det gjelder vel alle slike sko (som ikke har innerstøvel, som svært få fjellskisko har i disse dager skjønner jeg). Gjerne litt ekstra støtte opp mot ankel. Binding: Her står det vel som regel mellom vanlig BC eller 75mm kabelbinding. Ettersom jeg ikke skal ha en ski som skal benyttes til topptur osv så heller jeg litt mot BC.

Rett før påske traff jeg på en rekke og rad med deltakere i VAKE 2017 på FInnmraksvidda. Er det noen fra forumet som deltok?

Jeg går mye sør-vest i Jotunheimen, og følger bare stikkede løyper når sikten er lik 0 så stort sett lager jeg egne spor. Jeg har 2 fjellskikombinasjoner: Amundsen +BC Magnum + Crispi Svartisen/Stetind. Dette bruker jeg til litt lengre turer der jeg ikke skal for mye opp og ned igjen. Kanskje også om det er hardt føre, det kommer av at spennet i Amundsen gjør at de ikke subber like mye og evt sliter på smurningen/fellene. Denne kombinasjonen er fult mulig å kjøre med, men da MÅ du ha skikkelig stive støvler. De jeg har nevnt er det. Alfa Skarvet er nevnt tidligere i tråden, de er varme, men ut over det er de ubrukelige i mine øyne. Jeg har et par som jeg har liggende innerst i boden som jeg har brukt kun 1/2 sesong. De blir liggende der, for problemet med Alfa Skarvet er at sålen er for myk, og like lite vridningsstiv som en kokt makaroni. De gjorde Amundsen skiene uhåndterbare i nedoverbakker og farlige å traversere med på hardt underlag fordi de ikke greier å kante skien, fordi støvelen vrir seg i stedet for at skien kanter. Så med BC er støvlene det viktigste redskapet til å få bra skikontroll, og de må være stive. En annen ting med BC er at støvlene har en tendens til å gi gnagsår på hælene. Jeg har Crispi Svartisen i BC og 75mm. BC utgaven får jeg gnagsår på hælen av, 75mm tar jeg på meg om jeg har gnagsår.. Altså "samme"støvel men himmelvid forskjell i forhold til gnagsår, støvlene er identiske bortsett fra sålen. Jeg har i alle fall knekt koden for meg og min søsters del (hun har Crispi Stetind). Jeg fant tilfeldigvis ut at det virker som om sålene på BC støvler er for lave bak innvendig, altså sålen er svakt buet nedover bak mot hælen. Det gjør at ved nedtråkk så preses foten NED, ikke som mange tror at den dras opp fordi foten er løs. Hun hadde 2 stk gnagsår av 5 kroners størrelse på hælene etter en ukestur dagene før påske som var riktig ille. Når vi møttes i påsken bygde jeg opp støvlene hennes under innleggssålen trinnvis fra ca 7cm foran hælen og til helt bakerst. Fra 3cm og bakover økte jeg høyden med ca 4-5mm totalt. Vi gikk 170km i påsken og gnagsårene grodde! Mitt andre fjellskipar er Ingstad + Voile 3pin Traverse (10mm plater) + Crispi Svartisen. Ingstad skiene er fenomenale å lage egne spor med og de flyter godt både til å gå i løssnø og å "renne rett ned resten av bakken" De er litt stive så svingegenskapene er litt dårligere en innsvingen skulle tilsi, men merkbart bedre enn Amundsen. Dette er de fjellskiene jeg desidert bruker mest. Lengden jeg har er +10cm på kroppshøyde som jeg syns er passe. (Amundsen er +20cm). Svartisen støvlene er varme og super-komfortable. Litt myk såle gjør at de flexer fint under gange, kanskje litt lite vridningsstivhet i sålen gjør at de ikke er pinnestive å kjøre med, men wiren på bindingen stiver godt opp de gangene den er i bruk nedover. En 75mm binding/støvel kombinasjon veier nok en god del mer enn en BC, men har muligher for bedre stivhet ved å bruke wire. Med en god støvel kan du nok bruke BC Magnum på Ingstad. Altså skal du gå først og tråkke egne spor er mitt forslag Ingstad. Et annet alternativ er Fisher E109, de har tilnærmet identiski mål, men mykere i spennet. De svinger bedre, men flyter til gjengjeld dårligere når du går,fordi de bøyer seg mer.

@tubbs: Kjapt søk på VAPE ga: http://www.vape.com/prodotti/ Selv bruker jeg en lett "Bug Bivy" rundt soveposen når det er lite vind og insektstid, det hjelper godt når man skal sove. Er det dårligere vær, er en vanntett og pustende bivybag fin å ha for å utvide tarp-sesongen. I godt vær utenfor insektstiden trenger man vel strengt tatt verken tarp eller bivy Fornuftig å ha med litt lett sikkerhet, uansett.

Kan gå god for Fischer E109 Easy Skin Xtralite ski med Voile 3-pin traverse, kombinert med 75 mm lærsko som passer din fot, alternativt lave plaststøvler type Scarpa T4. Jeg erstattet mine 10-12 år gamle Åsnes Nansen (uten kortfellefeste) med E109-skiene i vinter og er strålende fornøyd - E109 fungerer bra til å gå på ski i relativt flatt lende (sporer ikke til sidene til tross for innsving) og er helt supre for fjelltelemark i mer kupert terreng - har fått testet skiene på isete skareføre, i fokksnø og i påskepudder og slusj. Rocker-tuppen som jeg i utgangspunktet trodde ikke noe særlig på er veldig kjekk å ha når det er ujevne forhold - skituppen søker opp, i stedet for å grave seg ned. Det eneste jeg har å utsette på skiene er at topplaget er noe mykt. Jeg skraper det opp, men litt Aralditt har så langt fikset dette. Kortfellene til Fischer virker holdbare, har godt feste og ikke minst god glid! Jeg har lærstøvler (Varg Skavl) men disse er gått ut av produksjon. Så om en ti års tid blir det vel plast på meg!

Synes denne siden er grei: http://www.cycletourer.co.uk/maps/tunnelmap.shtml

Opplevde slike enkelte tuneller og veier som ikke var helt egnet for sykling på turen i fjor. I Lofoten var det en fiskebåt som fungerte som sykkeldrosje mellom Ballstad og Nusfjorden. Genialt Ellers må man planlegge litt har jeg sett. Ferjer eller gammelveier er gode alternativ til tuneller. Buss kan også fungere. Prøver også å holde meg unna de mest traffikerte veiene. Det er ofte på sideveiene det er finest og mest å se

Du har for så vidt rett i at den kan være "litt høy" når man er alene, selv nå på rett rundt 3kg (+ evnt bunnduk); men for min del spørs det mer hvor lenge jeg skal være borte. Snakker vi én natt så er det litt bortkastet vekt. Men straks dagene øker, og om man trenger "camp" i vær, forhold eller som utgangspunkt for turer og fiske i området så er det helt fantastisk! Har til og med kneppet bort deler av innerteltet på det værste og hatt folk på små turstoler/underlag i teltet for kosen sin skyld. Hehe. Man må fremdeles før de 3 stengene inn fra ene siden mot midten, som er åpen, og inn i stangkanal på motsatt side. De er fargekodet, og når man har prøvd ett par ganger går det veldig fint, selv alene. Det største å komme over var selve "løftet" når man skal reise teltet med første stanga når alle er på plass. Men så lenge man stoler på teltet og gjør ting riktig så er det ikke noe problem!

Jeg har 7MW, dog i UL versjon (ikke kjøp den) og dette er fordi jeg sover mest på ryggen og da blir begge hendene opp liggeunderlaget og ikke ned på sidene pga den ekstra bredden. LW er bare lengre enn MW, de har samme bredde (65cm). Jeg er 170 lang (kort om du vil) og relativt atletisk trent, så et vanlig underlag for meg blir for smalt når jeg sover 90% av tiden på ryggen. Ser at slanke jenter som ikke er styrkeløftere fint klarer seg med M bredde underlag. På telttur med en litt kraftigere bygd kvinne så ble M underlaget for smalt og MW det som best passet henne. De 10cm ekstra utgjør faktisk ganske mye på disse oppblåsbare. 1300,- for 7LW er absolutt ikke noen upris, men klarer du deg med 7M så gå for den.

Alle forslag mottaes med takk. Om det ikke blir på denne turen kan det fort bli en tur til senere som tar meg innom disse plassene

Er ikke sikker på om jeg har så mye matnyttig å komme med egentlig, bortsett fra å tenke at du helt sikkert får en fantastisk fin tur i vakker natur. Planlegger / ønsker selv å prøve meg på en langtur til sommeren og ankommer Bergen omtrent i samme periode vist alt klaffer. Fra Bergen går imidlertid min tur sørover langs kysten. Jeg hadde en tur for noen år siden som gikk i området du skal sykle når du eventuelt kommer på høyde med Florø. Den gang tok jeg buss til Ålesund og fulgte kysten ned til Florø hvor jeg dreide Østover mot Førde, over fjellet og hjem (bor på østlandet). Den gang stod bl.a. Runde og Stadtlandet med Vestkapp på ruteplanen, men jeg feilberegnet totalt antall høydemeter. I tillegg til skranten form og mye motvind valgte jeg bort disse stedene og det angrer jeg idag. Jeg hadde forøvrig kun en uke til rådighet og det var ikke mer enn jeg trengte siden ambisjonene på antall kilometer pr. dag ikke var realistisk ifht terrenget. Så kanskje får det bli mitt forslag til noe å se, Runde og Vestkapp. Vooppps, når jeg leser en gang til ser jeg at du vil ha Geiranger, Trollstigen og Atlanterhavsveien så da ligger jo ikke mine forslag i reiseruta. Lar det likevel stå om du endrer planer.

@aanselaeddis: Det som skrives her er helt korrekt. At plasttappene kommer litt bort i duk har ingenting å si, duken er meget sterk. Jeg stusser også litt over sluttformen på kanoen på bildet, er du helt sikker på at alle spant er på riktig sted? Hadde vært fint å få et bilde når du har satt opp kanoen med vannlinjestang slik som blir anbefalt, altså annenhver over og under (dette er designet slik for at stangen skal holde seg stabilt på plass).

Ikke sant., Peker bare på muligheten Unna sitt yttertelt gir, og sikker andre også. Men det er selvsagt greit å kunne sette opp tarpen til å gi mer ly en ellers når behovet melder seg og en tarp er det man har med.

Har bestilt en sådan i limegrøn, skal bruges som sommerpose og forstærkning af min 3 sæsons pose ved danske vinterture samt som varmelag ved pauser og lejr. Sestrals poncho/blanket/quilt

Fordelen til tarpen er at dersom forholdene tillater det, så gir den både ly og utsyn, den skjermer uten å bli klaustrofobisk - og den gjør det med minimalt medbrakt utstyr (evt flerbruk av annet utstyr). Det er derfor jeg liker tarp, jeg setter pris på muligheten til å minimalisere stengslene rundt meg. Noen telt kan nærme seg åpenheten til en tarp (som @zimwalkers Unna eller kanskje Fjellrevens View-konsept?), men de kan ikke bli så åpne som en tarp kan, og de vil oftest (men ikke alltid) være avhengig av egne teltstenger. På samme vis kan en tarp settes opp atskillig mer lukket enn vanlig, og nærme seg funksjonaliteten til et telt - men en tarp kan ikke erstatte funksjonaliteten til feks et velformet vintertelt. For meg blir det derfor et poeng at hvis jeg har med en tarp på tur, så bør jeg ha lært meg de muligheter og de begrensninger den har. Om jeg pga feilvurderinger ender opp i forhold der jeg har med en tarp, og burde hatt et telt - ja da er det vel en fordel om jeg evner å få mest mulig teltegenskaper utav den tarpen som faktisk er med. Tenker altså jeg.

Så gøy å lese at det gikk bra Takk for en fin rapport

Tror du blander Benidorm med Amsterdam? Det er forøvrig en kunst å kunne gjøre ingenting da. Du kan jo øve deg på det? (For en gangs skyld ikke ment som spøk, og det er vanskeligere enn en skulle tro.)

Hehe. Litt humor tåler vi @TSF? Jeg har selv hund. Allikevel er jeg helt enig med resten av gjengen her. Jeg skjønner rett og slett ikke hva slags tilrettelegging som savnes. Det kunne ikke falt meg inn å ta med hunden på en buss, men det skal sies at jeg har tatt rutebuss et par ganger de siste ti år. Ellers opplever jeg folk og samfunnet forøvrig som greie å ha med å gjøre når jeg er på tur med bikkja mi. Hovedproblemet er vel heller andre hundeeiere med "verdens snilleste hund" som sender bikkja løs 200 meter foran seg selv på stien. Det er et større problem for meg og min hund i bånd.

Gjør det. Jeg spesialbestilte tarpen min med følgende punkter i svart og rødt (de røde ba jeg om å få i tillegg til de som er standard):

"Beklager, men er litt opptatt nå. Ringer deg tilbake senere....." Sjelden har forhåndsvalgte anropsavvisningsmeldinger passet bedre...... Fortsatt glad påsk! Når du steker vårruller, koker kaffe, fisker, lager saft, rydder i utstyret, soler deg og planlegger del 2 av lunchen så er det nok å finne på...

Nuh har vi endelig kommet til årets beste tid i Finnmark. Vintertelttiden hvor det ikke engang blir mørkt om natta!! Men kaldt ble det! Det ga imidlertid flotte morgener!! Buskene var så fine at de fortjente et bilde på egenhånd:

@Humbug og @Nimrad. Det er dere som har puttet på meg 5 øre, siden det også var en del av virkeligheten vår Og som om ikke det er nok, selv om vi har hatt fine uker her i Spania, rykker det mer og mer i turfoten, når jeg snart skal pakke kofferten. La meg også si at jeg vet at jeg har nevnt dette tidligere. Og når vi snakker om telt, det var ikke helt steinalderen, også vi hadde pustende telt. Blant annet fabrikkerte "Helliksen Sport" i Trondheim slike. @Humbug. Du nevnte "et glimt i øye", Exel var sikkert på tegnebrettet, men ukjent for oss i mange år fremover. Derfor var det bare å ta frem blyant, linjal, papir og viskelær og skrive for hånd. Men det hadde også noe med økonomi å gjøre og ha velferdsoffiseren på Andøya flystasjon forærte meg et kassert telt som jeg ved hjelp av symaskinen sydde sammen. Men jeg brukte det mye jeg. Ikke minst på den turen som jeg i en tråd ovenfor viste. men noe familie telt ble det ikke. På den tiden reiste vi sydover - til Tønsberg hver sommer, og da overnattet vi hele familien i det - på høyeste punkt på Beitostølen. Kondensen var ingen ting mot den isende kulde resten av familien viste meg neste morgen, der de lettere våte hutret i morgenkulden i over 1000 meters høyde. men etter noen kilometere med varmeapparatet på fullt, og med løftet om en is "når vi fant en kiosk" ble jeg om ikke umiddelbart tatt til nåde igjen. Det hjalp på situasjonen da jeg høyt og hellig lovte bedre overnattingssteder i fremtiden. --------- "Var ikke alt bedre før i tiden"? Både ja, og nei. Men både min turkompis Per og jeg: når vi snakker tur sammen, Denne turen overskygger alle andre. Kanskje det som preget oss på den tiden, men dette var det vi var vant til. Teltet var kun til å sove i. Uansett vær, alt annet ble gjort utendørs, vi var ikke vant til noe annet. Legg også merke til fottøyet. Gummistøvler. Kondens der også. Det et stort sett var hele tiden regnvær og kulde. Men ørreten - den bet villig. Men kaldt var det slik at vi måtte tine smøret oppe på kaffekjelen. Men som bildet over ørreten viser: Vi storkoste oss. Men det har friluftsfolk gjort til alle tider, jeg tror det er snakk om at vi alle er et produkt av den tiden vi lever vi. Jeg koser meg med å se på bildene, men pr i dag trives jeg nok best under baldakinen, med Aktoen, baldakinen, hunden som var ute et nødvendig ærend da bildet ble tatt Og ikke å forglemme blikkboksovnen, selv om den kun var et malingsspann på den tiden. Men nå vil min fru hustruen på stranda, akk så langt fra Hardangervidda. Men Måru så måru.

Ett fjell jeg har sett på flere ganger når jeg har kjørt opp veien i Kananaskis Country er Mt. Nestor. Så ut som en fint skifjell opp/ned sørsiden med 1200 høydemeter jevn stigning med rundt 30 graders helning hele veien fra Spray Lakes på 1690m. Derimot er det høy snøskredfare ned rennene, spesielt de siste ukene. På avstand var det vanskelig å se hvor store skavlene øverst i rennene var og om de hadde gått i nyere tid eller ei. Det var også vanskelig å finne informasjon om å gå opp her på ski noe jeg syntes var litt mistenkelig da fjellet er populært på sommerstid og beskrevet som en lett topptur. Var nær med å gå opp her noen dager siden, men pga den høye temperaturen så var nok ikke skiføret særlig bra mot sør samt at rasfaren var høyere. Uka startet med ett fall i temperaturen og plutselig snødde det 1000m lavere enn i helga. Ett værvindu mellom kl 03.00 til 12.00 var meldt på Yr.no, mens den offisielle værtjenesten i Canada meldte snø og skyer hele dagen. Dette var dag to med kuldegrader helt ned til Canmore på 1300m så jeg vurderte det til trygt å gå opp tidlig på morgenen før særlig eksponering av solvarme. Normalruta opp går også i trygt terreng som ikke er spesielt skredutsatt, noe som er betryggende da man kan renne på ski ned denne ruta om man ikke renner ned i rennene. Slik så fjellet med sin mer imponerende profil fra nordøst ut da jeg var ved Spray Lakes tre dager før. Slik så toppen og øverste del an ruta ut med store skavler som henger ut over både øst og vest-renna. Den trygge normalruta går på ryggen rett overfor den lange skavlen. Jeg våknet kl 03.30 med fullmåne og stjernehimmel, men fortsatt var det noen byger i lufta. Det så ut som Yr's værtjenesten var å stole på i dag så jeg gjorde meg klar for tur. Blir det dårlig vær er dette også ett lett fjell å snu på med kort avstand til bilen. Kjørte ned veien langs Spray Lakes til snøskredområdet under Buller Mountain og parkerte der. Parkering innenfor snørasområdet er ikke tillatt så klart. Herfra gikk det en trase igjennom skogen ned til Spray Lakes og jeg krysset den ca 1km brede innsjøen i raskt tempo. Sjøen hadde forøvrig blitt senket med 15m den siste tiden, så her ble det flere høydemeter enn først antatt! Spray Lakes er forøvrig svært populær blant isfiskere og skikitere. Sola står opp på Mt. Murry (3024m) mens den høyere Mt. French (3234m) ruver bak. Etter å ha krysset innsjøen startet stigninga umiddelbart og det gikk greit unna opp sørrenna. Har hadde ett stort snøras lugget med seg over 50 store grantrær da det gikk for ikke mange dagene siden. Dette raset hadde gått ned østrenna, så der var det ikke særlig bra føre å renne ned på uansett om jeg ønsket det eller ei. Jeg gikk inn i vestrenna og fortsatte oppover. Der lå det også rester av ett stort skred, men det hadde gått for flere uker siden da det lå godt med snø oppå. Her blåste det også noe så det var litt kaldt og surt før jeg gikk inn i sollyset på 2400m. Solvarmen varte ikke lenge. Oppe på 2600m gikk jeg inn i en sky som omringet toppen av fjellet og som tydeligvis ikke hadde noen planer om å stikke av. Håpet mitt var at den skulle lette akkurat i det jeg nådde topppunktet ettersom skyen hadde ett godt formål; holde snøen kald! Oppe på den første fortoppen får jeg øye på skavlene som har vokst seg farlig stor over stupet mot øst så her er det bare å holde god avstand. Jeg gikk ned på vestsiden av fjellet, i god avstand fra skavlene langs toppen. Toppene vokser seg gjerne flere meter høyere enn hjemme i Norge på vinteren på grunn av mindre vind, og slike skavler kan fort dra med seg hele hetta av snø som ligger over toppen. Da jeg kom opp på den andre fortoppen (Nestor S2) ble ryggen tynnere. Vestsiden av fjellet var isete og bratt så jeg ble tvunget opp på toppen igjen. Jeg brukte staven til å kjenne på dybden av snøen ned til fast fjell og kunne vurdere hvorvidt jeg gikk trygt i forhold til skavlen. Ca 10m fra toppen av S2 gikk staven min gjennom det tynne topplaget av forblåst snø. Her var det en stor sprekk under danning, stedvis halvmeter bred fant jeg ut da jeg slo ned nysnøen og fikk se sprekken tydelig. Jeg plasserte meg ca 1m fra sprekken mens jeg fortsatte de få metrene opp til S2. Her spadet jeg ned litt snø og fant ut at fjellet var knapt 20cm under snøen. Fjellet fortsatte flatt 2-3m utover under skavlen før stupet begynte. Skavlen gikk 6-7m utover fra sprekken ved toppen av S2 og det var også her jeg måtte ta av meg skiene. Ruta videre går bratt, først ned i ett skar på 15m, så å gå videre på ski var ikke nødvendig heller særlig trygt etter mine ferdigheter. Etter å ha gått knapt to meter fra skiene klapser skavlen sammen og faller utfor stupet hvor det går stupbratt i nesten tusen meter. Skavlen river også med seg topplaget med snø opp østsiden av S1 som jeg ser forsvinner med voldsom fart. Slikt skremmer meg der og da, marginene er små og her er det mange vurderinger som taes hver meter samt at det er ønskelig at jeg tar de riktige valgene til en hver tid. Jeg vurderer om det heletatt er trygt nok å fortsette videre og belager meg på å snu på S2. Etter en pause bestemmer jeg meg på å gå ned i skaret for å se nærmere på veggen opp mot S1 som er en klyvebratt vegg på 16 meter. Gå rolig, ta hver meter av gangen og ta meg god tid til å vurdere hver eneste risikoelement er høyt på dagsordenen. Av de siste syv turene har seks av de inneholdt snøras som går langt nærmere meg enn det jeg har opplevd før. Så langt mener jeg at jeg har gjort flere gode vurderinger og beslutninger noe som er grunnen til at jeg akkurat nært nok alle gangene. Det har ikke bare vært flaks. Men marginene er såpass små med fatale konsekvensene og jeg vet at det er umulig å ha hundre prosent oversikt og kontroll på alle fareelementene til en hver tid. Jeg må bare ha den oversikten og kontrollen når det gjelder, og det blir ganske ofte når jeg går så mye i slikt risikabelt terreng som jeg gjør. Fjellet overasker noe også. Jeg er vant til norske fjell og det er utrolig enkelt å finne informasjon, bilder og videoer av omtrent hvert eneste fjell i landet, både sommerstid, vinterstid og uværstid. Mulighetene vi har med de ulike kartene som produseres og ligger gratis ute på nett gjør at man kan planlegge turene sine ordentlig slik at man vet akkurat hva som venter der oppe. Her er det på langt nært slikt. På en side er det akkurat det som er spennende og eksotisk, på en annen måte forhøyer det flere risikofaktorer. Toppen av Nestor var mer alpin enn jeg hadde sett for meg, noe jeg ser på som ett pluss for det er der jeg trives aller best. Derfor fortsatte jeg mot toppen jeg ikke viste hvor var enda men tok det svært med ro for å gjøre det tryggest mulig. Utfordringen var den bratte snøen og å vite hvor fjellet under var da det fortsatt var store skavler opp mot toppen. Selvsagt viste det seg å være mindre krevende videre til toppen enn hva jeg antok da jeg sto på S2 rett etter at raset gikk. Bildet tatt knapt ett minutt etter at raset gikk. Deler av skavlen sto igjen så vidt det var. Fra S2 til S1. Nede til høyre på S1 ser du hvor skredet nettopp gikk. Ut fra beskrivelse på nett så trodde jeg S1 var hovedtoppen, det var det ikke. Nytt lite skar ventet, men nå ser jeg opp mot det som er toppen. Fant toppvarden under snøen! Stupbratt mot vest, jeg legger også merke til at skaret mellom Nestor og nabofjellet Old Goat er 200m høyere enn på kartet som er printet i 2011... På tur tilbake til S2 hvor skiene venter Når jeg kommer tilbake til S2 åpner også himmelen seg og jeg får akkurat det jeg ønsket meg, utsikt mot alle kanter og fjell Den høyere Old Goat Mountain (3120m) i nord Nedkjøringa gikk utrolig fint. Kjørte ned den tryggeste ruta, samme vei som opp. Bortsett fra litt vindblåst parti helt øverst gikk det meste i pudderkjøring hele veien ned til vannet. Fra tregrensa og ned var det mange fine hopp å leke seg med samt at man kunne ha stor fart mellom fint spredte grantrær i nedre parti. Litt humpete og hardt over raset, men samtidig artig å hoppe over tre grantrær som lå veltet!

Tok med min lillesøster som nylig ble dobbelt norgesmester i bryting på en liten fjelltur igår slik at hun fikk koble litt av fra all trening og sånt. Hadde håpet hun endelig skulle få den største fisken, men den var det nok jeg som tok. Kom hjem med 4-5 stk meget pene fisk, og en naturopplevelse som var helt fantastisk. Knall sol og helt vindstille. Og i år så har det vært en sjelden opplevelse! Nå venter påska, og da blir det nok flere fjellturer. God påske!

Flott tur til Floretuten med @Tor-Erik-L-77 i dag 😃

Helga tilbringes i indre Troms, nydelige forhold for uteliv i dag😊

Forrige uke gikk jeg "Hardangervidda på langs" fra Finse til Røldal. Turrapport er ute på bloggen. Ta en kikk da vel. Klikk her for å lese Klikk her for å lese! :-)

Jeg har også Power Frame og fant ut at vekta på den er for drøy om man ikke trenger å bære tungt (kjøpte min til jakt) Gikk for litt siden til innkjøp av en Osprey Xenith 105. Xenith veier det samme som Power Frame om jeg putter både Hillebergteltet og Exped LW liggeunderlaget oppi! For meg med dårlig rygg så var det ikke vanskelig å forsvare innkjøpet egentlig ☺️

Jeg stemmer også på banan, det er jo helt vanlig å ha annenhver uke. Bombesikker på den.

Det går greit bare man har strammet bardunene godt

Jeg bor 6 minutters gange unna ett kjøpesenter, 15 minutter unna Oslo sentrum med T-bane. Men ser Lillomarka når jeg trekker fra gardinene på soverommet. Har hatt Nord/Lillomarka som lekeplass i hele mitt liv. Kan ta på meg ski bak blokka og i løpet av få minutter gå i strøkne lysløyper Venner som har flyttet utenbys og kjøpt seg hus med hage har mye mindre tid til friluftsliv pga vedlikehold. Bor selv i leilighet og har kun støvsuging og vask av leilighet. (noe som tar max 1 time i uka) Alt utenfor inngangsdøra til leiligheten gjør vaktmestere/innleid arbeidskraft. Som Espen skriver over er det evnen til å sparke seg selv i ræva som hindrer de fleste å være mye ute i naturen. Ikke hvor man bo i landet!