Vinnerliste

Dog vinterfiske er både flott og artig liker jeg bedre sommer- og høstfiske, så mens jeg nå sitter her å titter ut vinduet og venter på at over meteren med snø ute på plena skal tine så lagde jeg en liten film fra en fisketur med fruen. Var et par dager i august å fisket på yttersiden i Troms, det resulterte i to fine ørreter på over kiloen og en på ca 5hg.

De fleste vann fortjener mer enn en sjanse. Og siden ingen andre åpenbare steder utpekte seg, valgte vi 1 april helga, en retur til et vann vi besøkte i fjor. Ankomsten fredag etter vanlig prosedyre: Erik hentet ved mens jeg satt opp telt og en duk mot den verste vinden. Foret et par hull før vi dykket ned i pulken til Erik og helte innpå hver vår kalde. Det ble tidlig kvelden. Lørdag begynner med en kjapp kopp kaffe før vi legger oss ned på isen fulle av forventninger. Alle hullene er rensket. Etter kort tid melder Erik om en bra fisk. Den tar etter en æresrunde rundt blinken, men havner heldigvis på vekta, 590 gram. En god start. Rett etterpå ser vi fisk samtidig, av samme kaliber. Erik sin fordufter, men min krokes. Legger for mye press på og mister den rett under iskanten. Alt er som før! Vi forer opp en ny plass, før egg og bacon glir ned på høykant. Etter 1 time er den nye plassen rensket, men vi ser ingen fisk. Tar en liten runde hvor Erik lurer en steikefisk. Jeg får bare smått. Lørdagen avsluttes i andre enden av vannet, med foring kl 20:00. Middagen består i år av biff av rådyrlår, kokte poteter, løk og rødvinssaus. Til dette serveres en knakende god rødvin, til 70 kr på bolaget.. Himmelsk! Snaut 6hg Kaffe og Cognac på isen Liten tvil om hvilken som er best. Koking av poteter og sokketørk Biff av rådyrlår Solnedgang Søndag starter noe senere, men er på isen 07:30. Ved leiren er hullene urørt så vi går til i enden. Tomt! Erik lokker inn flere fine fisk, men ingen tar. Jeg får besøk av en tre hgs som hiver innpå i rasende fart. Heldigvis inneholder en av bitene min krok. Får også en liten tass. Etter noen minutter med bare småfisk går vi i hver vår retning. Jeg får først en flott hannfisk på snaut 5hg. Skikkelig rød i kjøttet. I hullet ved siden av dukker det opp to nye 3hgs. Den ene tar ved bunnen mens den andre angriper i rasende fart i det jeg skal sveive opp. Kompisen har flyttet seg flere ganger, men lite action fra den kanten. Men så: «FAEN, Har en storing her, kom med balansen, mysk, dynamitt eller no..». Uvanlig ordlyd fra den karen så jeg småløper bort. Han har sett en kilosfisk komme og smake på maggoten, uten å gape over kroken. Var innom flere ganger, men kommer ikke tilbake, uansett hva vi slipper ned. Jaja, den viste seg i hvert fall… I påsken skal det jaktes på større fisk, et annet sted. Idyll. Min fangst.

Den 31. dagen ble nok en litt for lang tur, til gjengjeld var det en fin tur. Jeg spiste frokost sittende midt i L'Entremon-kløften, der ruten er hogget ut i klippeveggene. Besøkte ruinene av Muro de Roda på toppen av en ås med flott utsikt mot Pyreneene og litt lengsel mot å gå oppe i de fjellene og. Avsluttet dagen i ett trivelig overnattingssted i den lille landsbyen Salinas de Trillo. Frokost sittende midt i stien som er hakket ut av klippeveggen i L'Entremon. GR1 Sendero Historico dag 31, fra Meson de Ligüerre til Salinas de Trillo: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/meson-de-liguerre-salinas-de-trillo.html

Etter å ha lese så mykje fuzz om Warmpeace soveposene her inne, og argumentert overfor meg sjølve at eg no bare har 2 operative soveposer (dei andre er pensjonerte og gått over i utlånsmodus) med T-Lim på -2°C og -26°C... Då var eg lett å overbevise om at den Warmpeace 600 soveposen med T-Lim på -9°C som er undervegs, passer heilt ypperlig som mellomsesongspose. ..og eg har nettopp overbevist meg sjølve om at ein Helsport Bitihorn SL Tarp er noko eg ikkje har bruk for men som eg no har lyst på. Trur at både årets feriebudsjett og neste år feriebusjett snart er brukt opp no.🤔

Da var et Hilleberg Kaitum 3 gt i rødt på vei i posten. Blir spennende.

Tenker du på denne kanskje? 😊 "Og tror du det var ensomt å ferdes slik aleneDer skog og tundra sprer seg krevende og villDa feiler du min kjære,for det er blant mennesker at ensomhet blir til."― Helge Ingstad

Forrige uke gikk jeg "Hardangervidda på langs" fra Finse til Røldal. Turrapport er ute på bloggen. Ta en kikk da vel. Klikk her for å lese Klikk her for å lese! :-)

Kanskje me sku skifta bupel ei stund Eg for min del kan ikkje forstå at ein lengtar etter at vinteren skal sleppe tak i byrjinga av april. SJølv sitt eg i full vårbløming og tviheld på stilongsen, og forbannar den korte vinteren

Valgfagklassen jeg underviser avlyste fisketuren i dag og gjorde heller en innsats mot plastforsøplingen i nærområdet vårt.

Har hatt den med noen ganger. Synes det et god kaffe, men det blir litt for mye emballasje for min del. På dagsturer, eller turer med en overnatting, går det fint synes jeg til avveksling. Må innrømme det mest går i pulverkaffe, men skal jeg kose meg skikkelig må det være kokekaffe Elsker lukta av å åpne en pose kokekaffe og helle i kaffekjelen

Tenkte bare gi damene her inne et godt tips på sekk som er gjennomprøvd både på fjelltur og på det som i militærspråket kalles for "pakningsløp". Løpet er med 25kg i sekken og tidskravet er 64minutter. Jeg kjøpte denne sekken i fjor for å få en sekk som skulle passe bedre min rygg mht middel tung last for lengre turer. Jeg svetter relativt mye og et system som har gode luftemuligheter inn mot ryggen var viktig. Valget falt på en Osprey Atmos 65AG også grunnet er velprøvd bæresystem. Sekken er brukt av bestyrerinnen i huset og hun har aldri hatt en så god sekk som knapt føles som en tung bør på ryggen. Hun er 167cm og normalbygd for å ha født et par unger. Den sitter som støpt og gir henne den komfort hun trenger på fjellturer. Hun bærte ca 15kg i sekken. I tillegg lånte jeg ut sekken til ei lita jente i forrige uke som skulle gjennomføre 8km pakningsløp med 25kg på ryggen på 64 minutters tidskrav. Jenta er rundt 160-165 høy og veier kanskje 55kg. Hun har tidligere brukt den militære sekken som nå utleveres. Problemet med den militære sekken er at den er beregnet på svært tunge bører rundt 30kg. I tillegg er den nok ikke den som er best tilpasset kvinner med bredere hofter og de som er faller litt utenfor "enhetssoldaten". Hun gjennomførte løpet med Osprey Atmosen på drøyt 50minutter og hun mente at sekken var særdeles avgjørende for resultatet. Dette fordi den var så tight på ryggen, hadde et hoftebelte som passet perfekt på hoftekammen og ikke minst var så stødig at den føltes som en forlengelse av ryggen. Enorm forskjell på Atmosen og en militærsekk mao. Nå er kanskje ikke 25kg så veldig tungt for en mann i 8km langs vei, men når du putter de samme kiloene på en spebygd kvinne så vil sekken virkelig settes på prøve for dette skal løpes/ gå svært raskt med. Så jeg vil ta en foreløpig konklusjon at Osprey Atmos 65AG er en sekk som virkelig tåler 20-25kg og kanskje er en meget god sekk for damer. De av dere som vurderer ny sekk så vil jeg anbefale dere prøve denne med 25kilo, spenne på deg joggesko og løpe i 8km på under 60 minutter. Deretter gjør du det samme med den sekken du har og du finner raskt ut hvilken som er behagelig. Så vil onde tunger sikkert h3evde at å løpe med tung sekk er dårlig mål, siden man går i rolig terreng. En sekk som du knapt merker på ryggen under løping vil sannsynlig være best til din rygg også når du skal labbe i gåtempo (4-5km/t) ute i terrenget i 3-4-5-6 timers marsj eller mer.

Det ble til at begynte å lese "Ekspedisjoner i bjørneland" av Lars Monsen denne uka. Boka tar for seg tre ekspedisjoner i Alaska og kom ut i 1999, jeg kjøpte den med en gang den kom ut og var den første boka av Monsen jeg kjøpte. Den er min favoritt og jeg leser den med ujevne mellomrom

Diskusjonen rundt bruk av skallplagg eller regntøy er ikke ny. Denne dukker opp med jevne mellomrom, og har pågått stort sett hele dette århundre.... Grunnlaget for hva folk mener er riktig, kan ofte være bostedet. Vestlandet og mye regn - for skallplagg. Østlandet og lite regn: softshell. (Nordnorge er for "oppdelt" til at jeg kan si noe om hva som foretrekkes hvor.) For egen del husker jeg godt tiden før Gore-Tex. Regntøy av forskjellig kvalitet var "valget". Og det var et skikkelig strev å få på regnbukse - av og på med sko. Jeg valgte ofte å gå våt i stede for å skifte. Selv om skallklær blir klamme (våte), så er det bedre å være varm og våt enn kald og våt. Jeg bruker Gore-Tex stor sett hele året.

Det gjør jo ingenting, da drar du jo bare ut i marka og bruker utstyret i ferien.

Her er Mikkel, ein særdeles sjarmerande fyr på 8 år.

Mandagstur. Det var overhodet ikke planen. Å dra på tur mandag. Ikke i det hele tatt. Etter to dager på tur, pleier jeg å ha en hviledag før treningen på tirsdagene. Denne mandagen bestemte været. Det var sol og blå himmel, og selv om det hadde vært kaldt om natten steg temperaturen ganske fort på morgenen. Sol og varme - da kunne jeg ikke sitte hjemme? Det kunne passe fint på mange måter. Det var ens stund siden jeg hadde vært rundt Li, og i det fine været ville det muligens være grønt på noen tidlige bjørker ute langs fjorden. Jeg pleier å ta en vårtur eller to rundt Li for å sjekke hvor langt disse bjørkene er kommet. Med påsken for døren kunne det jo også være at jeg rett og slett ikke fikk med meg dette vårtegnet i år. Om jeg altså ikke benyttet det fine været mandag. Det er fordelen med å være pensjonist. Turer blir plutselig mulig når det passer, eller når det ikke passer.... Det kunne jo også være artig å sjekke hvor mange andre pensjonister som er på tur en vanlig mandag - i finvær. Det var faktisk en hel del biler på Dale da jeg kom rundt 11. Om alle tilhører pensjonister på tur er vanskelig å si, men de jeg traff, tror jeg , hørte til rasen. Det er ikke så ofte jeg treffer folk på "baksiden" av Li. De fleste går kortere turer enn den "lange" på omtrent en mil. Denne gangen traff jeg to stykker, og det er mer enn det jeg pleier å treffe på lørdager - i litt dårligere vær. Ti kilometer er normalt ikke noe problem, det tar i ordinært terreng omtrent tre timer, men rundt Li er det ikke helt vanlige terrenget. Det går opp og ned, og det er skikkelig kronglet enkelte plasser. Det som oftest er en tre timers tur, kan lett bli en tur på fem timer. Denne mandagen var det kjekt å være på tur. Det fine været var hovedårsaken. Med nedbør på søndagen var stien langt fra tørr, og jeg måtte gå forsiktig enkelte plasser. Det var litt overraskende at jeg så pass fort fant den gode turfølelsen. Med to dager på tur i beina, hadde jeg trodd det skulle bli litt "tungt". Nå var ikke beina akkurat myke, og knærne kjents godt i bratte heng, men stor sett.... Jeg hadde i hvert fall ikke problemer med å tilpasse farten etter pusten, og det skjer oftest når jeg har dagsformen inne. Jeg sjekket selvsagt de vanlige bjørkene langs fjorde. Der står de i le for det meste, og er det sol, fær de lys og varme både direkte og fra sjøen. Og sannelig, det var grønt på bjørka. Ikke helt utsprunget, men knopper som var grønne, og det ville ikke ta mange timene med sol og varme før de hadde sprunget ut til blader. Våren er på vei, og den kan være over skikkelig tidlig - om været altså er i godlunet. Over toppen og nedover mot Dale så jeg en god del mennsker. Det var andre som også ville benytte det fine været til tur. Selv om det altså var mandag. Les hele artikkelen

gore-tex skallbekledning til alle anledninger, recon med brynje under, er det kjølig bruker jeg ullfrote som mellom lag, er det ekstremt varm så har jeg med en lett og luftig ørken-felt bukse,

Jeg må ha brennhet kaffe, men har aldri brent meg ved å drikke av brettekoppen. Konklusjonen må vel derfor bli, at man bruker det man trives med. Skal fintenke på hva jeg forbinder med romantikk på tur. Muligens har det et romantisk skjær av å tenke tilbake på når jeg en sen kveld tok en pause i ly bak en stein, klissvåt, sulten, trett og sliten, frossen - men lykkelig, fordi jeg tross alt mestret situasjonen. Og kunne fortelle om barskeTom til kona - og motta hennes hyldest. Ref min første og eneste selfie tatt en sen kveld på Hardangervidda.

Jeg har laget en side med mine erfaringer i bruk av turkartapper for mobiltelefon (ment for en side for nybegynnere, men er interessert i erfarne turgåeres erfaringer også). Kom gjerne med andre erfaringer som svar! Det finnes ingen "ordentlige" tester ute på nettet av dette. Både nybegynnere og erfarne turgåere har de siste årene fått et nytt og veldig praktisk hjelpemiddel: turkart på mobil! Der man før har måttet lese ut av papirkartet hvor man er hen, kan man nå enkelt gå inn på mobilen sin og se hvor man er til enhver tid. GPS kan selvsagt avhengig av terrengforhold ikke fungere 100%, men min egen erfaring etter snart to års bruk er at dette virker minimum 99 % av tiden. Da med veldig nøyaktige stedsanvisninger. Noen få ganger har det skjedd at den viser feil, men da har det sagt seg selv at dette ikke kan stemme. Setter man mobilen sin over i flymodus og kun har på GPS-funksjonen (heter ‘Sted’ på noen mobiler) med offline kart, bruker mobilen lite strøm og varer lenge. Har du samtidig med powerbank på tur er du veldig godt dekket mot at batteriet går tomt. Hvis mobilen mot formodning skulle slutte å virke mens du er på tur, kan du uansett ta fram turkartene du har med deg. Husk at om du er på tur i høyden eller i ukjent område bør du uansett ha med deg et fysisk kart som reserve. Dette får du tak i hos den lokale turistforeningen, på bokhandel - eller du kan skrive ut fra nett. For noen nybegynnere er fysisk kart noe de ikke har eller kan tenke seg å ha med seg på tur – mens de uansett har med seg mobiltelefonen - da er turkart på mobil en ekstra god ting å ha tilgjengelig! Husk at om man har noen hjemme som liker å følge med på hvor man er f eks i Endomondo, vil de ikke ha muligheten til det hvis flymodus er satt på. Da kan man f eks «logge seg på» en gang i timen for å vise hvor man er. Disse vil selvfølgelig uansett ikke ha mulighet til å følge med om man er i et område uten mobilsignaler. «Vanlig» GPS har selvsagt vært tilstede i flere år, men så lenge man har smartmobil mener jeg at man kan droppe dette. Og da særlig i tørt og fint vær. For mange er det uansett ikke aktuelt å kjøpe inn GPS, mens ‘alle’ samtidig har en velfungerende mobiltelefon som kan tas i bruk. Det er selvsagt en fordel å ha en telefon som er mer eller mindre vanntett, og kan brukes ute uten bekymringer – men i tørt og fint vær er dette ikke noe tema. Å bruke mobil med våte fingre er enda dessverre ganske så umulig – her har nok vanlige GPS-enheter en fordel. Om vinteren er det en fordel å ha mobilen nært kroppen for å holde den varm. Høydekurver i kart vises som koter (streker). 20-meters-kote betyr f eks at det er 20 høydemeter imellom hver strek. Har du mobilkart med stor zoom kan det vise helt ned i 5-meters-koter. Jeg har på de ulike appene sett på hvor god spor-funksjonen er (innspilling av ruter / GPS-spor). Er det enkel import og eksport av GPS-spor, både egne og andres? Har appen automatisk opplasting til Dropbox eller lignende? Hvordan føles det å zoome i kartene, går dette raskt? Er det enkelt å laste ned kart til offline bruk, og er kvaliteten bra? Enkel vurdering av ulike apper Telefon brukt: Sony Z5. Operativsystem: Android Norgeskart Norgeskart har lenge hatt en klar ulempe: kartene man laster ned forsvinner etter to uker. Nå har de tilgjengelig en pro-versjon som koster 40 kr pr år hvor man får beholde kartene man har lastet ned – det er denne jeg har på min mobil. Erfaringen min er likevel at dette ikke er stabilt. Det har skjedd at alle kartene jeg har lastet ned plutselig har forsvunnet. Lignende har alle sporopptakene jeg har gjort også forsvunnet. Nedlasting av offline kart er rimelig enkelt. Men selve funksjonen har en håpløs funksjon: du må ha mobilen oppe med Norgeskart visende for at nedlastingen skal skje. Ringer f eks tlf og tlf blir brukt til noe annet, må du senere åpne appen og fortsette nedlastingen da. Irriterende. Norgeskart har tilgjengelig flere typer temakart over ulike deler av Norge som de andre appene ikke har. Zooming av kart går fort unna så lenge de er lastet ned. Kartene ser litt uklare ut – noe som er merkelig, og et klart minus med Norgeskart. Av en eller annen grunn har Norgeskart ikke det alle bruker klart mest på førstesiden: still inn kartet på der du er nå! Her må du først trykke på et ikon før du får dette valget opp, noe som føles veldig unødvendig. Strek som viser avstand vises kontinuerlig, noe som er bra. Det er ikke mulig å laste opp eller ned GPS-spor fra Dropbox eller andre tjenester, noe som er et minus. Her må du gå via Norgeskart sin egen kartportal, som for øvrig er et flott tilbud. Innspilling av spor og merking av punkter fungerer fint med appen – bare husk å overfør disse til web-tjenesten før de kanskje forsvinner. Norgeskart har med andre ord mange mangler – og kan ikke helt konkurrere med Locus Pro og Mytrails - men er likevel en flott app, som ikke minst er norskprodusert! Vi får håpe den blir løpende forbedret – potensialet er jo der. Locus Map Pro – Outdoor GPS Pro-versjonen av Locus Map koster ca 60 kr å laste ned (engangskostnad). Dette er en app med veldig mange funksjoner. Zooming i nedlastede kart går fort unna, og kartene ser bra ut. Innspilling av spor fungerer flott og er veldig stabil. Det er fort gjort å koble til din egen Dropbox-konto for både å eksportere og importere spor. Uansett hvilken zoomgrad du har vises det en strek som viser avstander på kartet. Veldig bra! For tiden har Locus en funksjon kalt ‘Live sporing’ i Beta-versjon. Det hadde vært morsomt å ha muligheten til å følge familiemedlemmer på tur "live" med ordentlige turkart. Dette er jo mulig i dag med Endomondo, men kartene der er virkelig håpløse utenfor bebodde områder – så jeg gleder meg til å teste ut dette med Locus. Totalt sett er Locus Map Pro en veldig bra app med få mangler. Den har også mange muligheter som jeg enda ikke har testet ut. Minuset er (i likhet med andre apper) at det er noe vanskelig å laste ned kart. Kart for Norge ligger ikke klare, du må inn på Locus-butikken og legge dem til (gratis). Begrensningen på 5000 kartblad hvert døgn gjør også at det tar tid å laste ned større områder. Men når alt dette er gjort har du en suveren følgesvenn på tur! Mytrails Mytrails er den appen hvor bruk av nedlastede kart føles best ("smooth"). Zoomingen går utrolig raskt – og kartkvaliteten på skjermen virker rett og slett bedre enn f eks Norgeskart. Pro-versjonen koster en engangskostnad på ca 30 kr. Heller ikke i Mytrails er det spesielt enkelt å laste ned kart, men etter mye trykking fram og tilbake vil nok de fleste klare det. Det er ikke noe begrensninger i kartblad for hvert døgn – en klar fordel i forhold til f eks Locus. Strek som viser avstand er på plass. Eksport og import via Dropbox (eller andre tjenester) fungerer flott – du har muligheten til å sette opp at nye spor automatisk lastes opp etter at de er lagret. Innspilling av spor er stabil og nøyaktig. Totalt sett er Mytrails en veldig bra app. Viewranger Viewranger går etter det jeg skjønner for å være den beste turkart-appen tilgjengelig – blant annet brukt av diverse redningsteam. Den har suverent mest nedlastinger av turkart-appene jeg har sett. Denne har jeg likevel ikke testet av en enkel grunn: du må betale over 1100 kr for kart over Norge! Dette er da samme kart som Locus, Mytrails og Norgeskart har gratis tilgjengelig for alle. Endomondo Endomondo er en flott aktivitetsapp for å spille inn dine turer. Her kan du følge med «live» hvor vennene dine er hen (de må da ha påslått mobilsignaler og være innenfor dekning). Kartene som brukes holder imidlertid kun mål i bebodde strøk. I terrenget viser de så godt som ingenting. Dette er synd – siden ordentlige kart hadde gitt appen en ny dimensjon. Men dette er kanskje ikke meningen? Geoviewer – «Hele Norge rett i lomma» Ved å bruke ca 5 gb lagringsplass på telefonen din kan du ha hele Norge rett i lomma – med høy kvalitet! Hvis en f eks er ute på kjøretur og lurer på hva ‘det fjellet’ heter, eller hvordan terrenget er bak den knausen - er Geoviewer perfekt å ha tilgjengelig. På fjellturer og andre turer i naturen er Geoviewer også en perfekt turkamerat. Appen er veldig stabil og feiler sjelden. Du har ikke tilgjengelig kart med zoom ned på 5-meters-koter i Geoviewer. Slik at om du er i en bymark med stier på kryss og tvers – er det bedre å bruke en av de appene hvor dette er mulig, siden det er begrenset med hvilke stier som er tegnet inn. Det vises ikke hvor langt en kilometer er i kartet, men du har muligheten til å måle avstander. Du har muligheten til å laste ned kart i normal og høy kvalitet – her anbefaler jeg at du laster ned kart med den beste kvaliteten. Du laster ned fylkesvis. Du kan ikke spille inn eller se GPS-spor med Geoviewer. Som på andre turkartapper: selve installeringen av kartene er ikke av de enkleste. Det anbefales å bruke pc som ‘mellomstasjon’, og klippe og lime dem inn i en bestemt folder – for deretter å legge dem til i appen. Men når du har gjort det har du en super og gratis app på telefonen. Geoviewer finnes også i en pc-versjon. Her kan du finne områder fra hele Norge, med den zoomen du selv vil – og laste ned kartet til din pc som jpg. Veldig praktisk. Lage turkart på nett Norgeskart har en veldig flott funksjon ved at alle kan gå inn på internett og lage sine egne turkart til nedlasting som pdf. Her kan du velge om kartene skal ha målestokk 1:25000 eller 1:50000. Kartene får rutenett over hver kilometer og blir flotte kart. Har du tilgang på fargeprinter kan du med andre ord skrive ut turkart over hele Norge. Avslutning Totalt sett har det de siste årene vært en rivende utvikling innen mulighetene man har for å skaffe seg sine egne turkart – både på mobil og som utskrift. Det er en del jobb å sette opp appene – men når du har gjort det har du et fantastisk hjelpemiddel på tur. Selv bruker jeg Geoviewer mest på fjellturer og kjøreturer, mens den ikke blir så mye brukt på nærturer. Den siste tiden har jeg vekslet imellom Locus Map Pro og Mytrails på alle turer – siden de har kart med 5-meters-koter ser man mer av terrenget på kartene på disse appene. I tillegg spiller jeg inn rutene jeg går med disse appene. Hvis dette hadde vært en test hadde disse to appene vært vinnerne - med Mytrails som en knepen nr 1. Norgeskart har mange mangler – men har helt klart potensiale til å ta opp kampen mot disse om det satses på utvikling. En ting jeg selv ønsker, er at man kan få tilgang på mobil (gjerne ved å betale) til Norges mange ulike turkart som kommuner og friluftsråd har gitt ut på papir. Dette er ikke mulig i dag, noe som er synd. Karakterer i Google Play pr mai 2016: Locus Map Pro: 4,8 Mytrails: 4,5 Norgeskart: 4,4 Viewranger: 4,2 Geoviewer: 4,0 Det finnes selvsagt mange flere lignende apper der ute – men det er disse som jeg har hatt tid til å teste. Jeg har heller ikke prøvd appene på Apple-produkter, men vet at Geoviewer og Norgeskart i hvert fall er tilgjengelig til disse. Jeg er usikker når det gjelder de andre appene og Apple.

Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler

Hilleberg Staika http://se.hilleberg.com/EN/tent/black-label-tents/staika/ Med Keron 3 GT fra før så er jeg nå komplett.

Drar opp en hauggammal tråd her nå. Men havregrøt. Det smaker lim uansett hva jeg putter i den. Eple og kanel smaker ok i to biter og så blir det lim. Har prøvd syltetøy også men ender opp med syltetøy med litt havregrøt til. Jeg er ikke engang kresen. Jeg er glad i all mat (som jeg tåler). Men nå vil/må jeg lære meg havregrøt. Og da en turvennlig variant uten for mye mikk makk. Gjerne blandet ferdig på forhånd. Så er det noen her som har andre oppskrifter enn overstående?

På min så må jeg ta skikkelig i for å få de på plass. Noen ganger tar jeg ut stenge hvis jeg vil pakke det ned på en annen måte, eller bare skal bruke det som ett rent trekk og ikke vil drasse med stengene.

Jeg har reg og er 178. Jeg føler jeg har god plass.

Spørgsmålet er vel ikke, om det er avanceret klatring. Når alle klatrer grad 5-6 uden problemer, skulle der være god margin på det punkt. Det er mere alt det "udenom", der betyder noget. Når to af jer har kursus i naturlige sikringer med alt, hvad dertil hører, og alle er fjeldvante og sikkerhedsbevidste, burde det også gå godt. Det eneste, I ikke skriver noget om, er hvor meget praktisk erfaring og rutine de to har i klatring med naturlige sikringer ud over kurset. Hvis de kun har kurset og ingen rutine der ud over, er det nok det største problem, men hvis I først skal af sted til sommer, har I jo nogle måneder til at rette op på det. Hvis I gør det, burde Storen ikke være noget problem for jer.

Hehe. Sist me hadde 7 mnd med vinter var eg så lukkeleg eg visst ikkje kvar eg skulle gjere av meg. Like stas med ski i juni som i februar Men det skal seiast at eg ikkje har den heilt store fiskemanien. Dog brukar eg synes det er stas når klatrefelta tørkar opp, vårsola varmar berget, utsikta i veggen går i blå fjord, grøne lier og kvite toppar, og fregnene kjem sprettande. Så for all del. Vår er jaggu fint det og

Dette er korrekt, teltet heter G-sport Villmark. Pappa har også dette teltet enda i en farge av kamuflasje. 😂

Huff, hvorfor måte du laste opp den videoen nå da? Hær sitter jeg med kløe i begge hender etter å fiske litt igjenn også kommer den hær😂 jaja, man har da heldigvis både ski og skuter nå da

Takk for det Ja det var akkurat det jeg også gjorde her jeg satt å se gjennom noen bilder fra fjorårets sesong, enda mye snø igjen her i nord men tida går fort

Jeg syntes oljehyre-bukse funker fjell i fjellet (badum tss), hvertfall på høsten. Noe jeg skulle ønske fantes var en slik med glidelås langs siden slik at man ikke nesten ødela den hver gang den ble dratt over skoa.

Blei inspirert av deg @Tessatroll når eg såg kor liten den blei i komprimert tilstand. 😃(Pakkevolum har fårt litt fokus for min del siste året).

Her er det nok mange forskjellige meninger og preferanser Rent Hardshell/skall bruker jeg nesten aldri, syntes det blir for stivt, bråkete, klamt og gir lite bevegelsesfrihet. Bukse: Foretrekker softshell og da gjerne med litt stretch på de rette partiene. Desverre selger ikke Helsport sin Fenris fusion bukse lenger. Men det er denne buksa jeg bruker på 90% av alle turer både sommer og vinter. Den er vindtett og vannavisende, tørker utrolig kjapt og har utrolig mange bra tekniske løsninger med gode muligheter for ventiliering. Frykter den dagen jeg må finne en erstatning til denne Om det skulle regne skikkelig eller over lengre tid så trekker jeg over en tynn teknisk regnbukse. Jakke: Heller aldri hardshell her. Stort sett bruker jeg flis gensere eller Brynje sin ulljakke over om det er kaldt eller mye vind. Er det regn så trekker jeg over en tynn lett teknisk regnjakke som også fungerer som vindjakke. Syntes generelt at hardshell har for snevert bruksområde og tar for mye vekt volum i et smart klessystem. Langt mer fleksibelt med lag som gjøre flere ting og som kan endres på kort tid etter føre/forhold, temperatur og aktivitetsnivå.

Ikke umulig det😀

Se hva jeg har videreformidlet som tilbakemelding fra 2 damer: https://www.fjellforum.no/forums/topic/42368-8km-pakningsløp-med-25kg-i-osprey-atmos-65ag/

Blir nok bra Jeg har vurderte også samme teltet en stund, men var litt skeptisk til at teltet var så langt, erfaringsmessig kan det være vanskelig å finn teltplasser med nok plass i blant. Men uansett, gratulerer med knalltelt! Vi får vel se teltet i bruk på bloggen fremover regner jeg med

Ganske trist dag, men dette er en del av tilretteleggingen. Norsk natur skal selges i utlandet. Sterke økonomiske interesser presser på her. Kampen nå står vel om det er mulig å få vernet noen områder hvor det ikke skal være noen tilrettelegging. Neste krav om tilrettelegging blir nå sikkert motorisert transport av ryggsekker mellom hyttene. Vi ser nok snart argumentene for å få på plass en slik ordning da våre konkurrenter i Europa gjør dette. Blant annet i Østerrike hvor jeg bodde i to år. Trenger ikke være noen stor spåmann for å forutse dette.

Det er trist. Motorisert ferdsel i naturen bør kun foregå for nyttekjøring, ikke for rekreasjon. Her tråkker regjeringen feil, eller skal vi si gir gass feil?!

Shimano beastmaster er kanonstenger synes jeg!:) har selv en litt eldre modell som jeg bruker ei 2500-snelle på. Stanga er en 9 fots 3-14 gram:) kunne godt tenkt meg ei kortere stang av samme slaget og kaste på ei mindre 1000-snelle.

i fjellet er det godt med en litt lenger stang, gjerne 9 fot, kanskje mer også om du skal fiske på større vann. Ofte fisker man lett, så jeg går ofte for 3-15g. Den stanga du har er jo grei den, du har ikke såååå mye å vinne på mer raffinert utstyr, kanskje viktigere å ha alternativ lengde/tyngde. Så spar opp og kjøp det du har lyst på, ikke kompromiss mellom det du har og en Beastmaster f.eks. Følg med på Skittfiske, der er det tidvis gode tilbud. En 1000-snelle vil gå bra på en stang hvor du fisker lett. Mono eller multi er jo en smaksak, de har hver sine fordeler og ulemper. Faktisk flere av mine kompiser som går tilbake til den gode gamle monosena, siden deg gir bedre følelse. Multi er også en uting med tanke på miljø, den forsvinner aldri der du mister den... Shimano er bra saker, men er ofte litt høyt priset, ikke vær redd for å prøve deg frem litt. Man kan finne veldig gode ting i alternative merker til en mye hyggeligere pris.

Flotte greier! En stor takk til @Martin Aronsen og @Kjell Iver

Droppet Camp Villmark i helgen og tok meg en sykkeltur isteden. Sikkert spart en del penger pa det

Min følgesvenn Gjøa, snart 3 år. Her i fri dressur ikke langt unna Pyttbua i Tafjordfjella. Kjøpte henne for 1 år siden hos hundekjører som ikke kunne ha henne siden hun var småspist. Har klart å få henne til å bli en matglad sofahund og vil allerede ha flere!

Hvis noen her selger noe av utstyret for det dere fortalte kjerringa det kostet så skrik ut 😂😂😂

Oppdatering i blogg her, jeg har nemlig vært på skitur. SKItur. Virkelig. Har fundert på å kjøpe meg nye skisko, og ettersom det viste seg at de ikke bare var kalde men også gir gnagsår ble det bestemt i løpet av turen at det blir nykjøp. Men samtidig bestemte Fjellsport seg for å kutte tilbudet på de jeg skulle kjøpe, så da blir det ikke noe likevel. Men turen var ellers fin, sett bort fra gnagsår. Resten finner du HER. Ellers har jeg også laget en liste over ting jeg kan huske på å høste av naturen og lage ting av i år, da jeg har en tendens til å komme på det for sent. For de som liker sånt, kan sjekke lista HER. Etter et par forespørsler om Amok Draumr og Exped ergo så har jeg oppsummert litt mine erfaringer med begge, det finnes HER.

Trekoppen min funker like bra til vann fra bekken jeg går forbi og vin....som til kaffe

Trådstarter er tydeligvis grønlandshund-fan. Her er flokken min.

Da er jeg ferdig med "Nord i villmarka" av Jan-Eilert Pedersen, e god bok synes jeg - spesielt turene han hadde på Kolahalvøya. Neste bok blir "Tøffe turer i Norge" fra Larsforlaget. Har noen bøker liggende jeg ikke har lest enda, pappaperm og dårlig vær gir tid til å lese litt når barnet tar seg en dupp. Har et par til slike tøffe turer-bøker liggende, så blir vel å lese de også, men før det blir jeg vel å lese boka "Baffin babes"

Siden vi er i Gjør det selv-kategorien, her er et tips på Gossamer Gear sine sider, som minner litt om det @Tom42 beskrev ovenfor: http://gossamergear.com/wp/diy-self-tensioning-guy-lines-2 Løsningen med en dobbel halvstikk med bardunen (i oppmålt lengde fra bardunfestet) rundt den elastiske snoren, samtidig som bardunen også funker som sikring i tilfelle knuten skulle løsne eller den elastiske snoren skulle ryke, synes jeg var ganske elegant. Har man i tillegg en Truckers hitch ved pluggen, burde det virkelig være gode muligheter for å få ting stramt og pent

ja, vi har helt klart forskjellige opplevelser med Akto. Jeg har godt over 100 døgn i mitt Akto fra ca 2005. Aldri hatt problem med lekkasjer, hverken sommer eller vinter. Står som en påle i storm og greie luftemuligheter i ei varm sommernatt. Jeg kjøper gjerne Akto igjen.