Vinnerliste

Det ble en nydelig solotur til Lifjell i helgen. Formålet var både slappe av med bok og litt dedikert fisking for å få årets første spise-fisk. Jeg gikk inn fra Grimås, og gikk ikke lenger enn til Gråntjønn for fredagskveldens camp, og dermed inn til Store Tjorbuvatn på lørdag. Her satt jeg opp teltet på en meget utsatt plass for vinden (just because). Abisko Shape teltet har vist seg å takle mye vind veldig godt, uten å blafre spesielt mye. Med såppass mye vind "perfekt" inn på teltets retning fungerer det veldig fint å regulere luften inn til teltet med ventilasjonsluken også, avhengig av hvor luftig jeg vil ha det. Siden jeg ikke hadde planer om å gå så langt tok jeg ikke fjellstøvlene, men Alfa Drift Advance skoene. Dette ville jeg ikke gjort på samme tur igjen. Det var veldig mye vått myr-terreng spesielt ovenfor Gråntjønn og Tjorbuvatn. Selv om skoene har Gore-Tex membran tror jeg ikke den er spesielt effektiv. Ja, mye av vannet kom nok inn via anklene fra våt bukse og vått gress, men skoene ble gjennomgående våte uansett, uten at jeg tror jeg tråkket altfor dypt i myrene. Heldigvis så tørket de også ganske raskt. Skoene blir nok forbeholdt finværsdager fremover. Jeg synes vel egentlig også at fjellstøvlene sitter bedre på foten uansett. Fisking har jeg ikke bedrevet noe særlig aktivt før, kun med andre og da helst lånt utstyr frem til i år. Da ble det en spesielt stor seier å kroke på en fin ørrett som gikk rett i stekepanna for en nydelig kveldsmat. Dette ble også min første sløying av ørret, noe som var en del enklere enn jeg hadde forestilt meg. Fisken som gikk i panna Det var en del regn i løpet av helgen, men solen tittet også frem mye av tiden. Her fra lørdag kveld. Egg og bacon-frokost er obligatorisk for meg på helgeturer

I hælja gikk turen til Rømskog. I dette området finnes en ulveflokk, og det synes kameraten min og jeg gjør turen litt ekstra spennende. Vi fant litt sopp, sportegn etter rev, rådyr, elg, men ikke sportegn etter ulv. Det regnet godt fredag kveld.Vi satt lenge oppe utover kvelden og løste de fleste problemene i verden:) , mens hundene lukket ørene og sov godt. Takk for fin tur!!

På tur med sønn og packraft. En flott tur nedover barduelva. Turen ble i det lengste laget og avsluttet med kraftig motvind. Men vi kom oss til bilen og hjem tilslutt. Bildene er fra starten av turen hvor været var upåklagelig. Tore

Så rart at ikke bildene kom. Prøver igjen: Spilderhesten sett fra Spilderneset. Turmålet var Sørhesten, topp nummer to fra høyre. Under: fra toppen og utover Glomfjorden i vest. Under: mot nord: kommunesenteret Ørnes. Under: mot øst: flere av toppene til Spilderhesten. Mulige fremtidige turmål for meg.

Måtte ha meg en natt ute, selv om det var bare en uke siden jeg kom hjem fra forrige tur. Tok gammelteltet (Hilleberg Nammatj 2 kjøpt i 2003 eller 2004) på en nostalgitur til Mellomkollen-området i Maridalen. Med ferskmat og øl til middagen, og medvind på sykkelturen innover Maridalen, ble det nesten luksustur.

Kortet satt løst i helgen. Bestilte en Helle Kletten (Kebony) no.helle.com/collections/vaare-favorittar/products/helle-klettenkebony fra Knivexperten.no Btw: Gratulerer til Helle med nye hjemmesider. Etter at de "gikk internasjonalt" for et par år siden endte de en stund opp med to hjemmesider, der man på den norske siden, Helle.no kun fant kjøkkenbestikk/kniver, mens tur- og jaktknivene fant man på Helle.com (på engelsk). Det er fortsat Helle.com, men nå får man spørsmål om hvor man hører hjemme og vi ender da på no.Helle.com

Ja, jeg har brukt de en del siden jeg fikk de. Jeg er veldig fornøyd, grepet i sålen overrasker veldig positivt. De har bedre grep enn jaktstøvlene mine. Det er godt med stramming som fungerer bra for å være halvhøye sko... nei, det er rett og slett blitt favoritten min på fjelltur. Ser har jeg lest alt for mye om viking sine såler som løsner, så de har jeg styrt elegant unna i mange år.

Gjennomført tur! Ikke noe problem å krysse de nevnte elvene sist uke. Verst var Storskavelbekken, mest for at den var stri og mye stein å balansere på. Biseggelva ble krysset helt oppe ved utoset på Søre Bisseggvatnet, som nevnt av @graham. Generelt lite vann i bekker og elver. Å nesten like mye folk som rein å se......

Jeg er på en måte kommet tilbake til start denne sommeren. I ett par tiår var det denne kniven som hang i beltet mitt på fjellturer. Jeg kjøpte den når jeg var i tenårene tror jeg og hadde ikke en masse kniver i ei skuff. Denne fikset alt jeg hadde behov for. Selvfølgelig gav jeg vekk denne kniven til en av guttene mine etter at han hadde lånt den på en del turer. Men jeg savnet jo denne lille Helle kniven og kjøpte en ny ett par år etter. Den ble lagt i en skuff og ikke brukt noe særlig , for nå hadde jeg ett par andre kniver, blant annet en svær samekniv som fikk være med på tur. Men nå med knivskuffen full av kniver plukket jeg med meg denne på sommerens Hardangervidda tur. Og den var perfekt. Lett. Den dingler akkurat der den skal under hoftebeltet, eggen er lett å få kvass og den holder godt. Den ultimate turkniv...

2 døgn i «Flensmarka sør». Dette er vel strengt tatt ikke Flensmarka, men området ligger sør for Flenskampan, og har ikke noe eget navn på kartet.

Litt gøy når lokalavisen tak kontakt for å høre om hvordan det gikk siste tur https://www.av-avis.no/nyheter/i/y7qKxx/haap-om-sjelefred-glede-og-mestring-frister-askoeyvaeringer-ut-paa-lengre Turbeskrivelse kan leses innpå dette innlegget og de påfølgende innleggene: https://www.instagram.com/p/CR91bbXsGXe/?utm_medium=copy_link

Tenk å ha sånn flaks at man har fri akkurat de dagene det er sommervarme på Sørøya. Tok ferge til Hasvik torsdag, og første natt ble ved Hafsfjordvannet. Andre natt ved Steinvatnet, og siste natt ved Nyvatna. Ingen bitevillig fisk. Jeg hadde aldri trodd at det var på Sørøya jeg skulle verdsette muligheten til å ta av ytterteltet, og kunne slumre videre i innerteltet. 20 Grader, litt vind og lite innsekt gjorde dette til en tur jeg aldri glemmer. Mest sannsynlig er det første og siste gang jeg er på Sørøya akkurat de få dagene som kan kalles sommer😉

Beinsteinbua. Bjarkøy. Ørnheia. Fin grillbu med plass til 3 for å overnatte. Koordinater 69.006501 N 16.507911 Ø

Spilderhesten er et fjell i Meløy kommune i Nordland. Fra kommunesenteret Ørnes er den flott å se på. Ligger ved fv.17, ca. 126 km og litt over 2 timer med bil sør for Bodø. Turmålet den 28. juli 2021 var en av toppene, Sørhesten, 820 moh. Ikke en sky på himmelen og 24 grader varmt, altså skikkelig sommervær. Startet fra barnehagen i Neverdal. Her går det en sti som er lett å følge til topps. Brukte nesten tre timer opp og det halve ned. Anbefales i godt vær siden utsikten er god. Ingen store utfordringer med å gå denne turen, så den passer de fleste. Spilderhesten sett fra Spilderneset. Turmålet var Sørhesten, topp nummer to fra høyre. Under: fra toppen og utover Glomfjorden i vest. Under: mot nord: kommunsesenteret Ørnes. Under: mot øst: flere av toppene til Spilderhesten. Mulige fremtidige turmål for meg. Ruta opp, sånn omtrent: Høydeprofil:

Disse finner du på din lokale dagligvarebutikk. Dersom du har skostørrelse større enn 38 er det ikke ankelsokk du skal ha, men de som er merket «Knee high» eller tilsvarende. De sorte ser litt meir maskuline ut enn de solbrune…

Hei jeg har en normal og den passer til mig, jeg er 185 cm høj og 72 kg, større end det, så vil jeg anbefale en wide. Den jeg har er rated til 5 grader celsius, og tror det passer meget godt, jeg har ligget i den i et luftigt Tarptent i 8 grader og havde det rigeligt varmt. Jeg sover enten med en tynd silke lagenpose(varm dansk sommer) og ellers tidlig vår eller sen høst et tyndt sæt langt undertøj i enten bambus eller uld. Har en tynd uld hue til når temperaturen er under 10 grader. ja den bruges på nævnte måde som poncho og er et fint varmelag. Har brugt den vinters tid i danmark som varmelag i lejren, og som forstærkning til min 3 sesongs sovepose. Den er brugt på et SeaToSummit xt etther light underlage og et Thermarest neoair xlite. håber det besvarede dine spørgsmål

Noe billigere enn silke og greit for å teste: damestrømper i nylon. 60 dn holder en uke eller to, mens 20 dn kan være en god sokk innerst om den behandles med silkehansker. Høres for meg ut som om det er litt lavt under taket i skoene. Kanskje verdt å prøve å la lissehullene nærmest tærne være tomme.

Jeg har et naturehike Mongar 2, som jeg betalte 1200 kroner for i 2018. Det er et kanonbra telt som har overlevd storm og styggevær. Det er rimelige alternativer der ute som er finfine. (her satt opp som hagetelt for tiåringen og hennes 14 år gamle niese. De fniste og storkoste seg, så det bestod også den testen med glans)

Jeg bruker en Massdrop Pine på sommeren. (+4comf) resten av året bruker jeg en Warbonnet Diamondback (-12 comf) Om det er særlig kaldt bruker jeg begge to samtidig. I hengekøye er TQ overlegent. Man sparer også en hel masse vekt. Har også en Massdrop Pine som er omgjort til UQ (+4 comf), en Simply light designs Trail winder UQ (+4 comf) De to kan brukes sammen for å komme seg ned til ca -10 komfortabelt. Kjøpte i år en Warbonnet Wooki, som jeg gleder meg til å teste på tur på høsten og vinteren (-12 comf) Edit: jeg er 188 og Pine passer utmerket. For Diamondback bestilte jeg long. (200cm) Den var om noe bittelitt lang. Kanskje skulle den vært hakket kortere, men jeg var redd det var for kort (185cm). Den er uansett hjerteemoji så det griner. Angående glidelås kontra sydd så er det litt preferanse. Ønsker du å bruke den som teppe? Da må du ha glidelås eller elastikk. Det kan være greit for ventilasjon. Det vil variere utifra om du er en varm- eller kaldsover.

Har noe tilsvarende, bisondesigns.com/products/30mm-millennium™-black-buckle det sitter rimelig ok det også, men jeg føler meg mer komfortabel med Snickers beltet. Tror vi kan konkludere med at vi har ulike kropper og at det beltet som passer noen best, kan andre oppleve som crap. Men trådstarter har nå fått et rimelig bra utvalg å vurdere. Er han heldig blir han storfornøyd med det han velger først, men trolig må han som mange andre prøve flere før han finner sitt "favorittbelte". En ting er dog sikkert: Det er ikke lurt å forsøke å hoppe fra stein til stein over ei elv når man har buksesig.

Også på jakt etter quilt og troooor jeg nå har landet Katabatic Flex 22. Veldig spent på hvordan bestilling og toll og alt det der er. Noen som har erfaring fra å bestille fra dem eller noen av de andre nevnt i Ost sitt innlegg?

Godt spørmål! Det fant jeg fort ut av ja, hehe. Så lenge man har kompasset mer enn 20-30cm fra beltet så går det smertefritt, du merker veldig fort når magnetene slår inn. 😂 Men ikke gått meg vil nei. ^^

Det er en jobb, og jeg blåser. Ergo blowjobb... om man tar ordet grammatisk, så er det jo dette som er en blowjob🤪

Jeg bruker så og si alltid ullsokker i sko, gjerne litt tykke og tettstrikkede, i alt fra fjellstøvler eller lette terrengjoggesko. Jeg har inntrykk av at det er det mest skånsomme mot føttene. Det verste jeg kan bruke er bommullssokker. Da kommer gnagsårene etter kort tid. Dette gjelder meg, men det er kanskje verdt å prøve?

Så så, vi er flere her som bruker elastiske belter og trives godt med det. Eller tror du vi er idioter som vaser rund med buksa på knærne? ;-). Kjenner meg dog igjen i problembeskrivelsen din når jeg tenker tilbake på de første elastiske beltene jeg kjøpte, de var rett og slett for elastisk. Snickers beltet jeg bruker nå har ikke oppført seg slik, ikke for meg PS: Jeg har godt med ræv, men dertil mage som vil henge over linningen og presse buksa ned. Så det går vel litt opp i opp i forhold til belte bruken og deg uten mage og ræv. DS_ Husk å slå ut med armene før du trekker i snora!

Hvis du vil spise den med en gang uten at den krøller seg kan du snitte den med kniven. Skjær noen snitt i skinnet, så krøller den seg ikke. Unngå å skjære ned i kjøttet, da blir den fort tørr.

Godt poeng. Dronning Mauds Land?

Jeg bruker et elastisk belte fra Fjällräven. Fornøyd med det.

Kvaliteten er nok akkurat helt lik alle andre titan-kjeler, da de stort sett er like,bare med forskjellige logoer, om det er Lars Monsen Store, Revir, Snønix, eller diverse merker på eBay, Amazon osv. Kvaliteten er helt greit på de jeg har, 450ml, 750ml, 1100ml og 1600ml. Bortsett fra at ml-skalaen ikke er helt riktig på et par av de, så det kan du jo sjekke når du får din. https://www.fjellforum.no/topic/54172-kokekar-i-titan/ Prisen, tja.. for norge å være er den helt ok, men eBay og lign sider er billigere, men lenger ventetid da.. https://www.ebay.com/sch/i.html?_from=R40&_trksid=p2047675.m570.l1313&_nkw=750ml+Titan+Pot+&_sacat=0

En flott heiatur. Det er ikke alltid like lett å bli enig med meg selv om hvor jeg skal på tur. Det blir jo mange turer på de samme stiene, og jeg er ikke alltid klar for nye «eventyr». Det er litt skremmende å gå på nye plasser, spesielt alene. Og det er ikke blitt lettere å overtale meg selv om å forsøke noe nytt etter som årene går. Denne uka var Yr mindre samarbeidsvillig enn det jeg har opplevd den siste tiden. Det ble meldt om regn og ruskevær. Drittvær mener mange. I hvert fall ikke noe kjekt vær å starte en tur i. Dørstokkmila er lang og tung i dårlig vær. Først langt på kveld tirsdag tenkte jeg på en dagstur til Blåfjellenden som en mulighet. Det var lenge siden jeg hadde forsøkt meg på den turen – trodde jeg. Nå er det heldigvis enkelt å sjekke hvor lenge siden, og svaret var at jeg hadde gjennomført en slik tur i året de siste årene. Før det, ble det mange dagsturer til Blåfjellenden i året. Det var med andre ord på tide med den årlige turen frem og tilbake til Blåfjellenden dette året også. Det er ikke en ny tur, snarere tvert om. Dette er en tur jeg antakelig har gått opp mot 1000 ganger om jeg rekner frem og tilbake som to ganger. En tur hvor jeg omtrent kjenner hver stein og tue. Nå er det jo ikke sånn at turen blir kortere og med færre bakker opp og ned. Likevel blir det enklere og kjappere å komme fram når føttene går omtrent på egen hånd. Ikke minst blir det mindre krevende når bakkene er kjent, og jeg kommer til toppen uten at pulsen er på topp. Jevn fart er det som teller. Turen er likevel ikke «enkel». Den krever sitt. Starten går fra Høgaleitet i Hunnedalen og ender ved hytta på Høgaleitet ved Blåfjellenden. Begge stedene er 600 moh, og høyeste punkt på turen er omtrent 900 moh. Inne i mellom er det noen bakker Tilsammen er det nesten 7-800 høydemeter. Avstanden er målt av mange. De fleste får turen til å bli 8,4 kilometer, og for meg tar turen nå litt over to timer om forholdene er bra, og 2,5 timer i regn og styggevær. Omtrent 4 kilometer i timen sier litt om hvor «tung» turen egentlig er. Vanligvis er det mulig å holde større fart, med lett sekk og gode forhold. Det skulle være bra vær onsdag. Med litt sol mye skyer, lite vind, men med noe lavere temperatur enn det vi har hatt den siste tiden. Flotte forhold for en tur i heia. Her var det bare å hive sekken og komme seg avgårde opp til Hunnedalen. 1 time hjemmefra – i god fart.... Selv med en lett sekk, og virkelig flotte forhold, tørt og bra sti, ble det ikke «lett». Jeg hadde en tung dag innover. Litt overraskende for meg, da jeg hadde tatt det med ro noen dager, og burde ha overskudd i masser. Planen var å jobbe litt inne på hytta, ta den tiden det trengtes og så slappe av en god stund. Jeg behøvde ikke å være tidlig hjemme, og kunne bruke hele dagen, og noe av kvelden om det trengtes. Etter to-tre timer var småjobbene gjort, og jeg hadde både spist og slappet av. Jeg var klar for tilbaketuren. Den gikk merkverdig lett. Det var ikke snakk om «tung» tur i det hele tatt. Litt små-springing i bakkene og noen kjappe steg opp små kneiker. Omtrent som i gamle dager. Jeg hadde funnet overskuddet jeg savnet på vei inn. Det ble en kjekk tur tilbake, med sola i ansiktet og den lille trekken bakfra. Nesten perfekte forhold. Turen over heia hadde tatt to timer. Nesten god gammel fart. Det var jeg god fornøyd med, spesielt siden jeg ikke var noe særlig stiv da jeg kom til bilen. Det var jeg dagen etter....

De selger incubator i den norske nettbutikken hammocking.no https://hammocking.no/produkt/isolasjon/underquilt/underquilt-incubator-17c

(men ikke for nye produkter) - bare for skikkelig god service! Jeg har et gammelt Helsport Børgefjell T3 telt. Dette brukes av meg når jeg er på telttur med barna mine, og vil ikke bli byttet ut før det er absolutt nødvendig. Etter som tiden har gått har det også blitt en viss stolthet i å bruke et telt som er gammelt - nå har det passert 30 år. I den sammenheng fikk jeg lyst til å finne ut akkurat hvor gammelt det er. Jeg har lett i gamle fotoalbum fra da jeg var yngre, første gang det dukker opp er på en telttur til Katnosa i Nordmarka utenfor Oslo sommeren 1991. Jeg sendte en epost til Helsport AS, lurte på om de hadde oversikt over produksjonsnummer eller tilsvarende som kunne hjelpe meg med å finne ut når teltet var laget. Helsport beklaget - de hadde skiftet produksjonsnummer over tid, dessuten var det så mange versjoner av Børgefjell-teltet, så de kunne ikke si mer enn at teltet ble produsert mellom 1987 og 1995. Den informasjonen var ikke akkurat ny for meg, og hjalp meg ikke mye. Ved en innskytelse sendte jeg en epost til Barents Outdoor - de er så langt jeg har forstått den gamle Helliksenfamiliens nye teltfirma, og mange av syerskene og designerne fra Helsport jobber der idag. Og tror du ikke de kunne hjelpe meg? Nå har jeg både produksjonsmåned og år på teltet - juni 1990. Dette stemmer også veldig bra med at jeg har bursdag på sensommeren og mener å huske at teltet var en bursdagsgave. Så Barents Outdoor altså - snakk om service!

Fire netter på Hardangervidda, med Dyranut som utgangspunkt.

Et litt spesielt sted. Det var vær og forhold for en tur inn i heia. Etter noen dager med tung jobbing var jeg tung i kroppen og ikke klar for en langtur. En dårlig kombinasjon, når vær og kropp ikke samarbeider. Det kunne likevel ikke bli en dag hjemme. Etter hviledag på lørdag og en kort og kjapp tur på søndag, var det på tide å finne på «noe». En litt lengre tur og helst i heia, uansett hvordan formen eller var. Sandvatn ligger jo lagelig til for en litt lengre tur. Stort enklere tur enn opp Lysebrekka og innover mot Blautevatn og videre ned til Mangædne er vanskelig å finne. En forholdsvis lang tur på 14-15 kilometer frem og tilbake. Hva med Mohidler? Det er omtrent en like lang tur som inn til Sandvatn og går nesten på samme sti. Bare det siste stykket fra bekken mellom Mohidlertjørn og 900-vannet (litla Sandvatn) går annerledes. Et stykke på omtrent en kilometer rundt Mohidlertjørn til selve hidleren. Hjemme var det overskyet, litt vind og bare 14 grader. Jeg valgte likevel å ta kortbukse og tynn ullbluse. For sikkerhets skyld heiv jeg på meg vindfleecen. Det viste seg at jeg ikke tok den av før jeg nesten var tilbake ved bilen. Mohidler er en hule inn i fjellet. Den er brukt som overnattingssted i antakelig mange år. Innvendig er det grusbakke med en kant hvor antakelig «sengen» har vært. Det står en gryte med lokk, som inneholder en protokoll. Det er ikke vanskelig å finne fram til Mohidler. Bare å følge stien mot Sandvatn fra Lortabu - en enslig bu nesten helt ved veien, øverst i Hunnedalen. Det krever litt å komme opp Lysebrekka, men til gjengjeld er det greit å bade i kulpene på vei tilbake, når vannet som renner nedover svabergene, er oppvarmet av sola. Oppe i høyden går stien litt opp og ned over stein og svaberg forbi Blautevatn og ned en bakke mot Mangædne og brua over bekken fra Øyarvatn. Det er mulig å gå opp skaret på nordsiden av Øyarvassbekken og rundt mot Mohidlertjørn. Det er lite sti og det er noen svaberg som står i veien. Det er ikke helt enkelt å finne selve hidleren uten å følge nok så nøye med på kartet, men det er en litt kortere vei. Det går nesten like kjapt å følge stien ned til bekken mellom 900-vatnet og Mohidlertjørn. På andre siden av bekken mot vest er det et «tråkk», og dette «tråkket» kan følges rundt Mohidlertjørn, over en liten kant og inn til et mye mindre tjørn. På andre siden av denne lille «pytten» ligger Mohidler godt synlig på grunn av grusen som er gravd ut av hula. For å komme fram til hidleren er det en liten ur som må forseres, og stien går på noen steiner ute i «pytten» rundt en knaus. På tilbakeveien fra mitt besøk på Mohidler, la jeg opp en god del nye «nødlinger» - små steinvarder – langs stien tilbake til 900-vatnet. Det skulle derfor være ganske lett å finne fram. Følg «nødlingene». Tilbaketuren til bilen gikk greit. Vinden kom bakfra og jeg hadde sola i ansiktet. Litt overraskende dukket det opp to ridende ryttere til hest øverst i Lysebrekka. De var på tur og skulle videre innover i heia. Det var sommer, med tørre flotte forhold, og så pass varmt at jeg også denne gangen tok en dukkert i kulpen. En passe kald opplevelse denne dagen. Vinden var ikke for varm etter badet. Jeg var godt fornøyd med turen, og gjensynet med Mohidler.

Hvis dere vil se flere bilder er det noen flere her fra utflukter med henne rundt om i Brooks Range og Anaktuvuk Pass...

Tusen takk. Var så heldig at journalistene faktisk kom inn og besøkte meg flere ganger på turen nordover. Og sånt blir det bra artikkel av. Kommer ellers til å skje mye spennede i 2021. Men det viktigste av alt..... jeg lever endelig det livet jeg ønsker å leve!

Hei og hå. Endelig 2021. Bare Friluftsliv er kommet til dag 335, har snart vært ute i et år!! Deler der for denne videosnutten med dere. Håper alle får et helt supert turår!!!! https://www.patreon.com/posts/glimt-fra-de-6-40663318?utm_medium=clipboard_copy&utm_source=copy_to_clipboard&utm_campaign=postshare

Da har jeg byttet ut den 25 cm lange glassfiberstaven i fotenden på teltet med en på 38 cm. Andre produsenter av sånne små telt har en tilsvarende løsning. Den nye er 8 mm tykk og passer akkurat inn in den hylsa som er der. Dette ser ut til å funke, heldig vis. Hvis Bergans fikser dette tror jeg de har en vinner. I tillegg har jeg selvfølgelig kjøpt en syntetisk sovepose. Rab Solar 2.

Kjenner meg igjen i feil skovalg. Ikke lenge siden jeg valgte lave sko i altfor soggy terreng. Det ble 3 dager i våte sko.... 🚿